Veiledning. til kompetansemålene for: digital kompetanse hverdagsmatematikk lesing og skriving muntlig kommunikasjon

Transkript

1 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne 1 Veiledning til kompetansemålene for: digital kompetanse hverdagsmatematikk lesing og skriving muntlig kommunikasjon

2 Veiledning til kompetansemålene for digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving og muntlig kommunikasjon Redaksjonsgruppe: Margrethe Marstrøm Svensrud, Kaja Winsnes og Vigdis Lahaug Utgiver: Vox 2009 (2 utgave) Vox, Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet ISBN: Design: Virtual Garden Trykk: TS Trykk

3 Innholdsfortegnelse: 1 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne Innledning Kompetansemål for grunnleggende ferdigheter Voksnes motivasjon for læring Voksne i en læringssituasjon Tilrettelegging for minoritetsspråklige Kartlegging og vurdering Grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen Kompetansemålene for digital kompetanse Innledning Digital kompetanse Kompetansemålene Nivåene og eksemplene Minoritetsspråklige deltakere Kartlegging og vurdering av digital kompetanse Arbeid med kompetansemålene i praksis Kompetansemålene for hverdagsmatematikk Innledning Hverdagsmatematisk kompetanse Kompetansemålene Beskrivelse av nivåene Minoritetsspråklige deltakere Kartlegging og vurdering av hverdagsmatematisk kompetanse Arbeid med kompetansemålene i praksis Kompetansemålene for lesing og skriving Innledning Lese- og skrivekompetanse Kompetansemålene Beskrivelse av nivåene Minoritetsspråklige deltakere Kartlegging og vurdering av lese- og skriveferdigheter Tilrettelegging for grupper med ulike vansker Arbeid med kompetansemålene i praksis Kompetansemålene for muntlig kommunikasjon Innledning Muntlig kompetanse Kompetansemålene Beskrivelse av nivåene Minoritetsspråklige deltakere Kartlegging og vurdering av muntlige ferdigheter og behov Arbeid med kompetansemålene i praksis Litteraturliste... 64

4 1 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne

5 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne Innledning Flere undersøkelser 1 viser at det er en stor gruppe voksne som mangler tilstrekkelige ferdigheter i lesing, tallforståelse og digital kompetanse for å mestre utfordringene i dagens arbeids- og samfunnsliv. Slike grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for annen læring og kompetanseutvikling. Mange voksne vil derfor ha behov for opplæringstiltak som styrker en eller flere av disse ferdighetene. Rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter For å legge til rette for tilpassede opplæringstilbud, fikk Vox i oppdrag å utarbeide et rammeverk for grunnleggende ferdigheter for voksne som inneholder nivåbeskrivelser og kompetansemål for voksnes lesing og skriving, hverdagsmatematikk, digital kompetanse og muntlig kommunikasjon. Rammeverket beskriver mål for oppnådd kompetanse som samsvarer med kompetansemålene i læreplanene for Kunnskapsløftet, men som er tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon. 2 Kompetansemålene beskriver hva de voksne skal kunne på de ulike nivåene i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene. Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve én eller flere grunnleggende ferdigheter. Ved å rette oppmerksomheten mot voksnes erfaringer og konkrete behov skal rammeverket styrke kvalitet og fleksibilitet i voksnes opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter. Rammeverket kan på denne måten være et hjelpemiddel for å gi opplæring som er tilpasset voksnes arbeids- og livssituasjon, enten dette skjer på arbeidsplassen, på et opplæringssted eller i andre sammenhenger. Veiledningen Veiledningens første del beskriver bakgrunnen for rammeverket og utdyper sentrale problemstillinger knyttet til arbeid med voksne og grunnleggende ferdigheter. De fagspesifikke kapitlene viser hvordan kompetansemålene i rammeverket kan være en støtte i forberedelse og gjennomføring av opplæring i hver av de ulike ferdighetene. Kompetansemålene er tilgjengelig på Vox.no, sammen med et utvalg av pedagogiske og faglige ressurser til bruk i organisering og gjennomføring av opplæringen. 1 International Adult Literacy Survey (IALS) og Adult Literacy and Life Skills (ALL) som ble publisert i henholdsvis 2000 og 2005 (OECD), samt Borger og bruker (Vox 2008). Det finnes mer informasjon om ALL-undersøkelsen hos Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger. For mer informasjon om Borger og bruker, se Vox.no. 2 Med Kunnskapsløftet skal grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivåer (Utdannings- og forskningsdepartementet: Rundskriv F-13/04). De fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet omfatter å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne bruke digitalt verktøy.

6 6 Veiledning til kompetansemålene 1.2 Kompetansemål for grunnleggende ferdigheter Rammeverket består av kompetansemål for de grunnleggende ferdighetene: lesing og skriving hverdagsmatematikk digitale ferdigheter muntlig kommunikasjon Kompetansemålene beskriver utviklingen av disse ferdighetene gjennom tre nivåer. Hvert nivå er formulert gjennom nivåbeskrivelser og kompetansemål. Disse skal samlet gi et inntrykk av de ferdighetene den voksne bør inneha når kompetansen som nivået representerer, er oppnådd. De tre nivåene leder fram mot grunnleggende ferdigheter for voksne tilsvarende 10. klasse i Kunnskapsløftet. 3 Som et tillegg til kompetansemålene er det utarbeidet eksempler på hva det kan innebære å ha nådd de ulike nivåene i praksis. Eksemplene er hentet fra tre sentrale arenaer i voksnes liv: privatliv og samfunnsliv, arbeidsliv, samt utdanning og opplæring. Eksemplene viser hvordan samme kompetansemål kan være aktuelt innen ulike arenaer, og tydeliggjør hvordan samme oppgave kan løses på forskjellig måte avhengig av hvilken kontekst den voksne er i. Eksemplene er ikke uttømmende og må forstås som nettopp eksempler og ikke som verken obligatoriske eller avgrensende når det gjelder arbeidet med kompetansemålene. Eksemplene er ment som inspirasjon og kan gjerne tilpasses til opplæringskonteksten og arenaer som deltakeren ønsker å utvikle sine ferdigheter innenfor. 1.3 Voksnes motivasjon for læring Kompetansemålene skal bidra til at voksne som av ulike grunner har svake grunnleggende ferdigheter, får et opplæringstilbud som er tilpasset egne ressurser og behov. En stor utfordring er at de som har de svakeste ferdighetene, i liten grad deltar i opplæringstiltak. Voksnes hverdag preges av mange og ofte motstridende krav, og det kan oppleves utfordrende å delta i opplæring lenge nok til å få en reell utvikling. Det er derfor viktig at læringsopplegg som er basert på kompetansemålene, tar hensyn til faktorer som påvirker og motiverer voksne i en læringssituasjon. For mange voksne vil kvaliteten på opplæringstilbud og tilpasning til egen livssituasjon være avgjørende for om de kan eller ønsker å delta i opplæring. Det kreves derfor tilrettelagt og målrettet arbeid for å nå ut med opplæringstilbud til de som har størst behov for opplæring. Motivasjon kan være like viktig for læringsprosessen som den enkeltes evner og kunnskaper. For at voksne skal prioritere egen læring, bør den være meningsfull i forhold til arbeidshverdag og egne prosjekter. Mange er også opptatt av å kunne ta i bruk ny lærdom umiddelbart. Voksne ønsker å vise at de duger, og kan være spesielt vare for å avsløre egen utilstrekkelighet. Opplevelse av mestring blir derfor viktig, spesielt i begynnelsen av læringsløpet. Hvis opplæringen tar utgangspunkt i noe den voksne er opptatt av, og oppgaver som må løses, kan også dette skape økt motivasjon for læring. Ikke minst er det nødvendig å støtte opp om tilliten til egen læreevne, gjennom for eksempel å få arbeide med kompetansemål som er realistiske og mulig å lykkes med. Det kan også tilrettelegges for mestring gjennom å avpasse utfordringer i læringssituasjonen til den enkelte, og ved at deltakeren arbeider med kompetansemål som er tilpasset egne ønsker og læringsprogresjon. 3 Voksnes rett til grunnskoleopplæring er hjemlet i opplæringsloven i 4A-1. Der står det blant annet at voksne som trenger grunnskoleopplæring, inkludert opplæring i grunnleggende ferdigheter, har rett til slik opplæring.

7 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne Voksne i en læringssituasjon Med alderen øker individuelle forskjeller når det gjelder hvor mye tid man trenger for å tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap. Samtidig gir høyere alder større erfaringsbakgrunn. Større erfaringsgrunnlag muliggjør en mer allsidig og nyansert forståelse og gir voksne en utvidet referanseramme å knytte ny lærdom til (Loeng 1991). Blant annet Illeris (2003) hevder at man som voksen også kan utvikle nye kognitive ferdigheter som supplerer barndommens mer konkrete tenkning. Det er derfor viktig for alle parter å bruke den voksnes erfaringer og refleksjoner aktivt som grunnlag for det nye som skal læres. I utgangspunktet vil voksne selv bestemme om de skal lære, og hva de skal lære. Noen bidrar likevel til å umyndiggjøre seg selv ved å overlate mer styring og ansvar enn nødvendig til den som har det formelle ansvaret for opplæringen. Denne ambivalensen gjør at det blir viktig å skape et klima der deltakerne personlig må involvere seg som medskapende og ansvarlige i læringsprosessen (Wahlgren 2006). Kontinuerlig refleksjon rundt egne mål blir derfor en viktig del av arbeidet med kompetansemålene. Det kan diskuteres om opplæring av voksne til enhver tid bør være frivillig, eller om opplæring i noen tilfeller bør være noe de er forpliktet til å delta på. Obligatoriske læringsløp kan føre til at de som ellers ikke ville meldt seg på et opplæringstilbud, opplever at det å lære noe nytt var mindre farlig eller mer interessant enn de tenkte på forhånd (Vox 2006). Obligatorisk deltakelse kan dermed føre til at voksne med lav formalkompetanse kommer inn i en læringsspiral og ønsker å lære mer. I tillegg ser det ut til at bruk av autentisk materiell og situasjoner fra den enkeltes egen hverdag kan ha betydning for om opplæringen oppleves som en del av voksenlivet. Kontinuerlig dialog med deltakerne om hva de selv er motivert for å arbeide med, er også med på å vise respekt for dem som voksne. Ikt og digitale hjelpemidler er sentrale verktøy i voksnes hverdag, og for mange en måte å bli mer uavhengige av andres hjelp på. Blant digitale hjelpemidler finnes det blant annet programmer som kan lese opp en angitt tekst, individuelt tilpassede rette- og staveprogrammer og drillprogrammer til egentrening. Slike programmer kan gjøre det lettere for den voksne å videreutvikle sine nye ferdigheter også utenom opplæringssituasjonen. En undersøkelse som ble gjennomført i Storbritannia i 2004 (Mellar og Kambouri 2004), viste at bruk av digital teknologi i opplæringssammenheng kan resultere i økt rekruttering til kurs i grunnleggende ferdigheter. Hele 92 prosent av de voksne deltakerne syntes bruk av pc i opplæringen var motiverende. Nesten to av tre oppga at bruk av ikt hjalp dem med konsentrasjonen og ga viktig feedback i læringsprosessen. De som særlig ble motivert gjennom bruk av ny teknologi, var yngre menn med svake lese- og skriveferdigheter. Voksne som har svake grunnleggende ferdigheter, kan i noen tilfeller oppleve det som ubehagelig å synliggjøre at de har et opplæringsbehov. For denne gruppen kan det være en fordel om opplæringen foregår et skjermet sted, spesielt dersom opplæringen skjer i tilknytning til deltakernes arbeidsplass. Andre voksne blir motivert av at opplæringen skjer godt synlig for andre, men det kan da være viktig at andre rundt blir informert om målet og bakgrunnen for opplæringen. Voksne med dårlige erfaringer fra skoletiden vil kunne ha utbytte av at opplæringen oppleves som noe markert annerledes enn det de kjenner til fra tidligere skolegang.

8 8 Veiledning til kompetansemålene 1.5 Tilrettelegging for minoritetsspråklige En undersøkelse om voksnes læring viste at minoritetsspråklige er mer motiverte for opplæring i grunnleggende ferdigheter enn de med norsk som morsmål (Vox 2007a). I Danmark er omtrent en tredjedel av voksne på kurs i grunnleggende ferdigheter minoritetsspråklige (Danmarks evalueringsinstitut 2005), og også i Norge utgjør minoritetsspråklige en vesentlig del av deltakerne i opplæring i grunnleggende ferdigheter. Kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter er utarbeidet for voksne generelt, ikke for en bestemt gruppe. Men selv om målene for opplæringen kan være de samme for alle, kan ulik bakgrunn gjøre at veien fram må være forskjellig. I arbeid med minoritetsspråklige vil man i mange tilfeller måtte ta spesielt hensyn til deres språklige og erfaringsmessige bakgrunn når kompetansemålene tas i bruk. Både i hverdagsmatematikk, digital kompetanse, lesing og skriving og muntlig kommunikasjon vil deltakernes kompetansenivå påvirkes av tidligere erfaringer med opplæring og problemløsning. Blant annet vil måten voksne resonnerer og løser regneoppgaver på, være preget av hvordan de har lært å gjøre dette i oppveksten. Det er derfor viktig at læreren arbeider med å finne ut hvilke strategier deltakerne bruker, spesielt når språklige og kulturelle forskjeller gjør det utfordrende for den minoritetsspråklige å få formidlet dette selv. Dersom læreren bruker tid på å kartlegge deltakernes ferdigheter og strategier, vil læringsprosessen kunne bygge videre på de ressursene den voksne har med seg. Flere minoritetsspråklige har behov for opplæring uten at de har spesifikke vansker med tall, bokstaver eller læring. De kan være vant med en annen type skolekultur eller ha liten erfaring med formell opplæring. Mange har i Norge jobber innen bransjer som har stilt få krav til lesing, skriving, regning, muntlig kommunikasjon eller digital kompetanse. I opplæringen vil språklige barrierer og fagterminologi kreve stor oppmerksomhet i arbeidet med å nå de ulike kompetansemålene. Deltakerne kan ha behov for å arbeide med både språk og referanserammer knyttet til de enkelte temaene for å få optimalt utbytte av opplæringen. Ved behov kan det derfor være hensiktsmessig å komplettere rammeverkets kompetansemål med individuelle mål for læring av fagterminologi. Minoritetsspråklige kan også møte utfordringer i opplæringen når formen er ukjent, og de ikke forstår hva som forventes av dem. Enkelte vil ikke ha behov for stort mer enn opplæring i språk og normer knyttet til tekst og oppgaveløsning for å kunne utnytte ferdighetene de har med seg fra hjemlandet. Dette gjelder først og fremst minoritetsspråklige med relativt høy utdanning, og det er derfor viktig å kjenne til deltakernes utdanningsnivå ved utforming av individuelle planer. 1.6 Kartlegging og vurdering Kartlegging er viktig først og fremst for å kunne avdekke opplæringsbehov og bør ses som et pedagogisk verktøy. Resultatene vil kunne gjøre det enklere å planlegge opplæringen og gjøre det lettere å formulere individuelle læringsmål. De vil også kunne være bevisstgjørende for deltakeren og tydeliggjøre den enkeltes behov for opplæring. Denne delen vil ikke gå inn på kartlegging av spesifikke ferdigheter, men gi en mer generell introduksjon om kartlegging og vurdering i tilknytning til ulike opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter. Kompetansemålene synliggjør og konkretiserer hvilke ferdigheter man skal beherske på ulike kompetansenivåer i hver av de grunnleggende ferdighetene. I tillegg gis det konkrete eksempler på hva et gitt nivå i praksis kan innebære innenfor de tre arenaene privatliv og samfunnsliv, arbeidsliv, og utdanning og opplæring. Kompetansemålene med tilhørende eksempler kan dermed gi en indikasjon på hva man bør se etter i kartleggingsfasen, og det vil være viktig å gjøre seg godt kjent med dem før man starter selve kartleggingen. Man kan kartlegge på to nivåer, gruppenivå og individnivå. I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å kartlegge en større gruppe for å finne ut hvem i gruppen som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter. I slike tilfeller bør man foreta en innledende runde med for eksempel en screeningtest før man gjør en grundigere kartlegging på individnivå. Dersom gruppen er gitt på forhånd, kan man gå rett på kartleggingen av den enkelte deltakeren. Det finnes tester som er utviklet for å kartlegge voksnes grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse, hverdags-

9 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne 9 matematikk og lesing. I tillegg finnes det kartleggingsverktøy som kan tilpasses og videreutvikles til eget bruk. Før man velger kartleggingsmetode, bør man avklare hvor mye tid man kan sette av, og hvor kartleggingen bør finne sted. Tid er en avgjørende faktor når det gjelder hvor omfattende kartleggingen skal være, og hvilke verktøy man velger å bruke. Det finnes mer informasjon om tester og kartleggingsverktøy i de fagspesifikke kapitlene. 4 Enkelte voksne ønsker ikke å bli testet. Opplæringstilbudet bør derfor fungere slik at det er rom for å starte direkte på opplæring rettet mot kompetansemålene på nivå 1, uten å gjennomgå en innplasseringstest. For noen voksne kan det være en stor terskel å gå inn i en læringssituasjon. Dette gjelder spesielt hvis de har negative erfaringer fra skoletiden. I møte med denne gruppen blir det viktig å bygge opp deltakernes tillit. En myk start, preget av samtaler, tålmodighet og forståelse, er i slike tilfeller å anbefale. Testing kan da eventuelt komme senere Kartlegging og vurdering i ulike faser Kartlegging kan skje på ulike tidspunkter i læringsløpet. Behovet føles gjerne størst før opplæringen starter, men det er også svært nyttig å foreta kartlegging underveis og i etterkant av opplæringen. Grundig kartleggingsarbeid i forkant kan gi verdifulle gevinster på lang sikt og gjøre det lettere å måle læringsutbytte. Dersom man klarer å konkretisere og tydeliggjøre den voksnes opplæringsbehov, og relaterer læringsinnholdet til deltakerens virkelighet, vil opplæringen også kunne oppleves mer motiverende og nyttig. Kartlegging som skjer før opplæringen starter, er slik sett avgjørende for å konkretisere relevante læringsmål for den enkelte og for gruppen som helhet. Dersom tiden er knapp, og man allerede har en definert deltakergruppe, kan individuell kartlegging også foretas i oppstartsfasen, men det er en fordel at så mye som mulig skjer før man setter i gang. Kartlegging underveis er nyttig for å kunne gi den enkelte tilbakemeldinger på egen progresjon, og for å kunne tilpasse individuelle mål. Underveiskartlegging kan skje på ulike måter, og deltakeren kan involveres aktivt i prosessen. Noen tester og kartleggingsverktøy er godt egnet til dette formålet, mens andre bare er egnet som plasseringstest og som sluttevaluerende test. Standardiserte tester som gis både ved oppstart og avslutning, har den fordelen at de vil kunne si noe om hva deltakerne har lært i løpet av opplæringsperioden. Det er imidlertid vanskelig å utvikle en test som er så god at den kan si alt om en deltakers læringsutbytte fra start til slutt. På grunn av dette kan det være hensiktsmessig å supplere med andre vurderings- og evalueringsformer, slik som mappevurdering, samtale og intervju Ulike vurderingsmetoder Det finnes ulike tilnærmingsmåter til vurdering, formativ og summativ. Formativ vurdering innebærer at man bruker løpende vurdering til å identifisere læringsbehov, og at man i den videre opplæringen tar hensyn til den informasjonen som kommer fram gjennom vurderingen. Man vurderer for å legge til rette for videre læring, i motsetning til ved summativ vurdering, der man vurderer et læringsresultat. Summativ vurdering er vurdering opp mot et mål, ofte definert i en læreplan. Den gis etter at et arbeid er avsluttet, gjerne som en standpunktkarakter eller som en eksamenskarakter. Den inneholder sjelden kommentarer eller noe om forbedringspotensial. Formativ vurdering kan også være målrelatert, men vil kanskje oftest være prosessrelatert. Den gis underveis for å støtte læringen. Den vil alltid inneholde en kommentar, skriftlig eller muntlig, slik at deltakeren kan se sitt forbedringspotensial. Formativ vurdering gjenspeiler et læringssyn der deltakeren blir sett på som en ansvarlig medspiller i læringsprosessen. Vurderingen blir en interaktiv prosess som foregår mellom lærer og deltaker, der man sammen finner fram til den enkelte deltakerens læringsbehov. Formativ vurdering kan gjøres ved hjelp av ulike metoder, for eksempel «Jeg kan»-metodikken. Den har sitt utspring i Den europeiske språkpermen 5 og Det europeiske rammeverket for språk 6. Metodikken vektlegger egenvurdering og bidrar til at den voksne får bedre innsikt i egen læring, og kan delta aktivt i å sette egne læringsmål. Læringsmålene må ikke være for omfattende og må bygge på den enkeltes erfaring. Målet er å synliggjøre hva man kan, og tydeliggjøre neste skritt på veien mot et overordnet mål. 4) Se Vox.no for mer informasjon om tester og kartleggingsverktøy som er spesielt tilpasset for voksne. 5) European Language Portfolio (ELP). 6) The Common European Framework of References for Languages.

10 10 Veiledning til kompetansemålene Mappemetodikk er en annen metode som kjennetegnes ved en prosessorientert tilnærming, og blir i Norge ofte assosiert med prosessorientert skriving. Mappemetodikken kan brukes både formativt som underveisvurdering, og summativt som sluttevaluering. Ved å samle innleverte arbeider i en mappe får deltakeren dokumentert sin faglige utvikling i læringsløpet. Mappen kan utarbeides i papirform eller lagres digitalt. Lærerens samtaler med den enkelte om hva som kan fremme videre læring, er viktige. Alle tilbakemeldingene skal oppmuntre til å reflektere over egen læring. Tilbakemeldingene må være konkrete og tilpasset deltakerens nivå. På denne måten får den lærende gjennom jevnlig vurdering i hele læringsløpet mulighet til å bli en aktiv medspiller i læringsprosessen. Før opplæringen avsluttes, kan deltakeren velge ut arbeider og presentere dem i en egen visningsmappe. I sin helhet skal visningsmappen kunne dokumentere den samlede kompetansen deltakeren har tilegnet seg i løpet av læringsperioden. Visningsmappen vil på denne måten kunne fungere som dokumentasjon av læringsutbyttet, og kan brukes til sluttevaluering. 1.7 Grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen Det stilles store krav til dokumentasjon og rapportering i norsk arbeidsliv. Virksomhetsledere påpeker at ansatte må håndtere stadig flere dokumenter, håndbøker og manualer, blant annet på grunn av strengere sikkerhetsforskrifter (Vox 2007b). Bruken av digitale verktøy sprer seg til alle deler av arbeidslivet, og digital kompetanse har nærmest blitt en forutsetning for å kunne delta i arbeidslivet. Styrking av grunnleggende ferdigheter vil kunne bidra til at flere kan tilpasse seg nye krav og oppgaver i bedriften, og ta del i nødvendig kompetanseheving. Erfaringer fra Program for basiskompetanse i arbeidslivet tyder på at dette kan ha betydning for arbeidsmiljøet og bidra til å senke sykefraværet Ta utgangspunkt i arbeidshverdagen Fafo framhever betydningen av at opplæring i arbeidslivet blir organisert rundt selve arbeidsplassen (Falkenborg og Hansen 2003). De fant at dette økte muligheten for å utnytte arbeidsfellesskapet i læringsprosessen, la forholdene til rette for generell kompetanseheving i bedriften og sikret at deltakerne fikk yrkesrelevant kompetanse. De vektla imidlertid betydningen av at opplæringen er forankret i hele virksomheten, og at den fortrinnsvis skjer på arbeidsplassen i arbeidstiden. Videre må opplæringstilbyderne skaffe seg kjennskap til deltakernes behov og det autentiske arbeidsmiljøet i bedriften, og det bør åpnes for at deltakerne medvirker og evaluerer opplæringen. For å få kjennskap til arbeidsmiljøet og behovene til de som skal få opplæring, bør tilbyderne sette av tid til å besøke bedriften og snakke med deltakernes nærmeste ledere. Kjennskap til arbeidsmiljøet gjør det lettere å utnytte potensialet som ligger i arbeidsplassen som læringsarena, og skreddersy opplæringen til deltakernes behov. Ved å gjøre seg kjent med arbeidsplassen kan man blant annet få oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som har høyest prioritet i deltakernes arbeidshverdag. Samtaler og observasjon kan også gi informasjon om lokale krav som stilles til utføring av de oppgavene som skal gjennomgås i løpet av opplæringen. Slik kan besøk og dialog med arbeidsplassen bidra til å målrette opplæringen og sørge for synlige resultater for bedriften og de ansatte. Kontinuerlig kommunikasjon mellom tilbyder og virksomheten der opplæringen skal foregå, er viktig for at opplæring på en arbeidsplass skal gi ønskede resultater. Dette innebærer blant annet god dialog med deltakerne, og at de får informasjon i god tid om hva som skal skje ved læringsstart og i løpet av opplæringen. Det er også viktig at informasjon kommer ut til andre ansatte om hvorfor enkelte får tilbud om opplæring, og hvilken rolle de som kolleger kan ta i forhold til dette. Kommunikasjon med ledere på alle nivåer er avgjørende for at læringsutbyttet skal kunne ivaretas og videreutvikles i det daglige arbeidet. Forankring i ledelsen er også viktig for å sikre at opplæringen blir prioritert i perioder med høyt arbeidspress, og for at det blir satt av nødvendige ressurser til å skape gode rammer for opplæringen. 7 Tilskuddsordning til opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Private og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring for sine ansatte i lesing, skriving, regning og ikt. Programmet forvaltes av Vox.

11 Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne 11

12 2 Kompetansemålene for digital kompetanse

13 Kompetansemålene for digital kompetanse Innledning Samfunnsutviklingen dreier mot et mer digitalisert samfunn, og arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse i bruk av digitale verktøy og tjenester. I denne prosessen er det viktig å unngå at de digitale skillene i samfunnet blir større. I Stortingsmelding nr. 17 Eit informasjonssamfunn for alle ( ) blir det påpekt at «[d]ei som ikkje har tilgang til eller meistrar bruken av ny teknologi, risikerer å bli ekskluderte frå nye arenaer for informasjon og tenester». Det eksisterer et digitalt skille i Norge mellom de som mestrer, og de som ikke mestrer digital teknologi. Sistnevnte gruppe utgjør en drøy fjerdedel av den voksne befolkningen (Vox 2008). De bruker i liten grad digitale verktøy på jobb og uttrykker i liten grad et ønske om å styrke sine ferdigheter på dette området. Blant gruppen som behersker teknologien, bruker de fleste digitale verktøy på jobb, og ønsker å styrke og vedlikeholde sine digitale ferdigheter. Skillet handler ikke bare om hvorvidt den enkelte deltar i det digitale samfunn eller ikke, men også på hvilken måte han eller hun deltar. Dette kapitlet går nærmere inn på hva digital kompetanse er, og beskriver kompetansemålene for digital kompetanse. Avslutningsvis vil det bli gitt eksempler på hvordan kompetansemålene kan brukes i opplæringen Digital kompetanse Digital kompetanse omfatter det å kunne bruke ikt-systemer, finne og utveksle informasjon digitalt, og produsere og presentere informasjon digitalt. Den voksne skal kunne bruke og nyttiggjøre seg digitale verktøy og tjenester knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Digital kompetanse handler også om å utvikle seg til en mer selvstendig bruker og ha et bevisst forhold til hvordan man håndterer digital informasjon og digitale tjenester. Denne dimensjonen ved digital kompetanse kalles e-modenhet. Samlet skal grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse gjøre den voksne i stand til å bruke digitale verktøy og tjenester i utdanning, arbeidsliv og i samfunnslivet generelt. 2.3 Kompetansemålene Kompetansemålene skisserer en utvikling gjennom tre nivåer fra helt grunnleggende til mer avansert digital kompetanse, der nivå 3 tilsvarer Kunnskapsløftets krav til grunnleggende ferdigheter på 10. klassetrinn. Kompetansemålene er delt inn i de tre områdene bruk av ikt- systemer, søking og utveksling av digital informasjon og produksjon og presentasjon av digital informasjon. Bruk av ikt-systemer omfatter kompetansemål knyttet til det å bruke digitale verktøy og tjenester for å løse konkrete oppgaver i hverdagen. I tillegg til krav om funksjonell mestring av forskjellige applikasjoner, skal den voksne kunne bruke ikt på en sikker og trygg måte. Ved å arbeide med dette området skal den voksne opparbeide seg kompetanse til å velge det verktøyet som er mest hensiktsmessig i enhver situasjon. Søking og utveksling av digital informasjon innebærer å kunne hente, motta og bearbeide informasjon fra forskjellige kilder. Brukeren skal opparbeide seg en forståelse av forhold rundt kildekritikk, hvordan man velger hensiktsmessig kilde avhengig av formålet, samt ha kunnskap om opphavsrett og ha et bevisst forhold til gjenbruk av digital informasjon. 8 Se Vox.no for læringsressurser og annet materiale i forbindelse med styrking av voksnes digitale kompetanse.

14 14 Veiledning til kompetansemålene Produksjon og presentasjon av digital informasjon handler om å kunne produsere og presentere informasjon slik at den oppfattes som relevant av mottakerne. Brukeren skal opparbeide seg en forståelse av hvilke digitale verktøy som er hensiktsmessige til ulike formål, samt kunne tilpasse presentasjon av digital informasjon til anledning og mottaker. Kompetansemål for digital kompetanse gir i tillegg til nivåbeskrivelser og kompetansemål konkrete eksempler på hvordan digital kompetanse kan komme til uttrykk på arenaene privatliv og samfunnsliv, arbeidsliv og utdanning og opplæring. Eksemplene er bare ment som illustrasjoner. De er ikke uttømmende og må ikke forstås som verken obligatoriske eller avgrensende med hensyn til arbeidet med kompetansemålene. I en opplæringssituasjon bør de tilpasses og suppleres med eksempler og arenaer som er relevante for deltakerne. 2.4 Nivåene og eksemplene Kompetansemålene er inndelt i nivåer for å framheve noen kjerneferdigheter som ser ut til å bygge på hverandre. E-modenhet er et betydelig aspekt ved denne utviklingen. På nivå 1 skal den voksne kunne forholde seg til digital informasjon og ta i bruk enkle digitale verktøy. Bruken er imidlertid knyttet til bestemte sammenhenger og konkrete situasjoner. Man er ikke selvhjulpen og vil ha behov for veiledning. På nivå 2 skal den voksne kunne forholde seg til og benytte ulike digitale verktøy mer selvstendig og aktivt. Man skal kunne bearbeide digital informasjon og kunne bruke informasjonen i nye sammenhenger. Den voksne kan imidlertid ikke utnytte alle mulighetene i systemer og programvarer det kunne være relevant å benytte ut fra situasjon og behov. Kompetansemålene på nivå 3 beskriver den mestringskompetansen den voksne må ha for å oppnå sikker bruk, økt nytteverdi, deltakelse og sysselsettbarhet gjennom å utnytte potensialet i digitale verktøy og tjenester. På dette nivået skal den voksne kunne delta aktivt i et digitalt samfunn og i stor grad kunne bruke nye digitale verktøy på egen hånd. Brukeren skal også kunne vurdere hvilke digitale verktøy og presentasjonsmetoder som er best egnet til gitt innhold, formål, anledning og mottaker. Digital kompetanse læres og brukes i ulike situasjoner, og hvilke ferdigheter man til enhver tid har, varierer med hva man faktisk har behov for og nytte av å bruke. Den enkelte kan derfor ha ulikt ferdighetsnivå på ulike områder. Opplæringen må derfor utformes i samsvar med deltakernes sprikende kompetanse. 2.5 Minoritetsspråklige deltakere Som i befolkningen for øvrig er også minoritetsspråklige i stor grad avhengige av digital kompetanse for å mestre omstillinger i arbeidslivet, kunne utnytte karrieremuligheter, kunne følge opp barn i skole og fritidsaktiviteter og ta hånd om økonomien. Digital kompetanse er også av stor betydning for minoritetsspråkliges mulighet for å utvikle egne norskkunnskaper. Det finnes mange muligheter for å tilrettelegge ikt-opplæring for deltakere med svake lese- og skriveferdigheter i norsk. En måte kan være å bruke visuelle hjelpemidler som illustrasjoner og video som alternativ til skriftlige opplæringshefter. Bruk av ikoner, bilder og lydfiler kan også støtte deltakeren i møte med nye programmer og norske nettsider. Slik støtte vil imidlertid ikke kunne løse alle tilleggsutfordringer en minoritetsspråklig kan møte i opplæringen. Kompetansemål knyttet til e-modenhet setter krav til å kunne diskutere og reflektere rundt temaer mange minoritetsspråklige ikke har begreper og tilstrekkelig språklig nivå på norsk til å kunne snakke om. Deltakere med lav norskspråklig kompetanse kan derfor i en del tilfeller være avhengig av å videreutvikle egen språkkompetanse for å kunne nå en del av kompetansemålene for digital kompetanse. De kompetansemålene som i større grad handler om å opparbeide seg tekniske ferdigheter og trygghet i bruk av digitale verktøy, gir ikke samme utfordringer så lenge det sikres at alle får forklart framgangsmåten ut ifra sine språklige forutsetninger. I Norge legges det ofte vekt på aktiv deltakelse av alle parter i en opplæringssituasjon, og det forventes involvering og deltakelse i diskusjoner. Dette kan stå i motsetning til læringskulturer enkelte deltakere har erfaring med fra tidligere. Det blir da viktig å skape gode og tydelige rammer for deltakelse, og sikre at alle blir sett og får bidra. Dette er særlig viktig for å unngå at opplæring i digital kompetanse avgrenses til bare utvikling av tekniske ferdigheter.

15 Kompetansemålene for digital kompetanse 15 All opplæring bør ta utgangspunkt i erfaring, kunnskap og interesser deltakerne har med seg inn i opplæringen. Voksne minoritetsspråklige har et spekter av erfaringer å bygge læringen på som ikke alle norskspråklige har. For eksempel kan kompetansemålet benytte ikt til å søke, finne og bruke informasjon som er relevant læres gjennom å finne fram til og videreformidle informasjon fra aviser på eget morsmål. Dette vil for mange være en kilde til motivasjon for å øke informasjonssøkekompetansen. Det er mange minoritetsspråklige som allerede har kompetanse på områder som digital-tv, bredbåndstelefoni og mobiltjenester. Det kan derfor være nyttig å bygge opplæringen på denne kompetansen gjennom å lære deltakerne å overføre den til andre områder i opplæringen. 2.6 Kartlegging og vurdering av digital kompetanse Det er viktig å få et så bredt bilde som mulig av hva den enkelte kan og har behov for å lære, før man setter i gang opplæringen. Gjennom god kommunikasjon med deltakerne kan kartlegging også virke bevisstgjørende når det gjelder egen læringsprosess. Samtidig må man ta hensyn til den enkeltes ønsker og behov, og personens forhold til det å bli kartlagt. Kartleggingen må også tilpasses rammene rundt, som for eksempel lokaler, tidsbruk og tilgjengelige verktøy, samt deltakergruppens størrelse og sammensetting. Mens det i noen tilfeller vil være hensiktsmessig å gjennomføre en grundig testing av deltakerne, vil det i andre sammenhenger være like hensiktsmessig å kartlegge deltakerne gjennom å gi dem enkle, konkrete oppgaver til ulike digitale verktøy. Dette kan være spesielt hensiktsmessig for deltakere som er engstelige for teknologien, som har svake leseferdigheter eller svake ferdigheter i norsk. Digitaltesten 9 er en digital kartleggingstest som er utviklet med utgangspunkt i kompetansemål for digital kompetanse. Testen er bygget opp som en adaptiv test. Den som blir testet, får oppgaver fra de ulike nivåene i kompetansemålene, avhengig av hvilke svar som blir gitt underveis. Ut fra testresultatene kan man si noe om hvilket nivå den enkelte i hovedsak befinner seg på, hvilke kunnskapsområder og kompetansemål testdeltakeren behersker, og hva vedkommende kan ha behov for å lære mer om. Man kan benytte testen i forkant av opplæringen for å kartlegge den enkeltes opplæringsbehov, og i etterkant for å synliggjøre og evaluere framgang i opplæringen. I en del sammenhenger kan det være nødvendig å kartlegge en større gruppe for å finne ut hvem i gruppen som har behov for opplæring. Det er heller ikke alltid rom for å gjennomføre grundig testing av alle deltakere som deltar i opplæringen. I slike tilfeller vil en enklere kartlegging kunne være et alternativ. Dette kan gjøres gjennom en enkel screeningtest eller ved at deltakerne besvarer spørsmål om erfaringer med bruk av ikt. Svarene man får, vil kunne gi en oversikt over deltakernes kompetanse og med det gi et grunnlag for planlegging av opplæringen. 2.7 Arbeid med kompetansemålene i praksis I denne delen av veiledningen presenteres det eksempler på hvordan kompetansemålene kan tolkes for å gi god opplæring for voksne. Eksemplene omfatter utvalgte kompetansemål fra hvert nivå og dekker de tre områdene bruk av ikt-systemer, produksjon og presentasjon av digital informasjon og søking og utveksling av digital informasjon. Hensikten med eksemplene er å gi tips til hvordan kompetansemålene kan danne utgangspunkt for opplæring i digital kompetanse. Nivå 1 Område: bruk av ikt-systemer Kompetansemål: følge anbefalte rutiner for trygg og sikker bruk av utstyr og tjenester Det er mange aspekter knyttet til sikker bruk av digitale tjenester og utstyr. Det dreier seg blant annet om områder som lagring av data, oppdatering av virusprogrammer og sikker nedlasting av programmer. På nivå 1 skal man ikke ha inngående kunnskap om dette feltet, men man skal kunne følge enkle rutiner og ha kjennskap til noen sentrale problemstillinger knyttet til området. Kompetansemålet innebærer for det første at deltakerne må lære om konsekvenser som følge av skade på utstyr og tap av data ved feilaktig bruk. Videre innebærer det å lære hvordan man forholder seg til at utstyr ikke virker som det skal. På dette nivået vil mange voksne trenge kunnskap om sikkerhet og trygg bruk for rett og slett å tørre å bruke digitalt utstyr og starte innlæringen. Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i deltakernes erfaringer. Det er også mulig å bruke eksempler fra mediene, eller læreren kan lage noen gode situasjonsbeskrivelser selv. Deltakerne 9 Se Vox.no for mer informasjon om Digitaltesten og andre tester og kartleggingsverktøy.

16 16 Veiledning til kompetansemålene kan først beskrive hva som skjedde, og deretter kan man diskutere på et overordnet nivå hvordan problemene kunne vært unngått, og hva man kan gjøre hvis uhellet er ute. Med utgangspunkt i diskusjonen kan man lage en liste med gode råd og ting det er viktig å huske på. Deltakerne skal videre kunne følge gode rutiner for sikker bruk av digitale tjenester. Et relevant eksempel her kan være hvordan man benytter passord og pinkoder på en sikker måte. Her kan man begynne med å snakke om hvordan vi bør oppbevare passord og pinkoder. Videre kan man diskutere om det i gitte tilfeller kan være forsvarlig å oppgi slik informasjon til andre, og hvem man eventuelt kan gi denne informasjonen til. Her kan det være hensiktsmessig å hente fram eksempler fra mediene på ulike former for svindelforsøk ved at uvedkommende forsøker å lure til seg denne typen informasjon over telefon eller e-post. Læreren kan også legge fram en liste over anbefalte rutiner for oppbevaring og bruk av passord og pinkoder som deltakerne kan diskutere og kommentere. Det er også en mulighet å først la deltakerne selv lage en slik liste, enten i fellesskap eller i grupper, for deretter å eventuelt sammenligne den med lærerens liste. 10 Kunnskap om trygg og sikker bruk av digitalt utstyr og tjenester vil bidra til forståelse for nytteverdien av digital kompetanse. Evnen til å se sammenhenger mellom sikre rutiner og egen bruk er viktig i mange situasjoner med bruk av ikt. Dette danner basis for utvikling av e-modenhet. Nivå 1 Område: søking og utveksling av digital informasjon Kompetansemål: sende informasjon til en eller flere brukere Måten vi kommuniserer på, har endret seg som følge av utviklingen av digitale verktøy og tjenester. Kommunikasjon skjer oftere og oftere digitalt. Tjenester som e-post, Internett og sms er billige, lett tilgjengelige, og gjør det enkelt å kommunisere raskt og til mange mottakere. Voksne trenger grunnleggende kunnskap om det å sende informasjon digitalt for å fungere godt på flere og flere områder i privatliv og samfunnsliv. De fleste voksne opplever det som relevant å kunne sende informasjon via e-post. En måte å arbeide med dette temaet på i opplæringen, kan være å la deltakerne sende en e-post til de andre der de forklarer hvorfor de mener det kan være nyttig å lære å kunne bruke e-post. Videre kan deltakerne svare på e-postene og gjerne tilføye andre grunner i tillegg dersom de ønsker det. Gjennom denne øvelsen trener deltakerne de rent tekniske ferdighetene knyttet til det å kunne sende og motta e-post med vedlegg. I tillegg skapes det en bevisstgjøring rundt hvorfor bruk av e-post kan være nyttig for den enkelte. Deltakerne kan også lære å legge til et vedlegg i en e-post. Vedlegget kan være et bilde, en tegning eller et dokument hentet fra datamaskinenes arkiv eller fra eget lagringsområde. E-post ses ofte på som en uformell, nesten muntlig måte å kommunisere på, og det kan være nyttig å diskutere hvordan språket fungerer i denne kommunikasjonsformen. 11 Ved å lære å bruke e-post kan deltakerne samtidig lære å bruke tastaturet samt enkel tekstbehandling. I tillegg lærer de å kjenne enkelte ikoner. Når deltakerne senere i opplæringen blir introdusert for andre dataprogrammer, for eksempel et tekstbehandlingsprogram eller et presentasjonsprogram, vil det være hensiktsmessig å sammenligne dette med e-post-programmet for å finne fellestrekk. 12 Nivå 1 Område: produksjon og presentasjon av digital informasjon Kompetansemål: skrive inn og redigere informasjon for å få tilgang til digitale tjenester Både offentlig og privat sektor bruker i økende grad digitale skjemaer og oppfølgingssystemer. Det kan være enkle skjemaer for endring av fastlege eller for bestilling av skattekort, eller mer omfattende skjemaer i forbindelse med for eksempel en byggesak eller søknad om lån. I arbeidet med dette kompetansemålet er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i tjenester som deltakerne opplever som relevante, enten fra dagliglivet eller en arbeidssituasjon. Dersom én eller flere av deltakerne har behov for å søke om barnehageplass, kan det være et godt utgangspunkt. For å søke om barnehageplass digitalt må man kunne legge inn opplysninger i et digitalt søknadsskjema. Det kan også være nødvendig å kunne redigere og endre disse opplysningene. 13 Deltakerne kan se på søknadsskjemaet i fellesskap, og de som har behov for å søke om plass, kan fylle ut skjemaet og sende det inn elektronisk. 10 Det finnes flere slike lister på Internett, se for eksempel Nettvett.no. 11 Denne oppgaven kan også knyttes til arbeid med kompetansemål for lesing og skriving. 12 Se eksempel på nivå 2 om bruk av ikt-systemer. 13 Arbeid med digitale skjemaer krever også lese- og skrivekompetanse, og denne oppgaven kan gjerne knyttes til arbeid med kompetansemål for lesing og skriving.

17 Kompetansemålene for digital kompetanse 17 Det finnes også mange andre typer digitale skjemaer som kan være relevante. Deltakerne kan for eksempel melde seg på et lokalt arrangement ved hjelp av et digitalt påmeldingsskjema. Dersom læreren har kompetanse til det, er det også en god idé å utvikle egne digitale skjemaer som deltakerne kan øve seg på. Digital søknadsbehandling gir også mulighet til å følge saksgangen og sjekke hvor langt saksbehandlingen har kommet. Ved å kunne følge opp egne saker og kontrollere de opplysningene som er registrert, vil man kunne sjekke at sakene blir korrekt behandlet. Dersom deltakerne ikke har mulighet til å følge en egen sak, som en barnehagesøknad, på denne måten, kan de for eksempel følge med på prosessen i forbindelse med en lokal byggesøknad. Saksgangen i de fleste byggesaker er offentlig tilgjengelig, og læreren kan vise hvordan man kan logge seg inn i saksbehandlingssystemet via Internett for å følge utviklingen i en spesifikk sak. For å øve på å logge seg inn i digitale informasjonskilder kan man gjerne ta utgangspunkt i Min side, en tjeneste som alle skal ha tilgang til. Dette er en offentlig portal som gir oss tilgang til flere ulike offentlige tjenester på ett sted. Alle skal ha tilgang til opplysningene og kunne hente dem ut via et passord som blant annet finnes på skattekortet. Deltakerne kan gå inn og sjekke de opplysningene som allerede er registrert om dem selv, og på den måten få et bilde av mengden og hvilken type informasjon som kan lagres digitalt. I tilknytning til dette kan deltakerne diskutere hvilke muligheter denne tjenesten gir for enkeltmennesket og det offentlige. Enkle diskusjoner omkring det å sende og lagre privat informasjon digitalt utvikler deltakernes e-modenhet. Nivå 2 Område: bruk av ikt-systemer Kompetansemål: på egen hånd ta i bruk nye digitale verktøy og tjenester På nivå 2 er det et mål at den enkelte skal bli en mer selvstendig bruker av digitale verktøy og tjenester. Ikoner og grensesnittløsninger er ofte gjenkjennbare fra program til program. Deltakerne må lære å gjenkjenne ikoner og funksjoner fra et verktøy til et annet og kunne ta i bruk erfaringer de allerede har, når de skal sette seg inn i nye verktøy og tjenester. I arbeidet med dette kompetansemålet kan man starte med å presentere deltakerne for et annet e-postprogram enn det de vanligvis bruker. Deltakerne kan peke på elementer de kjenner igjen, og elementer som er nye eller veldig annerledes. En annen oppgave kan være å la deltakerne sammenligne e-postprogrammet med funksjonene for å sende og motta tekstmeldinger på en mobiltelefon. Deltakerne kan også peke på hva som er felles, og hva som er ulikt, for de to typene meldingstjenester. Videre kan deltakerne sammenligne e-postprogrammet med et tekstbehandlingsprogram eller et presentasjonsprogram for å identifisere hvilke knapper og ikoner som går igjen, samt hvilke funksjoner som er felles for disse programmene. Disse oppgavene gir også et utgangspunkt for å diskutere betydningen av å støtte seg på erfaringer man har fra før, når man skal skaffe seg ny kunnskap om bruk av digitale verktøy. Nivå 2 Område: søking og utveksling av digital informasjon Kompetansemål: vurdere informasjon fra digitale kilder med særlig vekt på kildekritikk Mengden av digital informasjon og informasjonskilder på Internett er økende. Det er derfor helt sentralt å kunne vurdere de ulike kildenes troverdighet, relevans og kvalitet. En viktig del av den digitale kompetansen er å kunne skille ut den informasjonen som er best og mest relevant for et aktuelt formål. Deltakerne bør derfor lære å bruke ulike søkemotorer for å finne informasjon, og videre lære å vurdere søkeresultatenes relevans og kvalitet. For å arbeide med dette kan deltakerne få oppgaver der de må undersøke søkeresultatene kritisk. Deltakerne kan få i oppgave å søke på konkrete ord eller emner som er relevante for dem. Når deltakerne har gjort et søk ved hjelp av en søkemotor, må de først foreta en rask vurdering av hvilke treff de tror er relevante. De kan gjerne sitte sammen i små grupper for å diskutere dette. Deretter kan de se på en søkeresultatliste sammen, og i samarbeid med læreren kan de identifisere hva de bør se etter, for å kunne avgjøre dette.

18 18 Veiledning til kompetansemålene Videre kan de foreta en kildekritisk vurdering av enkelte av nettstedene ved å finne ut hvem som har skrevet informasjonen, når den ble oppdatert, og også vurdere om innholdet virker troverdig. Ved å sammenligne og diskutere de ulike treffenes opplysninger om kilde, dato for oppdatering og relevans, synliggjøres forskjellene. Deltakernes forskjellige vurderinger av innholdet er et fint utgangspunkt for diskusjoner omkring kildekritikk, opphavsrett og bruk av digital informasjon. Søk lurt er et læremiddel som gir en innføring i å søke effektivt på Internett. Læremiddelet viser hvordan man kan skille verdifull informasjon fra unyttig informasjon, samt hvordan man kan beskytte datamaskinen mot uredelige aktører på nettet. Læremiddelet finnes på Vox.no. Deltakerne kan også prøve seg fram med ulike søkemotorer og sammenligne resultatene. Dette kan følges opp med en felles oppsummering for å gi deltakerne kjennskap til at de ulike søkemotorene bruker ulike søkemetoder, og hvordan dette påvirker søkeresultatene. Ved at deltakerne lærer seg gode rutiner for hvordan de skal finne relevant informasjon via søkermotorene, kan de unngå å måtte lete gjennom store mengder uvesentlig informasjon. Nivå 2 Område: produksjon og presentasjon av digital informasjon Kompetansemål: bruke og produsere regnearkmodeller for presentasjon av beregninger Aktiv bruk av digitale tjenester innebærer ikke bare å forholde seg til eksisterende digital informasjon, men også å kunne produsere og presentere informasjon for andre. Bruk, produksjon og presentasjon av beregninger i regnearkmodeller innebærer å kunne skrive inn data i et regneark, kunne benytte enkle formler, samt vite hvordan man kan presentere resultatene på en egnet måte, for eksempel ved hjelp av diagrammer. 14 Deltakerne kan få oppgaver der de må lage og presentere utregninger for hverandre. Det kan for eksempel være et reisebudsjett, husholdningsbudsjett eller utregning av hva en gitt arbeidsoppgave vil koste. Regneark kan inneholde store mengder informasjon og være vanskelige å oppfatte og presentere. Deltakerne kan derfor ha nytte av å lære ulike måter å formidle hovedpoengene ved hjelp av ulike former for grafikk som diagrammer, utheving av data, endring av tekstfarge og andre visualiseringsformer. De skal gjennom dette lære seg å vurdere hvilke elementer de skal ha med, og hvilke presentasjonsformer som er best egnet. For å lære dette kan deltakerne ha nytte av å få presentert noen ferdige regnearkmodeller, og få i oppgave å presentere innholdselementene for hverandre på en visuell måte slik at hovedpoengene i utregningene kommer tydelig fram. Læreren kan vise eksempler på hvordan valg av grafisk framstilling kan ha betydning for budskapet, og deltakerne kan diskutere hvordan ulike visualiseringer støtter opp under eller skygger for innholdet. Arbeid med beregninger og valg av presentasjonsverktøy oppøver ikke bare digital kompetanse, men også andre grunnleggende ferdigheter knyttet til det å presentere informasjon for andre. Denne typen oppgaver kan derfor også synliggjøre betydningen av å arbeide med andre grunnleggende ferdigheter for å bli gode ikt-brukere. Nivå 3 Område: bruk av ikt-systemer Kompetansemål: følge anbefalte rutiner for trygg og sikker bruk, og administrere lagret informasjon effektivt På nivå 3 skal deltakerne ikke bare kunne administrere og lagre informasjon på lokale områder, men også kunne vurdere problemstillinger knyttet til det å bruke for eksempel gratistjenester for datalagring på Internett. Det vil også være aktuelt for deltakerne å lære hvordan de sikrer et innhold mot virus ved å kunne installere og oppdatere virusprogrammer. Opplæringen bør i den grad det er mulig ta utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer med temaet de skal arbeide med. Deltakerne vil da lettere kunne bidra med erfaringer knyttet til problemer med lagring og gjenfinning av dokumenter, filer og e-post. La deltakerne diskutere og utveksle erfaringer rundt det å administrere lagret informasjon på en effektiv måte. Læreren kan legge fram noen eksempler på informasjon (for eksempel e-postmeldinger eller dokumenter) som er lagret på en lite hensiktsmessig måte, og deltakerne kan arbeide sammen i små grupper med å lage forslag til hvordan informasjonen best bør organiseres. Gruppene vil ikke nødvendigvis komme fram til eksakt samme løsningsforslag, og det kan danne utgangspunkt for en dialog der gruppene forklarer hvordan de har tenkt når de har laget sitt forslag. 14 Bruk av regneark krever også hverdagsmatematisk kompetanse, og det kan være relevant at man i tilknytning til dette kompetansemålet også tilbyr opplæring i det å regne ut og tolke resultatene med utgangspunkt i kompetansemålene for hverdagsmatematikk.

19 Kompetansemålene for digital kompetanse 19 Det kan også være aktuelt å diskutere hvorvidt man bør lagre private opplysninger hos en webtjeneste, og hvilke konsekvenser kan dette få. Deltakerne kan diskutere hvem det er som eier slike opplysninger, og hvordan man kan sikre egen informasjon mot misbruk. I sammenheng med dette kan det også være relevant å diskutere bruk av og sikkerhetsaspekter ved nettsamfunn (for eksempel Facebook). Her kan man også hente inn elementer fra diskusjoner som har foregått i mediene rundt bruk av sosiale nettverk på Internett. Sikkerhet ved bruk av Internett til private formål i en arbeidssituasjon kan også være aktuelle temaer i arbeidet med dette kompetansemålet. Slike diskusjoner kan bidra til å utvikle deltakernes e-modenhet. Nivå 3 Område: søking og utveksling av digital informasjon Kompetansemål: ha bevisst holdning til mulig gjenbruk av eget publisert digitalt materiale Med web 2.0-teknologien blir deling av digital innholdsproduksjon på Internett stadig mer vanlig. Dette krever gode kunnskaper om lagring og gjenfinning, og man må kunne tilpasse innhold, formater og presentasjonsformer til ulike grupper og situasjoner. I tillegg må man være bevisst muligheten for at andre bruker/misbruker digitalt publisert materiell. Man bør også ha en viss kunnskap om hvilke grep man kan gjøre for å verne eget arbeid mot uønsket kopiering. Deltakerne kan få i oppgave å lage en kort presentasjon av et og samme tema de er interessert i, ved helt eller delvis å kopiere andres tekstbiter og bilder fra Internett. Det bør ikke gis for lang tid til oppgaven. Deltakerne kan deretter sammenligne presentasjonene og prøve å finne de delene som er kopiert fra andre, og se om noen tekstbiter eller bilder går igjen i flere av presentasjonene. Mye av informasjonen går det trolig greit å kopiere, men i noen tilfeller kan det være lagt restriksjoner på muligheten til å kopiere informasjonen. Be deltakerne notere seg hvor de eventuelt møter slike restriksjoner, og diskuter hvorfor de som har lagt ut informasjonen, har valgt å gjøre det slik. Sammen med læreren kan deltakerne reflektere rundt reglene for bruk og gjenbruk av digital informasjon, og sammen finne fram til det viktigste regelverket. Man kan også diskutere ulike måter å låse informasjonsinnhold på, og hvilke dokumenttyper som har de beste sikringsmåtene. Her kan man også utvide diskusjonen til å gjelde temaer som opphavsrett og kildekritikk mer generelt. Nivå 3 Område: produksjon og presentasjon av digital informasjon Kompetansemål: Vurdere og bruke forskjellige metoder for å organisere og presentere informasjon til passet anledning og mottaker Kompetansemål: Produsere og bruke presentasjoner med multimedialt innhold Blogger brukes for å informere eller gi uttrykk for synspunkter innenfor mange områder i dagens samfunn. Å opprette eller skrive en blogg kan være veldig enkelt, men det finnes også mer avanserte løsninger. For eksempel er det mulig å sette opp tjenester som gjør at nye innlegg kan meldes via for eksempel e-post til de som er interesserte i å bli oppdatert. Disse tjenestene 15 kan gjøre oppgaven med å administrere en blogg enklere og raskere. Et utgangspunkt for å arbeide med dette kompetansemålet kan være at deltakerne oppretter og vedlikeholder en blogg om et tema de har kunnskap og interesse for. De kan skrive innhold selv, men også søke på Internett etter relevant innhold. Gjennom dette arbeidet trenes informasjonssøkekompetanse og evne til kvalitetssikring. Man bør velge en litt avansert bloggløsning som tillater at man kan legge inn og redigere tekster, benytte seg av forskjellige designelementer, og også legge til bilder, lyd eller video. Deltakerne gis dermed mulighet til å arbeide med å legge inn, utvikle og koble sammen informasjon tilpasset innhold og formål. Deltakerne kan også få i oppgave å finne fram til tjenester som gir beskjed til de andre deltakerne når bloggen har fått et nytt innlegg. I tilknytning til denne oppgaven har læreren et godt utgangspunkt for å trekke inn andre kompetansemål ved for eksempel å tematisere personvern gjennom å diskutere anonymiteten til de som legger inn upassende kommentarer på blogger og diskusjonssider. Dette er også et godt utgangspunkt for å diskutere kildekritikk, idet man kan knytte det til bruk av blogg som informasjonskilde. 15 Blant annet RSS-feed.

20 20 Veiledning til kompetansemålene Arbeid med e-post over tre nivåer E-post brukes av alle og er en viktig kommunikasjonskanal, både i privatlivet og på arbeidsplassen. Dette eksemplet tar utgangspunkt i funksjoner i et standard e-postprogram. Det gis eksempler på funksjoner det kan være aktuelt å arbeide med på hvert av de tre nivåene. Eksemplene er ment å illustrere hvordan kravene til forståelse og teknikk ved bruk av e-postprogrammer er ulike på de tre nivåene. Nivå 1 Område: bruk av ikt-systemer Kompetansemål: kjenne igjen og bruke grensesnittløsninger (ikoner, knapper) Område: søking og utveksling av digital informasjon Kompetansemål: sende informasjon til en eller flere brukere På nivå 1 skal voksne kunne sende og motta e-post, forstå hva e-post er, og bruke e-postprogrammer som kommunikasjonskanal. De skal få en forståelse for hva som skjer med en e-post når den blir sendt, og kjenne til sikkerhetsaspekter som spam og phising. På dette nivået forutsettes det ingen forkunnskaper, og det er viktig å unngå for mye bruk av fagterminologi. Det er generelt viktig å tilpasse språket til deltakergruppen. Det kan være hensiktsmessig å starte opplæringen med å sikre seg at deltakerne vet hvordan de kan finne fram til e- postprogrammet. Dersom deltakerne ikke har egen e-postkonto, må det opprettes. På dette nivået bør man forklare forskjellige mapper og ikoner i e-postprogrammet. Læreren må sørge for at alle har en innkommet e-post å arbeide med, enten ved å sende en e-post til deltakerne, eller ved å få en annen person som er kjent for deltakerne, til å sende en. Man kan vise hvordan deltakerne åpner den innkomne e-postmeldingen, og hvordan de kan behandle denne på ulike måter. Det kan her være naturlig å vise ikoner for å skrive, sende, slette og lagre e-post, samt gjennomgå hvordan man sender kopi til en mottaker. Videre kan deltakerne lære å åpne og legge ved vedlegg til en e-post. Deltakerne kan så på egen hånd øve på å svare på innkommet e-post, sende nye meldinger og videresende e-post til hverandre, samt å enten slette eller arkivere e-postene. Det er viktig at det er nok utstyr, lik programvare og nok veiledningsressurser og support. Man må også bruke nok tid og ikke introdusere nye elementer før man er sikker på at alle har forstått det forrige. Nivå 2 Område: bruk av ikt-systemer Kompetansemål: følge anbefalte rutiner for lagring av informasjon Kompetansemål: forstå og ivareta egen sikkerhet gjennom rutiner for trygg og sikker bruk med særlig vekt på personvern og informasjonssikkerhet På nivå 2 vil man i større grad enn tidligere kunne utnytte e-postprogrammet som en aktiv kommunikasjonskanal. Deltakerne kan begynne med å legge inn avsenderne av e- postene de har fått fra de andre deltakerne, som kontakter i e-postprogrammets adressebok. Deretter kan de øve på å sende e-post til de andre ved å hente mottakernes e-postadresser fra adresseboken. En neste oppgave kan være å la deltakerne opprette en egen e-postgruppe som består av alle deltakerne og læreren, som de kan bruke videre til kommunikasjon med hverandre. De kan også lære å sende og svare på meldinger med blindkopi til én og flere mottakere. På dette nivået kan man også arbeide med å opprette signaturer og bruke fraværsassistent. De kan i tillegg lære å legge til og fjerne verktøylinjer, og endre fonter og farge i e-postene. Med utgangspunkt i egne erfaringer kan deltakerne deretter diskutere hvilken betydning en sendt e-post har. Her kan man både trekke inn valg av språkbruk og sjanger, samt hvorvidt det er heldig å kombinere privat og jobbrelatert innhold i en e-post man sender i jobbsammenheng. Videre kan man snakke om hva som skjer med e-postmeldinger etter at de er sendt. De kan bli slettet, men de kan også bli arkivert i mottakerens e-postprogram eller i en virksomhets arkiv, og de kan bli videresendt til andre uten at avsender blir informert om det. Diskuter om bevisstheten rundt dette får innvirkning på hva man skriver, og hvordan man formulerer seg i en e-post.