HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 26/16 Langtidsplan og budsjett for Helse Midt-Norge Prinsipper og forutsetninger Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2015/634 Reidun Martine Rømo Anne Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Helse Midt-Norge skal gjennomføre store og nødvendige oppgaver i tiden fremover. Derfor må effektiviseringen minst ligge på 1 % relatert til likviditetsmessig effekt på drift 2. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er kommet godt i gang. Føringer fra langtidsplan og budsjett må legges til grunn for arbeidet 3. Styret legger til grunn at prinsipper og føringer for å ta igjen etterslep på vedlikehold og bygningsmessige investeringer i parallell med regionale investeringer legges til grunn i foretakenes langtidsbudsjetter 4. Styret understreker at formålet med driftskreditt er håndtering av kortsiktige svingninger i likviditet. Det legges til grunn at det inngås avtale med aktuelle helseforetak for å sikre en plan for å bringe driftskreditten på formålstjenlig nivå 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til foretaksgruppens inntektsmodell. Fordeling av midler til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) skal tas inn i modellen fra 2017 Stjørdal Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

2 Utrykte vedlegg i saksmappen Sak 80/15 Ny strategiprosess i Helse Midt-Norge Strategi 2030 Sak 24/16 Styring av usikkerhet i store prosjekter Sak 25/16 Revidering av Finansstrategi for Helse Midt-Norge GJELDENDE FORUTSETNINGER I forbindelse med behandling av Sak 110/07 Langtidsbudsjett vedtok styret i Helse Midt-Norge RHF at det skal utarbeides rullerende langtidsbudsjett basert på konsernprinsipper og felles forutsetninger. Foretaksgruppens evne til å bære kostnader knyttet til tidligere vedtak og planlagte investeringer skal analyseres. Foretaksgruppen gjennomfører hvert år en rullering av langtidsplan og budsjett for å fange opp nye krav og signaler fra eier, konsekvenser i langtidsperioden av vedtak som styret gjør gjennom året og planer for investeringer og satsingsområder i langtidsperioden. Prosessen skjer i to trinn hvor det regionale styret først vedtar hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn i det videre arbeidet. Deretter utarbeider helseforetakene egne langtidsbudsjetter som legges frem for eget styre. BAKGRUNN Helse Midt-Norge sin forvaltning av samlet økonomisk ramme er viktig for hvordan utviklingen av spesialisthelsetjenesten skal skje og hvordan utfordringer skal løses. HMN RHF har som oppgave å forvalte regionens økonomiske rammer på en best mulig måte over tid. Med dette forstås blant annet å tilrettelegge for en forutsigbar og langsiktig finansiering av helseforetakenes drift og investeringer, tilrettelegge for at helseforetakene har nødvendig likviditet tilgjengelig, samt bidra til å håndtere finansiell risiko knyttet til bruk av likviditet. Nasjonal helse- og sykehusplan ble lagt frem i 2015, og planen kan legge føringer av stor betydning for både innhold, struktur og organisering av spesialisthelsetjenesten. Samtidig står Helse Midt-Norge foran både store utfordringer og muligheter på teknologisiden som krever en samordnet tilnærming der foretaksgruppa koordinerer sin innsats og samarbeider om de fellesprosjektene vi står overfor. HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning Langtidsplan og budsjett (LTP/LTB) skal gi et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer og utviklingsprosjekter i foretaksgruppen i et lengre perspektiv enn det enkelte budsjettår. Helse Midt-Norge vil stå overfor en utfordrende likviditetssituasjon i perioden fremover. Det er viktig med tydelig forståelse for og eierskap til både utfordringene som foreligger og at nødvendige tiltak må gjennomføres. Som et ledd i dette ble det våren 2015 jobbet frem en ny finansstrategi for Helse Midt-Norge i tillegg til at prosessen knyttet til langtidsplan og budsjett ble lagt om. Helseforetakene utarbeider nå egne langtidsplaner og - budsjett basert på de prinsipper og føringer som det regionale styret vedtar. Langtidsplan og budsjett for Helse Midt-Norge beskriver i større grad utfordringen for det enkelte helseforetak. 2

3 2. Strategisk ramme Org.nr Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 ( ) skal etter planen behandles i Stortinget 17. mars Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for perioden , men beskriver og drøfter utviklingstrekk fram mot Sentrale målsettinger i planen er: skape pasientens helsetjeneste prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling fornye, forenkle og forbedre tjenestene bidra til nok helsepersonell med riktig kompetanse styrke kvalitet og pasientsikkerhet og stille tydelige faglige krav til sykehusene bedre oppgavedelingen og samarbeidet mellom sykehusene styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus De regionale helseforetakene er av eier bedt om å oppdatere overordnede planer for regionen etter at Nasjonal helse og sykehusplan er behandlet i Stortinget. Føringene fra Nasjonal helse og sykehusplan vil inngå i arbeidet med å utforme en ny strategi for Helse Midt-Norge, Strategi Det vil være behov for en samlet plan for utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet i regionen. Vesentlige endringer og tiltak som ønskes gjennomført i et helseforetak, skal være forankret i en utviklingsplan og i regionenes overordnede planer. Slike vesentlige tiltak kan ikke gjennomføres før det er satt inn i en utviklingsplan og vedtatt i tråd med gjeldende beslutningsprosedyrer. Vesentlig endring i oppgavedeling mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene også skal høres. Utviklingsplanen er en operasjonalisering av overordnede planer og strategier, og skal gi et fremtidsbilde av utviklingen for helseforetakets virksomhet og bygninger. Hovedelementet i utviklingsplanen skal være virksomhetsdelen og skal beskrive status for helseforetakets aktivitet og virksomhet. Denne skal gi grunnlag for å beskrive endringer i virksomheten og tallfeste det framtidige aktivitetsnivået og kapasitetsbehovet. Virksomhetsdelen av utviklingsplanen skal vise mulige endringer i oppgavefordeling og sykehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, samt konsekvenser av endringer og alternative løsninger. Det skal innen 1. mai 2016 utarbeides en nasjonal veileder for utviklingsplanarbeidet. Det er lagt opp til at Strategi 2030 skal endelig vedtas i november Inntil da er Strategi 2020 fremdeles gjeldende i Helse Midt-Norge. I regionens arbeid med å nå hovedmålene i Strategi 2020 er arbeidet konsentrert til hovedstrategiene «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». 3. Utfordringsbildet i langtidsperioden I langtidsplan og budsjett som ble rullert våren 2015 ble det beskrevet at Helse Midt-Norge var inne i en periode hvor det pågikk mange krevende utviklingsprosesser både regionalt og nasjonalt. Dette beskriver også situasjonen i dag, selv om pågående prosjekter har kommet lengre og forslag til nasjonal helse-og sykehusplan nå er lagt frem. Dette gjør det krevende å gi en konkretisering og konsekvensvurdering av hva de ulike utviklingsløpene vil bety i forhold til regionens økonomiske bærekraft. De mest sentrale prosessene i denne sammenheng er konseptfase nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) og Helseplattformen. 3

4 Konseptfase for SNR er planlagt behandlet av det regionale styret på senhøsten En nasjonal veileder for utviklingsplaner er under utarbeidelse og skal ferdigstilles i løpet av våren. Oppstart av regional plan for virksomhets- og bygningsmessig utvikling forventes startet når nasjonal helse- og sykehusplan er vedtatt og nasjonal veileder for utviklingsplaner er ferdig utarbeidet. Gjennomføring av nødvendige investerings- og utviklingsløp forutsetter vel 1 % effektivisering med varig likviditetsmessig effekt. Dette innebærer i hovedsak at dagens kostnadsbase må reduseres tilsvarende slik at midler fristilles for å kunne brukes på planlagte investeringer og vedtatte satsingsområder. Forbedringsarbeid, omstilling og effektivisering relatert til forhold som ikke inngår i dagens kostnadsbase vil komme i tillegg. Dette forutsetter kontinuerlig oppfølging og stort ledelsesfokus. Beslutninger knyttet til større investeringer og utviklingsprosjekter har store konsekvenser og påvirker HMN sin økonomiske situasjon langt ut over den kommende langtidsperioden. Det er derfor sentralt at det i tillegg til økonomisk bærekraft i langtidsperioden også legges frem vurderinger knyttet til konsekvenser av investeringsbeslutninger i et lengre perspektiv og gjerne sammenfallende med strategiperioden. Enkelte helseforetak hadde i 2015 et resultat svakere enn plan og forutsatt ved rullering av langtidsplan og budsjett våren I 2016 genererer ikke driften i det enkelte helseforetak tilstrekkelig likviditet til planlagte investeringer og dette er bekymringsfullt. Det er derfor sentralt at det i arbeidet med langtidsbudsjett i det enkelte helseforetak vektlegges å legge opp drift og investeringer som gir en god økonomisk bærekraft. Samlet likviditet til regionale investeringer ligger i 2016 på samme nivå som i gjeldende langtidsbudsjett. 4. Investeringer 4.1 Investeringsnivå Bygg I langtidsperioden vil det klart største byggeprosjektet i Helse Midt-Norge være Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Så langt er planleggingen av SNR basert på arealberegninger med et kostnadsoverslag basert på kvadratmeterpriser fra andre sykehusprosjekt. I løpet av våren 2016 vil skisseprosjektet bli ferdigstilt, slik at det i langtidsbudsjettet som legges frem i juni 2016 vil bli lagt til grunn et kostnadsanslag basert på en ordinær kostnadsberegning og usikkerhetsanalyse. Arbeidet med SNR går godt, og det legges til grunn at areal- og kostnadsrammen på kvadratmeter og 4200 mnok (p50%, 2014-kr) er tilstrekkelig. Øvrige større pågående prosjekter i regionen er nytt Akuttbygg Østmarka og Psykiatriløftet Levanger. Det er ikke endringer i kostnadsoverslag for disse prosjektene. Vedlikeholdsnivået for bygningsmassen er fremdeles lavt, og vesentlig under verdibevarende vedlikehold. I sak 24/15 «Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger» er det lagt opp til at nivå på utvikling og vedlikehold av bygningsmassen fra og med 2017 skal ligge på om lag 300 mill kr årlig. Foretakene har planlagt med noe opptrapping innenfor vedlikehold og generelle bygningsmessige investeringer, men ligger under nivået som tidligere er skissert. Behovet for utvikling og vedlikehold av bygningsmassen vil variere mellom foretakene, og foretakene har selv prioritert i forhold til sitt behov og handlingsrom. Enkelte foretak har blant annet prioritert å bruke sine tilgjengelige midler til andre typer byggeinvesteringer. Ansvaret for vurdering av behov og prioritering mellom ulike investeringer ligger på de enkelte foretak. 4

5 Helse Midt-Norge RHF vil legge opp til utvidet rapportering på opptrappingen av vedlikehold og tilstandsutvikling på bygningsmassen fra og med Helseplattformen Helseplattformen er Helse Midt-Norge sitt program for å investere i et moderne system for pasientjournal som i større grad er bygd rundt pasientene. Det skal gi økt kvalitet og pasientsikkerhet uansett hvilket nivå pasientene er i kontakt med i regionens helsetjeneste. Helseplattformen vil medføre omfattende ressurskrav knyttet til både økonomi og gjennomføringskapasitet, og i stor grad prege Helse Midt-Norge både økonomisk og ressursmessig de neste 5-6 årene. Dette vil i praksis medføre at alle øvrig prosjektaktiviteter i IKT-prosjektporteføljen må vurderes opp mot Helseplattformen med tanke på relevans. Helseplattformen består av tre hovedfaser, anskaffelse, innføring og realisering. Programmet er nå inne i anskaffelsesfasen av programmet. Programmet har gjort en overordnet vurdering av kostnadsomfanget for Helseplattformen, herunder anskaffelsen av nytt PAS/EPJ system. Kostnadsomfanget er basert på informasjon fra sammenlignbare anskaffelser/prosjekter i inn- og utland som er under gjennomføring eller gjennomført de senere år, samt informasjon mottatt fra leverandørindustrien som del av gjennomført markedsanalyse (RFI). Kostnadsdata fra RFIprosessen indikerer stor variasjon blant ulike leverandørers prisinformasjon. Innspill og erfaringstall er omsatt til en relevant kontekst i forhold til det ambisjonsnivå Helse Midt-Norge sammen med kommuner i regionen har lagt til grunn for Helseplattformen. Det er anslått at de samlede investeringskostnadene (inkludert kommunene) i perioden vil være omlag 2,5 milliarder 1 fordelt på interne og eksterne kostnader. Helse Midt-Norge har tatt høyde for sin andel av kostnadene (drift og investering) i gjeldende økonomisk langtidsplan. Investeringskostnadene tar ikke høyde for kostnader relatert til vedlikehold av programvare eller fremtidige driftskostnader for Helseplattformen. Anslagene inkluderer heller ikke eventuelle kostnader relatert til etablering modell for drift og forvaltning av løsningen eller eventuelt behov for etablering av nytt datasenter for driften av løsningen. Fordelingen mellom eksterne og interne kostnader vil være avhengig av hva slags leverandør og løsning som kontraheres. Ulike løsninger og ulike leverandører vil ha ulike tilnærminger til og behov for egeninnsats knyttet til innføring og organisasjonsutvikling. Dette er aspekter som vil bli vurdert som elementer i forbindelse med nedvalgs- og evalueringsprosessene i anskaffelsesfasen. Kostnadsanslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Faktorer som i vesentlig grad vil kunne påvirke kostnadsomfanget er: Løsningens organisatoriske og funksjonelle omfang Omfang av programvareutvikling for å imøtekomme spesifikke krav og kompleksitet i tekniske forhold Behov for større endringer i og/eller større ny-anskaffelser av tekniske miljøer Behov for og omfang av organisasjonsutviklingstiltak Forsinkelser i gjennomføring Programmet vil følge opp og oppdatere kostnadsanslag for investeringer, vedlikehold og driftskostnader gjennom oppdaterte kost-/nytte-analyser gjennom programmets anskaffelsesfase. I denne sammenheng vil potensielle effekter av usikkerhet i større grad konkretiseres. Det forutsettes at det vil foreligge mer konkrete kostnadstall høsten 2016 når de første tilbudene fra leverandørene foreligger kroner 5

6 Det arbeides med å avklare finansiering av Helseplattformen mellom Helse Midt-Norge og kommunene i Midt-Norge. Dette vil være avklart før det inngås kontrakt med leverandør av ny systemløsning. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Helse Midt-Norge og aktuelle kommuner hvor det fremgår at Helse Midt-Norge vil dekke kommunens deltakelse i arbeide med kravspesifisering og gjennomføring av anskaffelseskonkurransen. Det legges til grunn at Helse Midt-Norge ikke vil bære investeringskostnadene i kommunene. Fordeling mellom investeringer og rammefinansiering vil være avhengig av hvor stor andel av den samlede rammen som går til kjøp av programvare og utstyr og hvor mye som benyttes til organisasjonsutvikling. Dette vil variere mellom de ulike leverandørenes systemløsninger og gjennomføringsmodell. Framskrivning av driftskostnader og gevinster fra 2021 til 2030 Strategi og konsept for fremtidig drift, forvaltning og videreutvikling av Helseplattformen må utredes og besluttes når alle forhold knyttet til løsningens endelige organisatoriske og funksjonelle omfang er avklart. Foreløpige analyser tyder på at de fremtidige drifts- og forvaltningskostnadene eksklusive avskrivninger vil ligge rundt dagens nivå. Gjennomføring av programmet vil innebære en investering i nytt PAS/EPJ system som forutsettes avskrevet over en 15-års periode. Størrelsen på avskrivningen vil avhenge av hvilken løsning som velges. Når det gjelder gevinster så vil også disse være avhengig av løsningens endelige organisatoriske og funksjonelle omfang samt Helseforetakenes omstillingsevne. Programmet vil ha stort fokus på gevinstrealisering og tilrettelegging for omstilling, bl.a. gjennom betydelig involvering av klinikere og ledere i forbindelse med utarbeidelse og verifisering av gevinstplaner. Helseplattformens primære gevinster vil være økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og effektivitet og ressursbruk. Utover betydelige kvalitetsgevinster forventes det at investeringen i Helseplattformen vil betale seg gjennom mer effektive arbeidsprosesser og pasientbehandling og at dette vil dekke merkostnadene som følge av økte avskrivninger. 4.3 Andre IKT investeringer Til grunn for prinsipper og forutsetninger for kommende langtidsperiode ligger det samlet prosjekt- og investeringskostnader i IKT på 3,7 mrd (P50). Beløpet omfatter Helseplattformen eksklusive andel for kommuner. I dette ligger infrastrukturinvesteringer som er vurdert i forhold til behov for reinvesteringer, volumøkninger og nyinvesteringer i server, lagring, nettverk, datarom, PC er, telefoni og andre investeringer. Konsekvenser av at dette ikke blir gjennomføres vil være økt sannsynlighet for driftsproblemer i form av treghet, kapasitetsproblemer og driftsavbrudd. Andre investeringer er nødvendig infrastruktur som følge av prosjektaktivitet som for eksempel Sikker utskrift, Dynamiske nettverk og PC er i nybygg. På slutten av perioden er det satt av midler til å ivareta investeringer som vi i dag ikke ser omfanget av, noe av dette kan være knyttet til reinvesteringer i infrastruktur fra prosjektvirksomheten eller annen ny teknologi som er ønsket innført. Endringer i leverandørstrategi og bruk av skytjenester vil kunne påvirke investeringsbehovet, men vil trolig medføre økt driftskostnad. Dette vil bli utredet nærmere i arbeidet med ny Teknologiplan som skal ferdig stilles til sommeren 2016 og ny Virksomhetsstrategi for Hemit som skal utarbeides i løpet av året. 6

7 5. Utvikling pasientbehandling Forskning og innovasjon Strategier for forskning og innovasjon ble vedtatt i november 2015 (styresak 90-15). Et element i strategiene er økonomisk opptrapping. For forskning innebærer dette at det må avsettes midler tilsvarende om lag 28 millioner årlig for årene , der halvparten disponeres av RHF (samarbeidsorganet HMN-NTNU), og halvparten fordeles til helseforetakene. På innovasjonsområdet er det satt av 15 millioner kroner i 2016, og med et mål om 25 millioner ved utgangen av strategiperioden må det settes av 2,5 millioner kroner årlig fra Midlene skal benyttes til finansiering av prosjekter i helseforetakene. HUNT 4 Helse Midt-Norge deltar finansielt i HUNT 4 som et bidrag til folkehelsearbeidet og for å styrke klinisk forskning i hele regionen. På denne måten vil Helse Midt-Norge bidra til å samle inn folkehelsedata i regionen. Slike helsedata gir grunnlag for mer kunnskap og nye svar på dagens og fremtidens helseproblemer. Gjennomføringen av HUNT 4 gir en betydelig gevinst for forskningen i hele regionen som igjen styrker de kliniske fagmiljøene i regionen og bidrar til bedre rekruttering i helseforetakene. Gjennomføring av HUNT 4 forutsetter bidrag fra mange aktører på regionalt og nasjonalt nivå. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i november 2015 å avsette midler til HUNT 4 for årene med 7 mill i 2016 og 16 mill for hvert av årene 2017 og Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Det ble i 2015 startet å utarbeide plan for regional utvikling av TSB. Formålet med en regional plan er blant annet behovet for en strategi og en retning som omsetter nasjonale og regionale føringer til god utvikling av TSB i Midt-Norge. Samtidig er målet at samhandlingen med kommunene og andre aktører blir styrket ytterligere og at pasienter og pårørende sikres en helhetlig og koordinert tjeneste. Arbeidet har bestått av 2 faser der fase 2 er selve planfasen. Utkast til Regional plan for TSB har vært ute på høring og behandlet i helseforetaksstyrene. Avtalene med de private aktørene innen TSB utløper den Helse Midt-Norge er inne i en prosess med ny anskaffelse og denne skal bidra til å sikre videre behov for helsetjenester innen TSB. Døgnplasser utviklingshemmede- psykisk helse Regional plan for Habiliteringstjenestene i Midt-Norge peker på at en regional utredning av døgnplassbehov i psykisk helsevern for mennesker med psykiske lidelser og moderat til alvorlig utviklingshemming har vært etterspurt. I Program for psykisk helsevern i Helse Midt- Norge poengteres behovet for en regional ressursenhet for høyspesialisert utredning av psykisk utviklingshemmede og autister med særskilte behov. Saken er grundig drøftet i Regionalt lederforum for habilitering. I Regionalt fagråd for psykisk helsevern voksne er det enighet om at St.Olavs Hospital HF er best egnet for å gi et slikt tjenestetilbud. St.Olavs Hospital HF fikk derfor i oppdrag fra Helse Midt- Norge RHF å utrede et regionalt tilbud om innleggelse i psykisk helsevern for pasienter med utviklingshemning/autisme og psykiske lidelser. Økonomien i tiltaket er utfordrende. I dag betales gjestepasientkostnader til Helse Sørøst (Dikemark) for opphold der. Det er inntil ett års ventetid ved Dikemark og bruken av Dikemark gjenspeiler ikke behovet for behandlingsplasser. St. Olavs Hospital HF er gitt i oppdrag å etablere 2 døgnplasser i 2016, drifte disse gjennom 2017 og utvide til 4 døgnplasser i løpet av For en 3 årsperiode vil dette ha en samlet kostnad på vel 40 mill kr. 7

8 Medikamentfri behandling Et av målene i Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge RHF i har vært : Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder behandlingstiltak uten medikamenter (medikamentfritt). Tilbudet utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. I brev av november 2015 gir Helse- og omsorgsdepartementet en ny og mer omfattende bestilling om medisinfrie tilbud. Målene i oppdragsdokumenter gjentas og forsterkes. Det skal gis mulighet for valg, nedtrapping, avslutning, igangsetting av andre terapeutiske støtte- og behandlingstiltak. Alle som ønsker det skal ha en plan for nedtrapping og avslutning av medisinbruk. I tillegg skal det etableres minst en enhet/post øremerket for medikamentfri behandling/nedtrapping innen 1.juni Dette skal gi pasientene et tilbud og samtidig brukes for å utvikle tilbudet og gjøre seg erfaringer. Brukerorganisasjonene skal delta i å oppsummere erfaringer. Opprettelse av et regionalt tilbud med minimum 3 døgnplasser planlegges og særfinansieres i 3 år med om lag 6 mill kr pr år. Omfanget av tilbudet skal vurderes i Regional plan for bildediagnostikk Videreføring av arbeidet med Regional plan for bildediagnostikk fase 2, er igangsatt. Prosjektoppdraget for prosjekt «Regionalt samarbeid i bildediagnostikk» ble godkjent av fagdirektør i RHF Fagledernettverk for bildediagnostikk er styringsgruppe. Arbeidet er fordelt inn i 4 arbeidsgrupper der tema er vaktsamarbeid og økt faglig samarbeid mellom bildediagnostiske enheter i Helse Nord-Trøndelag og St. Olav, felles prosedyrebank, utnyttelse av IKT verktøyet og faste tilsettinger av LIS. Det er ikke tatt stilling til de økonomiske konsekvensene av prosjektet, og dette vil bli en konsekvens av det arbeidet som er påbegynt og som skal resultere i en delrapport før sommerferien Kjøp fra private Det vises til strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører (jf styresak 16/15). Målsettingen er å utnytte de samlede ressurser på best mulig måte. De private skal inngå i en helhetlig vurdering av hvordan vi setter sammen det samlede helsetjenestetilbud som gir størst mulig helsegevinst for vår befolkning ut fra gitte økonomiske rammer. De politiske føringene for planperioden innebærer en generell økt satsing på bruk av private. Effekten av økt satsing på å redusere ventetider og unngå fristbrudd har gitt gode resultater. En må fortsatt ha stort fokus på samhandling mellom HF ene og private aktører for best mulig ressursutnyttelse. Det vises også til ordningen «Fritt behandlingsvalg» - FBV, som ble innført høsten 2015 innenfor området TSB og psykisk helse. Fra 2016 gjelder også ordningen innenfor somatikk. RHF har fått friske midler i statsbudsjettet for å dekke opp kostnader fra Helfo vedrørende FBV. Det er for tidlig å si noe om hvor store konsekvenser denne ordningen vil kunne gi i forhold til dimensjonering av kapasitet og økonomi i årene framover. 8

9 6. Kompetanse og bærekraftig utvikling En dimensjonerende driver på kompetanse er halveringstiden på medisinsk kunnskap. Den er nå kortere enn grunnutdanningen for leger (5,2 år jmfr danske undersøkelser). Dette betyr at vi må bringe ny kunnskap raskere inn i Helse Midt-Norges tjenesteutøvelse, både gjennom løpende utvikling av tjenestene, gjennom måten vi driver veiledning og simulering på, og hvordan kompetanseutvikling som kurs, seminarer og nettstøttet læring gjennomføres på. Ny kunnskap må også raskere inn både i grunn og etter og videreutdanningene. En annen dimensjonerende driver er organiseringen av tjenesten. Dette omfatter blant annet strukturutfordringene som beskrevet i Nasjonal Helse og Sykehusplan med en sentralisert kirurgi og desentralisert medisin. En annen driver er utviklingen av prehospitale tjenester som kan påvirke hvor mye ressurser som må bindes opp i passiv vakt i spesialisthelsetjenesten. En tredje driver er oppgavefordelingen mellom nivåene i helsesektoren som vil kunne påvirke hvordan kapasiteten skal dimensjoneres, men uavhengig av oppgavefordelingen vet vi at det er behov for å utvikle og dele kompetansen i betydelig større grad mellom nivåene. I Nasjonal Helse- og sykehusplan er det presisert at spesialisthelsetjenesten skal finne nye driftsformer med en annen oppgavedeling gjennom sykehus. Arbeidsgivers evne til og rammer for, styring av ressursene vil også påvirke hvilken kompetanse og kapasitet som må være tilgjengelig for å yte gode tjenester for pasienten gjennom døgnet, uka og året. Det er beskrevet et betydelig potensiale for bedre å utnytte kompetansen og kapasiteten i spesialisthelsetjenesten bla gjennom forarbeidene til Nasjonal Helse- og Sykehusplan som viser stor variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet og i eksterne revisjoner som Riksrevisjonen rapport. Utdanning er en av spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver og hvordan vi tilrettelegger for utdanning og kompetanseutvikling vil direkte påvirke om vi har riktig kompetanse i våre organisasjoner på sikt, og måten vi organiserer og ressurssetter utdannings- og kompetanseutviklingsaktiviteten på, vil påvirke driften av tjenestetilbudet og dermed tilbudet til pasientene. Som vist er det mange drivere knyttet til kompetanse og kapasitet i helsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er knyttet stor usikkerhet og dermed risiko til hvordan driverne vil utfordre spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge må derfor: Styrke beslutningsgrunnlaget for å styre behovet for kapasitet og kompetanse. Dette betyr bla nasjonal bemanningsmodell må videreutvikles og tas i bruk både i regionen og i helseforetakene Styrke lederne i HMN slik at de kan styre kompetanseutviklingen og sørge for endringsledelse og kontinuerlig læring. Dette omfatter både lederutvikling, utvikling av stabene og utvikling av støttesystemene. Styrke utdanningsaktiviteten både for leger i spesialisering, spesialsykepleiere og andre og nye profesjoner Sikre bedre samsvar mellom utdanningenes innhold, studentenes sluttkompetanse og helsetjenestens behov Styrke og koordinere satsingen på veiledning, simulering og kurs og nettstøttet læring Styrke satsingen på at riktig kompetanse møter pasienten i det helhetlige pasientforløpet, noe som krever at kompetansen dokumenteres, at dokumentasjonen brukes i 9

10 bemanningsplanleggingen og at bemanningsplanleggingen koordineres med aktivitetsplanleggingen. Kompetanseutvikling og kompetansedeling må styrkes i team mellom enheter og mellom nivåer. Utvikle kapasitet og kompetanse slik at vi kan realisere regionens store satsinger på ny Helseplattform og nytt sykehus i Nord-Møre og Romsdal. Etablere rekrutteringstiltak på HF-nivå, regionalt nivå eller nasjonalt nivå der bemanningen er særlig sårbar på kort og lang sikt. Styrke organisasjonen evne til kontinuerlig forbedring gjennom fokus på flaskehalsene i arbeidsprosessene og pasientforløpene. I dette arbeidet må man ha særskilt fokus på nye måter å organisere arbeidet på knyttet til arbeidstid, mellom profesjoner, Styrke sikkerhetsperspektivet, både knyttet tik HMS og pasientsikkerhet Det er både en stor potensiell risiko, samtidig som vi ser et uutnyttet potensiale i utviklingen av Helse Midt-Norges humane kapital. Arbeidet vil kreve betydelige ressurser og ledelsesmessig oppmerksomhet i langtidsperioden. Det er ikke lagt til grunn endring i ressursinnsats på dette området i kommende langtidsperiode, men i tilknytning til foreløpig inntektsfordeling 2017 vil det bli konkretisert tiltak gjennom handlingsplan for kompetanseutvikling Forutsetninger Vekst For Helse Midt-Norge ser behovet for helsetjenester innen somatisk sektor ut til å øke mer enn den generelle befolkningsøkningen skulle tilsi. Dette skyldes en endring i retning av at det blir en høyere andel eldre i årene fremover, og at de eldre har et betydelig høyere forbruk av spesialisthelsetjenester enn de yngre befolkningsgruppene. I tillegg er det forventet at befolkningsutviklingen for befolkningen som er yngre enn 67 år blir preget av større vekst enn tidligere år på grunn av høyere innvandring. Dette bidrar også til en noe høyere forventet vekst for aldersgruppen under 67 år sammenlignet med tidligere år. Fra 2015 til 2022 er det forventet en samlet befolkningsvekst i Helse Midt-Norge tilsvarende åtte prosent, noe som gir en årlig vekst på om lag 1,1 prosent. Siden forbruksratene 2 i somatisk sektor er høyere for de eldste pasientgruppene enn de øvrige forventes det at veksten i antall sykehusinnleggelser vil bli betydelig høyere enn det den generelle befolkningsveksten tilsier, såfremt forbruksratene forblir på samme nivå som i I Statsbudsjettet for 2016 legges det føringer for en ytterligere opptrapping innen rusbehandling og psykisk helsevern. Det foreligger også klare styringssignaler om at bruken av private aktører i spesialisthelsetjenesten skal økes. Veksten i bruken av private helsetjenestetilbydere skal først og fremst skje innen tjenesteområdene psykisk helsevern og rus. Gjennom innføringen av fritt behandlingsvalg, vil det sannsynligvis bli en ytterligere vekst i bruken av private tilbydere av spesialisthelsetjeneste. 2 Forbruksrater uttrykkes ofte som antall sykehusopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner eller pasienter per innbyggere. For somatisk behandling øker disse forbruksratene med økende alder i befolkningen. 10

11 I langtidsplan og budsjett legger Helse Midt-Norge til grunn en årlig vekst i aktivitet som er noe over befolkningsveksten. I siste langtidsbudsjett ble det lagt til grunn en årlig vekst i aktiviteten på 1,5% mens befolkningsveksten utgjorde om lag 1,1%. Dette forholdet videreføres for langtidsperioden Effektivisering Kontinuerlig omstilling og årlig effektivisering med likviditetsmessig effekt, som bidrar til å muliggjøre økte investeringer, er nødvendig for å muliggjøre nødvendige investeringer som Helse Midt-Norge står overfor. Økonomisk bærekraft er et av fire hovedmål for foretaksgruppen i Dette betyr for HMN å håndtere ansvar og forpliktelser innenfor tilgjengelige økonomiske rammer over tid. I dette ligger: - Sikre løpende drift innenfor tilgjengelige rammer - Realisere forutsatt effektivisering og gevinster - Generere likviditet til finansiering av regionale prioriteringer - Gjennomføre investeringer innenfor tilgjengelig likviditet og vedtatte rammer - Håndtere forpliktelser knyttet til lån I henhold til langtidsplanen for er det lagt inn en sentral forutsetning om en effektivisering av driften på 1 % for hvert år i langtidsbudsjettperioden. I tillegg ligger det inne en forutsetning om at ny aktivitet skal gjennomføres til en lavere kostnad, slik at samlet effektivisering ligger på 1,13 %. Effektiviseringen skal muliggjøre økt satsing på IKT og vedlikehold, samt bidrar til bedring av foretakenes resultater, og dermed et handlingsrom til egne investeringer samt sparing til større regionale investeringer. Foretakene opplever 2016 som et krevende år og nye oppgaver og utviklingstrender medfører behov for effektivisering for å kunne gjennomføre oppdraget i henhold til tildelte rammebetingelser. Langsiktighet i planlegging, gjennomføring og finansiering av investeringer forutsetter at kravet til årlig effektivisering gjennomføres på en slik måte at effekten muliggjør en omdisponering av likviditet fra drift til investering. Beregningene knyttet til økonomisk bærekraft forutsetter 1% effektivisering med varig likviditetsmessig effekt. For Helse Møre og Romsdal er det i tråd med inngått avtale mellom styreleder i HMN og styreleder i HMR forutsatt en effektivisering på 1,8 %. Beregning av effektiviseringen tar utgangspunkt i kostnadsnivå justert for avskrivninger foregående år og måles som endring i kostnader knyttet til drift. Endring i kostnader knyttet til vedlikehold og IKT, forhold knyttet til pensjon, effekter av regnskapstekniske justeringer og endring i basisramme utover aktivitetsvekst er ikke direkte relatert til underliggende driftskostnader og inngår derfor ikke i målingen av effektivisering som ligger som forutsetning for langtidsbudsjettet. Det er sentralt at alle foretak i arbeid med eget langtidsbudsjett legger opp til en årlig effektivisering på 1% i tråd med forutsetningen og at dette synliggjøres gjennom det kravet som settes til årlig resultat. Samlet krav til effektivisering vil være for helseforetakene være høyere da det også vil omfatte effektivisering knyttet til fagutvikling, økte legemiddelkostnader, interne satsingsområder etc. Det er ikke lagt til grunn at helseforetakene innhenter tidligere års avvik fra resultatkrav i løpet av langtidsperioden. 11

12 Ekstern finansiering I gjeldende langtidsplan og-budsjett er det lagt til grunn en ekstern lånefinansiering på 50 % av investeringen i nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Regionale helseforetak har i dag anledning til lånefinansiering opp til 70% av bygningsmessige investeringer over 500 mill kr. Helse Midt- Norge har behov for å styrke likviditeten i langtidsperioden og i det videre arbeid med langtidsbudsjett legges det til grunn en låneandel i Norges Bank på 70%. HMN har i dag renteberegning på interne lån så dette vil i utgangspunktet ikke påvirke driftsøkonomien i Helse Møre og Romsdal etter at nytt sykehus er ferdigstilt. Det presiseres at konkrete driftsøkonomiske vurderinger knyttet til hvor stor andel av investeringen som vil søkes lånefinansiert skjer i en egen prosess og vil bli forelagt styret i løpet av høsten Inkludering av TSB i dagens Helse Midt-Norges inntektsmodell Helse Midt-Norge RHF har startet planlegging av et arbeid for at dagens finansieringsmodell også skal omfatte tjenesteområdene Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Ambulanse/pasienttransport (prehospitale tjenester). Disse tjenesteområdene er i dag særfinansiert og ikke omfattet av den behovsbaserte inntektsfordelingsmodellen som ble innført for Helse Midt-Norge fra og med budsjettåret Administrerende direktør anbefaler at Helse Midt-Norge fra og med 2017 fordeler inntektsrammen for TSB til helseforetakene etter mer objektive kriterier og i tråd med prinsippene i Magnussenmodellen. Det er allerede utviklet en nasjonal modell for TSB som kan videreføres på et regionalt nivå. Inkludering av TSB i regionens behovsbaserte Magnussen modell innebærer å a. Fordele regionens ramme til TSB ut fra behov i befolkningen beregnet ut fra nasjonale kriterier b. Korrigere for forbruk private, kjøp fra andre regioner og interne pasientstrømmer 9. Risiko 9.1 Risiko knyttet til forutsetninger Det er betydelig risiko knyttet til forutsetningene som er lagt til grunn for de prinsipper og føringer som forelegges styret i denne saken. Forutsetning om vel 1 % årlig effektivisering med likviditetsmessig, varig effekt er en meget sterk forutsetning. Det er avgjørende at helseforetakenes årlige effektivisering medfører reduserte kostnader og genererer likviditet til investeringer. Effektivisering som ikke fører til en bedring i resultat eller reduksjon av kostnader vil ikke bidra til å finansiere investeringer. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnader både gjeldende nytt sykehus og Helseplattformen. Både nytt sykehus og nytt journalsystem krever omfattende bruk av nøkkelpersonell i klinisk virksomhet og foreliggende planer viser at prosjektene i stor grad er sammenfallende i tid. Virksomheten skal samtidig ha en kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser som frigjør likviditet til å kunne gjennomføre de planlagte investeringene og utviklingsprosjektene. Dette vil være krevende og forutsetter stort engasjement og fokus fra ledelsen på alle nivå. 12

13 Generelt sett er organisatorisk risiko et element det kan være sentralt å peke på, dvs i hvilken grad evner helseforetakene å prioritere alle pågående prosjekter i egen organisasjon. I dette ligger også handlingsrom til å fristiller nok personell og personell med riktig kompetanse, noe som også må sees i sammenheng med muligheten til å realisere gevinster. 9.2 Inngangshastighet 2017 Budsjett 2016 er for alle helseforetak krevende. For å løse budsjettutfordringen har foretakene i varierende grad lagt til grunn flere kortsiktige løsninger som ikke er økonomisk bærekraftig. Alle helseforetak har i 2016 en drift som ikke genererer tilstrekkelig likviditet til drift og gjennomføring av planlagte investeringer og har derved en negativ endring i likviditet. En krevende budsjettsituasjon i 2016 innebærer en risiko for at inngangshastigheten i 2017 kan bli for høy. 9.3 Renterisiko Helse Midt-Norge har ved inngangen til 2016 kr mill i serielån i Norges Bank. Rentenivået i Norge er i dag på et rekordlavt nivå. Med en finansiering av bygging av nytt sykehus ved lånefinansiering opp mot 70 % vil gjeldsnivået i regionen øke betydelig. Dette gjør at regionen mot slutten av langtidsperioden vil være mer eksponert for risiko knyttet til en høyere rente på gjeld. 9.4 Innføring av nøytral merverdiavgift Regjeringen tar sikte på å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene fra 1. januar Investeringer vil etter all sannsynlighet inngå i ordningen. Dette betyr at det i 2017 vil bli gjennomført et trekk i rammen tilsvarende andel merverdiavgift i samlede investeringer for alle helseregioner i ett valgt år. Mye taler for at et uttrekk basert på kjente langtidsplaner for investeringer i 2017 vil være det som gir minst uheldige utslag når det gjelder omfordeling mellom regionene samtidig som det vil være det uttrekket som sannsynligvis vil vise seg å gi tilnærmet provenynøytralitet for staten. Fordeling av trekk på bakgrunn av merverdiavgift basert på langtidsplaner for investeringer i 2017 vil gi omfordelingseffekt mellom regionene i forhold til om summen av uttrekket blir gjort etter inntektsmodellen. I tillegg er det en del uavklarte forhold knyttet til andre likviditetseffekter av ordningen. 9.5 Styring av usikkerhet i store prosjekter Administrasjonen legger i mars 2016 frem prinsipper for å sikre en enhetlig usikkerhetsstyring av større investeringer. Med usikkerhetsstyring menes den del av risikostyring som omhandler å identifisere, håndtere og kontrollere økonomiske avvik fra styringsmål. Omfang og ambisjonsnivå for planlagte investeringer i regionen er høyt. Alle investeringer og prosjekt har en risiko for høyere kostnad/investering enn styringsmål, og dersom flere slike går over styringsmål samtidig vil dette kunne være vanskelig å håndtere likviditetsmessig for det enkelte HF og for regionen. Usikkerhetsstyring og fullmakter for disponering av reserver varierer. Målsettingen med mer enhetlig usikkerhetsstyring er å redusere sannsynligheten for økonomiske avvik, at styret i HMN løpende skal ha god oversikt over likviditetsmessig risiko for foretaksgruppen, og redusere denne risikoen gjennom likviditetsberedskap for store investeringer. Forslag til prinsipper er lagt til grunn for arbeidet med langtidsplan og budsjett men beregning av usikkerhet knyttet til IKT-prosjekter er ikke fullt ut gjennomført og tatt høyde for på nåværende tidspunkt. 13

14 10. Økonomisk handlingsrom Helse Midt-Norge har store oppgaver og investeringer i langtidsperioden og krevende forutsetninger om effektivisering og utvikling i resultat for å muliggjøre de investeringsplaner som skal gjennomføres. Sammenhenger mellom krav til effektivisering, likviditetsutvikling hensyntatt prioriteringer, finansiering og investeringsplaner er visualisert under. Det er også synliggjort effekt på finansiering hvis effektiviseringen ligger på 0,5%. Tabellene tilhørende dette kapittelet tar utgangspunkt i LTB , justert for faktiske tall 2015, budsjett 2016 og prisjustering av større investeringer. Det er lagt inn 20% økning av investeringsbehov til ambulanser/nasjonale selskaper. P85 for nytt sykehus er videreført fra LTB , prisjustert til 2016-kr og forutsatt 70 % lånefinansiering. Med en svakere inngang til 2016 enn forutsatt i LTB , samt et budsjettert 2016 som genererer mindre likviditet enn tidligere estimert, vil man få en noe lavere inngang til 2017 og svakere likviditetsutvikling enn gjeldende langtidsbudsjett. Figur 10.1 Likviditetsutvikling med 1% effektivisering Figuren over viser likviditetsutviklingen for foretaksgruppen samlet i langtidsperioden med 1 % effektivisering. Tilgjengelig likviditet for foretaksgruppen innebærer maks opptrekk av driftskredittrammen i Norges bank, illustrert med rød heltrukken linje i grafen. Området på søylene over den røde linjen representerer de midler som regionen samlet har tilgjengelig ut over driftskreditten i Norges Bank. Den stiplede linjen viser nivået på likviditetsbufferen som foretaksgruppen til enhver tid må ha disponibel for å håndtere svingninger gjennom året knyttet til arbeidskapital samt resultat- og investeringsrisiko. Likviditeten reduseres noe gjennom perioden på grunn av stigende investeringsnivå, i hovedsak knyttet til bygging av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal med planlagt byggestart i I første del av langtidsperioden har også de fleste foretakene investeringsplaner som ligger noe over den likviditet de selv klarer å generere over driften. Mot slutten av perioden bygger likviditeten seg noe opp igjen, noe som skyldes forutsetning om at foretakene genererer større handlingsrom gjennom effektivisering av driften med likviditetsmessig effekt samtidig som investeringsnivået i helseforetakene holdes relativt flatt. Figur 10.2 viser årlig planlagt investeringsnivå. Figuren viser også finansieringsevnen gjennom likviditet generert fra drift samt 14

15 opptak av lån fra HOD. Som grafen viser ligger de årlige investeringene, illustrert ved den røde linjen, noe høyere enn likviditeten generert fra drift og nye lån i perioden Dette medfører at regionen i denne perioden tærer på eksisterende likviditetsbeholdning. Figur 10.2 Finansiering og investeringer ved 1% effektivisering Dersom kun halvparten av planlagt effektivisering realiseres og investeringsnivået opprettholdes vil dette få store konsekvenser for likviditetsutviklingen i langtidsbudsjettperioden, illustrert i figur 10.3 nedenfor. Realisering av 0,5 % effektivisering vil føre til at regionens samlede likviditet vil være lavere enn nødvendig likviditetsbuffer i I løpet av 2021 vil regionen være tom for likviditet. Figur 10.3 Likviditetsutvikling ved 1% effektivisering Effekten forklares av figur 10.4 med forskjellen mellom investeringsnivået, den røde linjen, og nivået på finansieringsevne gjennom likviditet fra drift og nye lån, blå og grønne søyler. Forutsetningen om at helseforetakene greier effektiviseringskravet med likviditetsmessig effektivisering som ligger til grunn for langtidsbudsjettperioden er med andre ord avgjørende for å kunne gjennomføre planlagte investeringer. 15

16 Figur 10.4 Finansiering og investeringer I henhold til finansstrategien har helseforetakene ansvar for å prioritere mellom investering og drift innenfor gjeldende rammer er første året hvor dette legges til grunn. Det er likevel en forutsetning at helseforetakene gjennomfører effektivisering med likviditetsmessig effekt i tråd med forutsetningene for at det skal genereres tilstrekkelig likviditet til både regionale investeringer og nødvendige investeringer i HF knyttet til både bygg, HMS og MTU. Dette er krevende og i budsjett for 2016 legger to av tre helseforetak opp til en effektivisering med likviditetsmessig effekt som er lavere enn 0,5%. Det er derfor sentralt at helseforetakene allerede nå jobber aktivt med tiltak for Driftskreditt Finansstrategi for HMN legger til grunn at helseforetakenes driftskreditt skal benyttes til å håndtere kortsiktige svingninger i driften. Dersom helseforetakene må benytte seg av driftskreditt på grunn av negativt likviditetsavvik som følge av eksempelvis underskudd eller overforbruk på lokale investeringer, kan HMN RHF utbetale et kortsiktig lån tilsvarende det likviditetsmessige underskuddet. Tilhørende vil det etableres en kortsiktig nedbetalingsavtale mellom HMN RHF og det aktuelle helseforetaket. Nedbetalingsavtalens lengde vil avhenge av helseforetakets og helseregionens likviditetsmessige situasjon. HMN RHF har pr en ramme for driftskreditt i Norges Bank på 887 mill kr. Helseforetakene har sin driftskreditt gjennom konsernkontoen i DNB og denne finansieres ved at det regionale foretaket må ha en tilsvarende positiv likviditet innestående på RHFets bankkonto i konsernkonto-ordningen i DNB. HMN RHF sin driftskreditt i Norges Bank reguleres som en konsekvens av avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad og påvirker ikke regionens økonomiske handlingsrom. Helseforetakenes driftskreditt i DNB reguleres i dag på tilsvarende måte. Det er i dag tre helseforetak som har driftskreditt. Totalt har de tre en ramme for trekk pr på mill kr. Dagens nivå er i hovedsak en konsekvens av historiske forhold knyttet til driftsresultat og investeringer. Som en følge av at det regionale foretaket må finansiere trekk på driftskreditten reduserer dette tilgjengelig likviditet til drift og investeringer i regionen tilsvarende. Driftskreditt er en finansieringsform på lik linje med annen lånefinansiering. 16

17 For å sikre at tilgjengelige midler i regionen over tid fordeles etter det underliggende behovet i helseforetakene er flere alternative løsninger, herunder avtale om en gradvis reduksjon av helseforetakenes driftskredittrammer eller konvertering av hele eller deler av eksisterende driftskreditt til langsiktige lån med nedbetalingsavtaler. Dette vil underbygge mulighet til å bruke saldo på konto som en reell styringsparameter. En nedbetaling vil øke handlingsrommet for regionen og redusere behovet for bidrag til regional likviditet. I videre arbeid med langtidsplan og budsjett legges det til grunn at det i tråd med gjeldende finansstrategi utarbeides løsning og inngås avtaler med aktuelle helseforetak som sikrer en plan for tilbakebetaling. Effekt av avtalt løsning skal innarbeides i helseforetakets langtidsbudsjett Finansiell leasing De regionale helseforetakene fikk i 2014 anledning til å inngå finansiell leasing begrenset oppad til kr 100 mill pr kontrakt. Helse Midt-Norges finansstrategi regulerer helseforetakenes anledning til å inngå denne type kontrakter. Revidert finansstrategi gir helseforetakene anledning til å inngå kontrakt om finansiell leasing etter fullmakt fra HMN RHF. 11. Administrerende direktørs vurdering Langtidsplan og budsjett representerer en konsekvensvurdering av etablerte strategier og planer. Styret inviteres i denne saken til å fatte vedtak som skal legges til grunn for foretaksgruppens videre arbeid frem mot langtidsplan og budsjett som skal legges frem i juni. Helse Midt-Norge er i gang med arbeid knyttet til store investeringer som kommer i tillegg til et kontinuerlig arbeid for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet, prioritere psykisk helsevern og TSB og redusere unødig venting. Økonomisk bæreevne er en forutsetning for å kunne gjennomføre dette. I økonomisk bæreevne ligger også en forutsetning om at vi klarer å vedlikeholde og utvikle de bygningsmessige verdiene vi forvalter. Årlig effektivisering med likviditetsmessig effekt må derfor minst ligge på 1%. Våre helseforetak har i sum et betydelig beløp i ramme for driftskreditt som binder opp foretaksgruppens kapital. Det er viktig at vi får på plass løsning og avtaler som gir en driftskreditt på et formålstjenlig nivå og som øker regionens økonomiske handlingsrom. 17