Møtested: Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Jonsvannsveien 82

Transkript

1 1 av 5 Samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /865 Møteinnkalling Til: Kopi til: Gjelder: Representantene i PLUs styre Vararepresentantene i PLUs styre Ledermøtet ved PLU Saksbehandlere Møte i instituttstyret ved Program for lærerutdanning Møtetid: 5. juni 2015 Kl Møtested: Møterom C321 PLU, Campus Moholt, Jonsvannsveien 82 Saker til orientering O 09/15 Årsrapport for PLU 2013 og 2014 Saksdok.: Årsrapport 2014 O 10/15 Muntlig orientering ved Sigmund Grimstad. Tildelinger av stipendiater og post.doc (RSO), og tildeling av eksterne prosjekter (NFR) og læringsanalyse (at vi har søkt) Saksdok.: Vedlegg Tildeling RSO våren 2015 Muntlig orientering ved Anne Berit Emstad. O 11/15 Universitetsskoler Muntlig orientering ved Anne Berit Emstad. O 12/15 Saksdok.: Status instituttstruktur Vedlegg Høringsuttalelse fra PLU Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Jonsvannsveien Sean Eivind L. Boatwright 7491 Trondheim postplu@plu.ntnu.no Campus Moholt Telefaks sean.boatwright@ntnu.no Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Vår dato Vår referanse 2015/865 2 av 5 O 13/15 Publiseringspoeng 2014 Muntlig orientering ved Anne Berit Emstad. O 14/15 Årets søkertall på PPU, FPPU, 5LU, YFL og mastergradene Saksdok.: Søkertall 2015 Vedlegg Søkertall 2015 Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. O 15/15 Saksdok.: Fusjonsprosessen Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. O 16/15 Avviksforklaringer og prognose pr. 1. tertial 2015 Saksdok.: Avviksforklaringer og prognose pr. 1. tertial 2015 Muntlig orientering ved Anniken Herje. Forslag til vedtak O 09 16/15: Styret tar orienteringssakene til orientering med de merknadene som er protokollført under den enkelte saken.

3 Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Vår dato Vår referanse 2015/865 3 av 5 Saker til behandling PLU 06/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksdok.: Møteinnkalling styremøte 5. juni 2015 Forslag til vedtak: Styret godkjenner innkallingen til styremøtet 05. juni PLU 07/15 Langtidsbudsjett frem til 2018 Saksdok.: Langtidsbudsjett Muntlig orientering ved Anniken Herje. Forslag til vedtak: Styret tar PLUs langtidsbudsjett frem til 2018 til orientering. PLU 08/15 Saksdok.: Konsekvenser ved omlegging av Master i skoleledelse fra 120 til 90 studiepoeng Konsekvenser ved omlegging av Master i skoleledelse fra 120 til 90 studiepoeng Muntlig orientering ved Anne Berit Emstad. Forslag til vedtak: Fremmes i møtet. PLU 09/15 Saksdok.: Arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) 2014 Tiltak for hele PLU Arbeidsmiljøundersøkelsen 2014 Tiltak for hele PLU Vedlegg Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. Forslag til vedtak: Styret støtter de tiltak innenfor bevaringsområder og forbedringsområder som er utarbeidet i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelsen 2014.

4 Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Vår dato Vår referanse 2015/865 4 av 5 PLU 10/15 Saksdok.: Finansieringsgrunnlag av stillinger for det enkelte K-sted Bemanning og økonomisk inndekning Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. Forslag til vedtak: Styret tar oversikten over bemanning og økonomisk inndekning for ekstern virksomhet og for aktivitet knyttet til rammefinansierte studier til orientering. Styret ber instituttleder utarbeide en konsekvensutredning for reduksjon i subsidiering av rammefinansierte studier fra inntjening gjennom ekstern virksomhet PLU 11/15 Saksdok.: Videreutvikling av handlingsplan Handlingsplan 2015 Program for lærerutdanning Muntlig orientering ved Anne Berit Emstad. Forslag til vedtak: Styret tar til orientering arbeidet med å videreutvikle handlingsplanen. PLU 12/15 Saksdok.: Utredning om Nivå 4-ledelse PLU Organisering av ledelsen på nivå 4 ved PLU Vedlegg 1 - Beregning av ressursbruk Vedlegg 2 - Svar fra HiST på hvordan deres lærerutdanning er organisert Vedlegg 3 - Svar fra UiT på hvordan deres lærerutdanning er organisert Vedlegg 4 - Svar fra HiOA på hvordan deres lærerutdanning er organisert Vedlegg 5 - Faggruppeorganisering ved Program for lærerutdanning Vedlegg 6 - Faggruppeorganisering ved instituttene Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. Forslag til vedtak: PLUs styre ber PLUs leder innføre en oppgavestyrt ledelsesmodell ved PLU med utgangspunkt i modellen beskrevet i dette notatet. PLUs styre ber PLUs leder jobbe med å avklare spørsmålene som er reist i dette notatet. PLUs styre ber PLUs leder iverksette den nye modellen i løpet av høstsemesteret 2015.

5 Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Vår dato Vår referanse 2015/865 5 av 5 PLU 13/15 Møteplan for styret høsten 2015 Saksdok.: Vedlegg Oversikt over viktige tidsrom og frister Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne. Forslag til vedtak: Fremmes i møtet. PLU 14/15 Eventuelt

6 1 av 14 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning CG O 09/15 Årsrapport 2014 Denne årsrapporten starter der oppsummeringen av strategiperioden sluttet, ved lederskiftet 1. august Årsrapporten har en annen form enn PLUs tidligere statusrapporter, hvor året ble oppsummert ved en punktvis statusgjennomgang av strategiplanen. Den forrige strategiplanen ble riktignok utvidet til å gjelde ut 2014 i påvente av ny strategiplan, men den ble faset ut i løpet av 2014 etter hvert som instituttledelsen la større vekt på tiltak som var i tråd med den kommende strategiplanen Kunnskap for en bedre skole og utdanning. Det har dermed ikke vært formålstjenlig å ta utgangspunkt i den forrige strategiplanen i årsrapporten for I stedet har vi valgt en friere struktur. Ny instituttledelse fra 1. august 2013 Den nye ledelsen, ved Dag Atle Lysne, Anne Berit Emstad og Lise Vikan Sandvik, trådte inn 1. august Virksomheten høsten 2013 dreide seg i stor grad om å sikre den daglige driften ved instituttet. I tillegg valgte den nye ledelsen å gjøre noen endringer knyttet til både PLUs formelle råd og utvalg og til instituttets faste møtearenaer. De viktigste endringene gjaldt i hovedsak to områder: formelle utvalg for kvalitetssikring av utdanning - Studiekvalitetsutvalget sammensetning og oppgaver/mandat for ledermøtet og PPU/FPPU-møtet PLUs styre PLUs nye instituttstyre hadde sitt første møte i februar I styresak PLU 14/14 ble organiseringen av instituttet behandlet. I tilhørende sakspapirer ligger en detaljert oversikt over og beskrivelse av ledernivåer, beslutningslinjer, råd, utvalg og faste møtearenaer ved PLU gjeldende for Saker til behandling i PLUs styre i 2014 ( Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

7 2 av 14 PLU 01/14 Konstituering av PLUs nye styre og styrets mandat PLU 03/14 Regnskap 2013 PLU 04/14 Budsjett 2014 og langtidsbudsjett PLU 05/14 Kvalitetsmelding for studier ved PLU 2013 PLU 06/14 Utvikling av studieprogramporteføljen 2015/2016 og vurdering av studieprogram/studieretninger med få studenter PLU 07/14 Strategiplanarbeidet ved PLU: fremdrift og plan PLU 11/14 Økonomi - tertialrapport PLU 12/14 Kostnader Campus Moholt PLU 13/14 Undervisningsrom på Campus Moholt til etter- og videreutdanning PLU 14/14 Ledelse, råd, utvalg og beslutningslinjer ved PLU PLU 15/14 Strategiplanarbeidet ved PLU PLU 17/14 Langtidsbudsjett og strategisk personalplan PLU 18/14 Ny instituttstruktur PLU 19/14 SVT-fakultetets strategi utkast PLU 21/14 Endringer i emne- og studieporteføljen studieåret 2015/2016 PLU 22/14 PLUs strategiplan PLUs strategiplan for og tilhørende handlingsplan Program for lærerutdannings forrige strategiplan gikk ut i desember 2013, men var likevel gjeldende fram til den nye strategiplanen var på plass i november i Arbeidet med den nye strategiplanen ble ledet av nestleder Anne Berit Emstad og startet på personalseminaret på Røros i desember Det var et overordnet mål for prosessen at arbeidet skulle involvere alle ansatte ved PLU. Ledelsen valgte derfor en tidkrevende og grundig arbeidsform der medvirkningen var ivaretatt både gjennom ledelseslinjen og flere møter for hele personalet. Den opprinnelige planen var å ferdigstille arbeidet i løpet av vårsemesteret 2014, men arbeidet med SVT-fakultetets strategi ble forsinket. Det ble derfor nødvendig å utsette ferdigstillingen også av PLUs plan, som altså ble endelig vedtatt i PLUs styre i november Strategiplanen, Kunnskap for en bedre skole og utdanning, er en strategi for praksisnærhet, konsentrasjon i forskning, innovasjon i utdanning, samarbeid og samhandling og godt arbeidsmiljø. Strategien er formulert som prosessmål med tilhørende veivalg og tiltak. Siden strategien angir prosessmål, må den kompletteres med både valg av hovedprioriteringer for 1 3 år og med handlingsplaner for ett år av gangen. På personalseminaret i 2014 var temaet Fra strategi til handling. Med bakgrunn i det arbeidet vil ledelsen i starten av 2015 velge hovedprioriteringer for og lage en handlingsplan for En oppsummering av strategiarbeidet finnes i sakspapirene til styresak PLU 22/14. Organisasjon Personalressurser Antall tilsatte per (tall fra DBH):

8 3 av 14 Årsverk % av årsverk Totalt antall tilsatte 94,9 Faglig tilsatte 74,2 78 % Teknisk/administrativt tilsatte 20,7 22 % Fast tilsatte 70,1 74 % Midlertidig tilsatte 24,7 26 % Førstestillinger (professor, førsteamanuensis, dosent, førstelektor) 42,1 44 % Økonomi I 2014 hadde PLU inntekter på 81,5 millioner, kostnader på 85 millioner og dermed et underskudd på 3,5 millioner. Dette driftsresultatet førte til at egenkapitalen ble redusert fra 12,3 millioner til 8,8 millioner. Inntektene på 81,5 millioner var 4,8 millioner mer enn budsjettert. Avviket skyldtes i stor grad merinntekter fra KOMPiS, oppgjør av Deltaprosjektet for perioden , større inndekning av indirekte kostnader fra BOA og flere diverse småinntekter enn budsjettert. Kostnadene på 85 millioner var 5,7 millioner mer enn budsjettert. Avviket hadde blant annet årsak i et overforbruk på posten «investering», som i hovedsak skyldtes innkjøp til flerbruksrommet på ca. 0,8 millioner kroner, jf. styresak 12/14. En annen årsak var et merforbruk på «drift» på 1,8 millioner, som i stor grad var knyttet til en økning i kjøp av undervisningstjenester, økning i reisekostnader og kjøp av data og audiovisuelt utstyr i forbindelse med flyttingen til Moholt og nye ansatte. I tillegg skyldtes avviket at det ikke var budsjettert noe på postene «egenandel indirekte kostnader til BOA», «egeninnsats BOA» og «insentivmidler EU». Videre kan det nevnes at lønnskostnaden var lavere enn budsjettert samtidig som inntekten i forbindelse med avslutning av prosjekter var lavere enn budsjettert. Disse avvikene ble sett i sammenheng, da det ble valgt å ompostere lønn på prosjekter på NTNU Videre for å gi et mer korrekt regnskap, fremfor å avslutte prosjekter med store overskudd. Ny campus Moholt En av de første sakene som møtte den nye instituttledelsen, var et pålegg fra SVT-fakultetet om å flytte ut fra Låven og inn i HiSTs gamle lokaler i Jonsvannsveien 82 på Moholt. Bestemmelsen kom som et resultat av en presset romsituasjon på Dragvoll og en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet som gjorde det mulig for NTNU å leie lokalene på Moholt. Nyheten om flyttingen ble ikke tatt godt imot av de ansatte ved PLU, og studieåret ble innledet med høyt engasjement i allmøtene med fakultetsledelsen.

9 4 av 14 Selve flyttingen ble gjennomført rundt påsketider Undervisningsrommene på Moholt var da ennå ikke ferdigstilt, så våre ansatte måtte finne seg i å pendle til Dragvoll for å gjennomføre de siste undervisningsøktene. Ved studiestart høsten 2014 var det meste på plass, og vi kunne møte studentene i nyoppussede og luftige lokaler på vår nye lærercampus. Vi opplevde en del innkjøringsproblemer utover høsten, spesielt knyttet til AV-utstyret i enkelte undervisningsrom, men disse ble utbedret i løpet av året. Den nye campusen ble festlig og offisielt innvidd 24. september 2014 med fagseminar, besøk av statssekretær Bjørn Hugstad, tale fra rektor og underholdning utover kvelden. Den nye campusen har bidratt til å synliggjøre lærerutdanningen ved PLU, og vi arbeider videre for å benytte mulighetene campus Moholt gir for å bygge et sterkere studiemiljø og identitet blant lærerstudentene. Personalseminar I 2013 og 2014 har det vært holdt to årvisse personalseminar: Et oppstartseminar i forbindelse med studiestart i august og et personalseminar over to til tre dager i desember. Oppstartsseminarene ble holdt som dagsseminar på campus både i 2013 og Ledelsen har brukt dette seminaret for å ønske gamle og nye ansatte velkommen til et nytt studieår, og til å rette oppmerksomheten mot tema som instituttet ønsker å sette på dagsordenen. I 2013 var temaet studiekvalitet, mens det i 2014 var arbeidet med strategiplanen. Personalseminaret i desember ble holdt på Røros både i 2013 og Begge årene var seminaret i sin helhet viet til arbeidet med strategi- og handlingsplan. I 2013 gikk seminaret over tre dager, mens det i 2014 ble redusert til to dager etter ønske fra de ansatte. Tilbakemeldingene etter seminaret har vært positive; de ansatte melder om at de setter pris på at instituttet prioriterer ressurser til faglige diskusjoner og sosialt samvær med kolleger. Ledermøtet Ledergruppen ved PLU består av instituttledelse, faggruppeledere og leder for praksisseksjonen. Ledergruppen har hatt faste møter annen hver uke gjennom hele I tillegg holdt vi et to dagers ledergruppeseminar ved semesterstart høsten En av ledergruppens viktige utfordringer i 2014 har vært å virke som ledergruppe heller enn som en gruppe av ledere. Utfordringen har sine hovedårsaker i gruppens størrelse og nivå 4- ledernes doble rolle som ledere og talspersoner for sine respektive faggrupper. I løpet av 2014 mener ledergruppen at de har funnet en hensiktsmessig møteform og -frekvens. Gruppen melder om at innføringen av semestervisse dagsseminarer er et viktig tiltak for å fremme samarbeidet i gruppen. En annen utfordring har vært å finne gode løsninger for å føre utfallet av innmeldte saker tilbake til faggruppene. Instituttledelsen har så langt så langt først og fremst brukt møtereferater og informasjonsbrev til ansatte med dette formålet, men ser at det fremdeles er vanskelig å nå ut til de ansatte. Dette er en av utfordringene vi tar med oss videre i 2015.

10 5 av 14 Samarbeid med studentorganer PLU får tilbakemeldinger fra studentene om ulike forhold knyttet til undervisningen ved PLU. I 2014 har PLUs ledelse samarbeidet nært med instituttillitsvalgte for å identifisere utfordringer og finne løsninger. Vi har etablert følgende rutiner og tiltak for studentmedvirkning og samhandling mellom instituttet og studentdemokratiet: Tillitsvalgte deltar på PLUs ledermøter og inviteres til å ta opp egne saker med PLUs ledelse. PLU deltar på studentenes allmøte på forespørsel. Tillitsvalgte møter instituttledelsen i etterkant av allmøtet for å ta opp saker. Tillitsvalgte videreformidler informasjon fra PLU ut til studentene gjennom sine kanaler. Årlig overføringsmøte med gamle og nye tillitsvalgte og PLUs ledelse mot slutten av vårsemesteret. I 2015 skal studentene etablere et eget råd for studenter fra lektorutdanningen hvor alle studieretninger er representert. Utdanning Grunnutdanning Lektorutdanningen PLU har lagt ned mye arbeid knyttet til innføringen av nasjonal rammeplan for lektorutdanningen. Det første kullet med nasjonal rammeplan startet i 2013, men utviklingen av nye profesjonsfaglige emner for lektorprogrammene foregikk i hovedsak i Rammeplanen innebærer en omlegging av innhold og struktur i profesjonsfaget som gjør at 5LU og PPU ikke kan samkjøres slik som tidligere. PPU og FPPU PPU og FPPU var også gjenstand for store studieplanendringer i 2013 som svar på regjeringens varsel om ny rammeplan for PPU våren Ny rammeplan for FPPU-Y ble realisert, men rammeplanen for PPU-A ble utsatt på ubestemt tid. PLU har likevel valgt å beholde endringene i studieplanen, ettersom de fremdeles er i tråd med rammeplanen fra Treårig yrkesfaglærerutdanning Også for yrkesfaglærerutdaning ble det vedtatt ny forskrift til rammeplan i Arbeidet med studieplanrevisjon foregikk høsten 2013, og ny studieplan ble vedtatt i november Første kull med ny rammeplan startet høsten I opptaket til høsten 2013 ble studietilbudene bygg og anlegg (BA), teknikk og industriell produksjon (TIP) og elektro (EL) trukket fordi antall kvalifiserte søkere ble vurdert som for lavt. Studiet startet dermed opp bare med studieretningen helse- og oppvekstfag. I 2014 tok vi opp studenter til alle fem studieretningene BA, TIP, EL, restaurant og matfag (RM) og helse- og oppvekstfag (HO).

11 6 av 14 Søking og opptak Søkingen til lærerutdanningene har vært god i 2013 og 2014, og spesielt PPU har hatt økende søkertall. Søkere 2013 Møtt 2013 Søkere 2014 Møtt 2014 PPU FPPU LU 584 (primær) (primær) 169 YFL 101 (primær) Masterutdanning Master i fag- og yrkesdidaktikk og master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse ble i 2014 vedtatt sammenslått til en felles mastergrad med seks studieretninger. Ny tittel på mastergraden er Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon. Endringen trer i kraft ved opptaket høsten Gjennom sammenslåingen har vi redusert antall emner i mastergraden på grunn av større samkjøring mellom studieretningene. På grunn av lave søkertall vedtok vi også å ikke lyse ut den nye studieretningen lærerprofesjon, veiledning og skoleutvikling for opptak høsten 2015 for å se om det kan føre til større studenttilfang i Søking og opptak Antall søkere i oversikten angir primærsøkere. Studieretning Søkere 2013 Møtt 2013 Søkere 2014 Møtt 2014 Fremmedspråk Kunstfag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Samlet

12 7 av 14 Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning utgjør en vesentlig del av PLUs virksomhet, og ikke minst viktig for PLUs økonomiske handlingsrom. Under følger en oversikt over etter- og videreutdanningstilbudene ved PLU i KOMPiS - NTNU Kompetanse i skolen KOMPiS er NTNUs videreutdanningstilbud for lærere i jobb. Tilbudet er støttet av den nasjonale satsingen på videreutdanning for lærere, Kompetanse for kvalitet. Studieåret 2013/2014 bidro PLU i følgende videreutdanninger under KOMPiS: Engelsk - Take Credit og engelsk 2 for ungdomstrinnet: 15 studiepoeng Kjemi: 15 studiepoeng Fysikk: 15 studiepoeng Matematikk: 7,5 studiepoeng Lese for å lære på ungdomstrinnet: 15 studiepoeng Ledelse i skolen: 30 studiepoeng PLUs bidrag i KOMPiS utgjorde til sammen 97,5 studiepoeng. Studieåret 2014/2015 ble i tillegg PLUs kurs veileder- og mentorutdanning (30 studiepoeng) tilbudt under KOMPiS. Master i skoleledelse Master i skoleledelse er en erfaringsbasert master på 120 studiepoeng som krever godkjent lærerutdanning og arbeidserfaring fra skoleverket. Studiet er samlings- og nettbasert, og studentene tar studiene i tillegg full jobb. Mastergraden er delt i fire moduler á 30 studiepoeng. Modul 1 i mastergraden kan byttes ut med studiet ledelse i skolen (30 studiepoeng) eller den nasjonale rektorutdanningen (30 studiepoeng). 20 studenter leverte masteroppgave i Totalt tok omkring 210 studenter 30 studiepoeng i Siden studiet startet i 2002 har PLU vært avhengig av innleid personale for å gjennomføre utdanningen. I 2014 tilsatte vi to nye medarbeidere med undervisningsoppgaver knyttet til master i skoleledelse, og vi kan dermed gjennomføre en større del av undervisning på mastergraden med vår faste stab. Den nasjonale rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen ved NTNU er et samlings- og nettbasert studium på 30 studiepoeng som har vært gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden under programmet Kompetanse for kvalitet. NTNU samarbeider om tilbudet med Universitetet i Tromsø. Ca. 90 studenter, fordelt på en studiegruppe i Tromsø og en i Trondheim, tok eksamen i Gjennomføringsprosenten er høy og tilbakemeldingene fra deltakere, skoleeiere og oppdragsgiver er gode.

13 8 av 14 Øvrige videreutdanningskurs I 2014 tilbød vi for første gang videreutdanningen Relasjonsbasert klasseledelse (30 studiepoeng) til lærere i skolen. Studietilbudet ble opprettet som et resultat av samarbeidet med Sør-Trøndelag fyllkeskommune (SAFO). Studiet går over to semestre og startet opp med 10 studenter høsten Som del av prosjektet Smart læring tilbød vi videreutdanningen Smart læring PLU (7,5 sp) høsten Målgruppen for studiet var ansatte ved PLU. Undervisningen var nettbasert og ble fulgt av til sammen 18 ansatte, hovedsakelig fra yrkesfag. Ingen tok eksamen i emnet. Studiekvalitetsmelding PLU prioriterte følgende tiltak i studiekvalitetsarbeidet i 2014 (beskrevet i kvalitetsmeldingen for 2013): Informasjonsflyt internt og tydelig informasjon ut til studentene. Arbeidet med nye studieplaner for lektorutdanningen etter innføringen av ny forskrift for rammeplan for lektorutdanningen. De nye kravene til praksis har store konsekvenser for PLUs undervisningstilbud, både innholdsmessig og organisasjonsmessig. Å skape større helhet og sammenheng i studietilbudet, og å sikre progresjon i praksis og profesjonsfaget for lektorstudentene er en viktig utfordring. Vi ser en variasjon i kvalitet i praksisveiledningen. Det er en utfordring å etablere gode ordninger for utvikling av veilederkompetanse i skolen og å forankre betydningen av praksis og veilederkompetanse på alle nivå i skolen. For høyt aktivitetsnivå innenfor studier i forhold til tilgjengelige personalressurser. Rekruttering til yrkesfag. Forskning og utvikling Prosjekter PLU har deltatt i følgende bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter i 2014: Prosjekt Prosjektleder Startdato Sluttdato Nasjonal forskerskole for lærerutdanning - NAFOL Dyrstad Jan Morten PES 2014 C-ME-SMILE v/peter Gray Gray Peter Barry PES 2015 YADS v/trond Solhaug Solhaug Trond Development of a Research-based Teacher Education closely linked to Practice Ramberg Per Johan NY-prosjektet Hestbek Tine Arntzen SUNT Marion Peter Van

14 9 av 14 Teknologi og forskningslære Marion Peter Van Skolebasert kompetanseutvikling i fullskala Postholm May Britt Skolebasert kompetanseutvikling i fullskala - tilbydergruppe Elin Morud Nøkler til naturfag Bungum Berit Etter- og videreutdanning region 5 Midt- Norge Ramberg Per Johan Realfagkonferansen Marion Peter Van Forskning på individuell vurdering i skolen - FIVIS Karakterstøttende utvalgsprøver i samfunnsfag Rådgivning Energiutfordringen - Enovas læringsverktøy om energi og klima Erfaringer med bruk av Skolementor - Hvilke komponenter fungerer? Studie av omvalg på yrkesfag i Sør- Trøndelag Forskningsbasert evaluering av rådgivningstjenesten i hele grunnopplæringen i MRFK, STFK og NTFK Buland Trond Hallgeir Grut Gunnar Marion Peter Van Halvorsen Kjell Atle Buland Trond Hallgeir Buland Trond Hallgeir Kraftfull fysikktime Marion Peter Van Kvalitativt forskningsprosjekt om rådgiverrollen Buland Trond Hallgeir Evaluering av ekstern skolevurdering Emstad Anne Berit Instem Marion Peter Van VISConti Gray Peter Barry STING Gray Peter Barry I tillegg har vi ledet eller deltatt i de internt finansierte prosjektene Video for kvalitet og fleksibilitet (prosjektleder Jonas Persson)

15 10 av 14 Kurs TOF (prosjektleder Peter van Marion) Realfagsløypene (prosjektleder Nils Kristian Rossing) Smart læring (prosjektleder Arne Krokan, prosjektleder ved PLU Inger Langseth) PLU-interne forskningsmidler og incentivmidler I 2014 tildelte PLU ca. 1,85 millioner kroner til ansatte. Ved årets utgang sto kroner av dette ubrukt. Tildelingene fordeler seg mellom småforskmidler, strategiske forskningsmidler, incentivmidler og annuum på følgende måte: Tildelt Ikke brukt per Småforskmidler Strategiske forskningsmidler Incentivmidler/annuum Sum tildelinger Vitenskapelige publikasjoner PLU har hatt en betydelig økning i antall vitenskapelige publikasjoner og publikasjonspoeng i 2013 og Til sammenligning hadde vi i ,9 publikasjonspoeng, og antall publikasjonspoeng er dermed nær doblet fra 2012 til Fordelingen mellom nivå 1 og nivå 2 er stabilt, og det er ønskelig med en større andel publikasjoner på nivå 2. Veivalg og tiltak i strategiplanen Kunnskap for en bedre skole og utdanning skal bidra til å øke nivået på vår forskning. Publikasjoner Nivå 1 Nivå 2 Periodikaartikler Antologiartikler Monografier 2013 Antall publikasjoner Publikasjonspoeng 53 91,3 % 8,7 % 37,2 % 60,4 % 2,4 % 2014 Antall

16 11 av 14 publikasjoner Publikasjonspoeng 77,1 93,9 % 6,1 % 16,3 % 81,2 % 2,5 % Formidlingstiltak I tillegg til vitenskapelige publikasjoner er det registrert i alt 319 formidlingstiltak i Det er grunn til å tro at antall formidlingstiltak ved PLU er høyere, og instituttledelsen ved PLU oppfordrer ansatte til å registrere alle aktiviteter for å få et mer reelt bilde av formidlingen ved instituttet. Seksjon for universitetspedagogikk Uniped Seksjon for universitetspedagogikk, Uniped, har som hovedoppgave å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av undervisning og læring ved NTNU, yte service overfor fagmiljøene ved NTNU, medvirke til nyskaping innen undervisning og læring samt forskning i fagområdet for universitetspedagogikk. Personal Seksjonen hadde ni medarbeidere per , hvorav en administrativ og åtte vitenskapelig tilsatte. De vitenskapelig tilsatte inkluderer to stipendiater og en II-er stilling. Opplæringstilbud Uniped har ansvar for å planlegge og gjennomføre pedagogisk utviklingsprogram og andre kurs for vitenskapelig ansatte ved NTNU. Totalt 33 personer fullførte det pedagogiske utviklingsprogrammet PEDUP i løpet av året. Til sammen 18 personer gjennomførte dagskurs i universitetspedagogikk for tilsatte i II-er stilling. I gruppen midlertidig ansatte (stipendiater, postdoktor og forskere) fullførte 77 personer tre dagers stipendiatkurs. Våren 2014 ble kurs nummer to i Ingeniørdidaktikk (EDU6300) avsluttet. Kurset ble utviklet høsten 2010 av Uniped etter en henvendelse fra Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT)/ Universitets- og høgskolerådet (UHR). Seksjonen har også ansvar for læringsassistentopplæringen (LAOS) ved NTNU. I vårsemesteret fullførte 65 teknologistudenter (Teknostart) og i høstsemesteret fullførte 56 studenter fra alle fagmiljø LAOS-opplæringen. Universitetslektor Katja Hakel har vært prosjektleder og ledet arbeidsgruppen for evaluering og utvikling av et nytt LAOS inneværende år. Det nye LAOS har oppstart høsten 2015.

17 12 av 14 Pedagogisk veiledningstjeneste Tjenesten er etterspørselbasert og utgjør en del av Unipeds arbeid med kvalitetssikring- og utvikling ved NTNU. Formålet er å tilby fagmiljøene råd og veiledning knyttet til undervisning og læring. Seksjonens ansatte har gjennom året utført oppdrag av ulike typer og omfang. Mangfoldsprosjektet ved NTNU Mangfoldsprosjektet ble initiert av professor Vidar Gynnild i 2012 og implementert blant annet gjennom fire interne prosjekter i ulike fagmiljø ved universitetet. Til sammen mer enn 30 møter, workshops og seminarer har vært avholdt i perioden En nasjonal konferanse, «University Learning and Teaching in a Diverse Norway», september i Trondheim, avsluttet prosjektet. AltUnd Seksjonen har ansvar for studentgruppe for alternativ undervisning (AltUnd) Skolelaboratoriet Kjernevirksomheten (den skolerettede virksomheten) ved Skolelaboratoriet fordeler seg på etter- og videreutdanningskurs for realfaglærere elevverksteder, realfagløyper og andre tiltak rettet mot skoleklasser utvikling av læringsressurser konferanser og nettverksdrift I tillegg bidrar medarbeiderne ved Skolelaboratoriet med undervisning og veiledning i grunnutdanningene (PPU, FPPU og lektorutdanningene), masterstudiet i naturfagdidaktikk og Phd-utdanningen. Personal og økonomi I 2014 var 18 medarbeidere knyttet til Skolelaboratoriet, som til sammen utgjorde 11,6 årsverk. Skolelaboratoriets budsjettildeling fra NTNU i 2014 var på 1,53 millioner kroner. 86 % av stillingsressursene er eksternfinansiert: NTNU-eksterne prosjekter utgjorde 1,7 millioner kroner NTNU-eksterne prosjekter inkludert kompetanse for kvalitet utgjorde 3,6 millioner kroner Eksterne prosjekter inkludert NTNU-midler til Realfagløypene og Video for kvalitet utgjorde 6,3 millioner kroner. Eksterne partnere Virksomheten ved Skolelaboratoriet er i stor grad innrettet mot samarbeid med og oppdrag for eksterne parter. De viktigste samarbeidspartnerne/oppdragsgiverne i 2014 var fakultetene (NT, IME, IVT, SVT) institutter ved IVT- og NT-fakultetet Vitensenteret i Trondheim

18 13 av 14 Institutt for naturfagenes didaktikk, København Universitet Skolelaboratoriet for fysikk, UiO Skolelaboratoriet ved UiB Naturfagsenteret Matematikksenteret Trondheim kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) ENOVA EnergiNorge Utdanningsdirektoratet I 2014 oppnevnte Utdanningsdirektoratet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage følgerapporten Naturfag I norsk skole anno 2015 til Ludvigsenutvalgets utredning. Lederen av arbeidsgruppa samt tre av de øvrige medlemmene i arbeidsgruppa kom fra fagmiljøet ved Skolelaboratoriet. Kurs for lærere I gjennomførte Skolelaboratoriet 178 kursdager for til sammen 1340 lærere. Etterutdanningskurs I 2014 holdt Skolelaboratoriet 19 etterutdanningskurs for realfaglærere. I tillegg kommer Realfagkonferansen (300 deltakere) med 22 faglige sesjoner, som også regnes med som etterutdanning. Videreutdanningskurs Skolelaboratoriet tilbyd videreutdanningskurs innen fysikk, kjemi, naturfag, teknologi og forskningslære og «Energilandskapet». I 2014 ble det gjennomført 57,5 studiepoeng samlingsbasert videreutdanning i regi av Skolelaboratoriet. Skolebasert kompetanseutvikling Våren 2014 deltok fem skoler i SUN-prosjektet, og høsten 2014 var det tre skoler som deltok. I 2014 ble det holdt 26 halvdags SUN-samlinger på disse skolene. I samarbeid med Trondheim kommune har vi gjennomført skolebasert kompetanseutvikling i realfag på 40 grunnskoler fordelt over tre år. I 2014 gjennomførte vi 60 halvdagssamlinger på skoler i Trondheim. EU-prosjekter Skolelaboratoriet var i 2014 med i følgende prosjekter: 1. ADEPTT (Acknowledging and Developing Entrepreneurial Practice in Teacher Training) (Comenius)

19 14 av INSTEM (Innovation Networks in Science, Technology, Engineering and Mathematics) (Comenius) 3. E3 (Leonardo da Vinci) Oppsummering utfordringer i 2015 I løpet av 2014 har det dukket opp en rekke utfordringer som PLU vil arbeide med i Noen av utfordringene har PLUs ledelse identifisert gjennom året, andre er påført oss som resultat av avgjørelser på høyere nivå. De viktigste utfordringene i 2015 vil være forberedelser til fusjonen med lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag behovet for å endre organiseringen av nivå 4 å etablere en operativ og funksjonell ledergruppe å finne gode løsninger for hvordan informasjon om bestemmelser og endringer som er gjort som resultat av saker som er meldt inn av ansatte og studenter å få på plass en god rammemodell for tildeling av ressurser til undervisning å skjerme overskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fra bruk til ordinære undervisningsoppgaver slik at overskuddet kan gå til å finansiere strategiske tiltak, for eksempel finansiering av forskningsterminer og utenlandsopphold

20 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse /3027/BL Notat Til: Kopi til: Fra: Geografisk institutt, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norsk senter for barneforskning, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Program for lærerutdanning, Institutt for samfunnsøkonomi, Psykologisk institutt, Sosialantropologisk institutt, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap, Pedagogisk institutt Dekan, SVT-fakultetet Fordeling av RSO-stipendiater ved SVT-fakultetet våren Kvalitet i all forskning og Internasjonale spissmiljøer Kvalitet i all forskning SVT-fakultetet inviterte instituttene til å søke om tildeling av RSO-stipendiatstillinger knyttet til innsatsområdet «Kvalitet i all forskning» i notat datert 6. februar Søknadsfrist var 15. februar. Det var 8 ph.d.-stillinger og 4 post.doc-stillinger til fordeling i denne søknadsrunden. Hvert institutt ble invitert til å sende inntil tre forslag, i prioritert rekkefølge, på fagmiljø og gi en strategisk begrunnelse for hvorfor disse bør tildeles stipendiater. Kriteriene som har blitt lagt til grunn ved vurderingen av søknadene er: «Kvalitet i all forskning: Det vil her bli prioritert å tildele stipendiatstillinger til fagmiljøer som prioriteres i instituttenes strategier og til miljøer som har oppnådd svært god evaluering, men ikke fått tildelt midler innen Forskningsrådets tematiske programmer, f.eks. VAM og FINNUT. Dekan forventer her klare argumenter for hvordan stipendiatstillingen skal brukes strategisk for å oppnå en faglig, potensiell, gevinst for gruppen selv og for det aktuelle institutt som sådan.» Ved søknadsfristens utløp hadde fakultetet mottatt 26 forslag til aktuelle forskningsmiljø som stipendiatstillingene kan knyttes til. På bakgrunn av de nevnte kriteriene og de innkomne forslagene har dekanen kommet frem til følgende fordeling: Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 1, nivå 4, NTNU Bård Li 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

21 /3027/BL 2 av 3 Post.doc: ISØ v/ Jørn Rattsø GEO v/ Jan Ketil Rød SAN v/ Carla Dahl-Jørgensen PLU v/ May Britt Postholm (3-årig) Ph.d.: PSY v/ Marit Christensen IØT v/ Luitzen De Boer / Annik Magerholm Fet ISS v/ Ann R. Sætnan ISS v/ Ole M. Theisen SAN v/ Lorenzo C. Bottos PED v/ Roger A. Federici PLU v/ Tone P. Østern (3-årig) PSY v/ Christian Klöckner Internasjonale spissmiljøer Fakultetet har for 2015 allokert 4 RSO-stipendiater (ph.d.-stillinger) til innsatsområdet «Internasjonale spissmiljøer». Fordelingen av disse er ikke basert på søknader fra instituttene, men har vært gjenstand for en faglig vurdering ved fakultetsledelsen. Følgende kriterier ligger til grunn for tildelingen innen Internasjonale spissmiljø: Internasjonale spissmiljøer: Det skilles her mellom a) Initiativer fra NTNU sentralt knyttet til toppforskning (Stjerneforskerprogrammet, ERC, SFF, SFI m.m.), b) Fakultetets eget «Fellesløft» knyttet til de som nesten når opp i konkurransen i ERC, FRIPRO m.m., og c) Forskningsgrupper som identifiseres som potensielle toppmiljøer uavhengig av tilslag eller nesten tilslag i eksterne konkurranser. Kriterier som her legges til grunn er forskningens og forskningsgruppenes kvalitet operasjonalisert gjennom publiseringspoeng, siteringer, internasjonalt nettverk/samarbeid. På bakgrunn av dette blir de fire ph.d.-stillingene fordelt på følgende måte: ISS v/ Kristen Ringdal ISS v/ Toril Aalberg ISH v/ Borgunn Ytterhus IØT v/ Marielle Christiansen Om fordelingen våren 2015 IVR og NOSEB har ikke blitt tilgodesett med RSO-stipendiater i denne omgangen med fordeling. Som små enheter med ett innsendt forslag hver kan ikke den interne prioriteringen tillegges samme vekt som ved større enheter med flere innsendte forslag. Begge disse fikk imidlertid stipendiater i den forrige runden med tildelinger.

22 /3027/BL 3 av 3 Tematiske satsingsområder SVT-fakultetet har allokert 4 RSO-stipendiater som skal knyttes til NTNUs tematiske satsingsområder. Det er ennå ikke foretatt en fordeling av disse. Dette vil bli gjort i samråd med lederne for de tematiske satsingsområdene. Tilgjengelige ressurser ved fakultetet vil i størst mulig grad samordnes med ressurser og prosesser som ligger i satsingsområdene slik at de supplerer og forsterker hverandre på en gjensidig måte. Fremtidige forpliktelser Når det gjelder tildelingen innenfor innsatsområdet «Internasjonale spissmiljøer» vil dekanen øremerke en stipendiatstilling hver til ISØ og ISS. Dette som følge av at disse to instituttene har høyeste prioritet med et felles prosjekt innenfor ordningen «Onsager Fellowship». De to stipendiatstillingene vil bli fordelt til ISØ og ISS så snart en person er tilsatt i innstegsstillingen som er knyttet til Onsager Fellowship. Stipendiatstillingene tildeles ISØ og ISS uavhengig av hvilket av de to instituttene som til slutt ender opp med innstegsstillingen. Prosessen videre Prosedyrer for tilsetting ettersendes de relevante fagmiljøene.

23 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /18872/CGA Notat Til: Merete Thorsvik Kopi til: Fra: Program for lærerutdanning Svar på spørsmål knyttet til forslag om ny instituttstruktur ved SVTfakultetet Program for lærerutdanning Vi viser til dekanens forslag om ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet som ble sendt ut 6. februar 2015 og den justerte høringsinvitasjonen datert 2. mars PLU har valgt å sende høringssvaret i to deler, en fra som tar PLUs helhetlige perspektiv og en egen del som tar opp Unipeds situasjon. Bakgrunnen for at Uniped har utarbeidet et eget høringssvar er at denne faggruppen er foreslått flyttet til det nye instituttet, og dermed er mer direkte berørt av dekanens forslag enn resten av PLU. Når det gjelder plasseringen av Uniped, er vår viktigste tilbakemelding til dekanen at dette ikke kan avgjøres endelig på det nåværende tidspunkt. Fakultetet og hele NTNU er i endring som følge av den forestående fusjonen med tre høgskoler. Vi vil sterkt anmode om at denne anledningen brukes til å utrede grundig hvilken funksjon Uniped skal ha ved det nye NTNU og deretter hva som er den beste organisatoriske plasseringen av denne enheten. For øvrig viser vi til Unipeds høringssvar under. Høringssvar fra PLU Medvirkningsprosess ved PLU PLU har primært sikret medvirkning til høringssvaret gjennom instituttets ledere på nivå 4. Dekanens forslag ble videreformidlet til faggruppene 16. februar der innspill fra den enkelte gruppe ble etterlyst og tatt opp til diskusjon på instituttets ledermøte 25. februar. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 7491 Trondheim E-post: Jonsvannsveien 82, postplu@plu.ntnu.no Trondheim Charlotte Gaertner Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

24 /18872/CGA 2 av 6 PLUs svar på dekanens spørsmål 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående punkt 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien «Kunnskap for en bedre verden» og instituttenes strategier? Dekanens forslag om å overføre Uniped fra PLU til et nytt institutt satt sammen av Pedagogisk institutt og Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap innebærer at PLU mister en del av vår faglige virksomhet som ikke er direkte knyttet til lærerutdanning. Med dette forslaget vil PLUs profil og identitet som lærerutdanner ytterligere rendyrkes og styrkes. Vi mener forslaget er et strategisk klokt grep av fakultetsledelsen som kan gjøre PLU bedre rustet til å oppfylle vårt hovedoppdrag: Å utdanne lærere (også gjennom etter- og videreutdanning), ledere i skolen, forskere innen lærerutdanning og ph.d.-kandidater til offentlig sektor. PLU er et av instituttene som vil være sterkt påvirket av den kommende fusjonen med HiST, og vi har et stort arbeid foran oss for å bygge opp Norges største lærerutdanningsinstitusjon sammen med HiST. At PLU har en enhetlig og klar profil som lærerutdanner gjør oss godt rustet til fusjonsprosessen med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST. En rendyrking av lærerutdanningsperspektivet vil gjøre PLU og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST bedre i stand til å utvikle Norges beste lærerutdanning. Det vil på sikt bidra til bedre oppnåelse av målene i SVT-fakultetets og NTNUs strategier frem mot 2020 fordi gode lærere og god opplæring i skolen danner fundamentet for hele NTNUs virksomhet. 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslagets punkt 2 i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? En generell forutsetning for at forslagets punkt 1 og punkt 2 skal kunne bidra til at fakultetet kan oppnå målene i SVTs og instituttenes strategier er knyttet til enhetenes økonomi. Alle institutt ved fakultetet må ha en god økonomistyring med et kostnadsnivå som står i forhold til inntektene instituttet skaper gjennom dagens inntektsfordelingsmodell. Vi vil komme nærmere tilbake til spørsmål knyttet til økonomi under punkt Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger? Opprettelse av forskningssentre PLU mener en viktig forutsetning for opprettelse av forskningssentre må være at senteretableringer må finansieres av bidrags- og oppdragsaktivitet. Dersom den eksterne finansieringen opphører, vil slike sentre ikke lenger ha noen forutsetning for å videreføres. Om forskningssenter opprettes innenfor eller på tvers av instituttgrenser bør ikke tillegges vekt, men forskningssenter må være knyttet til et vertsinstitutt for å sikre den faglige tilhørigheten. Etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt Ved større enheter kan det, som dekanen skriver i sitt forslag, være ønskelig å etablere nivå 4 for å sikre god personaloppfølging og medvirkning. PLU har vært organisert med nivå 4 siden høsten 2012 og er kjent med noen av utfordringene som et ekstra ledernivå kan føre med seg, blant annet knyttet til avstand mellom medarbeidere og instituttleder og spennet i rollen som leder på nivå 4. Vi bidrar gjerne med vår erfaring når organiseringen av det nye instituttet skal drøftes.

25 /18872/CGA 3 av 6 Prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger Fra et sosialdemokratisk perspektiv og innenfor rimelighetens grenser er PLU åpen for ideen om at økonomisk solide enheter ved fakultetet kan forventes å bidra til å bedre økonomien ved fakultetet totalt sett. Imidlertid er vi svært bekymret over dekanens forslag knyttet til økonomiske problemstillinger i forbindelse med omorganiseringen og i årene frem til Dekanens forslag til prinsipper for økonomihåndtering er vage, og det er ikke godt nok utredet hvilke effekter forslagene vil ha for fakultetets og de negativt berørte instituttenes økonomi på lengre sikt. Våre tilbakemeldinger knytter seg spesielt til tre momenter i dekanens forslag: 1. Sletting av negative avsetninger hos institutter som skal slås sammen 2. Økte bevilgninger for sammenslåtte institutter i budsjettene framover 3. Styrking av sammenslåtte institutter gjennom tildeling av RSO-stillinger 1. Sletting av negative avsetninger Dekanen vil slette de negative avsetningene ved instituttene som foreslås sammenslått uten å gå inn på hva som er årsakene til at noen institutter har negative avsetninger og langtidsbudsjetter med underskudd. Vi må kunne gå ut fra at gjeld og budsjetter med underskudd skyldes for dårlig økonomistyring over tid og et kostnadsnivå som ikke står i forhold til inntektene. Å slette gjelden til disse instituttene vil ikke bidra til å fremme økonomisk ansvarlighet ved fakultetet, men sender derimot et signal om at uansvarlighet belønnes. Dekanen foreslår videre at «Inndekningen for gjeldsslettingen vil deles likt mellom fakultetet felles og avsetninger per ved de andre instituttene». Forslaget vil innebære at instituttene som har avsetninger per dekker inn andre institutters gjeld to ganger, først gjennom «fakultetet felles» og deretter direkte gjennom egne avsetninger. Det vil si at institutter med avsetning i realiteten må dekke det aller meste av kostnadene knyttet til dekanens forslag om å slette negative avsetninger. PLU har i dag avsetninger hovedsakelig på grunn av at vi har vært underbemannet i flere år. Dette har blant annet ført til at undervisning har gått på bekostning av forskning, som igjen har ført til lavere publiseringsrate enn ønskelig, utsatt opprykk for ansatte og færre forskningsmiljø på internasjonalt toppnivå. Vi er nå i gang med å øke bemanningen slik at alle fagansatte skal ha arbeidsoppgaver tilsvarende 100 % stilling. I tillegg reduserer vi undervisningsoppgaver for ansatte som er i innspurten for et opprykk, og vi legger inn stimuleringstiltak mot forskningsmiljø som er i ferd med å bli internasjonalt fremragende og nye forskningsmiljø som vi ønsker å bygge opp. Målet med tiltakene er å ta igjen noe av det vi har tapt innen forskning og kompensere for de ansattes reduserte mulighet for opprykk i årene med underbemanning. Det er derfor dramatisk for PLU å miste i overkant av 2 millioner kroner av våre avsetninger. Det vil i betydelig grad redusere mulighetene vi har for å kompensere for den ekstra belastningen som våre fagansatte har hatt i flere år og dertil hørende mangel på mulighet for forskning. Følgene av det foreslåtte tiltaket for de instituttene det rammer må derfor utredes bedre og veies opp mot andre modeller for å balansere budsjettene på institutter som i dag har negative avsetninger. 2. Økte bevilgninger for sammenslåtte institutter i budsjettene framover Videre foreslår dekanen at det sammenslåtte instituttet skal tilgodeses i budsjettene fremover. Justeringen forventes samlet sett å være i størrelsesorden 3 5 millioner kroner per år. Dette forslaget innebærer en ytterligere økonomisk belastning på de andre instituttene ved fakultet, og igjen er for dårlig økonomistyring ved enkelte institutt den bakenforliggende årsaken til forslaget.

26 /18872/CGA 4 av 6 PLU har god økonomistyring, men vi er avhengig av forutsigbarhet for å kunne fylle vårt samfunnsmandat fram mot 2018, spesielt med tanke på de utfordringene vi står ovenfor som følge av politiske beslutninger, for eksempel Lærerløftet og å sikre høy kvalitet i landets største lærerutdanningsinstitusjon. Forutsatt at vår bemanning balanseres mot det studietilbud vi gir i dag, vil PLU ha en stram økonomi i 2018 hvis antall studenter ikke øker. Konsekvensen av en eventuell utflating av studentantall vil innebære at vi ikke kan erstatte flere av de stillingene som blir ledig fra En systematisk reduksjon i tildeling over år kan derfor få store konsekvenser for PLUs virksomhet, og effekten av det må utredes grundigere. En eventuell endring av fakultetets modell for tildelinger må være begrunnet i skjevheter i dagens modell som gir urimelige utslag. Det kan ikke være begrunnet i en historikk med svak økonomisk styring der utgiftene gjennom år overgår inntektene. Det vil være naturlig å revurdere fakultetets fordelingsmodell når/hvis NTNUs modell vurderes som følge av at et nytt/justert finansieringssystem for universiteter og høyskoler blir implementert ut fra de forslag som kom fra et regjeringsoppnevnt utvalg tidligere i år. 3. Styrking av sammenslåtte institutter gjennom tildeling av RSO-stillinger Dekanen legger opp til at de sammenslåtte miljøene skal tilgodeses med ekstra ressurser ved tildeling av RSO-stillinger fremover. Dette vil forsterke inntrykket over av at enheter som har lagt seg på et kostnadsnivå som de ikke kan dekke inn ved sin produksjon, belønnes for dette. Den forestående fusjonen med HiST vil føre til at PLU trenger å kvalifisere et betydelig antall ansatte for å oppnå en tilstrekkelig størrelse på den vitenskapelige staben. For PLUs del er det derfor svært bekymringsfullt at dekanen vil redusere våre muligheter for RSO-stillinger i årene frem mot Samlet sett mener PLU at konsekvensen av de foreslåtte prinsippene for håndtering av økonomiske problemstillinger må utredes mye bedre og alternative modeller må utarbeides og vurderes. Høringssvar knyttet til Unipeds situasjon Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) ligger i dag som en faggruppe (nivå 4) under Program for lærerutdanning. Uniped er direkte omfattet av endringsforslaget, og ser det derfor som sakssvarende å komme med en egen høringsuttalelse. Naturlig nok eksisterer det ulike synspunkter innad i faggruppen, og følgende høringsuttalelse etterstreber å gi et nyansert og samlet svar fra seksjonen. Dekanen sendte en justert høringsinvitasjon 2. mars Spørsmålene som vedrører Uniped er uforandret i den justerte høringsinvitasjonen. Medvirkningsprosess ved Uniped Når det gjelder medvirkningsprosessen, kan vi skille mellom prosessen før høringsforslaget og prosessen knyttet til utarbeiding av høringssvar. Faggruppeleder Reidar Lyng deltok i samtaler med instituttlederne for PLU, pedagogisk institutt og IVR 2. desember 2014 og 6. januar Under disse samtalene ble det avklart at Unipeds plassering i organisasjonen bør være basert på Unipeds funksjon like mye som på faglig tilhørighet.

27 /18872/CGA 5 av 6 Høringsforslaget ble drøftet i seksjonsmøte 10. februar 2015, og det ble besluttet at stipendiat Dagrun Astrid Aarø Engen skulle forfatte et utkast til høringssvar i samarbeid med faggruppeleder Reidar Lyng på bakgrunn av innspill fra de ansatte ved faggruppen. Alle ansatte ble oppfordret til å komme med skriftlige innspill innen 17. februar Utkast til høringssvar ble sendt ut til faggruppen 23. februar 2015 og drøftet i møte 24. februar Faggruppeleder Reidar Lyng forfattet Unipeds endelige høringssvar med utgangspunkt i seksjonsmøtets kommentarer. Det endelige høringssvaret ble sirkulert i gruppen 6. mars 2015 umiddelbart før innlevering. Prinsipielt Instituttstruktur er ikke noe mål i seg selv, men må sees på som et middel for å oppnå de målene vi setter for virksomheten. Uniped arbeider i dialog med prorektor om ny strategi for enheten. Dette arbeidet er i prosess, og vi vil derfor tydeliggjøre hvilke målsetninger vi vurderer forslaget ut ifra. 1. Det er avgjørende for Uniped å få mulighet til å arbeide innen strukturer som fremmer de oppgavene vi er satt til å ivareta, det vil si forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til høyere utdanning med spesiell vekt på NTNU (etter fusjon også inkludert nåværende HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund). 2. Prosessen videre etter fusjonen og Unipeds funksjon og rolle på lang sikt betyr mer for Unipeds fremtidige virksomhet. Uniped har en ambisjon om en sentral rolle i et nasjonalt perspektiv som er en naturlig følge av at NTNU blir Norges største universitet. Om endringene Muligheter og begrensninger Uniped vil ha større muligheter til faglige synergier innen et institutt sammen med PED, IVR og EiT enn vi vil ha ved PLU, der lærerutdanningen blir stadig større. Det er grunn til å anta at skole- og profesjonsfokuset ved PLU bare blir større med en sammenslåing med HiST og lærerutdanningen der. Viktige betingelser Tverrfakultære roller og funksjoner Organisering innen den rammen som er foreslått av SVT-fakultetet gir en mulig faglig og organisatorisk tilhørighet, men Unipeds roller og funksjoner er i hovedsak knyttet til en tverrfakultær virksomhet. Unipeds mål og strategi svarer mot de overordnede målene som rektoratet har satt opp. Det betyr at vi også må bevare og fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidsveier til rektoratet og fakultetene, blant annet ved å delta i NTNUs utdanningsutvalg og å være en aktiv premissleverandør i sentral og fakultetsvis utdanningsledelse gjennom deltakelse i sentrale prosesser og prosjekt. Lokalisering Uniped ble flyttet fra Låven på Dragvoll til Realfagsbygget på Gløshaugen i 2013 på grunn av ønsket nærhet til rektoratet og de tunge teknisk-naturvitenskapelige miljøene og multimediesenteret. Selv om det er utfordringer knyttet til å være et lite fagmiljø og til lys og luft med den lokaliseringen vi har i dag, vil det være viktig å kunne bevare de kvalitetene som var grunn for flyttingen. Det er sannsynlig at Uniped på lengre sikt har behov for å vokse, blant annet på grunn av sammenslåingen med HiST og høgskolene i Ålesund og Gjøvik.

28 /18872/CGA 6 av 6 Synspunkter på videre prosesser Når det gjelder opprettelse av et nytt institutt, er det nødvendig at Unipeds struktur bevares slik at den nye instituttstrukturen ikke påvirker Unipeds oppdrag eller funksjon. Uniped som faggruppe må fortsatt stå selvstendig i forholdet til det nye instituttet og til SVT-fakultetet, med henblikk på oppdraget og mandatet Uniped har fra rektoratet. SAKS-prosessen og institusjonssammenslåing I høringsbrevet trekker dekanen fram viktigheten av å gi fagmiljøene som er berørte av forslagene til instituttstrukturendringer et sterkere fundament i forkant av de større fusjonsprosessene. Dette ser Uniped som positivt, og vi vil spesielt peke på det økte ressursbehovet en sammenslåing med høgskolene vil føre til for vår virksomhet. I tillegg blir det nødvendig å legge til rette for en prosess der en kan se på ulike organiseringsmodeller og samordning av eksisterende universitets- og høgskolepedagogiske miljø. En arbeidsgruppe bør se nærmere på Unipeds funksjonelle oppdrag i fremtiden og synliggjøre det i forbindelse med fusjonsprosessen. På lengre sikt kan et styrket Uniped tenkes å være med på etablere et forsknings- og utviklingssenter for læring og læringsforskning i høyere utdanning. Ved riktig satsing får vi her en mulighet til å ta et nasjonalt lederskap knyttet til læring og læringsforskning i høyere utdanning, noe Uniped er positiv til. Med vennlig hilsen Dag Atle Lysne Instituttleder

29 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning THFE O 14/15 Årets søkertall på PPU, FPPU, 5LU, YFL og mastergradene Dette er en oversikt over søkertallene til våre studietilbud og i studietilbud som vi er direkte involvert i. PPU På PPU (heltid) har vi i år 734 søkere, det er en økning på 144 søkere fra i fjor og det er det høyeste antallet søkere registrert. Vedlegg 1 viser utviklingen i søkertall siden 2012 og frem til Tabellen viser at det er økning i søkertallene hvert år. Det viser at PPU som tilbud er svært etterspurt og det er et viktig tilbud til studenter med høyere utdanning. Opptaksrammen (antall studieplasser) er uforandret på 135 plasser, noe som betyr at det er nesten 5,5 søkere per plass. En forklaring på økningen i søkere i år er utfordringene mange ingeniørbedrifter står ovenfor. Dette gjør at vi har stor økning av sivilingeniører som i år ønsker å ta PPU. Dette gjør at spesielt matematikk og naturfagene har flere søkere i år enn tidligere. Vi har sett tilsvarende svingninger tidligere, men ikke i samme omfang som i år. FPPU På FPPU (deltid) har vi i år 504 søkere, det er en økning på 98 søkere fra i fjor. I likhet med PPU er dette også det høyest antallet søkere vi har hatt til dette studiet. Det er 345 som har søkt FPPU innen allmennfag og 159 har søkt med yrkesfag som fag. Innen yrkesfag er det en økning på 39 søkere sammenlignet med i fjor. I vedlegg 2 vises utviklingen i søkertall siden FPPU har en jevn vekst med søkere som viser at studiet er etterspurt. Når vi går inn i søkermassen ser vi at FPPU er et studium som rekrutterer nasjonalt. Vi har søkere fra alle landets fylker, noe som er en styrke. Vi får også tilbakemelding fra søkere om at vår FPPU blir foretrukket foran andre konkurrerende studium. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Campus Moholt postplu@plu.ntnu.no Jonsvannsveien 82 Telefaks Trondheim

30 2 av 3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet FPPU har i år 100 studieplasser, noe som gjør at det er 5 søkere per plass, i tillegg er økning på søkere med yrkesfaglig bakgrunn stigende. I følge SSB er det i dag lærere i skolen som ikke har formell lærerutdanning. Disse tallene kombinert med stadig økende søkertall gjør at FPPU vil være et viktig studium også i fremtiden. 5LU Søkertallene til NTNUs 5LU studium er svært gode. I år er det 4437 søkere som har ett av våre lektorprogram som et alternativ, og av disse har 683 5LU som sin høyeste prioritet (1.pri). Se vedlegg 3 for utfyllende informasjon. Søkertallene til 5LU har steget raskt de siste årene. Siden 2009 har antallet 1. prioritetssøkere blitt doblet, det samme gjelder antallet søkere totalt. De siste årene har veksten stagnert noe, men det er fortsatt økning i de totale søkertallene. Antallet 1. pri søkere har holdt seg stabilt i 2013 og 2014, men vi har en nedgang av 1. pri søkere i år hvis vi ser bort i fra studieretningen kroppsøving og idrett. Nytt av året er at Kroppsøving og idrett blir en egen studieretning og det har tydeligvis vært etterlengtet. Studiet har hele 960 søkere hvorav 173 har dette som sitt høyeste ønske. Med bare 20 studieplasser tilgjengelig betyr det at det er 8,65 1. pri søkere per plass. I likhet med tidligere år er utfordringen å få rekruttert studenter til språkfagene tysk og fransk. Det er fortsatt svært få som har disse fagene som 1. prioritet og dette er en trend som også gjelder PPU og FPPU. YFL Søkertallene til YFL i år er bedre enn med sammenlignbare år tidligere. I år er ikke Restaurant og matfag et tilbud og sammenlignet med 2013, som siste år hvor RM ikke ble tilbudt (se vedlegg 4), så har vi i år 31 flere søkere totalt og hele 44 flere 1. pri søkere. Vårt antall 1. pri søkere i år er høyere enn noen gang tidligere. Dette er en svært gledelig utvikling som vi verdsetter høyt, spesielt når det også er økning til FPPU-yrkesfag. Forhåpentligvis er dette starten på en positiv trend som fortsetter i årene fremover, vi har tro på at innskjerpinger i opptakskrav og stipendordninger gjør at økningen fortsetter. Mastergradene Søkertallene for våre mastergradstilbud er bedre enn tidligere år (se vedlegg 5), spesielt ettersom vi i år ikke tar opp søkere til retningene lærerprofesjon og yrkesutøvelse. Dette tatt i betraktning så har vi i år omtrent samme søkertall som i 2013, som har vært vårt foreløpige topp år (sett bort i fra søkertallene til LPY). Dessverre er det også slik at vårt tilbud innen engelsk og fremmedspråk har få søkere, bare 12 søkere har dette studiet som 1. pri. Problemet med få 1. pri søkere er at vi er sårbare for frafall til studentene møter på studiet. I fjor møtte 6 av pri søkere, mens året før startet 13 av 20. Selv om årets søkertall er gode sammenlignet med tidligere år så er tallene fortsatt svært lave og søkertallene har ikke hatt den utviklingen som tidligere spådd. Vi hadde håpet at tilpasningene vi har gjort for å tilpasse mastergradene til grunnskolelærerutdanning skulle resultere i økt søkning. Vi har ikke truffet på våre antakelser og noe av bakgrunnen kan skyldes utfordringer i samarbeidet med HiST. Noe av suksesskriteriene for andre mastergradsstudium er at man kan rekruttere studenter fra

31 3 av 3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet egne bachelorgradsstudier, dette mangler PLU og dermed har ikke vi samme mulighet til å rekruttere egne studenter.

32 Vedlegg Søktertall PPU PPU 2012 PPU 2013 PPU 2014 PPU feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr PPU PPU PPU PPU

33 Vedlegg Søkertall FPPU FPPU 2012 FPPU 2013 FPPU 2014 FPPU feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr FPPU FPPU FPPU FPPU

34 Vedlegg 3 Lektorutdanning Primær s. pr. plass Primær s. pr. plass Primær s. pr. plass Søkere Primær Ja-svar Søkere Primær Ja-svar Søkere Primær Ja-svar Retning Plasser Plasser Plasser Realfag (843) , , ,98 75 Språk , , ,00 87 engelsk (685) , , ,09 47 fransk (686) , , ,43 2 nordisk (687) , , ,34 34 tysk (689) , , ,60 4 Samfunnsfag (945) , , ,77 28 Historie (684) , , ,24 29 Geografi (934) , , ,07 16 Kroppsøving og idrett (597) ,7 Totalt: , , ,78 235

35 Vedlegg 4 Yrkesfaglærerutdanning Søkere Primær 2015 Primær s. pr plass Søkere 2014 Retning Plasser ja-svar møtt Plasser ja-svar møtt Plasser ja-svar møtt Bygg og anlegg , Helse og sosial , Tip Restaurant og mat ikke tilbud ikke tilbud 2013 Elektrofag , Totalt , Primær 2014 Primær s. pr plass Søkere 2013 Primær 2013 Primær s. pr plass

36 Vedlegg 5 Mastergradene Navn feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr 1.prioritet ja-svar møtt Fullført 2017 Engelsk og fremmedspråk Kunstfag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Ikke søkbar Navn feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr 1.prioritet ja-svar møtt Fullført 2016 Fremmedspråk Kunstfag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Navn feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr 1.prioritet ja-svar møtt Fullført 2015 Fremmedspråk Estetiske fag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Totalt antall søkere:

37 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: AH O 16/15 Avviksforklaringer og prognose pr. 1. tertial 2015 Oversikten under viser det opprinnelige budsjettet for 2015 (RD), fordelt på de ulike kostnadsstedene på PLU. Totalt var det budsjettert med en inntekt på ca. 87,2 millioner og en kostnad på ca. 90 millioner, som ga et underskudd på ca. 2,8 millioner. Underskuddet var hovedsakelig knyttet til kostnadsstedet LU hvor det var budsjettert med et underskudd på ca. 6,7 millioner. Dette ble delvis veid opp av et budsjettert overskudd for kostnadsstedet SKULE på ca. 4 millioner. For kostnadsstedene Uniped og Skolelab ble det budsjettert med en balanse mellom inntektene og kostnadene. Avviksforklaring RD Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Campus Moholt postplu@plu.ntnu.no Jonsvannsveien 82 Telefaks Trondheim All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

38 /865 2 av 6 Etter 1. tertial 2015 er det et avvik fra den totale budsjetterte inntekten på RD på 1,9 millioner og et avvik fra den totale budsjetterte kostnaden på 0,042 millioner. Dette fremgår av kolonnen «avvik hittil i år» i oversikten under. Inntektsavviket er i hovedsak knyttet til omfordelt bevilgning og skyldes i stor grad at inntekten er regnskapsført på et tidligere tidspunkt enn budsjettert. Dette gjelder overføringer fra andre fakulteter og sentralt hold til Realfagløypene, samt fra KOMPiS til PLU for prosjektene Skolebasert kompetanseutvikling og Teknologi og forskningslære. I tillegg kan det nevnes at det er viderefordelt KOMPiS-midler for 2014 fra PLU til andre institutter. Dette var ikke kjent ved utarbeidelsen av budsjettet. Videre er det også et avvik på andre eksterne og interne inntekter, hvor vi har fått midler fra HiOA etter fordeling av restmidler tilknyttet et samarbeidsprosjekt mellom HiOA og PLU. Kostnadsavviket er sammensatt av et mindreforbruk på investering, lønn og drift og et merforbruk på de øvrige postene. Avviket på investering og drift er periodiseringsavvik, mens avviket på lønn delvis kan forklares ved at det er foretatt en ompostering av lønn for 2014 og 2015 på 0,31 millioner i forbindelse med et prosjekt på HF. Dette var ikke kjent på budsjetteringstidspunktet. Det resterende avviket på lønn er sammensatt og ikke vesentlig. Avviket på «egeninnsats BOA» har sammenheng med at midlene fra KOMPiS til PLU ble inntektsført tidligere enn budsjettert, da midlene skulle føres videre som egeninnsats i det eksternfinansierte prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling. Avviket på «avslutning av bidragsprosjekter» er i hovedsak knyttet til prosjektavslutninger på NTNU Videre. Ny prognose RD Ved utarbeidelse av ny prognose er endringer hittil i år lagt inn, samt endringer som er kjent for resten av året. På inntektssiden kan det spesielt nevnes at det er lagt inn et nytt estimat for netto inntekt fra KOMPiS på bakgrunn av tildelte gjennomstrømningsmidler til emner eid av PLU, hvilket ble

39 /865 3 av 6 vedtatt etter levering av budsjettet i desember. Det foreligger her usikkerhet med tanke på at deler av midlene trolig skal overføres til eventuelle samarbeidende institutt. For tildelingene tilknyttet de aktuelle emnene er det anslått 50% videreføring. Det vil også kunne være tilfeller hvor PLU skal ha andeler av midlene for emner som eies av andre institutter, men pga. manglende informasjon er det ikke tatt høyde for dette i prognosen. På kostnadssiden kan avslutning av prosjekter ved NTNU Videre nevnes som et usikkerhetsmoment. Ved budsjettering ble historiske tall lagt til grunn. For et bedre estimat ved utarbeidelse av ny prognose er det tatt utgangspunkt i en oversikt fra NTNU Videre over prosjekter med saldo som sannsynligvis skal avsluttes i I samråd med leder for de ulike kostnadsstedene på PLU/prosjektleder er det foretatt en vurdering av om det vil påløpe ytterligere kostnader før prosjektene avsluttes, eller om vi kan budsjettere med saldoene slik de er per i dag. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et nytt estimat for avslutning av prosjekter. Videre foreligger det usikkerhet når det gjelder postene tilknyttet BOA. Dette pga. endringene i budsjetteringen og regnskapsføringen som følge av ny modell for beregning av totale kostnader i forskningsprosjekter (TDI) og overgang til ny versjon av prosjektstyringsverktøyet, Maconomy. I den forbindelse skal budsjettene for samtlige eksternfinansierte prosjekter revideres ved bruk av en ny, felles mal, og det er derfor vanskelig på dette tidspunktet å si noe om konsekvensene, annet enn at det vil gi en økning i indirekte kostnader, og dermed også sannsynligvis en økning i egenfinansieringen. Pga. den foreliggende usikkerheten er det ikke foretatt noen endringer for de aktuelle postene. I tertialbestillingen ble PLU bedt om å kutte kostnadene med kr som følge av et kutt i bevilgningen til SVT-fakultetet. Dette er det tatt hensyn til gjennom en reduksjon av investeringsbudsjettet og bevilgningen. Videre kan det nevnes at tildelte forskningsmidler og støtte til forskningstermin fra fakultetet for 2015 er lagt inn i budsjettet for omfordelt bevilgning og drift, og lønnsbudsjettet er justert i henhold til en oppdatert bemanningsplan. Basert på dette er det utarbeidet en ny prognose for året (RD):

40 /865 4 av 6 For kostnadsstedet SKULE er det en forbedring av resultatet på 1,65 millioner i forhold til det opprinnelige budsjettet. Dette er knyttet til en reduksjon av lønnsbudsjettet som følge av at en av de budsjetterte NN-stillingene utgikk, samt en endring av stillingsandel for to personer. I tillegg er det nå avklart at det vil bli overført 0,65 millioner fra KOMPiS i forbindelse med «Ledelse i skolen». Når det gjelder kostnadsstedet Uniped er det budsjettert med en forbedring av resultatet på 0,81 millioner. Endringen følger av at det nå er kjent at to prosjekter på NTNU Videre vil avsluttes med overskudd i år. I tillegg er det ompostert lønn for arbeid som er gjort på et prosjekt på et annet fakultet som ikke var kjent ved utarbeidelsen av budsjettet (kostnadsreduksjon). For kostnadsstedet Skolelab er det budsjettert med en forverring av resultatet på 0,73 millioner, som i hovedsak er knyttet til avslutning av prosjekter med underskudd, og overføring av midler fra KOMPiS til andre institutt som ikke var kjent på budsjetteringstidspunktet. Underskuddet på kostnadsstedet LU har økt med 3,1 millioner i prognosen, noe som hovedsakelig er knyttet til usikkerhetsområdene nevnt tidligere, avslutning av bidragsprosjekter og netto inntekt fra KOMPiS. Estimatet for avslutning av bidragsprosjekter er endret med 1,5 millioner og estimatet for netto inntekt fra KOMPiS er endret med 0,7 millioner. I tillegg har lønnskostnaden økt med 0,9 millioner som følge av flere forlengelser og økt lønnstrinn for flere av de ansatte. Totalt sett gir endringene i prognosen en reduksjon av inntektene på ca. 0,36 millioner og en økning av kostnadene på ca. 1 million, som til sammen øker underskuddet med ca. 1,36 millioner. Dette medfører at det estimerte underskuddet for 2015 endres fra 2,87 millioner til 4,23 millioner. Det økte underskuddet kan i stor grad knyttes til kostnadsstedet LU, hvor lønnsutgiftene på rammefinansierte studier ikke dekkes av inntekter over NTNUs inntektsfordelingsmodell IFM - (se egen sak).

41 /865 5 av 6 Avviksforklaring RSO Etter 1. tertial har PLU et inntektsavvik på RSO på kr hvorav kr gjelder overføring av kvalifiseringsstipend/likestillingsmidler til PLU/Elin Angelo som ikke var kjent ved utarbeidelsen av budsjettet, og kr gjelder en feilføring fra sentralt hold. Avviket på drift skyldes kostnadsreduksjoner i form av avslutning av en del gamle RSO-prosjekter mot fakultetet og støtte som stipendiatene har fått fra NAFOL. I tillegg er det ompostert kostnader tilknyttet utenlandsopphold for en RSO-stipendiat som har blitt belastet PLU men som egentlig skulle ha vært belastet fakultetet. Ny prognose RSO Ved utarbeidelse av ny prognose for RSO er det tatt hensyn til avvikene nevnt over, samt at lønnsbudsjettet er revidert med tanke på at to RSO-stipendiater har fått forlengelse på 3 måneder. Underskuddet er med dette justert fra kr til kr.

42 /865 6 av 6

43 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: AH PLU 07/15 Langtidsbudsjett Forslag til vedtak: Styret tar PLUs langtidsbudsjett frem til 2018 til orientering. Ved oppdatering av langtidsbudsjettet for perioden 2015 til 2018, er den nye prognosen etter 1. tertial lagt inn for 2015 og brukt som utgangspunkt ved budsjettering av årene 2016 til Det er imidlertid gjort noen korrigeringer både på inntekts- og kostnadssiden. Den største endringen er at Uniped er tatt bort fra langtidsbudsjettet som følge av at de skal overføres til et nyopprettet institutt ved SVT-fakultetet, og dermed ikke vil være en del av PLU fra januar Dette medfører en reduksjon av den budsjetterte egenkapital til PLU ved starten av 2016 på ca. 2 millioner. På inntektssiden er det lagt inn ytterligere 0,5 millioner fra KOMPiS i 2016 og 1 million i 2017 og 2018 da det forventes en økning i antall studenter. Når det gjelder kostnadssiden er lønnsbudsjettet justert ut i fra en oppdatert bemanningsplan for perioden. Det er videre lagt inn en reduksjon av kostnadene tilknyttet praksis på 1 million i 2016, 2017 og 2018, og det forventes at det kan gjøres ytterligere innsparinger på dette området. I tillegg er det lagt inn en kostnadsreduksjon på 1 million i 2016 og 2 millioner i 2017 og 2018, da det tenkes at nyansettelser vil redusere behovet for innleie av arbeidskraft/frikjøp. Det er også budsjettert med en forventning om en økning i antall eksternfinansierte prosjekter, hvor det samtidig er et mål at de ansatte i større grad skal bruke FoUtiden sin, fremfor at de får ekstra betaling. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

44 2 av 2 Prosjektene som PLU har på NTNU Videre har som regel ikke innvirkning på økonomien til PLU før prosjektene avsluttes med over- eller underskudd. Dette med unntak av Rektorskolen hvor det også foretas lønnsomposteringer underveis i prosjektperioden. I forbindelse med prosjektavslutninger kan det spesielt nevnes at det er lagt inn et estimert overskudd på 3 millioner i 2016, som følge av at den gamle Rektorskolen avsluttes. Når det gjelder lønnsoverføringer fra Rektorskolen er det lagt opp til en generell overføring på 4,5 millioner årlig, med en noe større overføring i 2015 og 2016 for manglende lønnompostering ved starten av prosjektperioden. Med de nevnte forutsetningene ser langtidsbudsjettet til PLU slik ut for perioden 2015 til 2018: Med dette ligger det an til at PLU ender opp med en negativ egenkapital på 4,4 millioner ved utgangen av Dersom man ser bort ifra egenkapitalen til Uniped, betyr det en total reduksjon av egenkapital ved begynnelsen av 2015 på 11,9 millioner. Dette er i tråd med kravet fra Dekanen om nedbygging av egenkapitalen, men ikke helt i henhold til kravet om balanse ved utgangen av Det arbeides derfor, som beskrevet ovenfor, med flere tiltak for å redusere kostnadene, og det er foreligger et betydelig større potensiale enn det som er lagt inn i budsjettet. I tillegg er det verdt å nevne at PLU erfaringsmessig får større inntekter enn det som er budsjettert.

45 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning THD Forslag til vedtak: Fremmes i møtet. PLU 08/15 Konsekvenser ved omlegging av Master i skoleledelse fra 120 til 90 studiepoeng Notat fra Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, mai Dagens masterstudium Master i skoleledelse er i dag på 120 studiepoeng, og tilbys som et fireårig deltidsstudium. Den er satt sammen av fire moduler, hver på 30 studiepoeng. Den første modulen har et tilsvarende innhold som den såkalte rektorskolen (som er et 30 studiepoengsstudium) og emnet Ledelse i skolen. Disse tre studiene/modulene er samkjørte med tanke for at alle tre skal gi grunnlag for opptak til modul 2 i masterprogrammet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

46 2 av 3 Masterprogrammet har ca. 30 studenter på hver modul. Med at studiet går over 4 år, er det samlet ca. 120 studenter som følger studiet årlig. En reduksjon fra 120 til 90 studiepoeng fører til at studietiden reduseres fra 4 til 3 år. Masterprogrammet er både praksisrettet og rettet inn mot forskning. Praksisrettet vil si at studentene med en master får et bedre og mer solid kunnskapsgrunnlag for utøvelse av skoleledelse, spesielt med tanke på skoleutvikling. At studiet er rettet inn mot forskning betyr at studentene tilegner seg metodekunnskap, både innenfor kvantitativ og kvalitativt forskning, som tilfredsstiller de forkunnskaper man må ha for å begynne på en høyere forskerutdanning (PhD). 2 Noen faglige og ressursmessige utfordringer Ideelt sett bør en omlegging av studiet fra 120 til 90 innebære en total revisjon av hele studiet. Dersom det skal gjøres, så krever det også endringer i rektorutdanninga og Ledelse i skolen, som er to utdanninger som er utformet etter retningslinjer gitt av Utdanningsdirektoratet. Det er dermed en noe mer omfattende prosess å foreta endringer av den første delen av studiet. Umulig er det ikke, men det kan være gode grunner til å beholde hovedstruktur og innhold på modul 1 (de første 30 stp.). Vi vil likevel kunne foreta justeringer også i modul 1, som gjør det mulig å tilfredsstille våre faglige ambisjoner med studiet. En reduksjon til 90 studiepoeng vil bety en betydelig reduksjon (ca. 30 %) av dagens inntekter fra studieavgiften, gitt at studenttallet beholdes. Noe av dette inntektstapet kan kompenseres ved økt studenttilstrømming, økt gjennomføring og økt studieavgift. Studentene har i et visst tidsrom krav til å kunne gjenoppta studiet ved avbrudd. Det betyr at det må være et tilbud i en overgangsfase for de studenter som er skrevet inn på en 120-poengs master. 3 Faglig kvalitet Det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad den faglige kvaliteten av programmet vil bli berørt av en omlegging. En omlegging bør resultere i et økt fokus på ledelse og utvikling av skoler. En slik revisjon må sørge for at de viktige komponentene i studiet ivaretas. Hvilke komponenter og elementer som skal fjernes, må vurderes gjennom en grundig gjennomgang av studiet og dets formål. Absolutt de fleste studentene fortsetter i skolen etter studiet som leder på et eller annet nivå. En revidert mastergrad bør derfor få et skjerpet fokus på utdanning av reflekterte og velfungerende skoleledere. At det legges mindre vekt på forskerutdanningen i studiet er derfor ikke noe stort problem, bortsett fra det forholdet at noe av formålet med studiet er at skolelederne skal kunne forholde seg til og vurdere kvaliteten på forskning med et forskerblikk.

47 3 av 3 4 Vurdering av betydning for studentene Siden våre studenter i all hovedsak fortsetter som ledere i skolen etter studiet, er mangelen av forskerutdanning i studiet ikke noe problem. Det vil også uten tvil være en stor fordel fra et studentståsted å få et studium som strekker seg over tre år, og ikke fire som i dag, spesielt dersom studiet blir bedre integrert og mer målrettet. 5 Vår samlete vurdering Omlegging av studiet vil, dersom det innebærer en god gjennomgang og omforming av hele studiet, tjene til fordel for studentene. Det vil ikke gi dem den samme forskerutdanninga som tidligere, men det vurderer vi ikke som et stort problem. En god omlegging av studiet vil imidlertid være ressurskrevende, spesielt siden den første delen av studiet er samkjørt med andre studier. Det vil også måtte eksistere overgangsordninger, og inntektsgrunnlaget med samme antall studenter vil svekkes. Det må derfor gjøres en god analyse av kostnader ved omlegging, og ved en eventuell omlegging må det stilles ressurser til disposisjon for omlegginga.

48 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning CGA PLU 09/15 hele PLU Arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) 2014 tiltak for Forslag til vedtak: Styret støtter de tiltak innenfor bevaringsområder og forbedringsområder som er utarbeidet i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelsen Vedlegg: - Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak fra hver enkelt faggruppe og ledergruppen. NTNU gjennomførte sin arbeidsmiljøundersøkelse høsten 2014, to år etter siste arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen har følgende overordnede mål: Oversikt over hvordan ansatte opplever sin arbeidsmiljøsituasjon på alle nivå i organisasjonen Grunnlag for strategiske arbeidsmiljøsatsinger og organisasjonsutviklingstiltak ved enhetene, deres overordnede enheter og på organisasjonsnivå Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

49 2 av 5 En beskrivelse av arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU er tilgjengelig på NTNUs nettsider: Gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelsen ved PLU Med bakgrunn i PLUs organisering med ett organisasjonsnivå (nivå 4) under instituttnivået og erfaringene fra oppfølgingen av undersøkelsen i 2012, besluttet instituttledelsen ved PLU, i samarbeid med fakultetsledelsen og verneombud, å ha nivå 4 som laveste nivå i arbeidsmiljøundersøkelsen. Det vanlige er å ha nivå 3 som laveste nivå, og målet med å ta undersøkelsen et nivå ned i organisasjonen, var å utforme målrettede tiltak for styrking av arbeidsmiljøet tilpasset de ulike utfordringene ved den enkelte faggruppen. Med utgangspunkt i disse resultatene har hver enkelt faggruppe har hatt egne møter for å diskutere undersøkelsen og utarbeide egne tiltak. Det samme ble gjort i ledergruppen. I tillegg har det vært egne møter for PLU samlet, som vanligvis vil tilsvare fakultetsnivået. Tabellen viser et tidsskjema for gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelsen og etterarbeid ved PLU oktober 2014 Alle faggruppeledere svarte på spørreskjema med bakgrunnsinformasjon (FaktaARK I) i samarbeid med verneombud november 2014 Arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført blant PLUs ansatte. 9. januar 2015 Opplæring om tilbakelesing av resultater med ledere og verneombud, ved SVT-fakultetet. 28. januar 2015 Diskusjon om tilbakelesing i faggruppene på ledermøtet der verneombud og Merete Thorsvik fra SVT var til stede. 9. februar 6. mars 2015 Tilbakelesing av resultater og utforming av tiltak i de enkelte faggruppene mars 2015 Møter mellom instituttleder og nivå 4-ledere for å oppsummere prosessen og tiltak. 23. mars 2015 Allmøte for utforming av tiltak på instituttnivå med utgangspunkt i tiltak fra nivå 4 og resultat av undersøkelsen på nivå april 2015 Tiltak på instituttnivå ble tatt opp som sak i ledermøtet sammen med verneombud april 2015 Alle faggruppeledere og instituttleder leverte evaluerings- og tiltaksrapport (FaktaARK II) i samarbeid med verneombud. 5. juni 2015 PLUs styre blir informert om resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen og vedtar oppfølging av tiltak. Juni 2015 Informasjon til ansatte om styrets beslutning. Tabell 1: Tidsskjema for gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelsen og etterarbeid ved PLU 1 Faggruppen for kunstfag, mediefag og idrett har ikke hatt oppfølgingsmøte, men har samlet skriftlige innspill fra de ansatte i gruppen.

50 3 av 5 Faggruppelederne rapporterte om godt oppmøte og engasjement i de faggruppevise møtene. På allmøtet 23. mars deltok om lag 25 % av de ansatte. Ledergruppen mener det gode arbeidet i faggruppene kan være en medvirkende årsak til det lave oppmøtet på allmøtet, ettersom det kan ha ført til at de ansatte har kjent seg «ferdige» med arbeidsmiljøundersøkelsen før allmøtet. Andre forklaringer på det lave oppmøtet er et generelt høyt tidspress, noe som også kom til uttrykk i resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen og at allmøtet ble holdt i en periode med mange ansatte på opptatt med praksisbesøk. Totalt svarte 76 % av de ansatte ved PLU på arbeidsmiljøundersøkelsen. Svarprosentene i den enkelte faggruppen varierte mellom 28,6 % og 100 %. Uniped, realfagdidaktikk og samfunnsfagdidaktikk hadde mindre enn 5 respondenter, og fikk dermed ikke ut egne resultater fra faggruppen. Disse tre faggruppene har basert sine tiltak på resultatene fra PLU som samlet institutt. Vedlagt saken følger en oversikt over forbedringsområder, bevaringsområder og tiltak for hver av faggruppene og ledergruppen ved PLU. Tiltak for styrking av arbeidsmiljøet ved PLU samlet Tiltakene for PLU er resultat av arbeidet i fellesmøtet om arbeidsmiljøundersøkelsen 23. mars Under møtet ble det dannet fem grupper som sendte inn forslag til områder og tiltak. Forslagene ble sammenfattet og lagt frem for ledermøtet 15. april 2015 (se tabell 1), som ytterligere spisset tiltakene. Ansvarsfordeling ble avklart under ledermøtet 29. april. Bevaringsområder Område Tiltak Ansvarlig Gjensidig tillit Ledernivåene skal sikre åpne prosesser gjennom god informasjon på innsida og i gruppemøter og ved å tilrettelegge for ulike fellesarenaer for møter og diskusjon slik som faglig forum og personalmøter. Instituttledelsen Jobbengasjement og autonomi Sosialt klima/arbeidsfellesskap Den enkelte medarbeider har ansvar for å ta aktivt del i arbeidsfellesskapet. Autonomi og opplevd handlingsrom skal være et av temaene i medarbeidersamtalen til den enkelte. Det må etableres fadderordning for nytilsatte. Faggruppeledere og medarbeidere Faggruppeledere Støydemping personalrom Kontorsjef

51 4 av 5 Invitasjon til å oppsøke nye miljøer, ta morgenkaffen på et nytt sted. Legge til rette for kunne ta en prat i trappoppgangene (sitteplasser) Undervisningsgruppene utfordres til høsten på å gjennomføre ett sosialt arrangement. Utfordre linjeforeningene til å ha en kaffebar/vaffelsalg/lignende minst en gang i uka på campus Moholt. Faggruppeledere Instituttledelse Instituttleder (tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge) Forbedringsområder Område Tiltak Ansvarlig Fravær av tidspress og fravær arbeid-hjemkonflikt Kompetanseutvikling Samarbeid med kolleger Ledelsen skal arbeide videre med å tilpasse bemanning til studietilbud. Oppretter undervisningsgrupper som samler fagfolk på tvers av fag og administrativt ansatte for sammen å gi et best mulig tilbud for et gitt studium. Konferanser, kurs og søknadsdato for prosjekt legges som melding på innsida. Alle har ansvar for å sende inn aktuelle lenker til webgruppa Vi skal bruke faglig forum til å presentere aktuell forskning ved PLU for hverandre. Jobbe for godt oppmøte. Instituttledelse Instituttledelse Faggruppeledere Faggruppeleder og medarbeidere Roar Eriksen (NTNU sentralt om konflikthåndtering) informerer ledermøtet om medvirkningsplikt og hvordan vi sikrer ryddig behandling av potensielle konfliktsaker. Roar Eriksen (NTNU sentralt om konflikthåndtering) informerer på Instituttleder og faggruppeledere Instituttleder

52 5 av 5 fellesmøte ved oppstart i august alle ansatte om medvirkningsplikt og ryddighet i sosiale settinger.

53 Vedlegg, PLU 09/15 Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene Administrasjonen Kunstfag, mediefag og idrett Ledergruppen Realfagdidaktikk Skolelaboratoriet Skoleutvikling og utdanningsledelse Språkfagdidaktikk Uniped Yrkesfag Administrasjonen Bevaringsområder Fravær dysfunksjonell støtte Autonomi Fellesskap kolleger Forbedringsområder Myndiggjørende ledelse Krav til kompetanseutvikling Ledelse/pålitelighet egen enhet Tiltak Forbedringsområder o Administrasjonen må bli bedre informert om saker under arbeid, bli bedre orientert om argumenter for/mot de forskjellige løsninger og bli invitert til å komme med innspill. o Vi skal ha en fast post på alle administrasjonsmøter om hva som er saksliste i kommende ledermøte og få informasjon fra AU. Det skal være åpent for administrasjonen å komme med innspill til ledermøtet. o Ansatte må bli flinkere til å si sin mening, og ledelsen må være åpen og lyttende. o Ansatte og ledelse må bli flinkere til å gi konkrete tilbakemeldinger til hverandre. o Vi skal etablere fast åpen time med kontorsjefen. o Vi skal, ved større saker og etter behov, ha egne «temamøter» utenom administrasjonsmøtene. o Vi skal ha en egen kurspådriver i administrasjonen. 1

54 Vedlegg, PLU 10/15 Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene o Vi skal lage en overordnet kompetanseoversikt for å vise den kompetanse vi har og for å avdekke kompetansebehov. o Vi skal invitere HR/ SVT til å gi informasjon og veiledning om kriteriene for lønnsfastsettelse og karrierevei hva må til for å kvalifisere seg videre? Bevaringsområder o Vi skal bevare åpenhet i prosesser, særlig når endrings prosesser er på gang. o Vi skal huske administrasjonen sin stemme i alle prosesser for å ivareta det administrative perspektivet i saker og prosesser. o Vi skal bevare de møtepunktene der ledelsen møter administrativt og faglig ansatte for å ivareta informasjonsbehovet begge veier. o Ledelsen skal fortsatt invitere saksbehandlere til AU/ledermøtet for presentasjon og deltakelse i drøfting. o Vi skal invitere personalavdelingen til å ha en gjennomgang av arbeidsmiljøloven/ NTNUs reglement for oss. o Vi skal etablere en fadderordning for nye medarbeidere. Fadderen skal ha både faglig og sosialt ansvar. o Vi skal huske å kommunisere begge veier at autonomi blir verdsatt. o Vi skal bevare den gode stemningen og unngå kos med misnøye. Dersom vi er misfornøyd med noe, tar vi det enten direkte eller lar være å si noe. Vi skal huske å fokusere på det positive. o Jeg skal være bevisst på hvordan jeg er som kollega og jeg skal være aktivt inkluderende. o Jeg skal være bevisst min egen reaksjon også kroppsspråket mitt når noen spør meg om hjelp. Jeg skal være tydelig i svaret si klart ja eller nei. Kunstfag, mediefag og idrett Bevaringsområder Generelt god omgangstone i faggruppen, hyggelig og trygg atmosfære. Generelt iver, engasjement, nysgjerrighet, dedikasjon, glede og opplevelse av mening overfor arbeidet i faggruppen. Gode undervisningsrom for musikk, dans, drama/teater på Campus Moholt. Forbedringsområder Idrett og kunstfag er splittet mellom to ulike campus, noe som innebærer at det å treffes er mer krevende. Det er et savn å ikke være sammen i det daglige, og vi må jobbe (forbedringstiltak) for å skape hyppige treffpunkt. Tiltak Flytten og splitting mellom to campus har for idrett sin del innebåret at idrettsutstyr lagres på flere ulike steder, også i private lager. Dette innebærer mye farting og transportering for idrettsansatte, noe som er betungende og tidkrevende. Tidspresset er stort og det er den største tidstyven fra å omgås mer sosialt i form av kaffe, samlinger etc. Å få morgenkaffe hver torsdag til å fungere som fast tiltak. Prøve å legge til rette for at man kan komme på det å ofte som mullig, og verdsette det som en verdifull arena. Kanskje ha 2

55 Vedlegg, PLU 10/15 Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene morgenkaffet opp på Dragvoll idrettssenter fast tredje torsdagen i måneden, slik at vi alle aktivt får en følelse av at vi hører til på begge steder? FRA Ha en felles aktivitet utenfor arbeidstid hvert semester. Det kan initieres av den som vil i faggruppen, og kan innebære f.eks. julefrokost hjemme hos faggruppeleder, kajakktur, gå på konsert sammen eller på teater + teaterkafébesøk, eller andre spennende forslag fra faggruppens ansatte. Slike samlinger må planlegges i god tid for at folk skal kunne møte. FRA Å få inn en kjøkkeninnsats på kafferommet på Campus Moholt (vaskekottet) som gir en mer ordentlig følelse av kafferom. Faggruppelder jobber med saken. FRA Å få alles ressursplaner i balanse er at prioritert tiltak, også faggruppeleders. Med mer normal ressursplan vil faggruppeleder kunne bruke mer tid på sosiale tiltak. FRA En ny idé kunne kanskje vært å hatt faggruppens faglige forum en gang per semester. Her kan man presentere nylige publikasjoner eller pågående prosjekter, kort. Til dette foraet kan vi gjerne invitere hele PLU for å ikke privatisere våre FoU-prosjekter, men samtidig kan vi ha fokus på kunstfag-mediefag-idrett under akkurat disse foraene. FRA Å i større grad dele med hverandre hvor vi er; vi er mye på reise, har skrivedager etc. Skal vi kjøpe en svart gammeldags krittavle der man kan skrive hvor man er uke for uke? Der kan det stå f eks Uke 23: Kristian skriveuker på Egil konferanse i Tavlen står i gangen og leses lett av folk som leter etter en. FRA TAVLENE R ALLEREDE PÅ PLASS OG I BRUK! Ledergruppen Bevaringsområder Bevare årsakene til god skår på ledelse og på romslighet og sosialt ansvar Forbedringsområder Redusere illegitime arbeidsoppgaver/forholdet til overliggende enhet Administrativ støtte/redusere illegitime arbeidsoppgaver/redusere tidspress Administrativ støtte til forskning Konkurranseorientert, mistroiskhet og forholdet til overliggende enhet Tiltak Beskrive nivå 4-ledernes mandat tydelig og sikre bedre samsvar mellom lederoppgavene og tiden lederne har til rådighet. Utvide rammen for ledermøtene til to timer for å ha mer tid til utdypende diskusjoner. Sikre at avgjørelser knyttet til PLUs utvikling hviler på refleksjonsprosesser i ledergruppen. Sikre administrativ oversikt over bemanningssituasjon og -behov i faggruppene og ved PLU totalt. Opprette undervisningsgrupper og derigjennom sikre tettere samarbeid mellom faglige og administrativt tilsatte som arbeider innenfor det samme området. Utrede det finansielle grunnlaget for å gi større forskningsgrupper tilgang til å ansette vitenskapelig assistenter, og eventuelt etablere rutiner for det. Bruke instituttledermøtene aktivt for å øke PLUs handlingsrom. 3

56 Vedlegg, PLU 10/15 Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene Realfagdidaktikk Bevaringsområder Mening i jobben, jobbengasjement Forbedringsområder Tilknyning, tilhørighetsfølelse. Noen opplever det som en utfordring er at vi sitter langt fra hverandre på Moholt. Også avstanden til Skolelaboratoriet er en utfordring. Det er fint å kunne samarbeide faglig med noen. Tiltak Tidspress og konflikt arbeid hjem. Vi skårer høyt på mening i jobben vi har lett for å jobbe (frivillig) utover rammen, noe som kan skape en arbeid-hjem-konflikt. Fortsette å treffe hverandre (10-kaffen er et godt tiltak!), utnytte (og videreutvikle) de møtearenaene vi har. Formalisere møtearenaer for informasjonsutveksling, drøfting og faglig utviklingsarbeid: 10- kaffen, faggruppemøter, didaktikklunsjer, de årlige studiereisene/seminarer Mer åpenhet mht informasjon og fordeling av arbeidsoppgaver Starte planleggingsprosesser (f. eks. planlegging av kommende semester) i god tid Skolelaboratoriet Bevaringsområder Fellesskap, tilknytning, annerkjennelse, meningsfylt arbeid, dynamisk arbeidsplass, tillit, engasjement, oppmuntrende og støttende miljø, det sosiale miljøet og fravær av personalkonflikter. Oppsummert i 3 punkt: o Arbeidsmiljø preget av gjensidig tillit o En dynamisk jobb med meningsfylt arbeid, jobbengasjement *) o Fravær av personalkonflikter, fellesskap og godt sosialt klima *) For PLU alle er det viktig å ta vare på dette og bli enda bedre Forbedringsområder Støtte til undervisning og forskning, målklarhet, tid, prioriteringer/avgrensing, kompetanseutvikling, faglig samarbeid. Oppsummert i 3 punkt: o Støtte til undervisning og forskning *) o Målklarhet o Tid Tiltak *) Dette punktet er viktig for PLU som helhet, og gjelder støtte fra PLU-adm, fakultet og NTNUvidere Sørge for at vi har uformelle møtesteder, lunsjen er for stor og støyende og for mye dominert av matematikksenteret. Vurdere å ha en egen lunsj én dag i uka, eventuelt også morgenkaffe som på PLU. Ta godt vare på de møtearenaene vi har: AU-møter (også utvidete AU-møter, 4

57 Vedlegg, PLU 10/15 Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene seminarer, studieturer, den store deledagen. Gjenopplive Realfaglunsjene, vurdere muligheter for flere fora for faglig utveksling/utvikling. Bevare gjensidig tillitt og jobbengasjement er å IKKE innføre arbeidstidregistrering, arbeidsplaner med x antall timer til ditt og datt etc. Dette er det vesentligste ved det gode arbeidsmiljøet vi har, og bidrar til at vi stiller opp for hverandre for at vi skal klare å komme gjennom vår store "felles arbeidsplan". Skolelaboratoriet må arbeide for å få til en felles forståelse med PLUadm, SVT fak og NTNU videre om behovet for støtte og kostnader forbundet med dette. Tiltak for å oppnå bedre målklarhet er å videreføre den pågående «strategiprosessen» (Hva skal Skolelaboratoriet gjøre og ikke gjøre?), som må munne ut i tydelige mål, prioriteringer og avgrensninger. Dette tiltaket vil også bidra til at tidspresset blir mindre. Skoleutvikling og utdanningsledelse Bevaringsområder Ha mening i jobben Jobbengasjement Romslighet og sosialt ansvar Forbedringsområder Sosialt klima Administrativ støtte til forskning Dysfunksjonell støtte Tiltak Selvstendighet i oppgavegjennomføring som faggruppe. o Gjøre oss tydelig o Manifestere oss o Produsere noe i fellesskap (bok) o Bruke faggruppemøter til å designe bokprosjekt o Samle oss om å teste ut nye undervisningsformer Autonomi på faggruppenivå o Med tanke på konkurransesituasjonen vår o Utvikling av kollektivet o Ikke la subkollektiver bli for dominerende o Jobbe videre med modulgjennomganger på Master Kompetanseutvikling o Bygge fagfellesskap o Identifisere krav til kompetanseutvikling for faggruppa som sådan o Hente inn kompetanse/nye medarbeidere Språkfagdidaktikk Bevaringsområder: Stor grad av autonomi Arbeidet føles meningsfylt Stor grad av tillit i faggruppa både til leder og mellom ansatte 5

58 Vedlegg, PLU 10/15 Bevaringsområder, forbedringsområder og tiltak i faggruppene Forbedringsområder: Økt bemanning for å lette tidspress og sikre at vi har ressurser til oppgaver vi har ansvar for Tiltak Uniped Bedre vilkår for egen kompetanseutvikling Økt bevissthet om mulige personkonflikter Gjeninnføring av felles lunsj en gang i uka, i kantina for å vedlikeholde sosialt miljø, som kanal for uformell informasjonsflyt. Videreføring av felles publiseringsprosjekt: Nye nummer av Idéhefter for lærere Økt grad av deling og støtte skal konkretiseres nærmere. Fortsette arbeidet med å sørge for at arbeidsplaner ikke overstiger 100% (regnet over en rimelig periode). Bevaringsområder Viktigt att vidareföra och utveckla: informationsutväxling med NTNUs ledning, fakulteter och andra enheter på NTNU. Forbedringsområder Intern informationshantering, roller internt i gruppen, och roller för gruppen i NTNUs organisation, och hur vi skall tillvarata all vår kompetens. Tiltak Fortlöpande behandling av framför altt punkter under 12. under höstsemester Yrkesfag Bevaringsområder Autonomi i jobben Støttende arbeidsmiljø Engasjement i jobben Forbedringsområder og tiltak Videreutvikle faglig forum internt på faggruppa på yrkesfag- støtte til akademisk skriving. Nytilsatt toer- stilling vil være en viktig hjelp her Sosialt tiltak- etablere en sittegruppe i gangen hvor de fleste på yrkesfag sitter, en sosial møteplass. Kaffetrakter- vannkoker med timer er også ønsket. Søke råd, få hjelp av bedriftshelsetjenesten i.f.t. fysisk og psykisk arbeidsmiljø, flere svarer at jobben påvirker deres helse negativt. Dette gjelder også generelt for arbeidsmiljøet på PLU. 6

59 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning SGR PLU 10/15 Bemanning og økonomisk inndekning for ekstern virksomhet kontra rammefinansierte studier Forslag til vedtak: Styret tar oversikten over bemanning og økonomisk inndekning for ekstern virksomhet og for aktivitet knyttet til rammefinansierte studier til orientering. Styret ber instituttleder utarbeide en konsekvensutredning for reduksjon i subsidiering av rammefinansierte studier fra inntjening gjennom ekstern virksomhet Denne saken viser fordelingen mellom stillinger som er knyttet til eksternt finansiert aktivitet og stillinger som er knyttet til rammefinansierte studier innenfor det enkelte K-sted ved PLU. Med eksternt finansiert aktivitet menes her tildelinger som kommer fra andre enn NTNU, og med rammefinansiering menes aktivitet som er finansiert over NTNUs inntektsfordelingsmodell (IFM). I tillegg til faste stillinger, har PLU en rekke midlertidige stillinger, inkludert stipendiatene. PLU leier også inn folk via frikjøp. Dette er gjerne lærere i skolen som er frikjøpt for å undervise på PLU. PLU frikjøper et betydelig antall praksiskoordinatorer og praksislærere på skoler, mest i Nord- og Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

60 2 av 5 Sør-Trøndelag, men også ellers i landet. Disse er ikke med i denne oversikten siden de inngår i et eget regnestykke for praksis. Denne saken gir en beregning av balansen mellom utgifter til lønn til personell som i dag arbeider med rammefinansierte studier og de inntekter PLU har på lønn til disse over IFM. Det knyttes også en strategisk vurdering til denne beregningen. PLU må på lang sikt ha balanse mellom det studietilbud som gis, bemanning for å dekke undervisningsoppgavene i disse studiene og budsjettet. Med de stillinger som er under tilsetting, har PLU for studieåret 2015/16 en bemanning som er tilpasset nåværende studietilbud. En eventuell reduksjon av antall ansatte vil derfor også måtte føre til et kutt i studietilbudet eller en redusert uttelling i antall timeverk for undervisning på det enkelte emne. Økonomien tillater ikke en økning i antall ansatte uten at det også følger med finansiering som veier opp for økningen i utgifter det medfører. Bemanning og finansieringsgrunnlag Det er foretatt en beregning som viser PLU sin bemanning pr april Av denne fremgår det hvor mange av PLUs stillinger som er eksternt finansierte, og hvor mange som er knyttet til rammefinansierte studier. Oppsummert er tallene som følger: SKULE har til sammen 970 % eksternt finansiert stillingsressurs. Skolelaboratoriet har 340 % ekstern ressurs og 260 % knyttet til rammefinansierte studier. UNIPED har 58 % eksternfinansiert og 852 % internt finansiert. LU har 580 % eksternt finansiert og 8005 % knyttet til rammefinansierte studier. Totalt viser dette at PLU har 1948 % eksternt finansierte stillinger og 9117 % stillinger som skal være rammefinansiert. PLU har inneværende skoleår 555 % stillingsressurs frikjøpt hvorav 275 % bør erstattes av faste stillinger siden de er knyttet til økt permanent aktivitet. Disse kommer i tillegg til de 91,17 stillingene som skal lønnes over rammen. Av de midlertidige stillingene inneværende studieår er det 145 % stilling som løser oppgaver innenfor det ordinære studieprogrammet. I sum blir det dermed 9537 % eller 95,37 årsverk som skal finansieres av PLUs rammebevilgning. UNIPED har en egen

61 3 av 5 bevilgning over rammen og kan trekkes ut av dette regnskapet. Totalt kommer PLU da ut med 84,4 årsverk som skal dekkes over rammen. Disse har en bevilgning over IFM på 60 millioner kroner. Denne skal dekke lønn for disse stillingene, inkludert sosiale kostnader. Snittlønn for fast ansatte i 100% stilling inkludert sosiale kostnader ved PLU er kroner. Det gir en kostnad på i overkant av 67 millioner for 84,4 årsverk. Ut fra dette viser beregningene pr dato at PLUs rammefinansierte studietilbud er avhengig av et tilskudd fra eksternvirksomheten på ca 7 millioner for å gå i økonomisk balanse. Strategisk vurdering På forrige styremøte i januar 2015 ble det lagt frem en analyse som viste at de fleste faggrupper har god balanse mellom studietilbud og bemanning for 2015/2016. Langtidsbudsjettet for 2018 viser også god nok balanse (se annen sak på styremøtet) gitt at man reduserer bruken av midlertidige stillinger og frikjøp for å dekke FOU-terminer, og at man øker graden av samkjøring mellom emner der dette er mulig. Beregningene det er redegjort for ovenfor, viser at PLU har ca. 7 millioner til rådighet for strategiske tiltak hvert år dersom man forutsetter at rammefinansiert aktivitet skal gå i balanse med inntekter til lønn over IFM. Dette er midler som for eksempel kan brukes til FOU-termin for vitenskapelig ansatte, til støtte til forskningsaktivitet og forskningsgrupper, til II-er stillinger, til støtte til studier med særlige utfordringer osv. Pr i dag bruker PLU det strategiske handlingsrommet til å øke tettheten av fagfolk pr student for å øke kvaliteten på undervisningen. Dette ansees som et viktig tiltak siden mye av vår undervisning er av refleksiv karakter. PLU har i dag et gjennomsnittlig antall studenter pr fagansatt som ligger i midtsjiktet sammenlignet med tallene for SVT. PLU har 9,5 studenter pr. ansatt (adm inkl.) Snittet for SVT er 13,4. Tallet for de forskjellige instituttene varierer fra 5 studenter pr. ansatt til 18,4. I årene som kommer har PLU følgende muligheter i bruken av det strategiske handlingsrommet: Vi kan fortsette som i dag med å bruke det økonomiske strategiske handlingsrommet til å øke tettheten av fagfolk pr student for å kunne ha en stor andel av undervisningen i

62 4 av 5 seminargrupper med maksimalt 35 studenter. Dette vil øke kvaliteten på undervisningen og det fører til at fagansatte i liten grad bruker FOU-tid til å undervise. Det fører igjen til at fagansatte har reell mulighet til å bedrive forskning, og vi sikrer derigjennom grunnlaget for å ha en forskningsbasert lærerutdanning i bredden på tvers av alle fagområder. Vi kan redusere utlysningsfrekvensen på studier som går med underskudd, eller stoppe de helt, inntil aktiviteten på rammefinansierte studier er i balanse med inntekter fra IFM. I så fall kan overskuddsmidler fra ekstern virksomhet brukes til FOU-termin for vitenskapelig ansatte, til støtte til forskningsaktivitet og forskningsgrupper, til II-er stillinger og til studier som er av stor strategisk betydning for NTNU og PLU. Alternativt kan vi finne en mellomvei i forhold til disse to ytterpunktene. Analysene viser at styrets behandling av studieportefølje, strategisk personalplan (SPP) og års- og langtidsbudsjett må sees i sammenheng og bør diskuteres samtidig for raskt å kunne effektuere endringer. Kostnadssteder og studier PLUs økonomi er delt inn i fire kostnadssteder. Disse er Skolelaboratoriet, UNIPED, SKULE og LU (Lærerutdanning). SKULE er i sin helhet eksternt finansiert. LU leverer profesjonsfag innenfor PPU, FPPU og 5LU. I tillegg har vi et 2-årig mastertilbud, yrkesfag (YFL) og KOMPiS-emner. Av studietilbudene er det i dag yrkesfag, masteren og noen KOMPiS-emner som har en svak økonomi. Hovedårsaken er lave studenttall, noe som gir mindre uttelling på studiepoengproduksjonen. PLU har i sin strategi for slått fast at det skal tilbys profesjonsrelatert utdanning på masternivå innenfor språk, samfunnsfag, realfag, yrkesfag, skoleledelse, pedagogikk og kunstfag. For mastergradene er noen emner arbeidet sammen for å utnytte ressursene bedre. Det arbeidet vil fortsette. Når lærerutdanningen blir femårig, vil samarbeid med høgskolemiljøer gi bedre muligheter for å øke studenttallene på masterløpene og dermed øke inntektene på sikt.

63 5 av 5 FPPU er ressurskrevende. Særlig må praksisordningen vurderes der både reisekostnader og tidsbruk for den enkelte ansatte gir stor belastning på budsjett og arbeidsplaner. Her vil vi arbeide med å nettbasere ett av to praksisbesøk til studentene. Søkningen til FPPU i år er bedre enn noen gang tidligere. 5 LU og PPU har også bedre søkning enn noen gang. Disse tilbudene går med overskudd, men praksisordningen er også her en betydelig kostnad. Det arbeides med å skaffe en totaloversikt over praksisutgiftene både for FPPU, 5LU, PPU og YFL. For YFL er også søkertallene økende og det vil på NTNUs styremøte i juni bli fremmet en sak om å øke antall studieplasser til 70 kommende studieår med ambisjon om å nå 100 plasser innen et par år. Dersom man greier å fylle disse plassene vil YFL være i tilnærmet økonomisk balanse.

64 1 av 8 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: ABE PLU 11/15 Handlingsplan 2015 Program for lærerutdanning Forslag til vedtak: Styret tar til orientering arbeidet med å videreutvikle handlingsplanen. Handlingsplanen for PLU har som mål å bidra til at våre strategier blir omsatt til handling. Den er resultatet av en lang prosess der hele personalet har vært involvert med tanker og ideer til handlingsplanen som er samlet i et masterdokument. På grunnlag av masterdokumentet har ledelsen ved PLU foretatt en prioritering av handlinger i Resultatene av dette arbeidet er denne handlingsplanen. Ledelsen ved PLU ser på handlingsplanen som en dynamisk plan som vil følges opp gjennom I januar 2015, besluttet styret ved NTNU fusjon med Høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. Dette vil ha konsekvenser for strategiske vurderinger for PLU som effektueres fra og med 2016, og vil følgelig ha betydning for videre arbeid med både strategier og handlingsplaner for PLU. OVERORDNEDE MÅL OG TILTAK Mål Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

65 2 av 8 PLU tilbyr utdanning av høy kvalitet og relevans innen grunnutdanning av lærere og etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. PLU har høy kvalitet på FoU-arbeid og deltar i forskningsgrupper som marker seg på internasjonalt toppnivå. PLU bidrar til en kunnskapsbasert utvikling av egen utdanning og til utvikling av skolen som lærende organisasjon. Veivalg og tiltak Vi skal utvikle sterke fagmiljø gjennom nasjonale og internasjonale nettverk som samarbeider om forskning på høyt internasjonalt nivå. Vi skal ha et nært samarbeid med skoleeiere regionalt om utdanning og om FoU. Vi skal sikre praksisnærhet i utdanning og forskning og slik bidra til å utvikle lærerprofesjonen i skolen og lærerutdanningsprofesjonen i UH-sektoren. FOU (FORSKNING OG UTVIKLING) Mål PLUs forskning holder høyt internasjonalt nivå og er på utvalgte områder i internasjonal toppklasse. PLU har en praksisnær forskningsprofil og har innflytelse på utvikling av opplæring og lærerutdanning. Minst 50 prosent av PLUs forskning er finansiert av eksterne kilder. Veivalg og tiltak Handlingsplan 2015 Ansvar/tid Status/måloppnåelse Vi skal legge til rette for større forskningsgrupper som samarbeider på tvers av faggrupper og som styrker vår forskningsprofil i retning av praksisnær FoU. Vi skal koordinere forskningen knyttet til universitetsskoler i samarbeid med prosjektleder for universitetsskolene. Vi skal etablere minst en internasjonal forskningsgruppe tilknyttet universitetsskoleprosjektet, og vi skal arbeide målrettet gjennom TEQUILA og andre for å få frem en relevant utlysning i Horizon Nestleder FoU, Fra 2015 Nestleder FoU 2015 Pågår arb i en forskn.- gruppe Vi skal innføre insentiver for forskningsgrupper som arbeider med skolebasert kompetanseutvikling og smart læring. Vi skal bidra til kunnskapsutvikling i opplæringen gjennom FoU i praksisfeltet. Vi skal fortsette utvikling av skolebasert kompetanseutvikling (SKU, SUN) sammen med praksisfeltet, og benytte erfaringene til å sette økt fokus på skolen som lærende organisasjon i grunnutdanningen. PLU skal invitere skoleeiere og masterstudenter til Nestleder Utd 2015 Programrådsleder master Fra H2015

66 3 av 8 et felles møte der masterstudenter kan få ideer med henhold til tema i sine masteroppgaver, tema som skoleeiere er interesserte i å få mer kunnskap om. Vi skal prioritere forskning på lærerutdanning internt, nasjonalt og internasjonalt og bidra til økt kunnskap om lærer- og skolelederutdanning som egen profesjon. Vi skal bruke faglig forum som arena til å styrke en felles identitet som lærerutdannere. Vi skal danne en forskningsgruppe som samler de som vil drive forskning på egen virksomhet som lærerutdannere og trekke veksler på InFo- TED. Nestleder FoU Fra 2015 Nestleder FoU Fra 2015 Faglig forum i juni Vi skal øke publiseringen i vitenskapelige tidsskrift på nivå 1 og 2. Planer for forskning og publisering og bruken av FOU-tid skal være tema i medarbeidersamtalene for vitenskapelig tilsatte. Vi skal etablere en bærekraftig finansiering av FoU-terminer. Faggruppeledere, fra 2015 Leder, 2015 Har vært sak på ledermøter Vi skal innhente flere eksterne forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd og EUprosjekter og sikre nødvendig støtte til forskergrupper som fremstår som internasjonalt fremragende. Vi skal innføre insentiver til grupper som jobber med NFR- og EU-søknader. Vi skal i større grad bruke strategiske forskningsmidler til å støtte grupper som arbeider i nettverk med mål om å søke internasjonale midler til forskning og utviklingsarbeid. Vi skal dra nytte av tidligere erfaringene med søknadsskriving mer aktivt gjennom akademisk trekvarter og søkerseminarer. Nestleder FoU Fra 2015 Nestleder FoU 2015 Vi skal styrke vår tilknytning til internasjonale miljøer gjennom tilsetting av IIer stillinger og gjennom utvikling av robuste internasjonale nettverk knyttet til forskning og undervisning. Vi skal ansette minst tre II-stillinger i 2015 for å fremme internasjonale nettverk. Leder, 2015 Tas opp i AU V2015- effektueres H2015 og V2016 UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ

67 4 av 8 Mål PLU utdanner høyt kvalifiserte lærere for en mangfoldig skole som kan tilrettelegge for læring og utvikling for alle elever. PLU utdanner skoleledere som kan lede læring og skolebasert kompetanseutvikling i en mangfoldig skole. PLUs studenter er anerkjente for sin høye FoU-kompetanse, og PLU har høyt kvalifiserte fagmiljøer som er attraktive samarbeidspartnere og som bidrar til utvikling i enkeltskoler og i universitetsskoler. Veivalg og tiltak Handlingsplan 2015 Kommentar Status/måloppnåelse Vi skal utvikle læringsarenaer og undervisningsformer som er varierte, bevegende, multimodale og problembaserte og som kan være eksemplariske for studentene. PLU skal aktivt ta i bruk digitale verktøy som legger til rette for studentaktiv undervisning, for eksempel digital veiledning og vurdering, samskriving og fag- og instruksjonsvideoer. PLU skal vurdere en alternativ organisering som bedrer rammebetingelsene for samarbeid mellom administrative og vitenskapelig ansatte, særlig med tanke på å utvikle femårig lektorutdanning. Nestleder, Fra 2015 Leder, 2015 Utviklet V2015, tas i bruk H2015 Prosess igangsatt effektueres H2015 Vi skal tilby en lærerutdanning der studentene utvikler handlingsorientert kunnskap og som samtidig ivaretar utvikling av kritiske og konstruktive perspektiver. PLU skal utvikle og utnytte skolen som læringsarena for studenter i praksis gjennom å knytte studentenes oppdrag i praksisopplæringen tett til teoriundervisning og oppgaveskriving. Faglærere, Fra 2015 Vi skal ha gode samarbeidsprosjekter for studentene på tvers av fag ved PLU, spesielt med henblikk på yrkesfagene. PLU (både studenter og tilsatte) vil utvikle prosjekter som utforsker hvordan fellesfagene kan bidra til yrkesretting hos elevene, både på yrkesfag og studiespesialisering. Vi skal ha mangfold som tema for faglig forum. Nestleder Utd og Faggruppeleder yrkesfag, 2015 Nestleder FoU, Vår 2015 H2015 Utsatt til høst 15 Vi skal bidra til utdanning av gode veiledere i våre praksisskoler og gjennom samarbeid med skolene bidra til nær forbindelse mellom teori og praksis. PLU skal utvikle et tilbud om veilederutdanning for ansatte i universitetsskolene og innføre faste dialogseminarer for studenter, veiledere og ansatte ved PLU. Vi skal utvikle praksisbesøkene og invitere til erfaringsutveksling mellom praksisfeltet, pedagogikk og fagdidaktikk. Nestleder Utd, Oppstart 2015 Leder praksis Jan 2016: veielederutd Fra V2015: dialogseminar

68 5 av 8 Vi skal utnytte kompetanse på tvers av fagmiljøer for å kunne tilby utdanning til lærere og skoleledere gjennom hele yrkeskarrieren. PLU skal konsolidere og bidra med nye studietilbud under KOMPiS for å utvikle en varig yrkeslang lærerutdanning. Vi skal utvikle arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling til en permanent ramme for PLUs tilbud knyttet til skoleutvikling og etterutdanning. Leder, 2015 Leder, 2015 INNOVASJON OG NYSKAPNING Mål Basert på forskning utvikler PLU nye måter og arenaer å undervise på. PLU bidrar til å utvikle lærerutdanning som et kunnskapsfelt med egen profesjonsidentitet. Kontinuerlig ny leder fra 2017 Dekan Veivalg og tiltak Handlingsplan 2015 Kommentar Status/måloppnåelse Vi skal, i samarbeid med aktuelle fakulteter og skoleeiere, utvikle universitetsskoler som kan være en felles læringsarena der lærere, studenter og lærerutdannere arbeider sammen for å utvikle ny kunnskap. Vi skal utforske mulighetene for økt læring som sosiale medier, innovativ bruk av datateknologi og bruk av et utvidet skolerom kan gi Vi skal anvende ny kunnskap om lærerutdanning som profesjon for å utvikle egen utdanning. PLU skal utvikle universitetsskoler som felles møte- og læringsarena for studenter, lærere, ledere og lærerutdannere i samarbeid med prosjektleder for universitetsskoler. PLU skal spille en aktiv rolle i NTNUs prosjekter/satsinger innen innovative undervisningsmåter, for eksempel Video for kvalitet, Smart læring, KTDiM, Kjemirom, og delta i utviklingen av nye fora og nye prosjekter på dette feltet. Vi skal utvikle nettbaserte fellesforelesninger på grunnutdanningen og følge opp gjennom å forske på utbyttet av undervisningen og hvilket refleksjonsgrunnlag undervisningen gir. Vi skal bruke faglig forum for å informere om og diskutere ny kunnskap og prosjekter utviklet av ansatte ved PLU. Nestledere, fra 2015 Leder, 2015 Nestleder Utd Fra 2015 Nestleder FoU, fra høst 2015 Faglig forum mars Skoler valgt i mars Utlyst stilling prosjektleder Søkt på Prosjekt læringsanalyse Fra H2015 Vi skal sikre støtte til enkeltpersoner og miljøer som utvikler undervisning i internasjonal toppklasse PLUs ansatte skal sende inn minst en søknad om personlig ERC-stipend i perioden. PLU skal innføre insentiver for tilsatte som arbeider med å etablere internasjonale nettverk. Nestleder FoU Nestleder FoU,2015 Søknad sendt

69 6 av 8 LEDELSE, MEDVIRKNING, RESSURSER OG ORGANISASJON Vi skal utvikle arbeidsformer som bidrar til at vi lærer sammen og av hverandre. Vi skal gjøre NTNUs verdier til våre egne og utvikle en etisk plattform for PLU som bygger på våre verdier og som sikrer trygge arbeidsforhold for alle. Vi skal legge til rette for samarbeid på tvers av fag ved å opprette arbeidslag knyttet til undervisning. Vi skal utvikle minst ett nytt tverrfaglig prosjekt, i tillegg til uteskole, oppstarts-dagene og studentenes FOU-prosjekt. Vi skal lage en etisk plattform for PLU. Vi skal evaluere den faglige og sosiale interaksjonen blant de ansatte etter flyttingen til Moholt. Nestleder Utd, Fra 2015 Nestleder Utd, Fra 2015 Leder,våren 2015 Leder, våren 2015 Mål Arbeidsmiljøet ved PLU er kjennetegnet ved verdiene kreativ, konstruktiv, kritisk, respektfull og omtenksom. PLU har høy kompetanse på administrasjon og ledelse og god ressursstyring i alle ledd. Ledelsen praktiserer mulighetsledelse der den enkelte ansattes muligheter og egenutvikling utforskes gjennom medvirkning, samtidig som den enkeltes plikt til å bidra til helheten vektlegges. PLU sikrer studentenes medvirkning gjennom systematisk kontakt med studenttillitsvalgte. PLU har en organisasjon som legger til rette for å utvikle internasjonalt anerkjente fagmiljø. Veivalg og tiltak Handlingsplan 2015 Kommentar Status/måloppnåelse V2015:etablering V2015: lektorutdanningen utvikler og prøver ut casebasert undervisnin g H2015 Igangsatt mars

70 7 av 8 Vi skal ha en balanse mellom undervisning og forskning, slik at begge deler blir ivaretatt på en god måte og i tråd med stillingstype. PLU skal balansere studietilbud opp mot bemanning innenfor bærekraftige økonomisk rammer. Vi skal legge til rette for at faglærere skal undervise både på grunnutdanning og videreutdanning. Kontorsjef, 2015 Nestleder Utd, 2015 V2015: arbeid med ressursplan Vi skal ha med studentrepresentanter på møter og utvalg der studentrelaterte saker behandles. Vi skal invitere til faste møter med tillitsvalgte, og bidra med tilbakemeldinger på studentenes allmøter og sosiale medier. Leder, Fra 2015 Vi skal arbeide for å koble fagmiljø regionalt og nasjonalt nærmere sammen for å styrke forskning og utviklingsarbeid ved PLU. PLU skal delta aktivt i kontakt- og samarbeidsfora med skoleeiere (SAFO) for å finne frem til og utvikle de beste tiltakene rettet mot virksomheten i skolen og lærernes kompetansebygging. PLU skal styrke samarbeid i lærerutdanningen i regionen gjennom SAKS-prosessen og nære samarbeidsavtaler. Leder, 2015 Leder, 2015 Kontinuerlig Samle skoleeier, stud og veilledere Komiteerb V+H2015 Vi skal ha en kvalifiseringskultur med to stolper både den vitenskapelige og den undervisningsrettede der vi i løpet av strategiperioden oppnår samme andel førstestillinger og toppstillinger som gjennomsnittsnivået ved NTNU PLU skal gjennomføre forsøk der fast ansatte får tilbud om 50 % FOU-tid for å ta ph.d. over seks år. Vi skal arrangere opprykkseminar og gi veiledning på søknadsskriving for opprykk med vekt på to stolper, både den professor- og dosentstigen. Leder, Fra 2015 Nestleder FOU, 2015 Ikke igangsatt Løpende veiledning gis til interne søkere, opprykkssem Høst 2015 KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING Mål PLU bistår beslutningstakere regionalt og nasjonalt med forskningsbasert kunnskap. PLU driver effektiv formidling av våre resultater innen forskning, utvikling, utdanning og nyskaping, og skaper interesse for lærer- og skolelederutdanning og skoleutvikling. PLU er synlig i samfunnsdebatten og har et godt omdømme nasjonalt og internasjonalt. VEIVALG OG TILTAK Vi skal styrke nasjonal og internasjonal formidling av FoUresultater. Handlingsplan 2015 Kommentar Status/måloppnåelse Vi skal utforme en handlingsplan for kommunikasjon og formidling med rutiner for forskningsformidling på eksternweb. Vi skal følge opp SVTs handlingsplan for Kontorsjef, 2015 Kontorsjef, 2015 Web-gruppe etablert

71 8 av 8 strategisk rekrutteringsarbeid. Vi skal rekruttere studenter med en mangfoldig bakgrunn. Vi skal tilby skrivekurs for studenter, og kurset skal være knyttet til konkrete oppgaver i utdanningen. Gjennom rekrutteringsarbeid på nett vil vi informere om hvilke muligheter læreryrket gir og hvilke behov skolen har for lærere med ulik bakgrunn og forutsetninger. Nestleder Utd, Fra 2015 Kontorsjef, 2015 H2015: som smart læringtilbud Opp-datert v2015 Vi skal fremheve utveksling av studenter og fagansatte som har internasjonale samarbeidspartnere PLU skal følge opp NTNUs strategiplan for internasjonalisering og konkretisere tiltak for PLU. PLU skal peke ut både en faglig og administrativ ansvarlig for arbeid med internasjonalisering. Nestledere, Fra 2015 Nestledere, Fra 2015 H2015 Vi skal være synlig i samfunnsdebatten, spesielt angående yrkesfag, og støtte faglig ansatte som utfører nasjonale utredningsarbeider og undersøkelser tilknyttet yrkesfag. Vi skal delta på strategiske arenaer for kontakt med samfunnet, og ta særlig ansvar for å øke samfunnets kunnskap om behovet for yrkesfaglærerutdanning. Faggruppeledere 2015 Vi skal øke innsatsen for å skape en samlende PLUidentitet hos studenter og medarbeidere. Vi skal bruke faglig forum aktivt til å bygge en PLU identitet. Vi skal støtte studentenes initiativ til å opprette et forum for faglige diskusjoner. Nestledere, 2015 Leder, 2015 Mnd møter, innkalling H2015

72 1 av 12 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /865 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning MTM PLU 12/15 Organisering av ledelsen på nivå 4 ved PLU Forslag til vedtak: PLUs styre ber PLUs leder innføre en oppgavestyrt ledelsesmodell ved PLU med utgangspunkt i modellen beskrevet i dette notatet. PLUs styre ber PLUs leder jobbe med å avklare spørsmålene som er reist i dette notatet. PLUs styre ber PLUs leder iverksette den nye modellen i løpet av høstsemesteret Vedlegg: Vedlegg 1 Beregning av ressursbruk Vedlegg 2 Svar fra HiST på hvordan deres lærerutdanning er organisert Vedlegg 3 Svar fra UiT på hvordan deres lærerutdanning er organisert Vedlegg 4 Svar fra HiOA på hvordan deres lærerutdanning er organisert Vedlegg 5 Faggruppeorganisering ved Program for lærerutdanning (jf. sak PLU14/14) Vedlegg 6 Faggruppeorganisering ved instituttene notat fra Rektor datert Instituttleders vurdering PLU sin vedtatte strategi, med sin vekt på sammenheng, samhandling og samarbeid, PLU sin kvalitetsmelding for utdanningen, som peker på utfordringer knyttet til helheten ved utdanningstilbudene våre, og resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen gir tydelige signal om at samarbeid på tvers av fag må prioriteres i tiden som kommer. Slik det er i dag, fungerer ikke ledelsen av PLU som ønskelig, og det er derfor behov for å gjøre endringer. Dagnes ledelsesmodell legger ikke til rette for samarbeid på en god nok måte, og ledelsen på nivå 4 er ikke godt nok koblet til vår primærvirksomhet utdanning og forskning. Behovet for endring er konkretisert i et sett med målsetninger (beskrevet under), og alle vurderingene som er gjort, tar utgangspunkt i at det er disse målsetningene vi ønsker å realisere. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Låven Marit T. Moseng postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

73 av 12 I hovedsak er det to modeller å organisere ledelsen ved instituttet etter en fagorganisert ledelsesmodell, som er en videreutvikling av dagens modell, og en oppgavestyrt ledelsesmodell. Begge modellene vil kreve omfattende endringer sammenlignet med dagens situasjon. En samlet vurdering av de beskrevne styrker og svakheter ved de to ulike ledelsesmodellene, innspillene som er kommet fra PLUs ansatte, erfaringene vi har hentet inn fra andre utdanningsinstitusjoner og strategiske vurderinger knyttet til de utfordringene som vil komme med fusjonen gjør at PLUs leder fremmer et forslag om å omstrukturere ledelsen ved PLU til en oppgavestyrt ledelsesmodell. En ny modell vil ikke alene løse alle de utfordringer vi har. Men den samlede vurderingen har gitt en styrket oppfatning av at modellen vil gi et bedre grunnlag enn dagens modell for å jobbe med en kultur for samarbeid på tvers av fag og for en nærhet til de administrative støttefunksjonene. Tidligere behandling i PLUs styre I styresak PLU14/14 ble PLUs gjeldende organisasjonskart med ledelse, råd, utvalg og beslutningslinjer beskrevet. Her ble det også pekt på noen av de utfordringene vi har med den nåværende styringsmodellen. I behandlingen av saken gav styret sin tilslutning til at alternative styringsmodeller utredes. Videre i dette notatet presenteres målsetningene med en eventuell ny organisering. To alternative modeller, med tilhørende vurdering av sterke og svake sider, legges fram. Videre blir det gjort rede for hvordan lærerutdanningen ved tre utvalgte høgskoler og universitet er organisert. Medvirkningsprosessen i sakens gang frem til styrebehandlingen blir beskrevet, og til sist stilles det en rekke spørsmål som må avklares dersom instituttstyret støtter en omorganisering. Hvorfor endring en beskrivelse av behovet for et ledernivå på nivå 4 og av målsetningene med å omorganisere Behovet for et formelt ledernivå på nivå 4 Nivå 4 ble opprettet som et formelt ledernivå ved PLU i Både rammene gitt av Rektor og de vurderingene som ble gjort ved PLU den gangen, er fortsatt gjeldende. Sakspapirene som dannet grunnlaget for vedtaket i 2012 ligger derfor vedlagt. Hensikten med ledernivået på nivå 4 (gitt av Rektor) er å lette arbeidspresset på instituttledelsen, sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler og å sikre faglige gevinster. Videre er det en sentral målsetting med organiseringen på nivå 4 å sørge for god ressursbruk både på kort og på lang sikt. PLU argumenterte i 2012 for faggruppeorganiseringen på følgende måte: «Utfordringene vil også bli store i de kommende årene. Kritiske utfordringer i organisasjonen merkes gjennom stort trykk på ledelsen og ansatte, og store økonomiske utfordringer. PLU har derfor en målsetting om å utvikle en bærekraftig organiseringsmodell som kan tåle periodiske svingninger og ivareta den enkelte medarbeider på best mulig måte. ( ) Det er videre behov for ytterligere styrking av forskningsbaserte utdanninger ved PLU. Dette både gjennom stimulering til sterkere FoU-virksomhet i PLUs vitenskapelige personale, gjennom kvalifiseringsløp og gjennom et sterkere forskningsbasert innhold i utdanningsprogrammene. Organisatoriske endringer med ledere på nivå 4 skal både bidra til en faglig styrking og en bærekraftig organisasjon i vekst der hver enkelt medarbeider blir ivaretatt på en god måte».

74 av 12 Behovet for et formelt ledernivå på nivå 4 er minst like stort i dag som i 2012, og sitatet ovenfor gjelder i aller høyeste grad også for tiden fremover. Innføringen av nivå 4 har imidlertid ikke fungert så godt som ønsket, verken med tanke på å sikre faglige gevinster eller å lette arbeidspresset på instituttledelsen. Det er derfor et opplevd behov for å vurdere andre måter å organisere nivå 4 på. Følgende målsetninger danner grunnlaget for en eventuell omorganisering Hovedmålsettingen er å få en ledelse som både støtter og leder instituttets primærvirksomhet på en bedre måte enn i dag. Alle våre grunnutdanninger er bestående av emner fra mer enn én faggruppe. Dette krever helhetlig tenkning og samarbeid på tvers av fag. Innenfor forskningen er det et mål å få en bedre strategisk ledelse av bidragsforskningen vår og en bedre strategisk og økonomisk ledelse av oppdragsvirksomheten. Utdanning og læringsmiljø Vi ønsker en ledelsesmodell som fremmer helhet og sammenheng i utdanningene ved å koble undervisningsgruppene tett på lederlinjen for god strategisk ledelse og støtte i arbeidet i undervisningsgruppene øke tilhørigheten til studieprogrammene og undervisningsoppgavene stimulere til arbeid på tvers av faggrupper skape varige samarbeidsfora på tvers av faggrupper FoU (forskning og utvikling) Vi ønsker en ledelsesmodell som styrker en forskningsbasert lærerutdanning ved å o gi en tydeligere strategisk ledelse av bidragsforskningen o fremme forskning på egen virksomhet gir en mer enhetlig ledelse av PLUs oppdragsfinansierte aktiviteter, både etter- og videreutdanningen og oppdragsforskningen Ledelse, medvirkning, ressurser og organisasjon Vi ønsker en ledelsesmodell som legger til rette for en best mulig undervisning gitt de HR-ressurser som finnes for et studium ved å o skape balanse mellom tildelt tid og innsats o unngå brudd i lederlinjen og gi de som er faglige ledere for studieprogrammene råderett over personalets undervisningsressurs o gi en god rammemodell for det enkelte studietilbud gir bedre informasjonsflyt og medvirkning gjennom o direkte informasjonsflyt til og fra undervisningsgruppene o direkte informasjonsflyt til og fra studentene gir en mer effektiv ressursbruk på både ledelse og koordinering ved å o gi stor nok tidsressurs til å lede på nivå 4 o skape en mindre og mer funksjonell ledergruppa på nivå 4 o knytte administrative støttefunksjoner tettere til de faglige gruppene

75 av 12 Omorganisering sett i lys av fusjonen Vi skal i tiden framover fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Som beskrevet senere i notatet, har HiST en annen ledelsesmodell enn det PLU har. Omorganisering har alltid en omkostning. Det kan derfor argumenteres for at det er lite hensiktsmessig å innføre endringer ved PLU nå, for så å måtte omorganisere på nytt i nær fremtid. På den andre siden kan en omorganisering av nivå 4 ses nettopp som en forberedelse til den kommende fusjonsprosessen. Med en krevende prosess i vente, er det viktig for instituttet å ha en handlekraftig ledergruppe hvor det er mulig med tett samarbeid og å komme i dybden på diskusjoner. PLUs leder mener derfor at vi bør innføre en modell vi har troen på vil fungere allerede nå. Slik kan vi også få nyttige erfaringer å ta med oss inn i fusjonsprosessen. Alternative ledelsesmodeller Prinsipielt ser vi i hovedsak to modeller å organisere ledelsen ved instituttet etter en fagorganisert ledelsesmodell og en oppgavestyrt ledelsesmodell. Videre kan man tenke seg rendyrkede modeller og blandingsmodeller med innslag av både fagorientering og oppgavestyring. I det videre diskuteres de to ledelsesmodellene PLUs leder ser som de aktuelle alternativene. Den ene er en videreutvikling av dagens fagorganiserte modell, den andre modellen er en oppgavestyrt modell som tar utgangspunkt i instituttets undervisningsoppgaver. PLUs nåværende ledelsesmodell Den nåværende ledelsesmodellen ved PLU er i hovedsak en fagorientert ledelsesmodell. For enkelte av faggruppene er det imidlertid slik at organiseringen også samsvarer med faggruppens oppgaver. Per i dag er faggruppen for realfagsdidaktikk og Skolelaboratoriet slått sammen, men dette skal uavhengig av utfallet av videre ledelsesmodell opp til evaluering og ny vurdering i nær framtid.

76 av 12 Styrker Sterk faglig tilknytning og mulighet for faglig utvikling/forskning Organiseringen gir en tydelig faglig tilhørighet for de ansatte og en nærhet til de faglige spørsmålene og diskusjonene. Faggruppenes inndeling og sammensetning gjør at dette er en modell som legger til rette for at alle de ulike fagmiljøene ved PLU skal kunne drive faglig utvikling og forskning. God kobling til disiplinfaglige miljø Den disiplinfaglige delen av lærerutdanningen ved universitetet foregår ved de disiplinfaglige instituttene. Gjennom en fagorganisert ledelsesmodell har vi naturlige koblingspunkter mellom PLU og de disiplinfaglige miljøene ved NTNU. I en tid hvor NTNU legger stor vekt på å få en god sammenheng mellom fag og fagdidaktikk i lektorutdanningen, er dette et viktig moment. God sammensetningen av faggruppene med tanke på type stillinger Nivå 4 er i dag organisert i faggrupper der målet er å dekke begge stolpene med både mellomstillinger og toppstillinger, henholdsvis førstelektorer og dosenter innenfor undervisningsstillinger og førsteamanuenser og professorer innenfor forskningsstillinger. Samtidig skal alle faggrupper ha ansatte med nylig erfaring fra skole og gjerne også lektorer som har deltidsstillinger både i skolen og ved PLU. Målet er at alle faggrupper skal ha minst en stipendiat. Denne organiseringen sikrer at den samlede kompetansen innenfor hver enkelt faggruppe er slik vi ønsker, og gir viktige strategiske veivalg inn mot nytilsettinger i faste stillinger. Utfordringer/svakheter Studiekvalitet manglende helhet og vanskelig å jobbe på tvers av fag PLU får kritikk fra studentene knyttet til manglende helhet i studiene/undervisningen. Alle våre grunnutdanninger består av emner fra mer enn én faggruppe. Dette krever helhetlig tenkning og samarbeid på tvers av fag. Ledelsen på nivå 4 er hovedsakelig organisert etter faglig interesse, ikke etter de leveransene PLU skal gi. Nivå 4-lederne kan dermed kun i begrenset grad ta lederansvar for undervisningen. Lederlinjen knyttet til utdanning går fra emneansvarlig til studieprogramleder og til instituttledelsen via nestleder for utdanning. I dette bildet får faggruppelederne på nivå 4 en uklar posisjon, og gir det vi kaller et brudd i lederlinjen. Studieprogramlederne/studiekoordinatorene har på sin side ikke råderett over undervisningsressursene. Samtidig opplever ansatte en manglende innflytelse på egen undervisning. Fragmentert forskningsledelse Selv om de organisatoriske forholdene ligger til rette for det, initieres det i dag lite forskning i faggruppene som ledes av faggruppelederne. Det meste av forskningen ved PLU foregår i forskergrupper på tvers av faggruppene. Dagens organisering legger ikke godt til rette for denne typen samarbeid. Det er i dag for lite forskning på egen virksomhet ved PLU. Faglig utvikling og forskning som er innrettet mot undervisningen og som initieres i faggruppene, hemmes av at den ofte involverer ansatte også i andre faggrupper. Disse har ikke deltatt i diskusjonene, og det oppstår dermed lett motstand. I dag blir bidragsforskningen fort privatisert, noe som vanskeligjør strategisk ledelse av instituttets forskning. Det er også vanskelig å få en helhetlig oversikt over oppdragsvirksomheten, både

77 av 12 oppdragsforskningen og den eksternt betalte videreutdanningen. Dette gir både økonomiske og strategiske utfordringer. Dårlig informasjonsflyt Vi opplever i dag til dels stor utfordringer i informasjonsflyten ved instituttet. Dette gjelder både til ansatte og ut til studentene våre. Både saker som blir meldt inn fra ansatte og evalueringer fra studentene blir behandlet i ledelsen. Det er et problem for medvirkningen i organisasjonen når ansatte og studenter i neste omgang likevel ikke har en klar oppfatning av om og hvordan saken er behandlet og hvilke tiltak som eventuelt er satt i verk. For stor ressursbruk til ledelse Den samlede tilgjengelige ressursen til faglig ledelse ved PLU er med dagens modell fordelt på leder, to nestledere og ni faggruppeledere på nivå 4. I tillegg kommer leder av praksisseksjonen. Dette utgjør 3,2 stillinger. Dersom vi skal få den fagorganiserte ledelsesmodellen til å fungere, blir PLU nødt til å bruke større ressurser på ledelsesoppgaver enn det vi gjør i dag. Dette blir dermed en kostnadskrevende modell som vil føre til at instituttet får mindre ressurser tilgjengelig til undervisning: Som tidligere beskrevet, kan nivå 4-lederne i begrenset grad ta lederansvar for undervisningen. Arbeidsbelastningen for nestleder for utdanning blir dermed for stort. En videreføring av den fagorienterte ledelsesmodellen innebærer derfor et behov for to nestledere for utdanning. Den enkelte leder på nivå 4 har kun 20 % av sin stilling satt av til ledelse. Dette er av flere årsaker for lite. Erfaringsmessig, og ifølge resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsen, er den faktiske arbeidsbelastningen større enn dette i flere av faggruppene. Det oppleves heller ikke hensiktsmessig at en så liten andel av stillingen er avsatt til ledelse. Når andelen blir så liten, oppstår det lett konflikt med andre arbeidsoppgaver. Samtidig blir energilekkasjen samlet sett større når ressursen er spredt på et så stort antall personer. En videreføring av den fagorienterte ledelsesmodellen innebærer derfor at vi må øke ressursen til faggruppeleder fra 20 % til 40 % i de mest komplekse faggruppene. Det blir også nødvendig å se på mandatet til faggruppelederne for eventuelt å redusere vidden i dette. Ledelsens møtevirksomhet oppleves ikke å være effektiv nok. Vi har i dag et stort lederteam på nivå 4 som gjør det tidkrevende å gå i dybden i diskusjoner. Det er heller ikke mulig å gjennomføre møter med alle til stede så hyppig som ønskelig. AU fungerer derfor som den operative ledelse i den daglige driften ved PLU. Med en så stor ledergruppe er det også utfordrende å få en sammensveiset ledelse som jobber sammen i ett team. Dette gjør at nivå 4 i dag oppleves som en gruppe av ledere med en sterk tilknytning til eget fag og ikke som en samlet ledergruppe. Lederne på nivå 4 havner i press mellom leveranse og forsvar av fagets posisjon Når ledelsen på nivå 4 er organisert etter faglig interesse og ikke etter de leveransene PLU skal gi, havner faggruppelederne også lett i en uklar mellomposisjon de skal lede sin egen faggruppe og ha sin lojalitet til faget, samtidig som de skal medvirke i en ledergruppe som skal tenke helhetlig, på tvers av fag.

78 av 12 Praksisseksjonens plassering og posisjon Siden praksisseksjonen ikke fyller de formelle kravene til en faggruppe, har de i dagens modell en noe uklar plassering, litt på siden av de andre faggruppene. Leder av praksisseksjonen er ikke formelt godkjent som leder på nivå 4. Med tanke på praksis sin betydning i lærerutdanningen, og behovet for faglig utvikling også i denne seksjonen, er ikke dette noen god modell. Arbeidsmiljø og manglende felles identitet Arbeidsmiljøundersøkelsen og oppfølgingen av denne viser at det er en manglene felles identitet og vifølelse ved instituttet. PLU er en stor organisasjon. Det er en utfordring å få ansatte til å engasjere seg i tema som angår helheten, på tvers av fag. Ansatte innenfor samme faggruppe har heller ikke nødvendigvis noe felles prosjekt. Dette kan være med på å forklare den manglende vi-følelsen. Forslag til ny ledelsesmodell En oppgavestyrt ledelsesmodell kan baseres på forskningen ved instituttet eller på undervisningsoppgavene våre. Forskningen styres primært gjennom intensiver, og det er dermed lite hensiktsmessig å bygge ledelsesmodellen etter dette. Den foreslåtte modellen tar derfor utgangspunkt i undervisningsoppgavene ved instituttet. Forskningsgruppene skal imidlertid være et fundament for undervisningsgruppene. Innenfor den oppgavestyrte modellen kan man også tenke seg flere ulike alternative måter å gruppere undervisningsoppgavene og dermed ledelsen på. Av den grunn blir først fordeler og ulemper ved den oppgavestyrte modellen generelt belyst. Deretter blir momenter ved det konkrete forslaget til ny organisering beskrevet. Styrker/muligheter Studiekvalitet fremme helhet i profesjonsutdanningen og forskning på egen virksomhet Vi har ved PLU gode erfaringer både med undervisningsgruppene, som vi i lengre tid har hatt på FPPU, og med yrkesfaglærerutdanningen og master i skoleledelse, hvor de som tilbyr utdanningen allerede er organisert i felles faggrupper. Den oppgavestyrte ledelsesmodellen forstås som en videreutvikling av disse modellene. En oppgavestyrt ledelsesmodell vil fremme samarbeid på tvers av fag og dermed helhet og sammenheng i undervisningen. En slik organisering gir undervisningsgruppene konkrete oppgaver å samarbeide om, og man vil lettere kunne se faglige koblinger til andre faggrupper. Med grupper som er knyttet til oppgavene vi utfører, vil vi også ha naturlige arenaer for utviklingsprosjekter. Modellen legger opp til at undervisningsgruppene består over flere år, noe som gir bedre mulighet for utprøving og utvikling i utdanningene våre og forskning på egen virksomhet. Praksisseksjonen vil få en naturlig tilhørighet under hver av undervisningsgruppene som har utdanninger hvor det inngår praksis. Dette vil kunne styrke praksis sin medvirkning og posisjon. Med en oppgavestyrt ledelsesmodell vil den faglige ledelsen av utdanningen også utgjøre den formelle ledergruppen på nivå 4, med råderett over undervisningsressursene. Ledelsen kan dermed støtte primærvirksomheten på en tettere måte enn det som er tilfellet i dag, og legge til rette for en faglig

79 av 12 virksomhet som hele tiden tjener profesjonsutdanningen. Modellen vil gi muligheten for en mer helhetlig kontroll over HR området, og det blir lettere å håndtere fleksibelt bruk av folk på tvers av fag. Bedre flyt mellom faglige og administrative funksjoner Modellen legger opp til en enda bedre flyt mellom de faglige og de administrative oppgavene ved instituttet. Administrasjonen er allerede organisert etter studieprogram og tilhørende oppgaver. Når administrasjonen blir tettere påkoblet primærvirksomheten i undervisningsgruppene, vil dette kunne bidra til å redusere de administrative oppgavene hos de fagansatte. Bedre ressursutnyttelse i ledelsen og et mindre og tettere lederteam Med en oppgavestyrt ledelsesmodell er det mulig å redusere antallet ledere på nivå 4. Med en uforandret samlet ressurs til ledelse ved instituttet sammenlignet med dagens situasjon, vil dette betyr at hver enkelt nivå 4-leder vil få en større del av sin stilling til ledelse. Dette vil være en bedre måte å utnytte ledelsesressursen på. Samtidig vil det reduserte antallet ledere bidra til at lederne på nivå 4 lettere kan fungere som et samlet lederteam. I en mindre ledergruppe vil det også være gjennomførbart med en mer effektiv møtevirksomhet, noe som er viktig med tanke på kontinuitet og helhet i ledelsen. Fremme eierskap til instituttets oppgaver og fellesskapsfølelsen Med en oppgavestyrt modell kan det bli enklere for den enkelte medarbeider å få et eierskap til de oppgavene som skal utføres. Modellen danner et arbeidsfellesskap rundt oppgavene på tvers av fag og administrasjon. Slik kan et samsvar mellom organisering og oppgaver også bidra til en sterkere vi-følelse ved instituttet. Utfordringer/svakheter Hvordan ivareta faglig utvikling/forskning Det må settes av egne ressurser til å lede/koordinere fag- og forskningsgruppene. Siden lederne av faggruppene ikke lenger vil være en del av den formelle ledelsen, kan modellen oppleves som en trussel mot den videre faglige utviklingen ved instituttet og mot den faglige tilknytningen hos den enkelte ansatte. Det er ikke opplagt hvordan man skal sikre gode faglige vurderinger i de beslutningene som tas i undervisningsgruppene. Forskningsgruppene opprettes ved behov, knyttes til konkrete forsknings- og utviklingsprosjekt og kan eksistere i tidsavgrensede perioder. Heller ikke lederne for slike grupper vil være en del av ledelsen på nivå 4. Sammensetningen av gruppene med tanke på type stillinger Modellen utfordrer målsetningen i strategiplanen om at alle faggrupper skal være sammensatt på en slik måte at man sikrer både praksisnærhet og førstekompetanse i alle fagområder ved PLU. Modellen innebærer derfor at man må utarbeide et system på HR-området som ivaretar dette. De ulike fagområdenes samlede kompetanse må være en del av den strategiske personalplanen. I tillegg må man finne gode måter å sikre at også de med toppkompetanse er en del av undervisningsgruppene for grunnutdanningen.

80 av 12 Mindre tydelig kobling til de disiplinfaglige miljøene Potensielt vil en oppgavestyrt organisering føre til en dårligere kobling mellom PLU og fagdisiplininstituttene ved NTNU. For å sikre helhet og sammenheng i lektorutdanningen, krever en omorganisering derfor at man finner nye og gode måter å samarbeide med de andre aktørene i utdanningen på. Uklart hvem som er nærmeste leder Med en oppgavestyrt ledelsesmodell, vil mange av PLUs ansatte tilhøre flere undervisningsgrupper. Det er ikke gitt hvem som blir den enkelte sin nærmeste leder og hvem man dermed skal ha medarbeidersamtale med. Det må settes opp en matrise som definerer hvem som har lederansvaret for den enkelte medarbeider, og det må etableres klare rutiner for hvordan dette håndteres ved nyansettelser. Og selv når det er avklart hvem som er definert nærmeste leder, vil en og samme ansatt likevel måtte forholde seg til flere ledere. Dette stiller store krav til samarbeidet i ledergruppen. Fare for dobbeltarbeid Med en oppgavestyrt ledelsesmodell vil potensielt lederne på nivå 4 i større grad ha overlappende arbeidsoppgaver knyttet til de ulike studieprogrammene. For å unngå dobbeltarbeid vil det kreve et tett samarbeid mellom de ulike lederne. Beskrivelse av det konkrete forslaget til inndeling av nivå 4 Det konkrete forslaget til inndeling innebærer fem ledere på nivå 4. Hver av disse vil få % av sin stilling til ledelse. Forslaget innebærer undervisningsgrupper av varierende størrelse og at lederoppgavene på de ulike enhetene er av varierende omfang og kompleksitet.

81 av 12 Beskrivelse av de faste undervisningsgruppene: PPU/FPPU A og Y/5LU Denne gruppen blir en stor gruppe sammensatt av ulike studieprogram som naturlig hører sammen, enten ved at de forholder seg til den samme nasjonale rammeplanen, at de har felles undervisningsemner eller begge deler. Det er viktig at disse studiene ses samlet og at utvikling og kvalitetssikring av disse studiene skjer i takt. Siden dette er en stor gruppe, vil det bære behov for egne studieledere/koordinatorer for hvert enkelt program henholdsvis PPU, FPPU og 5LU. YFL og master i fag- og yrkesdidaktikk Masteren i yrkesdidaktikk bygger på YFL. De resterende retningene på masteren ses i nær sammenheng med grunnskolelærerutdanningen. Dette er kanskje den gruppen hvor det er størst usikkerhet knyttet til hvor formålstjenlig grupperingen er. Oppdragsvirksomhet Her inngår oppdragsvirksomheten ved PLU, både etter- og videreutdanningen og oppdragsforskningen. Ph.d. og bidragsforskning I denne gruppen inngår ph.d.-programmet vårt, ph.d.-emnene våre og bidragsforskningen ved instituttet. Skolelaboratoriet Skolelaboratoriet er et ressurs- og kompetansesenter for undervisning i realfag som tilbyr etter- og videreutdanning for realfaglærere, og har tilbud i realfagene for alle trinn. Skolelaboratoriet utvikler og prøver ut læremidler, og deltar i forsknings- og utviklingsprosjekter om undervisning i realfag i skolen. Dette gjør at de allerede er en oppgavestyrt enhet. Skolelaboratoriet består slik det er i dag også i den nye modellen.

82 av 12 Erfaringer fra andre aktuelle utdanningsinstitusjoner For å få et best mulig beslutningsgrunnlag, har vi kontaktet andre aktuelle utdanningsinstitusjoner for å kartlegge deres ledelsesstrukturer og for å få deres vurderinger av sterke og svake sider ved egen organisering. Lærerutdanningsinstituttet ved tre utdanningsinstitusjoner er forespurt: Universitetet i Tromsø (UiT), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I tillegg til HiST, er UiT og HiOA valgt på grunn av at de begge er store fagmiljø med relativt fersk erfaring med å fusjonere. Alle tre har fått tilsendt og besvart følgene spørsmål: 1. Beskriv hvordan instituttets ledelse er organisert. Hvor stor arbeidsressurs er satt av til de ulike lederoppgavene? 2. Hvem har ansvaret for å fordele undervisningsressursene på instituttet? 3. Hvem har ansvaret for den daglige personaloppfølgingen, herunder gjennomføring av medarbeidersamtaler? 4. Hvordan legger dere til rette for samarbeid på tvers av fagområder? 5. Hvilke fordeler mener dere den valgte organiseringen har? 6. Hvilke ulemper mener dere den valgte organiseringen har? Under følger de fordelene og ulempene de ulike institusjonene trekker fram. Svarene fra den enkelte institusjonen ligger vedlagt i fulltekst. Oppsummering av tilbakemeldingene Alle de tre institusjonene har en ledelse som er organisert etter undervisningsoppgavene. Følgende positive sider blir trukket fram: tydelig ansvar hos den enkelte studieleder kort vei mellom ansatte og ledelse effektiv ledergruppe med beslutningsmyndighet og totalt budsjettansvar (inkl. lønnsbudsjett for hele fakultetet) god fordeling i ledelsen fokus på samfunnsoppdraget "gode profesjonsutdanninger" disponering av midler, herunder at utlysninger og tilsettinger foregår i fellesskap ut fra det som til enhver tid tjener profesjonsutdanningene best fritt for rivalisering mellom ulike disiplinfag enkelt for studentene å forholde seg til siden den følger deres studieprogram Følgende negative sider ved organiseringen blir trukket fram mange ansatte må forholde seg til flere studieledere muligheten for dobbeltarbeid med mange studieledere med parallelle oppgaver

83 av 12 Beskrivelse av medvirkningsprosessen Muligheten for en ny organisering ved PLU ble først nevnt for personalet på personalseminaret på Røros i desember Saken ble så tatt opp i et eget personalmøte 20. januar. Innspillene som kom fra personalet i dette møtet ble bearbeidet og dannet grunnlaget for det som ble lagt fram for ledermøte 9. februar. 9. februar behandlet ledermøtet saken, og det var enighet om å fortsette arbeidet med å utrede en ny modell. 11. mai ble det på nytt arrangert personalmøte. Her ble personalet invitert til å komme med innspill både til hvorvidt de er enige i de målsetningene for omorganisering som er satt opp og til det konkrete forslaget til ny organisering. Et gruppearbeid resulterte i en SWOT-analyse av den foreslåtte modellen. Innspillene fra personalmøtet resulterte i at målformuleringen for omorganiseringen tydeligere tar utgangspunkt i primærvirksomheten. 13. mai ble innspillene fra personalmøtet diskutert. Ledermøtet fikk også fremlagt et utkast til saksnotatet til PLUs styre og ble invitert til å komme med innspill til dette. Det er bred støtte i personalet til de grepene som allerede er gjort på undervisningssiden med etablering av arbeidslag og koordinatorer for hver av grunnutdanningene våre. Den motstanden mot omorganisering som er uttrykt både i ledergruppa og personalet for øvrig kommer først og fremst fra faggrupper som dag fungerer bra og som leverer hele pakker av utdanning. Det er en uttrykt bekymring for hva en omorganisering vil gjøre med faggrupper som i dag fungerer godt. Generelt er det også en redsel for at en omorganisering skal gå ut over den faglige utviklingen ved instituttet. Sentrale spørsmål i det videre arbeidet Hvordan skal grensegangen mellom de ulike gruppene være hvem hører til hvor? Hva skal mandatet til de nye gruppene (undervisnings-, fag- og forskningsgrupper) og leder- og koordinatorrollene være? Hvordan kan vi få en mer hensiktsmessig møteaktivitet ved PLU? Skal nivå 4-leder og programrådsleder være en og samme person? Hvem ivaretar alle oppgavene til dagens faggruppeledere? Hvordan kan vi sikre nødvendig handlingsrom for koordinatornivået? Hvordan kan vi sikre de faglige vurderingene av hvem som underviser hvor? Hvordan kan vi sikre reell medbestemmelse i organisasjonen? Skal lederstillingene på nivå 4 innebære redusert forsknings- eller undervisningstid? Hvordan rekruttere til lederstillingene? Hva kan vi gjøre for å fremme forskningen i faggruppene? Hvordan kan vi unngå at faglige ansatte får flere koordinerings- og administrasjonsoppgaver enn i dag? Hvordan kan faglige ansatte sikres nødvendige ressurser til lokal koordinering og administrasjon?

84 I dag Utbedret fago Stillingsandel Antall ledere Ressurs Stillingsandel Nestleder Nivå 4-leder Ledelse av praksis Ekstraressurs ped og realfag Ledelse av forskergrupper 5 Ledelse av faggrupper Antall ledere i linjen 10 Totalressurs til ledelse 320

85 orientert modell Oppgavestyrt modell Antall ledere Ressurs Stillingsandel Antall ledere Ressurs

86 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Vedlegg 2: Svar fra HiST på hvordan deres lærerutdanning er organisert Beskriv hvordan instituttets ledelse er organisert. Hvor stor arbeidsressurs er satt av til de ulike lederoppgavene? Vi er et fakultet med to institutt, Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 og bachelor i arkiv og samlingsforvaltning, Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolk. I disse instituttene inngår 10 ulike fag på tvers av instituttgrensene. Instituttleder er ansatt i 100 % stilling. I tillegg til personalansvar har de ulike instituttlederne ansvar for fakultetsovergripende oppgaver som etter og videreutdanning, internasjonalisering og praksis. Fakultetet har en egen prodekan for FoU som også har personalansvar for fagseksjonen Pedagogikk (som er et gjennomgående fag i begge lærerutdanningene). Fakultet ledes av en dekan som har personalansvar for prodekan, instiuttlederne og fakultetets administrative stab. HiST har enheltig ledelse og dekan er faglig og administrativ leder for fakultetet. Last opp organisasjonsmodell for ditt institutt organisasjonskart_hist_alt.docx KB DOCX Hvem har ansvaret for å fordele Instituttleder fordeler undervisningsressursene i samråd med den enkelte fagseksjon og resten av ledergruppen. undervisningsressursene ved instituttet? Hvem har ansvaret for den daglige Instituttleder, prodekan og dekan (alle som har personalansvar formelt har det også reelt) personaloppfølgingen, herunder gjennomføring av medarbeidersamtaler? Hvordan legger dere til Vår instituttstruktur er basert på profesjonsutdanningene som i sitt innhold og Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Låven Marit T. Moseng postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

87 2 av 3 rette for samarbeid på oppbygning er fagovergripende. tvers av fagområder? Hvilke fordeler mener dere den valgte organiseringen har? Kort vei mellom ansatte og ledelse, en effektiv ledergruppe med beslutningsmyndighet og totalt budsjettansvar (inkl. lønnsbudsjett for hele fakultetet). Fokus holdes på samfunnsoppdraget "gode profesjonsutdanninger" og er fritt for rivalisering mellom ulike disiplinfag. Disponering av midler herunder utlysninger og tilsettinger foregår i fellesskap ut fra det som til enhver tid tjener profesjonsutdanningene best. For studentene er vår instituttinndeling enkelt å forholde seg til ettersom den følger deres studieprogram. Hvilke ulemper mener dere den valgte organiseringen har? Ulempen kan være at en slik organisering er vanskelig å forstå fra utstiden, dvs. uten kjennskap til utdanningenes egenart. Den disiplinfaglige tilknytningen er bevisst nedprioritert til fordel for profesjonsidentitet, enkelte med kort fartstid i lærerutdanningen kan kanskje oppfatte dette som forvirrende. Utfyllende informasjon om «seksjonskoordinator» Dette er en ren koordinerende funksjon, ikke en lederstilling/funksjon, faglige innehar denne funksjonen og er utnevnt i samråd mellom instituttleder og de ansatte ved seksjonen. Seksjonskoordinator har ikke personalansvar, ikke budsjett eller driftsmidler. Seksjonskoordinator utnevnes av studieleder i samråd med seksjonen for en åremålsperiode på 2 år, med mulighet for flere perioder. Seksjonskoordinator har følgende oppgaver: koordinere seksjonens arbeid med emnebeskrivelser bidra som fagperson fra seksjonen i avdelingens tilsettingsarbeid for vedkommende fag fordele arbeidsoppgaver mv. i samarbeid med studieleder endelig ressursark eies av studieleder være fagmiljøets kontaktpunkt internt og eksternt

88 3 av 3 Organisasjonskart fra HiST: Dekan Dekanens stab Prodekan FoU Instituttleder for institutt Grunnskolelærerutda nning 1-7 og bachelor arkiv og samlingsforvaltning Instituttleder for institutt Grunnskolelærerutda nning 5-10 og bachelor tegnspråk Personalansvar for pedagogikk Praksis Personalansvar for fag i lærerutdanningen Ettervidereutdanning og oppdrag Internasjonalisering Personalansvar for fag i læreutdanningen og for tegnspråk og tolk

89 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Vedlegg 3: Svar fra Universitetet i Tromsø på hvordan deres lærerutdanning er organisert Beskriv hvordan instituttets ledelse er organisert. Hvor stor arbeidsressurs er satt av til de ulike lederoppgavene? Institutt for lærerutdanning og pedagogikk har 190 ansatte og 1900 studenter fordelt på 2 campus, Tromsø og Alta. Vi har: 1 Instituttleder (ansatt, enhetlig leder) 2 assisterende instituttledere % i Alta og 1 50 % i Tromsø 8 studieledere i 100 % stilling - 6 i Tromsø og 2 i Alta: Ansvarsområde Tromsø: BLU, 1-7, 5-10, PPU/8-13, pedagogikk, etter- og videreutdanning. Ansvarsområde Alta: 1-7/5-10 og BLU/PPU/spesialpedagogikk 1 kontorsjef 2 assisterende kontorsjefer, 1 i Alta og 1 i Tromsø. Vedkommende i Tromsø har også personalansvaret for studieadministrasjonen Hvem har ansvaret for å Studielederne fordele undervisningsressursene ved instituttet? Hvem har ansvaret for den daglige personaloppfølgingen, I hovedsak studielederne, men også instituttleder tar noen etter avtale med studielederne. Instituttleder tar alle stipendiater. Kontorsjef/ass.kontorsjefer tar de administrative herunder gjennomføring av medarbeidersamtaler? Hvordan legger dere til rette for samarbeid på tvers av fagområder? Her kan vi bli bedre, men vi har 19 FoU-grupper, hvorav flere er tverrfaglige. Regelmessige møter mellom studieledere og vitenskapelig ansatte på de ulike program. Felles fagdager og årlige personalseminar. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Låven Marit T. Moseng postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

90 2 av 2 Handlingsplanen har pekt på mer samarbeid på tvers som et satsingsområde. Hvilke fordeler mener Tydelig ansvar hos den enkelte studieleder dere den valgte organiseringen har? Hvilke ulemper mener dere den valgte organiseringen har? Vi er organisert som en matrise, og mange ansatte må forholde seg til flere studieledere. Muligheter for dobbeltarbeid med mange studieledere med parallelle oppgaver.

91 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 2015/865 Vedlegg 4: Svart fra HiOA på hvordan deres lærerutdanning er organisert Beskriv hvordan instituttets ledelse er organisert. Hvor stor arbeidsressurs er satt av til de ulike lederoppgavene? Instituttet ledes av en instituttleder. I sin ledergruppe har instituttleder fire studieledere. Alle er studieledere på fulltid. Ansvarsområdene til studielederne fremgår av vedlagt organisasjonskart. I tillegg er en administrativt tilsatt lokalisert full tid på instituttet (instituttlederstøtte) og deltar på alle ledermøter. Instituttleder er del av fakultetsledelsen, som består av dekan, prodekaner, fakultetsdirektør og instituttledere. Hvem har ansvaret for å Instituttleder fordele undervisningsressursene ved instituttet? Hvem har ansvaret for den daglige personaloppfølgingen, Studieledere har personalansvar for alle tilsatte på «sine» seksjoner, og gjennomfører medarbeidersamtaler med disse. Instituttleder har medarbeidersamtaler med studielederne. herunder gjennomføring av medarbeidersamtaler? Hvordan legger dere til rette for samarbeid på tvers av fagområder? Vi har faste kullmøter på møteplanen. Kullmøtene ledes av studieleder og alle faglærere som jobber på kullet, møter. Kullmøtene ivaretar alt som foregår på et kull, i særlig grad det som foregår av fagovergripende oppgaver ofte organiserte som flerfaglige uker som "Entreprenørskap" eller "Kulturell mangfold". Hvilke fordeler mener dere den valgte organiseringen har? Fordeler og ulemper ved organiseringen: Vi synes vi har fått en grei fordeling i ledergruppa. Det som ofte diskuteres er det at alt administrativt personale er tilsatt på fakultetsnivå og ikke på instituttnivå. Vi ser kler fordeler og ulemper ved begge. Den som er valgt, kan gjøre administrasjonen mer profesjonell, men kan fjerne seg for mye fra den faglige virksomheten. Det siste kompenseres ved at det er "dedikerte" til de ulike instituttene innenfor de ulike administrative Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Låven Marit T. Moseng postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

92 2 av 2 områdene som HR, økonomi, studieadministrasjonen som setter seg grundig inn i den faglige virksomheten ved det enkelte institutt.

93 1 av 12 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /8053/BLA Faggruppeorganisering ved Program for lærerutdanning Til: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Kopi til: Fra: Program for lærerutdanning Vi viser til Rektors notat Faggruppeorganisering ved instituttene, datert , hvor rammer og avtaler en slik faggruppeorganisering må etableres i henhold til blir beskrevet. Rektor skriver at [h]ensikten med å innføre faggruppeledelse er å lette arbeidspresset på instituttledelsen og sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler. Organiseringen skal ha faglige gevinster som siktemål Dette har vært utgangspunktet for Program for lærerutdannings arbeid med å etablere en formalisert faggruppeorganisering ved enheten. Dette notatet begrunner nærmere behovet for etablering av faggrupper, det beskriver prosessen ved PLU og de faggruppene som foreslås etablert, og hvordan forslagene foreslås iverksatt. Vi gjør oppmerksom på at tall for ansatte refererer til 2012 hvis ikke annet er eksplisitt angitt. 1. Nærmere om bakgrunnen PLU skal ha ein open og raus kultur der dei tilsette har tillit til kvarandre, og der kvardagen blir prega av glede og arbeidslyst. PLU skal vere ein demokratisk og inkluderande organisasjon som samstundes er effektiv og handlekraftig. Leiinga ved PLU skal ha tydelege roller, og ansvarsfordelinga på både nivå 3 og 4 skal vere klar. Det skal vere eit konstruktivt og fleksibelt samspel mellom verksemdsområda og mellom dei ulike faggruppene ved PLU. Sitatet er hentet fra PLUs strategiplan Alltid videre Å få på plass faggruppeledere på nivå 4 er en viktig målsetting for PLU. Klare ledelsesroller og ansvarsfordeling mellom nivå 3 og 4 bidrar i stor grad til å nå målene for PLU som er fastsatt i strategiplanen. Dette har også blitt enda viktigere sett i lys av en meget sterk økning i aktiviteter innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning og FoU ved Program for lærerutdanning (PLU) de siste årene. Utfordringene vil Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Låven, Dragvoll gård Birgitte Lauvstad 7491 Trondheim postplu@plu.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

94 /8053/BLA 2 av 12 også bli store i de kommende årene. Kritiske utfordringer i organisasjonen merkes gjennom stort trykk på ledelsen og ansatte, og store økonomiske utfordringer. PLU har derfor en målsetting om å utvikle en bærekraftig organiseringsmodell som kan tåle periodiske svingninger og ivareta den enkelte medarbeider på best mulig måte. Det ansees derfor som hensiktsmessig å etablere faggrupper og ledere på nivå 4 som kan bidra til å fordele arbeidsbelastningen bedre ved PLU. Det er videre behov for ytterligere styrking av forskningsbaserte utdanninger ved PLU. Dette både gjennom stimulering til sterkere FoU-virksomhet i PLUs vitenskapelige personale, gjennom kvalifiseringsløp og gjennom et sterkere forskningsbasert innhold i utdanningsprogrammene. Organisatoriske endringer med ledere på nivå 4 skal både bidra til en faglig styrking og en bærekraftig organisasjon i vekst der hver enkelt medarbeider blir ivaretatt på en god måte.

95 /8053/BLA 3 av Hensikten med organisering i faggrupper I følge notatet fra rektor er hensikten med å innføre faggruppeledelse: 1. å lette arbeidspresset på instituttledelsen 2. å sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler 3. å sikre faglige gevinster Videre er det en sentral målsetting med den faggruppeorganiseringen som foreslås å sikre god ressursbruk på kort og lang sikt. Spesielt innebærer dette at faggruppen og faggruppeleder har en sentral oppgave med å planlegge ressursbruken slik at forsknings- og FoU-terminer kan håndteres innenfor den gitte ressursrammen. Ved PLU vurderes disse hensiktene på følgende måte: 1. Ordningen med faggruppeledere på nivå 4 vil kunne bidra til å lette arbeidspresset på instituttledelsen. Delegering av medarbeidersamtalen til faggruppelederne (se oppgavebeskrivelse i del 3) vil i seg selv bidra til å lette arbeidspresset. Med 112 ansatte pr er medarbeidersamtalene en stor arbeidsoppgave. Når denne fordeles på faggruppelederne, vil årlige medarbeidersamtaler være gjennomførbart, og den blir også lettere å følge opp. Se mer om delegering av medarbeidersamtaler under oppgavebeskrivelsen i del 3. Videre vil antall henvendelser som går til ledelsen reduseres når mye vil kunne avklares innad i hver faggruppe. Henvendelsene som går til ledelsen vil komme fra et færre antall personer når de tas via faggruppeleder. 2. Bedre ivaretakelse av hele HMS-området ved PLU er et viktig mål med organiseringen i faggrupper, som skal bidra til at ansatte og studenter ved enheten får god informasjon og gode medvirkningskanaler. En av grunnene til dette er at det blir lettere å fange opp ulike signaler og ivareta ansatte og studenter når dette kan gjøres i en mindre gruppe. 3. Faggruppeorganiseringen bidrar til faglige gevinster ved at faggruppeleder får som oppgave å administrere, koordinere, planlegge og kvalitetssikre faglig virksomhet, både utdanning og FOUarbeid, i hver sin faggruppe. Daglig kontakt i formelle og uformelle møter med de ansatte i faggruppene bidrar til at faggruppelederen kan holde større trykk på ledelse av faggruppens virksomhet knyttet til studier og forskning. 1.2 Prosessen Som en start på prosessen med ledelse på nivå 4, ble det etter initiativ fra ledelsen arrangert et seminar om faggruppeledelse på Steinkjer januar Her deltok ledelsen ved PLU, faggruppeledere ved PLU, samt administrativ støtte fra PLU. I tillegg deltok Dekanus ved SVTfakultetet, lederen av fakultetets HR-seksjon og PLUs HR-konsulent. I løpet av prosessen etter Steinkjer-seminaret er det blitt enighet om en felles mal som arbeidsoppgavene for faggruppelederne skal beskrives i henhold til, og faggruppene har arbeidet med forslag til stillings- og arbeidsbeskrivelser for faggruppelederne etter denne malen.

96 /8053/BLA 4 av 12 Det er forskjeller på de ulike faggruppene, og det er derfor nødvendig at lederne på noen punkter har noe forskjellige arbeidsoppgaver. Men kjernen av oppgaver er den samme for alle (Se avsnitt 3). Forslagene er behandlet og anbefalt av ledermøtet ved PLU. Deretter er arbeids- og oppgavebeskrivelsene, organisasjonskart og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU tatt opp i personalmøte ved PLU På personalmøtet kom det innspill om at organisasjonskartet burde forenkles, og Utdanningsledelse synliggjøres tydeligere som egen faggruppe. Dette er tatt til følge i det foreslåtte organisasjonskartet og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU, som ligger vedlagt. I tillegg kom det innspill på personalmøtet om at forskning burde synliggjøres tydeligere. En mulighet er at en representant fra hver faggruppe deltar i FoU-utvalget. En har ved sammensetningen av utvalget forsøkt å sørge for at faggruppene er representert i størst mulig grad. Representantene velges ut fra et kriterium om høy forskningskompetanse. Medlemmene av FoU-utvalget utnevnes av PLUs leder. Saken ble deretter behandlet i PLUs styre på møte som vedtok følgende: 1. Styret anbefaler forslag til organisering av PLU og faggruppeledelse på nivå 4 med de merknader som framkom i styremøte. 2. Med grunnlag i forslag til organisering av PLU og faggruppeledelse på nivå 4 anbefaler styret at det gis tilbud om kompetanseheving fra fakultetet/sentralt etter behov. 2. Forslag til faggruppeorganisering PLU har siden 2005 hatt en målsetting om at faggruppene skal etableres etter følgende føringer: Alle faggrupper bør ha tilstrekkelig antall ansatte slik at den er robust nok til å tåle ulike svingninger, samt tilstrekkelig kompetanse til å kunne konkurrere om FoU-midler både nasjonalt og internasjonalt. Ideelt bør størrelsen være minst 10 medarbeidere. Alle faggrupper skal minst ha én toppstilling. Alle faggrupper har ansvar for utvikling og kvalitetssikring av FoU-arbeid. For faggrupper under lærerutdanning gjelder i tillegg: Omtrent halvparten av faggruppens ansatte bør ha kompetanse knyttet til professor- /førsteamanuensisstolpen, mens den andre halvparten bør være på dosent-/førstelektorstolpen. Hver enkelt faggruppe bør ha ansvar for et mastergradsstudium Det er et mål at alle faggrupper minst skal ha én stipendiat. I hver faggruppe er det også et mål at minst én av de ansatte skal ha en delstilling i skolen. Når det gjelder inndelingen av faggruppene, foreslås to hovedkategorier. Den ene hovedgruppen er knyttet til lærerutdanning, som omfatter grunnutdanning, oppfølging av nyutdannede lærere og etter-/videreutdanning av lærere. Faggruppelederne innen denne hovedgruppen samarbeider tett med PLUs nestleder med ansvar for utdanning. Den andre hovedgruppen omfatter ulike typer virksomhet som ikke direkte er knyttet til grunnutdanning av lærere.

97 /8053/BLA 5 av 12 Det er en utfordring å sette sammen faggruppene slik at de er tilstrekkelig faghomogene, samtidig som de er robuste nok til å tåle ulike svingninger. I noen tilfeller har en måttet sette sammen faggrupper som ikke er så faghomogene som ønskelig, men alternativet ville ha vært faggrupper som ikke er robuste nok. Dette gjelder for eksempel norskdidaktikken som er slått sammen med fremmedspråkene, idrett som er slått sammen med de estetiske fagene og religion/etikk som er slått sammen med samfunnsfagene. Nedenfor følger en oversikt over de foreslåtte faggruppene på nivå 4: Faggrupper tilknyttet lærerutdanning: Faggruppeleder for pedagogikk Faggruppeleder for samfunnsfagsdidaktikk Faggruppeleder for realfagsdidaktikk Faggruppeleder for estetiske fags didaktikk og idrettsdidaktikk Faggruppeleder for yrkesfagsdidaktikk Faggruppeleder for språkfagsdidaktikk Andre faggrupper: Faggruppeleder for Utdanningsledelse Faggruppeleder for Seksjon for universitetspedagogikk (UNIPED) Faggruppeleder for Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Faggruppeleder for NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Her er en kort beskrivelse av hver faggruppe med deres respektive ansvarsområder: 2.1 Faggruppene tilknyttet lærerutdanning Disse faggruppene har ansvar for PPU heltid og deltid som påbygningsstudium, og PPU som del av den integrerte 5-årige lektorutdanningen og den 3-årige integrerte yrkesfaglærerutdanningen. I tillegg har de ansvar for master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse og master i fag- og yrkesdidaktikk med de fem studieretningene: naturfag, samfunnsfag, engelsk og fremmedspråk, estetiske fag og yrkesfag. Videre deltar faggruppene aktivt i etter- og videreutdanning av lærere. De skal også bidra med relevant forskning innenfor sine fagområder. Faggruppen for pedagogikk har ansvar for de pedagogiske studieemnene i lærerutdanningen ved PLU. Dette omfatter 30 studiepoeng i den praktisk-pedagogiske utdanningen og master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse (120 studiepoeng). Faggruppen har også ansvar for en rekke etterog videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 17 personer/16,6 årsverk. Samfunnsfagsdidaktikkgruppen består av fagene samfunnskunnskap, geografi, historie og religion og etikk. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til

98 /8053/BLA 6 av 12 faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i samfunnsfagdidaktikk samt en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 10 personer/9,45 årsverk. Faggruppen for estetiske fag- og idrettsdidaktikk består av fagene drama/teater, musikk, media/film, kunst/ formgivning og idrett. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i estetiske fags didaktikk. Faggruppen består av ca 10 personer/5,7 årsverk. Yrkesfagdidaktikkgruppen har ansvar for den praktisk-pedagogiske kompetansen (pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis) knyttet til alle yrkesfagene i den videregående opplæringen. Faggruppen har ansvar for 60 studiepoeng pedagogikk og yrkesdidaktikk i den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen som er en felles bachelorgradgrad mellom NTNU og HiST. Videre har faggruppen ansvar for 30 studiepoeng yrkesdidaktikk i det 2-årige deltidstilbudet PPU for yrkesfaglærere. De har også ansvar for mastertilbudet i yrkesdidaktikk. I tillegg har de ansvar for en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca. 12 personer/9,7 årsverk. Realfagsdidaktikkgruppen består av fagene kjemi, fysikk, biologi og matematikk. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i naturfagdidaktikk. I tillegg har de ansvar for en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 15 personer/11,95 årsverk. Språkfagsdidaktikkgruppen består av fagene norsk, engelsk, spansk, fransk og tysk. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i språkdidaktikk. I tillegg har de ansvar for en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 10 personer/11,75 årsverk. 2.2 Praksis Praksis er en meget viktig komponent i lærerutdanningen, men gruppen som arbeider med praksis skiller seg ut fra faggruppene knyttet til lærerutdanning ved at det ikke er naturlig med krav om toppstilling, at ikke halvparten av ansatte bør være på professor/førsteamanuensisstolpen, at den ikke skal ha ansvar for et mastergradsstudium eller veilede stipendiater. Det er viktig for PLU å synliggjøre praksis i PLUs organisasjonskart. For PLU er det viktig å understreke at praksis ikke er en ren administrativ virksomhet, men også i høyeste grad en faglig virksomhet. PLU har ansvar for utplassering og kvalitetssikring av lærerstudentenes praksis. Det utplasserer årlig ca 250 studenter knyttet til PPU, ca 200 studenter knyttet til den 5-årige lektorutdanningen og ca 120 studenter knyttet til den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen. Den sistnevnte gruppen skal ha 12 uker praksis i skole og 12 uker praksis i bedrift. Det er en krevende oppgave å veilede studenter som av ulike grunner ikke bør bli lærere, ut av lærerutdanningen. PLU har god kontakt med sine ca. 35 PPU-koordinatorer. Disse koordinatorene er tilsatt ved 35 ulike skoler som utgjør PLUs partnerskoler. Hver enkelt koordinator har 15 % årsverksressurs for å bidra til god praksis for NTNUs lærerstudenter. Hver tirsdag etter lunsj har de undervisningsfri fra skolen slik at de kan delta i ulike aktiviteter ved NTNU (møter, planlegging og evaluering av praksis, vurdering av hver enkelt lærerstudents utvikling mht praktiske lærerdyktighet med mer). Dette er viktige møtearenaer for planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av praksis, samt vurdering av hvilke studenter som får ikke bestått praksis. Partnerskapslederne og ansatte ved PLU knyttet til praksis møtes ca. en gang hver måned. PLU innkaller veiledere ved

99 /8053/BLA 7 av 12 praksisskolene til veiledersamling hvert semester for å sikre nødvendig veiledningskompetanse (PLU har ca veiledere pr. år). Ansatte knyttet til praksis har også ansvar for ulike typer undervisning. Dette gjelder for eksempel mikroundervisning for alle lærerstudenter før de går ut i første praksisperiode, undervisning i plenum og i seminar hvor det tas opp tema nært knyttet til praksis. Personer som jobber med praksis tilknyttet PLU utgjør ca 10 årsverk (ansatte ved PLU 3,5 stillinger, PPU-koordniatorer og partnerskapledere ved partnerskolene utgjør ca7 årsverk der PLU mottar refusjonskrav fra skolen). De ansatte ved PLU som jobber med praksis inngår også i andre faggrupper tilknyttet lærerutdanning. Arbeidet knyttet til praksis ledes av en praksisleder. Leder for praksis har følgende oppgaver: 1. Koordinering og planlegging Koordinere praksis og være bindeledd til PLUs ledelse på nivå 3 Administrere og planlegge arbeidet i praksisseksjonen (på seksjons-, partnerskaps- og PPU-koordinatornivå) Organisere praksis for studentene Administrere samarbeidet med praksisskolene Koordinere og planlegge disponering av den samlede undervisningsressurs sammen med administrasjonen/ledelsen på nivå 3 Koordinere og planlegge andre oppgaver der det er aktuelt Disponere driftsmidler innenfor fastsatt ramme knyttet til praksis 2. Kvalitetssikringsarbeid Administrere kvalitetssikringsarbeidet for studenter, lærere og veiledere knyttet til praksis Administrere og stimulere til kvalitetssikringsarbeidet knyttet til faglig innhold og organisering Legge til rette for FoU-arbeid i lys av PLUs forskningsstrategi 3. Strategisk arbeid Delta i faglig strategisk arbeid sammen med ledelsen i spørsmål knyttet til praksis Delta i strategiarbeidet for FoU-arbeid i samsvar med PLUs overordnede strategiplan knyttet til praksis Ha oversikt over stillingsbehov og gi råd til PLUs ledelse ved rekruttering av nye medarbeidere Samhandle med EVU-seksjonen og NTNU Skole og læringsforskning om aktuelle oppdrag 4. Utvikling av arbeidsmiljø

100 /8053/BLA 8 av 12 Gjennomføre introduksjonssamtale og oppfølging av nye medarbeidere knyttet til praksis Lede arbeidet med utvikling av arbeidsmiljøet for personer knyttet til praksis Legge til rette for at personer knyttet til praksis har medvirkning i saker som angår arbeidssituasjon og arbeidsplassen 2.3 Faggruppen Utdanningsledelse Faggruppen har to hovedoppgaver. De har ansvar for rektorutdanningen i Midt- og Nord-Norge. Alle nytilsatte rektorer må ta 30 studiepoeng rektorutdanning. Det er satt av 35 studieplasser i Trondheim og 35 plasser i Tromsø. Faggruppen samarbeider med flere høgskoler og universitet i Midt- og Nord- Norge om denne utdanningen (Høgskolene i Volda, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Universitetene i Nordland og Tromsø). Et krav til denne utdanningen er at den skal kunne innpasses i en mastergrad i skoleledelse. Faggruppen har også ansvar for et mastergradsstudium i skoleledelse (120 studiepoeng). Det tas opp ca 40 studenter pr år til dette mastergradsstudiet. Faggruppen består av 6 personer/5,2 årsverk, men henter inn relevant kompetanse fra de samarbeidende institusjonene i Midt- og Nord-Norge. 2.4 Seksjon for universitetspedagogikk (UNIPED) Seksjon for Universitetspedagogikk, UNIPED, har som hovedansvar å bidra til å sikre og utvikle studiekvaliteten ved hele NTNU. UNIPED består av sju personer, én administrativ og seks faglig tilsatte som utgjør 7,2 årsverk. Virksomheten skal bidra til kvalitetssikring av undervisning og læring ved universitetet samt gi service og konsultasjoner i det pedagogiske praksisfeltet Videre skal seksjonen medvirke til innovasjon og nyskaping innen undervisning og læring, og arbeide med forskning i det universitetspedagogiske feltet. Seksjonen har ansvar for: å utvikle det universitetspedagogiske fagfeltet ved NTNU i samarbeid med prorektor for undervisning å planlegge og gjennomføre pedagogisk utviklingsprogram (PEDUP) og andre kurs for vitenskapelig for vitenskapelig tilsatte ved NTNU å planlegge og gjennomføre opplæring av Læringsassistenter (LAOS) å tilrettelegge for ulike møteplasser for pedagogisk nytenkning (Læringsarenaer) å gi de ansatte ved NTNU råd og veiledning knyttet til sin undervisning (Pedagogiske støttetjenester) å støtte studentgruppe for alternativ undervisning (AltUnd) 2.5 Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi ble etablert høsten Etter kortvarig midlertidig lokalisering på Dragvoll Gård, flyttet Skolelaboratoriet i 2000 inn i nye lokaler i Realfagbygget på Gløshaugen. Skolelaboratoriet driver omfattende etter- og videreutdanning av lærere knyttet til naturfag og teknologi. De har også tilbud rettet mot elever blant annet i samarbeid

101 /8053/BLA 9 av 12 med NT fakultetet fysikk-, kjemi- og biologiløyper (et tilbud på en dags varighet for elever i grunnskolen). Skolelaboratoriet har et eget fagråd med representanter for IVT, IME, NT og SVT, NTNU videre og KOMPiS, PLU, Trondheim Kommune, Malvik Kommune, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Utdanningsdirektørene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og Høgskolene i begge Trøndelagsfylker. Skolelaboratoriet har ca 10 ansatte/4,8 årsverk. 2.6 NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning NTNU Skole- og læringsforskning er en enhet for oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning. Oppdragsenheten skal imøtekomme etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap for skoleutvikling, og initierer selv forskningsprosjekt innenfor områder hvor de ser behov for ny kunnskap. NTNU Skole- og læringsforskning er tett integrert med PLUs øvrige virksomhet. Fem personer/3 årsverk er permanent tilknyttet enheten, mens annen kompetanse fra PLUs ansatte knyttes til enheten ved behov. NTNU Skole- og læringsforskning har samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn som også bistår med oppdragsforskning innenfor skole- og utdanningssektoren. Enheten har spesielt fokus på følgende tematiske områder: Ledelse, skoleutvikling, organisering Frafall, yrkesvalg, forebygging IKT og læring Realfag Demokrati og dannelse Lærerprofesjonen, lærerutdanning og yrkesutøvelse Læringsarenaer PLU ønsker gjennom NTNU Skole- og læringsforskning å bidra til å gjøre kunnskap lettere tilgjengelig og mer anvendbar for brukerne av den. Potensielle brukere er alle aktørene i og rundt skolen og alternative læringsarenaer: skoleeiere, skoleledere, lærere, myndigheter, lærerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner, lærerutdannere og lærerutdanningsinstitusjoner, industri og næringsliv, lokalsamfunn, foreldre og ikke minst elevene. 3. Mandat for faggruppelederne Dette avsnittet inneholder forslaget til beskrivelser av arbeidsoppgavene for faggruppelederne. 3.2 Oppgaver og fullmakter for alle faggruppeledere ved PLU

102 /8053/BLA 10 av 12 Generelt Faggruppelederen er leder av faggruppen, og skal bidra til faglig utvikling i faggruppen og ved PLU som samlet enhet. Koordinering og planlegging Faggruppelederen skal lede faggruppen og være bindeledd mellom faggruppen og PLUs ledelse på nivå 3 delta i PLUs ledermøte. (Gjelder ikke faggruppelederne innen Lærerutdanning) planlegge og koordinere faggruppens virksomhet innenfor faggruppens ressursramme, fastsatt i henhold til vedtatt budsjett og planer disponere faggruppens driftsmidler innenfor fastsatt økonomisk ramme. (Faggruppelederen har ikke budsjettdisponeringsmyndighet) Kvalitetssikringsarbeid Faggruppelederen skal lede kvalitetssikringen av faggruppens arbeid i henhold til NTNUs retningslinjer Strategisk arbeid Faggruppelederen skal delta i og innen faggruppen lede PLUs plan- og strategiarbeid, og bemanningsplanlegging delta i rekrutteringsprosesser ved faggruppen Utvikling av arbeidsmiljø Faggruppelederen skal bidra til å skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø i faggruppen og ved PLU legge til rette for gode medvirkningsprosesser, jfr. Hovedavtalen og NTNUs tilpasningsavtale til denne bidra til at studentene informeres om forhold som er viktige for deres studiesituasjon gjennomføre introduksjonssamtaler og oppfølging av nye medarbeidere i faggruppen, samt sluttsamtaler med de som slutter årlig gjennomføre og følge opp medarbeidersamtaler med faggruppens ansatte og melde tilbake til PLUs leder når samtalene i faggruppen er gjennomført gi råd og innspill i HMS-saker relatert til faggruppen, samt bidra til iverksetting og gjennomføring av HMS-tiltak 3.2 Tillegg for faggruppelederne for Skolelaboratoriet, Uniped-seksjonen NTNU Skole og læringsforskning Leder av Uniped-seksjonen skal bidra til god koordinering av faggruppens virksomhet mot Prorektor for undervisning Leder av Skolelaboratoriet er saksforbereder og leder av Fagrådet skal delta i plan- og strategiarbeid med berørte fagmiljø innen realfag

103 /8053/BLA 11 av 12 Leder av NTNU Skole- og læringsforskning skal sørge for at forsknings- og utredningsrapporter fra enheten er kvalitetssikret. 3.3 Medarbeidersamtale Delegering av gjennomføringen av medarbeidersamtalene har vært diskutert både blant faggruppelederne, i personalmøte og i styremøte ved PLU Noen har vært skeptiske til denne delegeringen, og vært opptatt av at det skal være mulig å ha medarbeidersamtale med leder dersom man ønsker det. Gjennomføring av medarbeidersamtale (i henhold til rammene fastsatt ved NTNU) med ansatte i faggruppen legges til faggruppeleder i dette forslaget til oppgave- /arbeidsbekrivelser. Konfliktorienterte medarbeidersamtaler skal tas med leder. Faggruppeledere rapporterer til leder etter gjennomførte medarbeidersamtaler med oppsummering. Det er fortsatt mulig for de ansatte som ønsker det å få medarbeidersamtale med instituttleder istedenfor faggruppeleder. 4. Iverksettelse og oppfølging Faggruppeledere foreslås av instituttleder på bakgrunn av vurdering av Lederkompetanse: formell kompetanse, erfaring som leder og personlig egnethet Undervisnings- og forskningsmessig kompetanse Motivasjon Faglig legitimitet internt og eksternt Det tillegges stor vekt at faggruppelederen oppfatter sin rolle som leder og ikke som tillitsvalgt for faggruppen. Det vil gis kompensasjon i form av lønn og redusert arbeidsbelastning i forhold til forskning, undervisning og andre oppgaver. Hvordan dette løses, skal avtales med instituttleder i hvert enkelt tilfelle. Faggruppeledere knyttet til lærerutdanning og Utdanningsledelse sitter i samme periode som instituttleder, og skal også rapportere til instituttleder. Vedlagt følger et organisasjonskart samt kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU. Disse kartene oversendes fakultetet sammen med dette notatet og godkjennes av Dekanus, jfr vedtak i NTNUs Styre Etter godkjenning av forslaget til intern organisering og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer, vil leder ved PLU gjennomføre en samtale med alle som har vært faggruppeledere fram til i dag for å gå gjennom hva denne lederrollen vil innebære i framtiden, og hvorvidt det er aktuelt for vedkommende å fortsette som faggruppeleder. Det vil være behov for kompetansehevingstilbud for faggruppeledere, blant annet kurs om faglig ledelse. I etterkant av samtaler med de aktuelle faggruppelederne, vil instituttleder utarbeide et forlag til hvem som skal være faggruppeledere på nivå 4 som oversendes fakultetet. Som det fremgår av styrevedtak i sak 30/10, punkt 5, skal Dekanus godkjenne ledere av faggrupper etter forslag fra instituttleder. PLU har som målsetting at faggruppelederne på nivå 4 skal fungere fra

104 /8053/BLA 12 av 12 Vedlegg: 1. Organisasjonskart og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU

105 1 av 4 Organisasjonsavdelingen Notat Til: Fakultetene og Vitenskapsmuseet Kopi til: Fra: Rektor Signatur: Faggruppeorganisering ved instituttene Innledning Styrevedtak Styret fattet i møte (Sak-sak 30/10) følgende vedtak: 1. Dersom det er behov for intern formell organisering av instituttene, skal det foreligge et eksplisitt fullmaktskart som viser hvilken myndighet og hvilke oppgaver som legges til faggruppene og faggruppelederen og andre tilsvarende ledere. 2. Den interne organiseringen skal sikre at personaloppfølging og medvirkning fra ansatte og studenter blir godt ivaretatt. 3. Delegasjon av myndighet eller tildeling av oppgaver må skje innenfor rammene av gjeldende reglementer. Rektor utarbeider nærmere retningslinjer for eventuelle begrensninger i delegasjonsadgang. 4. På grunnlag av forslag fra institutt og etablerte forhandlingsprosesser godkjenner dekanus den interne organisering inkl. fullmaktskartet. 5. Dekanus godkjenner etter forslag fra instituttleder ledere av faggrupper. Instituttlederen konsulterer faggruppen før forslaget fremmes overfor dekanus. Det ble forutsatt under styrebehandlingen at rektor fikk fullmakt til følge opp vedtaket med å beskrive nærmere instituttenes interne organisering, krav til fullmaktskartet og prosessen for å utpeke faggruppeledere. Rammer rundt oppfølgingen I og med at dette er en organisatorisk endring er den omrammet av lov og avtaler som faggruppeledelse må forholde seg til og ikke kan gå utover: Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Høgskoleringen 1 E-post: Hovedbygget Trondheim 7034 Trondheim Telefaks Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.