Kursguide til kurs i. Arbeidsmiljø Tilsettinger Profesjon og yrkesutøvelse. Utdanningsforbundet Troms Grand HotellTromsø,

Transkript

1 Kursguide til kurs i Arbeidsmiljø Tilsettinger Profesjon og yrkesutøvelse Utdanningsforbundet Troms Grand HotellTromsø, november 2014 Grunnskolering for nye tillitsvalgte Modul 4 Utvalgte temaer Plan for tillitsvalgtopplæringen i Utdanningsforbundet

2 Innhold 1 Velkommen til kurs s 3 2 Oversikt over kurset.. s 4 3 Program for kurset. s 6 4 Kursholderne... s 7 5 Praktisk informasjon. s 7 6 Fagtekst om profesjon og yrkesutøvelse.. s 8 side 2

3 1. Oppbygging av kurset Opplæring av nye tillitsvalgte Grunnskoleringa for nye tillitsvalgte i Utdanningsforbundet er organisert i en opplæringsstige med 4 moduler: Modul 1: Lokal Introduksjon Modul 2: Kurs i avtaleforståelse (år 1 tidlig høst) Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling (år 1 vinter) Lokal oppfølging Modul 4: Utvalgte temaer (normalt etter 1 år) (rett etter valg vår) Tillitsvalgtopplæring er en grunnleggende aktivitet i Utdanningsforbundet. Blant annet gjennom opplæring av tillitsvalgte på arbeidsplassnivå ønsker vi å skape et sterkere og tydeligere forbund. Som ny tillitsvalgt har du forhåpentligvis gjennomgått lokal introduksjon, kurs i avtaleforståelse for ditt tariffområde og VOKS-kurs (videre opplæring i kommunikasjon og samhandling. Du er fortsatt forholdsvis ny som tillitsvalgt og har behov for mer opplæring. Vi har laget fem kurs som utgjør Modul 4 Utvalgte temaer : Arbeidstid for lærere (undervisningspersonale i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæringen) Arbeidsmiljø Tilsettinger Profesjon og yrkesutøvelse Skolebudsjett og ressursutnyttelse Hensikten med kursene er å gi økt kompetanse innenfor hvert tema til deg som er arbeidsplasstillitsvalgt. Mål Utdanningsforbundet har disse målene med hvert enkelt kurs som blir gjennomført på denne samlingen: Arbeidsmiljø: Hovedmål for dette kurset er å gi arbeidsplasstillitsvalgte kjennskap til sentrale paragrafer i arbeidsmiljøloven, informasjon om IA-avtalen og noe fordypning i et eller flere utvalgte og aktuelle temaer. Kurset skal også gi rom for felles drøfting om tillitsvalgtes rolle i arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Tilsettinger: Gjøre arbeidsplasstillitsvalgte i stand til å håndtere tilsettingsspørsmål lokalt på egen arbeidsplass. Kursdeltakerne skal få kunnskap om hvordan en tilsettingsprosess gjennomføres fra behovskartlegging på arbeidsplassen og fram til endelig tilsettingsvedtak. Profesjon og yrkesutøvelse: Videreføre arbeidet med å etablere klubbene som viktige arenaer for arbeidet med profesjonsspørsmål i hele forbundet. Forstå mer om innholdet i profesjonsbegrepet og kunne knytte profesjon til fagforeningsarbeid. Sette den enkelte tillitsvalgte i stand til å kunne gjennomføre diskusjons- og skoleringsøkter på egen arbeidsplass. Forstå at egen yrkesutøvelse, refleksjon og debatt om yrkesutøvelsen er avgjørende for Utdanningsforbundets arbeid på alle områder. side 3

4 2. Oversikt over kurset Arbeidsmiljø: Kurset er bygget opp med 4 hovedelementer i tillegg til oppsummering. 1. Tankekart Individuelt arbeid. Jobbing Fysisk uten Tid til alle Miljø mobbing -stress 5. Oppsummering og avslutning Sykefravær 3. Arbeid med utvalgte temaer Trygg på jobb 2. Arbeid med 1. hovedtemaet Tankekart Individuelt PP-presentasjon arbeid. 4. Tankekart Etterarbeid Tilsettinger: 1. PP-presentasjon QUIS Fire småcaser 3. Oppsummering/ avslutning Stillbildefortelling Fagartikler/ lenker 2. Diverse aktiviteter side 4

5 Profesjon og yrkesutøvelse: Kurset er bygget opp med 4 hovedelementer i tillegg til oppsummering. 1. Profesjon og yrkesutøvelse Forelesing og dialog i plenum 2. Arbeid med dilemmaer 3. Ideer til klubbmøter: Hvordan få til diskusjoner om profesjonsspørsmål på klubbmøter? profesjonsbegrepet i plenum? 4. Avslutning Introdusering i plenum Arbeid i grupper Presentasjon i plenum side 5

6 3. Program for kurset 11. november: Registrering og mat Velkommen til kurs TILSETTING Forelesning med spørsmål og innspill LUNSJ Diverse aktiviteter relatert til tilsettinger KAFFEPAUSE ARBEIDSMILJØ Presentasjon av temaet 1800 MIDDAG 12. november: IA-avtalen og tillitsvalgtes rolle Arbeidslivssenteret NAV i Troms UTSJEKK, KAFFEPAUSE MED NOE Å SPISE PROFESJON OG YRKESUTØVELSE Forelesning og dialog om profesjon og yrkesutøvelse Pause Arbeid med dilemmaer. Hvordan få til diskusjoner om profesjon og yrkesutøvelse i klubben? Avslutning og oppsummering LUNSJ OG HJEMREISE side 6

7 4. Kursholderne Noen av disse vil dere møte på kurssamlingen: Thomas Nordgård, tlf , e-post: Thomas er leder for Utdanningsforbundet Troms. Han bor i Tromsø, og har vært tilsatt som lærer v/sommerlyst skole. Anita Richardsen tlf e-post: anita.richardsen@utdanningsforbundet.no Anita er nestleder for Utdanningsforbundet Troms. Hun bor i Tromsø, og har vært avdelingsleder ved Kroken skole. Jon Haugen tlf e-post: jon.haugen@utdanningsforbundet.no Jon er kontaktperson for medlemsgruppe VGO i Utdanningsforbundet Troms. Han kommer fra Skjervøy, og har vært ansatt som lærer/rådgiver v/skjervøy VGS Nina Bolle tlf e-post: nina.bolle@utdanningsforbundet.no Nina er kontaktperson medlemsgruppe barnehage i Utdanningsforbundet Troms. Hun kommer fra Brøstadbotn, og er tilsatt som pedagogisk leder i Dyrøy barnehage. Ole Ragnar Leistad tlf e-post: ole.ragnar.leistad@utdanningsforbundet.no Ole Ragnar er kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole i Utdanningsforbundet Troms. Han kommer fra Berg, og har vært ansatt som lærer ved Berg oppvekstsenter avd. skole, i tillegg til å være lokallagsleder i Utdanningsforbundet Berg. Lene K. Berglund tlf e-post: lene.kristin.berglund@utdanningsforbundet.no Lene er fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Troms. Hun kommer fra Tromsø, og er ansatt som fagleder ved Kattfjord barnehage. Marion Dahl Schjelderup tlf e-post: marion.dahl.schjelderup@utdanningsforbundet.no Marion er hovedtillitsvalgt 2 og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Troms. Hun kommer fra Kvæfjord, og er ansatt som lærer ved Rå videregående skole. 5. Praktisk informasjon Noen praktiske opplysninger: Kurssted: Kurssted er Rica Grand Hotell, Tromsø. Overnatting: Overnatting for deltakere som trenger dette blir på Rica Grand Hotell, Tromsø Reise: Se vedlagte Retningslinjer for reiser vedtatt av fylkesstyret. Reiseregning deles ut på kurset. Permisjon: Permisjonssøknad må ordnes av den enkelte deltaker. Blankett følger sendingen. Kontaktpersoner: Spørsmål kan rettes til fylkeskontoret, telefon side 7

8 6. Fagtekst om profesjon og yrkesutøvelse Kurs i profesjon og yrkesutøvelse: Hvorfor er dette viktig for nye tillitsvalgte? Opplæringsloven, Barnehageloven og Lov om universiteter og høgskoler danner, sammen med andre styringsdokumenter som læreplaner og rammeplaner, rammen for den handlefriheten vi har i yrkene våre. Lover og forskrifter alene gir ingen garanti for kvalitet i utdanningen. Det er gjennom yrkesutøvelsen i møte med barn, elever og studenter kvaliteten i utdanningen kommer til uttrykk. Yrkets status, omdømme og anseelse henger sammen. Kvalitet og rammebetingelser henger sammen. Spørsmål om lønn og arbeidsvilkår er uløselig knyttet til profesjonsspørsmål og utdanningspolitikk. Arbeidstidsavtalen i skolen kan ikke utformes før utviklingsmålene er fastsatt i kollegiet. Budsjettspørsmål krever prioriteringer og faglige avveininger. Drøftingsmøter om for eksempel stillingsplaner, byggeprosjekter, opplæringsplaner og virksomhetsplaner er lettere å gjennomføre etter at kollegaer har bidratt med faglig argumentasjon. Å være profesjonsbevisst handler om å legge profesjonelle begrunnelser til grunn for yrkesutøvelsen, det vil si resonnementer basert på faglige vurderinger av hva som skal til for å gjøre en god jobb. Den profesjonsbevisste yrkesutøver stiller krav til barna, elevene, studentene, seg selv, kolleger, ledelsen og myndigheter. Å være tillitsvalgt på arbeidsplassen handler i stor grad om å se yrkesutøvelsen i sammenheng med profesjonelle begrunnelser og gode arbeidsvilkår. Overordnet mål for kurset er: Videreføre arbeidet med å etablere klubbene som viktige arenaer for arbeidet med profesjonsspørsmål i forbundet Kunnskapsmål: Forstå mer om innholdet i profesjonsbegrepet og kunne knytte utdanningspolitikk og profesjonsspørsmål til fagforeningsarbeid Ferdighetsmål: Kunne gjennomføre diskusjons-/ og skoleringsøkter på egen arbeidsplass Holdningsmål: Forstå at egen yrkesutøvelse, refleksjon og debatt om yrkesutøvelsen er avgjørende for Utdanningsforbundets arbeid på alle områder. Nedenfor begynner en tekst som gir et godt grunnlag for diskusjoner og aktiviteter i kurset. Som dere vil se er teksten skrevet med utgangspunkt i yrkesutøvelse innenfor barnehage, skole og høyere utdanning. Utdanningsforbundet har mange medlemmer og tillitsvalgte som arbeider i andre yrker for eksempel innenfor nav, bufetat, kompetansesentra, PPT, departementer, direktorater og annen administrasjon. Utgangspunktet for disse yrkesvalgene er vanligvis utdanningen som førskolelærer eller lærer. Vi mener at innholdet bør kunne relateres til yrkesutøvelse også for andre tillitsvalgte enn de som jobber i barnehage, skole og høyere utdanning. Profesjonsbegrepet og fagforeningsarbeid Det er en grunn til at du er medlem i Utdanningsforbundet, og ikke i en annen fagforening. Grunnen er at du har en profesjon innenfor utdanningsfeltet. Den profesjonelle kunnskapen om utdanningsfeltet er det som binder medlemmene i Utdanningsforbundet sammen. Kunnskapen om utdanningsfeltet må skape en overbygning over virksomheten i fagforeningen. Enten temaet er arbeidstidsavtaler, lønnssystemer eller planverk for skole og barnehage så må det hele tiden være viktig og relevant å vurdere hvordan disse fenomenene vil påvirke kvaliteten på utdanningen. Den profesjonelle argumentasjonen må Utdanningsforbundets tillitsvalgte alltid ha med seg i møte med arbeidsgiver og annen offentlighet. Dette er en del av vår profesjonsbevissthet. Hva innebærer det å tilhøre en profesjon? At man utfører et oppdrag på vegne av samfunnet At man har en felles kunnskapsbase, noen felles verdier, felles etikk At man har kollektivt og individuelt ansvar og frihet til å utforme arbeidet Det finnes ulike forståelser av begrepet profesjon. Disse tre punktene kan uttrykke en essens av profesjonsbegrepet. Påstandene reiser likevel en rekke ulike dilemmaer og problemstillinger. Hvor spikret og fast skal oppdraget formuleres? side 8

9 Hvor stor variasjon kan det være på kollegers arbeid, og hvor mye skal skje kollektivt i arbeidsfellesskapet i en barnehage eller skole? Hvilket ansvar har hver enkelt for å bidra for å forme eller sette grenser for yrkesutøvelsen? Profesjonsspørsmål og fagforeningsarbeid Det er ulike oppfatninger om hvor sterkt en fagforening skal engasjere seg i profesjons-spørsmål. Noen vil mene at det er medlemmenes lønn og arbeidsvilkår som er fagforeningens legitime område, og at det å involvere seg i mer faglige spørsmål tilslører organisasjonens egentlige oppgave, mens andre vil mene at det ikke er mulig å fremme krav om endrende rammebetingelser uten en faglig begrunnelse. Utdanningsforbundet mener det er umulig å skille profesjonsspørsmål fra arbeidsvilkår. Både lønn og arbeidsvilkår kan være avgjørende for kvaliteten på arbeidet og for rekruttering til yrket. Som tillitsvalgt vil du møte dilemmaer valg som ikke har opplagte løsninger og som kan oppfattes som et valg mellom profesjons-hensyn og fagforeningshensyn. Utdanningsforbundet mener at faglige begrunnelser for yrkesutøvelsen og arbeid for gode arbeidsvilkår er to sider av samme sak. Det er kvaliteten på arbeidet som er det viktigste. Høy status, godt omdømme og høy grad av anseelse er viktige målstokker på kvalitet. De viktigste politiske styringssignalene, som læreplaner og lovverk, er dokumenter som både har en faglig og en politisk side. Barn, ungdom, voksne elever, studenter og foreldre skal ha medvirkning i barnehage og opplæring og høyere utdanning. Kravet til medvirkning er et eksempel på et politisk mål som krever faglig fortolkning og profesjonell yrkesutøvelse for å kunne gjennomføres på forsvarlig vis. I det følgende gis eksempler på områder hvor Utdanningsforbundet arbeider med profesjons-spørsmål som det bør skapes et lokalt engasjement for. Områdene legger føringer for yrkesutøvelsen for den enkelte yrkesutøver og for kollegiene. Områdene må derfor diskuteres på arbeidsplassene og holdes opp mot egne erfaringer. Det handler om å skape et syn på våre medlemmer i hele organisasjonen, om at Utdanningsforbundet er kompromissløse forsvarere av kvalitet i opplæringen og utdanningen. I dette ligger for eksempel: At det er nok tid til hvert enkelt barn At det er nok kvalifiserte lærere og førskolelærere At det er gode læremidler At det er godt læringsmiljø Vi skal sørge for at dette oppfylles, først og fremst fordi barna, elevene og studentene har krav på kvalitet. Det er ikke alltid lett å være kompromissløse på kvalitet når det kommer til stykke, det vet vi. Hva skal tillitsvalgte si til et medlem som er barnehagestyrer, og som mener at den beste løsningen er å søke dispensasjon for å tilsette en person uten pedagogisk utdanning? Eller når en lærer får vite at det ikke blir satt inn kvalifisert vikar selv om han har fått innvilget permisjon for å delta på kurs i Utdanningsforbundet? I tillegg til å ta posisjonen som kompromissløse forsvarere av kvalitet, skal vi innta posisjonen som ombud for utdanning. Hva innebærer det? Vi skal bevege oss fra i hovedsak være en organisasjon som arbeider med lønns- og arbeidsvilkår til også å innta posisjon som dommer og ombudsmann i utdanningsspørsmål. Utdanningsforbundet skal altså være den organisasjonen som politikere, foreldre, studenter, mediafolk, næringslivet, byråkrater lytter til når det gjelder læring og kvalitet i utdanningssystemet. OPPDRAGET demokrati, styring og autonomi Vår påstand er at samfunnsoppdraget gjør våre medlemmer til profesjonsutøvere. Det som først og fremst gjør en førskolelærer eller en lærer til en profesjonsutøver, er at hun eller han utfører en oppgave på vegne av samfunnet. En førskolelærer som arbeider som TV-nanny er ikke en profesjonsutøver. En lærer som leder barneklubben i et reiseselskap er heller ikke profesjonsutøver. Disse stillingene styres ikke av en samfunnskontrakt, men av private eller markedsmessige reguleringer. Hvis førskolelæreren og læreren igjen går inn i en stilling i barnehage, skole og høyere utdanning, så går de inn i profesjonsrollen. Dette betyr ikke at det finnes bare en måte å utføre oppdraget på det finnes alltid et handlingsrom i læreplaner og lovverk. Det finnes mulighet for ulike fortolkninger. De ulike mulighetene og fortolkningen må diskuteres av våre medlemmer. side 9

10 Det finnes ikke en god praksis, det finnes mange, og vi må være villige til å diskutere hva som ikke er bra nok. Vi skal være kompromissløse når vi ønsker kvalitet i opplæringen av barn, unge og voksne som vi har et profesjonelt ansvar for. Utdanningsforbundet har i de siste årene lagt ned mye arbeid med å bidra til å forme læreplaner for grunnopplæringa og rammeplan for barnehagen og innholdet i lærerutdanningen. Dette er prosesser som foregår kontinuerlig. Planverkene er, sammen med opplæringslov, barnehagelov og lov om universiteter og høgskoler, de viktigste styringsdokumentene for utformingen av profesjonsrollen. Derfor er det viktig at høyere utdanning, barnehagen, skolens oppdrag blir til gjennom åpne demokratiske prosesser, og at Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte involverer seg i påvirkningen av læreplaner og lovverk både på nasjonalt og lokalt nivå. Til dette må Utdanningsforbundets tillitsvalgte ha et konstruktivt og kritisk forhold til. Gode læreplaner eller rammeplaner er ingen garanti for kvalitet, det er gjennom yrkesutøvelsen, i skole, barnehage og høyere utdanning vi kan vise hva god læring er. Gjennom utdanningspolitikken vår påvirker vi våre egne rammer og arbeidsbetingelser. Førskolelærere og lærere skal delta i den offentlige debatten om barnehagens og skolens oppdrag. Vi som fagpersoner har innsidekunnskap, systemforståelse og fagkunnskap. Kunnskapen må komme fram dersom offentligheten skal kunne danne seg et bilde av dagens barnehage, skole og høyere utdanning. Utdanningsforbundets oppgave er å sørge for at førskolelæreres og læreres yrkeserfaringer bringes inn i den offentlige samtalen. Dette er bare mulig dersom medlemmene tar organisasjonens fora i bruk for å diskutere praksis og utviklingen av yrket. For å få til endringer må vi fortsette å være premissleverandører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det siste tiåret har norsk utdanningspolitikk i stadig større grad blitt påvirket av internasjonale utdanningspolitiske strømninger. De store internasjonale undersøkelsene og samarbeidsprosessene som PISA, TIMSS, PIRLS og Liboaprosessen, har lagt sterke føringer på vår nasjonale utdanningspolitikk. For å nå målene i de enkelte land er det utviklet måleverktøy og en strategi som fremmer sammenlikninger og driver prosessene framover. Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Det har vist seg at strategien i økende grad er en faktor i nasjonale politikkreformer. Mange elementer fra europeiske samarbeidsprosesser er tydelige i Kunnskapsløftet. Som tillitsvalgte i en fagforening og profesjonsorganisasjon er det viktig å kjenne til den internasjonale påvirkningen, og kunne diskutere de virkningene disse prosessene har på utdanningen i Norge. Lærere blir i økende grad bedt om å bruke tid på å svare på spørreundersøkelser, det kan være at de skal svare selv eller legge til rette for at elevene skal svare. Utdanningsforbundet har oppfordret skoler til deltakelse i de store internasjonale undersøkelsene fordi det er viktig å framskaffe mest mulig kunnskap om utdanningsfeltet. Forskning om utdanningsfeltet er nødvendig, men samtidig må vi diskutere nytteverdien av disse undersøkelsene. Myndighetene kan ha nytte av kunnskapen de internasjonale undersøkelsene frambringer i politikkutformingen, men en slik undersøkelse kan aldri belyse hele bildet. Det er vesentlig at profesjonen deltar som påvirkningsagenter og samfunnsdebattanter for å bidra til å belyse ulike sider ved kartlegginger og spørreundersøkelser. KUNNSKAP, VERDIER OG ETIKK garantien for god utdanning Læreplaner og lovverk kan aldri garantere for god læring. Det trengs førskolelærere og lærere med solid kompetanse for å tolke og iverksette en læreplan. Læreplaner og styringsdokumenter som forskrifter, retningslinjer og veiledninger er verktøy for kompetente førskolelærere og lærere. Godt styringsverktøy gir ingen garanti for god opplæring, gode barnehager, gode skoler eller god høyere utdanning. Derfor er lærerutdanning og kompetanseutvikling et annet område for Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon. Alle lærerutdanningene er vesentlige i fagforeningens arbeid med profesjonsspørsmål. Erfaringene fra våre medlemmer må løftes fram. Hvis organisasjonen skal ha troverdighet og gjennomslagskraft, må også erfaringene og opplevelser til de nyutdannede være med på å forme utviklingen av lærerutdanningen. Det forutsetter aktivitet og diskusjon om yrkesutøvelsen i de enkelte klubbene. Allmennlærerutdanningen har i 2006 vært gjennom en evaluering, og det stilles mange spørsmål ved om vi har den rette utdanningen. Førskolelæreutdanningen skal evalueres i Utdanningsforbundet ønsker også en gjennomgang av de øvrige lærerutdanningene. Både Bolognaprosessen (utvikle felles system for grader, karakterer, diplomer og studiebelasting i høyere utdanning i Europa) og Lisboastrategien (kvalitetsutvikling i høyere utdanning som en hovedstrategi for økt innovasjon og konkurransekraft i Europa) lanserer mange initiativ for å side 10

11 harmonisere og standardisere nasjonal politikk for lærerutdanning, lærerkompetanse og kvalifikasjoner. Målet om at studenter skal kunne ta ulike deler av utdanningen i ulike land, ligger til grunn for denne harmoniseringen. Lærere skal også kunne utføre sin gjerning på tvers av grenser. ETUCE (European Trade Union Committee on Education) har uttalt at mobilitet bør anerkjennes som en integrert del av læreres profesjonelle utvikling. Anerkjennelse av kunnskap og ferdigheter tilegnet utenlands er en viktig drivkraft for større mobilitet blant lærere. Samtidig ser vi faren for at noen land kan tømmes for lærerkrefter fordi andre land tilbyr bedre vilkår. Dette er i ferd med å bli et problem innenfor noen yrkesgrupper i Øst-Europa og et velkjent fenomen i Afrika. Grunnutdanningen for lærere og førskolelærere er ikke nok til å bygge kunnskap og kompetanse for et helt yrkesliv. Medlemmene våre må derfor få mulighet til å lære og utvikle seg gjennom hele karrieren. Et nytt ord er kommet inn i debatten, nemlig profesjonskvalifisering. I saken om profesjonskvalifisering på landsmøtet i 2006 ble dette begrepet definert slik: Profesjonskvalifisering starter med grunnutdanninga og held fram gjennom heile yrkeskarrieren. Kvalifiseringa går føre seg både ved lærarutdanningsinstitusjonane og i yrkesfeltet. Barnehagene og skolene skal vere viktige kvalifiseringsarenaer. Dei skal vere sidestilte med, men annleis enn lærarutdanningsinstitusjonane. Education International (EI)har vedtatt en resolusjon om yrkesetikk som skal gjelde for verdens lærere. Her oppsummeres lærernes forpliktelser overfor profesjonen, elevene, kollegaene, ledelsen og foreldrene (art. 1 5). I artikkel 6 uttrykkes to punkt om samfunnets forpliktelser overfor læreren. Som en introduksjon til disse forpliktelsene vektlegges kjerneverdier: Lærerprofesjonen vil ha stort utbytte av en diskusjon om profesjonens kjerneverdier. Økt bevissthet om profesjonens normer og etikk kan føre til bedre jobbtilfredshet, forbedre status og selvrespekt, og øke lærerprofesjonens anseelse i samfunnet. Felles kunnskap og felles verdier må ikke føre til ensretting. En levende og lærende organisasjon skal og må ha plass til ulike syn og uenighet - uenighet er en forutsetning for utvikling. Det er en forutseting for levende debatter at deltakerne har respekt for at verden sees med ulike øyne, oppleves forskjellig avhengig av individets egen referanserammer. Det finnes ikke en sannhet, det finnes mange. Kunnskap er nært knyttet til makt: Den har makt som kan definere sannheter og konstruere en virkelighet som mange kan slutte seg til. Makt, sett i et konstruktivistisk perspektiv, skiller seg fra den tradisjonelle oppfatningen av makt som noe negativt, selvsentrert og manipulerende. Makt kan være vanskelig å få øye på, makt gjennomtrenger alle relasjoner. Enhver relasjon er et avhengighetsforhold (Bjartveit og Kjærstad Kaos og kosmos 2001). Å være seg bevisst dette kan bidra til en etisk bevissthet? ANSVAR OG FRIHET kollektivt og individuelt handlingsrom Undervisning og oppdragelse i barnehage og skole og undervisning og forskning i høyere utdanning er offentlige handlinger. Som profesjonelle yrkesutøver representerer du ikke bare deg selv og din egen faglige overbevisning du må også stå for noe på vegne av utdanningssystemet. All profesjonell yrkesutøvelse innebærer en balansegang, fordi du må utføre oppgaver, eller forvalte synspunkter, som ikke nødvendigvis alltid er i tråd med dine personlige oppfatninger. I kommunikasjonen med barn, unge og studenter, eller i møte med foresatte, kan det være vanskelig å stå for beslutninger du selv ikke står inne for. Grensen mellom når man kan tillate seg å være personlig, når man skal handle profesjonelt eller kunne uttale seg kritisk er ikke alltid enkel. Å kjenne grensene for det profesjonelle handlingsrommet kan være lettere etter diskusjoner i kollegiet. Førskolelærere og lærere er ikke marionetter eller byråkrater som utfører en jobb etter statlige direktiver. Innenfor enhver læreplan og rammeplan vil det finnes ulike handlingsmuligheter. Spørsmålet er nok ofte om førskolelærere og lærere er flinke nok til å gå inn i disse rommene og utnytte mulighetene. Det er en nær sammenheng mellom trygge og kompetente yrkesutøvere og den tilliten utdanninga blir møtt med av barn, unge og foresatte og andre samarbeidsparter. EIs deklarasjon om profesjonsetikk sier at det å foreta ansvarlige beslutninger er hjertet av profesjonell aktivitet. En kompetent lærer som bryr seg og føler seg forpliktet til å hjelpe elever til å nå sitt potensial, er en helt nødvendig faktor for å tilby en god utdanning. Det finnes også i EIs deklarasjon et eget punkt om læreres forpliktelser overfor egen profesjon. Denne innebærer: - å rettferdiggjøre samfunnets tillit ved at profesjonen tilbyr en god utdanning til alle elever - å aktivt søke etter- og videreutdanning og selv ta ansvar for profesjonell utvikling - å arbeide, gjennom aktiv deltakelse i fagforeningen, for å oppnå arbeidsbetingelser som tiltrekker høyt kvalifiserte personer til profesjonen - å promotere demokrati og menneskerettigheter i og gjennom utdanning. side 11

12 Det er et viktig mål at Utdanningsforbundets medlemmer etterlater et inntrykk av en profesjon med pågangsmot og som har forslag til løsninger på hvordan barnehagen, og høyere utdanning kan bli bedre. Vi skal være konsekvente forsvarere av barn, unge og studenters rett på et godt opplæringstilbud/studietilbud, og at engasjementet vårt bunner i at vi har et meningsfylt og flott yrke. Problemstillinger/diskusjonstema Følgende artikler egner seg som utgangspunkt for diskusjon om profesjonsspørsmål på arbeidsplassen. Som kursdeltaker har du artiklene tilgjengelig på fronter. Har lærerne gitt fra seg handlingsrommet, ansvaret og autonomien? Debatt med utgangspunkt i essayet Alene i ingenmannsland av Kaj Skagen Hvem skal bestemme innholdet i lærerutdanningen? Debatt med utgangspunkt i en kronikk av Joron Pihl: Statlig styring eller autonomi i lærerutdanningene? Hva kaller vi førskolelærernes profesjonsutøvelse? Debatt med utgangspunkt i Turid Thorby Jansens artikkel En lærer underviser, hva gjør en førskolelærer? Kan den enkelte lærer gi tilpasset opplæring? Debatt med utgangspunkt i kronikken Tilpasset opplæring en illusjon? av J. H: Schultz, A. M. Hauge og H. Støre Kan lærere og førskolelærere lære på arbeidsplassen? Debatt med utgangspunkt i artikkelen Arbeidsplassen som kvalifiseringsarena av F. D. Raaen og L. I. Terum Landsmøtesaken Søke kunnskap og bygge tillit vil vi også anbefale å lese. I tillegg anbefaler vi Policydokument om lærerutdanning og EIs etiske plattform (finnes foreløpig bare på engelsk Internasjonal avdeling tar stilling til om den bør oversettes til norsk). Disse dokumentene finnes både på utdanningsforbundets nettsider og på fronter. Vel møtt til kurs! *** side 12

13 NOTATER side 13

14 side 14