SAK NR OPPFØLGING AV SAK STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OPPFØLGING AV SAK STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: Styret tar oppfølging av sak nr Status organisering, ledelse, kompetanse og ressurser i Sykehuset Innlandet til orientering. Brumunddal, 21. mai 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Bakgrunn Styret i Sykehuset Innlandet HF behandlet i sak Status organisering, ledelse, kompetanse og ressurser. I vedtaket fremgår det at Styrets signaler og tilbakemeldinger vil bli tatt med i det videre arbeid med saken. Administrerende direktør vil legge frem en orienteringssak for styret med en oppsummering av hvordan saken har vært fulgt opp i organisasjonen etter styrets behandling. Styret ga i møte følgende signaler og tilbakemeldinger til saken: Det må gjøres ansvars- og rolleavklaring rundt arbeidet med kompetanseutvikling i foretaket. Tallgrunnlaget som viser en alderfordeling innenfor ulike yrkesgrupper i foretaket bearbeides og oppdateres. Foretaket bør ha en offensiv tilnærming og se på tiltak for i større grad kunne utdanne egne spesialister (gruppe 1 status). Samarbeidet med Høyskolene i Innlandet blir viktig i arbeidet med kompetanseutvikling i et lengre perspektiv. Fagrådene ansvarliggjøres i større grad enn i dag. Det utarbeides en handlingsplan på kort og lang sikt som beskriver tiltak som skal støtte opp rundt kompetanseutfordringene foretaket står overfor. Det ses på mulighetene for utvidet åpningstider på poliklinikkene. 2.0 Saksframstilling Nedenfor følger en oppsummering av hva foretaket har foretatt seg med bakgrunn i innspillene fra styret beskrevet i punkt 1.0. Siden det ikke kom innspill til foretakets arbeid rundt ledelse, så er saken systematisert innenfor områdene kompetanse, ressurser og organisering. 2.1 Kompetanse Ansvars og rolleavklaring Fra Helse Sør-Øst sin side er det satt et særskilt fokus på arbeidet med strategisk kompetansestyring. RHFèt har en sentral rolle i dette arbeidet ved at det utarbeides regionale strategier og føringer for å møte kompetansebehov og utfordringer i foretaksgruppen. I tillegg bidrar RHFèt på sentrale arenaer / møteplasser hvor temaet blir diskutert, og påvirker sentrale aktører, f.eks departementer, direktorater, utdanningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner. Helseforetakene skal sørge for å ha robuste fagmiljøer og sikre utdanning / opplæring av helsepersonell. Videre skal foretakene utarbeide behovsanalyser, planer og tiltak for å sikre målrettet rekruttering, utvikling og bruk av kompetanse. I tillegg til dette har foretakene et særskilt ansvar for å sikre produktivitet og god ressursstyring. I Sykehuset Innlandet har det vist seg et behov for å tydeliggjøre grensesnitt, ansvars- og rolleavklaringer mellom stabsområde Helse, stabsområde HR og divisjonene. Nedenfor er en modell som viser ansvarsfordelingen ift. arbeidet med kompetansestyring i foretaket.

3 Regionale strategier og føringer Bidragsyter i dialog mot sentrale aktører Funksjonalitet HR systemer Overordnet og helhetlig ansvar Identifisere og definere sårbare fagområder Dialog med utdanninsinstitusjoner Helse Sør-Øst Divisjonsdirektør Fagdirektør HRdirektør Ansvar for rekruttere videreutvikle og beholde kompetanse i egen divisjon. Utvikle og tilgjengeliggjøre verktøy og systematikk Bemanningsoversikter og rapportering Bistå i linjen i arbeidet med kompetansetiltak Stabsområde Helse (fagdirektør): Fagdirektør har på vegne av adm.direktør fått delegert et overordnet og helhetlig ansvar for å sikre at foretaket har robuste fagmiljøer samt et hensiktsmessig utdannings- og opplæringstilbudfor helsepersonell. Med dette som et utgangspunkt har fagdirektør et ansvar for å identifisere og definere sårbare fagområder i foretaket, og i samarbeid med divisjonene og Stabsområde HR iverksette tiltak for å sikre kompetanse. Stabsområde HR (HR-direktør): HR-direktør skal sikre at foretaket har nødvendige verktøy og systematikk for å kunne rekruttere og utvikle medarbeidernes kompetanse til beste for både foretaket og den enkelte. Dette inkluderer å sikre at foretaket har etablert rammeverk for medarbeiderutvikling som maler for gjennomføring og dokumentasjon av medarbeidersamtaler, kompetansekartlegging, ønsker og behov for kompetanseutvikling, utarbeidelse av handlingsplaner og oppfølging av disse. Stabsområde HR har ansvar for å utarbeide bemanningsoversikter til bruk i arbeidet med kompetansestyring både på foretak og divisjonsnivå. Bemanningsoversiktene skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å identifisere kompetansebehov. Stabsområde HR bistår fagdirektør og divisjonsdirektører tett i arbeidet med tiltak for å sikre målrettet rekruttering. Divisjonene (divisjonsdirektører): Divisjonsdirektørene har ansvar for god ressursstyring, utvikling og bruk av kompetanse i egen divisjon. Videre har divisjonsdirektørene et ansvar for å iverksette tiltak for å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetanse i i egen divisjon. Stabsområdene bistår divisjonene i arbeidet med tiltak. Prioriterte fagområder i foretaket Nedenfor følger en oversikt over hvilke fagområder foretaket setter et særskilt fokus på, og en redegjørelse for hva som ligger til grunn for at foretaket har valgt å sette fokuset på disse områdene. Psykisk helsevern lege- psykologspesialister:

4 Divisjon psykisk helsevern har et stort behov for en styrkning av spesialistdekningen. Det er store variasjoner mht hvor godt dekket divisjonen er med lege- og psykologspesialister. Spesialistdekningen må sees i sammenheng med den omstilling psykisk helsevern befinner seg i blant annet med tanke på omlegging fra sentralsykehus til DPS (distrikt psykiatrisk senter) når det gjelder befolkningsansvar. Styringskrav fra Helse Sør-Øst, gir følgende generelle føringer for omstillingsarbeidet i : En ressursfordeling på mellom DPS, og sentralsykehus. Fordelingen mellom DPS, sentralsykehus og BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) skal være Divisjonen har som målsetting å innfri kravene i Den viktigste omstillingen innenfor psykisk helsevern vil være å sette DPSene i stand til å ivareta sitt befolkningsansvar og etablere tilfredsstillende akutttjenester i tråd med føringene. Tilstrekkelig tilgang på spesialister er en forutsetning for å tilby en god spesialisthelsetjeneste. I denne sammenheng dreier det seg først og fremst om lege og psykologspesialister. I de kommende årene vil divisjon Psykisk helsevern arbeide for at fagmiljøet styrkes med tanke på lege- psykolog og spesialistdekning. Divisjon psykisk helsevern har som mål at 50 % av alle lege/psykologstillinger skal være besatt av spesialister. Tabellen under beskriver utviklingen i antall årsverk i perioden fra aug frem til aug pr. stillingsgruppe. Stillingskategori Antall årsverk pr. aug Antall årsverk pr. aug Leger i spesialisering 40, ,3 Overleger 68,2 75,7 70,8 Psykologer 97,7 97,7 98 Psykologspesialister 50, ,6 Antall årsverk pr. aug Antall overleger over 60 år utgjør 17,9 årsverk. Dekning av leger i spesialisering, psykologer under spesialisering og ferdige spesialister er for lav i forhold til ønsket nivå. Det arbeides med planer for å bedre situasjonen.. I forhold til budsjett 2014 mangler divisjon psykisk helsevern 44 psykologspesialister og 16 overleger. Divisjonen har ved utgangen av april brukt 7,2 mill kr på innleie av lege og 1,6 mill kr på innleie av psykolog. Dette tilsvarer at divisjonen i gjennomsnitt de førte 4 måneder har leid inn 8,5 leger og 2,6 psykologer. Divisjonen dekker også opp mangelen av leger ved å inngå avtaler om utvidet arbeidstid. I samlet ressurs betyr det flere stillinger fordelt i divisjonen. Det er nå særlig innefor barne- og ungdomspsykiatrien det er vanskelig å rekruttere, men det forventes en bedring etter sommeren. Somatisk spesialisthelsetjeneste - legespesialister: Sykehuset Innlandet har spesielt sårbare fagområder innen onkologi, geriatri, radiologi, lungemedisin, nevrologi, patologi, medisinsk biologi, immunologi og transfusjonsmedisin og nefrologi. I forbindelse med oppfølging av styresak Omstillingsbehov somatikk vil en foreslå en ny tilnærming i omstillingsarbeidet som tar utgangspunkt i å definere kvalitetskrav/-kriterier for Sykehuset Innlandet som minimumsstandarder for å sikre likeverdige helsetjenester og sikre god/ forutsigbar kvalitet i hele foretaket.

5 Kvantitet og kvalitet i rekrutteringssvake fag blir nærmere vurdert i oppfølgingen av den aktuelle styresaken som vil bli forelagt styret høsten Det vises for øvrig til vedlegg 2 som presenterer en oversikt over legespesialister i Sykehuset Innlandet. Bioingeniører: Sykehuset Innlandet står overfor en stor utfordring i rekruttering av bioingeniører. Fram til 2020 vil ca. 100 av ca. 280 bioingeniører oppnå pensjonsalder (67 år). Dette er ikke bare en lokal utfordring i vårt foretak., Statistisk sentralbyrå opplyser at 2270 av 8023 bioingeniører i Norge er eldre enn 55 år. Statistisk sentralbyrås rapport Arbeidsmarkedet for sosial- og helsepersonell fram mot 2035 estimerer en underdekning i 2035 på 2400 bioingeniører. De skriver i rapporten at uavhengig av framtidig organisering av helsesektoren vil det på høgskolenivå være nødvendig å øke utdanningskapasiteten for å unngå underdekning av bioingeniører. Erfaring viser at det er enklere å rekruttere nye medarbeidere som allerede har tilknytning til distriktet. Sykehuset Innlandet er derfor i dialog med Høgskolen i Hedmark (HiH)om etablering av dette studietilbudet. Vi ser videre at det å knytte utdanning av bioingeniører opp mot det etablerte masterstudiet i bioteknologi vil gi muligheter for utnyttelse av allerede etablert kompetanse og utstyr, og vil gi framtidige bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Hedmark gode muligheter for å ta en masterutdanning etter endt bachelorgrad. Sykepleietjenesten: Sykehuset Innlandet har god tilgang på sykepleiere gjennom sykepleierutdanningene i Hedmark og Oppland. Det er derfor viktig å tilrettelegge slik at flere av sykepleiere kan ta videreutdanning innenfor sårbare fagområder. Innenfor dette profesjonsområdet spesialsykepleiere vurderes særlig psykisk helsevern, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og anestesisykepleie som sårbare fagmiljøer. Utfordringen er noe ulik på de forskjellige divisjonene. Utover dette vurderes alderssammensetningen for jordmortjenesten å bli utfordrende for noen divisjoner i foretaket. Personell i ambulansetjenesten: Utviklingene innenfor ambulansefaget har gått fra å transportere pasienter til sykehus til å drive enkel diagnostikk og behandling fra hentested til sykehus. Det er derfor viktig for Sykehuset Innlandet å øke kompetanse innenfor prehospitale tjenester for å kvalitetssikre denne delen av pasientforløpet. Tiltak Det arbeides med ulike tiltak for å imøtekomme fremtidig kompetansebehov i foretaket. I løpet av 2014 vil det bli jobbet videre med å få etablert en mer systematisert oversikt over rekrutteringstiltak i foretaket. Oversikten vil ha et særskilt fokus på de sårbare fagområder som defineres av Stabsområde Helse. Styret vil bli orientert om dette arbeidet innen utgangen av Nedenfor følger en kort oppsummering av de mest sentrale pågående tiltak. Psykologspesialister og leger innen divisjon Psykisk helsevern: Det er utarbeidet en egen handlingsplan for rekruttering av psykologer og leger. Denne ligger vedlagt styresaken (vedlegg 3). Patologer Det er utarbeidet en egen handlingsplan for rekruttering og tidlig diagnostisering av kreft. Dette er en kjent kapasitetsutfordring som foretaket har arbeidet med å løse de siste årene. I en periode har det blitt kjøpt tjenester fra Akershus Universitetssykehus. Når

6 denne avtalen går ut ved årsskiftet 2014/2015, vil foretaket i større grad bruke frigjorte midlene til rekruttering og utdanning av egne patologer. Det er utfordrende å rekruttere patologer da det er en generell mangel på denne kompetanse på landsbasis. Foretaket har 4 leger i spesialisering for patologi inneværende år. Patologi er godkjent for 4 år, og det vurderes som absolutt nødvendig å oppnå godkjenning for 5 år. Spesialist i medisinsk biokjemi Innenfor dette spesialistområdet er det for tiden ekstra sårbart. Sykehuset Innlandet har en innleid spesialist og det er for tiden ingen LIS leger (lege i spesialisering). Det er mangel på denne spesialistkompetansen på landsbasis. Immunologi og transfusjonsmedisin Sykehuset Innlandet har en spesialist som nærmer seg pensjonsalder, og det er behov for raskt å kunne få på plass en LIS (lege i spesialisering) for denne spesialiteten. Utdanning av legespesialister: Det er en betydelig aktivitet i forhold til utdanning av legespesialister (LIS- stillinger) innen de fleste spesialiteter. Innenfor fysikalsk medisin - rehabilitering og psykisk helsevern har Sykehuset Innlandet hele spesialistutdanningen. Sykehuset Innlandet har gode forutsetninger for å søke gruppe 1 status for flere fagområder. Det har blitt søkt tidligere, men de aktuelle fagområdene har fått avslag på grunn av manglende forskningskompetanse. Foretaket er i en positiv utvikling når det gjelder å bygge forskningskompetanse slik at forutsetningene for at noen fagområder skal oppnå gruppe 1 status er gode. Patologi er godkjent for 4 år og har behov for godkjenning for 5 år for ikke å miste LIS kandidater til andre foretak. Foretaket har tidligere søkt om godkjenning, men fikk da avslag pga. manglende forskningskompetanse. 1spesialist innen patologi disputerer i år samt at avdelingen har arbeidet med sterke tilknytninger til forskermiljøet i foretaket. Innenfor nevrologi arbeider man med en søknad om gruppe 1 status, og innen fødebarsel er dette også aktuelt, men da i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Urologi og karkirurgi er grenspesialiteter innenfor generell kirurgi. Vi har allerede godkjenning for deler av disse grenspesialitetene. Det samme gjelder gastrokir og mamma/endokrin kir. Det kan være aktuelt å søke om hele utdanningen i generell kirurgi. Det kan også være aktuelt med en større del av onkologien. Det bør vurderes mulighet for å søke gruppe 1 status for flere av de sårbare fagområdene. Turnusleger Foretaket har årlig 91 turnusleger. Det er utarbeidet egen samarbeidsavtale med kommunene om fordeling av turnusleger som en del av ny turnuslegeordning. Rekruttering av bioingeniører: Laboratoriemedisin ved Sykehuset Innlandet Lillehammer har en egen avtale med Høgskolen i Ålesund om praksisplasser. SI er også praksisplass for studenter både fra Oslo og Sør-Trøndelag. Sykehuset Innlandet er i dialog med Høgskolen i Hedmark om oppstart av bioingeniørutdanning. I tillegg er det etablert stipendordning som tas i bruk i Stipendordning AIO (anestesi- intensiv og operasjonssykepleie): Innen videreutdanning for anestesi, -intensiv og operasjonssykepleie lyses det årlig ut stipender. Det ble fordelt 22 stipender inneværende år. Dette vurderes ikke som

7 tilstrekkelig for å dekke fremtidig behov for antall spesialsykepleiere innen disse områdene på verken kort eller mellomlang sikt. Jobbglidning (oppgaveglidning): For å dekke behovet for kompetanse og kapasitet innenfor en rekke fagområder er legeoppgaver delegert til andre ansattgrupper innenfor bl.a diabetes, ØNH (øre, nese, hals) - hørselsundersøkelser, ultralydjordmor, hjertesvikt, psykisk helsevern, radiografer med videreutdanning i ultralyd. Beskrivende radiografer er under utdanning (beskrivelse av enkle skjelettrøngtenundersøkelser). Per i dag vurderes det at det er et behov for ytterligere jobbgliding mellom de ulike helseprofesjonene i foretaket. For å sikre forsvarlig behandlingstilbud der hvor dette er aktuelt må foretaket sørge for at jobbglidning gjennomføres på en slik måte at det i varetar kvaliteten på tilbudet og pasientsikkerheten. Dette kan ivaretas ved at jobbgliding enten understøttes av formell utdanning (f.eks ultralyd jordmor og beskrivende radiograf), eller ved at det utarbeides retningslinjer som ivaretar rolle og ansvarsfordelingen innenfor jobbgliding der det ikke foreligger formalkrav for kompetanse. Paramedic: Et viktig bidrag i den retning av å styrke kompetansen innen ambulansefaget er videreutdanning i Paramedic. Det er etablert slik videreutdanning ved høgskolene i Oppland (60 studiepoeng med mulighet for påbygg 30 studiepoeng). Med bakgrunn i initiativ fra Fagråd for prehospitale tjenester og akuttmottak i Helse Sør-Øst, utredes og planlegges det å få etablert en tre-årig bachelor paramedic ved flere høgskoler, inklusive høgskolene i Oppland- evt. i samarbeid med andre høgskoler. Samarbeid med Høgskolene: Et bidrag i forhold til å beholde og rekruttere medarbeidere, er å tilrettelegge for kompetanseheving, gode praksisplasser for alle relevante utdanninger og sikre at medarbeidere får tilbud om videreutdanning og spesialisering. Sykehuset Innlandet har studenter i praksis fra både universiteter og høgskoler innenfor studieretningene barnevern, laboratoriemedisin, ergoterapi, medisin, sosialt arbeid, sykepleie, radiografi og vernepleie og videreutdanninger innen psykiatri og rus, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Antallet praksisuker for bachelorutdanningen i sykepleie er omfattende, og involverer både somatikk og psykisk helsevern. I henhold til rammeavtalen inngått mellom Helse Sør-Øst og høgskolene i regionen har Sykehuset Innlandet inngått en strategisk samarbeidsavtale og avtale om praksisplasser med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I tillegg til å ta imot studenter i praksis fra de tre høgskolene i Innlandet, tar sykehuset også imot studenter i laboratoriemedisin og ergoterapi fra Høgskolen i Oslo. Høgskolen i Gjøvik startet egen ergoterapiutdanning høsten 2013, og Sykehuset Innlandet prioriterer studenter fra denne utdanningsinstitusjonen. Sykehuset Innlandet har utover ovennevnte inngått avtaler med Universitetet i Oslo og NTNU om praksisplasser for medisinerstudenter. Lærlingordningen: Sykehuset Innlandet har lærlinger innen fagene helsefagarbeider, ambulanse og institusjonskokk. Ved opptaket i 2014 ser enn for seg å ta inn til sammen 34 nye lærlinger fordelt på de 3 fagene (helsefag 6, ambulanse ca 25, institusjonskokk 3).

8 2.2 Ressurser Vedlagt styresaken er oppdatert bemanningstall som viser alderssammensetningen innenfor ulike stillingsgrupper i foretaket (vedlegg 1). Statistikk for spesialistområder for legene er hentet fra Den norske legeforening pr (vedlegg 2). Det jobbes med å få på plass funksjonalitet i Personalportalen som ivaretar behovet for registrering av spesialistkompetanse innen legegruppen. Denne funksjonaliteten vil gi foretaket mulighet til å ta ut rapporter på lik linje med andre yrkesgrupper i foretaket (ref. vedlegg 1). 2.3 Organisering Fagrådene Det er etablert en rekke fagråd ut fra fagområder som skal arbeide for å styrke den faglige utviklingen i foretaket, vurdere organisering av tilbud og det faglige samarbeidet mellom divisjonene. Fagrådene er rådgivende organ for linjeledelsen på avdelings-, divisjons- og foretaksnivå. Fagrådene har så langt i mindre grad blitt involvert i spørsmål knyttet til kompetansebehov innen eget fagområde og har på eget initiativ tatt opp dette i sine fora. Det legges opp til at fagrådenes rolle utvikles også i retning av større fokus på dette området. Det er opprettet to sentrale fagråd hvor utvalgte ledere av de ulike fagrådene og faggruppene er representert. Sentralt medisinsk fagråd og helsefaglig fagråd skal arbeide for å styrke den faglige utviklingen i Sykehuset Innlandet gjennom bedre muligheter for: kommunikasjon og støtte/rådgivning mellom fagmiljøer og med. vedlikeholde og øke kvaliteten på våre tjenester bedre/tettere samarbeid mellom fagmiljøene på tvers av fag og geografi/divisjoner Sentrale fagråd har også en rådgivende funksjon for fagdirektør: Ta opp faglige temaer fra fagrådene som berører direkte og indirekte flere fagområder Bidra til at foretaket gir et helhetlig, tilgjengelig og likeverdig tilbud med god kvalitet til sine pasienter. Bidra til et godt og konstruktivt samarbeid mellom fagområdene. Være gode ambassadører for fagmiljøene i divisjonene og for Sykehuset Innlandet sitt omdømme. Utvidet åpningstider Sykehuset Innlandet har i dag erfaring med kveldsåpne poliklinikker innenfor bildediagnostikk, DPS (inkl.rus), medisinsk service (mikrobiologi, blodbank ), medisinsk poliklinikk, gynekologi, barsel, urologi, ortopedi og kirurgi fordelt på de ulike divisjonene. I tråd med gjeldende Oppdrags- og bestillerdokumenter det satt i gang et arbeid for å utvide sykehusenes åpningstid, jf styresak

9 Hensikten er å bedre bruk av sykehusdøgnet for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten til å imøtekomme framtidens utfordringer. Det forventes vekst i spesialisthelsetjenesten som følge av befolkningsvekst, endret alderssammensetning, ny teknologi og nye behandlingsmuligheter. En forutsetning for utvidet åpningstid er at det skal skje innenfor gjeldende budsjettrammer og at det skal gi minst like kostnadseffektiv drift som i dag. Ved endrede åpningstider må det ses hen til gjeldende reguleringer av arbeidstid og godtgjøring for endret og eventuell utvidet arbeidstid. For tiden er det en del begrensinger i legenes overenskomst i forhold til forlenging av arbeidstid. Arbeidsgiverforeningen Spekter har derfor sagt opp overenskomsten med legene blant annet med sikte på reforhandling av arbeidstidsbestemmelsene med Den norske legeforening. Dette arbeidet er en del av tariffoppgjøret Sykehuset Innlandet har så vidt startet opp i samarbeid med Helse Sør-Øst og se på tiltak for å øke den polikliniske kapasiteten i foretaket for å redusere ventetider og fristbrudd. Blant annet vil man se hvordan dagen og uken blir utnyttet på de poliklinikkene som har lengst ventetid. Det arbeides med å skaffe en oversikt over utfordringene. Fra Sykehuset Innlandet deltar nå de avdelingene som har lang ventetid og /eller fristbrudd. Et av virkemidlene i dette arbeidet kan være utvidet åpningstid, eksempelvis ved at poliklinikker kan være åpne i tidsrommet kl , og at det legges til rette for utvidet dagarbeid i tidsrommet innenfor arbeidsmiljølovens rammer. Dette arbeidet vil også inkludere en gjennomgang av rutiner for innkalling av pasienter og tilrettelegging av oppgavefordeling mellom yrkesgrupper som tema. Resultatet av kartleggingene fra arbeidet med økt poliklinisk kapasitet vil bli benyttet for å vurdere om det er behov for å utvide åpningstidene ytterligere utover eksisterende tilbud. På bakgrunn av denne vurderingen vil styret orienteres om det videre arbeidet med oppfølging av utvidet åpningstid. Vedlegg: 3