Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Transkript

1 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Kvifor får me sting? Forskere: 5.klasse ved Austebygd skule (Radøy, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

2 Forord Me vil forska på kvifor me får sting. Veileder Linn Merethe Myrtveit Deltagere Side 2 av 23

3 Innhold Dette lurer jeg på - Me må finna ei problemstilling - Korfor denne problemstillinga? Hvorfor er det slik - Kva er sting? - Hypoteser Legg en plan - Korleis skal me finna ut av det? - Me må gjera nokon førebuingar Ut å hente opplysninger - Mange testar - Undersøkje på internett - Spør ein ekspert - Spørreundersøking Dette har jeg funnet ut - Kven fekk sting? - Kva resultat har me fått av undersøkjingane våre? - Stemte hypotesene våre? - Kva kunne me gjort vidare? - Konklusjon Fortell til andre - Sånn fortell me til andre! Vedlegg Side 3 av 23

4 Trinn 1 - Dette lurer jeg på Me må finna ei problemstilling Me skreiv på lapper alt me lurte på.det kom mange forslag: Korfor har me dei namna me har? Korfor blir me oppkalte etter familien? Kvifor er nokon dyr freda? Kvifor blir nokon artister populære,? Kvifor liker me forskjellig type musikk? Kvifor går me på skulen? Kvifor er ikkje alle heilt like? Kvifor ser me forskjellige ut? Kvifor får me ikkje eta snop på skulen? Kvifor er jenter tøffere enn guttar? Kvifor er jenter opptekne av klede? Korfor liker jenter jenteting og gutter gutteting? Kvifor er det så kjedelig med lekser? Kvifor må me ha lekser? Kvifor har me klokker? Kva gjer dyra på når vi er vekke/ om natta? Kvifor er me redde for nokon dyr, som mus og edderkoppar? Korleis kan man finna ut kva blodtype ein har på eit labaratorie? Kvifor bur dyr der dei bur(elg på østlandet, pingviner i antarktis)? Korfor kan me ikkje ha med telefon på skulen? Korfor blir løk søtere når vi steiker det? kvifor blir me glad og sur? Korfor får me sting? Kvifor tygger vi på blyanter når vi kjeder oss? Så stemte vi på dei forslaga.me fann ut kva som var enkelt å finna svar på, og kva som ikkje var det. Etter nokon runder med avstemning, blei problemstillinga: "kvifor får me sting?". Me fann ut at det ikkje er nokon som har funne skikkelig ut av det, og det er spennende. Hvis vi finner ut av det, blir det gøy! Korfor denne problemstillinga? Me har lyst å finna ut korfor me får sting, fordi me er interessert i å finne ut kordan me kan unngå det. Me har lurt lenge på kvifor dette skjer. Me trur forskjellige ting, og det er kjekt å finne ut kva som stemmer. Me tenker at me skal testa forskjellige metoder for å sjå kortid me får sting. F.eks. når vi springer, når vi har ete. Side 4 av 23

5 Trinn 2 - Hvorfor er det slik? Kva er sting? Me i 5.klasse meiner at sting er noko ein får når me beveger oss.det gjer vondt i magen og i sidene.me er ikkje sikre på om alle får sting, eller om kortid de får sting. Me veit ikkje om dei alltid får det på samme side av magen. Hypoteser Me skreiv ned alle hypotesane me hadde. Det blei mange! Så måtte me bli einige om kva hypoteser me skulle ha med vidare. Alle kom med forslag. Det tok lang tid og var litt kjedelig å bli einige om kva som var viktig å ha med. Til slutt slo me sammen noen forslag, og blei enige om 6 hovedhypoteser: - springing. Me trur at når me spring, er det fleire ting som kan gjera at me får sting: at me pustar for fort, springing etter mat eller når me er veldig sulten, eller at stingen kjem etter springing. - mat. betyr det noko kva me et, eller kor mykje me et før me spring? -kroppen. Har det noko me korleis kroppen fungerer å gjere? Me trur det kan ha noko med hjertet(slår for fort), lungene(utvider seg for mykje), musklene(må trekkja seg tilbake) å gjera. - Får me sting fordi me må på do/er tissetrengte? - Me trur ein kan få sting når ein går langt, og opp bratte bakkar. - Me trur at me kan få sting når me beveger oss plutselig etter å ha slappa av. Side 5 av 23

6 Trinn 3 - Legg en plan Side 6 av 23

7 Korleis skal me finna ut av det? Me satt saman og snakka om kvar av hypotesene. Me blei einige om korleis me skulle testa kvar av hypotesene. Dette blei me einige om: Hypotese- Me trur at me kan få sting når me beveger oss plutselig etter å ha slappa av. Me kan slappa av litt og så springa mykje. slappe av i klasserommet, og så springe ute. Madrasser, sjå på film. Ligg heilt i ro. slappa av, ligga i ro på golvet, og så bevega seg mykje. Hypotese- springing. Me trur at når me spring, er det fleire ting som kan gjera at me får sting: at me pustar for fort, springing etter mat eller når me er veldig sulten, eller at stingen kjem etter springing. Spørreundersøkelse: spørre voksne, barn om sting. Får dei sting, kortid får dei sting, kor i kroppen får dei sting forsøk: Me kan springe rundt på skolen. 10 minutter inne, 10 minutter ute. Springe etter mat og før. 10 minutter er passe testtid. stafett- testgruppe med 2 frå kvar klasse for å sjå om dei får sting når dei spring eller ikkje. Ved å testa ulike størrelser/aldre kan me sjå om alder/størrelse har noko å seie. voksne og? Springa- venta for å sjå om me får sting etterpå. springa og pusta mykjespringa og pusta lite. teste forskjellige tider. Nokon må skrive ned resultata. Skjema- namn, kva test, tid-kortid får dei sting. kor langt har dei sprunge, kor hardt har dei jobba. Lurt å teste få om gongen, så me kan registrere resultata godt. Hypotese- Me trur ein kan få sting når ein går langt, og opp bratte bakkar. Me kan gå opp bakken, opp haugen for å sjå om me får sting. eventuelt bratt bakke bak skulen. gå på tur for å sjå om me får sting. Vera med på uteskule. 10 minutt for å samanlikne med det andre. Hypotese- mat betyr det noko kva me et, eller kor mykje me et før me spring? Me kan teste ut å spise for for, ogt teste ut forskjellig mat- godteri, middag, salat, frukt, dessert, nudler, suppe, "tung"mat(brød), drikke brus/vatn. Teste ut å spise for mykje, ete godteri og springe 10 minutt. Å springe uten å spise. Hypotese- kroppen Har det noko me korleis kroppen fungerer å gjere? hjertet(slår for fort), lungene(utvider seg for mykje), musklene(må trekkja seg tilbake) Me kan googla(internett), og me kan spørja alle(spørreundersøkjing) Spørja nokon på Haukeland- nokon som jobbar med kroppen, pusting etc tester med pusten, puls- få hjertet til å slå fort. Når nokon har sting- telle pust, hjerteslag. Hypotese- Får me sting fordi me må på do/er tissetrengte? Me må drikka mykje, sånn at me blir tissetrengte. Så springe. 20 runder eller 10 min. spørja lege/ekspert om kor ein får vondt når ein er tissetrengt. Side 7 av 23

8 Me må gjera nokon førebuingar Klassen delte seg i grupper. Nokon planlagte kva mat/drikke me skulle testa. Nokon laga spørjeundersøkjinga, og nokon laga skjema til å registrere resultata frå testane. Nokon skreiv mail til forskjellige ekspertar. Læraren satt opp ei oversikt over dei ulike forsøka me skulle gjera og hengte den opp på tavla. Side 8 av 23

9 Trinn 4 - Hent opplysninger Mange testar Me satt opp ei liste som viste at det var 16 ulike testar/forsøk me måtte gjera. Tysdag 7/3 gjorde me det første forsøket. Me brukte ein del tid på å bli kjent med skjemaet som me skulle registrere resultata i. Me måtte øva oss på å finna pulsen og telja den. Det var ganske vanskeleg! Det var lenge å springa i 10 minutt, så me gav oss etter 5. Mange fekk sting. Det var lettare å kjenna pulsen etter at me hadde sprunge, men fortsatt treng me litt øving i å telja pulsslaga. Me stemte i klassen for å sjå om det holdt med 5 minutt springing, men fleirtalet ville ha 10 minutt. Me må gjera forsøket på ny, der me spring lenge nok. Alle må heim og øva på å ta pulsen! Det er lurt å ha litt mellomrom mellom kvar test, så me ikkje er sliten etter forrige test. Onsdag 8/3 prøvde me att. Før me begynte, kom det forslag om at me kunne leika tikken mens me sprang, så det ikkje blei så kjedelig å berre springa rundt og rundt. Det blei det fleirtal for. På begynnelsen av dagen testa me å springa inne.4/9 fekk sting. Midt på dagen testa me å springa ute.4/10 fekk sting. På slutten av dagen testa me å springa etter å ha ete gulrot. Då åt me først gulrot i timen. Det var Side 9 av 23

10 På slutten av dagen testa me å springa etter å ha ete gulrot. Då åt me først gulrot i timen. Det var godt, og me fekk mange gulrøtter kvar! 3/10 fekk sting. elevene søker på internett og skriv mail til ekspertene. Samstundes et dei gulrot før neste test. Torsdag 9/3 gjorde me forsøket med å drikke brus før me sprang. Me drakk mykje brus! 7/11 fekk sting. Fredag 10/3 gjorde me fleire forsøk. Side 10 av 23

11 Om morgonen drakk me vatn før me sprang. Det var vanskeleg å drikka så mykje vatn som brus. 4/10 fekk sting. Før mat laga læraren pølse og potetstapp til oss. Me blei ganske mette. Så skulle me springa i 10 minutt etter å ha ete middag. 6/11 fekk sting. På slutten av dagen testa me å springa opp ein bratt bakke. 3/10 fekk sting. Siste time testa me å gå opp den samme bakken. Ingen fekk sting. Måndag 13/3 testa me å gå ein lang tur. Me prøvde å gå raskt, i forskjellige tempo. 3/11 fekk sting. Så testa me å springa når me var sultne. Det var 1/10 som fekk sting. Tysdag 14/3 åt me chips og snop før me sprang. Det var som 4/12 fekk sting. Det blei mange skjema som skulle registrerast og lagast diagram av. Me fekk ikkje gjort ferdig alle testane me hadde tenkt. Me fekk ikkje tid, for me ville levera inn til Nysgjerrigperkonkurransen! Undersøkje på internett Me sette i gang å søka på google. Me fekk masse resultat! Det var mykje å lesa. Me fekk to nettadresser frå treningssenteret som me og las på. Me fekk litt hjelp av dei vaksne, og dette fann me ut: Side 11 av 23

12 På forskning.no skriv dei at det fins 6 teoriar for kvifor me får sting. 1.at milten har skylda. Denne teorien trur dei ikkje stemmer, fordi folk som har tatt vekk milte og får sting. 2. at leddbåndene som binder mellomgulvet til ryggsøylen, blir trøtte. Dette trur dei meir på, for det blir som at ein får ilt i muskler og sener andre plasser i kroppen når ein bruker dei. 3. risting i magen. Når ein springer rister ein på det som er inne i magen og det drar i musklane sånn at ein får vondt. 4. krum rygg. Dersom ein er krumbøyd eller salrygga får ein lettare sting. 5. ein full magesekk. Når ein har ete, blir magen så full at det blir vondt når ein beveger for mykje på seg. 6. karbohydrater øker risikoen. Det er forskjell på kva ein fyller magesekken med. Jo meir karbohydrater, jo meir sting. Dei skriv og at: Dårlig fysisk form, for lite oppvarming og svært hard trening har antagelig ifølge Pasienthåndboken en betydning for om man får hold. Det samme gjelder plutselige endringer i stigning eller tempo under løp. Selv om det ikke finnes noe entydig svar på hvorfor man får hold, mener Thorsten Ingemann Hansen at man kan komme langt ved å lytte til sin egen kropp. Man må prøve seg litt fram og finne ut hvor mye man kan fylle i magen sin før en løpetur uten å få hold. Her er nokon tips for å bli kvitt sting: Noen ganger forsvinner smerten hvis man tar det litt med ro og senker intensiteten i en periode. Den vanligste måten å lindre smerten er imidlertid å bøye seg forover mens man presser mot det verkende området og puster dypt. Et gammelt råd lyder at man kan forebygge hold ved å klemme hardt på en stein mens man løper. Et annet alternativ er å legge seg ned og heve beina. (kilde: Pasienthåndboken) Og for å la ver å få det. Å spise like før trening/konkurranse ser ut til å øke risikoen. Spesielt gjelder det mat med mye fett og sukker. Det beste er å la det gå to til fire timer fra et større måltid til trening. Visse konsentrerte væsker (som brus) tømmer seg langsomt fra magesekken og bidrar til en full mage. Vann og sportsdrikke tømmer seg raskere og er et bedre valg. Det kan også hjelpe å ta til seg mindre mengder væske av gangen under trening. Det kan også være en fordel å øke intensiteten og varigheten i treningsprogrammet gradvis. (kilde: Pasienthåndboken) Side 12 av 23

13 (kilde: Pasienthåndboken) På trening.no skriv dei: At ein oftare får sting etter at ein har ete og drukke, og mest når ein spring, svømmer og rir. Ikkje så ofte under sykling. Det er meir vanlig hos dei ungre og blir mindre med alderen. Kanskje får dei som er meir trent sjeldnare sting. Hvis ein jobbar for hardt eller ikkje varmar opp kan ein og få sting. Her står det om tre teoriar for at ein får sting. 1. for lite blod til den store pustemuskelen(diaframga) 2.alt beveger seg inne i magen og drar i festene til pustemuskelen. Når ein gjer ting som rister på magen får ein sting. 3. irritasjon i bukhinnen. Dette er ei hinne som er inne i magen. Det er to lag, og når dei lagene gnisser mot kvarandre blir det smerter. Dei kan gnisse mot kvarandre hvis det er mykje mat i magesekken. Tips for å unngå sting: ikkje drikke og ete rett før aktivitet. Mat med mykje fett og sukker gjer større problem enn annan mat. Puste med magen istadenfor brystet. Når ein har fått sting: Ikkje trene så hardt.bøye seg fram og trykke på det som gjer ilt, puste godt. Puste med munnen igjen. Legg deg på ryggen Spør ein ekspert Me ville høyra om det var nokon som kunne masse om dette. Me blei einige om å spørja dei me kjente som me trudde kunne vita noko om det. Me ville og senda mail til nokon som kanskje kunne svara.me sendte mail til Haukeland sjukehus, til Radøy legesenter og til treningssenteret på Manger. Me fekk svar frå ein personleg trenar på treningssenteret. Sjå vedlegg 1. Dei sa at det var eit godt spørsmål, og at det var noko forskarane ikkje fann heilt ut av. Dei trudde at teorien vår om muskelspenningar og puls var godt gjetta. Ellers fekk me 2 nettadresser som me kunne lesa meir på. Me fekk og svar frå legar på Haukeland sjukehus- nevrologisk avdeling. sjå vedlegg 2. Me leste svaret saman i klassen. Det var ein kjempelang artikkel på engelsk, men heldigvis hadde legen skrive ned det viktigaste i mailen sin. Mykje av det han seier stemmer med det me har funne i andre artikler og svar me har fått. Det ser ut til at mykje risting og oppogned-bevegelser kan gjera at ein får sting. Det ser og ut til at det er nokon som er spesielt utsatt. Han skriv at:. Kort oppsummert vet man ikke helt hvorfor man får sting, men de mest populære teoriene er: 1. Dårlig blodflow til mellomgulvsmuskulaturen (diafragma) ved hard fysisk aktivitet. Sett på som relativt usannsynlig, ettersom sting også forekommer ved aktivitet som ikke er spesielt krevende pustemessig (som ridning, motorsykkelkjøring ol). 2. Mekanisk stress/drag på bindevev omkring de indre organer (lever, mage ol). Side 13 av 23

14 2. Mekanisk stress/drag på bindevev omkring de indre organer (lever, mage ol). Teorien går på at ved aktivitet med mye «opp-og-ned» bevegelse (løping, ridning ol) hopper også de indre organene opp og ned i magen, og dette kan gi strekk og irritasjon/smerte fra bindevev som holder organene sammen. Mat og drikke før trening er kjent for å gi økt tendens til sting, og man tenker seg at den ekstra vekten av mat/drikke i magesekken gjør at draget/strekket på bindevevet blir større. Imidlertid er svømming også kjent å kunne sting, og her er det mer uklart hvorfor i og med at man her ikke har de samme «hoppende» bevegelsene som ved løping/ridning. 3. Forstyrrelser i mage-tarm-systemet. Her tenker man seg at det skyldes forstyrrelser/dårlig blodflow til mage-tarm-systemet. Ved fysisk aktivitet vi kroppen sende blodet til musklene i stedet for de indre organer, og dårlig blodflow til mage/tarmer tenker man seg kunne gi smerter. Mindre sannsynlig teori, ettersom sting også forekommer ved lett-moderat fysisk aktivitet som ikke skulle gi dårlig blodflow. 4. Nervesmerter. Teorien går på at nerverøtter i ryggen kan komme i klem under fysisk aktivtet. Mellom beina i ryggsøylen ligger det fleksible puter som gjør at ryggen er bøyelig, og når man for eksempel løper vil disse presses litt sammen. Tanken er da at nerver som går ut fra ryggmargen og frem til bryst/mage kan komme i klem og gi smerter. 5. Irritasjon av bukhinnen. De indre organene ligger i et hulrom i magen (abdominalkaviteten) som er kledd med en hinne på innsiden, bukhinnen. Når man driver med aktivitet med mye «opp-og-ned» bevegelse (løping) vil man få et drag nedover på bukhinnen (organene er festet i denne, og de kan bevege seg en del når man er i bevegelse), og den kan bli irritert der den er festet under pustemuskelen i toppen av abdomninalkaviteten. Dette kan gi smerter. Tenk på en vannballong som man holder i knuten og løfter opp og ned litt fort. Når man snur bevegelsen og fører vannballongen opp igjen vil vannet i ballongen «henge igjen» i bunnen av ballongen, og man må bruke mer kraft for å holde ballongen så man ikke mister den. Dette er litt likt det draget toppen av bukhinnen føler ved samme type bevegelse. 6. Irritasjon av bukhinnen på grunn av friksjon/gnisning. Organene i buken ligger omkranset av en væske som gjør at de sklir lett rundt og ikke henger seg fast i hverandre eller bukveggen (bukhinnen). Denne væsken trekkes ut fra blodet som går til milten, og når man trener vil som nevnt tidligere blod i mindre grad gå til indre organer, og mer til muskulaturen. Dette kan gjøre at væsken som ligger rundt organene endrer viskositet (tykkelse, glatthet), og det kan føre til friksjon/gnisning mellom organene og bukhinnen. Tenk på en dør som knirker, dette skyldes høy friksjon mellom hengslene på døren og hengslene i dørkarmen. Når man oljer hengslen (gjør den glattere) reduseres friksjonen, og knirkingen forsvinner. Kort sagt er det mange teorier om hvorfor vi får sting, men ingen som helt har funnet svaret. I artikkelen jeg legger ved er det også en del informasjon om hvor i magen det er mest vanlig å få sting (på siden, spesielt hø side), hvem som er mest utsatt (barn/ungdom er mer utsatt enn voksne, utrente mer utsatt enn trente). Dere nevnte at dere ville undersøke pulsen for å se om dette har noe med sting å gjøre, og høy puls vil være et uttrykk for hard fysisk aktivitet, og jo hardere aktivitet jo mer blod går til muskulaturen, og mindre til de indre organene, så man kunne jo for eksempel målt pulsen når man fikk sting, og sett om man fant noen sammenheng med at høy puls oftere ga sting enn lav puls. Man kunne også undersøkt om flere elever (barn) fikk sting enn lærere (voksne), ettersom studier har rapportert at det er mer vanlig hos barn. Å se på hvor i magen man får sting er også et ganske enkelt men godt prosjekt. Side 14 av 23

15 Spørreundersøking Me laga ei spørjeundersøking. Det var ikkje så lett å laga gode spørsmål. Læraren ville heile tida at me gjorde det annleis. TIl slutt blei ho fornøgd. Me gjekk rundt i klassane på skulen og fekk dei til å svara på spørjeundersøkinga vår. Det var litt vanskelig å forklara til dei minste. Me tok og med oss spørjeundersøkjinga heim så foreldra våre/andre heime fekk svara på den. Til slutt tok me alle svara og skreiv ned kor mange jenter/gutter i ulike aldersgrupper som hadde fått sting. Me laga søyle- og kakediagram med resultata våre. Side 15 av 23

16 Side 16 av 23

17 Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut Kven fekk sting? Sivert- IIIIII :får sting på ein av sidene eller på begge. Eirin - IIIIII : :får sting på ein av sidene, ikkje på begge. Leah - III : får sting på ein av sidene, ikkje på begge. Elida - IIIIII : får sting på ein av sidene, ikkje på begge. Camilla - IIIII : får alltid sting på begge sider. Rugile - II : Emilie - III : alltid sting på høgre side, av og til begge. Ragnhild - I :alltid sting på venstre side. Edgar - I : alltid på høgre side. Nokon fekk ikkje sting: Steffen, Nadia og Lotte Kva resultat har me fått av undersøkjingane våre? Spørreundersøkelsen viser at dei aller fleste har fått sting før, bortsett frå 2. Side 17 av 23

18 Me ser at fleire folk har fått sting av å springa eller jogga, og eta eller drikka, enn av å vera tørst, sulten eller tissetrengt. Testen med mat: me ser at det er fleire som får sting etter å ha ete middag. Det var veldig få som fekk sting før dei åt. Gå eller springe: fleirtalet fekk ikkje sting av å gå lang tur. 70 % fekk ikkje sting av å springe opp ein bratt bakke. Ingen fekk sting av å gå opp. Side 18 av 23

19 Er det forskjell på å springe ute eller inne? Me ser at flest elevar får sting av å springe inne enn ute. Det er liten forskjell på dette. Fleire fekkk sting av å drikka brus enn å drikke vatn. Det var 24 % i forskjell. Side 19 av 23

20 Stemte hypotesene våre? Hypotese: springing. Me trur at når me spring, er det fleire ting som kan gjera at me får sting: at me pustar for fort, springing etter mat eller når me er veldig sulten, eller at stingen kjem etter springing. Det var fleire som fekk sting av å springa og jogge enn av å gå. Man kan få sting av å springa og jogga, så hypotesen stemmer. - mat. betyr det noko kva me et, eller kor mykje me et før me spring? Man får meir sting når man er mett og har ete/drukke mykje. Innvollane får masse mat, og det blir tyngre. Det som heldt magesekken fast blir sliten. Magesekken prøver å jobbe med maten, og magesekken blir irritert når kroppen begynner å jobbe med springing/jogging. Det var fleire som fekk sting av å drikke brus. Me trur at det var fordi magen blei veldig full, og kanskje fordi det er meir sukker og bobler i det. Me fekk ikkje meir sting av å eta godteri, så me trur kanskje ikkje sukkeret var det som gjorde at me fekk sting. Når me hadde ete middag var det og mange som fekk sting. Derfor trur me at det er full mage som gjer at me får sting. -kroppen. Har det noko me korleis kroppen fungerer å gjere? Me trur det kan ha noko med hjertet(slår for fort), lungene(utvider seg for mykje), musklene(må trekkja seg tilbake) å gjera. Legane veit ikkje heilt kvifor me får sting, men meinte at det hadde noko med kroppen å gjera. At dei som var i betre form får som regel ikkje sting så fort. - Får me sting fordi me må på do/er tissetrengte? Dette har me ikkje fått testa, men fleire av elevane har opplevd å få sting ein gong dei måtte på do. Difor trur me at dette har betydning. Egentlig skjer det det samme her, for magen er fullere enn vanleg, og det trur me gjer at ein kan få sting når ein er tissetrengt. - Me trur ein kan få sting når ein går langt, og opp bratte bakkar. Nokon får sting av å gå langt, men fleirtalet får ikkje sting. Det var ingen som fekk sting av å gå opp bratte bakker, men av springing. Du kan få sting av å gå, men det skjer oftare når du spring. - Me trur at me kan få sting når me beveger oss plutselig etter å ha slappa av. Me har ikkje fått testa denne hypotesen. Kva kunne me gjort vidare? Me kunne ha prøvd vidare med ting me ikkje har fått gjort, testa vidare.for eksempel det med å slappe av og så plutselig bevege oss. me kunne prøvd å hoppa opp og ned for å sjå om det stemmer at risting har noko å seie. Kanskje kunne me ha snakka direkte med ein ekspert. Me kunne ha testa kva side ein får sting på. Me kunne testa ein del tips mot sting. Side 20 av 23

21 Konklusjon Det er mange ting me ikkje veit om sting, men desse tinga har me funne ut av: Ikkje alle får sting. Dei som trener masse får ikkje så ofte sting. Barn får oftare sting enn voksne. Det er som oftast på høgre side, men kan vera på begge eller på venstre. Folk får sting av forskjellige ting, og på forskjellig måte. Me får sting når me et/drikk mykje og spring, for då er magen stappa full.det er fordi innvollene blir strekt att og fram, og me får vondt i dei musklane som heldt den fast. Me har ikkje fått forska på korleis me kan unngå sting. Side 21 av 23

22 Trinn 6 - Fortell til andre Sånn fortell me til andre! Me har skrive ein rapport og leverer den til Nysgjerrigperkonkurransen. Då kan alle i heile verden finna rapporten vår og lesa den. Alle elevane tar med seg rapporten heim så dei heime kan lesa den. Me vil legga ut lenkje til rapporten vår på heimesida til Radøy kommune, der kan alle som er inne der lesa den. Side 22 av 23

23 Vedlegg Vedleggnummer Vedlegg 1 svar treningssenter.jpg 2 svar frå Haukeland-nevrologisk.docx Side 23 av 23