TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING. Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel
|
|
- Arnhild Lisbeth Eriksson
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel Mari- Ann Igland
2
3 ü ingen høyere utdanninger i Norge har så ore vært utsas for revisjoner og reformer som lærerutdanningen (Aasen, 2009) Akkurat nå: FRA Lærerutdanningsreformen 2010 (GLU 1 7 og GLU 5 10) ü før første kullet fikk vitne- målet sis [i juni 2014], var det vedtas enda en ny reform TIL Lærerlø(et 2017
4 NOU Norges offentlige utredninger 2015: 8 Ludvigsen- utvalget: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Flere utviklingstrekk peker mot et samfunn med større mang- fold, høy grad av kompleksitet og hur`ge endringer. [ ] Pa bak- grunn av [disse] utviklingstrekk- ene anbefaler utvalget fire kom- petanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: Ø fagspesifikk kompetanse Ø kompetanse i å lære Ø kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Ø kompetanse i å udorske og skape
5 Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg. Regjeringen foreslår derfor å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I `llegg vil den gi skolens brede dannelses- oppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen.
6 Forslag `l ny forskrir for norsk grunnskolelærerutdanning ForskriRens formål er å sikre at lærerutdannings- ins`tusjonene `lbyr en integrert, profesjonsreset og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning [ ] som ligger pa masterniva. Utdanningen skal kjenne- tegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammen- heng mellom fag og fagdidak`kk, profesjonsfag og praksis og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.
7 Profesjon profesjonell En profesjon er i vid forstand definert som et yrke med en vitenskapelig kunnskapsbase. Betraktninger knyset `l autonomi, ansvar og e`kk er også framstående. (Molander & Terum, 2008)
8 Pedagogisk tekstrespons FORMÅL HAND- LING LESE ELEVTEKST KOMPONERE RESPONS UNDER- VISE elevtekstlesingas fenomenologi `dsoverlapp funksjonsoverlapp Læring for elev/ student gruppe KUNST PEDAGOGISK HERMENEUTIKK PEDAGOGISK KRITIKK PEDAGOGISK HANDLING lærar kjennarskap, sensibilitet retorikk reblekterande profesjonsutøving verdsettingssystem erfaringsbasert repertoar
9 Fag- / displinkunnskap Fagidak`sk kunnskap Pedagogisk kunnskap Oppmersomhet resa mot utdanning, læring, utvikling
10
11
12
13 3 teore`ske påstander (Grimen, 2008) 1) Profesjoners kunnskapsbaser er mangfoldige og de vik`gste relasjonene i dem er prak`ske. 2) Det er ikke bare én type forbindelser mellom teori og praksis, men mange, og profesjonell praksis karakteriseres av komplekse former for samspill mellom dem. 3) Det finnes ingen klar og fundamental dis`nksjon mellom ulike former for kunnskap; de utgjør et kon`nuum.
14 Epistemologiske dimensjoner Grad av homogenitet: Profesjonelle kunnskapsbaser består av mange og ore svært ulike elementer Grad av integrasjon: profesjonskunnskap er teore`sk fragmentert Integrasjon skapes i prak`ske synteser
15 Pedagogisk tekstrespons FORMÅL HAND- LING LESE ELEVTEKST KOMPONERE RESPONS UNDER- VISE elevtekstlesingas fenomenologi `dsoverlapp funksjonsoverlapp Læring for elev/ student gruppe KUNST PEDAGOGISK HERMENEUTIKK PEDAGOGISK KRITIKK PEDAGOGISK HANDLING lærar kjennarskap, sensibilitet retorikk reblekterande profesjonsutøving verdsettingssystem erfaringsbasert repertoar
16 Fundament kjennerens verdsepng In educa`on the arts are considered nice but not necessary (Eisner 2009) Vel udørt undervisning courts surprise,... plays at the edge of possibility,... trades in ambigui`es,... addresses dilemmas, and... provides a certain kind of delight (Eisner 2005., s. 1). Educa`onal cri`cism - pedagogisk kri`kk Connoisseurship kyndighet/eksper`se
17 Tolkingsvilkår: tekster i emning
18 Øyeblikkets kunst
19 J O B B SKOLE FRITID
20
21 NOEN AV FJORÅRETS MASTERKANDIDATER
22
23
24
25
26 REFERANSER Eisner, E. W. (2005). Reimagining Schools: the Selected Works of Elliot W. Eisner. London: Routledge. Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L.I. Terum Profesjonsstudier, s Oslo: Universitetsforlaget. Igland, M- A. (2010) Ein esertankens didak`kk: om forståinga av pedagogisk tekstrespons. I O.K. Haugaløkken et al. (red.): Tekstvurdering som didakask ubordring, s Igland, M- A. (2013) Kunsten å lese elevtekster. I G. Skar & M. Tengberg (red.) SLÅ 2013, s Svensklärarserien 236. Linell, P. (2009). Rethinking language, mind, and world dialogically : interacaonal and contextual theories of human sense- making. CharloSe, N.C. : Informa`on Age Publ. [Advances in cultural psychology: construc`ng human development.] Mausethagen, S. (2014) Reshaping teacher professionalism: an analysis of how teachers construct and negoaate professionalism under increasing accountability. PhD thesis, Centre for the Study of Professions, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Molander, A. & Terum, L.I. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Phelps, L. W. (2000). Cyrano s nose: varia`ons on the theme of response. Assessing WriAng, 11(1), Schön, D. A. (1983) The reflecave pracaaoner: how professionals think in acaon. New York: Basic Books Schön, D. A. (1987) EducaAng the reflecave pracaaoner. San Francisco, Calif.: Jossey- Bass,[The Jossey- Bass higher educa`on series]. Vygotskij, L.S. (1987). Thinking and speech. I: R. W. Rieber & A. S. Carton (Eds), The collected works of L. S. Vygotsky: Volume I: Problems of general psychology (s ). New York: Plenum.
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerVeiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge
Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle
DetaljerIntegrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013
Integrerte lærerutdanningsprogrammer Elaine Munthe 19. april 2013 Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskri4 for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspek=ver i utdanningene som
DetaljerHVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere
HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerLæring og danning for alle Praktisk lærerarbeid med mangfold i lærerutdanning og grunnskole
Læring og danning for alle Praktisk lærerarbeid med mangfold i lærerutdanning og grunnskole GFU-skolen 02.02.2015 Dosent Simon Michelet, GFU, Fakultet LUI, HiOA Innhold Kontekst 1. Ulike kunnskapsformer
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerKvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier
Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerHvordan lykkes som lektorstudent?
Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerHva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerFramtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande
Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande To hovedutfordringer for utdanningene Innhold Hvilke temaer undervises Hvilke
DetaljerFørskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter
Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter NOKUT: Evaluering av førskolelærerutdanningen. Midtveiskonferanse 25.januar 2010 på Samisk høyskole i Kautokeino Tone Dyrdal
DetaljerLedelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerVidereutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis
Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk
DetaljerThe Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting
The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting
DetaljerElevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?
Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Statpedkonferansen 2016 Oslo 16. 17. mars 2016 eli.marie.killi@statped.no Elevens «stemme» Illustrasjonsfoto:
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerFordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
Detaljer(2) Teacher-based assessment
() 1990 (Vygotsky, 1978, Lantolf & Thorne, 2006) (1) 120 180 3 120 12 (2) Teacher-based assessment Teacher-based assessment 5 (3) (4) (5) 4 1. Ishihara, N., & Chiba, A. (2014). Teacher-based or interactional?:
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerLesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?
Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerDeltagelse og dialog i det digitale klasserommet
Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Øystein Gilje, UiO. SPOT 2018 14. november ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert Digital Enveis Interaktiv Passive elever Engasjerte
DetaljerFremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning
ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø Noen trekk ved lærerprofesjonen Akselererende
DetaljerForskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden
Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerMeningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet
Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier
Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012 Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerLedelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.
Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerInnhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerForskningbasert og arbeidslivsrelevant
Unios konferanse for høyere utdanning og forskning 25. 26. mars 2015 Skyhøye ambisjoner hvordan leve opp til forventningene? Forskningbasert og arbeidslivsrelevant - Utdanninger for velferdsstatens behov
DetaljerHøringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag
DetaljerMastergrad Læring i Komplekse Systemer
Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis
DetaljerRektor som leiar for profesjonsfellesskapet
Rektor som leiar for profesjonsfellesskapet Skuleleiaronferansen Sogn og Fjordane Loen, 4. oktober 2017 Thomas Dahl Faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse Institutt for lærerutdanning NTNU Bungum,
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerForord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerSkolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D
Skolelederdagen 2017 - Lærerrollen - Sesjon D Maren Røse Snerlebakken, avdelingsleder, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Kristin Helstad og Ann Elisabeth Gunnulfsen, ILS Nye forventninger
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerCentre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO)
Centre for Educational Measurement at the University of Oslo (CEMO) Åpnet i mai 2013, KD støtte til videreføring innen 2022 Mål CEMO skal drive både grunnforskning om pedagogiske målinger og anvendt forskning
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerB Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.
DetaljerHva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017
Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Skoleeiers perspektiv Sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende
DetaljerStudentaktiv læring med sosiale nettverk
Studentaktiv læring med sosiale nettverk www.public.asu.edu no.wikibooks.org Colourbox Læringsfestivalen 10.05.2016 Petter Kongsgården teach-ict.com http://t.co/wkemubvtpt" Jeg har en plan for innlegget
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerFramtidens lærerutdanning?
Framtidens lærerutdanning? Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Hvem rekrutteres til lærerutdanning? Kjønn Alder Klasse Etnisitet Karakternivå Erfaring 2 Hva er lærerutdanning?
DetaljerUtdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby
Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og
DetaljerHøringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten
DetaljerHva skal vi med tolker?
Hva skal vi med tolker? Profesjonalisering av tolkefunksjonen Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor IMDi - 28. november 2013 Professor Hanne Skaaden hanne.skaaden@hioa.no 1. Veileder-18:09>
DetaljerSvar på høring - NOU Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser
Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/35-8 17.11.2015 Svar på høring - NOU 2015 8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt
DetaljerDEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle
DEKOMP - REGIONAL 1 SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnopplæringen - DeKomp HVL`s rolle Koordinator for
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerLærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no
Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerMarte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole
Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee
DetaljerHiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF
HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerFra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1
Fra: QuestBack Sendt: 19. juni 2018 15.27 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerKompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen
Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.09.2017 Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt
DetaljerLÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no
LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no Forskning.no 29. januar 2014: Svake elever tror ikke på ros: En av de viktigste faktorene for at et barn skal lykkes i skolen,
DetaljerProfesjonsutøvelse i praksis
SoSiologi i dag, årgang 46, nr. 1/2016 3-8 Profesjonsutøvelse i praksis dette nummeret av Sosiologi i dag handler om profesjonsutøvelse i praksis. Hvordan balanserer velferdsstatens profesjonsutøvere de
DetaljerHøringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger
NRLU Stortorvet 2 0155 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 13.05.16 Vår referanse 2016/160 Deres dato 15.04.16 Deres referanse 16/96-1 Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerB Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet
DetaljerLast ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk. Last ned
Last ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk Last ned Forfatter: Kamil Øzerk ISBN: 9788202344757 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse:33.02 Mb De viktigste faktorene for elevenes læring i skolen
DetaljerEn frem(dsre+et lærerutdanning noen utviklingstrekk
En frem(dsre+et lærerutdanning noen utviklingstrekk Seminar om pedagogikkens plass i frem(dens lærerutdanning, Li+eraturhuset 02.03.2016 Andreas Lund ProTed/ILS 1 «Frem(d» metodisk problema(sk Vitenskapelig
Detaljer