v---- Kontroll av slamkvalitet i Østfold Fylkesmannen i Østfold iljevem Rapport 1199

Transkript

1 v---- Rapport 1199 Kontro av samkvaitet i Østfod Fykesmannen i Østfod ijevem

2 Fykesmannen i Østfod MijrJvernavdeingen POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: Dato: Rapport nr: ISBN nr: Rapportens titte: Kontro av samkvaitet i Østfod Årsrapport for 1998 Forfatter(e): Jostein Gårderøkken, Driftsassistansen i Østfod Oppdragsgiver: Aase Richter Mijøvernavdeingen, Fykesmannen i Østfod Ekstrakt: Denne rapporten er en sanunenstiing av anayseresutatene for samkontroen i Rapporten tar også for seg kommunenes egen rapportering av sanunengde og samdisponering. I 1998 hadde ett anegg overskridese av grenseverdiene for tungmetaer (kvikksøv) sik at sam måtte deponeres. Det be produsert ca tonn TS (tørrstoff) sam ved de kommunae renseaneggene i fyket. Ved årets begynnese å ca tonn TS på ager sik at tota sammengde ti disposisjon i 1998 var ca tonn TS. Av dette be ca tonn TS disponert ti jordbruksformå, 948 tonn TS ti grøntanegg, 642 tonn TS ti toppdekke, 091 tonn TS be brukt ti andre formå Gordbandinger etc) og 134 tonn TS be agt på deponi. Ved utgangen av året å ca tonn TS på ager. 4 emneord: Sam, tungmetaer, næringssater, disponering

3

4 Forord Sam fra avøpsrenseanegg innehoder viktige næringsstoffer og er derfor en verdifu ressurs som jordforbedringsmidde. Sam består i hovedsak av "brukte" jordbruksprodukter. I et angsiktig og bærekraftig perspektiv er det av stadig større betydning at vi gjenvinner og tibakefører våre avfasprodukter. En vesentig forutsetning for å kunne nyttiggjøre oss sammet i jordbruket er at innhodet av uønskede stoffer er under fastsatte grenseverdier. Kvaitetskontroen av sam er et viktig edd i dette arbeidet. Sammet produsert i 1998 har vært av bra kvaitet. Det har vært2 overskrideser av grenseverdien for kvikksøv, men bare en av disse førte ti at sammet måtte deponeres. De andre tifejet var kun overskridese av grenseverdien for bruk av sam på jordbruksarea sik at dette sammet kan brukes på grøntenegg. Østfod er inne i en negativ utvikingstrend når det gjeder disponering av sam, spesiet ti jordbruket. Renseaneggene i de større byene har størst probem. Mengden sam som igger på ager har økt betrakteig samtidig som sam benyttet på jordbruksareaer har bitt tisvarende redusert. Her er det nødvendig med økt innsats fra renseaneggseierne i framtiden for å endre denne trenden. Denne årsrapporten er utarbeidet av Jostein Gårderøkken, Drifts assistansen i Østfod. DaØ har også stått for oppføging av kontroprogrammet for sam. Ae anaysene er utført av AnayCen (tidigere Østfodaboratoriet A/S). Driftsoperatørene ved renseaneggene har ansvaret for uttak og innsending av månedsbandprøvene. Vi takker ae for bra samarbeid og godt utført jobb. Moss, ciw_ r2~ Aase Richter

5

6 Da Ø DRIFTSASSISTANSEN I ØSTFOLD P.B RYGGE TLF , MOBIL TLF , Dato: 26. januar 1999 Rapport nr. : 2/99 Rapportens titte: Kontro av samkvaitet i Østfod, Årsrapport for 1998 Utført av: Jostein Gårderøkken, Driftsassistansen i Østfod Oppdragsgiver: Fykesmannen i Østfod, Mijøvernavdeingen Ekstrakt: Denne rapporten er en sammenstiing av anayseresutatene for samkontroen i Rapporten beskriver kommunenes årsrapportering om sammengde og samdisponering. I 1998 hadde ett anegg overskridese av grenseverdiene for tungmetaer som førte ti deponering av sam. Fra de 40 høygradige renseaneggene i Østfod be det produsert ca tonn TS (tørrstoff) sam. Det var ca tonn TS som å på ager ved inngangen ti 1998, sik at tota sammengde ti disponering var ca tonn TS. Av dette be ca tonn TS disponert ti jordbruksarea, 948 tonn TS ti grøntanegg, 642 tonn TS ti toppdekke, tonn TS be brukt ti andre formå Gorddbandinger ba,), 134 tonn TS be agt på deponi og tonn TS be agt ti ager ved utgangen av 1998.

7

8 .Arsrapport KONTROLL A V SLAMKV ALITET INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD SAMMENDRAG~ 5. :IN"NLED Nff G GENERELT BESKRIVELSE A V RENSEANLEGGENE I ØS1FOLD FORSKRIF1ER SOM REGULERER BRUK A V SLAM ANDRE FORSKRIFTER HENSIK1EN MED SLA'v1KONTROLL o 2.5 KRAvmsLAMKVALITET SLAM SOM GJØDSEL OG JORDFORBEDRINGSMIDDEL I 2.7 PROSÆK1ERPA SLAM RESULTATER FRA SLAMKONTROLLEN GENERELT TUNGMETALLER EPISODER MED OVERSKRIDELSER NÆRINGSSALTER OG ORGANISK STOFF KOMMUNENES ÅRSRAPPORTERIN"G SLAMPRODUKSJON SLAMDISPONERING KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG: Driftsassistansen i Østfod

9

10 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET SAMMENDRAG I 1998 be det produsert ca tonn sam-tørrstoff (t TS) ved de kommunae og interkommunae renseaneggene i Østfod. Dette tisvarer ca. 30.1) 1 tonn avvannet avøpssam. Mengden produsert sam har ikke endret seg nevneverdig fra 1992 ti I 1997 økte samproduksjonen med ca tonn avvannet sam ti tonn..i 1998 økte samproduksjonen med tonn avvannet sam i forhod ti Endringen er et resutat av bedre og mer nøyak-tig registrering. Bedre virkningsgrad på edningsnettet kan også medføre en økning i samproduksjon. Det er ønskeig at mest muig av avøpssammet benyttes som gjødse og jordforbedringsmidde, fortrinnsvis på jordbruksareaer. For å hindre spredning av mijøgifter, er det viktig med kontro av innhodet av tungmetaer. For at bonden ska kunne gjøre en fuverdig gjødsepanegging ved bruk av sam, er det nødvendig å kunne dokumentere næringsinnhodet i sammet. Kontroen av samkvaiteten gir mottakeren og brukeren av sammet en sikkerhet for kvaiteten av varen. Resutatene fra samkontroen av tungmetaer og næringssater for avvannet sam i Østfod, viser at kvaiteten generet sett er vedig bra. I 1998 var det 2 episoder med overskrideser av grenseverdien for sam brukt på jordbruksarea. Begge tifeene var det overskridese av kvikksøv. I et av tifeene igger anayseverdiene.over tiatt mengde for bruk både på jordbruksarea og grøntarea. Dette sammet må egges på deponi. I de andre tifeet igger anayseverdien over tiatt mengde for bruk på jordbruksarea, men under grenseverdien for bruk på grøntarea. Sammet kan derfor brukes på grøntarea. Episodene be avdekket i den ordinære sarnkontroen. Det be gitt beskjed ti de berørte kommunene og tieggsprøver be anaysert for å okaisere kiden ti utsippet. Totat be det utført 980 enketanayser på tungmetaer (140 månedsbandprøver). Innhod av næringssater i sammet varierer meom de uike renseaneggene, men også meom enketanayser på samme renseanegg. Det var totat ca. 161 tonn nitrogen og ca. 03 tonn fosfor i sammet i Østfod i Mengden disponibet sam har økt fra år ti år, og var i 1998 ca tts. Mengden sam disponert ti jordbruket be kraftig redusert i 1998, i forhod ti Lagerbehodningen av sam økte i 1998, fra tonn TS i 1997 ti10714 tonn TS i Av det disponerte sammet- når vi ser bort fra sam på ager- be 36,5% av disponert sam brukt på jordbruksareajer, 21,5 % på grøntarea, 14% brukt ti toppdekke, 25 % be disponert ti annet formå og 3% be deponert. I 1996 og 1997 be ikke noe sam be deponert. Driftsassistansen i Østfod 5

11

12 Årsrappon KONTROLL AV SLAMKV ALITET. INNLEDNING Ved utgangen av 1998 var det 40 høygradige renseanegg i drift i Østfod. Totat var ca p.e. (personekvivaenter) tiknyttet kommunae eer interkommunae renseanegg, inkudert industri. 14 av de 39 renseaneggene har sambehanding. Fra disse renseaneggene produseres årig ca tonn TS (tørrstofi) sam. Sam innehoder organisk materiae og næringsstoffer, som gjør det veegnet ti jordforbedringsmidde med en viss gjødsevirkning. Avøpssammet kan derfor benyttes som en ressurs på jordbruks- og grøntareaer. For å sikre at brukeren får sam av god kvaitet, be det i 1990 innført kontro av samkvaitet. En sik kontro be nødvendig for å kontroere og dokumentere innhodet av patogene bakterier, tungmetaer og næringsstoffer. Denne kontroen hjap samtidig kommunene ti å arbeide med kidekontro, for å forebygge påsipp av tungmetaer og andre mijøgifter på avøpsnettet. Kontroer før 1990 var i stor grad begrenset ti anayser av tørrstoff (TS) i avvannet sam. Med unntak av en begrenset undersøkese av tungmetainnhodet, som Fykesmannens mijøvernavdeing gjennomførte i 1981 og 1983, har aneggseierne bare sporadisk tatt ut prøver for kontro av mijøgifter. Siden 1990 har det vært gjennomført en systematisk kvaitetskontro av sammet fra renseaneggene i Østfod, der innhod av tungmetaer og næringsinnhod har bitt anaysert. Sammengden og frekvensen av prøvetakingen har økt betrakteig siden Kommunene/eierne av renseaneggene er påagt å sende inn årsrapport ti mijøvernavdeingen. Kommunen rapporterer om kvaitet, mengde og disponering av sammet. Mijøvernavdeingen rapporterer videre ti SFT via databasen SESAM. Driftsassistansen i Østfod utarbeider en samet årsrapport for samkontroen i I 1998 rapporterte ae kommunen inn samdata ti driftsassistansen. De okae hesemyndighetene har ansvaret for den hygieniske kontroen i føge samforskriften. Det er ønskeig at mest muig av sammet bir anvendt som jordforbedringsmidde, og da i første rekke innen jordbruket. Statens Forurensningstisyn (SFT) har i "Strategi for disponering av koakksam" (1992), satt som må at minst 75% av koakksammet ska disponeres som jordforbedringsmidde innen år Fykesmannens mijøvernavdeingen i Østfod hadde som måsetting at minst 90 % av sammet av godkjent kvaitet skue benyttes som jordforbedringsmidde innen 1996 (Ned/and 1995). Denne måsettingen be ikke het innfridd. Kommunene må jobbe aktivt med å få en større ande av sammet ti bruk i jordbruket. Det gjenstår derfor en de før disponeringen av sammet i Østfod fungerer tifredsstiende. Driftsassistansen i Østfod 6

13 Årsrapport KON1ROLL AV SLAMK.VALITET 2. GENERELT 2.1 Beskrivese av renseaneggene i Østfod Tabe viser en oversikt over størrese, feingsmetode og sambehanding ved de enkete kommunae og interkommunae aneggene i Østfod. Som tabeen viser, er det stor forskje i størrese meom de uike aneggene. Sambehandingsmetoden vi påvirke innhod av organisk materiae og konsentrasjonen av næringsstoffer i samproduktet. Ved utråtning vi deer av det organiske materiaet brytes ned. Tørrstoffinnhodet bir høyere og nitrogenkonsentrasjonen noe avere enn ved annen sambehandingsmetode. Tabe. Oversikt over størrese, type anegg og sambehanding ved kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod som produserer sam. Anegg Eier/ Kommune A vim Sarpsborg Fugevik MOVAR Remmendaen Haden ASHA AHSA Øra FREVAR Boda Rakkestad Kambo MOVAR Mysen Eidsberg Bommen Marker Hestevod Råde Ringvo Hobø Hoe Skiptvet Skjønhaug Trøgstad Skotsberg Aremark Størrese (p.e.) Type Avvanning Sambehanding Stabiiseringsgrad DIM Beastet anegg Kj Sentrifuge Aerob+ Anaerob Stabiisert Hygienisert utråtning Kj Sentrifuge Aerob+Anaerob Stabiisert Hygienisert utråtning Kj Sentrifuge Fortykking Rå sam Kj Sentrifuge Fortykking Råsam Kj Sentrifuge Pasteurisering Stabiisert Hygienisert Utråtning F.F/ Sentrifuge Aerob+Anaerob Stabiisert Hygienisert E.F utråtning Kj Sentrifuge Fortykking Rås am Kj Sentrifuge Fortykking Rås am E.F. Sentrifuge Fortykking Rå sam Kj. Sentrifuge Fortykking Stabiisert (kompostert) E.F. Sib.presse Aerobt samager Devis stabiisert S.F Sentrifuge Aerobt samager Devis stabiisert Kj. Sentrifuge Fortykking Stabiisert (kompostert) E.F. Sentrifuge Fortykking Rås am E.F.= Etterfeingsanegg Kj. = Kjemisk anegg - = devis stabiisert råsam S.F = simutanfeingsanegg Sib. presse = Sibånd-presse F.F =forfeiing Driftsassistansen i Østfod 7

14 Årsrapport KONTROLL A V SLAMKV ALITET 2.2 Forskrifter som reguerer bruk av sam Bruk og omsetning av sam er reguert i to forskrifter; ''Forskrift om avøpssam" (samforskriften) og ''Forskrift om hande med gjødse og jordforbedringsmider m.v." (gjødsevareforskriften). Begge forskriftene be revidert i 1996, med må om b.a. å oppnå bedre samsvar meom de to forskriftene og senke grenseverdiene for innhod av tungmetaer i sammet for bruk på jordbruks- og grøntareaer. Samforskriften be fastsatt 27. september 1996 og gjødsevareforskriften 11. september Begge forskriftene har som intensjon å sikre at avøpssammet kan anvendes som gjødse, jordforbedringsmidde og dyrkningsmedium innenfor forsvarige hese- og mijømessige rammer. Samforskriften omfatter ae typer avøpssam (jfr def i forskriften), også sam tisatt strukturmateriae (eks. bark, ham, fis) som en de av sambehandingen. Gjødsevareforskriften omfatter gjødse, jordforbedringsmider og dyrkningsmedier der avøpssam kan inngå. Den omfatter også produkter som uteukkende består av sam som har vært gjenstand for en eer annen form for behanding eer prosessering, utover ordinær stabiisering og hygienisering. Når det er sam som sorterer kun under samforskriften, må Bruker/mottaker søke kommunen om tiatese ti bruk av sam. Er sam ingrediens i en gjødse vare (eks. jordbanding) som sorterer under gjødsevareforskriften, må produsenten av gjødsevaren først søke kommunen om tiatese ti bruk av sammet. Deretter søkes Landbrukstisynet om godkjenning av produktet, etter vedegg 8 i gjødsevareforskriften "kvaitetskriterier for gjødsevarer basert på organisk avfa", før det markedsføres og omsettes. Landbrukstisynet samarbeider med samforskriftens forvatere (Hesetisynet og SFT) om etaberingen av en fornuftig og bærekraftig forvatning av sambaserte dyrkningsmedier. På neste side er det oppsatt en tabe som viser aternative områder for bruk av sam utenom jordbruket. Gjødsevareforskriften opererer med kvaitetskasser avhengig av tungmetainhodet pr. kg tørrstoff Tabe 2. Maksimumsgrenser for tiatt innhod av tungmetaer angitt i mg/kg tørrstoff (totainnhod), i de fors/geige kvaitetskasser. K vaitetskasser I I I Cd, mg/kg TS 0,8 2* 5 Pb Hg 0,6 3 5 Ni Zn C u Cr *Produktet kan innehode 2, 5 mg Cd pr. kg TS frem ti Driftsassistansen i Østfod 8

15 Årsrapport KONTROLL A V SLAMKV ALITET Tabe 3. Oversikt over aktuee produkttyper og kravspesifikasjoner for uike bruksområder for sam. Bruksområde Produkttype Krav ti produktet/anbefat bruksmåte Veianegg Veks~ord ti skjæringer, Vekstjord av sam (maks. 30 voum%), torv og minerajord, hest med fyinger. rabatter, a\1 næringsinnhod. Legges ut i ag på maks. 70 cm ved jord av støyvoer og kvaitetskasse I (maks 20 cm sam), 35 cm av kvaitetskasse I (maks bussommer O cm sam) eer 17 cm av kvaitetskasse III (maks. 5 cm sam) Rent sam ti skjæringer Godt omsatt og opptørket sam, freses ned i stedige masser, maks. 5 og fyinger cm tvkkese ( hest med itt nitrogen) Områder uten Veks~ord ti Banding av sam (maks. 30 voum %) og minerajord. Legges ut i ag vegetasjons-dekke vegetasjonsdekke på maks. 70 cm ved jord av kvaitetskasse I (maks 20 cm sam), 35 cm (Landskapssår) av kvaitetskasse I (maks O cm sam) eer 17 cm av kvaitetskasse III (maks. 5 cm sam) Rent sam ti Godt omsatt og opptørket sam, freses ned i stedige masser, maks. 5 vegetasjonsdekke cm tvkkese. Offentige park- Veks~ord ti nyanegg Banding av sam (maks. 30 voum %), torv og minerajord uten store og grøntanegg, og toppdressing partiker. Legges ut i ag på maks. 70 cm wd jord av kvaitetskasse I badepasser, (maks 20 cm sam), 35 cm av kvaitetskasse I (maks 10 cm sam) bapasser med eer 17 cm av kvaitetskasse III (maks. 5 cm sam). Normat brukes naturgress cm. 1-2 cm ti toppdressing. I parker har man iføge gjødsevareforskriften kun ov ti å egge ut ~ ti 8 tonn samtørrstoff pr. dekar i øpet av 20 år. Kirkegårder Vekstjord ti nye Banding av sam (maks. 30 voum %), torv og minerajord uten store gravpasser og partiker. Legges ut i ag på maks. 70 cm, ed jord av kvaitetskasse I toppdressing (maks 20 cm sam), 35 cm av kvaitetskasse I (maks 10 cm sam) eer 17 cm av kvaitetskasse I (maks. 5 cm sam). Normat brukes 0-15 cm. 1-2 cm ti toi:jpdressing Fotbabaner med Vekstjord ti Spesiet tipasset produkt bestående av ca. 20% sam, 30% torv og ca. gressdekke avsutningssjikt og 50% finsand. Ca 40 cm ved nyanegg/rehabiitering (sam ska være toj)pdressing minst kvaitetskasse I), 1-2 cm top_)dressing. Gofbaner Vekstjord ti Utsagsornråde og "greens" krever toppdressing etter spesiee resepter. avsutningssjikt og Sam kan inngå i sike. I tiegg kan sam brukes i vekstjord ti toj>pdressing_ opparbeiding av nvanegg. Private hager Veks~ord ti nyanegg Banding av sam (maks. 30 voum %), ton og minerajord uten store og toppdressing partiker. Maks. 4 tonn samtørrsto:ff pr dekar av vekstjord i kvaitetskasse I, 8 tonn i kvaitetskasse L Ikke samspredning igjen de neste 20 åra. Apinanegg, Veks~ord ti nyanegg Banding av sam (maks. 30 voum%) og minera jord. Legges ut i ag hoppbakker og og erosjonssikring på maks. 70 cm ved jord i kvaitetskasse I (maks 20 cm sam), 35 cm skiøyper av kvaitetskasse I (maks 10 cm sam) eer 17 cm av kvaitetskasse I (maks 5 cm sam). Panteskoer Veks~ ord Banding av sam (maks. 30 voum %), ton og minerajord tipasset pantenes behov. Hvis området kan brukes ti jordbruksarea, er det kun tiatt 4 tonn samtorrstoff pr dekar pr. O år for jord i kvaitetskasse I, 2 tonn i kvaitetskasse I. Hvis ikke, kan det egges ut 70 cm jord i kvaitetskasse I ( maks. 20 cm sam), 35 cm i kasse I ( maks 230 cm sam) eer 17 cm i kasse I ( maks 5 cm sam). Jord produksjon Vekstjord ti ovennevnte Sammet må enten være godt omdannet og opptørket, eer man må behov bande det med andre produkter og agre det ti konsistensen er brukbar. Maks 30 voum % sam. Driftsassistansen i Østfod 9

16 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKVALffET 2.3 Andre forskrifter/ krav Forskrifter som reguerer påsipp ti avøpsnettet er viktig m.h.t. samkvaiteten. ''Forskrift om fotokjemik:aier" trådte i kraft 24. jui Forskriften setter krav ti innsaming, behanding og gjenvinning av fotokjemikaier. (SFT: bestiingsnr. T -913) ''Forskrift om oppsaming av amagamhodig avøpsvann og amagamhodig avfa fra tannkinikker og tannegekontorer" be fastsatt 23. september Fra. september 1995 be det forbudt å sippe ut amagamhodig avøpsvann og avfa ti avøp som ikke er knyttet ti typegodkjent amagamavskier. Det er også everingspikt for at sikt avfa ti godkjent mottak av spesiaavfa. Fykesmannen har ansvaret for tisyn og oppføging. (SFT: bestiingsnr. T -1061) Viser ti krav i kommuna internkontro og utsippstiatesen om oversikt over påsipp og påsippsavtaer. 2.4 Hensikten med samkontro Kontro av samkvaitet har tre viktige funksjoner:. Det er viktig å kunne gi en varedekarasjon som viser at sammet tifredsstier de kvaitetskrav som gjeder, for å kunne benytte avøpsam som gjødse og jordforbedringsmidde, og dermed kunne hindre uønsket spredning av patogene bakterier og mijøgifter. Kvaitetskontro er vesentig for å skape tiit ti at sam trygt kan brukes i jordbruket og på grøntareaer. Data om samkvaitet og gjødseverdi er viktig for å utnytte sammet optimat, i samsvar med en gjødsepan for det enkete gårdsbruk. 2. Samkontroen vi registrere tiførser ti det enkete renseanegg, og fortee mye om utsipp fra virksomheter i de uike rensedistrikt. Samkontroen vi dermed fungere som en kidekontro. En god oversikt over virksomheter som kan forårsake tungmetautsipp, kombinert med samkontro, gjør det ofte enkere å spore kiden ti utsippet og dermed hindre gjentakeser. Den preventive virkningen som samkontroen gir er meget viktig. Kontrodata gir grunnag for både akutte og angsiktige titak for å sikre stabi samkvaitet og stadig avere tungmetainnhod. 3. Samkontroen gir også viktig informasjon om hvordan renseprosessene fungerer. Virkningsgraden kan fortee renseanegg/aneggseiere om kvaiteten på edningsnettet. Etterhvert som aneggene f'ar mer avanserte prosesser for stabiisering av sammet, bir denne deen av samkontroen stadig viktigere, for å kunne optimaisere sambehandingsprosessene og tipasse sambehandingen mot brukernes behov og skjerpede krav. Driftsassistansen i Østfod 10

17 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET 2.5 Krav ti samkvaitet Bruk av sam i jordbruket og på grøntareaer krever sam av god kvaitet. Det er derfor satt strenge krav i forskriftene ved bruk av sam for å hindre smitte av patogene organismer, forurensing ti vann og vassdrag, ukt-uemper og akkumuering av mijøgifter i næringskjeden. Sammets egnethet ti videre bruk er avhengig av fere faktorer: -reduksjon av vanninnhod: Avvanningsprosesser fjerner vannet i råsammet. Mengde og voum reduseres, noe som gjør sammet ettere å håndtere og mer brukervennig. Transportkostnadene bir redusert. Ved en tørrstoffprosent på bir sammet iggende i haug, sik at faren for avrenning bir mindre. - stabiisering: Ved stabiisering brytes ett nedbrytbart organisk materiae ned under aerobe og anaerobe forhod. Dette reduserer først og fremst ukt-uempene, samt at sammet devis bir hygienisert. - krav ti innhod av tungmetaer i sammet: Sam som benyttes i andbruket eer på andre areaer, må ikke ha et innhod av tungmetaer som overstiger grenseverdiene fastsatt av SFT. Man er i første rekke opptatt av stoffer som akkumueres i næringskjeden, og som kan skade organismer. Grenseverdiene er vist i vedegg 2 (Forskrift om avøpssam). - hygieniske krav: Den kommunae hesemyndighet er ansvarig for den hygieniske godkjenningen av sammet (innhod av bakterier). I forskrift om avøpssam er det krav om at samoneabakterier eer parasittegg ikke ska kunne påvises, og innhodet av termotoerante koiforme bakterier ska være mindre enn 2500 pr. gram TS (tørrstoff). 2.6 Sam som gjødse og jordforbedringsmidde Avøpssam har mange av de samme kvaitetene som husdyrgjødse, ved at det både har gjødsevirkning og er et jordforbedringsmidde. Sam har jordforbedrende virkning i fere år etter tiførse, mens gjødsevirkningen kan variere med type næringsstoff og med hvike sambehandingsmetoder som er brukt. Tiførse av sam øker modinnhodet i jorda. Jordstrukturen bedres, særig på finkornet jord (eire og sit). Tiførseen av organisk stoff gir en mer åpen struktur, sik at vannet trenger ettere ned, og det bir mindre overfateavrenning. Avøpssam hindrer derved erosjon, og er i så måte et viktig midde ti å forbedre jordstruktur og minske erosjon fra areaer med ensidig kornproduksjon. Bruk av avøpssam skue derfor være svært gunstig på de store kornareaene i Østfod. Avøpssam innehoder i gjennomsnitt samme mengde tota-nitrogen (Tot-N) som husdyrgjødse. Innhodet av tota-fosfor (Tot-P) er i gjennomsnitt over det som finnes i husdyrgjødse, bortsett fra bøtgjødse fra gris og fast hønsegjødse. Kaiumkonsentrasjonen i sammet igger imidertid angt under konsentrasjonene i husdyrgjødse (Tveitnes 1993). En de av nitrogen og fosfor i sam er tungt tigjengeig for pantene. Noe er godt bundet og bir frigjort for pantene over engre tid. Nitrogenvirkningen av sam i kornproduksjon er på 2-4 kg Driftsassistansen i Østfod 11

18 Årsrappon KONTROLL AV SLAMKV ALITET N/tonn TS første året, mens virkningen omtrent haveres for hvert år (Vigerust og Ekeberg 1989). Innhodet av fosfor (P) i sam igger angt over P-innhodet i gjødse fra b.a. storfe, sau og hest (Tveitnes 1993). Ved bruk av feingskjemikaier som jern- og auminiumskorider, kan fosfor bindes ti disse, og såedes hemme gjødsevirkning i jord. Hvis sammet tiføres kak, dannes kasiumfosfater som vi bi øst i sur jord, og man oppnår fu P-gjødsevirkning. Det kreves imidertid at man optimaiserer og reduserer bruken av feingskjemikaiene i større grad enn idag (Krogstad 1997). Fosforgjødsing i annen form er i så måte unødvendig i fere år framover. Råfosfat er en begrenset ressurs, og kvaiteten varierer sterkt. Idag importerer Norge råfosfat som har et avt innhod av tungmetaer, fra Koa. Andre råfosfatkider, b.a. i USA, Tunisia og Senega, innehoder angt større mengder tungmetaer (Singh 1995). Det er derfor viktig å nyttigjøre seg fosforet som aerede finnes i sammet. Det foregår forskning på tigjengeigheten av fosfor over tid, i uike samtyper. Man kan derfor vente å få fere svar på gjødseeffekten av fosfor i sam framover. Søndre Østfod Forsøksring har gjort vekstforsøk i kom med bruk av ukaket sam, der jemkorid er brukt som feingskjemikaie. I forsøksruter der både sam og minerask fosfor er tiført, har man i fere tifeer registrert en avingsøkning, ti sammenikning med forsøksruter der kun sam er tiført. Ved gjødsepaneggingen regner derfor ikke Søndre Østfod Forsøksring med fosforeffekt der sammet er ukaket, og jern- eer auminiumkorid er brukt som feingskjemikaier. Derimot beregnes nitrogen-effekt. Gjødseeffekten av sam synes å variere med konsentrasjonen av næringsstoffer i sammet og sambehandingsmetoden. Det er derfor avgjørende at man ved gjødsepaneggingen vurderer sammet som man har ti rådighet og beregner gjødseeffekten av dette. Nitrogen- og fosforkonsentrasjonene i sammet er i ae fa så høye at de bør vurderes ved gjødsepaneggingen. Det er derfor svært viktig at brukeren f'ar en dekarasjon over sammets innhod av næringssater. Driftsassistansen i Østfod 12

19 Årsrappon KONTROLL AV SLAMKVALITET 2. 7 Prosjekter på sam Det be i 1998 ikke igangsatt prosjekter for å fremme disponeringen av sammet. Driftsassistansen startet i sutten av 1997 å hjepe kommunene med å tegne påsippsavtaer med industribedrifter. Dette bir gjort for å kartegge og sikre stabit avøpsvann inn på kommunat nett. Renseaneggene/kommunen har et stort ansvar på det okae pan, i arbeidet med å forhindre og redusere tiførser av mijøgifter ti avøpet. Aternativ samdisponering Etter oppdrag fra Fykesmannens mijøvernavdeing, har Aquateam utarbeidet en rapport om aternativ samdisponering i Østfod. Bakgrunnen for dette var at man i 1995 hadde en nedgang i mengde sam disponert ti jordbruksformå, samtidig som en genere skepsis ti bruk av sam på jordbruksareaer skaper usikkerhet om framtidig bruk av sammet. Uike disponeringsmåter be vurdert; sam ti grøntarea, vekstjordbandinger, gartnerprodukter, ti markoppbygging, karbonkide i nitrogenrensetrinnet og i forbrenning. Aquateams konkusjon er at det ressursmessig er aer beste å bruke avøpssam på jordbruksog grøntareaer. At annet vi være kostbart, samtidig som det er en dårigere bruk av samressursen. For å bedre avsetningen ti jordbruket, anbefaer Aquateam kommunene/aneggseierne å gå sammen om å ansette en agronom, som kan markedsføre sammet og veiede mottakerne. Aneggseiere andre steder i andet- som har økt sin andbruksfagige kompetanse ved å ansette en agronom- har hatt gode erfaringer med dette. Fagdager Det be ikke avhodt fagdager i 1998 Organiske mijøgifter SFT og NORV AR har gjennomført og avsuttet fere prosjekter som går ut på å kartegge omfanget av og kidene ti organiske mijøgifter i avøpssammet. Prosjektene har resutert i føgende rapporter: * Kartegge konsentrasjonen av organiske mijøgifter i sam. Avsuttet i juni * Kartegge kidene ti mijøgifter i avøpsvann fra hushodninger og små bedrifter. * Litteraturstudie. Rapport: 11 SFT 97:07. Kider ti mijøgifter i kommunat avøp og sam 11 * Aternative områder for bruk av sam utenom jordbruket. NORV AR rapport nr. 77 *Vurdering av "samfabrikk" for Østfod. NORV AR rapport nr. 92 FREV AR, MOV AR, ASHA og Sarpsborg kommune er bant detakerne i noen av disse prosjektene. Driftsassistansen i Østfod 13

20 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET 3. RESULTATER FRA SLAMKONTROLLEN Generet Renseanegget sender inn bandprøver av sammet en gang hver eer annenhver måned, avhengig av størresen på anegget. Samprøvene be anaysert ved AnayCen. Ved overskridese av grenseverdiene bir nye prøver tatt for å oppspore kiden, og sammet bir deponert hvis det overskrider grenseverdiene for grøntarea. DaØ har ut fra anaysersutatene gjort beregning på gjennomsnittsverdier for det enkete anegg, verdiene er vist i vedegg 2. Gjennomsnittsverdiene er beregnet på grunnag av månedig konsentrasjon av tungmetaene. Disse beregningene, sammen med mengde sam produsert ved det enkete anegg, igger ti grunn for figurene som viser gjennomsnittsverdien for de enkete tungmetaene totat for Østfod, og gjennomsnittsverdiene ved de store renseaneggene. For å beregne den totae mengden av tungmetaer og næringsstoffer (N og P) i sammet i Østfod, er gjennomsninsverdiene av tungmetaene sammenstit med mengde produsert sam ved det enkete anegg, og det hee summert. Sammet i Østfod innehodt i 1998 føgende mengder tungmetaer totat: Tungmetaer/ år Kadmium 8,5 kg 7 kg 6 kg 8 kg 14 kg By 256 kg 249 kg 220 kg 405 kg 336 kg Kvikksøv 8 kg 6 kg 7 kg 7 kg 13 kg Nikke 139 kg 120 kg 117 kg 176 kg 177 kg Sink kg kg kg kg kg Kobber kg kg kg kg kg Krom 239 kg 216 kg 175 kg 237 kg 333 kg For de feste tungmetaene var det en økning i den totae mengden i forhod ti1997. For kvikksøv var en kraftig økning i 1998 i forhod ti1995, 1996 og Bedre registrering av mengde, er noe av årsaken ti at det i 1998 var en økning i samproduksjon og den tota mengde tungmetaer. Tisvarende beregninger kan gjøres for næringssatene nitrogen og fosfor. Dene er næringsstoffer som kan nyttes i panteproduksjon, og som vi kunne erstatte noe bruk av kunstgjødse. Se forøvrig kap. 2.6 og 3.4. Totat innehoder sammet føgende mengder av næringssatene nitrogen og fosfor: Næringssater/ år T ata-nitrogen Tota-fosfor kg kg kg kg kg kg kg kg I 1997 og 1998 var det en økning i innhodet av tota P og N i forhod ti tidigere år. Driftsassistansen i Østfod 14

21 Årsrappon KONTROLL AV SLAMKV ALITET 3.2 Tungmetaer I årets rapport er det agt vekt på utvikingen over tid. Når det gjeder utvikingen for det enkete renseanegg, er det agt størst vekt på de større renseaneggene Øra, Avim, ASHA, Remmendaen, Fugevik, Kambo, Mysen og Boda. Dette fordi samproduksjonen fra disse har størst betydning for de totae mengdene med tungmetaer. Disse aneggene står for ca. 95 % av den totae samproduksjonen. Oversikt over resutater fra månedsbandprøver fra det enkete anegg for 1998, finnes i vedegg 2. Kadmium (Cd) Konsentrasjonen av kadmium i den totae sammengden i fyket hadde en stigning i perioden (figur 1). Den vesentigste årsaken ti dette var de periodevise høye konsentrasjonene ved Øra renseanegg i 1993 og Det var ingen overskrideser av grenseverdien for kadmium i Østfod i 1997 og Gjennomsnittig innhod av kadmium i 1998 er omtrent det samme som i 1996 og 1997, og er den avest måte gjennomsnittsverdi for kadmium siden måingene startet. Grenseverdien for kadmium i sam brukt ti jordbruksformå er 2,5 mg/kg TS (frem ti ), mens det for grøntarea er 5 mg/kg TS. Kadmium 4 ~ 3 ~ 2 -C) 1 E o Ar Figur. Arig gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden Figur 2 viser gjennomsnittskonsentrasjonen av kadmium ved de større renseaneggene i Østfod i perioden Ae de større aneggene hadde en iten økning i gjennomsnittsverdien for kadmium i 1998 i forhod ti Driftsassistansen i Østfod 15

22 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET 3,5 3 tj) 2,5 1-2 C.11: c, 1,5 E 1 0,5 o Kadmium E ei c:.11: o c: n; :;; C/) C> :;;..0 C> n; -c C> C{ I -c E ~ o ei c: C m m :: ::.::: :2 C> u.. E E C> 0::: Renseanegg I Snitt-91 1::11 Snitt-92 Snitt-93 O Snitt-94 ia Snitt-95 I!)Snitt-96 r:1 Snitt-97 1iii1 Snitt-98 Figur 2. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av kadmium for de større renseaneggene i Østfod, i perioden By (Pb) Gjennomsnittskonsentrasjonen av by i sammet varierer noe fra år ti år (figur 3), med en merkbar reduksjon fra Enkete høye konsentrasjoner ved Remmendaen renseanegg er årsaken ti høyere verdier for hee fyket i 1990 og Den høye by-verdien for 1995 skydes to månedsbandprøver med ekstremt høye by-verdier ved Boda renseanegg. Som for kadmium, viser 1998-verdien den avest måte gjennomsnittsverdien for by siden kontroprogrammet startet. Grenseverdien for by i sam brukt ti jordbruksformå er 80 mg/kg TS, mens den for grøntarea er 200 mg/kg TS. 80 C\1_ rn 1-60 æ 40 ~ -æ 20 E o By Ar C\1_ C") CD Figur 3. Arig gjennomsnittskonsentrasjon av by for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden I 1998 forekom det ikke episoder med overskrideser av grenseverdien for innhod av by. Driftsassistansen i Østfod 16

23 Årsrapport KONTROLL A V SLAMKV ALITET Figur 4 viser årig gjennomsnittskonsentrasjoner for by ved de større renseaneggene. Øra, Fugevik, Mysen og Remmendaen renseanegg har hatt en økning av gjennomsnittig byinnhod i forhod ti 1997.!3 tf- By 100 U) 1-.".:.c o, 40 E 20 o!':! ~ E <( ;;;: J: < en <( c: C) ni -o c: C) E E C) a:: Renseanegg.8 E ~ Snitt-91 m Snitt-92 Snitt-93 C Snitt-94!::! Snitt-95 I Snitt Snitt-97 1::1 Snitt-98 Figur 4. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av by, for de større renseaneggene i Østfod, i perioden Driftsassistansen i Østfod 17

24 Årsrapport KONTROLL AV SLAMKV ALITET Kvikksøv (Hg) Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksøv i sammet i Østfod, viser en genere nedgang i perioden (figur 5). Det var en iten økning i gjennomsnittskonsentrasjonen for kvikksøv i Grenseverdien for kvikksøv i sam brukt ti jordbruksformå er 3 mg/kg TS, mens den for grøntarea er 5 mg/kg TS. Kvikksøv 3 en C) ~ C) 1 E o...r N Ar 1998 Figur 5. Arig gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksøv for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden Fere renseanegg har en iten økning av gjennomsnittsverdien for kvikksøv i 1998 i forhod ti 1996 og 1997 (figur 6). Øra har hatt en overskridese av kvikksøv grenseverdien for bruk på jordbruk og grøntareaer. Kambo har også hatt overskridese av grenseverdien ti bruk på jordbruk, men under grenseverdien for grøntarea, ogkanderfor brukes der. tn C 'å,4 E 3 Kvikksøv 2 o!!! E!S :; ({ <( :c C) <( ai (ij "O 1: Q) E E Q) 0::: Renseanegg o..c E ~ o Snitt-91!!i Snitt-92 O Snitt-93 i Snitt-94 ii Snitt-95 O Snitt-96 Snitt-97 E Snitt-98 Figur 6. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksøv for de større renseaneggene i Østfod, i perioden Driftsassistansen i Østfod 18

25 Årsrapport KONTROLL AV SLAMKV ALITET Nikke (Ni) Figur 7 viser at det i perioden 1995 ti 1997 har vært en merkbar reduksjon i gjennomsnittsverdien for nikke i sammet i Østfod. I 1998 var det en iten økning i forhod ti1997. De høye verdiene i 1993 ti1995 skydes i stor grad oppstart av Fugevik renseanegg. Fugevik fikk ti tider meget kraftige enketutsipp fra industrien i denne perioden. I 1997 var det en merkbar reduksjon i gjennomsnittig nikkeverdi ved Fugevik, og dette gir utsag på den gjennomsnittige nikkeverdien for hee fyket. Grenseverdien for nikke i sam brukt ti jordbruksformå er 50 mg/kg TS, mens den for grøntarea er 80 mg/kg TS. N ikke en -a ~ a 10 E 1-20 f"-. L() C') <O <O f"-. 30 N N N C') o Re n se a n e g g 1998 Figur 7. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av nikke for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden I 1996 og 1997 var det en reduksjon av gjennomsnittig nikkeverdi på ae større renseanegg i Østfod, bortsett fra Remmendaen, som har hatt en iten økning (figur 8). I 1998 har ae anegg unntatt Avim og Kambo en økning i forhod ti1997. Nikke VI ".!!!: 30 E 20 "' 10 o c.>t! c c iii 'C J: c!! E cjj.!!1 '5.c "' E < c :::> :.: ~ E "' E Q) a: < 'C '6>.. a Renseanegg "'! Figur 8. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av nikke for de større renseaneggene i Østfod, i perioden Driftsassistansen i Østfod 19

26 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET Sink (Zn) I 1998 var det en nedgang i gjennomsnittskonsentrasjonen av sink i sammet i Østfod i forhod ti tidigere år(:figur 9). Gjenomsnittskonsentrasjone i 1997 er den samme som i Det har verken i 1998 eer tidigere vært registrert overskrideser av grenseverdien for sink. Grenseverdien for sink i sam brukt ti jordbruksformå er 800 mg/kg TS, mens den for grøntarea er 1500 mg/kg TS. U) Sink O... co-,..._ (() 600 O æ..:.:: -æ 200 E o Figur 9. Arig gjennomsnittskonsentrasjon av sink for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden Bortsett fra Fugevik, Remmendaen, Mysen og Kambo renseanegg, har de større renseaneggene en svak reduksjon av sink i forhod ti 1997 (figur 0). Boda peker seg ut med reativt høye sinkverdier de fem siste årena. Ar rn ~ -C 300 E o Sink (O E <( c ~... o c: Q) s:.o m Q) & s: I "O m Q) <( rn E "' o "O C >- <( c co ::J ~ ::2 Q) u. E E Q) 0::: Renseanegg f1!j Snitt-91 mi Snitt-92 Snitt-93 Q Snitt-94!Si Snitt Snitt-96 L'9Snitt-97 Eiii1 Snitt-98 Figur O. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av sink for de større renseaneggene i Østfod, i perioden Driftsassistansen i Østfod 20

27 Årsrapport KONTROLL AV SLAMKVALITET Kobber (Cu) Figur 11 viser at gjennomsnittsverdien for kobber gikk ned i 1998 i forhod ti i Det har heer ikke i eer tidigere- vært overskrideser av grenseverdien for kobber. Grenseverdien for kobber i sam brukt ti jordbruksformå er 650 mg/kg TS, mens den for grøntarea er 1000 mg/kg TS. Kobber ("') <.0 LO LO O) ("') 300 N 1'-- LO co 1'-- 1'- co U) O) co 1' C) -.:.:::: 100 C) E o Ar 1'-- 0- co 1998 Figur. Arig gjennomsnittskonsentrasjon av kobber for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Øsifod, i perioden Remmendaen har vesentig høyere kobberverdier i sammet enn de andre større renseaneggene i Østfod (figur 12). I 1998 hadde de feste aneggene en iten reduksjon av verdien i forhod ti 1997, bortsett fra Kambo som hadde en økning U) 1- C) 600 =a, 400 E 200 o Kobber... ;:; I Q) ;:;..a Q) ni E <( c:.:.t:. o c: ni {S "C C/) ni Q)!/) E o <( <( "C >- C) ni ID c: ::J ~ ~ Q) LL E Q) 0::: Renseanegg 1!1 Snitt-91 Fi Snitt-92 I Snitt-93 rn Snitt-94 t:a Snitt-95 11!1 Snitt Snitt-97 E Snitt-98 Figur 2. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av kobber for de større renseaneggene i Øsifod, i perioden Driftsassistansen i Østfod 21

28 Årsrappon KONTROLL AV SLAMKV ALITET Krom (Cr) Gjennomsnittsverdien for krom i sammet i Østfod hadde nedgangen fra 1994 ti 1997(figur 13). I 1998 be det en iten økning i forhod ti997. Det har ikke vært overskrideser av grenseverdien for krom i Grenseverdien for krom i sam brukt ti jordbruksformå er 00 mg/kg TS, mens den for grøntarea er 150 mg/kg TS. Krom f) 1-40 C) -..: 20 C) E 60 o... o C\1 LO Ar 1998 Figur 13. Arig gjennomsnittskonsentrasjon av krom for ae kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden Avim og Fugevik hadde en økning i gjennomsnittsverdien i 1998 i forhod ti i De andre aneggene hadde omtrent den samme gjennomsnittsverdien i 1998 og Det var kun Boda og Remmendaen som hadde en reduksjon. Gjennomsnittsverdien for krom igger ikeve angt under den gitte grenseverdien (/) ~25 c, 20 E o Krom I E <( c:: ~ o c::... ro :c ~ s;.c Q) 1/) 'O \S (/) I ~ E ~ >- o <( 'O C I CD c:: :::s :::.::: ~ Q) u. E E Q) a:: Renseanegg m Snitt-91 f':i Snitt-92 Snitt-93 ø Snitt-941i1:1 Sn~t-95111i1 Snitt-96 B1 Snitt-97 E Sn Figur 14. Arige gjennomsnittskonsentrasjoner av krom for de større renseaneggene i Østfod, i perioden Driftsassistansen i Østfod 22

29 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET 3.3 Episoder med overskrideser I 1998 var det 3 overskrideser av grenseverdiene for tungmetaer i sam. Ae 3 var overskrideser av kvikksøv-verdien. Øra hadde en kraftig overskridese (6,4 mg/kg TS) i desember, Kambo i januar (3,3 mg/kg TS). For Kambo igger anayseverdien over tiatt mengde kvikksøv i sam for bruk på jordbruksarea, men under grenseverdien for bruk på grøntarea. Øra hadde for høy kvikksøvverdi for bruk både på jordbruksarea og grøntarea. Kiden ti overskrideser på renseaegg er foreøpig ukjent, men aneggseierne prøver å finne kiden ti disse overskridesene. Driftsassistansen i Østfod 23

30 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET Næringssater og organisk stoff Konsentrasjonen av næringsstoffer og innhod av organisk stoff varierer meom de uike aneggene, avhengig av b.a. sambehandingsmetoden og tiførser på nettet. Tabe 3 viser høyeste og aveste verdi, og gjennomsnittsverdier for tørrstoffprosent, innhod av organisk materiae, tota-nitrogen (Tot-N), tota-fosfor (Tot-P) og kaium i sam produsert i Østfod i Det kan være store mengder næringsstoffer i sam. Det er derfor viktig å ha kjennskap ti næringsinnhodet, for å kunne ta hensyn ti gjødseeffekten ved gjødsepaneggingen på den enkete gård. I motsetning ti tungmetaer, er det ingen grenseverdier eer "riktige" konsentrasjoner for næringsstoffene. Tabe/4. Innhod av tørrstoff, organisk materia, tota-nitrogen, tota-fosfor og kaium i sam fra renseanegg som produserte avvannet sam i Østfod i Tørrstoff Organisk Tot-N Tot-P Kaium (%) materiae (gkg TS) (gkg TS) (gkg TS) (%avts) Renseanegg_ Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks A vim 29,2 30,9 27, ,4 41,8 18,0 20,0 15,0 16,0 18,0 14,0 2,0 2,0 Fugevik 28,8 30,4 25,5 43,3 46,4 42,0 19,0 21,0 16,0 15,0 17,0 14,0 2,0 3,0 Remmen daen 27,2 31,3 24,2 63,3 71,2 58,3 24,0 28,0 20,0 12,0 14,0 10,0 2,0 2,0 ASHA 21,1 23,9 18,9 58,2 66,8 50,3 24,0 28,0 19,0 11,0 14,0 8,0 3,0 6,0 Øra 22,4 24,3 19,8 42,5 44,7 40,5 20,0 25,0 15,0 13,0 15,0 12,0 2,0 2,0 Boda 22,6 25,0 20,2 53,0 55,9 48,4 25,0 28,0 18,0 14,0 17,0 13,0 5,0 13,0 Kambo 25,3 28,1 22,9 63, ,5 24,0 28,0 21,0 12,0 14,0 9,0 1,0 1,0 Mysen 20,8 24,3 18,9 65,9 72,6 61,7 25,0 27,0 21,0 22,0 30,0 16,0 3,0 5,0 Bommen 21,5 24,5 15,9 67,1 68,1 66,1 40,0 44,0 36,0 17,0 17,0 17,0 4,0 5,0 Hestvod 23,1 25,2 21,5 70,7 73,3 67,9 28,0 30,0 25,0 14,0 15,0 14,0 1,0 2,0 Hoe 18,5 20,1 17,5 67,1 72,6 58,9 38,0 44,0 27,0 16,0 18,0 13,0 3,0 3,0 Ringvo 12,3 13,2 11,4 62,5 67,1 59,3 39,0 45,0 33,0 15,0 16,0 13,0 3,0 3,0 Sigønhaug 19,9 21,6 17,9 66,5 74,7 42,0 29,0 33,0 26,0 14,0 16,0 12,0 2,0 3,0 Skotsberg 20,4 24,3 16,2 60,2 68,6 49,6 30,0 32,0 27,0 14,0 17,0 12,0 2,0 3,0 Sambehandingsmetoden kan gi stort utsag på sammets næringsinnhod og mengden av organisk materiae. Anegg med stabiisering/hygienisering av sammet har vanigvis avere innhod av organisk materiae, da deer av dette bir brutt ned i utråtningsdeen av anegget (aerobe prosesser). Det gjenværende organiske materiaet er stabit og noe tyngre nedbrytbart enn fraksjonen i råsam. Dette gir sam med høyt tørrstoffinnhod (30%), og noe avere nitrogen-konsentrasjoner. I råsam kan det være store variasjoner av organisk materiae ( 40-70%). Dette viser seg i anayseresutatene fra Avim, Fugevik og Øra renseanegg, som har utråtning som sambehanding. Boda bruker også utråtning i sin behandingsprosess, men det vises ikke så entydig i anayseverdiene. Dette skydes troig et noe spesiet avøpsvann, p.g.a. stor ande av næringsmiddeindustri knyttet ti edningsnettet. Konsentrasjonen av fosfor bir i mindre grad infuert av sambehandingen, men i større grad av tiførser fra nettet. Gjennomsnittsverdiene i tabe4 viser at det er reativt store variasjoner i fosforinnhodet i sam fra uike renseanegg. Totat for Østfod be det i 1998 ca. 161 tonn nitrogen og ca. 103 tonn fosfor i sammet. Min 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 1,0 2,0 3,0 1,0 2,0 2,0 1,0 1,0 Driftsassistansen i Østfod 24

31 Årsrappon KONTROLL A V SLAMKV ALITET 4. KOMMUNENES ÅRSRAPPORTERING Kommunene/eierne av renseaneggene er påagt å sende inn årsrapport ti mijøvernavdeingen. Kommunen rapporterer om kvaitet, mengde og disponering av sammet. Mijøvernavdeingen rapporterer videre ti SFT via databasen SESAM. 4.1 Samproduksjon Tabe 5 viser produserte sammengder, i perioden 1991 ti1998, ved de uike kommunae og interkommunae renseaneggene i Østfod. Produserte mengder er hentet fra kommunenes årsrapportering. I 1998 rapporterte ae kommunene samdata ti DaØ før årsrapporteringe ti mijøvernavdeingen. I 1998 be det produsert ca tonn TS i Østfod. Dette er en økning i forhod ti sarnproduksjonen i perioden 1990 ti 1997, da samproduksjonen var på meom og tonn TS. Denne økningen skydes i stor grad økt tiknytning og økt produksjon fra industri. Bedre virkningsgrad på edningsnettet kan også medføre en økning i samproduksjon. Det er ikke forventet at samproduksjonen vi endres i større grad de nærmeste årene, ettersom ae større renseanegg og tiknytninger er fuført, og tvungen tømming av septiktanker er innført. Tabe 5. Produserte sammengder i kommunae og interkommunae renseanegg i Østfod, i perioden j tonn TS tonn TS tonn TS tonn TS tonn TS tonn TS tonn TS tonn tonn TS A vim Fugevik Remmendaen ASHA Øra Boda Kambo Mysen , Bommen Hestvod Hoe Ringvo ,7 252 Skjønhaug ,5 553 Skotsberg Svinnda** Rømskog* - 2,8 4 2, Totat * Rømskog avvannet sammet i agune ti 1995, men fra 1995 everte anegget sammet ti Mysen. * * Svinnda avvannet sammet i sibåndspresse ti 1996, men fra 1996 everte anegget sammet ti Fugevik renseanegg Driftsassistansen i Østfod 25

32 Årsrappon KONI'ROLL AV SLAMKV ALITET 4.2 Samdisponering Det er å foretrekke at sam av godkjent kvaitet i størst muig grad ska nyttes som gjødse og jordforbedringsmidde, fortrinnsvis i jordbruket. Sammet er en god ressurs for area med ensidig kornproduksjon, med tanke på tiførser av organisk materiae og næringsstoffer for pantene. Siden husdyrgjødse er mangevare i Østfod, kan sam erstatte bruk av kunstgjødse og bidra med bedret jordstruktur samt en gjødse effekt. Det er imidertid renseaneggene og kommunene som har ansvaret for forsvarig disponering av sammet. Kontroen av innhodet av tungmetaer, patogene bakterier, næringsstoffer og organisk materiae i sammet gir brukerne en sikkerhet for kvaiteten av varen de mottar. Landbruksnæringen er imidertid tibakehodne med å bruke eer oppmuntre ti bruk av sam. Dette kan skydes bekymring for at markedet i kommende år vi unnate å kjøpe andbruksprodukter som er dyrket på areaer hvor sam er benyttet. Kommunene er generet restriktive mot spredning av tungmetaer på grøntareaer, men enda mer mot spredning av patogene bakterier, sjenerende ukt og konsistens på sammet. Ukarheter rundt praktiseringen av forskriftene i forhod ti dyrkningsmedier, sammen med ite kunnskap om samproduktet, har hemmet avsetningen ti grøntarea. Svak satsning fra samprodusentene er også en medvirkende årsak. Disponeringen av sammet i den enkete kommune preges av innsats for markedsføringen av sammet, og mottakernes behov det enkete år. Tabe16 viser disponeringen av sammet fra de enkete renseaneggene i Østfod i Tabe 6. Disponering av sam (tonn TS) i Sammengder ti disponering kan være større enn produserte mengder sam, da sam på ager fra 1997 er inkudert. Sam ti Disponering (tts_} Disponering Lager Landbruk Grønt- Topp- Deponi Annet Renseanegg tts anegg dekke A vim o Fugevik Remmendaen * o o ASHA o 169 o 232 Øra 2129 o 688 o Bo da o Kambo o 221 o o Mysen o o o o Bommen o o o Hestvod* Hoe o o o Ringvo 31 o 28 3 o Skjønnhaug* o o Skotsberg o o o o o Tota Prosent ,8 10,6 6,2 4,3 0,9 7,2 * Langtidsagrer sammet Driftsassistansen i Østfod 26

33 Årsrapport KONTROLL A V SLAMKV ALITET De seks største renseaneggene (ASHA, Avim, Øra, Remmendaen, Fugevik og Kambo) stod for så mye som 93 % av samproduksjonen i Hvordan disse renseaneggene disponerer sammet sitt, gir derfor store utsag på statistikken år for år. I 1998 har Avim og Øra renseanegg disponert reativt store mengder av sammet på grøntanegg. I 1998 brukte en jord produsent store deer av sammet ti FREV AR. Øra hadde avsetning på at sam som kunne disponeres i 1998, og har derfor ikke engere sam på ager. Avim hadde i 1998 bare avsetning for 28 % av sammet, og hadde derfor en betydeig økning av sam på ager. Remmendaen har store mengder sam på ager, fordi angtidsagring er en de av sambehandingen. Kommunen hadde ikke avsetning på tinærmet noe sam i Bommen og Boda disponerte at sam ti andbruk i Skiptvet og Bommen synes å ha en stabi avsetning av sammet ti jordbruksareaer. Disse to kommunene har søkt om godkjenning av meomagringspass for sammet. Begge kommunene bruker mottagers areaer som meomagringspass i dag. Fugevik og Kambo hadde god avsetning ti grøntareaer i 1998, men har fortsatt mye sam på ager. Disponeringen av sammet må sees på i et angsiktig perspektiv. Jordbruket vi være en viktig avtaker framover, og det er derfor viktig at kommunene/aneggseierne prioriterer arbeidet med å motivere bønder ti å bruke av sam. Tabe 7 gir en oversikt over mengden sam (tts) som er disponert i hee Østfod i perioden , mens figur 15 viser prosentvis disponering av sammet i samme periode. Driftsassistansen i Østfod 27

34 Åcsrappon KONTROLL A V SLAMXV ALITET Tabe7. Samdisponering (tts) i Øs(fod i perioden Disponering tts År Lager Landbruk Grøntanegg T oppdekke Deponi Annet Sum Totat disponert j ! j Mengden disponibet sam har økt hvert år, og fra 1991 ti 1996 be mengden fordobet. I 1997 var mengde disponibet sam tonn TS.I det siste året har disponibet samvoum økt med ytterigere 14% fra I 1998 var det en kraftig økning av sam på ager. Trenden de siste to åra må snus, eers får vi et kjempeprobem om noen år. Mengden med produsert sam økte fra 1990 ti1993. Etter oppstart av Fugevik renseanegg (1993), har det vært en stabi samproduksjon i fyket på meom tts og tts, men økte ti 7396 i ~ o -C 100% 90% 80% 70% c 60%.:::: G 50% c o Q. 40%.!!æ 30% c 20% 10% 0% N (")...,. O <D,... IX) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) (J) Ar C Annet O Deponi ~Toppdekke Grøntarea E8 Landbruk i Lager Figur 15. Prosentvis disponering av sam i Østfod i perioden Mengden sam som be disponert i jordbruket i 1998 er noe mindre enn året før. Prosentvis igger nivået en god de under tidigere år. Dette viser at andbruket ikke tatt i mot så mye sam i 1998 som tidigere år. Driftsassistansen i Østfod 28

35 Årsrapport KONTROLL AV SLAMKV ALITET Både i mengde og prosent var det i 1996 en økning av sam ti annen disponering i Østfod. Dette skydes i hovedsak Øra avsetning ti en jordprodusent. I 1998 var det en kraftig nedgang i disponeringen ti grøntarea og andbruk. Mengden sam ti toppdekke be i 1998 redusert ytterigere i forhod ti Troig er dette en sunn utviking, da det reee behovet for sam ti toppdekke sannsynigvis er mindre enn det som i virkeigheten bir brukt. Det synes enket å egge mer ut ti toppdekke enn nødvendig i de tifeer avsetningen ti andre formå er vanskeig. At kommunene har behov for noe sam ti toppdekke er forståeig, men det er viktig at også markedsføringen og innsatsen mot andre mottakere hodes ved ike. Det er dessuten viktig å minne om at bruk av sam ti toppdekke, også er nedfet i samforskriften, og at mengden sam som kan brukes avhenger av etterbruken av området. Det be i 1998 deponert ca 137 tonn TS. 5. KONKLUSJON Sammet rar stadig bedre kvaitet med hensyn ti innhod av tungmetaer. Likeve har det vært en angt dårigere ressursutnytting av sammet i 1998 enn i 1996 og 1997, med redusert avsetning ti jordbruk og grøntarea. Samtidig har agerbehodningen økt kraftig ti10714 tonn TS. Kommunene/renseaneggene må bi finkere ti å jobbe mer mårettet mot aktuee mottakere. Det er viktig at man har fere aktuee mottakere, som kan bruke sammet som gjødse og jordforbedringsmidde. Kommunene bør bi finkere ti å jobbe sammen om fees øsninger. Fortsatt ser man en de negativ omtae av bruk av sam i jordbruket i pressen. Det er derfor viktig å gjøre en innsats i å spre sakig informasjon ti aktuee mottakere. Det er viktig å få fram de positive egenskapene og effektene, ved bruk av sam ti jordbruk og grøntarea. Driftsassistansen i Østfod 29

36 Årsrappon KONTROLL A V SLAMXV ALITET 6. REFERANSER Nedand, K. T Sampan for Østfod. Rapport for Fykesmannens mijøvernavdeing i Østfod. Rapport nr. 6/95. ISBN nr: sider. Statens Forurensningstisyn (SFT) Strategi for disponering av koakksam. Tveitnes, S Innhad i husdyrgjødsa, variasjoner, normta og konsistens. I: Bruaset, A., Nesheim, L. og Tveitnes, S Husdyrgjødse -frå probem ti ressurs. Statens fagtjeneste for andbruk. Ås. Side Vigerust, E. og Ekeberg, E Fra skade i vann ti nytte på and. Særtrykk av Samvirke nr.5/ sider. Driftsassistansen i Østfod 30

37

38 .Års.r:nppøn 199B. KONTRO A V SLAMKV ALITET 7. VEDLEGG: 1. Anayseresutater for 1998 DriftsassJstansen i Østfod 31

39