Den nye saltstrategien. Disposisjon. Saltstrategi Salt, helse, anbefalinger Inntak og kilder Internasjonal saltbølge Hva kan vi gjøre i Norge?
|
|
- Kato Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den nye saltstrategien Lars Johansson Helsedirektoratet SALTO - temadag Ås Disposisjon Saltstrategi Salt, helse, anbefalinger Inntak og kilder Internasjonal saltbølge Hva kan vi gjøre i Norge?
2
3 Mål: gradvis reduksjon i inntaket til 6-7 g/d 2018 og 5 g/d 2025 Virkemidler: Samarbeid matvarebransjen Bedre merking Samarbeid serveringsnæringen Retningslinjer om saltinnhold for mat i offentlige institusjoner Styrke informasjon Overvåking av saltinnhold og inntak Evaluering Videre arbeid: Hvordan organisere samarbeidet?
4 Ernæringsråd Hdir HOD. Dagbladet
5 Saltreduksjon Bedre folkehelse Salt Blodtrykk Hjerte- og karsykdommer Saltinntak 5 g/d, kan minske risiko for slag med 23 % og hjerte- og karsykdommer med 17 %. (Strazzullo, BMJ 2009) Salt 3 g/d vil spare helseutgifter for milliarder US $ årlig, (Bibbings- Domingo, NEJM 2010) Salt 9,5 % (UK), kumulativ effekt i alderen år: unngå slag og infarkt, helseutgifter spart 32 milliarder US$ (Smith-Spangler Ann Int Med 2010) Salt 1 g/d gir en årlig innsparing per investert dollar på US$ (USDA 2010) Meget kost-nytte effektivt tiltak og t.o.m. kostnadssparende Mål: Reduksjon i saltinntak fra ca 10 til 5 g/d
6 Anbefalt nivå for saltinntak reduseres Nordic Nutrition Recommendations 2004: < 6 g/d for women and 7 g/d for men. Long term < 5-6g/d. NNR 2012 draft June: < 6 g/d for adults Many European countries < 6 g per day WHO, WCRF 2007 and Norway 2005: < 5 g per day or less in the population IoM, USA 2004 DRI Salt 3-4 g/d, Upper Level 5,9 g/d DGFA 2010: < 4 g/d NICE on HKS 2010: 6 g/d by 2015 and 3 g/d by 2025
7 Saltinntak i Norden g/d Bordsalt ikke inkludert! Nasjonale undersøkelser i DK, FI, IS, S: Kvinner 6-8 g/d; Menn 8-11 g/d Riksmaten :kvinner 6,9 og menn 9 g/d Norkost : kvinner 6,3 og menn 9 g/d Norge anslag totalt inkl. bordsalt ca 10 g/d for menn og noe lavere for kvinner
8 Saltinntak målt med døgnurin, kvinner og menn fra Østlandsområdet , g/d. M Carlsen person meddel. Gj. snitt P 25 P 50 P 75 Kvinner (n=113) 7,9 5,7 6,8 9,3 Menn (n=95) 9,2 6,5 9,1 11,4 Alle (n=208) 8,4 6,0 7,6 10,2 USA Irland 2007 (n=599) UK 2011 Kvinner 8,1 7,4 6,8 Menn 10,4 10,4 9,3
9 Fordeling av inntak av natrium g/10 MJ, Riksmaten , Sverige. Na x 2,5 = NaCl (salt)
10 Sources of sodium in the diet Mattes and Donnelly 1991
11 Intak av husholdningssalt- litiummerket salt i urin Banke Rasmussen, DK men (n=37) women (n=50) Total salt intake (g/d) 10.6± ±2.3 Intake of household salt (g/d) 1.2± ±0.9 Proportion of household salt (% 11.2± ±11.0
12 Saltkilder, bidrag fra ulike varegrupper, %. Bordsalt og salt tilsatt ved matlaging i hjemmet er ikke inkludert. Norge FBU* Norkost 1997 Norkost Sverige Riksmaten Sverige Riksmaten U.K. National Food Survey 2000 Kjøttprodukter Kornvarer Spisefett Fiskeprodukter Ost Andre matvarer * Salt fra råvarer og industriprodukter i den form som de vanligvis blir kjøpt i butikken. Salt tilsatt ved matlagning i hjemmet og bordsalt er ikke inkludert. Salt i mat spist utenfor husholdningen på kantiner, kiosker og lignende er ikke inkludert. På smørgås.
13 Kjøttprodukter, kilder for natrium % av totalt Na-inntak og Na-innhold i varegrupper. Norkost gjennomsnitt. Kjøttprodukt Inntak g/d Na-inntak, % av total Na-innhold mg/100 g vare Rent kjøtt Malt kjøtt 12 1,7 445 Salt, speket 13 5, Pølser 18 4,3 750 Andre farseprod. 18 4,9 820 Kjøttpålegg 7 3, Leverpostei 6 1,1 610 Kjøttretter 3 0,4 385 Kjøttprod. totalt
14 Salt in fast food, Banke Rasmussen, DK g/serving g/10 MJ Sausage with bacon Pizza with meat/fish Chicken nuggets with fries Sandwich chicken/bacon Burger, medium Pitta sandwich with salad
15 Saltreduksjon brød eks fra Irland. UK 2012 mål: snitt 1 g salt (400 mg Na)/ 100 g brød; Nøkkelhull <1,25 g salt (500 mg Na) Norsk brød i dag: Industribakt 1-1,2 g salt ( mg Na); Hjemmebakt 0,3-0,6 g salt ( mg Na) Comparison of Sodium in Bread between 2003 and % 45% Percentage of total samples 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Sodium levels (mg/100g) 2006 survey n= survey n=83
16 Salt i 200 brødprøver, Fødevarestyrelsen 2009 Gjennomsnitt 1,2 g salt/100g brød Bagerbrød 1,3 g/100 g Industrifremstillet brød var 1,2 g/100 g Der var større variation i de 59 brød fra bagere i forhold til de 141 industrifremstillede brød F-AB87-B656C99182D5/0/saltibroedslutrapport.pdf
17 World Action on Salt and Health (WASH) analyserte 260 matvarer fra store produsenter globalt, Ingen av produktene hadde samme saltinnhold i hele verden. For noen produkter var det store forskjeller f.eks.: Kellogg s All Bran: 2.15 g/100g Canada vs 0.65 g USA A Burger King Bacon Double Cheeseburger: Brazil 3.2 g vs UK 2.1g of salt per burger. Subway Club 6 inch sandwich UK 3.7g vs 2.0 g Finland.
18 Saltinntak oppsummering: Individuelle forskjeller i saltinntak - inntaket mye høyere enn anbefalt hos de fleste Hverdagsmaten bidrar med mye salt Store forskjeller i saltinnhold innen samme varegruppe og mellom land Saltinnholdet i basismaten kan reduseres
19 Internasjonal saltbølge WHO anbefaler at landene i Europa arbeider for å senke saltinntaket i befolkningene, fordi dette kan senke blodtrykket og minske forekomsten av hjerte- og karsykdom. EC arbeider for å følge opp anbefalingen. Mange land viser stor vilje og flere har startet nasjonale tiltak. European salt action network NICE 2010 forebygging av HKS: salt, mettet, trans
20 Saltbølge forts Finland 1979, Frankrike 2001, UK 2003, Irland 2004, Italia, Sverige, Spania, Danmark USA, Canada, Australia - UK: saltinntak 9,5 8,6 8,1 g/d (15 %) - Finland saltinntak minsket ca 40 % - USA, IoM 2010 Salt strategy: voluntary action for 40 y failed regulatory action? - FN NCD-strategi salt på den globale agendaen Nordisk ministerråd saltreduksjon i Norden, Oslo nov 2012
21 Danmark saltstrategi Saltpartnerskap mål saltinntak ned 3 g/d Saltlisten 2012: veiledende reduksjonsmål for innhold av salt i 15 matvarekategorier og 77 underkategorier. Mål nov 2013: 40 persentilen i varekategorien, eks Middagspølser 2,3 g/100 g Frikadeller 1,6 g/100 g Hvedebrød 1,1 g/100 g
22 Finland - Labelling of salt after Hjertemerket NaCl % limits Food category Highly salty Reduced salt >25 % less salt than normal product Hjertemerket Fresh bread >1.2 max 0.9 0,7 Crisp bread >1.6 max 1.2 1,2 Cheese >1.3 max 1.0 1,2 Sausages >1.7 max 1.3 1,5 Cold whole meat cuts >1.9 max 1.4 Breakfast cereals >1.6 max 1.2 1,0 Soups, broths, sauces Prepared and semiprepared foods >0.9 max 0.7 >1.1 max 0.8 0,75
23 Salt intake g/d in Finland Diet, men Diet. Women 24-h U, men 24-h U, women
24 Norge - historikk Saltanbefalinger fra Ernæringsrådet Salt i maten. Hvordan kan vi hjelpe forbrukeren til å redusere sitt natriuminntak? Konferanse med matvarebransjen Salt i maten. Konferanse med matvarebransjen. Bransjen var positiv til å senke saltinnholdet i sine produkter Nedre Romerike Kjøtt- og Næringsmiddelkontroll stimulerer lokale bakere og pølsemakere å minske saltinnholdet i sine varer. Saltinnholdet i brød minsket i snitt fra 1,5 % til 1,1 % andre kontroller følger opp initiativet Ernæringsrådet ber SNT om å innføre deklarasjon av salt og veiledende anbefalinger for saltinnhold i kjøttfarseprodukter, brød, spisefett, ost, visse tørre varer og helfabrikata. 1998: Nedgang i saltforbruket i den norske befolkning; hvilke konsekvenser kan det få for sykelighet, dødelighet og samfunnsøkonomien? Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Selmer et al J Epidemiol Community Health 2000;54:
25 Norge - historikk 2007 HOD Handlingsplan for bedre kosthold HOD EU High Level Group European Salt Action Network Møter med matvarebransjen SINTEF Low salt products KMB project NOFIMA PU-nettverk om salt 2010 SALTO Nøkkelhullet 2009 Revidering av kriterier 2014 Nøkkelråd 2011 Matinformasjonsforordningen deklarasjon av salt
26 Saltstrategi - Nasjonalt råd for ernæring 2011 A. Inngå forpliktende samarbeid med matvarebransjen om reduksjon av saltinnholdet i matvarer: - myndighetene innleder et forpliktende samarbeid med matvarebransjen om å redusere saltinnholdet i matvarer som produseres eller frembys i Norge. - arbeidet innledes ved at man nedsetter en bredt sammensatt arbeidsgruppe. B. Gjennomføre bedret merking av saltinnhold i matvarer: - hele matvarebransjen opplyser om saltinnholdet i sine produkter så snart som mulig i påvente av at dette blir obligatorisk innen EU. - myndighetene styrker informasjonsarbeidet om salt i næringsdeklarasjonen. - kriteriene for saltinnhold i nøkkelhullsordningen skjerpes og at nøkkelhullsordningen også inkluderer saltinnhold i produkter av kjøtt og fisk. - samarbeidet med matvarebransjen om nøkkelhullsordningen samordnes med drøftinger om mål for reduksjon av saltinnholdet i industribearbeidede matvarer.
27 Kriterier for natrium (maks Na)* Ikke kriterier for kjøtt og fiskeprodukter (unntak ferdigretter) Produkt LIVSFS 2005:9 FOR nr ? Magre fløtealternativer/syrnede produkter - 0,1 g/100 g Ferskost Øvrige oster 0,35 g/100 g 0,48 g/100 g 0,35 g/100 g (=) 0,5 g/100 g (=) Margariner (lett og flytende) og oljer 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g ( ) Ferdigretter (kjøtt, fisk, supper) 0,4 g/100 g 0,4 g/100 g (=) Piroger, pizza, paier 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g ( ) Smørbrød, bagetter, wraps 0,4 g/100 g (ny gruppe) Supper 0,4 g/100 g 0,4 g/100 g (=) Grønnsaker 0,2 g/100 g 0,2 g/100 g (=) Brød, knekkebrød 0,6 g/100 g 0,5 g/100 g ( ) Pasta - 0,04 g/100 g (ny) Kornblandinger 0,5 g/100 g 0,5 g/100 g (=) Grøt og grøtpulver 0,2 g/100 g 0,2 g/100 g (=) *All natrium som er tilstede i næringsmiddelet, uavhengig av kilde (også tilsetningsstoffer)
28 Salt - Hva gjøre nå? Mine vurderinger: Matvarebransjen og serveringsnæringen meget viktige Gradvis reduksjon i saltinntaket tilvenning av smak Salt integrert som en viktig del av det samlede ernæringsarbeidet
29 Saltstrategi - Hva kan vi samarbeide om? Hva matvarebransjen og serveringsnæringen kan og vil gjøre mht salt er avgjørende Hvordan organisere samarbeidet? Hva er realistiske saltnivåer? (Målene fra UK og DK?) Skal vi lage retningslinjer for saltinnhold i varegrupper? Retningslinjer for mat servert på offentlige institusjoner? Saltkriterier i kravspesifikasjoner for innkjøp? Nøkkelhull, Deklarasjon, Informasjon, Markedsføring Hvordan dokumentere framskritt? Hvordan få bedre data om saltinntak og matvarers saltinnhold?
30 Samarbeid om informasjon, produktutvikling og markedsføring vil bedre folkehelsen! Hvordan gjøre det? Takk for oppmerksomheten!
Salt i europeisk ernæringspolitikk
Salt i europeisk ernæringspolitikk Lars Johansson Helsedirektoratet Arena Mat & Helse 3.3.2011 Disposisjon Saltreduksjon effektivt tiltak Anbefalinger Inntak og kilder Tiltak internasjonalt og Norge Hva
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerTiltaksplan salt 2014-18 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen
Rapport IS-2193 Tiltaksplan salt 2014-18 Reduksjon av saltinntaket i befolkningen Publikasjonens tittel: Tiltaksplan salt 2014-18. Reduksjon av saltinntaket i befolkningen Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer:
DetaljerMattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerEt verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet
Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i
DetaljerSALT I MAT. Saltinnholdet i 15 matvarekategorier i perioden
SALT I MAT Saltinnholdet i 15 matvarekategorier i perioden 2011-2017 05.04.2018 Innhold Innhold... 2 1 Forord... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Formål... 5 4 Metode... 5 5 Resultater... 6 5.1 Grillpølser... 6 5.2
DetaljerDET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014
DET SKUMLE SALTET BA KG R U N N F O R W H O O G H E L S E D I R E K TO R AT E T S F O K U S PÅ Å R E D U S E R E B E F O L K N I N G E N S S A LT I N N TA K, O G A K T U E L L E B E F O L K N I N G S R
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerMatindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.
Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet
DetaljerSamarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.
Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:
DetaljerAttføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12
Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerUtfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO
Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere
DetaljerLandsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion
Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold 2000 intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion Oslo, 13.02.2019 OPPDRAGSGIVER METODE Helsedirektoratet Webundersøkelse
DetaljerKommunikasjon - språk og forståelse av begreper i kostrådene og i dialog med de ulike aktører
Kommunikasjon - språk og forståelse av begreper i kostrådene og i dialog med de ulike aktører Pernille Baardseth Helsemyndighetenes dialogarena om kosthold 12.12.12 Innspill til Salt strategi Ny Nordisk
DetaljerSALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.
SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerHvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerForskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
Detaljer3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.
Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,
DetaljerNøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet
Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket
DetaljerHvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold
Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerNasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
DetaljerMerkejungelen hvor er Tarzan?
Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerKlinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerIntensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerOm effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3
RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerSunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerOppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Oppskrift for et sunnere kosthold Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
DetaljerBærekraftsrapport 2014 ERNÆRING OG HELSE ERNÆRING OG HELSE
ERNÆRING OG HELSE 04 ERNÆRING OG HELSE 10 ERNÆRING OG HELSE Enklere å velge sunt God helse er vårt felles ansvar. Orkla har i lagt ned en betydelig innsats i å gjøre folkefavorittene sunnere og utvikle
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerHva i all verden er helfabrikata?
Hva i all verden er helfabrikata? Teknologisk ernæringsfysiolog Pernille Baardseth, NEF dagene 2009 Har det noe med sunnhet å gjøre? men vet forbrukerne hva det er? 17.02.2009 pernille.baardseth@nofima.no
DetaljerForskningsinitiativ i Europa og Norge
Forskningsinitiativ i Europa og Norge Eva Veiseth-Kent 1. Mars 2011 Arena Mat og Helse den store saltdagen 1 Hvilke funksjoner har salt i matvarer? Konservering Smak Teknologiske egenskaper Hvorfor bruker
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerFra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm
Fra tanke til t-skjorte Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fresh Konseptet - To steg foran A healthier choice through networking, communication and education Network drivers Government
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerUtfordringer fra et forbrukerperspektiv
Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende
DetaljerMarkedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring
Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring Aktiviteter knyttet til: Verdens helseorganisasjon (WHO) EU
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?
BKLF Fagkonferanse 2017 Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021? Vibeke Bugge, Prosjektkoordinator Bedre kosthold 16. september 2017 Økt inntak av grove kornprodukter Hvorfor?
DetaljerSamfunnsmedisineren i Helsedirektoratet. Bilder: Johnér og Rebecca Ravneberg
Samfunnsmedisineren i Helsedirektoratet Bilder: Johnér og Rebecca Ravneberg Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet 2 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerMatstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!
Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerEn satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
DetaljerDimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer
Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer
DetaljerMindre salt = mer problemer?
Mindre salt = mer problemer? Ragni Ofstad, Nofima Mat 13.02.2009 test 1 Salt Salt = Natriumklorid, Na + Cl - Gjennomsnittelig saltinntak for nordmenn 8-9 gram /dag Dagelig behov = 1-2 gram/dag Statens
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerTilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009
Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009 Enkelt å velge sunnere 1. Sammendrag I Mattilsynets Etatsbudsjett
DetaljerRett bruk av Nøkkelhullet
Rett bruk av Nøkkelhullet Oslo, 17. juni 2009 Atle Wold, Seksjonssjef Tilsynsavdelingen, Mattilsynet Innhold Forskrift Veileder Tilsynsplaner Forskriften Matloven 10.2 om merking, presentasjon og reklame
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerLUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer
LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerImport av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen
Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011
DetaljerNordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt
Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i
DetaljerNorske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien
Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Arvid Libak, politisk rådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet Møte for eksterne aktører, 16. februar 2006 Bakgrunn Soria Moria-erklæringen: Styrke
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerANALYSER AV SALTINNHOLD I UTVALGTE MATVARER I NORGE
ANALYSER AV SALTINNHOLD I UTVALGTE MATVARER I NORGE 2014-2018 Lisbeth Dahl, Edel Erdal, Marita Eide Kristoffersen og Marian Kjellevold (Havforskningsinstituttet) Ellen Kielland (Mattilsynet), Anne Kathrine
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerDialogarena kosthold
Dialogarena kosthold Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 12.Desember 2012 Viktig møteplass Behov for samarbeid 2 Dialogarena kosthold 12.desember 2012 Krevende kostholdsdebatt Siden sist Nøkkelhullsordningen
DetaljerHva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver
DetaljerSnur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
DetaljerNasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no
Nasjonale kostholdsanbefalinger Guro.smedshaug@helsedir.no Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning
DetaljerBransjeundersøkelse Nøkkelhullet
Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Undersøkelse blant produsenter og leverandører i Norge foreløpige resultater Stockholm, 4. mars 2015, Anniken Owren Aarum Om undersøkelsen Gjennomføres av Opinion i februar
DetaljerAnbefaling av en sunnhetsmerkeordning
Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning Innholdsfortegnelse 1) Sammendrag...3 2) Prosjektbeskrivelse...4 a) Bakgrunn...4 b) Oppdrag og mandat...5 3) Ernæringsmessig bakgrunn og hensyn...5 4) Presentasjon
DetaljerSaltpartnerskapet
2015-2018 Fremdrift og måloppnåelse Rapport IS- 2838 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. Bakgrunn 5 1.1 Salt og helse 5 1.2 Saltinntak og saltkilder i kosten 5 1.3 Arbeid med saltreduksjon og forarbeid til
DetaljerSalt og salttransport.
Salt og salttransport. Av: Ivar Storrø, SINTEF Fiskeri og havbruk og Kjell D. Josefsen, SINTEF Materialer og kjemi. Ivar Storrø Utdannet ved NTH, Institutt for teknisk biokjemi. Dr grad ved samme institutt
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerDialogarenaen er en viktig møteplass, som vi gjerne vil videreføre, men jeg tar gjerne innspill fra dere på form og innhold.
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen - Åpningsinnlegg på dialogarena med matvarebransje, forskningsmiljøer og forbrukerinteresser 22. november 2011 v / statssekretær Ragnhild Mathisen, Helse-
Detaljerwww.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no
www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den
DetaljerIntensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNoen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)
Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Kilde: Rybak, 2015, Annals of Nutrition and Metabolism Forventninger Kilde: www.helsenorge.no/helsedirektoratet
DetaljerSaltreduksjon i røykelaks slår det an?
Saltreduksjon i røykelaks slår det an? En forbrukerstudie med eksperimentelle auksjoner Valérie Lengard Almli Morgendagens mat, 12. januar 2011, Thon Hotell Opera, Oslo 18.01.2011 1 Hvorfor studere saltreduksjon
DetaljerSkolemedisin/alternativ medisin
Skolemedisin/alternativ medisin IKKE HELHETELIG MEN ORGANORIENTERT IKKE ÅRSAKSORIENTERT MEN SYMPTOMDEMPENDE IKKE NATURLIG MEN SYNTETISK IKKE INDIVIDUELL MEN GENERELL IKKE INKLUDERENDE MEN EKSLUDERENDE
DetaljerInnføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi
Innføring av Nøkkelhullet Kommunikasjonsstrategi Overordnet mål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Hovedmål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal gjøre det enklere
Detaljer