Kurs i avtaleforståelse

Transkript

1 Kursguide til Kurs i avtaleforståelse Tariffområde PBL-A Utdanningsforbundet Troms St. Elisabeth Hotell og Helsehus, oktober Grunnskolering for nye tillitsvalgte Modul 2: Kurs i avtaleforståelse

2 Innhold 1. Velkommen til kurs Innhold og form Program for kurset Forberedelse til kurset Kursholderne Praktisk informasjon Hva skal vi med tariffavtalene og fagforeningen?... 8 side 2

3 1. Velkommen til kurs Utdanningsforbundet har utarbeidet ny grunnopplæring for arbeidsplasstillitsvalgte. I denne grunnopplæringa har vi laget en opplæringsstige med fire forskjellige moduler. Det er et mål at skoleringa skal være aktuell i forhold til praktiske og faglige utfordringer de tillitsvalgte møter i sin hverdag. Utdanningsforbundet legger stor vekt på at kursdeltakerne skal møte varierte arbeidsformer og metodebruk i grunnskoleringa. Modellen nedenfor viser hvilke moduler som grunnskolering for nye tillitsvalgte inneholder. Modul 1: Lokal Introduksjon Modul 2: Kurs i avtaleforståelse Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling Lokal oppfølging Modul 4: Utvalgte temaer (normalt etter 1 år) (rett etter valg vår) (år 1 tidlig høst) (år 1 vinter) Avtaleforståelse er basiskunnskap for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. På alle nivåer vil tillitsvalgte komme i kontakt med saker som handler om praksis og tolkning i forhold til lov- og avtaleverket. I en stadig mer globalisert verden er det viktig å være bevisst på at norske arbeidslivsvilkår påvirkes av både nasjonal politikk og internasjonale avtaler og prosesser. Noen ganger vil saker ha sitt utspring i ulike fortolkninger, andre ganger finner saker sin løsning nettopp i presise og utvetydige bestemmelser. Det er viktig at alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet bruker de muligheter som finnes til å påvirke politikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Det er derfor nødvendig med en grunnleggende oversikt over hvilke lover og avtaler som er aktuelle, samt sentrale temaer og paragrafer i disse. Det er også viktig å vite hvordan lov- og avtaleverket er bygd opp, og hvor dere finner ulike informasjonskilder. Mål Utdanningsforbundet har tre overordnede mål med dette kurset: Den tillitsvalgte skal bli bevisst på at fagforeningens demokratiske handlingsrom ikke er statisk, men er under konstant endring og utfordres stadig gjennom nasjonale og internasjonale avtaler og beslutninger. Den tillitsvalgte skal få kunnskap om viktige deler av aktuelt lov- og avtaleverk innenfor tariffområdet, og kunne anvende denne kunnskapen i sin rolle som tillitsvalgt. Den tillitsvalgte skal få kunnskap om hva som skaper lokale handlingsrom og hvordan disse kan brukes aktivt Dette kurset er det første hvor dere får anledning til å reflektere over de erfaringer som dere har gjort så langt som tillitsvalgte. Vi skal derfor bruke en del tid under kurset til nettopp dialog og refleksjon. Pedagogisk tilnærming I kurset legger vi vekt på nærhet til praksis. Det faglige innholdet er ment å treffe dere som arbeidsplasstillitsvalgte i forhold til utfordringer i egen rolle. Vi ønsker å levendegjøre stoffet og gi dere bilder som dere kan kjenne dere igjen i. Dette gjøres ved å bruke en video og en interaktiv historiefortelling som inngang til to av temaene, for deretter å slippe dere løs på praktiske oppgaver og erfaringsdeling. Fagforeningens fremvekst og betydning Avslutningsvis presenteres noen viktige forutsetninger for fagforeningsarbeid med et historisk perspektiv. Disse perspektivene er viktige for å forstå de sentrale problemstillingene i kurset og formålet med nasjonalt og internasjonalt fagforeningsarbeid. side 3

4 2. Oversikt over kurset Kurset er bygget opp med fire hovedelementer, som behandles som separate temaer. Hvert hovedelement består av flere aktiviteter som henger sammen. Hovedavtalen 1. Visning av video Historien om Den vanskelige saken 2. Gruppearbeid Med utgangspunkt i konkrete problemstillinger knyttet til video 3. Erfaringsdeling Dialog om deltakernes første tid som tillitsvalgte 4. Forelesning Hovedavtalen: medbestemmelse, rettigheter og plikter Deltakerne skal etter denne delen av kurset: Kjenne til de mest sentrale bestemmelsene i hovedavtalen for en arbeidsplasstillitsvalgt Kjenne til hvordan medbestemmelse kan utøves innenfor avtalens rammer Kjenne til hvordan klubbmøtet bør brukes til å drøfte viktige saker før møte med arbeidsgiver Ha tilstrekkelig innsikt i avtalen og forbundets politikk i forhold til denne til å kunne gå i drøftinger med arbeidsgiver Ha reflektert over viktige dilemmaer som avtalen kan stille tillitsvalgte overfor Ha reflektert over betydningen av fagforeningsbevissthet og profesjonsbevissthet Ha reflektert over egne erfaringer fra den første tiden som tillitsvalgt, og spesielt i forhold til medbestemmelsesmøte Kjenne til at organisasjonsfrihet og kollektiv forhandlingsrett er beskyttet av internasjonale avtaler og konvensjoner Tariffavtalen 1. Forelesning Oversikt over lovog avtaleverket, og introduksjon til hovedtariffavtalen 2. Visning av historien 24 En interaktiv historiefortelling på PC 3. Oppgaveløsing Gruppevis, med oppgaver som ligger i historien 24 Deltakerne skal etter denne delen av kurset: Kjenne de mest sentrale punktene i fellesbestemmelsene for en arbeidsplasstillitsvalgt Kjenne lønns- og forhandlingssystemet i PBL-A Kunne bruke ulike kilder i arbeidet med problemer knyttet til avtalen, herunder ulike nettsider, forbundets almanakk osv. Kunne svare på enkle spørsmål fra medlemmene Kunne påse at arbeidsgiver følger tariffavtalen innenfor de tema som er tatt opp i kurset Ha reflektert over handlingsrommet som ligger i lokal praktisering av hovedtariffavtalen Ha reflektert over betydningen av fagforeningsbevissthet og profesjonsbevissthet Ha reflektert over når man skal søke hjelp hos lokallaget Kjenne til at likelønnsprinsippet er forankret i internasjonale avtaler og konvensjoner side 4

5 Barnehageloven 1. Forelesning Oversikt over loven 2. Oppgaveløsing Individuelt eller to og to/i mindre grupper Deltakerne skal etter denne delen av kurset: Vite om intensjonene bak barnehageloven og opplæringsloven og dens forankring i barnekonvensjonen Vite om intensjonene bak barnehageloven Kjenne til hovedinnholdet i denne loven Kjenne til hovedinnholdet i forskriftene/rammeplan for barnehagen Ha reflektert over hvordan lovene og forskriftene/rammeplan for barnehagen kan brukes i vervet som tillitsvalgt Arbeidstid 1. Forelesning Bunden og ubunden tid Overtid Tid til ledelse 2. Oppgaveløsing i plenum Quiz i grupper... Deltakerne skal etter denne delen av kurset: Kjenne til de arbeidstidsbestemmelser som gjelder eget arbeidsforhold Ha et tilstrekkelig faglig underlag til å kunne gå i møte med arbeidsgiver for å drøfte lokal praktisering av arbeidstidsbestemmelsene Ha reflektert over handlingsrommet som ligger lokalt Ha reflektert over når man kan søke bistand hos lokallaget side 5

6 3. Program for kurset Tirsdag 29. oktober Registrering, sosialisering, litt å spise Hovedavtalen Lunsj Tariffavtalen Visning av videoen Den vanskelige saken Gruppearbeid rundt problemstillinger knyttet til videoen Pause m/ frukt Erfaringsdeling rundt deltakernes første tid som tillitsvalgte Forelesning i plenum. Dypere inn i hovedavtalen Forelesning i plenum. Hovedtariffavtalen med vekt på lønns- og forhandlingssystemet Presentasjon av den interaktive historiefortellingen 24. Evt. fordeling av ulike oppgaver på gruppen Oppgaveløsning i grupper rundt problemstillinger fra historiefortellingen Pause m/ kaffe Oppgaveløsningen i grupper fortsetter... Onsdag 30. oktober Aktuelt/åpen post Aktuelt fra Utdanningsforbundet Barnehageloven Arbeidstid Lunsj Quiz Forelesning i plenum og oppgaveløsning om barnehageloven m/ forskrifter/rammeplan for barnehagen Pause og utsjekk fra hotellrom Forelesning om arbeidstid Pause Oppgaveløsing om arbeidstid Oppgaveløsing i plenum: quiz Avslutning Med kursevaluering side 6

7 4. Forberedelse til kurset Les gjennom denne kursguiden før du kommer på kurset! Ta med disse dokumentene til kurset: Utdanningsforbundets almanakk Hovedavtale og Hovedtariffavtale i PBL-A (et dokument) Før kurset ønsker vi, som dere har blitt orientert om tidligere, at alle kursdeltakerne skal ha gjennomført sitt første medbestemmelsesmøte med arbeidsgiver. Dette er viktig for å kunne delta i erfaringsdelingen rundt deres første tid som tillitsvalgte. Aktuelle problemstillinger fra barnehagen til kurset kan sendes til kurslederne (se pkt. 5) eller leveres til kurslederne ved kursstart. 5. Kurslederne Noen av disse vil dere møte på kurssamlingen: Thomas Nordgård, tlf , e-post: thomas.nordgard@utdanningsforbundet.no Thomas er leder for Utdanningsforbundet Troms. Han bor i Tromsø, og har vært tilsatt som lærer v/sommerlyst skole. Anita Richardsen tlf e-post: anita.richardsen@utdanningsforbundet.no Anita er nestleder for Utdanningsforbundet Troms. Hun bor i Tromsø, og har vært avdelingsleder ved Kroken skole. Jon Haugen tlf e-post: jon.haugen@utdanningsforbundet.no Jon er kontaktperson for medlemsgruppe VGO i Utdanningsforbundet Troms. Han kommer fra Skjervøy, og har vært ansatt som lærer/rådgiver v/skjervøy VGS Nina Bolle tlf e-post: nina.bolle@utdanningsforbundet.no Nina er kontaktperson medlemsgruppe barnehage i Utdanningsforbundet Troms. Hun kommer fra Brøstadbotn, og er tilsatt som pedagogisk leder i Dyrøy barnehage. Ole Ragnar Leistad tlf e-post: ole.ragnar.leistad@utdanningsforbundet.no Ole Ragnar er kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole i Utdanningsforbundet Troms. Han kommer fra Berg, og har vært ansatt som lærer ved Berg oppvekstsenter avd. skole, i tillegg til å være lokallagsleder i Utdanningsforbundet Berg. Lene K. Berglund tlf e-post: lene.kristin.berglund@utdanningsforbundet.no Lene er fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Troms. Hun kommer fra Tromsø, og er ansatt som fagleder ved Kattfjord barnehage. Marion Dahl Schjelderup tlf e-post: marion.dahl.schjelderup@utdanningsforbundet.no Marion er hovedtillitsvalgt 2 og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Troms. Hun kommer fra Kvæfjord, og er ansatt som lærer Rå videregående skole. 6. Praktisk informasjon Noen praktiske opplysninger: Kurssted: Kurssted er St. Elisabeth Hotell og Helsehus, Tromsø Overnatting: Overnatting for deltakere som trenger dette blir på samme hotell. Reise: Se vedlagte Retningslinjer for reiser vedtatt av fylkesstyret. Reiseregning deles ut på kurset. Permisjon: Permisjonssøknad må ordnes av den enkelte deltaker. Blankett følger sendingen. Kontaktpersoner: Spørsmål kan rettes til fylkeskontoret, telefon side 7

8 7. Hva skal vi med tariffavtalene og fagforeningen? Hva skal vi med tariffavtalene og fagforeningen? Fagbevegelsen oppstod i England med den industrielle revolusjonen. Vi hører om dannelser av fagforeninger på de britiske øyer allerede i begynnelsen av 1700 tallet. Fagbevegelsens primære oppgave har tradisjonelt vært å organisere arbeiderne til kollektiv kamp mot kapitalistene om lønns- og arbeidsvilkår. Den første foreningen for lærere i Norge ble stiftet i Oslo i I Norge ble den første fagforeningen startet i 1872, Oslo Grafiske Fagforening. De første landsomfattende forløperne til Norsk Lærerlag og Lærerforbundet, som i 2001 fusjonerte og dannet Utdanningsforbundet, ble stiftet med få ukers mellomrom i Som profesjonsorganisasjoner verden over har Utdanningsforbundet utviklet sitt arbeid til også å omfatte utdanningspolitikk. De spredte fektningers tid er forbi I 1907, altså for rundt 100 år siden, ble den første landsomfattende tariffavtalen etablert. Den omfattet industriarbeiderne i mekaniske verksteder over hele landet. Minstelønn var ett sentralt element i denne avtalen. Forutsetning for å få dette til, var gode konjunkturer og godt organiserte arbeidere og arbeidsgivere. Jern og Metallarbeiderforbundets fagblad oppsummerte: Ethvert viktig oppgjør vil arte seg som et hovedoppgjør mellom to likestilte organisasjoner. Strids-spørsmål kan vi forlange behandlet etter bestemte regler, og rettsavgjørelser kan finne sted i forhold hvor tidligere makten talte. De spredte fektningers tid er forbi. Spørsmålet om minstelønn er igjen satt på dagsorden. Dette er et resultat av at internasjonale lover og regler som har til hensikt å bryte ned konkurransehemmende arbeidsvilkår mellom land er innført. Fagforeninger i mange vestlige land står nå overfor en kamp om å forsvare nasjonale tariffavtaler som følge av denne utviklingen. Makt er grunnlaget Mye av innholdet i tariffavtalene omhandler saker der det er interessemotsetninger mellom partene. Arbeidstakerne oppnår lite uten midler til å legge press på arbeidsgiver. Det er de ansattes arbeidskraft og kompetanse arbeidsgiver trenger. Arbeidstakerne er på sin side avhengig av sin daglige arbeidsinntekt, noe arbeidsgiver angriper når de velger å bruke Lockout (dvs. stenge de ansatte ute fra virksomheten). I dette grunnleggende forholdet finner vi arbeidsgivers sårbarhet og samtidig arbeidstakernes potensielle makt. Streikerett og streiketrussel henger derfor nøye sammen med etablering av tariffavtaler. I Norge er fagbevegelsen en del av et regulert arbeidsliv som inkluderer arbeidsgiverorganisasjoner, fagbevegelsen og staten. Den mye omtalte nordiske modellen består i at fagforeninger (eller hovedsammenslutninger som Unio) og arbeidsgiverorganisasjoner skal framforhandle hoved- og tariffavtaler. Staten skal opptre som megler hvis ikke enighet oppnås, og påse at lover og forskrifter blir overholdt. Modellen er veldig konsensusrettet. Mange land, som for eksempel Frankrike og Italia, der fagforeningene er mer fragmenterte og har liten grad av medbestemmelse, er muligheten for å oppnå konsensus mye mindre. Dette medfører hyppige streiker og et uforutsigbart arbeidsliv. Mange land mangler helt partssammensatte forhandliger på nasjonalt nivå. Fagforeningene er ofte svake og har ikke klart å etablere organisasjoner som er sterke nok til å ivareta medlemmenes interesser. De har heller ikke klart å bygge allianser for å stå sterkere i sitt møte med arbeidsgivere og myndigheter. Utdanningsforbundet har som mål å inngå allianser og arbeide tett sammen med organisasjoner som kan være våre allierte i saker som er viktige for oss. Dette prinsippet gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Den viktigste alliansen for de fleste fagforeninger er hovedsammenslutningen. En hovedsammenslutning er en samling av flere fagforeninger. Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Politiforbundet, Forskerforbundet og en del mindre forbund er medlemmer av Unio. Andre hovedsammenslutninger i Norge er LO, YS og Akademikerne. Internasjonalt er Utdanningsforbundet medlem av Education International (EI). EI en av de største globale sammenslutningene av fagforeninger og organiserer lærere og førskolelærere fra hele verden. Sammen med kolleger og fagforeningsaktivister fra andre deler av verden bidrar Utdanningsforbundet i arbeidet med å sikre faglige rettigheter og tariffavtaler for arbeidstakere i mange land. side 8

9 UNIO og LO er tilsluttet Den Frie Faglige Internasjonale (FFI) som er en global organisasjon der hovedsammenslutninger fra land i hele verden er med. Fagbevegelsen er i sitt vesen internasjonal, men det viktigste internasjonale politiske påvirkningsarbeidet skjer nasjonalt, både mot myndigheter og andre aktører I dagens globaliserte verden får beslutninger som er tatt i internasjonale fora og toppmøter direkte følger for fagbevegelsens makt og innflytelse også i Norge. Det er derfor viktig å være oppdatert, bidra og delta der beslutningene tas. Tariffavtaler er kollektive ordninger av lønns- og arbeidsvilkår En tariffavtale kan regulere lønns- og arbeidsvilkår for en enkeltstående virksomhet, flere eller alle virksomheter innenfor samme bransje eller flere eller alle virksomheter som er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. En tariffavtale kan være landsomfattende, men behøver ikke å være det. Hovedsaken er at en tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Det må altså en fagforening til for å opprette en tariffavtale. Dette er et viktig aspekt i vårt samarbeid med fagforeninger i sør og i samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Mange medlemmer og sterke organisasjoner er en forutsetning for å kunne inngå en tariffavtale og tariffavtaler gir makt. Historisk har fagforeninger vært en viktig del av utviklingen til et land og bidratt til å bedre levekårene for arbeidstakere. Fagforenings- og profesjonsbevisstheten er grunnlaget for Utdanningsforbundets solidaritetsarbeidet og det er dette som skiller oss fra frivillige organisasjoner. Når du melder deg inn i en fagforening, gir du fagforeningen fullmakt til å inngå forpliktende avtaler med arbeidsgiver - på dine (og de andre medlemmenes) vegne. Det er det kun fagforeningene som kan gjøre. Idégrunnlaget for fagbevegelsen er at arbeidstakerne oppnår mest ved å stå sammen. Den enkelte skal ikke stå med lua i handa og å være sin egen lykkes smed, er heller ingen løsning for det store flertallet. Samhold og solidaritet for å skape et godt liv for seg selv og andre, er derimot både viktig og riktig. Et slagord som ikke går av moten. Tariffavtalene regulerer lønns- og arbeidsvilkår utover det som er fastsatt ved lov En tariffavtale gjelder for de arbeidstakerne som er omfattet av det bestemte tariffområdet. Lover, for eksempel Arbeidsmiljøloven og Ferieloven, gjelder alle ansatte i landet. Individuelle avtaler eller tariffavtaler kan ikke bryte med lovene. Utdanningsforbundet og Unio er aktive når lovene skal utformes og praktiseres. Hovedavtalen er ofte omtalt som arbeidslivets grunnlov og regulerer bl.a. medbestemmelse og tillitsvalgtes rettigheter. Også selveste Grunnloven sier vesentlige ting om medbestemmelsesrett: 110: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdyktig Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Lov. Limet i fagforeningen Tariffavtalene og kampen for å opparbeide og å forsvare rettigheter, er selve limet i fagforeningsarbeidet. Fagforeningens eksistens er også forutsetningen for avtalene. Styrkeforhold, strategi, taktikk og den økonomiske situasjonen for landet, er viktige faktorer for resultatet av tariffoppgjørene. Tariffavtaler er derfor ofte et spørsmål om kompromisser. De gode resultatene og rettighetene er kjempet frem over tid. Internt i alle fagforeninger er det kontinuerlige diskusjoner om når og i hvilke spørsmål det er riktig å velge konfrontasjon, samarbeid eller kompromiss. For å lykkes med dette er skolering viktig. Forsvar av opparbeidete rettigheter og fagforeningsbevissthet Gjennom tillitsvalgtopplæringen får du innsikt i reglene som gjelder. Organisasjonene har opparbeidet seg rettigheter og resultater over tid, og dette arbeidet er viktig å ta vare på og videreutvikle. Det vil ofte være uenighet, og av og til konflikt, om inngåelse eller praktisering av avtaler. Det er viktig med fagforeningsbevissthet som grunnlag for å forstå rettighetene i tariffavtalene; at de faktisk er resultat av arbeid og kamp side 9

10 fra organisasjonenes side. Uten fagforeningsbevisste medlemmer og tillitsvalgte kan mange resultater raskt gå tapt. I mange land er det forbudt å være fagorganisert selv om dette bryter med ILO konvensjonene. ILO konvensjonene er folkerettslig bindende, den skal regulere de fleste felt innen arbeidslivet og sette en minstestandard. Selv om Norge har ratifisert alle åtte kjernekonvensjonene, er ikke alle standardene gjennomgående innarbeidet i praksis. I flere land finnes det bedrifter der forbudet mot å organisere seg er nedfelt i ansettelseskontrakten. I Norge er det også arbeidstakere som melder at det er vanskelig å være organisert. Retten til å organisere seg og drive fagforeningsarbeid er viktig for at arbeidstakere i hele verden skal ha mulighet til å påvirke sitt eget arbeid og hindre utnytting og rovdrift på ansatte. Mange tariffområder Det er etablert mange tariffområder med ulike tariffavtaler. Utdanningsforbundet og Unio er part i en rekke av disse. De fleste lærerne, rektorer, mange førskolelærerne og styrere og andre ansatte i kommunene har avtaler innen KS-området. Innen kommunesektoren er Oslo kommune et eget område. Medlemmer som arbeider ved høgskolene, universitetene og statlige kompetansesentra er i det statlige tariffområdet. Kliniske pedagoger i spesialisthelsetjenesten og deres barnehager er i det tariffområdet som heter Spekter. Mange førskolelærere og styrere arbeider i private barnehager. Mange av disse er medlemmer av PBL-A (Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjon). Innenfor utdanningssystemet i privat sektor, er Virke det største. Utdanningsforbundet også en profesjonsorganisasjon Dette kurset handler om avtaleforståelse, som er grunnleggende kunnskap for å utøve vervet som tillitsvalgt. Det er viktig å være bevisst på at arbeidet med lønn og arbeidsvilkår ikke er Utdanningsforbundets eneste interesse- og ansvarsfelt. Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon og har som mål å være den viktigste arena for dialogen om yrkesutøvelse og kvalitet i utdanningen. Sammenhengen mellom utdanningspolitikk, profesjon og lønns- og arbeidsvilkår skal tydeliggjøres. Utdanningsforbundets rolle som samfunnsaktør skal befestes og utvikles. I denne forbindelse er det også viktig å følge debatten i EI, orientere seg om vedtatte resolusjoner og delta i ulike nasjonale og internasjonale fora der utdanningspolitikk diskuteres og beslutninger tas. Lærere og førskolelærere tilhører en profesjon og har et oppdrag på vegne av samfunnet. Lærere og førskolelærere er to svært sentrale aktører i kunnskapssamfunnet. Det er viktig å se profesjonsspørsmål og arbeidsvilkår i sammenheng. Profesjons- og fagforeningsmakt er viktig for å få til gode lønns- og arbeidsforhold. Gjennom fagbevegelsens arbeid nasjonalt og internasjonalt vil Utdanningsforbundet fremheve lærernes og førskolelærernes betydning og sikre deres faglige rettigheter. Utdanningsforbundet har et utstrakt internasjonalt arbeid som skal være basert på analyse, bred kompetanse og bevissthet hos tillitsvalgte og medlemmer. I tillegg til å kjempe for egne rettigheter er Utdanningsforbundet opptatt av å styrke og ivareta barn og unges rettigheter. Med dette som utgangspunkt har Utdanningsforbundet vedtatt Lærerprofesjonens etiske plattform, en verdiplattform som forplikter alle lærere. Plattformen bygger på følgende grunnverdier: Menneskeverd og menneskerettigheter, profesjonell integritet, respekt og likeverd og personvern. På bakgrunn av disse verdiene klargjøres lærerprofesjonens etiske ansvar i møte med barnehagebarn, elever og foresatte, på arbeidsplassen og for barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner. Utdanningsforbundet er en organisasjon i stadig endring. Det er viktig med en kultur og struktur som legger til rette for åpenhet og demokratiske beslutninger på en konstruktiv måte. Vel møtt til kurs! side 10

11 Notater side 11

12 side 12