TING LÆREREN BØR VITE OM PSYKOLOGI. Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017

Transkript

1

2 10 TING LÆREREN BØR VITE OM PSYKOLOGI Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017

3 . Hva vet lærere om psykologi fra sin utdanning? Ikke så mye

4 . Hvorfor er det viktig å vite noe om psykologi? Psykologi handler om mennesker, elever (og andre lærere) er mennesker

5 Hva kan psykologien kan bidra med?. grupper og gruppeprosesser individet i grupper relasjoner mellom mennesker (eks. lærer elev) læring kognisjon (tenkning) språk utvikling (elever er i endring) persepsjon (oppfatning av det vi ser) motivasjon interesse mestring, mestringsfølelse selvkontroll, selvregulering, selvdisiplin kreativitet emosjoner, humør tilfredshet, lykke problematisk atferd mobbing psykiske lidelser og plager (angst, depresjon, )

6 Først et par overordnede temaer

7 1. Hva er nå egentlig psykologi?

8 1. Hva er nå egentlig psykologi? Mye! Et hovedskille: Psykologi = terapi Psykologi = terapi + utvikle potensial, styrke

9 1. Hva er nå egentlig psykologi? Normaltilstand Terapi MEDISINSK MODELL Tilbake til normalen

10 1. Hva er nå egentlig psykologi? POSITIV PSYKOLOGI Utvikling, styrking Normaltilstand Forebygging Utvikling

11

12

13 2. Psykologi i skolen PROBLEMER Mobbing Atferdsproblemer Frafall Lav motivasjon Psykiske vansker UTVIKLING, STYRKING Læringsstrategier Selvdisiplin Mestring Lykke, velvære Interesse Nysgjerrighet Kreativitet Sosial kompetanse

14 2. Psykologi i skolen = terapi PROBLEMER Mobbing Atferdsproblemer Frafall Lav motivasjon Psykiske vansker UTVIKLING, STYRKING Læringsstrategier Selvdisiplin Mestring Lykke, velvære Interesse Nysgjerrighet Kreativitet Sosial kompetanse

15 2. Psykologi i skolen = terapi + utvikling PROBLEMER Mobbing Atferdsproblemer Frafall Lav motivasjon Psykiske vansker UTVIKLING, STYRKING Læringsstrategier Selvdisiplin Mestring Lykke, velvære Interesse Nysgjerrighet Kreativitet Sosial kompetanse

16 2. Psykologi i skolen Behandling Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak

17 2. Psykologi i skolen Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak «Fysisk aktivitet er like effektivt som psykoterapi og mer effektivt enn antidepressiver (SSRI) mot milde til moderate depresjoner.» «Sentralt står personalets sensitivitet, inntoning, individuelt tilpassede stimulering og samhandling med barnet.» Barnehage Kvalitet i interaksjon voksen-barn i barnehagen Anti-mobbeprogrammer Programmer rettet mot Økt sosial kompetanse Reduksjon i atferdsproblemer Undervisning i psykologi Utviklingspsykologi Mental helse Andre forebyggende/helsefremmende tiltak Stressmestring Veiledning og informasjon om psykisk helse Depresjonsmestring Fysisk aktivitet Prokrastinering

18 2. Psykologi i skolen faget psykologi Lære elevene psykologi To strategier I dag er psykologi valgfag i VGS. Psykologi er grunnleggende viktig og burde vært obligatorisk Ja takk, begge deler! Lære lærerne psykologi Det vi gjør i dag! Men: Psykologi burde vært obligatorisk i utdanningen

19 Så mer konkrete bidrag fra psykologien

20 3. Belønning I: Growth mindset Belønning er viktig for læring (og for motivasjon) Når vi gjør noe bra, vil belønning bekrefte dette Hva er belønning? Sosial: Ros, anerkjennelse, oppmerksomhet Materiell: Penger, ting, økonomiske fordeler

21 Carol Dweck 3. Belønning I: Growth mindset Først nylig har man blitt interessert i betydningen av hvordan belønning gis Eksempel Kåre gjør en god prestasjon til eksamen Lærer: Fint, Kåre! Du er en glup kar!

22 3. Belønning I: Growth mindset Først nylig har man blitt interessert i betydningen av hvordan belønning gis Eksempel Kåre gjør en god prestasjon til eksamen Lærer: Fint, Kåre! Du har jobbet bra!

23 3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart

24 3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Dårlig prestasjon = resultat av for lav innsats Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart Dårlig prestasjon = bekreftelse på at du er dum

25 3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Dårlig prestasjon = resultat av for lav innsats Dårlig matteprøve = må jobbe hardere med matte Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart Dårlig prestasjon = bekreftelse på at du er dum Dårlig matteprøve = du er dårlig i matte

26 3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Dårlig prestasjon = resultat av for lav innsats Dårlig matteprøve = må jobbe hardere med matte Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart Dårlig prestasjon = bekreftelse på at du er dum Dårlig matteprøve = du er dårlig i matte Ser prestasjon som resultat av innsats og anstrengelse Ser prestasjon som resultat av IQ eller noe annet stabilt

27 3. Belønning I: Growth mindset Over tid har dette ulike konsekvenser: Growth mindset Ønske om læring, utvikling Liker utfordringer Motgang økt innsats Innsats = nøkkelsen til å lykkes Kritikk = mulighet for korreksjon Andre lykkes = inspirasjon Fixed mindset Ønske om bekreftelse Unngår utfordringer Motgang gir opp Liker ikke å gjøre en innsats Kritikk ignoreres eller irriterer Andre lykkes = trussel

28 Elever i faresonen: Høy risiko for å droppe ut fra high school elever, 13 ulike områder I USA, 9-12 grade Intervensjon % som bestod (A, B, C, osv.) Kontroll

29 3. Belønning I: Growth mindset Not yet!

30 3. Belønning I: Growth mindset Flere relaterte posisjoner og begreper: Karakteregengskaper Grit Growth mindset Ikke-kognitive ferdigheter Sosiale/emosjonelle ferdigheter Selvdisiplin

31

32 4. Belønning II: Flukt og unngåelse Belønning er typisk å tilføre noe positivt Men belønning er også å unngå/unnslippe noe ubehagelig Unngåelse/flukt er en kraftig læringsmekanisme som styrer mye av det vi gjør (og ikke gjør) Viktig fordi: Forskning viser relativt høy utbredelse av psykiske problemer hos ungdom angst, depresjon, mestringsproblemer (prestasjonsangst)

33 4. Belønning II: Flukt og unngåelse Unngåelse (avoidance) 1. Personen tenker seg at noe er negativt, aversivt eller skremmende kan skje 2. Personen unngår situasjoner der dette noe er sannsynlig 3. Personen opplever belønning og kontroll Konsekvenser? 1. Personen mister muligheter til positive erfaringer 2. Personen passiviseres

34 4. Belønning II: Flukt og unngåelse Unngåelse (avoidance) 1. Personen mister muligheter til positive erfaringer 2. Personen passiviseres Angst Motiverer til unngåelse av det man er redd for Depresjon Passivisering og grubling Aktivering Positive opplevelser Mindre angst Mindre passivisering Mindre grubling

35 4. Belønning II: Flukt og unngåelse Unngåelse (avoidance) 1. Personen mister muligheter til positive erfaringer 2. Personen passiviseres - mister muligheter til positive erfaringer Skal jeg begynne å trene? Nei, har ikke overskudd nå, så jeg tar det med ro foreløpig - passivisering kontakt med andre Ja! kommer i form +

36

37 5. Monitorering Det er alltid smart å sjekke at det vi ønsket faktisk oppnås Betaling Kvittering Trening for å bli bedre syklist Sjekke om tiden på en teststrekning bedres Bestilt flybillett til ferine Dobbeltsjekke datoen Holde fartsgrensen når man kjører Sjekke speedometeret

38 5. Monitorering Det er alltid smart å sjekke at det vi ønsket faktisk oppnås - Leser et kapittel i kjemiboka? - Løser matteoppgaver? - Skriver et essay? - Leser et kapittel i kjemiboka hviler - Løser matteoppgaver går på kino - Skriver et essay tar en kaffe - Leser et kapittel i kjemiboka sjekker at du har forstått - Løser matteoppgaver tar en selvtest - Skriver et essay ber om tilbakemelding

39

40 6. Kritisk tenkning Kritisk tenkning er en ferdighet Uavhengig av tema Viktig! Risiko hvor farlig er det å røyke eller bruke snus? Valg bør jeg leie leilighet eller kjøpe? Magefølelse jeg føler at dette er riktig for meg Er det sant at - kan man virkelig kommunisere med de døde? Forståelse hva er den greia med AFP og pensjon

41 6. Kritisk tenkning Kritisk tenkning er en ferdighet Uavhengig av tema Viktig! Informasjon Analyse Vurdering Konklusjon Handling Selvhjelpsbøker

42

43 7. Selvkontroll og selvregulering Selvkontroll = motstå fristelser Selvregulering = regulere hva du gjør mot et langsiktig mål Begge er ferdigheter det er smart å mestre, ikke minst for elever

44 7. Selvkontroll og selvregulering Selvkontroll = motstå fristelser EKSAMEN Flere forhold svekker selvkontroll, eks.: Stress Angst Ego depletion (viljestyrke = en muskel)

45 7. Selvkontroll og selvregulering Selvregulering = regulere hva du gjør mot et langsiktig mål Planlegging Prioritering Gjøre de riktige tingene Monitorerer endre kurs om nødvendig EKSAMEN = Selvdisiplin

46 7. Selvkontroll og selvregulering Ofte antar vi at evner (IQ) er viktig for det eleven presterer til eksamen IQ EKSAMEN

47 alsciencedec2005.pdf

48

49 8. Tanken er viktig! Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Induisjon vs. rasjonalitet Grubling og negativ tenkning Optimisme Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases)

50 8. Tanken er viktig! Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Automatiske tanker Grubling og negativ tenkning Optimisme Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases)

51 8. Tanken er viktig! Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Intuisjon vs. rasjonalitet Grubling og negativ tenkning Nobels minnepris i økonomi Optimisme Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases)

52 8. Tanken er viktig! Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Induisjon vs. rasjonalitet Grubling og negativ tenkning Optimisme Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases) Per gjør det dårlig på eksamen i matte Typisk meg, altså. Jeg er helt håpløs med tall.

53 8. Tanken er viktig! Per gjør det dårlig på eksamen i matte Attribusjon Typisk meg, altså. Jeg er helt håpløs med tall.

54 8. Tanken er viktig! Per gjør det dårlig på eksamen i matte Attribusjon til noe stabilt Typisk meg, altså. Jeg er helt håpløs med tall.

55 8. Tanken er viktig! Attribusjon til noe stabilt = Kan ikke endres

56 8. Tanken er viktig! Attribusjon til noe ustabilt = Kan endres Attribusjon til noe stabilt = Kan ikke endres

57 8. Tanken er viktig! Per gjør det dårlig på eksamen i matte Ustabile Attribusjoner = OK Søren! Men de oppgavene var vanskelige.

58 8. Tanken er viktig! Studenter i starten av studiet møter alltid større eller mindre problemer Gruppe 1 Attribusjonstrening: Hvis du opplever problemer og nederlag, tenk i USTABILE ÅRSAKER Færre sluttet studiene Bedre karakterer ett år etter Bedre prestasjon på akademisk test Gruppe 2 - Wilson & Linville, 1982

59

60 9. Motivasjon 70 Motivasjon 60 Motivasjon til å jobbe med faget (220 førsteårsstudenter) det som driver oss til handling 50 Elevundersøkelsen No of obs studenter med lav motivasjon

61 9. Motivasjon Motivasjon det som driver oss til handling Interesser Ambisjoner Ønsker Drømmer Mestring Trivsel + - Frykt for å feile Angst Depresjonstendenser Isolasjon Uklare planer Impulsivitet

62 9. Motivasjon Motivasjon det som driver oss til handling Bestemmelse, valg Handling. Gjennomføring MÅL

63 HOPE OF SUCCESS POSITIV MOTIVASJON FEAR OF FAILURE NEGATIV MOTIVASJON

64 Relasjon til prokrastinering Data fra ca 900 norske VGS-elever og studenter PROK 2 PROK 3 PROK 4 PROK 5 SCORE Positiv motivasjon synker med økende prokrastineringsnivå Hope of Success Negativ motivasjon øker med økende prokrastineringsnivå Fear of Failure

65 Oppsummering FAG STUDIERELEVANTE FERDIGHETER

66 Oppsummering FAG STUDIERELEVANTE FERDIGHETER