VEDTAK OM SAMTYKKE OG GEBYR BEHANDLING AV SØKNAD OM SAMTYKKE ETTER ARBEIDSMILJØLOVEN 18-9

Transkript

1 rå Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE / /2013 DERES DATO DERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Annlaug Lid Krumsvik tlf OH'D:\ L 1 Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Att. Eirik Kvål VEDTAK OM SAMTYKKE OG GEBYR BEHANDLING AV SØKNAD OM SAMTYKKE ETTER ARBEIDSMILJØLOVEN 18-9 GNR 288 BNR 133 OPPDAL - GORSETVEIEN 15, 7340 OPPDAL - OPPDAL KOMMUNE - NYTT TILBYGG Vi viser til søknad datert om samtykke etter arbeidsmiljøloven Søknaden omfatter tilbygg av sovesal og tett vognskur til eksisterende barnchage. Følgende dokumentasjon er lagt til grunn for vår samtykkebehandling: Skjema «Søknad om Arbeidstilsynets samtykke» nr Kopi av byggemelding blankett 5153 Dokumentasjon for medvirkning fra styrer, ansatte og verneombud datert Plan, snitt og fasadetegninger mcd situasjonsplan Samtykke Arbeidstilsynet har ingen merknader, og med hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-9 gir vi samtykke til planene. Innbetaling av gebyr 1 følge forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 9-1 og forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område 14-1, skal det betales gebyr til Arbeidstilsynet ved behandling av søknad etter arbeidsmiljøloven 18-9 første ledd. Gebyrsatsene avhenger av tiltakets type og byggets størrelse, se vedlegg. På bakgrunn av opplysninger i søknaden har vi plassert tiltaket i kategori 2a og fastsatt gebyret til kr ,-. Faktura vil bli sendt i egen forsendelse til deg som tiltakshaver. Ilvis gebyret ikke betales innen betalingsfristen, vil kravet bli tvangsinndrevet med tillegg av omkostningsgebyrer. Dokumentene beholdes her. Dere kan klage Dere kan klage på vedtak og gebyr fra Arbeidstilsynet etter reglene i forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet, I vedlegget finner dere mer informasjon om hvordan dere kan klage. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge wnw.arbeidstilsynet.no

2 A VAR REFERANSE / Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller eller dere kan kontakte oss på telefon Vi ber om at det henvises til vår referanse 2013/27046 ved senere kontakt/korrespondanse i denne saken. Med hilsen Arbeidstilsynet Midt-Norge Jan Erik Rinnan Tilsynsleder Annlaug Lid Krumsvik (sign.) seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Gebyrorientering

3 Arbeidstilsynet A Side 1 av 2 Gebyrer for behandling av byggesaker (virkning fra ) Hvorfor betale gebyr? Det koster tid og penger for Arbeidstilsynet å behandle byggesaker. Denne kostnaden skal de som bygger være med på å betale. Gebyrordningen ble vedtatt som en del av statsbudsjettet for 1999, og gjelder for alle byggesaker som etter arbeidsmiljøloven 18-9, første ledd, skal behandles av Arbeidstilsynet. Dette gjelder ved oppføring av bygning eller utføring av bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter gjeldende plan- og bygningslov ( 21-5). Hvem skal betale? Den som far satt opp bygget eller har bestilt ombygning "tiltakshaver", far regningen. Hva koster det? Gebyrsatsene nedenfor gjenspeiler etatens tidsbruk ved søknadsbehandlingen Gebyret for din virksomhet er fastsatt etter følgende retningslinjer: Kategori 1: Publikumsbygg og yrkesbygg uten faste arbeidsplasser (for eksempel lager) Gebyr pr sak: a) BRA m2 b) BRA m2 e) BRA m2 d) BRA m2 c) BRA over m2 Kr. 625,- Kr. 1250, - Kr. 1875,- Kr. 2500,- Kr. 2500,- (BRA = Bruksareal etter NS 3940) Kategori 2: Yrkesbygg med faste arbeidsplasser, men u en mask nelle prosesser og forurensninger (for eksempel butikker og kontorlokaler) Gebyr pr sak: a) BRA m2 BRA m2 BRA m2 Kr. 1875,- Kr. 3750,- Kr. 5625,- (BRA = Bruksareal etter NS 3940) BRA m2 Kr. 7500,- e)bra over m2 Kr. 7500,-

4 Kategori 3: Yrkesbygg med faste arbeidsplasser, og med maskinelle prosesser og fare for forurensninger (for eksempel maskinverksteder og laboratorier) Side2 av2 Gebyr pr sak: a) BRA m2 ) BRA m2 c) BRA m2 ) BRA m2 e) BRA over m2 1(r. 3750,- Kr. 7500,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- (BRA = Bruksareal etter NS 3940) Kategori 4: Ved større byggekomplekser (for eksempel butikksentra, flyplassutbygging, fabrikker) vurderes gebyret i det enkelte tilfellet. Kategori 5: I enkeltsaker som ikke går inn under noen av de ovenfor nevnte kategorier (for eksempel ventilasjonssaker og bygningstekniske installasjoner) vil maksimal størrelse på gebyret være kr 1000,-. Frist for betaling Gebyret fastsettes av Arbeidstilsynet, og betalingen må skje innefor den betalingsfrist som er satt på fakturaen. Klage Vedtak om gebyr er et forvaltningsvedtak, som det er klagerett til. Bruk klageskjema som sendes sammen med vedtaket om gebyrfastsettelsen.

5 (1) Avsender (forvaltningsorganets (3) mottaker(navnog adresse) stempeo Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27 tredje ledd) (2) Dato (4) Klageinstans Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De onsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Ilvem kan De klage til? Klagefrist Rett til å kreve begrunnelse Innholdet i klagen Utsetting av gjennomføringen av vedtaket Rett til å se saksdokumentene og til å kreve seiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmanuen Særligeopplysnineer De har rett til å klage over vedtaket. Klagen sender De til oss, dvs, det organet som er ført opp i rubrikk (1). Hvis vi ikke tar klagen til følge, sender vi den til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre uker fra den dag De mottar dette brevet. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen går ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bør De oppgi datoen for når De mottok dette brevet. Dersom De klager for sent, kan vi se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, og da må De oppgi årsaken til at De onsker det. Dersom De mener vi ikke har begrunnet vedtaket vårt, kan De kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen De mottar begrurmelsen. De må presisere hvilket vedtak De klager over årsaken til at De klager den eller de endringer som De onsker eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurderineen av klagen Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen cr utc eller til klagen er avgjort. Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette tinnes i forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil da få nærmere yeiledning om adgangen til å klage, orn ffamgangsmåten og om reglene for saksbehandlinden. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesmenser. Fylkesmannen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. Hvis vedtaket cr blitt endret til Deres fordel, kan De etter forvaltningdosen ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nadvendige for å få endret vedraket. Kiageinstansen (jf. rubrikk (4)) vil orientere Dem om retten til å kreve slik dekning. Hvis De mener at De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Dette gjelder likevel ikke i saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De nå får Deres klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De derfor ikke senere bringe saken inn for Sivilembudsmannem 0073 B (Godkj.05-95) Elektronisk uteave

6 Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningelova 27 tredje leddet) Dato 0 Mottakar (namn og adresse) Klageinstans Denne meldinga gjev vektigeopplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjord kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagetrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføringa av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs, det organetsom er ført opp i rubrikk. Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk 0. Klagefristener tre veker frå den dagen dettebrevet kom fram. Det enok at - Idagaer postlagd før fristen går ut. DersomDe klagar så seint at det kan vere uklart for ossom De har klaga i rett tid, bør De oppgje datoen for når De fekk dette brevet. DersomDe klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga.de kan søkje om å få lengre klagefrist,og da må De nenme grunnentil at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjevevedtaket, kan De krevje ei slik grunngjevingfør fristen går ut. Ny klagefristblir då rekna frå den dagende får grunngjevinga. De må presisere kva for eit vedtakde klagar på årsakatil at De klagar den eller dei endringar De ønskjer eventuelt andre opplysningarsom kan ha noko å seie for vurderingaav Idaga Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtakettil vanleg setjas i verk med det same. Men de kan søkje om å få utsett gjennomføringaav vedtaket til klageftisten er ute eller til klaga er avgjord. Med visse unntakhar De rett til å sjå dokumentai saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova.de må i tilfelle ta kontakt med oss,jf. rubrikk. De vil då f nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å Z dekt utgifter til den advokathjelpade freng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokatendykkar kan gje nærmare opplysningarom dette. Dersomvedtaket er endra til Dykkar fordel, kan De etter forvaltningslovaha krav på å få dekt store kostmadersom har vore naudsynte for å fa endra vedtaket. Klageinstansen (jf. rubrikk (1))vil orienteredykk om retten til å krevje slik dekning. Dersom De meiner at De har vore utsett for urett frå den offentlege forvaltninga, kan De klage til Stortingsombodetfor forvaltninga(sivilombodsmannen). Sivilombodsmannenkan ikkje sjølv endre vedtaket,men kan gje si vurdering av korleis den offentlege forvaltningahar handsamasaka, og om dei har gjort feil eller forsømtnoko. Dette gjeld likevel ikkje i saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. DersomDe no far klaga Dykkar avgjord i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen. Sætlege OPPlysnitigar 0073 N (Godkj )Elekfronisk utgave