Hvorfor får man sting?

Transkript

1 Hvorfor får man sting? Innlevert av 7b ved Porsholen skole (Sandnes, Rogaland) Årets Nysgjerrigper 2016

2 Ansvarlig veileder: Agnes Gullberg Assisterende veileder: agnes gullberg Antall deltagere (elever): 1 Innlevert dato: Deltagere: Åsne E. 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor får man sting? Hvorfor får man sting Hvorfor er det slik Min hypotese Legg en plan Min plan Ut å hente opplysninger Hvordan jeg hentet opplysninger Dette har jeg funnet ut Svar på spørsmålene Fortell til andre Framføring 3

4 Dette lurer jeg på Hvorfor får man sting? prøve å finne metoder, eller løsninger for å bli kvitt sting. Og hypoteser på hvorfor man får det Hvorfor får man sting Hvorfor får man sting? Hva skjer i kroppen når man har sting? Hvordan blir man kvitt der? Får noen sting lettere enn andre? 4

5 Hvorfor er det slik Min hypotese Jeg tror at grunnen til at man får sting er at, matrester setter seg fast i magen. Og at maten prøver å skvise seg ut. 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Min plan Jeg skal søke på troverdige sider på internett, for å prøve å finne en løsning. Noen av sidene jeg skal lete på er forskning.no jeg mener at det er en sikker side 6

7 Ut for å hente opplysninger Hvordan jeg hentet opplysninger Jeg gikk inn på forskjellige sider på internett. Da jeg hadde lettet på mange forskjellige sider, fant jeg ut at ingen viste helt sikkert svarene på spørsmålene mine. 7

8 Dette har jeg funnet ut Svar på spørsmålene Teori 1: Miltens rolle Han starter med å avlive en gammel myte, nemlig at milten skulle være synderen. Milten inneholder et depot av røde blodlegemer som blir tømt ut i blodet under fysiske anstrengelser for å øke transporten av oksygen. Man har ment at sammentrekningene under prosessen kanskje var skyld i smertene i siden. Den teorien er de fleste gått bort fra. Undersøkelser viser nemlig at pasienter som har fått fjernet milten, også opplever hold, forteller Hansen. Teori 2: Tretthet i mellomgulvet En mulig forklaring kan derimot være at de leddbåndene som binder mellomgulvet til ryggsøylen, blir trøtte. Den teorien virker mer sannsynlig. Vi vet at man kan få smerter i senene når de blir overbelastet. Mellomgulvet brukes til å trekke pusten og stabilisere åndedrettet. Når vi spenner i magemusklene, kan det medføre tretthet i bukmuskelen og i leddbåndene, og det kan kanskje gi hold. Teori 3: Rystelser under fysisk aktivitet En annen populær teori handler om risting i magen under fysisk aktivitet. Man vet at løping spesielt løping i nedoverbakke oftere gir hold enn andre fysiske aktiviteter. Det skyldes kanskje at organene i bukhulen strekker og trekker i det vevet som sitter fast oppe under mellomgulvsmuskelen. Hypotesen støttes av den australske forskeren Darren P. Morton fra Avondale Center of Exercise i New South Wales, Australia. Han står bak en ny vitenskapelig undersøkelse av fenomenet. Australieren har blant annet studert forekomsten av hold i seks forskjellige idrettsgrenene, og undersøkelsen viste at det er sjeldent hos syklister. Kanskje er det fordi syklister ikke opplever vridninger og risting i overkroppen, sier Thorsten Ingemann Hansen. Teori 4: En krum rygg øker risikoen Studien viste også at ryggens krumming kan ha betydning, forklarer Hansen. 8

9 Den australske forskeren undersøkte 159 unge idrettsutøvere med en gjennomsnittsalder på 19 år. Deltakerne var en blanding av løpere, svømmere og basketballspillere, og 73 prosent hadde opplevd hold det siste året. Disse deltakerne hadde nettopp en tendens til enten krumbøydhet eller salryggethet. Teori 5: En full magesekk En annen og nyere teori er at en full magesekk kan gi hold fordi den hinnen som omgir organene i magen, blir irritert. Bukhinnen består av to lag. Det ene laget dekker organene, og det andre laget sitter fast i bukveggen. De to lagene er skilt fra hverandre med et tynt lag væske som virker smørende, slik at de kan bevege seg mot hverandre uten smerte. Noen forskere tror en full magesekk reduserer mengden av smøremiddel, slik at de glidende bevegelsene mellom de to lagene blir smertefulle. Teori 6: Karbohydrater øker risikoen Thorsten Ingemann Hansen peker også på at det kan ha betydning hva man fyller i magesekken sin. Darren P. Morton har utført et eksperiment, hvor han ga 40 forsøksdeltakere tre forskjellige typer av drikke. Deretter de ble satt til å løpe på en tredemølle. De tre gruppene fikk: vann tilsatt smak uten karbohydrater sportsdrikken Gatorade, som inneholder seks prosent karbohydrater eller fruktjuice som inneholder elleve prosent karbohydrater Mens de løp fikk de med jevne mellomrom mer å drikke, og annethvert minutt ble de bedt om å rapportere om de hadde hold. Resultatet viste at fruktjuicedrikkerne hadde mer hold, mens det ikke var nevneverdig forskjell på de to andre gruppene. Det kan være fordi væsker med mye karbohydrater passerer langsommere gjennom magen Dette fant jeg ut på 9

10 Framføring Fortell til andre Jeg skal framføre det foran klassen 10