ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011
|
|
- Bendik Johansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fitness fun friends prioritering av energibruk Reidun Jahnsen Fysioterapeut dr philos Kroppsfunksjoner Fitness ICF 2001 WHO 2001 Rosenbaum & Gorter 2011 Omgivelsesfaktorer Family factors CP Aktiviteter Function Personlige faktorer Fun Deltakelse Friendship Før mente folk jeg var dum nå er jeg lat også. Alle har 100% energi Vi har bare kontakt med en brøkdel av energien til daglig Vi har bare kontakt med all energien i ekstreme situasjoner (livsfare, forelskelse osv ) Personer med CP bruker 3 5 ganger så mye energi på å bevege seg som personer uten CP Hvis vi bruker mer enn 30% av energien i lang tid uten pauser blir vi utslitt Hvem bestemmer hva du bruker energien til? Er det dine egne mål som styrer? Hvilke idealer er det du lever opp til? Problemer og konflikter stjeler energi Du orker mer hvis du liker det du gjør Støtte og humor gir energi Du selv vet hva som gir deg energi Du selv vet hva som gjør deg godt Du selv kjenner dine egne ønsker Energi er et kollektivt ansvar Fitness, fun, friends Hva er det verste med å ha CP? Å ikke kunne bevege meg dit jeg vil Å være klossete At andre ikke forstår hva jeg sier Andres holdninger Å være avhengig av andre Manglende frihet Funksjon rollefunksjon identitet Funksjonshemming ikke en egenskap, men relativ, tidsavgrenset og relatert til omgivelsene Rollefunksjon være en venn, kjæreste, kollega, lagkamerat Funksjon være en selvstendig person som trenger mer eller mindre hjelp men som bestemmer selv Identitet et valg, eller bli satt i bås? 1
2 Om å fylle livets ulike roller Redusert kapasitet i forhold til: Familierollen (partner, søsken, foreldre, barn) Yrkesrollen (gjøre jobben, være god kollega) Fritidsrollen (delta aktivt som venn/initiativtaker) Deltakelse i organisasjonsliv (delta aktivt som ansvarlig lagkamerat ) Dårlig samvittighet er en ekstra belastning Å ta i mot hjelp utfordrer leveregler og idealer Prioritering mellom ulike roller og aktiviteter er smertefullt og tar tid Lost in transition lost in translation Overgangen fra barn til voksen er en sårbar fase for alle ungdommer Ungdommene skal gradvis overta ansvaret for sitt eget liv Livsfaseoverganger gir nye roller som krever oversettelse til en ny sammenheng Fra barneskole til ungdomsskole og videregående skole Fra videregående skole til høyere utdanning/yrkesutdanning Fra utdanning til arbeid Flytte hjemmefra Selv om jeg opplever framgang kan avstanden til jevnaldrende øke Hvem er jeg nå? Hvordan blir jeg oppfattet nå? Ny roller og nye krav tilfredsstiller jeg dem? Hva gir status nå? Hva er fatigue/utmattelse? Fysiologisk: Fysisk utmattelse, muskeltretthet, redusert evne til å bruke muskelkraft sentral: redusert muskelaktivering perifer: utslitte muskler Psykologisk: redusert våkenhet nedsatt bevissthet Opplevelse/erfaring: forskjellig fra vanlig trøtthet, søvnighet, tristhet går ikke over med hvile/søvn forbindelse med fysisk aktivitet nedsatt hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet [ og [ Fatigue hos voksne med CP Fatigue og smerter er vanlig hos voksne med CP Sammenheng med muskel/skjelettsmerter jo oftere og sterkere smerter og jo flere smertesteder, jo mer fatigue, Malone & Vogtle 2010 Sammenheng med forverret gange og motorisk funksjon Sammenheng med begrensninger i rollefunksjoner, daglige aktiviteter og deltakelse på ulike livsområder, Malone & Vogtle 2010 Sammenheng med redusert tilfredshet med livet Hovedsakelig fysisk fatigue blir rapportert Endringer av fatigue over tid er lite utforsket Opheim et al 2009, Malone & Vogtle 2010 Fatigue kan forstås etter flere dimensjoner Primær fatigue Direkte relatert til sykdom som: grad av motoriske lammelser ved CP Sekundær fatigue Ikke direkte relatert til sykdom: Ineffektive bevegelsesmønstre Høyt energiforbruk Redusert muskelstyrke Redusert kondisjon Søvnvansker Medisiner bivirkninger f eks spastisitetsbehandling Depresjon Redusert kognitiv kapasitet Widerstrom Noga E, Finlayson 2010 Fatigue hos voksne med CP i Norge Jahnsen et al 2004 Oppfølgningsstudie i 2006 Opheim et al 2009 En tverrsnitt studie av voksne med CP in Norge ble gjennomført i 1999 og omfattet helse, funksjon, smerter, trøtthet og helserelatert livskvalitet Oppfølgingsstudie i 2006 undersøkte endringer i fatigue ved å sammenligne resultatene fra 7 år tilbake hos de samme personene 2
3 Personer % 1 Smerter og trøtthet hos voksne med CP og generell norsk befolkning Jahnsen et al 2003, 2004, Natvig et al 1998, Loge et al 1998 Kroniske smerter 28% Voksne med CP Normalbefolkning Kronisk trøtthet Personer% % Voksne med CP 11 % Normalbefolkning Fatigue questionnaire detaljert 2006 Fatigue Questionnaire 2006 detaljert fysisk mental Jahnsen CPUP CP konferansen dagarna, Malmø Fatigue Opheim et al 2009 Kronisk fatigue hos voksne med CP i forhold funksjonsnivå Jahnsen et al FQ scoring Personer % 1 Fatigue questionnaire % 22 % 13 % 12 % 9 % 0 FQ physical (0- FQ mental (0-12), FQ total (0-36), 21), median (Q3) median (Q3) median Q3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Funksjonshemming og identitet Mestringsstrategier: Maynard & Roller 1991 Passers har selvbilde og blir oppfattet som ikke funksjonshemmet. Minimiseres minimaliserer synlige funksjonstap, overyter fysisk og psykisk for å unngå hjelpemidler. Selvbilde? Identifiers har store synlige funksjonstap og hjelpemidler. Selvbilde som funksjonshemmet. Hva så? Hva kan vi gjøre? Det finns ingen studier av behandling av fatigue Tverrfaglig, helhetlig, individuell og målrettet intervensjon som tar hensyn hele livssituasjonen Kartlegge smerter, søvn, depresjon og andre mulige årsaker til økt fatigue Energiøkonomisering tilpasse belastningsgrad til funksjonsnivå, motorisk og kognitiv kapasitet Balanse mellom hva man kan gjøre og hva man faktisk gjør i hverdagen Prioritering av ønsker, mål, behov Prioritering av familie, arbeid, skole, venner? Selvstendighet handler om å bestemme selv, ikke nødvendigvis å utføre alt selv Å bestemme selv innebærer oversikt og valg av hva som kan overlates til andre At det er OK å trenge hjelp må læres tidlig 3
4 Funksjon rollefunksjon identitet Hvordan ble funksjonshemmingen oppdaget? Når oppdaget barnet det selv? Hva slags mestringsstrategi valgte barnet og familien? Hva skjer når lek og aktivitet blir behandling og habilitering? Velge aktiviteter selv Bli en person som er fysisk aktiv? Være del av et team Tilhørighet bidra bruke egne ressurser Hva skjer ved topping av lag? På tross av framgang kan avstanden til jevnaldrende øke Aktivitetspreferanser Preferences of Activities in Children (PAC) Verken barn med eller uten funksjonshemming kan alltid gjøre det de har lyst til Barn med funksjonsnedsettelse hadde færre preferanser Preferanseskår var relatert til mestringsevne Lav preferanseskår ga lavere deltakelse ond sirkel Nyquist 2012 Motivasjon, identitet og tilgjengelighet var de viktigste faktorene for å være fysisk aktiv Sæbu et al 2010 Reelle valg forutsetter å vite om mulighetene Mening og mestring gir energi Balanse mellom utfordringer og tilgjengelige ressurser i dagliglivet utvikler opplevelse av at tilværelsen er håndterbar Måloppnåelse utvikler opplevelse av at det daglige strevet er meningsfylt og verd prisen Forutsigbarhet utvikler opplevelse av at tilværelsen er overskuelig og tilstrekkelig kontrollerbar Slike erfaringer blir til motstandsressurser, og er et stabilt og generelt menneskelig fenomen som utvikles tidlig Antonovsky 1987 Voksne med CP mindre grad av mening og mestring enn den generelle befolkningen Jahnsen et al 2002 Redusere arbeidstiden yrkesrollen? Jeg valgte å slutte i jobben, for jeg var totalt utslitt. Det var ingen energi igjen etter jobb Mann 52 år det var et nederlag å ikke kunne jobbe full tid mer. Det var deprimerende, men også en slags lettelse å redusere arbeidstiden Mann 36 år Grue 1999, Haugen & Jahnsen 2006 Bruke rullestol hvis jeg kan gå? Det kom gradvis. Først ble det vanskelig åkrysse gaten, men jeg hadde lært ågåog aldri gi opp. Det tok meg år åbare kunne tenke pååbruke en rullestol Kvinne 57 år til slutt ga jeg opp, og livet svinger igjen Kvinne 57 år Grue 1999, Haugen & Jahnsen % med elektrisk rullestol forflytter seg selvstendig 86% med manuell rullestol må ha hjelp til forflytning Bare 5 av 562 ikke gående barn i CPUP hadde fått elektrisk rullestol før 7 års alder Rodby Bousket et al 2011 Hvordan utvikle mening og mestring? Habilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Hvordan utvikles mestring, selvstendighet og deltakelse Hvordan utvikle fellesskap som skaper mot og gir anerkjennelse? Hvor er jevnaldrende uten funksjonshemming aktive? Hvordan skape verdsatte sosiale roller i ulike omgivelser 4
5 CP pride og humor Takk for i dag! reijah@ous hf.no Selvbestemmelse er en prosess som må læres fra barneårene Akseptere begrensningene uten å overse mulighetene Aktivitet og deltakelse handler om motivasjon, identitet og tilgjengelighet Individnivå: Selvbestemmelse handler å definere hjelpebehov selv, ikke nødvendigvis gjøre alt selv Samfunnsnivå: Antidiskrimineringslov og universell utforming som menneskerettigheter 5
Når kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP
Når kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP Reidun Jahnsen Fysioterapeut Dr Philos Oslo Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus Arve Opheim Fagsjef fysioterapi, Sunnaas
DetaljerÅ være voksen med en barnesykdom -
Å være voksen med en barnesykdom - en kartleggingsundersøkelse av voksne med cerebral parese Reidun Jahnsen, fysioterapeut, cand philol, Lisbeth Villien, ergoterapeut, cand san, Johan Stanghelle, prof
DetaljerKvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby
Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,
DetaljerHva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?
Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerHva kjennetegner fatigue hos voksne med CP?
Hva kjennetegner fatigue hos voksne med CP? Arve Opheim Fagsjef fysioterapi, Sunnaas sykehus, Nesodden, Norge Dr med (PhD) Karolinska Institutet, Stockholm 1 Fatigue kan ha flere betydninger Fysiologisk:
Detaljer«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»
«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,
DetaljerÅ bli voksen med en «barnesykdom»
Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerHva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos
Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos Cerebral parese er en paraplybetegnelse CP er en gruppe varige forstyrrelser av bevegelser og stillinger,
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerBarn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?
Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerKoordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende
DetaljerJeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013
Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
DetaljerLikemannsarbeid som styrker brukeren
Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerPedagogisk tilrettelegging
Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
Detaljer«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?
«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen
DetaljerHvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016
Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerSelvbilde, selvfølelse og seksuell identitet
Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerHverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?
Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Innlegg ved generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann Ledermøtet i FFO 2017 Vi trenger en sterkere politisk ambisjon om likeverdig
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012
Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerOvergang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF
Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Årlig samling for ergo- og fysioterapeuter i HAVO 8. november 2018 Susanne Følstad, MSc ergoterapispesialist Petra A Nordby, MSc fysioterapispesialist
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerTrygve Moe Fysioterapeut og psykiater Oppfølgingsenheten Frisk. I arbeid med livsstilsendring
Trygve Moe Fysioterapeut og psykiater Oppfølgingsenheten Frisk I arbeid med livsstilsendring I arbeid med livsstilsendringer Erfaring: muskel/skjelett, smerte, rus, psykiatri, overvekt Nå: spesialisthelsetjeneste
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerFrisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk
DetaljerOpplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark
Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerMålsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3
Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerHva kjennetegner spillere i ulik alder?
Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerTilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt
Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerInn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen
Storaker gård i Songdalen kommune Vest-Agder. 2009-2015 Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen Songdalen kommune Gode eksempler - og erfaringer Demens og funksjon Faglig grunnlag
DetaljerHva er livskvalitet og hvordan måler vi det?
Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det? BYLIV-Seminar, 28.08.18 Janne Strandrud, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Meld. St. 19 (2014-2015) Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerSTORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til
STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerPrioriteringsnøkkel for ergo- og fysioterapitjenesten i Randaberg kommune.
PRIORITERINGSNØKKEL Prioriteringsnøkkel for ergo- og fysioterapitjenesten i Randaberg kommune. Grunnlaget for prioriteringene er en faglig vurdering av funksjon, tilstandens alvorlighetsgrad og tiltakets
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerBarnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave
Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave Ingrid Grasdal Spes.ped. rådgiver Seksjon for Psykosomatikk og CL- Barnepsykiatri, Avdeling for nevrofag Rikshospitalet/OUS Skolen = arbeidsplassen til eleven
Detaljer2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer
2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Lag ditt Elevetor Speech som gir deg supre resultater! Når du tar deg tid til å lage en profil på mennesker, så har du noen nøkkelord og fraser du kan bruke når du skal selge produkter eller når du skal
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerSamhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen
Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom
DetaljerKartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life
Kartlegging av deltakelse Child Engagement in Daily Life Juni 2016. Nina Kløve 2 Miniquiz Utdanningsstrategier som etter- og videreutdanning, konferanser, fagkurs etc, er tiltak for å implementere forskningsresultater
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerHAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og
DetaljerRefleksjoner og tanker fra en vernepleier
Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerAKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet
Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen
Detaljer