Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer

Transkript

1 Når kompetansen blir knapp - Prosjektleder Irene Sørås, Helsedirektoratet Lederkonferansen 2016

2 Innhold 1. Endringer i kompetansebehov hva er driverne og hvilke kompetansebehov får vi? 2. Utviklingen innen noen utvalgte helsepersonellgrupper 3. Ny spesialistutdanning av leger 4. Ledelsesutfordringer

3 1. Endringer i kompetansebehov

4 Hva sier fremtidsforskerne? For å dekke dagens behov for helse- og omsorgspersonell må hver 6 ungdomsskole elev velge helse- og omsorgsrettet utdanning Hvis vi ikke setter inn framtidsrettede tiltak, vil hver 3 ungdomsskoleelev i 2035 måtte velge slik utdanning

5 Fremtidig kompetansebehov Drivere Hemmere

6 Flere analyser av kompetansebehov Flere analyser er gjennomført både nasjonalt, regionalt og lokalt Innen spesialisthelsetjenesten Innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten Oppdrag fra HOD: Behov for analyse av de viktigste faktorene som kan påvirke behovet for spesialisert kompetanse frem mot 2030

7 Faktorer som påvirker kompetansebehovet

8 Demografisk utvikling Den sterke økningen i andel eldre er ingen eldrebølge, men begynnelsen på en varig endring i forsørgerbyrden I 2030 vil aldersgruppen over 67 år ha økt med 64 % Behovet for helsetjenester for eldre vil øke sterkt parallelt med redusert tilgang på arbeidskraft

9 Demografisk utvikling - Utvikling i antall eldre og forsørgerbyrde Alderssammensetning Forsørgerbyrde

10 Utfordringer i fremtidig sykdomsbilde Ingen dramatiske endringer i sykdomsutviklingen, men økning i antall eldre gir økning i aldersrelaterte sykdommer og mer sammensatte lidelser Blant voksne får vi økning innen fedme, diabetes type 2, sykdommer i åndedrettsorganene (eksempelvis KOLS hos kvinner) og visse kreftformer som brystkreft og lungekreft hos kvinner, og prostatakreft hos menn Usikkerhetsfaktor: Antibiotikaresistente infeksjoner/smittsomme sykdommer

11 Teknologisk utvikling Høyhastighetsutvikling innen medisinsk teknologi Vi behandler langt flere sykdommer og flere pasienter i et høyere tempo enn før Mindre og mer mobile enheter Teknologi den viktigste faktor for endringer i omfang og innhold i arbeidsoppgavene Krever mer og annen kompetanse, eksempelvis medisinsk fysikk, nanoteknologi, informatikk, matematikk

12 Politiske føringer legger premisser Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) St meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Nye lover, f eks Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid Politiske fanesaker

13 2. Kompetansebehovet for noen utvalgte helsepersonellgrupper og fagområder

14 Konsekvenser for fremtidig arbeidskraft og kompetanse to sentrale dimensjoner Helseforetak 1. Mengde 2. Innhold 14

15 Mengdedimensjonen For få spesialsykepleiere, særlig jordmødre, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere Balanse for leger, men skjev spesialisering Økt behov for kompetanse innen forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten, fysisk aktivitet og ernæring Økt behov for teknologisk kompetanse og kompetanse innen IKT

16 Utviklingen av legestillingsmarkedet Fra rapporten «Leger i primærog spesialisthelsetjenesten. 2015»

17 Konklusjoner i rapporten Veksten for fastleger har vært større en befolkningsøkningen, som har vært på 2,3 prosent i perioden Fra har andelen avtalte legeårsverk i pleie- og omsorgssektoren økt fra 205 til 316 årsverk (54%). Veksten i legeårsverk i primærhelsetjenesten har vært litt større enn i spesialisthelsetjenesten for perioden Veksten har vært 10,1 % i primærhelsetjenesten, og 9,9 prosent i spesialisthelsetjenesten.

18 Sårbare spesialiteter I rapporten er følgende kriterier for sårbarhet lagt til grunn: lav utdanningskapasitet større avgang enn tilgang pga. alder (pensjonering) økning i etterspørselen etter spesialister på området av ulike årsaker.

19 Sårbare spesialiteter Patologi Onkologi Radiolog Psykiatri Barne- og ungdomspsykiatri Gastroenterologisk kirurgi Urologi Nukleærmedisin Medisinsk genetikk Geriatri Maxillofacial kirurgi

20 Avgang - tilfang Et sannsynlig misforhold mellom tilgang og behov for spesialisert kompetanse innen: geriatri genetikk nukleærmedisin hematologi immunologi

21 Sykepleiere Stor mangel på sykepleiere i fremtiden Særlig jordmødre og psykiatriske sykepleiere har høy gjennomsnittsalder For få spesialsykepleiere, særlig jordmødre, psykiatriske sykepleiere og helsesøstre, men også anestesi- og operasjonssykepleiere

22 Innholdsdimensjonen Primærhelsetjenesten får økt kompetansebehov innen Forebyggende arbeid, fysisk aktivitet, klinisk ernæring, «akuttmedisin» Oppfølging av hjerte-kar-sykdommer, kreft, lungesykdommer (KOLS og astma), allergier, fedme, diabetes, nyresvikt, muskel- og skjelettlidelser, inkontinens, sansetap, rehabilitering, helsepedagogikk, demens og depresjon Spesialisthelsetjenesten får økt kompetansebehov innen Genteknologi, genetikk, nukleærmedisin, molekylærbiologi, klinisk farmasi, hematologi, immunologi, geriatri, onkologi, medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og nanoteknologi Diagnostisering av sammensatte lidelser Veiledningskompetanse overfor kommunehelsetjenesten 22

23 Innholdsdimensjonen Både kommune- og spesialisthelsetjenesten får behov for kompetanse i grenselandet mellom klinikk og teknologi, samt klinikk og IKT: Grunnleggende kompetanse innen IKT hos helsepersonell for å kunne håndtere teknologien Kompetanse i drift og vedlikehold av IKT og teknologi Kompetanse hos klinikere i optimal utnyttelse av IKT og teknologi og ta ut gevinster Kompetanse innen ehelse

24

25 Innholdsdimensjonen Kompetanse innen samhandling, koordinering og vurdering, samt samfunnskompetanse Kompetanse innen organisering og ledelse

26 Et paradoks? Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall utskrevne pasienter per innbyggere Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest andel leger av totale årsverk Er svaret alltid mer personell?

27 3. Ny spesialistutdanning for leger

28 Hvorfor ny spesialistutdanning? Fremtidsrettet spesialistutdanning Demografiske endringer Sykdomsutvikling Samhandlingsreform Nasjonal helse- og sykehusplan

29 Forslag til ny grunnstruktur i spesialistutdanningen med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Del 3:Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 2:Felles plattform for grupper av fag Del 1: Felles plattform for alle Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med. 6 ½ år

30 Gjennomgående obligatoriske kompetansemoduler Kommunikasjon Etikk Systemforståelse Kvalitetsarbeid Lover Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering Organisasjon og ledelse Samhandlingskompetanse Opplæring av pasienter og pårørende Pasientsikkerhet Grunnutdanning Cand. Med. - Felles obligatoriske kompetansemoduler

31 Ny spesialitetsstruktur Alle grenspesialiteter omgjøres til hovedspesialiteter Den kliniske tjenesten blir mer strukturert med godt planlagte utdanningsløp Minimum tid for spesialisering 6 6,5 år Opphør av gruppeføringen

32 Kompetanse Kunnskap Ferdigheter Holdninger Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Lai 2004)

33 Den pedagogiske innrettingen Dreining fra å måle innsatsfaktorer til læringsutbytte Fra å vurdere tjenestetid og gjennomførte prosedyrer til å vurdere læringsutbytte, dvs hva spesialisten faktisk kan Læringsmål; objektive og etterprøvbare

34 Bruk av private avtalespesialister Private avtalespesialister skal i større grad utnyttes som læringsarena for leger i spesialisering En uutnyttet ressurs som har et høyt volum av de vanligste pasientgruppene (ØNH, øye, hus og gynekologi) Piloteringer igang

35 Hvorfor egen spesialitet innrettet mot akuttmottakene? Fremskutt kompetanse Solid kompetanse i diagnostikk er helt sentralt 65 % av akuttinnlagte er medisinske pasienter Mange har kroniske/sammensatte sykdommer Kun 2-4 % er blålys Korrekt plassering rett pasient på rett plass Økt bruk av observasjonsposter Sikkerhetsventil mot sløyfemedisinen

36 Fremtidsrettet., hvordan? Større vekt på breddekompetanse og dermed motvirke silotenkningen Nye elementer, som eksempelvis ledelse og organisering for alle spesialiteter Ny spesialitet innrettet på behovene i akuttmottak Hva spesialisten faktisk har av kompetanse, vil vurderes før godkjenning Læringsmål som kan endres i takt med behovene, for eksempel teknologisk utvikling

37 Status når vil dette innføres? Ferdige læringsmål og læringsaktiviteter for del 1, ny spesialitet og felles kompetansemoduler snart klare for høring Samtlige læringsmål klargjort i løpet av 2016 Første LIS1 starter i 2017 i ny ordning

38 4. Hvordan møte morgendagens utfordringer som leder?

39 Ledelsesutfordringer Hva betyr kompetanseutfordringene for ledelsesfokus? I hvilke grad gjennomføres det systematiske analyser av fremtidig kompetansebehov lokalt? Har ledere gode verktøy/hjelpemidler til å analysere og planlegge kompetanse, dvs strategisk kompetansestyring? Finnes det forum/arenaer som ledere kan hente bistand fra?

40 En nøtt.. Balanse for leger, men stort behov for sykepleiere Hva er svarene? oppgavedeling, dvs flere oppgaver til sykepleierne og radiografene? flere helsefagarbeidere? innføring av ny teknologi? nye arbeidsformer og organisering?

41 Hvordan «styre» utviklingen av ny teknologi? Hvordan «styre» utviklingen av medisinsk teknologi dit hvor det gir størst effekt for pasienter og brukere? De store sykdomsgruppene og kronikere? Metodevurdering, HTA Kommunesektoren har et velferdsprogram, hva med spesialisthelsetjenesten? Eksempel: Hvordan kan ny teknologi og IKT i større grad realisere nye arbeidsmåter og organisering, både internt i sykehus og i kommunehelsetjenesten? Tjenester kan flyttes ut av sykehus i større grad, nærmere pasienten Utnyttes dette potensialet godt nok?

42 Hastegrad? Nok en lederutfordring