Rapport. Toktrapport: Evaluering av ny slaktelinje om bord på Molnes april Forfatter(e) SINTEF Ocean AS. 2017: Unrestricted

Transkript

1 017: Unrestricted Rpport Toktrpport: Evluering v ny slktelinje om bord på Molnes pril 017 Forftter(e) Hnne Digre, Guro Møen Tveit Mrte Schei, Elling Ruud Øye SINTEF Ocen AS

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Utkst til oppdrgsgiver Endelig rpport sendt til oppdrgsgiver :00369 Side v 35

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Målsetting... 5 Mteril og metode Frtøy og redskp Gjennomføring v fiske Forsøkspln og gjennomføring v forsøk Beskrivelse v slktelinje Innfrysning v fisk Beskrivelse v tiningsprosedyre Anlyser og kvlitetsvurdering Biologiske dt Overlevelse og stressnivå Subjektiv evluering v blod i filet Filetfrge Tekstur Sttistiske metoder Resultter Biologiske dt Kortidslevendelgring og overlevelse Stressnivå Sensorisk vurdering v fersk filet Objektiv vurdering v frge på fersk filet Tint fisk Sensorisk vurdering v fileter Objektiv vurdering v filetfrge Hrdhet Oppsummering og konklusjon BILAG/VEDLEGG A Vedlegg - Bilder v hyse om bord benyttet for objektiv frgevurdering v bukside B Vedlegg - Bilder v hyse om bord benyttet for objektiv frgevurdering v skinnside C Vedlegg - Bilder v torsk om bord benyttet for objektiv frgevurdering v bukside D Vedlegg - Bilder v torsk om bord benyttet for objektiv frgevurdering v skinnside :00369 Side 3 v 35

5 1 Innledning Det hr vært lite teknologiutvikling i fngst- og slkteprosessen v hvitfisk om bord på fiskefrtøy de siste 30 årene. Økt etterspørsel etter kvlitet på sjømt er en globl trend og det forventes derfor sterkere fokus på teknologi for forbedret fngstbehndling i fremtiden. Det er kjent t fiskekvliteten blir dårligere jo mer fisken blir utstt for stress/utmttelse og fysisk belstning/skde i forbindelse med fngst- og slkteprosessen. Det er også kjent t god utblødning oppnås ved å bløgge fisken levende eller innen omlg en hlv time etter død, det vil si før blodet i fisken får nledning til å kogulere. Nye Molnes representerer vilje og mulighet i forhold til utomtisering og kvlitetsheving for norsk fiskerinæring, noe som er veldig br. Denne rpporten beskriver resultter fr forsøk gjennomført ombord på tråleren M/Tr Molnes i pril 017. Arbeidet utgjør en del v prosjektet ''QuliFish Mrket dpted production concepts for fresh nd frozen/thwed cod'', som er finnsiert v Norges forskningsråd (NRC Prosjekt no ). Hovedmålet i prosjektet er å utvikle nødvendig kunnskp og teknologi for å øke bærekrften og lønnsomheten til produksjonen v torsk i Norge, og sette ktørene i stnd til å møte mrkedets krv til trygge sjømtprodukter v høy kvlitet året rundt. Forsøket beskrevet i denne rpporten er en del v rbeidspkke 1 hvor målet er å utvikle skånsomme og utomtiske fngsthåndteringssystemer som ivretr kvliteten på råstoffet. Det er jobbet i flere forskningsprosjekter med å utvikle mer skånsomme og utomtiske slktelinjer for villfnget fisk. Noen v de viktigste prosjektene som hr htt fokus på dette er: "Automtisk fngstbehndling v hvitfisk på snurrevdfrtøy" (FHF-prosjekt 90056), Digre et l "DANTEQ Development nd ssessment of technology improving opertion nd on bord processing with respect to environmentl impct nd fish qulity" (Project no /I10, Norges Forskningsråd), Aursnd et l., 015. Implementering v teknologi for optiml kvlitet ifremtidens prosesslinje på trålere "OPTIPRO" Fse 1 (FHF-prosjekt ) Olsen et l., I disse forskningsprosjektene er det spesielt jobbet med kortidslevendelgring v fisk før slkting, elektrobedøving og utomtisk bløgging og sortering. Kort oppsummert hr dette gitt følgende resultter: Kortidslevendelgring v fisk før vliving: o Ved korte tuetider og forholdsvis små fngster oppnår mn en overlevelse på % for torsk (tetthet i tnken vrierte fr 10 til 550 kg/m 3 ) o Fiskedybde hr innvirkning på overlevelsesgrd. o Stressnivået i fisken ser ut til å være lvere rett etter fngst enn etter lgring levende i tnken. o Noe mindre blod i filetene fr levendelgret fisk og fisk som blir bløgget rett etter fngst smmenlignet med kommersielt prosessert fisk. Elektrobedøving v fisk g følgende resultter: o Spenning på 40 V DC er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende immobilisering og lettere håndtering i forbindelse med videre prosessering (bløgging/ sløying/ hodekpping) for hyse, torsk og sei. o Tre elektroderekker på bedøveren (strømbelstning i 4-6 sek) er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende immobilisering. o Elektrobedøving v sei førte til ryggknekk og bloduttredelser på mellom 10 og 40 % v fisken. Det er utviklet to prototyper v en utomtisk bløggeenhet. 1 Digre, H, Erikson, U, Toldnes, B, Westvik, H, Mthissen, JR, Grimsmo, L, Gjøsund, SH, 015. Sluttrpport: Automtisk fngstbehndling v hvitfisk om bord på snurrevdfrtøy. SINTEF Rpport A6613. Aursnd, IG, Digre, H, Ldstein, J, Kyllingstd, LT, Erikson, U, Tveit, GM, Bcki, C, Reite KJ, 015. Development nd ssessment of novel technologies improving the fishing opertion nd on bord processing with respect to environmentl impct nd fish qulity (DANTEQ), SINTEF Rpport A Olsen, SH, Digre H, Grimsmo, L, Toldnes, B, Eilertsen A, Evensen, TH, Midling KØ, 014. Implementering v teknologi for optiml kvlitet I fremtidens prosesslinje på trålere "OPTIPRO" Fse 1. Nofim Rpport 39/ :00369 Side 4 v 35

6 Grunnteknologien for vektestimering og rtssortering bsert på mskinsynssystem er utviklet. Tråleren Molnes ble bygd om i 016 hvor mye v den kunnskp og teknologi utviklet i tidligere prosjekter ble ttt i bruk. Det ble instllert bl.. ny slktelinje om bord på Molnes som inkluderer kortidslevendelgring og elektrobedøving v fisken før vliving. Denne rpporten beskriver resultter v evlueringen v denne slktelinjen. Prosjektet vil tkke mnnskpet om bord på M/Tr Molnes for god hjelp under forsøkene. Figur 1. Anlyser v fisk ombord på Molnes. Mnnskpet følger interessert med. Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF. 1.1 Målsetting Målsettingen med studien vr å evluere slktelinjen om bord på M/Tr Molnes ved å studere overlevelse, stressnivå og filetkvlitet på torsk og hyse. Sei skulle også inkluderes i forsøket, men på grunn v dårlig seifiske utgikk denne rten :00369 Side 5 v 35

7 Mteril og metode.1 Frtøy og redskp Forsøkene ble gjennomført ombord på tråleren Molnes (66,8m LOA) bygd i 1998 ved Brttvg Skipsverft AS (Figur ). Det ble benyttet en dobbelttrål under fiske. Trålen vr lget v PE twine, hdde en 37.7 m hedline og en 31 m fiskeline. Cod-end Trålposen bestod v 130 mm ''hotmelt'' lin med 8 mm trådtykkelse med 84 msker omkrets og 84 msker lengde. Den vertikle trålåpningen under fiske vr 6,0 m ± 0.3 m. Figur. Tråleren Molnes. Foto: Frode Adolfsen.. Gjennomføring v fiske Toktet ble gjennomført på Tromsøflket i perioden Frtøyet gikk ut fr Tromsø på ettermiddgen den.pril 017. Fr SINTEF Ocen deltok Guro Møen Tveit, Mrte Schei og Hnne Digre. En oversikt over de ulike hlene, inklusive dto, posisjon, værforhold og fngstmengde etc. er gitt i Tbell 1. Det ble fullført 30 hl i prøveperioden, hvorv det ble ttt ut prøver v 4 v hlene (merket gult i tbellen nedenfor). Tuetiden for prøvetkingshlene vr mellom 3 og 5 timer, fngstdybde vr fr m, bortsett fr ett v hlene som vr på grunnere vnn, m og sjøtemperturen vr rundt 6 C :00369 Side 6 v 35

8 Tbell 1: Diverse dt fr de ulike hlene. Kolonner merket med gult vr prøvetkingshlene. Dto Hl Skyte Hyve Tot.fngst (kg) Fngst Hyse (kg) Fngst Torsk (kg) Tråletid (t, min) Tråledybde (m) Luft ( o C) Sjø ( o C) vind (m/sek) N Ø N Ø :0 16: t 4 min , :31 1: t 0 min , :05 05: t 0 min , :38 09: t 38 min :11 15: t 39 min , :10 1: t 40 min :7 06: t 54 min , :30 1: t 55 min , :0 16: t 43 min , :10 : t 45 min , :0 03: t 50 min , : , :47 17: t 4 min 395-5, :50 : t 0 min , :30 05: t 6 min :40 09: t 10 min , :35 16: t min , :7 : t 3 min , :55 06: t 15 min :45 1: t 10 min , :3 18: t 5 min , :18 00: t 8 min , :18 06: t 48 min :15 11: t 54 min , :50 0: t 54 min :00 04: t 5min , :14 11: t 13 min , :01 19: t 11 min , :48 00: t 8 min , :06 11:30 n t 4 min , :00369 Side 7 v 35

9 .3 Forsøkspln og gjennomføring v forsøk Fisk fr trålen på bbord side ble sluppet ned i levendelgringstnken (bbord), og det ble gjort et tilfeldig uttk v fisk etter levendelgring i 1,5, 3 og 6 timer (se forsøkspln i Tbell ). I tillegg ble det ttt ut fisk fr dekk og nlysert med engng (gruppe 0 timer). Fisken ble drept med et slg mot hodet etter uttk, deretter ble fisken bløgget ved t gjellene på den ene siden ble kuttet hvorpå blod ble smlet opp i en kopp der blod-ph, lktt og glukose i blodet ble målt. Fisken ble så lgt i et utblødningskr fylt med sjøvnn i 30 min. Deretter ble muskelkontrksjon ('twitch tester'), initil ph i hvit muskel og kroppstempertur målt (4,3-8, o C). Etter måling v rundvekt og totl lengde (snute t.o.m ende v hlefinne) ble fisken sløyd og venstre side ble filetert. Svrthinnen ble fjernet fr filetene. Kjønn, smt vekt v lever og gonder ble så bestemt. Filetene ble skylt i sjøvnn i c. 30 sek og tørket v før subjektiv evluering v ntll blodflekker, frge på loins og buk, og ntll blodfylte årer. Deretter ble filetene fotogrfert for senere bestemmelse v frge i henhold til CIE L**b* systemet. Figur 3. Flytskjem over forsøksoppsettet. Tilfeldig utvlgte fisk (torsk og hyse) ble ttt fr dekk og lgt i bøtter i 4-5 timer før prosessering. Denne gruppen ble inkludert for å simulere vnlig trålfisk, som gjerne blir liggende i tørr mottksbinge en god stund før fisken blir prosessert om bord (gruppe "Død"). Fisken ble vlivet med slg i hodet og deretter behndlet som fisk fr levendelgringstnken beskrevet ovenfor. I tillegg tok mnnskpet om bord ut prøver v torsk fr hl 30 som de delte i to grupper: direktesløyd 15 min og direktesløyd død timer (n=10 per gruppe). Fisk fr disse fulgte ikke utblødningsprksisen over og ble sløyd og hodekppet like etter vlivning (direktesløyd). Den første gruppen ble vlivet og direktesløyd 15 minutter etter t fngsten ble ttt om bord og representerer derv det første v fisken i hlet som blir prosessert om bord. Den neste gruppen ble liggende i ksser i timer og representerer lgring i tørrbinge. Fisk fr lle ndre grupper ble fryst inn i hlvblokker, trnsportert til Trondheim, tint og nlysert på SINTEF Selb i Trondheim måneder etter fngst som beskrevet i Tbell. For tint fisk ble fileter subjektivt vurdert, og vbildet for vurdering v filetfrge i CIE L**b*. Det ble også målt hrdhet v høyre filet ved tre loksjoner/på tre ulike punkter :00369 Side 8 v 35

10 Tbell. Oversikt over hvilke forsøk som ble gjennomført, inklusive rt, fngstdybde, ulike behndlinger (0, 1, 5, 3 og 6 representerer ntll timer fisken vr levendelgret før slkting), og ntll fisk. Behndling "Død" er tilfeldig utvlgte torsk og hyse som ble ttt fr dekk og lgt i bøtter i 4-5 timer før prosessering. Denne gruppen skulle representere vnlig trålfisk som blir oppbevrt i tørr mottksbinge før prosessering. Hl nr Tilstnd Art Dybde (m) Tråletid Behndling Totlt n/antll 4 Fersk Hyse t 38 min Død+0+1, Fryst/Tint Hyse t 55 min 1, Fersk Torsk t 55 min Død+0+1, Fryst/Tint Torsk t 55 min 1, Fersk Hyse t 10 min Død+0+1, Fryst/Tint Hyse t 10 min 0+1, Fryst/Tint Torsk t 10 min 0+1, Fersk Torsk t 10 min Død+0+1, Fryst/Tint Torsk t 10 min 0+1, Fersk Torsk t 13 min Død+0+1, * Fryst/Tint Torsk t 4 min Direktesløyd, 15min og t 0 1. blokk med prøve for behndling 0 ble ttt ut ombord, men forsvnt under trnsport til SINTEF Selb.. blokk med prøve for behndling 0 og 6 ble ttt ut ombord, men forsvnt under trnsport til SINTEF Selb. 3. blokk med prøve for behndling 3 ble ttt ut ombord, men forsvnt under trnsport til SINTEF Selb. *Direktesløyd fisk ttt ut v mnnskp 15 min etter t fisken ble ttt ombord og etter lgring i ksser i timer (representerer lgring i tørrbinge)..4 Beskrivelse v slktelinje Slktelinje ombord: Fngstopersjon (dobbelttrål) ombordtking (ombordtking v fngst fr hvitfisktrål skjedde ved t sekken ble drtt opp på hekken) kortidslevendelgring før vliving (fisk fr sekken ble tømt i ned i to mottksbinger med vnn) Elektrobedøving (STANSAS #1) Mnuell bløgging RSW utblødningskr sløying og hodekpping Sortering på vekt og kvlitet, restråstoff Pkking i fryseblokker (illustrert i Figur 4). Figur 4. Illustrsjon v slktelinje om bord på Molnes. Illustrsjon: Stein Mgne Kjerstd, Steeltech. En beskrivelse v levendefisktnkene og elektrobedøveren er gitt nedenfor: :00369 Side 9 v 35

11 Levendefisktnkene hdde et volum på 5 m 3. Fisketettheten vrierte fr 54 kg/m 3 til 49 kg/m 3 (se Tbell 5) vhengig v fngstmengde og om en eller begge mottkstnkene vr i bruk. Vnntilførsel kom vi dyser som gikk på lngs v tnken (illustrert på Figur 5). Det vr montert et kmer i hver v tnkene, men det vr vnskelig å se fiskens tferd på skjermen på grunn v begrenset med lys. Fisk med for mye luft i bukhulen flø(y)t på toppen i tnken. Disse ble prosessert først. En tommelfingerregel sier t mn trenger en hlv liter vnn per kg fisk per minutt. Siden vnnet føres lngs veggene kn det være fre for t friskt vnn ikke når ned til den fisken som ligger helt på bunnen, og det oppstår lommer med oksygenfttig vnn. Vi logget oksygennivået i tnken på smme side som vnntilførsel, d det ikke vr mulig å få festet loggerne ndre steder i tnken. Dette vil trolig gi et noe feil bilde v oksygennivået i hele tnken, d vi logger oksygennivået hvor det til enhver tid er mest oksygenrikt vnn. Like etter t torsk er sluppet ned i levendefisktnken, vil den rskt søke ned mot bunnen, og stopper ikke før den ligger på bunnplten. Påfølgende fisk vil gjøre det smme, og når rommet nses som oppfylt, er det ofte et cm tykt og tett lg med fisk (Olsen et l., 014) 4. Elektrobedøveren om bord vr v type STANSAS #1 fr SeSide AS (Strnd) (se Figur 5). Elektrobedøveren vr koplet med (+) og (-) elektroder på nnenhver rekke, hdde 3 rekker à 10 elektroder (lmeller). Trnsportbåndet vr lget v plst. Fiskens gjennomløpstid på trnsportbåndet gjennom el.bedøveren vr på c. 7 sek. Spenningen som ble benyttet vr c. 40 V pdc (1-15 mpere, regulerbr). Strømpulsen som benyttes for STANSAS #1 består v en DC og en AC komponent. Figur 5. Venstre: Levendefisktnker ombord Molnes. Tempertur- og oksygenloggere ble festet lngs det svrte røret som vises på bildet. Det svrte røret sørget for vnntilførsel. Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF. Høyre: Elektrobedøver (STANSAS #1). Foto: Hnne Digre, SINTEF. 4 Olsen, SH, Digre H, Grimsmo, L, Toldnes, B, Eilertsen A, Evensen, TH, Midling KØ, 014. Implementering v teknologi for optiml kvlitet i fremtidens prosesslinje på trålere "OPTIPRO" Fse 1. Nofim Rpport 39/ :00369 Side 10 v 35

12 Figur 6. Bilder fr prosesslinjen om bord på Molnes. Øverst til venstre: Fisk fr trålen blir tømt i levendelgringstnkene; Øverst til høyre: fisk fr levendelgringstnkene før elektrobedøver; nederst til venstre: elektrobedøvd fisk blir bløgget; nederst til høyre: etterrensing v fisk. Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF :00369 Side 11 v 35

13 .4.1 Innfrysning v fisk Tjueto hlvblokker med torsk og hyse ble fryst inn i pltefrysere ombord på Molnes, og lgret om bord frem til lossing rundt den 1.pril ved Ålesund og frysetrnsportert (> -18 C) til SINTEF Selb for deretter å bli lgret på frys fr (c. -5 C) i en måned før tining og påfølgende nlyse (Figur 7). Det ble benyttet tiningsmetode etter beskrivelse fr Otto Giskeødegård som gjennomfører kvlitetsnlyser for Nordic Wildfish, som beskrevet v Widell et l. (017) Tempertur, C Torsk Hyse Hyse Torsk Torsk Hyse Torsk Hyse Figur 7. Tempertur v hlvblokker med torsk og hyse etter innfrysning i pltefryser om bord, til plssering på fryserom ved SINTEF Selb. De fem første blokkene med loggere ble fryst inn , to på og en på Beskrivelse v tiningsprosedyre Tiningen v fisken ble utført i kr med ferskvnn, som tidligere beskrevet v Widell et l. (017). Vnnet ble lngsomt skiftet ut (c. 1 liter/min), ved t nytt vnn ble ført inn vi slnger på bunnen v krene der overflødig vnn rnt over knten (Figur 8). I hvert kr ble det tint to hlvblokker etter oppsett i Tbell 3. Størrelsen på krene vr på 0,18m 3 (0,6 x 0,6 m og 0,5 m høye). Tbell 3. oversikt over hvilke blokker med torsk og hyse som ble tint i hvert kr. Strt tining Slutt Kr 1 Kr Kr 3 Kr 4 tining Hyse 3t (05.04) Torsk (08.04) Hyse 0t (07.04) Hyse 1,5t (07.04) Hyse 6t (07.04) Torsk 1,5t (07.04) Torsk 3t (08.04) Torsk 6t (07.04) Hyse 6t (05.04) Hyse 1,5t (05.04) Hyse 3t (07.04) Torsk 3t (05.04) Torsk 6t (08.04) Torsk 0 (07.04) Torsk 6t (05.04) Torsk 1,5t (08.04) Direktesløyd 15 min, Direktesløyd død t Fisk ble lgt ned i kr fulle med vnn klokk 0:00 hver kveld. Vnntilførselen ble vsluttet mellom klokk og hver dg (vhengig v om fisken vr tint eller ikke). 5 Widell, KN, Tveit, GM, Ldm, Y, 017. Sluttrpport: Kvlitet på ombordfryst sei. Kuldenlegg med ulike kuldemedium CO og mmonikk. SINTEF rpport OC017 A :00369 Side 1 v 35

14 Figur 8. Tining v fiskeblokker i kr med ferskvnn hvor overflødig vnn rnt over knten. Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF. Etter 11 timer med gjennomstrømning v rent vnn i krene ble vnnet slått v. Fisken ble liggende i kret med vnn frem til nlyse, og for å holde temperturen jevnt lv ble det ved behov fylt på med is i vnnet. Blokkene ble liggende i vnnet mellom timer (Figur 9). Ved filetering v fisk hdde hys en kjernetempertur på mellom,8 C og 7,5 C og torsk på mellom,3 C og 7,5 C. Den noe høye verdien på 7,5 C skyldes t ferskvnnet som strømmet gjennom krene hdde en gjennomsnittstempertur på rundt 8 C. Kr 1 - topp Kr 1 - bunn Kr - topp Kr - bunn 5 Kr 3 - topp Kr 3 - bunn Kr 4 - topp Kr 4 - bunn Strt 1.tining 0 Stopp 1.tining Stopp 3.tining Tempertur [ C] Strt.tining Stopp.tining Strt 3.tining (kun kr 4) : : : : : : :48 Figur 9. Vnntempertur i tiningskr (ferskvnn). Temperturloggere vr plsserte i toppen og bunnen v kret :00369 Side 13 v 35

15 .5 Anlyser og kvlitetsvurdering.5.1 Biologiske dt Biologiske dt ble målt for torsk og hyse fr de fire forsøkshlene. Følgende dt ble registrert: Kroppstempertur, lengde, rundvekt, kjønn, gondevekt og levervekt. Kondisjonsfktor (K-fktor), leverindeks og gondeindeks ble beregnet ut fr henholdsvis Likning 5-1, Likning 5- og Likning 5-3. Sløydvekt ( g) K fktor = Lengde ( cm) (5-1) Levervekt ( g) Leverindek s = 100 Sløydvekt ( g) (5-) Gondevekt ( g) Gondeinde ks = 100 (5-3) Sløydvekt ( g).5. Overlevelse og stressnivå Fiskens tilstnd (overlevelsesrte) etter levendelgring ble vurdert visuelt ved å observere synlig bevegelse v gjeller og ndre bevegelser smt ved eventuell berøring v sidelinj. Overlevelse v fisken ble vurdert v en v forskerne som observerte fisken som ble trnsportert på båndet mellom tnken og elektrobedøveren. Lktt i blod: Lktt (melkesyre) i blod hr vist seg å være en god stressindiktor (pg. reltivt rsk responstid). En målestrimle fuktes med noen få dråper helblod fr en blodprøve. Strimlen settes inn i et meter (Lctte Scout+, SensLb GmbH, Leipzig, Tysklnd) og lkttverdien vleses direkte i mmol L -1 etter få sekunder. Glukose i blodet: En målestrimle fuktes med noen få dråper helblod fr en blodprøve. Strimlen settes inn i et Ascenci Contour meter (Byer HelthCre LLC, Mishwk, Indin, USA) og glukoseverdien vleses direkte i mmol L -1 etter få sekunder. Blod-pH: ph i blodet ble målt umiddelbrt etter kutting v gjellene der blodet ble smlet i en kopp hvor mn ved bruk v et ph-meter tilsvrende det som ble brukt for måling v ph i muskel (se nedenfor) målte blod ph. Initiell ph i muskel: Økt muskelktivitet (f.eks. ved fluktrespons eller sprelling ) fører til t ph i muskelen synker fr et hvilenivå på ph 7,5 ± 0,1. For å unngå effekt v videre ph-reduksjon post mortem må ph måles like etter død (initiell ph). Initiell ph måles ved t elektroden stikkes direkte inn i ryggmuskelen umiddelbrt etter vliving (et snitt gjennom huden må skjæres først med sklpell). En skjermet WTW SenTix 41 glsselektrode (WTW, Weilheim, Tysklnd) koplet til et portbelt ph meter (model WTW 315i) ble benyttet. Muskelkontrksjon: Evnen muskelen hr til å kontrhere like etter vliving ble målt med et Twitch Tester - instrument (AQUI-S Ltd., Lower Hutt, New Zelnd). To elektroder plsseres på fisken, og 9 V DC påtrykkes i 1- sek. Score 3 - Dersom fisken er lite stresset slår den med hlen ved stimulering (elektrodene plssert på sidelinjen bk hode og ved hlen). Score - Elektrodene plssert på smme måte, men utslget med hlen er (meget) svkt. Fisken er stresset. Score 1 Kontrksjoner over mindre områder når elektrodene plsseres med noen få cm vstnd rundt omkring på fiskens overflte. Dette forekommer en tid etter vliving. Score 0 ingen reksjon overhodet (energiinnholdet i muskelen er tppet etter død, dvs fisken hr vært død i flere timer) :00369 Side 14 v 35

16 Rigor mortis: Dersom fisken blir utstt for håndteringsstress som for eksempel i forbindelse med fngsting, er det velkjent t inntreden i rigor mortis skjer rskere enn når fisken behndles skånsomt. Metoden som ble nvendt vr Rigor sttus-metoden som er en subjektiv, sensorisk metode bsert på følgende skl: 0 = preeller postrigor; 1 = rigor strter (første tegn på stivhet, for eksempel i nkke eller hleregionen); = rigor (ett større område er i stivt); 3 = hele fisken er i rigor; 4 = sterkere rigor; 5 = veldig sterk rigor (Erikson, )..5.3 Subjektiv evluering v blod i filet Filetkvliteten ble vurdert sensorisk v to erfrne forskere (se Figur 10) på fersk og tint filet i forhold til følgende prmetere: Blodflekker filet (skl 0-): 0: ingen synlige blodflekker 1: en eller to små blodflekker i buk eller hle : flere små blodflekker på filetene eller blå/=blod?flekker på loins Blodfylte årer i buk (0-): 0: ikke synlig blod i årer 1: delvis fylte blodårer (<5 årer) : delvis eller helt fylte blodårer (>5 årer) Misfrging buk (0-): 0: homogen hvit 1: ros : rød Misfrging loins (0-): 0: homogen hvit 1: ros : rød Gping (skl 0-5) * : 0: ingen gping 1: få små splter (<5) : noen små splter (<10) 3: mnge splter (<10 el. Få store) 4: utpreget gping 5: ekstrem gping (fileten fller fr hverndre) Figur 10. Kvlitetsevluering v filet. Foto: Hnne Digre, SINTEF. Blodflekker under skinn (0-1) * : 0: ingen synlige blodflekker 1: synlige blodflekker 6 Erikson, U Rigor mesurements. In Frmed Fish Qulity. Eited by S. Kestin nd P. Wriss. Blckwell Science, Oxford. pp * Gping ble kun vurdert for tint fisk, og blod under skinn ble kun vurdert for fersk fisk vurdert om bord :00369 Side 15 v 35

17 .5.4 Filetfrge Filetene ble fotogrfert smme dg som de subjektive vurderingene ble gjennomført, på både fersk og tint filet. Frgerommet CIE L**b*, hvor L*, * og b* representerer henholdsvis lyshet, rødhet og gulhet v filetene, ble brukt for objektiv vurdering v filetfrge i det utvlgte interesseområdet. For vbildning v fileter ble det brukt et Nikon speilreflekskmer i kombinsjon med polrisert blits og linse. Kmeret ble plssert vinkelrett over fisken. Fileten ble plssert på et mørkt, mtt underlg for å begrense reflekser fr blits, og tre hvite mrkører ble plssert i hvert sitt hjørne for å kunne kompensere for vrisjoner i styrke på blits. I tillegg ble det før hver økt ttt bilde v en X-Rite ColorChecker frgekort som utgngspunkt for frgeklibrering. Før nlyse ble bildene v filet preprosessert for å sikre t frgedtene fr hvert bilde vr smmenlignbre med hverndre, og det ble kompensert for eventuelle vrisjoner i blitslys og frgevrisjoner i belysning. Råbildene fr kmeret hr 14-bit oppløsning per frgeknl. Dette er en unødvendig høy oppløsning for selve frgenlysen, men nødvendig for å sikre t mn ikke mister informsjon når mn justerer for blitsintensitet. Snittverdien for hver hvit mrkør brukes for å finne en oppjusteringsfktor som sørger for t intensiteten for lle bildene blir lik. Som nevnt ble hver økt med vbildning strtet med å t bilde v en frgerefernse (X-Rite ColorCecker), som intensitets justeres på smme måte som over. Hvert refernsebilde nlyseres for å finne forholdet mellom frgedt i bildet og srgb refernseverdier gitt v X-Rite. Dette forholdet brukes så til å klibrere lle bildene i tilhørende økt til korrekt frgeverdier. Etter frgeklibreringen ble bkgrunnen i bildet (nummertg, hvit mrkør og mtte) fjernet slik t bre fileten er synlig på bildet (Figur 11). For frmsiden v fileten ble i tillegg bukhinnen fjernet mnuelt. Figur 11. Eksempel på området de objektive frgeverdier gjengir. CIE L**b* frge v ferske og fryste/tinte torsk- og hysefileter rpporteres som gjennomsnittsverdier for det utvlgte interesseområdet (ROI). Ved beregning v dette blir det røde området over (til venstre) fjernet slik t mn kun sitter med det utvlgte interesseområdet (ROI, til høyre). For lle segmenterte fileter ble så snittverdier for følgende frgeverdier beregnet: L* (CIELAB) * (CIELAB) b* (CIELAB) Chrom (CC = ( + bb ) (5-4) Whiteness (WW = LL 3bb ) (5-5) Hue (HH = rctn ( bb )) (5-6) Sturtion (HSL frgerom) (5-7) :00369 Side 16 v 35

18 .5.5 Tekstur Det ble gjennomført teksturnlyse på høyrefileten v fisk fr hver hlvblokk (n=5) like etter tining og håndfiletering ved nedtrykk ved tre ulike loksjoner (se Figur 1). Det ble målt hrdhet v prøvene ved hjelp v en teksturmåler, TA.XT Texture Anlyser (Stble Micro Systems, Surrey, UK), og en modifisert metode for nlyse beskrevet v Einen og Thommssen (1998) 7 og modifisert v Digre, Erikson et l. (010) 8. Progrmvren Exponent ble benyttet for dtprosessering og dtnlyser. Anlysen ble gjort med en veiecelle på 5 kg og en sylindrisk probe med flt bunn med dimeter 1 mm, en P0.5 probe (1/, delrin for geltine). Hrdhet ved nedtrykk til 60 % v prøvetykkelsen ble registrert ved t proben ble trykket ned i kjøttet normlt på muskelfibrenes lengderetning med en hstighet på 0,5 mm/s og trigger force på 0,049 N. Figur 1. Nedtrykk ved loksjon 1-3 (hull i loinsdelen) ved teksturmåling v høyre filet. Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF..6 Sttistiske metoder Sttistikkprogrmmet IBM SPSS Sttistics (versjon 1) og Microsoft Excel ble nyttet for dtprosessering og sttistiske nlyser v dt. For å teste om det vr signifiknte forskjeller mellom fisken fr de to kuldenleggene ble det kjørt enveis ANOVA med bruk v post hoc Tukey's test. For diskrete vribler (f.eks. visuell vurdering v ytre skder og fileter) ble Mnn Whitney og Kruskl-Wllis test benyttet. De sttistiske resulttene ble nsett som sttistisk signifiknte ved p<0.05. Usikkerhetene i teksten er fremstilt som stndrdfeil (SEM) dersom ikke nnet er spesifisert. 7 Einen, O., Wgn, B., & Thomssen, M. S. (1998). Strvtion prior to slughter in Atlntic slmon (Slmo slr): I. Effects on weight loss, body shpe, slughter-nd fillet-yield, proximte nd ftty cid composition. Aquculture, 166(1), Digre, H., Erikson, U., Misimi, E., Lmbooij, B., & Vn De Vis, H. (010). Electricl stunning of frmed Atlntic cod Gdus morhu L.: comprison of n industril nd experimentl method. Aquculture reserch, 41(8), :00369 Side 17 v 35

19 3 Resultter 3.1 Biologiske dt Oversikt over biologiske dt v fisken fr forsøkshlene 4, 8, 16, 0 og 7 er gitt i Tbell 4. Fiskestørrelsen for rtene benyttet til forsøkene er vist smmen med fiskens K-fktor, gonde- og leverindeks, smt fordelingen i henhold til kjønn. Tbell 4. Oversikt over lengde, vekt, K-fktor, gondeindeks, leverindeks og kjønnsfordeling for hyse og torsk vurdert om bord. Middelverdier ± SD. Art N Lengde (cm) Vekt (kg) K-fktor Gondeindeks (%) Leverindeks (%) Hunn/Hnn (%) Hyse ,1 ± 5,,1 ± 0,6 1,08 ± 0, 8,9 ± 5,7 3,8 ± 0,9 Hunn 8,0% Hnn 7,0% Torsk ,7 ± 7,6,7 ± 1,0 0,88 ± 0,17 8,4 ± 7,4 4,9 ±,0 Hunn 67,8% Hnn 3,% 3. Kortidslevendelgring og overlevelse Fisketetthet i tnkene, oksygennivå, vnntempertur, smt overlevelse i levendelgringstnkene er vist i hhv. Tbell 5 og Figur 13. Fisketettheten vrierte fr 54 til 49 kg/m 3. Tidligere studier hr vist t torsk kn holdes ved 540 kg/m 3 i 4 timer uten økt dødelighet 9. Oksygenmetningen i tnkene vrierte fr 80 til > 00%. Under ekstreme forhold, i et lukket system med 50 % oksygenmetning i 5 timer ved 15 C, ble lks grdvis treg, gulpet og fikk hosteproblemer med munnen over vnnoverflten. Imidlertid fnt ingen krftig svømmektivitet sted og en postmortem-evluering v filetkvlitet viste t oksygenovermetningen førte til mykt kjøtt og overdreven slimdnnelse 10. Det ble observert fisk som gulpet og holdt munnen over vnn om bord på Molnes. Det er nbeflt å prøve å holde et oksygennivå rundt 100 % i tnken. Bsert på erfringer fr lks, bør oksygennivået bør ikke være lvere enn % og ikke høyere enn 110 % 11. Temperturen vr tilnærmet lik sjøtemperturen og vrierte fr 4,5 til 7,4 o C. Tbell 5. Oversikt over forsøkene inkludert rt, fisketetthet i tnk på 5m 3, oksygennivå (min-mks) og vnntempertur (min-mks). Hl nr Art Fisketetthet (kg/m 3 ) DO (% metning)* Tempertur ( o C) 4 Hyse og Torsk 8 00,7 118,9 7,4 6,5 8 Hyse og Torsk 49 00,7 91,4 6,8 6,3 16 Hyse og Torsk ,7 80,4 7,0 6, 0 Torsk ,7 91,4 5,5 4,7 7 Hyse og Torsk ,9 85,0 6,8 6, 30 1 Torsk n. 91,3 89,9 5,9 4,5 * Oksygenmetningen (DO) gikk i metning på 01% (tilsvrende 19,6 mg/l), dette grunnet t det vr vnskelig å justere oksygentilstrømningen med flowmeteret. DOngir oksygenmetningen i våtbingen i tidsrommet fr hlet kom på dekk (strt) til 7 timer etter lnding (slutt). 1 Ble kun nlysert tinte prøver ved SINTEF Selb fr dette hlet. Dette hlet vr så stort t fisk ble fordelt i begge tnkene, og oppgitt fisketetthet er beregnet fordelt på begge tnkene d vi ikke hr oversikt over hvor mye fisk som vr i hver tnk. 9 Sturnes, M., Sigholt, T., Pedersen, H.P., Rustd, T Physiologicl effects of simulted high-density trnsport of Atlntic cod (Gdus morhu). Aquculture, 119, Erikson, U 001. Potentil effects of preslughter fsting, hndling nd trnsport. S. Kestin, P. Wriss (Eds.), Frmed. Fish Qulity, Blckwell Science, Oxford (001), pp Thorrensen H., Frrell, A.P The biologicl requirements for post-smolt Atlntic slmon in closed-contined systems. Aquculture 31: :00369 Side 18 v 35

20 Overlevelsesrten rett etter ombordtking vrierte fr % og % for hhv. hyse og torsk. Overlevelsen ble grdvis redusert med økende levendelgringstid og etter 6 timer vr c. 5 % v hys fremdeles levende, mens mellom 8 og 50 % v torsken levde. Fktorer som er rpportert hr innvirkning på overlevelsesgrden til villfnget fisk er fngstmengde, fngstdybde, værforhold og tråletid 113. I denne studien hdde torsken fr hl 0 høyest overlevelse etter 6 timer. Denne fisken vr fngstet på grunnere vnn enn de ndre fiskene ( m vs m). Dette hlet hdde derimot like lng tråletid, størst fngstmengde (c. 1 tonn), lite vind (8 m/sek) og fisketettheten vr størst i tnkene (436 kg/m 3 ). Det kn dermed se ut som fngstdybde hdde størst innvirkning på overlevelsesgrden i dette forsøket. Overlevelse (%) Hyse Hl 4 Hyse Hl 16 Torsk Hl 4 Torsk Hl 16 Torsk Hl 0 Torsk Hl Tid (timer) Figur 13. Oversikt over %-vis overlevelse v torsk og hyse fr de ulike hlene og hvordn overlevelsen forndret seg med lgringstid i tnkene. (n = 5-197). 3.3 Stressnivå Effekt v levendelgring: Resultter for blodlktt, blodglukose og blod-ph målt hos hyse og torsk som effekt v levendelgringstid er vist i Tbell 6. Et gjennomsnitt for torsk og hyse fr lle hlene er oppgitt i tbellen. Lkttnivået i blodet økte med tid i levendelgringstnken for både torsk og hyse og vr høyest etter 3 timer. Fr 3 til 6 timer vr det en svk nedgng i lkttnivået for begge rtene, men nedgngen vr ikke signifiknt. I tillegg vr det signifiknte forskjeller i blod-ph for torsk, hvor høyest blod-ph (lvest stressnivå) ble målt i fisk rett etter ombordtking. For hyse ble det ikke funnet noen signifiknte forskjeller mellom gruppene. Ellers vr det ingen signifiknte forskjeller i blodglukose som effekt v levendelgringstid for begge rtene. 1 Olsen, S.H., Tobissen, T., Akse, L., Evensen, T.H., Midling, K.Ø., 013. Cpture induced stress nd live storge of Atlntic cod (Gdus morhu) cught by trwl:consequences for the flesh qulity. Fish. Res. 147, Digre, H., Rosten, C., Erikson, E., Mthissen, J.R.., Aursnd, I.G The on-bord live storge of Atlntic cod (Gdus morhu) nd hddock (Melnogrmmus eglefinus) cught by trwl: Fish behviour, stress nd fillet qulity. Fish. Res. 189, :00369 Side 19 v 35

21 Tbell 6. Lktt, glukose og ph i blod hos torsk og hyse. Levendelgring (t) Lktt (mmol/l) Glukose (mmol/l) Blod-pH N Torsk 0 3,0 ± 0,0 3,9 ± 0,3 7,3 ± 0,0 c 34 1,5 5,3 ± 0,3 b 4,4 ± 0,6 7,1 ± 0, ,7 ± 0,4 bc 4,5 ± 0,6 7, ± 0,0 b ,4 ± 0,4 c 5,8 ± 0,9 7, ± 0,1 b 6-33 Død n. n. n. p-verdi 0,000 0,15 0,0 Hyse 0 3,1 ± 0, 4,5 ± 0,3 7, ± 0,1 1-1,5 5,7 ± 0,6 b 5,5 ± 0,7 7, ± 0,1 3 7,7 ± 0,5 bc 5, ± 0,6 7, ± 0,1 6 6,8 ± 0,7 c 6, ± 0,9 7,1 ± 0,1 0- Død n. n. n. 30 p-verdi 0,000 0,338 0,308 Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller fr One-wy ANOVA med Tukey post hoc test. Resultter for muskel-ph, muskelkontrksjoner (Twitch Tester) og rigor målt hos hyse og torsk som effekt v levendelgringstid er vist i Tbell 7. Rigor ble målt minutter post-mortem og når fisken ble filetert. Hys ble filetert til 9 timer post mortem og torsk ble filetert 15 til 4 timer postmortem. De fleste torsk hdde en sterk rigor (rigor score rundt 3) etter lgring på is i 15 timer. Hys gikk i rigor mellom 5 og 6 timer post mortem. Lignende resultter er rpportert for trålfnget torsk og hyse tidligere Resulttene viser t torsken vr minst stresset rett etter ombordtking (høyest verdi v muskel-ph og respons i forhold til nærvær v kontrksjoner, og i tillegg vr ingen fisk i rigor på dette tidspunktet). Død torsk hdde signifiknt lvere muskel-ph enn torsk målt rett etter ombordtking, men det vr ingen signifiknte forskjeller med levendelgret torsk (1, 1,5, 3 og 6 timer). Ingen slike forskjeller i muskel-ph ble målt for hyse. Død torsk og hyse hdde signifiknt lvere respons med hensyn til muskelkontrksjoner enn levendelgret fisk. I tillegg hdde disse fiskene en høyere rigor score enn fisk i de ndre gruppene. 14 Digre, H., Rosten, C., Erikson, E., Mthissen, J.R.., Aursnd, I.G The on-bord live storge of Atlntic cod (Gdus morhu) nd hddock (Melnogrmmus eglefinus) cught by trwl: Fish behviour, stress nd fillet qulity. Fish. Res. 189, Digre, H., Hnsen, U.J. & Erikson, U Effect of trwling with trditionl nd T90 trwl codends on fish size nd different qulity prmeters of cod Gdus morhu nd hddock Melnogrmmus eglefinus. Fisheries Science, 76: :00369 Side 0 v 35

22 Tbell 7. Muskel ph, muskelkontrksjon og rigor sttus etter min post mortem for torsk og hyse. Levendelgring (t) Muskel-pH Muskelkontrksjon (Skl 0-3) Rigor (Skl 0-5)* N Torsk 0 7,5 ± 0,04 b,6 ± 0,1 d 0,00 ± 0, ,5 7,15 ± 0,04 b 1,9 ± 0, c 0,10 ± 0, ,13 ± 0,03 b 1, ± 0, b 0,14 ± 0, ,16 ± 0,03 b 1,1 ± 0, b 0,38 ± 0,14 b 33 Død 7,06 ± 0,03 0, ± 0,0 0,85 ± 0,0 c 0-40 p-verdi 0,005 0,000 0,000 Hyse 0 6,93 ± 0,03,0 ± 0,1 d 0,00 ± 0,00 b 10-1,5 6,69 ± 0,14 0,8 ± 0, bc 0,00 ± 0,00 b ,79 ± 0,0 0,3 ± 0,1 b 0,00 ± 0,00 b ,8 ± 0,04 1,3 ± 0,3 c 0,15 ± 0,03 b Død 6,79 ± 0,03 0,0 ± 0,0 0,77 ± 0,4 30 p-verdi 0,173 0,000 0,004 * Ble vurdert ved sløying v fisken. Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller fr One-wy ANOVA med Tukey post hoc test. Effekt v fngst: Det ble også kjørt sttistikk hvor hlene ble smmenlignet for de målte stress-prmeterne (Tbell 8). For torsk ble det funnet signifiknte forskjeller mellom hlene for blodlktt, ph i blod og ph i muskel, hvor torsk fr hl 0 hdde lvere lkttnivå i blodet og høyere blod- og muskel-ph enn torsk fr hl 8 og 7. Dette indikerer t fisk fr dette hlet hdde et lvere stressnivå i blodet og muskelen enn torsk fr hl 8 og 7. Fisk fr hl 0 vr fngstet på grunnere vnn, og hdde noe bedre værforhold under fngsting smmenlignet med hl 8 og 7. Derimot hdde hlet like lng tråletid, størst fngstmengde og fisketettheten vr størst i tnkene. For hyse ble det funnet signifiknte forskjeller mellom hlene for muskel-ph, hvor hyse fr hl 7 hdde høyere muskel ph enn hyse fr hl 8. Det vr derimot ikke tydelige forskjeller mellom disse hlene d både fngstmengder, værforhold tråletid og tråledybde vr reltivt lik. For de ndre målte prmeterne i torsk og hyse ble det ikke funnet noen forskjeller mellom hlene :00369 Side 1 v 35

23 Tbell 8. Forskjeller mellom overlevelse, lktt. Glukose, blod-ph, muskel-ph, muskelkontrksjon og rigor for torsk og hyse som ble vurdert om bord fr de ulike hlene. Hl 8 Hl 0 Hl 7 p-verdi Torsk Overlevelse (Skl 0-) 1, ± 0,1 b 0,5 ± 0,1 4,6 ± 0,3 0,000 Lktt (mmol/l) 6,0 ± 0,4 b 4,6 ± 0,3 5,5 ± 0,4 b 0,014 Glukose (mmol/l) 5,1 ± 0,4 4, ± 0,4 4,4 ± 0,7 0,388 Blod-pH 7, ± 0,0 7,3 ± 0,0 b 7, ± 0,0 b 0,003 Muskel-pH 7,1 ± 0,0 7, ± 0,0 b 7,1 ± 0,0 b 0,007 Muskelkontrksjon (Skl 0-3) 1, ± 0, 1,5 ± 0, 1,4 ± 0, 0,41 Rigor (Skl 0-5)* 0,5 ± 0,1 0,3 ± 0,1 0,1 ± 0,1 0,111 N Hyse Overlevelse (Skl 0-) 1,6 ± 0,1 b n. 0,6 ± 0,1 0,000 Lktt (mmol/l) 5,9 ± 0,5 n. 5,7 ± 0,4 0,757 Glukose (mmol/l) 5,8 ± 0,5 n. 4,8 ± 0,4 0,19 Blod-pH 7,1 ± 0,1 n. 7, ± 0,0 0,115 Muskel-pH 6,7 ± 0,1 b n. 6,9 ± 0,0 b 0,005 Muskelkontrksjon (Skl 0-3) 0,8 ± 0,1 n. 0,8 ± 0,1 0,974 Rigor (Skl 0-5)* 0,5 ± 0, n. 0, ± 0,1 0,065 N n * Ble vurdert ved sløying v fisken. Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller fr One-wy ANOVA med Tukey post hoc test :00369 Side v 35

24 3.4 Sensorisk vurdering v fersk filet Effekt v levendelgring: Etter utblødning og filetering ble filetene vurdert sensorisk v to personer. Resulttene er vist i Figur 14. Resulttene for torsk viste t det vr mindre misfrging v både buk og loin på fisk som vr slktet rett etter ombordtking smmenlignet med død fisk og noen v gruppene som vr levendelgret (3 og 6 timer levendelgring; misfrging buk, og 1,5 og 3 timer; misfrging loins). Død fisk hdde mest misfrging i buk, loins og flest blodfylte årer. I hovedsk ble det observert smme bilde for hysefiletene. Når det gjelder ntll blodflekker og bloduttredelser under skinn vr det ingen forskjeller mellom gruppene verken for hyse eller torsk. Generelt hdde filetene lite misfrging, og de fleste filetene vr hvite og norml utseende (se Figur 15). Effekt v fngst: For kvlitetsprmeterne misfrging buk, misfrging loin og blodflekker (både buk og skinnside) ble det ikke funnet signifiknte forskjeller for verken torsk eller hyse. For prmeteren blodfylte årer ble det derimot funnet forskjeller for begge rtene (p<0,05). For torsk ble fileter fr hl 0 funnet å h mer blodfylte årer i buk smmenlignet med fileter fr hl 8 med gjennomsnittsverdier på henholdsvis 1,8 ± 0,0 og 1,6 ± 0,0. For hyse ble fileten fr hl 16 funnet å h mer blod i årer smmenlignet med hl 4 (hhv. 1, ± 0,1 mot 0,9 ± 0,0, (p<0,05).,0 1,5 0 t 1,5 t 3 t 6 t død b b b TORSK 1,0 0,5 b bc bc c b c bc bc 0,0 Misfrging buk ( 0-) Misfrging loin (0-) Blodflekker (0-) Blodfylte årer (0-) Blod under skinn (0-1) 0 t 1,5 t 3 t 6 t død HYSE 1,5 b 1 bc c b b b 0,5 b b b b 0 Misfrging buk ( 0-) Misfrging loin (0-) Blodflekker (0-) Blodfylte årer (0-) Blod under skinn (0-1) Figur 14. Misfrging og restblod for ferske fileter vurdert om bord (hyse n=36, torsk n=348, gjennomsnittsverdier ± SEM). Ulike bokstver, b eller c ngir signifiknte forskjeller mellom de ulike behndlingene :00369 Side 3 v 35

25 Figur 15. Bilder v hyse- (venstre, øverst) og torskefileter (høyre, øverst) som hdde vært levendelgret i 1,5 timer, og bilder v hyse- (venstre, nederst) og torskefileter (høyre, nederst) som hdde vært død i 4-5 timer før prosessering (noe som ofte er normlt for trålfnget fisk). 3.5 Objektiv vurdering v frge på fersk filet Effekt v levendelgring: Filetfrge v torsk og hyse inklusiv buk- og skinnside nlysert ved mskinsyn er vist i henholdsvis Tbell 9 og Tbell 10. Det vr små forskjeller mellom filetene på de fleste målte prmeterne både på buk og skinnside, men noen signifiknte forskjeller ble funnet. Torsk som ble slktet rett etter ombordtking hdde en lysere og mindre rød bukside enn torsk som hdde vært levendelgret i 3 timer, mens for skinnsiden vr torsk som vr levendelgret i 1,5 time lysere og mindre rød enn torsk som vr død ved prosessering eller hdde vært levendelgret i 3 timer. Noe v de smme resulttene ble funnet for hyse. Hyse som ble slktet rett etter ombordtking eller levendelgret i 1,5 time vr lysere enn hyse som vr levendelgret i 6 timer (buksiden) eller vr død ved prosessering. Hyse som vr død ved prosessering vr også rødest både på buk- og skinnsiden smmenlignet med de ndre levendelgringsgruppene. Med hensyn til frgetone (H b ) hdde både torsk og hyse som ble slktet rett etter ombordtking høyere nynser/frgetoner (p <0,01) som tilsvrer mindre rødlige (mer gul) loins i forhold til de ndre behndlingene :00369 Side 4 v 35

26 Tbell 9. CIE L**b*, frgemetning (chrom), hvithet og frgetone (hue) for buksiden og skinnsiden (under skinn) for ferske torskefileter vurdert om bord etter levendelgring i mottkstnk for 0, 1,5, 3, eller 6 timer og på død fisk. Levendelgring L* * b* C b* W H b (t) (lyshet) (rødhet) (gulhet) (frgemetning) (hvithet) (frgetone, ) Bukside - Torsk 0 81,1 ± 0, b 0, ± 0,1 3,0 ± 0,1 3, ± 0,1 7,1 ± 0,3 84,8 ± 1,5 b 1,5 80,6 ± 0, b 0,3 ± 0,1,8 ± 0,1 3,0 ± 0,1 7, ± 0,4 81,0 ± 1,6 b 3 79,9 ± 0,3 0,8 ± 0,1 b,7 ± 0,1 3,1 ± 0,1 71,8 ± 0,3 7, ±,5 6 80,3 ± 0,3 b 0,4 ± 0,1,7 ± 0,1 3,0 ± 0,1 7,1 ± 0,3 79,3 ±, b Død 80,5 ± 0, b 0,5 ± 0,1 b,9 ± 0,1 3,1 ± 0,1 71,9 ± 0,3 78,0 ± 1,3 b p-verdi 0,014 0,000 0,145 0,356 0,873 0,000 Skinnside - Torsk 0 79,8 ± 0, b 0,6 ± 0,1,9 ± 0,1 3,4 ± 0,1 71, ± 0,3 68,8 ± 1,4 b 1,5 80, ± 0, b 0,6 ± 0,1,6 ± 0,1 3,1 ± 0,1 7,3 ± 0,4 63,5 ±,1 b 3 79,1 ± 0, 1,1 ± 0,1 b,6 ± 0,1 3, ± 0,1 71,4 ± 0,3 56,3 ±,6 6 79,6 ± 0, b 0,8 ± 0,1 b,8 ± 0,1 3,3 ± 0,1 71,3 ± 0,4 6,7 ±,1 b Død 79,3 ± 0, 1,1 ± 0,1 b,7 ± 0,1 3,4 ± 0,1 71,1 ± 0,3 57,7 ± 1,8 p-verdi 0,006 0,000 0,159 0,081 0,17 0,000 Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller mellom de ulike levendelgringsgruppene og p-verdien oppgir One-Wy ANOVA. Tbell 10. CIE L**b*, frgemetning (chrom), hvithet og frgetone (hue) for buksiden og skinnsiden (under skinn) for ferske hysefileter vurdert om bord etter levendelgring i mottkstnk for 0, 1,5, 3, eller 6 timer og på død fisk. Levendelgring L* * b* C b* W H b (t) (lyshet) (rødhet) (gulhet) (frgemetning) (hvithet) (frgetone, ) Bukside - Hyse 0 81,4 ± 0,3 b 0, ± 0,1,3 ± 0,1,6 ± 0,1 74,6 ± 0, 77,1 ±,3 b 1,5 81,3 ± 0,3 b 0,6 ± 0,1 b,3 ± 0,1,7 ± 0,1 74,5 ± 0,3 69,7 ±, b 3 80,6 ± 0,4 b 0,6 ± 0,,3 ± 0,1,7 ± 0,1 73,8 ± 0,3 70,5 ±,8 b 6 79,5 ± 0,4 0, ± 0,1,0 ± 0,1,5 ± 0,1 73,5 ± 0,4 70,7 ±,8 b Død 80,7 ± 0, b 1,1 ± 0,1 b, ± 0,0,7 ± 0,0 74,0 ± 0,1 69,4 ± 1, p-verdi 0,004 0,000 0,57 0,134 0,08 0,000 Skinnside - Hyse 0 81,0 ± 0,3 c 1,0 ± 0,, ± 0,1 3,1 ± 0,1 b 74,3 ± 0,3 b 5,0 ±,5 b 1,5 80,5 ± 0,3 bc 1, ± 0,1, ± 0,1 3,1 ± 0,1 73,9 ± 0, b 47,9 ± 1,6 b 3 80,4 ± 0,3 bc 1,3 ± 0,1,3 ± 0,1 3, ± 0,1 b 73,5 ± 0,4 b 50,6 ±,0 b 6 79,5 ± 0,4 b 0,8 ± 0,1,0 ± 0,1 3,0 ± 0,1 73,4 ± 0,5 b 49, ±,4 b Død 79,0 ± 0,,0 ± 0,1 b,1 ± 0,1 3,4 ± 0,1 b 7,7 ± 0,3 40,3 ±,1 b p-verdi 0,000 0,000 0,160 0,001 0,01 0,001 Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller mellom de ulike levendelgringsgruppene og p-verdien oppgir One-Wy ANOVA :00369 Side 5 v 35

27 Effekt v fngst: For torsk ble det funnet signifiknte forskjeller mellom hlene for lle frgeprmeterne både på buksiden og skinnsiden v filetene (p<0,001). De målte frgeverdiene vr forholdsvis like på begge sidene v filetene. Den smme tendensen med signifiknte forskjeller mellom hlene ble funnet for hyse, med unntk v lyshet og frgetone på buksiden og frgemetning på skinnsiden v filetene (Figur 16). Både for hyse og torsk kn det se ut til t hlet med den lveste fngstdybden gv de fineste filetene (hl 0 for torsk og 16 for hyse). Hyse fr hl 16 vr mindre røde og hvitere enn filetene fr hl 4, og torsk fr hl 0 gv de hviteste filetene Hl 8 Hl 0 Hl 7 b b b b b b b b TORSK BUKSIDE b b Hl 8 Hl 0 Hl 7 TORSK SKINNSIDE b b c b c b b b b b b b Hl 4 Hl 16 b b b HYSE BUKSIDE b Hl 4 Hl 16 b b b HYSE SKINNSIDE b b Figur 16. CIE L**b*, frgemetning (chrom), hvithet og frgetone (hue) (Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil) for buksiden og skinnsiden for ferske torske- og hysefileter vurdert om bord for de forskjellige hlene. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller mellom hlene. Generelt vr lle filetene som ble vurdert fr Molnes, både ferske og tinte, lyse og fine med lite rødhet (se Figur 15). For smmenligning hr mn ved tidligere forsøk der smme stndrdoppsett for objektiv måling v filetfrge ble benyttet, funnet t buksiden v fileter fr fersk grnfnget torsk (vurdert c. 8 timer etter ombordtkning :00369 Side 6 v 35

28 v døgnstått grn, upubliserte dt) 16 vr rødere (mellom 1, og 1,5) smmenlignet med filetene som ble vurdert om bord på Molnes (mellom 0, og 0,8). Fr vurdering v levendelgret fisk om bord på Helmer Hnsen (små hl) ble trålfnget torsk levendelgret i 0 timer, 3 timer eller 6 timer funnet å være v god kvlitet med rødhetsverdier på mellom 3,1 til 3,7. Tilsvrende ble fisk fr kommersiell prosessering om bord funnet å h en noe lvere verdi (gjennomsnittsverdi på,5) og ubløgget død fisk gv rødhetsverdi på 6, Tint fisk Sensorisk vurdering v fileter Effekt v levendelgring: Resulttene for sensorisk vurdering v tinte torske- og hysefileter er vist i Figur 17. Resulttene for tint torsk viste t det vr mindre misfrging v loin på fisk som vr slktet rett etter ombordtking eller som vr levendelgret smmenlignet med direktesløyd fisk som hdde ligget i kurv i timer (som representerer levendelgring i tørrbinge) og direktesløyd 15 minutter etter t fngsten ble ttt om bord (representerer det første v fisken i hlet som blir prosessert om bord). For hyse vr det kun de 4 levendelgringsgruppene som ble smmenlignet. Tint hyse som hdde vært levendelgret i 6 timer vr mer ros enn hyse som vr slktet rett etter ombordtking og hyse som hdde vært levendelgret i 1,5 time, mens det vr mest blod i årene på fisken som hdde vært slktet rett etter ombordtking. Tint hyse fr behndlingen "levendelgret i 3 timer" hdde minst gping smmenlignet med hyse som vr slktet rett etter ombordtking og levendelgret i 1,5 time. Når det gjelder ntll blodflekker vr det ingen forskjeller mellom gruppene verken for hyse eller torsk. Effekt v fngst: Det vr ingen signifiknte forskjeller mellom hlene for torsk for de målte prmeterne, men for hyse fr de ulike hlene vr prmeteren blodfylte årer og gping forskjellig. Hyse fr hl 16 ble funnet å h flerre blodfylte årer i buk (hhv. 0,8 ± 0,0 og 0,3 ± 0,1) og splting v muskelsegmenter i filetene/gping (hhv.,6 ± 0,1 og, ± 0,1) enn filetene fr hl Guro M. Tveit, Hnne Digre, Elling Ruud Øye, Jørgen Vollstd, Mrte Schei. Effect of huling procedure nd gillnet mteril on different qulity prmeters of costl cod (Gdus morhu) :00369 Side 7 v 35

29 3,5 3,0,5 0 t 1,5 t 3 t 6 t Direktesløyd, 15 min Direktesløyd, Død t TORSK,0 b b 1,5 1,0 0,5 b b 0,0 Misfrging buk ( 0-) Misfrging loin (0-) Blodflekker (0-) Blodfylte årer (0-) Gping (0-5) 3,5 3,0,5 0 t 1,5 t 3 t 6 t b b HYSE b,0 1,5 1,0 0,5 b bc c c bc b 0,0 Misfrging buk ( 0-) Misfrging loin (0-) Blodflekker (0-) Blodfylte årer (0-) Gping (0-5) Figur 17. Misfrging, restblod og gping for tinte fileter vurdert ved SINTEF Selb i juni 017 (hyse n=70, torsk n=110, gjennomsnittsverdier ± SEM). Ulike bokstver, b eller c ngir signifiknte forskjeller mellom de ulike behndlingene Objektiv vurdering v filetfrge Effekt v levendelgring: Filetfrge v tinte torske- og hyseloins nlysert ved mskinsyn er vist i Tbell 11. Det vr noen signifiknte forskjeller mellom filetene på de fleste målte prmeterne, mens for hyse ble det ikke funnet noen signifiknte forskjeller mellom gruppene. For tint torsk ble det funnet noen forskjeller i lyshet og frgetone. Tint filet som hdde vært levendelgret om bord eller slktet rett etter ombordtking vr lysere og hvitere enn fisk som vr direktesløyd etter både 15 min og timer etter uttk. Med hensyn til frgetone (H b ) hdde tint torsk som vr direktesløyd og som hdde vært død i timer lvere frgetone (p <0,01) noe som tilsvrer mer rødlige loins i forhold til de ndre behndlingene. Effekt v fngst: For torsk ble ikke funnet noen forskjeller mellom fisk fr de ulike hlene for noen v frgeprmeterne, med unntk v lyshet mellom filetene (p<0,05). Som ved vurdering v ferske fileter om bord ble fileter fr hl 0 funnet å være de lyseste. Til smmenligning ble fisk fr hl 30 (med gruppene med direktesløyd fisk) funnet å h de mørkeste filetene. For hyse ble det funnet forskjeller mellom hlene for de tre prmeterne lyshet, :00369 Side 8 v 35

30 frgemetning og gulhet (p<0,05). Hysefiletene fr hl 16 vr lysere mindre gule og hdde lvere verdier for frgemetning enn filetene fr hl 8. Tbell 11. CIE L**b*, frgemetning (chrom), hvithet og frgetone (hue) for buksiden v fileter fr tint hyse og torsk vurdert på SINTEF Selb i juni 017. Fisken hdde vært levendelgret i 0, 1,5, 3 og 6 timer eller direktesløyd etter 15 minutter eller timer. Levendelgring L* * b* C b* W H b (timer) (lyshet) (rødhet) (gulhet) (frgemetning) (hvithet) (frgetone, ) Torsk 0 84,5 ± 0, b 1, ± 0,1 4, ± 0,1 4,5 ± 0,1 7,0 ± 0,5 75,6 ± 1, b 1,5 84,4 ± 0, b 1, ± 0,1 4, ± 0,1 4,4 ± 0,1 7,0 ± 0,4 73, ± 1,0 b 3 84,5 ± 0,3 b 1,3 ± 0, 4,1 ± 0,1 4,4 ± 0,1 7,3 ± 0,5 71,0 ± 1,7 b 6 84,0 ± 0, b 1,6 ± 0, 4, ± 0,1 4,7 ± 0, 71,3 ± 0,6 69,8 ± 1,9 b Direktesløyd, 15 min 83,7 ± 0, b 1,1 ± 1,8 4,1 ± 0,1 4, ± 0,1 71,7 ± 0,4 73,0 ± 1,0 b Direktesløyd, Død t 83,1 ± 0,4 1,8 ± 0, 4,3 ± 0, 4,8 ± 0, 70, ± 0,8 65,5 ± 1,7 p-verdi 0,016 0,098 0,695 0,170 0,175 0,00 Hyse 0 84,1 ± 0, 1,0 ± 0,0 4,3 ± 0, 4,3 ± 0, 71,3 ± 0,4 77,0 ± 0,8 1,5 84,1 ± 0,3 1,0 ± 0,1 4, ± 0,1 4,4 ± 0,1 71,4 ± 0,4 76,4 ± 0,8 3 84,3 ± 0, 1,0 ± 0,1 4,1 ± 0,1 4,3 ± 0,1 7,4 ± 0,4 76,0 ± 1,3 6 83,9 ± 0, 1,1 ± 0,1 4,0 ± 0,0 4,5 ± 0,1 71,6 ± 0,3 73,5 ± 1,1 p-verdi 0,508 0,814 0,19 0,560 0,76 0,11 Gjennomsnittsverdier ± stndrdfeil. Ulike bokstver (, b) ngir signifiknte forskjeller mellom de ulike gruppene (One-Wy ANOVA etterfulgt v post hoc Tukey-test) Hrdhet Tekstur v tinte fileter ble målt som hrdhet v høyre filet ved nedtrykk til 60 % v prøvetykkelse ved tre loksjoner og resulttene er vist i Figur 18. Det vr ingen signifiknte forskjeller mellom levendelgringsgruppene for hyse, men det vr signifiknte forskjeller mellom loksjon, hvor nkkeprtiet (loksjon 1) vr hrdest. Resulttene for tint torsk viser t det vr forskjeller mellom behndlingene ved de ulike loksjonene, hvor gruppene som vr direktesløyd skilte seg ut fr de ndre gruppene, hvor fisken fr disse gruppene vr mykest i nkkeprtiet, men hrdest ved loksjon og 3 (se Figur 1) smmenlignet med levendelgringsgruppene og torsk som vr slktet rett etter ombordtking. Det ble heller ikke funnet noen forskjeller mellom fisk fr de forskjellige hlene :00369 Side 9 v 35

31 30 0 t 1,5 t 3 t 6 t Direktesløyd, 15 min Direktesløyd, Død t TORSK Filet hrdhet (krft ved 60% kompresjon, N) c c c bc b b bc c b bc c 0 Loksjon 1 Loksjon Loksjon 3 Filet hrdhet (krft ved 60% kompresjon, N) t 1,5 t 3 t 6 t Loksjon 1 Loksjon Loksjon 3 HYSE Figur 18. Tekstur v tinte fileter målt som hrdhet v høyre filet ved nedtrykk til 60% v prøvetykkelse ved tre loksjoner (se Figur 1). Gjennomsnitt ± stndrdfeil, n=55. Ulik bokstv over hver søyle betyr t gruppene er signifiknt forskjellige (p<0,05) :00369 Side 30 v 35

32 4 Oppsummering og konklusjon Studien viste følgende: For trålfnget torsk og hyse vr henholdsvis % og % v fisken i live like etter om bordtkning under de gitte fngstbetingelsene. Jo lengre fisken ble levendelgret om bord jo høyere dødelighet, og etter 6 timer vr overlevelsen på 8-50 % for torsk og rundt 6 % for hyse. Torsk som vr fnget på grunnere vnn ( m) oppnådde en høyere overlevelse etter 6 timer (50 %) smmenlignet med torsk fnget på dypere vnn (c. 380 m, overlevelse 8-38 %). Førstnevnte hdde også lvere lkttnivå i blodet og høyere blodog muskel-ph (lvere stressnivå i blod og muskel). Oksygenmetningen i tnkene vrierte fr 80 til > 00 %. Det ble observert fisk som gulpet og gispet etter luft. Det er nbeflt å holde et oksygennivå rundt 100 % i tnken, og bedre overvåking v oksygennivå og overvåking v tferd til fisken. Stressnivået i fisken vr lvere rett etter fngst enn etter lgring levende i tnkene. Lkttnivået i blodet økte signifiknt med tid i levendelgringstnken for både torsk og hyse og vr høyest etter 3 timer. Fr 3 til 6 timer vr det en svk nedgng i lkttnivået for begge rtene, men nedgngen vr ikke signifiknt. Det vr mindre misfrging v torskefiletene både i buk og loin på fisk som vr slktet rett etter ombordtking smmenlignet med død fisk og for noen v gruppene som vr levendelgret (3 og 6 timer levendelgring). Død fisk hdde mest misfrging i buk og loins smt flere blodfylte årer i buken. I hovedsk ble det smme observert for hysefiletene. Generelt hdde filetene lite misfrging, og de fleste filetene vr hvite og ble betrktet som fileter v normlt god kvlitet. Frge på både ferske og tinte torske- og hysefileter inklusive både buk- og skinnside, nlysert ved mskinsyn, viste t det vr små forskjeller mellom filetene på de fleste målte frgeprmeterne. Generelt hdde fileter fr fisk som vr slktet rett etter ombordtking mindre misfrging, mindre rødhet og de vr dessuten lysere. Teksturmålinger v tinte fileter viste t hysefiletene vr hrdest i nkkeprtiet. Teksturen for tinte torskefileter fr gruppene som vr direktesløyd skilte seg ut fr de ndre gruppene ved t denne fisken vr mykest i nkkeprtiet og hrdest på midtre del v loins smmenlignet med levendelgret fisk og torsk som vr slktet rett etter ombordtking. Oppsummert viser resulttene: Kortidslevendelgring før bedøving og vliving er snnsynligvis en mer skånsom oppbevringsmetode enn en trdisjonell tørrbinge. Under de gjeldene betingelsene for fngst og levendelgring ble ikke fisken restituert etter stressbelstningen den ble utstt for ved fngsting. Fisk som vr levendelgret hdde til dels noe mindre misfrging, vr mindre rød og lysere enn trdisjonelt prosessert trålfisk selv om forskjellene vr små :00369 Side 31 v 35

33 A VEDLEGG - FERSK HYSE Bilder v fersk hyse om bord benyttet for objektiv frgevurdering v buk. Se vsnitt.5.4 Filetfrge for det utvlgte området som blir brukt for beregning v gjennomsnittlige frgeverdier i L**b* frgerommet. Figur 19. Til venstre: Fineste hyse-filet mht. rødhet (lvest *-verdi) for levendelgret hyse 0, 1,5, 3 eller 6 timer i for det utvlgte området. Til høyre: Rødeste filet (høyest *-verdi) for levendelgret hyse 0, 1,5, 3 eller 6 timer. Figur 0. Til vestre: Fineste hyse-filet mht. rødhet (lveste *-verdi) for hyse som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. Til høyre: Rødeste filet (høyeste *-verdi) for hyse som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. ID L* men *men b* men Chrom Whiteness Hue men men men :00369 Side 3 v 35

34 B VEDLEGG - FERSK HYSE Bilder v fersk hyse om bord benyttet for objektiv frgevurdering v skinnside. Se vsnitt.5.4 Filetfrge for det utvlgte området som blir brukt for beregning v gjennomsnittlige frgeverdier i L**b* frgerommet. Figur 1. Til venstre: Fineste hyse-filet mht. rødhet (lvest *-verdi) for levendelgret hyse 0, 1,5, 3 eller 6 timer. Til høyre: Rødeste filet (høyest *-verdi) for levendelgret hyse 0, 1,5, 3 eller 6 timer. Figur. Til venstre: Fineste hyse-filet mht. rødhet (lvest *-verdi) for hyse som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. Til høyre: Rødeste filet (høyest *-verdi) for hyse som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. ID L* men *men b* men Chrom Whiteness Hue men men men :00369 Side 33 v 35

35 C VEDLEGG - FERSK TORSK Bilder v fersk torsk om bord benyttet for objektiv frgevurdering v buk. Se vsnitt.5.4 Filetfrge for det utvlgte området som blir brukt for beregning v gjennomsnittlige frgeverdier i L**b* frgerommet. Figur 3. Til venstre: Fineste torske-filet mht. rødhet (lvest *-verdi) for levendelgret torsk 0, 1,5, 3 eller 6 timer i det utvlgte området. Til høyre: Rødeste filet (høyest *-verdi) for levendelgret torsk 0, 1,5, 3 eller 6 timer. Figur 4. Til vestre: Fineste torsk-filet mht. rødhet (lveste *-verdi) for torsk som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. Til høyre: Rødeste filet (høyeste *-verdi) for torsk som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. ID L* men *men b* men Chrom Whiteness Hue men men men :00369 Side 34 v 35

36 D VEDLEGG - FERSK TORSK Bilder v fersk torsk om bord benyttet for objektiv frgevurdering v skinnside. Se vsnitt.5.4 Filetfrge for det utvlgte området som blir brukt for beregning v gjennomsnittlige frgeverdier i L**b* frgerommet. Figur 5. Til venstre: Fineste torske-filet mht. rødhet (lvest *-verdi) for levendelgret torsk 0, 1,5, 3 eller 6 timer i det utvlgte området. Til høyre: Rødeste filet (høyest *-verdi) for levendelgret torsk 0, 1,5, 3 eller 6 timer. Figur 6. Til vestre: Fineste torsk-filet mht. rødhet (lveste *-verdi) for torsk som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. Til høyre: Rødeste filet (høyeste *-verdi) for torsk som ble ttt ut like etter ombordtking og oppbevrt i kurver i 4-5 timer før nlyser og filetering. ID L* men *men b* men Chrom Whiteness Hue men men men :00369 Side 35 v 35