TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING. Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING. Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel"

Transkript

1 TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel Mari- Ann Igland

2

3 ü ingen høyere utdanninger i Norge har så ore vært utsas for revisjoner og reformer som lærerutdanningen (Aasen, 2009) Akkurat nå: FRA Lærerutdanningsreformen 2010 (GLU 1 7 og GLU 5 10) ü før første kullet fikk vitne- målet sis [i juni 2014], var det vedtas enda en ny reform TIL Lærerlø(et 2017

4 NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8 Ludvigsen- utvalget: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Flere utviklingstrekk peker mot et samfunn med større mang- fold, høy grad av kompleksitet og hur`ge endringer. [ ] Pa bak- grunn av [disse] utviklingstrekk- ene anbefaler utvalget fire kom- petanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: Ø fagspesifikk kompetanse Ø kompetanse i å lære Ø kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Ø kompetanse i å udorske og skape

5 Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg. Regjeringen foreslår derfor å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I `llegg vil den gi skolens brede dannelses- oppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen.

6 Forslag `l ny forskrir for norsk grunnskolelærerutdanning ForskriRens formål er å sikre at lærerutdannings- ins`tusjonene `lbyr en integrert, profesjonsreset og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning [ ] som ligger pa masterniva. Utdanningen skal kjenne- tegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammen- heng mellom fag og fagdidak`kk, profesjonsfag og praksis og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.

7 Profesjon profesjonell En profesjon er i vid forstand definert som et yrke med en vitenskapelig kunnskapsbase. Betraktninger knyset `l autonomi, ansvar og e`kk er også framstående. (Molander & Terum, 2008)

8 Pedagogisk tekstrespons FORMÅL HAND- LING LESE ELEVTEKST KOMPONERE RESPONS UNDER- VISE elevtekstlesingas fenomenologi `dsoverlapp funksjonsoverlapp Læring for elev/ student gruppe KUNST PEDAGOGISK HERMENEUTIKK PEDAGOGISK KRITIKK PEDAGOGISK HANDLING lærar kjennarskap, sensibilitet retorikk reblekterande profesjonsutøving verdsettingssystem erfaringsbasert repertoar

9 Fag- / displinkunnskap Fagidak`sk kunnskap Pedagogisk kunnskap Oppmersomhet resa mot utdanning, læring, utvikling

10

11

12

13 3 teore`ske påstander (Grimen, 2008) 1) Profesjoners kunnskapsbaser er mangfoldige og de vik`gste relasjonene i dem er prak`ske. 2) Det er ikke bare én type forbindelser mellom teori og praksis, men mange, og profesjonell praksis karakteriseres av komplekse former for samspill mellom dem. 3) Det finnes ingen klar og fundamental dis`nksjon mellom ulike former for kunnskap; de utgjør et kon`nuum.

14 Epistemologiske dimensjoner Grad av homogenitet: Profesjonelle kunnskapsbaser består av mange og ore svært ulike elementer Grad av integrasjon: profesjonskunnskap er teore`sk fragmentert Integrasjon skapes i prak`ske synteser

15 Pedagogisk tekstrespons FORMÅL HAND- LING LESE ELEVTEKST KOMPONERE RESPONS UNDER- VISE elevtekstlesingas fenomenologi `dsoverlapp funksjonsoverlapp Læring for elev/ student gruppe KUNST PEDAGOGISK HERMENEUTIKK PEDAGOGISK KRITIKK PEDAGOGISK HANDLING lærar kjennarskap, sensibilitet retorikk reblekterande profesjonsutøving verdsettingssystem erfaringsbasert repertoar

16 Fundament kjennerens verdsepng In educa`on the arts are considered nice but not necessary (Eisner 2009) Vel udørt undervisning courts surprise,... plays at the edge of possibility,... trades in ambigui`es,... addresses dilemmas, and... provides a certain kind of delight (Eisner 2005., s. 1). Educa`onal cri`cism - pedagogisk kri`kk Connoisseurship kyndighet/eksper`se

17 Tolkingsvilkår: tekster i emning

18 Øyeblikkets kunst

19 J O B B SKOLE FRITID

20

21 NOEN AV FJORÅRETS MASTERKANDIDATER

22

23

24

25

26 REFERANSER Eisner, E. W. (2005). Reimagining Schools: the Selected Works of Elliot W. Eisner. London: Routledge. Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L.I. Terum Profesjonsstudier, s Oslo: Universitetsforlaget. Igland, M- A. (2010) Ein esertankens didak`kk: om forståinga av pedagogisk tekstrespons. I O.K. Haugaløkken et al. (red.): Tekstvurdering som didakask ubordring, s Igland, M- A. (2013) Kunsten å lese elevtekster. I G. Skar & M. Tengberg (red.) SLÅ 2013, s Svensklärarserien 236. Linell, P. (2009). Rethinking language, mind, and world dialogically : interacaonal and contextual theories of human sense- making. CharloSe, N.C. : Informa`on Age Publ. [Advances in cultural psychology: construc`ng human development.] Mausethagen, S. (2014) Reshaping teacher professionalism: an analysis of how teachers construct and negoaate professionalism under increasing accountability. PhD thesis, Centre for the Study of Professions, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Molander, A. & Terum, L.I. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Phelps, L. W. (2000). Cyrano s nose: varia`ons on the theme of response. Assessing WriAng, 11(1), Schön, D. A. (1983) The reflecave pracaaoner: how professionals think in acaon. New York: Basic Books Schön, D. A. (1987) EducaAng the reflecave pracaaoner. San Francisco, Calif.: Jossey- Bass,[The Jossey- Bass higher educa`on series]. Vygotskij, L.S. (1987). Thinking and speech. I: R. W. Rieber & A. S. Carton (Eds), The collected works of L. S. Vygotsky: Volume I: Problems of general psychology (s ). New York: Plenum.

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle

Detaljer

Integrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013

Integrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013 Integrerte lærerutdanningsprogrammer Elaine Munthe 19. april 2013 Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskri4 for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspek=ver i utdanningene som

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Læring og danning for alle Praktisk lærerarbeid med mangfold i lærerutdanning og grunnskole

Læring og danning for alle Praktisk lærerarbeid med mangfold i lærerutdanning og grunnskole Læring og danning for alle Praktisk lærerarbeid med mangfold i lærerutdanning og grunnskole GFU-skolen 02.02.2015 Dosent Simon Michelet, GFU, Fakultet LUI, HiOA Innhold Kontekst 1. Ulike kunnskapsformer

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

Hvordan lykkes som lektorstudent?

Hvordan lykkes som lektorstudent? Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse

Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande

Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande To hovedutfordringer for utdanningene Innhold Hvilke temaer undervises Hvilke

Detaljer

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter NOKUT: Evaluering av førskolelærerutdanningen. Midtveiskonferanse 25.januar 2010 på Samisk høyskole i Kautokeino Tone Dyrdal

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Statpedkonferansen 2016 Oslo 16. 17. mars 2016 eli.marie.killi@statped.no Elevens «stemme» Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

(2) Teacher-based assessment

(2) Teacher-based assessment () 1990 (Vygotsky, 1978, Lantolf & Thorne, 2006) (1) 120 180 3 120 12 (2) Teacher-based assessment Teacher-based assessment 5 (3) (4) (5) 4 1. Ishihara, N., & Chiba, A. (2014). Teacher-based or interactional?:

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Øystein Gilje, UiO. SPOT 2018 14. november ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert Digital Enveis Interaktiv Passive elever Engasjerte

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø Noen trekk ved lærerprofesjonen Akselererende

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier

Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012 Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05. Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant Unios konferanse for høyere utdanning og forskning 25. 26. mars 2015 Skyhøye ambisjoner hvordan leve opp til forventningene? Forskningbasert og arbeidslivsrelevant - Utdanninger for velferdsstatens behov

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet

Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet Skuleleiaronferansen Sogn og Fjordane Loen, 4. oktober 2017 Thomas Dahl Faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse Institutt for lærerutdanning NTNU Bungum,

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Skolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D

Skolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D Skolelederdagen 2017 - Lærerrollen - Sesjon D Maren Røse Snerlebakken, avdelingsleder, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Kristin Helstad og Ann Elisabeth Gunnulfsen, ILS Nye forventninger

Detaljer

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016 Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første

Detaljer

Centre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO)

Centre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO) Centre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO) Åpnet i mai 2013, KD støtte til videreføring innen 2022 Mål CEMO skal drive både grunnforskning om pedagogiske målinger og anvendt forskning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Progresjon og aktiv deltakelse

Progresjon og aktiv deltakelse Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Skoleeiers perspektiv Sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende

Detaljer

Studentaktiv læring med sosiale nettverk

Studentaktiv læring med sosiale nettverk Studentaktiv læring med sosiale nettverk www.public.asu.edu no.wikibooks.org Colourbox Læringsfestivalen 10.05.2016 Petter Kongsgården teach-ict.com http://t.co/wkemubvtpt" Jeg har en plan for innlegget

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Framtidens lærerutdanning?

Framtidens lærerutdanning? Framtidens lærerutdanning? Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Hvem rekrutteres til lærerutdanning? Kjønn Alder Klasse Etnisitet Karakternivå Erfaring 2 Hva er lærerutdanning?

Detaljer

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Hva skal vi med tolker?

Hva skal vi med tolker? Hva skal vi med tolker? Profesjonalisering av tolkefunksjonen Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor IMDi - 28. november 2013 Professor Hanne Skaaden hanne.skaaden@hioa.no 1. Veileder-18:09>

Detaljer

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser

Svar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/35-8 17.11.2015 Svar på høring - NOU 2015 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt

Detaljer

DEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle

DEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle DEKOMP - REGIONAL 1 SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnopplæringen - DeKomp HVL`s rolle Koordinator for

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Fra: QuestBack Sendt: 19. juni 2018 15.27 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen

Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.09.2017 Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt

Detaljer

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no Forskning.no 29. januar 2014: Svake elever tror ikke på ros: En av de viktigste faktorene for at et barn skal lykkes i skolen,

Detaljer

Profesjonsutøvelse i praksis

Profesjonsutøvelse i praksis SoSiologi i dag, årgang 46, nr. 1/2016 3-8 Profesjonsutøvelse i praksis dette nummeret av Sosiologi i dag handler om profesjonsutøvelse i praksis. Hvordan balanserer velferdsstatens profesjonsutøvere de

Detaljer

Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger NRLU Stortorvet 2 0155 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 13.05.16 Vår referanse 2016/160 Deres dato 15.04.16 Deres referanse 16/96-1 Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

Last ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk. Last ned

Last ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk. Last ned Last ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk Last ned Forfatter: Kamil Øzerk ISBN: 9788202344757 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse:33.02 Mb De viktigste faktorene for elevenes læring i skolen

Detaljer

En frem(dsre+et lærerutdanning noen utviklingstrekk

En frem(dsre+et lærerutdanning noen utviklingstrekk En frem(dsre+et lærerutdanning noen utviklingstrekk Seminar om pedagogikkens plass i frem(dens lærerutdanning, Li+eraturhuset 02.03.2016 Andreas Lund ProTed/ILS 1 «Frem(d» metodisk problema(sk Vitenskapelig

Detaljer