ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Bygg og oppmåling for vidare ekspedering Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 205/ /205 ELLFLI 49/ Melding om vedtak i samfunnsutvalet , sak 84/5 GNR/BNR 49/5 - SØKNAD OM BYGGING AV BUSTADHUS MED TO BUEININGAR OG GARASJE - TOR-ERIK PEDERSEN Saksprotokoll i Samfunnsutvalet VEDTAK: A. Samfunnsutvalet viser til søknad om dispensasjon datert Med heimel i planog bygningslova 9-2 gir samfunnsutvalet dispensasjon frå kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda Slik at garasje med boder kan oppførast med eit bebygd areal på 3,4 m 2. Dispensasjon vert gitt på fylgjande vilkår: Før det vert sett i gang arbeid med garasjen og leiligheit i underetasje i bustadhuset skal eigedomen sikrast rett til vegtilkomst til Leitevegen over areal som ligg mellom gnr/bnr 49/5 og Leitevegen. Vegrett skal kunne godkjennast av kommunen i samsvar med planog bygningslova Vidare skal det dokumenterast avløpsløysing til offentleg avløp. Eventuell framføring av avløpsleidningar skal omsøkjast, jf. plan- og bygningslova 20- bokstav f. Samfunnsutvalet legg vekt på at utbygginga legg til rette for fleire bueiningar i framtida, noko som er i samsvar med eit uttrykt politisk ynskje om fleire bueiningar i sentrumsnære område. Etter ei samla vurdering finn samfunnsutvalet at omsyna som kommunedelplanen sin bestemmingar om størrelse på garasje skal ivareta, ikkje vert vesentleg tilsidesette. Vidare finn samfunnsutvalet at fordelane er klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslova 9-2 og vurderingane under. B. Med heimel i 2-4 i pbl av 27. juni 2008 nr. 7, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter gir samfunnsutvalet rammeløyve til oppføring av bustadhus med ei bueining og garasje på gnr/bnr 49/5. Det må ikkje setjast i gang arbeid før det er søkt om og gjeve igangsetjingsløyve etter plan- og bygningslova. C. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga:. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Terrengsnitt, datert , innreg Gjennomføringsplan, datert , innreg Postadresse: postmottak@orsta.kommune.no ØRSTA MVA

2 D. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt må vere ordna før arbeidet kan starte:. Dersom det skal utførast gravearbeid som berører offentleg veg skal det søkjast graveløyve til eining kommunalteknikk. 2. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. 3. Bygningen skal plasserast i høgde og horisontalplan som vist i søknaden innanfor ein toleranse på max ± 0,2 m, jf. byggesaksforskrifta 6-3. Toleransekrav gjeld ikkje avstand til regulert byggegrense, byggegrense langs offentleg veg (veglova 29), regulerte høgder eller avstand til nabogrense (pbl 29-4). E. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 0) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) Myklegard Consult AS SØK, PRO, Vinjevoll Rør AS Moe Maskin PRO, UTF UTF Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar, overordna ansvar for prosjektering Innvendig sanitæranlegg Grunnarbeid og landskapsutforming Tiltaks -klasse F. Før bygget kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf. pbl Då tiltaket krev avfallsplan/miljøsaneringsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK 0, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) vedleggast søknaden om ferdigattest / bruksløyve, jf. 8- i SAK 0. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. Handsaminga (9 r.f) Rådmannen si tilråding vart vedteken med 9 mot 0 røyster Rett utskrift Ingeborg Myklebust Bjørneset Politisk sekretær

3 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Elling Flister Arkivsak: 205/206 Løpenr.: 342/205 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 84/5 Samfunnsutvalet GNR/BNR 49/5 - DISPENSASJON- SØKNAD OM BYGGING AV BUSTADHUS MED TO BUEININGAR OG GARASJE - TOR-ERIK PEDERSEN TILRÅDING TIL VEDTAK: A. Samfunnsutvalet viser til søknad om dispensasjon datert Med heimel i planog bygningslova 9-2 gir samfunnsutvalet dispensasjon frå kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda Slik at garasje med boder kan oppførast med eit bebygd areal på 3,4 m 2. Dispensasjon vert gitt på fylgjande vilkår: Før det vert sett i gang arbeid med garasjen og leiligheit i underetasje i bustadhuset skal eigedomen sikrast rett til vegtilkomst til Leitevegen over areal som ligg mellom gnr/bnr 49/5 og Leitevegen. Vegrett skal kunne godkjennast av kommunen i samsvar med planog bygningslova Vidare skal det dokumenterast avløpsløysing til offentleg avløp. Eventuell framføring av avløpsleidningar skal omsøkjast, jf. plan- og bygningslova 20- bokstav f. Samfunnsutvalet legg vekt på at utbygginga legg til rette for fleire bueiningar i framtida, noko som er i samsvar med eit uttrykt politisk ynskje om fleire bueiningar i sentrumsnære område. Etter ei samla vurdering finn samfunnsutvalet at omsyna som kommunedelplanen sin bestemmingar om størrelse på garasje skal ivareta, ikkje vert vesentleg tilsidesette. Vidare finn samfunnsutvalet at fordelane er klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslova 9-2 og vurderingane under. B. Med heimel i 2-4 i pbl av 27. juni 2008 nr. 7, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter gir samfunnsutvalet rammeløyve til oppføring av bustadhus med ei bueining og garasje på gnr/bnr 49/5. Det må ikkje setjast i gang arbeid før det er søkt om og gjeve igangsetjingsløyve etter plan- og bygningslova. C. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 5. Situasjonsplan, datert , innreg

4 6. Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Terrengsnitt, datert , innreg Gjennomføringsplan, datert , innreg D. Det vert sett følgjande vilkår i saka, og punkt må vere ordna før arbeidet kan starte: 4. Dersom det skal utførast gravearbeid som berører offentleg veg skal det søkjast graveløyve til eining kommunalteknikk. 5. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. 6. Bygningen skal plasserast i høgde og horisontalplan som vist i søknaden innanfor ein toleranse på max ± 0,2 m, jf. byggesaksforskrifta 6-3. Toleransekrav gjeld ikkje avstand til regulert byggegrense, byggegrense langs offentleg veg (veglova 29), regulerte høgder eller avstand til nabogrense (pbl 29-4). E. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 0) og pbl 22-3 : Foretak og organisasjonsnr. Myklegard Consult AS Vinjevoll Rør AS Moe Maskin Funksjon (SØK, PRO, UTF, kontroll) SØK, PRO, PRO, UTF UTF Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar, overordna ansvar for prosjektering Innvendig sanitæranlegg Grunnarbeid og landskapsutforming Tiltaksklasse F. Før bygget kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf. pbl Då tiltaket krev avfallsplan/miljøsaneringsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK 0, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) vedleggast søknaden om ferdigattest / bruksløyve, jf. 8- i SAK 0. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. Utskrift til: Tor-Erik Pedersen Rystene 4 A 660 Hovdebygda Kopi til: Myklegard Consult AS Postboks Fosnavåg

5 Saksvedlegg: Vedlegg Søknad om tiltak Myklegard Consult AS Vedlegg 2 Søknad om igangsetjingsløyve Myklegard Consult AS Vedlegg 3 Teikningar Myklegard Consult AS Vedlegg 4 Situasjonsplan Myklegard Consult AS Vedlegg 5 Søknad om dispensasjon frå kommuneplan Myklegard Consult AS Vedlegg 6 Erklæring om vegrett Gerhard Ryste Vedlegg 7 Kommunedelplan med føresegner Ørsta kommune Vedlegg 8 Avslag på søknad om utvida bruk av avkøyrsle Statens vegvesen Saksopplysningar: Beskriving av tiltaket Det ligg føre søknad om løyve til oppføring av bustadhus med to bueiningar og relativ stor garasje på gnr/bnr 49/5. Ansvarleg søkjar er Myklegard Consult AS, tiltakshaver er Tor-Erik Pedersen. Bygget skal oppførast som erstatning for einebustad som er rive etter brannskade. Søknad om riveløyve er handsama tidlegare. Eigedomen ligg for seg sjølv mellom Leitevegen og Europavegen. Tomta er relativ stor, 870 m 2. Eigedomen har i dag tilkomst til europavegen. Staten vegevesen har tidlegare gitt utrykk for at avkøyrsla er uheldig plassert. For fullstendig informasjon om tiltaket vert det vist til søknaden og teikningar i vedlegg,3 og 4. Det kjem ikkje fram av søknaden, men tiltakshaver har ovanfor kommunen munnleg forklart at garasjen er dimensjonert og planlagt for å kunne tole bygning som inneheld leiligheit oppå. Tiltakshaver har og uttrykt at planen er å knyte seg til offentleg avløp ved pumpeløysing mot Leitevegen. Det er og planar om at avkøyrsle skal flyttast til Leitevegen. Arealet mellom omsøkte eigedom og Leitevegen er lagt ut for sal. Kommunen forstår noverande eigar slik at han ynskjer at Pedersen skal kunne knyte seg til Leitevegen og at dette vil verte formidla til nye eigarar. Det er likevel ikkje klauslar eller vilkår knytt til salget som sikrar dette rettsleg. Pedersen må derfor aktivt skaffe seg rettar til å etablere vegtilkomst og rettar til å legge avløpsrør over annan manns grunn. Gjeldande plangrunnlag Eigedomen er i kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda regulert til Bustad noverande. Det er ikkje krav til reguleringsplan. Tiltaket er i strid med kommunedelplan sine bestemmingar om størrelse på garasje. Dispensasjon Det er lagt fram søknad om dispensasjon frå LNF-føremålet i kommuneplan. Kommunen legg til grunn at dette har si årsak i at kommunedelplan vart gjort gjeldande kort tid før søknaden vart innsendt. Eigedomen var i kommuneplan i LNF-område sone C. Rådmannen har likevel funne det forsvarleg å handsame søknaden som dispensasjon frå kommunedelplan, då argumentasjonen, som er særs tynn, sannsynlegvis hadde vore den same i begge tilfelle. Nabovarsling (pbl 2-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar.

6 Grad av utnytting Grad av utnytting er i søknaden oppgitt til 23 %, dette er innanfor krav i gjeldande kommunedelplan. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Bustadhus Garasje Utbygd areal (BYA) { } m² 322 m² 3 m² Bruttoareal { } m² 94 m² 3 m² Antall brukseiningar { } 2 0 Antall etasjar { } 2 Fordeling av bruksareal (BRA) pr. etasje L0 { } m² { } m² { } m² H0 { } m² 78 m² 0 m² U0 { } m² 55 m² { } m² Sum BRA for bygningen { } m² 333 m² 0 m² Antall rom { } 9 { } Antall bad { } 3 { } Antall WC { } 3 { } Skorstein/røykløp røykløp i kvar bueining? Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29- til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerhet mot naturpåkjenningar (pbl 28-) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flom, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Bygningens høgde og plassering er vurdert som tilfredstillande. Tilkomst og parkering (veglova og pbl 27-4 og 28-7) Tiltaket medfører ingen ny eller endra tilkomst. Vassforsyning og avløp (pbl 27- og 27-2) Eigedomen skal tilknytast offentleg vassforsyning. I dag er eigedomen tilknytt privat avløpsanlegg. Dersom det skal byggast meir enn ei bueining vil det ansett vere behov for nytt utsleppsløyve etter forureiningslova eller tilknyting til offentleg avløp. Ansvar og kontrollomfang (pbl 23- og SAK 9-3, 4-3 og 4-5) Formell og reell kompetanse er vurdert å vere fullt ut tilfredstillande for rammeløyve. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Ved søknad om igangsettingsløyve / ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan

7 innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK0). Uttale frå andre styresmakter (pbl 2-5) Det vert søkt om løyve til å føre opp bustadhus med to bueiningar mot tidlegare ei bueeing. Dette utløyser krav om løyve til utvida bruk av eksisterande avkøyrsle. Søknaden er lagt fram for Statens vegvesen. Kommunen la fram forslag om å gi eit mellombels og tidsavgrensa løyve til utvida bruk av avkøyrsle til E-39. Statens vegevesen avslår søknad om utvida bruk i brev datert Kommunen har etter dette ikkje anledning til å gi løyve til meir enn ei bueining på eigedomen så lenge eigedomen har avkøyrsle til E-39. Særlege merknader til saka Søknaden vert handsama før det er klart at eigedomen får på plass naudsynte rettar i høve veg og avløp. Tiltakehaver har pr. telefon kontakta kommunen og ytra sterkt ynskje om at saka vert handsama snøggast råd, om naudsynt utan at det vert gjeve løyve til bueining i underetasje. Dette av omsyn til behovet for å kome i gang med bygging før vinteren. Vurdering og konklusjon: Eigedomen ligg i dag for seg sjølv i det som tidlegare vart landbruksareal. I kommunedelplan er eit areal på omlag 7 dekar avsett til bustadområde ( B5) med krav til regulering. Dette arealet grensar mot omsøkte eigedom mot nord og Leitevegen mot sør. Anna areal rundt eigedomen er avsett til LNF-område eller friområde. Utbygging på gnr/bnr 49/5 vil ha lite innverknad på arealføremåla som ligg inntil eigedomen. Einaste unntaket er at tett og høg utnytting vil kunne medføre utsiktstap for delar av bustadarealet B5. Kommunedelplan sine reglar om størrelse på garasje har til hensikt å begrense frittståande garasjer sitt volum, og å hindre at garasjen som eit underordna bygg skal konkurrere med hovedhuset i formspråk. Ei slik utvikling vil kunne endre oppfatninga av eit bustadområde og vil auke risikoen for at kvar eigedom påfører naboeigedomar større ulemper i form av utsiktstap og tap av solinnfall. I denne konkrete saka har størrelsen på garasjen mindre å bety. Eigedomen er relativ stor og ligg i utkanten av det arealet som er planlagt bebygd. Planlagde utbygging er trass garasjen sin størrelse vesentleg mindre enn det som kommunedelplan legg opp til. Etter rådmannen sitt syn vil derfor garasjen sin størrelse ikkje vesentleg sette til side dei omsyna som kommunedelplan sine reglar om garasjestørrelse skal ivareta. Ulempene vert av same årsak vurdert som små. Fordelane knytt til arealeffektiv utnytting av eigedomen vert vurdert som klart større enn ulempene, slik at vilkåra for å gi dispensasjon etter plan- og bygningslova 9-2 er stetta. Fordelen er knytt til arealeffektiv utnytting av eigdomen. I dette ligg det at tiltaket må legge til rette for fleire bueiningar på eigedomen. På same tid vil fleire bueingar utløyve krav knytt til tilkomst og avløp. I dag er desse spørmåla uavklart. Det bør defor settast vilkår om at rettar til veg og avløp vert sikra før det vert lagt for store kostnader i prosjektet. Samfunnsutvalet vert derfor rådd til å gi dispensasjon på dei vilkår som er vist i framlegg til vedtak. Ørsta,

8 Rolf Magnus Sundgot Kåre Hjelle seksjonsleiar einingsleiar Gebyr for sakshandsaming etter plan- og bygningslova B.3.2 Tiltak som krev søknad og løyve etter PBL 20- Saksgebyr for konstruksjon, anlegg og vesentlege terrengendringar, som er ein integrert del av ein byggesøknad, er medrekna i saksgebyret. B.3.2. Oppføring av bygning (PBL 20- a) a. Bustad og fritidsbygning (også rorbu) (Bygningstypekode -72 og 93-99) kr 0 800,- b. Bueining nr. 2 til og med nr 5 i same bygning pr. bueining: kr 2 00,- e. Garasje, uthus, naust (Bygningstypekode 8-82) > 00 m² kr 6 700,- B.3.4 Dispensasjon (PBL kapittel 9) b. Dispensasjon handsama politisk kr 000,- Sum gebyr: kr ,- Generelle opplysningar Bortfall av løyve, jf. plan- og bygningslova 23- Er tiltaket ikkje sett i gong seinast 3 år etter at rammeløyve / byggeløyve er gjeve, fell løyve bort. Det same gjeld dersom tiltaket vert innstilt i lengre tid enn 2 år. Føregåande avgjerd gjeld tilsvarande for dispensasjonar. Fristane kan ikkje forlengast. Vert eit tiltak innstilt i lengre tid enn 3 månader, kan kommunen krevje at stillas og innhegning som støyter mot veg / gate som er open for offentlig trafikk skal fjernast, og at gate og fortau vert rydda og sett i stand. Vert eit tiltak ståande utan framdrift i lengre tid enn år, skal stillas fjernast og anlegget / tiltaket setjast i slik stand at det verkar minst mogleg til sjenanse for omgjevnadane. Varer dette lenger enn 2 år, kan kommunen krevje at tiltaket skal fjernast og at tomta / anlegget vert rydda. Ved reparasjon / ombygging, avgjer kommunen i kva for utstrekning byggverket skal førast tilbake til sin opphavlege stand. Løyve til tiltak etter 20- første ledd bokstav m fell bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innan tre år etter at løyve vart gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med lov om eigedomsregistrering. Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Kven kan De klage til? Klagen skal sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen til endeleg avgjerd Fristen til å klage Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klagefristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Rett til å krevje grunngjeving Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. Innhaldet i klaga I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Utsetjing av vedtak Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. De kan likevel søkje om å få dette utsett til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort. Rett til å sjå saksdokumenta og Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende til å krevje rettleiing Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles Klage til Sivilombodsmannen Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. Sivilombodsmannen har ikkje høve til å behandle saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom klaga Dykkar blir avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De difor ikkje seinare få saka Dykkar inn for Sivilombodsmannen.