SAK NR STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar status om organisering, ledelse, kompetanse og ressurser i Sykehuset Innlandet til orientering. 2. Styrets signaler og tilbakemeldinger vil bli tatt med i det videre arbeid med saken. Administrerende direktør vil legge frem en orienteringssak for styret med en oppsummering av hvordan saken har vært fulgt opp i organisasjonen etter styrets behandling. Brumunddal, 17. januar 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Bakgrunn Veileder for styrearbeid i helseforetak legger til grunn at helseforetakene har et forvaltningsansvar: Forvaltningsansvaret består i strategioppgaver og organiseringsoppgaver. Organiseringsoppgavene innebærer å sørge for at foretaket er riktig organisert, har de nødvendige ressurser og ansvarsfordeling. Dette forvaltningsansvaret er forankret i 28 i Lov om Helseforetak. 2.0 Saksframstilling Nedenfor følger en overordnet beskrivelse av status for Sykehuset Innlandets organisering, kompetanse- og ressurssituasjon. Organisering Sykehuset Innlandet har per følgende organisasjonsmodell: Det vises til styresak 098/2013 Omstilling somatikk hvor administrerende direktør har gjort en vurdering av hvorvidt dagens divisjonsstruktur er tilrettelagt og innrettet for fokus på fag, kvalitet og pasientsikkerhet. Administrerende direktør ser at dagens geografiske divisjonsstruktur gjør det utfordrende å oppnå helhetlig faglig fokus på tvers av sykehusene. I dagens modell er det begrenset divisjonsovergripende faglig samarbeid som kan sikre felles faglige prosedyrer og læring på tvers. Administrerende direktør merker seg at de fleste foretakene i Norge har en fag- /klinikkorganisering rett under administrerende direktør. Ved en slik ledelsesmodell blir administrerende direktør i større grad involvert i den daglige faglige virksomheten, noe som utvilsomt er en styrke for å sikre fokus på kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid på alle nivåer.

3 Ut fra en helhetlig vurdering har administrerende direktør likevel kommet til at det ikke vil være riktig å foreta endringer i Sykehuset Innlandet sin ledelsesmodell nå. Dette vil kunne skape uro og usikkerhet i organisasjonen og ta fokus bort fra viktig kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Sykehuset Innlandet sin organisasjons- og ledelsesmodell bør likevel undergis en løpende vurdering for å sikre at foretaket til enhver tid har en organisasjons- og ledelsesmodell som står i forhold til mål- og utfordringsbilde. For å avbøte svakheten ved dagens geografiske ledelsesmodell vil administrerende direktør sette i verk tiltak som kan sikre en bedre kontakt mellom klinikk og toppledelse. Et tiltak vil være å gjennomføre faste/regelmessige møter mellom administrerende direktør/fagdirektør og nivå 3/nivå 4 ledere på tvers av divisjonene med temaer knyttet til blant annet kvalitet og pasientsikkerhet. I tillegg vil en rette fokus mot å synliggjøre fagrådenes oppgaver. Administrerende direktør vil også tydeliggjøre faglige resultatkrav i lederavtaler og i ledersamtaler. I lederavtalene vil administrerende direktør dessuten poengtere divisjonsledelsens helhetlige ansvar, herunder også ansvar for å ta initiativ til samarbeid og samordning med andre divisjoner der dette kan bidra til å sikre god kvalitet og bærekraftig drift (læring på tvers, samarbeid om vaktordninger, samarbeid om ferieavvikling, faglig bistand osv). Det er naturlig at styret i sin lederavtale med administrerende direktør uttrykker disse forventninger. Det forventes et sterkere innslag av private helsetjenester i årene fremover, noe som medfører at pasientene i større grad vil stå overfor reelle valg innenfor et bredere/større helsetjenestetilbud. En konsekvens av dette kan være at Sykehuset Innlandet blir valgt bort til fordel for tjenesteleverandører som gir et bedre og mer tilgjengelig servicetilbud. For å imøtekomme disse utfordringene vil administrerende direktør blant annet vurdere iverksetting av tiltak for å styrke sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet. Flere av foretakets divisjoner praktiserer utvidet åpningstid innenfor enkelte av sine tjenesteområder. Det finnes likevel lite erfaring med utvidete åpningstider innenfor offentlig spesialisthelsetjeneste, og det vurderes derfor å igangsette arbeid for å utrede tiltaket med tanke på å gjennomføre en eller flere piloter i SI. Det bør herunder vurderes om det i en oppstartsfase skal gis økonomiske incitamenter for å komme i gang med utprøving av utvidet åpningstid. Ledelse Et velfungerende ledelsesapparat er vesentlig for foretakets virksomhet. Det jobbes systematisk med ledelsesutvikling i helseforetaket, og det pågår kontinuerlig ulike utviklings- og opplæringsprogrammer for å videreutvikle kompetansen til ledere. Det er utarbeidet en egen kursoversikt hvor opplæringstiltakene for denne målgruppen er satt i system. Ledere i foretaket har også tatt i bruk flere egenutviklede elektroniske støtteverktøy, som blant annet Min side og en web-basert lederhåndbok for HR-området. I 2014 vil det i tillegg til ovennevnte rettes fokus mot utviklingstiltak for ledergrupper i foretaket. Kompetanse og ressurser Høsten 2013 ble det på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF foretatt et arbeid knyttet til strategisk kompetansestyring i foretaket. Arbeidet omfattet en analyse for å identifisere sårbare fagmiljøer, en beskrivelse av fremtidige kompetanseutfordringer og behov, samt en oversikt over planlagte og iverksatte tiltak innenfor det aktuelle området. Analysene viser at det i SI er sårbare fagmiljøer innenfor følgende fag i de somatiske divisjonene; - radiologi - onkologi - patologi - geriatri - lungemedisin

4 For noen av divisjonene i Sykehuset Innlandet er også gastrokirurgi og gynekologi innrapportert som sårbare områder. Noe av dette kan skyldes krav til volum for eksempel innenfor kreftkirurgi hvor små miljø er sårbare, og kan medføre reduserte muligheter for rekruttering dersom man ikke kan dekke tilnærmet hele fagfeltet. En del av fagmiljøene er små og spredt som en følge av strukturen i Sykehuset Innlandet. Det ble også antatt et økt behov for kompetanse innen anestesi og intensivmedisin, samt behandling av antibiotikaresistente infeksjoner. Innenfor psykisk helsevern er det utfordrende å rekruttere tilstrekkelig psykiatere og psykologspesialister. For andre profesjoner enn leger er det per i dag spesielt utfordrende å rekruttere bioingeniører og spesialsykepleiere (psykisk helsevern, intensiv og jordmødre). Befolkningsutviklingen tilsier en varig endring i alderssammensetningen med sterk økning av andel eldre og samtidig en sterk nedgang i forsørgerbyrden. Det gir både en økt etterspørsel etter helsetjenester og redusert tilgang på arbeidskraft. Hedmark og Oppland er vurdert som to fylker som vil komme dårlig ut med hensyn til balanse mellom yrkesaktive og eldre. Den økte mengden av bruk av helsetjenester tilsier særlig behov for helsefagarbeidere, sykepleiere og bioingeniører. Når det gjelder økt behov for kompetanse i behandlingen av aldersrelaterte lidelser vil behovet for spesialister i eldremedisin/geriatri og alderspsykiatri øke. Hvordan Sykehuset Innlandets behov for arbeidskraft og kompetanse vil utvikle seg, vil variere med oppgaver, funksjoner og eventuelle endringer i opptaksområdet som en framtidig sykehusstruktur vil innebære. Sykehuset Innlandet har i dag en struktur som krever en større grad av rekruttering innenfor de fleste fagområdene enn det eksempelvis en struktur med ett hovedsykehus vil kreve. Fram mot 2025 forventes det å bli mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere i Sykehuset Innlandet, spesielt jordmødre, anestesi- intensiv- og operasjonssykepleiere. Tilgang på leger synes å være tilfredsstillende fram mot 2020 forutsatt at Sykehuset Innlandet selv bidrar til utdanning og spesialisering. Det vil likevel bli behov for å styrke kompetanse og rekruttering innen onkologi, patologi, indremedisin, geriatri, radiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering. Utviklingen innen medisinsk teknologi og medisinske behandlingsmetoder vil skape nye kompetansebehov som for eksempel fra fagområder som medisinsk fysikk og teknologifag. Sykehuset Innlandet har funksjonsfordelt innenfor en rekke fagområder for å møte krav til kvalitet og sikre tilstrekkelig volum i behandlingen, samt rekruttere og beholde ansatte innenfor de ulike fagområdene. For å imøtekomme fremtidig kompetansebehov er det planlagt og iverksatt tiltak på kort og mellomlang sikt (fram til 2017). De fleste tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt er tiltak på kort og mellomlang sikt (fram til 2017). En del av tiltakene vil sannsynligvis ha en langsiktig effekt i tidsperioden uten at det kan konkluderes sikkert på dette punktet. Rekrutteringstiltak: Tiltak på rekrutteringssiden må sees i sammenheng med utdanningstiltak nedenfor. Det er laget en overordnet plan for rekruttering av bioingeniører. Det er i den forbindelse gjennomført tiltak som har hatt effekt, bla markedsføring av Sykehuset Innlandet ved utdanningsinstitusjonene og opprettelse av en stipendordning. Det er satt i gang en prosess for å lage en tilsvarende overordnet plan for rekruttering av psykologspesialister og psykiatere. Deltakelse på rekrutteringsmesse i Danmark i regi av Medrek i 2012 ga ingen eller liten effekt. Utover dette annonserer Sykehuset Innlandet etter arbeidssøkere i Norden, Tyskland, Nederland og Baltikum.

5 Utdanningstiltak: Erfaring tilsier at den beste måten å rekruttere helsepersonell på er å utdanne i eget foretak. I dag er det kun innenfor hovedspesialitetene psykisk helsevern og fysikalsk medisin og rehabilitering at SI tilbyr hele utdanningsforløpet. Det er innledet dialog med Oslo Universitetssykehus (OUS) for om mulig å få mer strømlinjeformede utdanningsforløp for bl.a onkologer slik at de kommer raskere tilbake til Sykehuset Innlandet. Et godt samarbeid med høgskolene i Hedmark og Oppland medfører utdanning av sykepleiere, spesialsykepleiere og radiografer. For spesialsykepleiere (anestesi- operasjon og intensiv) har det gjennom flere år vært gitt stipend mot bindingstid. Utdanning av beskrivende radiografer innenfor skjelettrøntgen med tanke på jobbgliding og avlastning av radiologer igangsettes høsten Omfordeling av oppgaver mellom faggrupper: En rekke oppgaver er overført fra legetjenesten til sykepleiertjenesten de siste årene bl.a innenfor sår, stomi, diabetes, hjertesviktpoliklinikk og søvn. Utviklingen vil fortsette i årene framover med overføring av legerelaterte oppgaver til andre profesjoner (spesialsykepleiere/ jordmødre, radiografer, bioingeniører, fysioterapeuter, ergoterapeuter) dersom det er kompetanse til å utføre oppgavene. Tiltak som følge av medisinsk- faglig /teknologisk utvikling: Den teknologiske utviklingen fører til endring i behandlingsmetoder. For Sykehuset Innlandet er det utvikling innenfor: 1. Billedveiledet behandling. Innen billeddiagnostikk har det skjedd stor endringer fra røntgen til ultralyd, CT og MR. Her ser vi også en overgang fra diagnostikk til behandling. 2. Teknologidrevede behandlingsmetoder, herunder kikkhullskirurgi, roboter/automatisering. 4. Kommunikasjonsteknologi. I dag har vi elektronisk pasientjournal, PACS (billedoverføring), bredbåndsteknologi og telemedisin. Utdanning av ultralydjordmødre, påfyll av kompetanse for legegruppen skjer kontinuerlig. Sykehuset Innlandet deltar i regionale prosjekt vedrørende kommunikasjonsteknologi. Den medisinskfaglige utviklingen gir oss utfordringer som gjør at en på sikt må vurdere behovet for nye yrkesgrupper i foretaket. Vedlegg: Oversikt over alderssammensetning innenfor ulike yrkesgrupper (ettersendes mandag 20.januar)