Saksbehandler: Dag Østern Arkiv: 030 D11 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Østern Arkiv: 030 D11 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: NYTT HELÅRSBAD - STATUS OG VIDERE ARBEID INNSTILLING TIL FORMANNSKAP / BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: 1. Nåværende anbudsrunde avsluttes 2. Videre arbeid med badeprosjekt baseres på følgende økonomiske forutsetninger: - dagens driftstilskudd ca. kr. 6 mill. kr. videreføres - det ytes et engangs kapitaltilskudd tilsvarende salgsverdien av nåværende innebad - det stilles til disposisjon gratis tomt på Marienlyst 3. Prosjekt helårsbad behandles ved rullering av økonomiplanen Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør

2 Saksutredning: Saksutredning: Nytt helårsbad status og videre arbeid 1 Innledning og bakgrunn Nytt bad på Marienlyst er ikke innarbeidet i økonomiplanen for perioden Behandlingen av økonomiplanen forutsetter at rådmannen fremmer sak om nytt bad basert på finansieringsmodellen privat/offentlig samarbeid i løpet av første halvår Samtidig ble det bevilget midler til de mest nødvendige utbedringer på sentralbadet. Det prosjekterte Marienlystbadet ble utlyst på anbud våren Anbyderne har akseptert at fristen for avgjørelse forlenges til 1. juni Avklaring og konkretisering av Vestregionkommunenes ønske om å utvikle samarbeidet innenfor kulturområdet, herunder muligheten for samarbeid om det prosjekterte badet, pågår. Forøvrig vises til formannskapets møte 20. januar 2004, sak nr 0020/04 (jfr vedlegg 1). I notat av fra ordføreren til formannskapet/bystyret er rådmannen bedt om å gjennomføre en grundig analyse av forutsetningene vedr. besøksantall og investerings-/driftskostnader av et alternativt anlegg basert på 25 meters basseng (vedlegg 2). Hensikten med denne saken er å avklare forholdet til den pågående anbudsprosess, redegjøre for fornyet analyse av premisser og forutsetninger for det planlagte badet og avklare forutsetninger for det videre arbeid. 2 Aktuelle målsettinger Kort oppsummert har kommunen en rekke målsettinger med et badeanlegg: badet som et allment tilbud med rekreasjon og trening for psykisk og fysisk velvære badet som arena for rehabilitering og terapi badet som arena for hele familien med lek, opplevelse og svømmeopplæring badet som idrettsarena badet som element i byens fysiske utvikling og profilering Det er ikke avgjørende for Drammen kommune verken å eie eller å drive det i egen regi. Men det er viktig for kommunen uansett hvem som bygger og driver og uansett hvilken modell man til slutt finner å ta i bruk å ha klare krav til et badeanlegg slik at de forhold som er viktige for kommunen også blir ivaretatt i den videre prosessen. Disse kommunale interessene må både være tydelige og prioriteres. 3 Gjennomgang av forutsetninger og premisser

3 Ved bystyrets behandling av sak 0008/02 Nytt badeanlegg valg av alternative løsninger ble det fattet følgende vedtak: "Det arbeides videre med alternativ 3." Følgende alternativ for nytt helårsbad på Marienlyst ble vurdert: alt. 1 - basis (i hovedsak som det gamle badet bygd nytt på Marienlyst) alt. 2 - optimal (moderne 25 m/anlegg m/div. funksjoner) alt. 3 - optimal m/50 meter (badelands-/velværekonsept) Bystyret la alternativ 3 til grunn for det prosjektet som har vært ute på anbud. Markeds- og inntektspotensialet for de tre alternativene var bl.a. basert på rapport utarbeidet av Reiselivs-rådgivning as. Deres rapport av desember 2001 følger som vedlegg 3. Rådmannen har nå foretatt en ny gjennomgang av: analyse av besøkstallene vurdering av markedsmuligheter-/prisforutsetninger kostnader knyttet til eierskap og drift Brager Rådgivning AS har foretatt en ny vurdering av besøkstall knyttet til de ulike alternativene. I notat av til rådmannen (vedlegg 4: Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen) er det gjort en gjennomgang av forutsetningene om besøk, prisstruktur og personellbruk. Drammen Eiendom KF har i noat av foretatt en fornyet gjennomgang av investerings- og driftskostnader vedr. nytt helårsbad (vedlegg 5: Kvalitetssikring av investerings- og driftskostnader nytt helårsbad på Marienlyst). Investeringskostnadene er i hovedsak bekreftet gjennom den anbudsinnhentingen som er foretatt. 3.1 Nærmere om besøksantallet Totaløkonomien i prosjektet er følsomt for svikt i besøkstallet. Det er derfor foretatt en kritisk gjennomgang av tidligere forutsetninger og som det fremgår av vedlegg 4 er de besøkstall som nå legges til grunn en del lavere enn de tall som ble presentert i Reiselivsrådgivnings rapport i desember Rådmannen har derfor valgt å legge et nøkternt besøksantall til grunn for de videre vurderinger. Nye forutsetninger om besøkstall (jfr. tab. 4 vedl. 4):

4 Område Dagens besøk Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Kjerneområde Øvrige kommuner Sum enkeltbesøkende Grupper Ikke tall Totalt besøkstall Reduksjon av svømmeanlegg (25 m/anlegg) En endring av badekonseptet fra 50 m (2x25 m) svømmeanlegg m/badelandsfasiliteter til 25 m svømmeanlegg med eget stupebasseng innenfor eksisterende bygningsmasse, vil redusere driftskostnadene relatert til vannbehandling, kommunale avgifter, energikostnader og lignende. Da disse kostnadene i stor grad avhenger av antall besøkende og krav til vannkvaliteter og vannareal pr. besøkende, har tidligere beregninger pekt på at vesentlige innsparinger vil være knyttet til en reduksjon av vannarealene. Forutsatt samme antall besøkende, samme totale arealer og samme bemanning vil innsparingene i driften anslagsvis være i overkant av kr. Reduserte kapitalkostnader som følge av reduserte investeringer er da ikke medregnet, men de vurderes å være marginale. En reduksjon av svømmearealene fra 50 m (2x25 m) til 25 m vil derfor først få betydelig økonomisk konsekvens for driften dersom man utarbeider nytt konsept med reduserte arealer, kapasitet og lignende. I det tidligere framlagte alternativet med 25 m svømmeanlegg, velværeavdeling, barnebasseng, boblebad, motstrømsanlegg, sklie o.l. er det mulig å redusere investeringskostnadene med ca. 25 mil.l kr. Imidlertid reduseres spillemiddeltilskuddet slik at konsekvenser for kapital- og øvrige eierkostnader husleien - bare reduseres med ca. 1,8 mill. kr. Det er tidligere beregnet at badebedriftens øvrige driftskostnader vil reduseres med ca. 2,2 mill kr. Til sammen gir dette en mulig reduksjon i badebedriftens årlige driftskostnader på ca. 4 mill. kr. Ved reduksjon i vannarealene er det beregnet at antall besøkende reduseres fra til Dette gir et beregnet bortfall i inntekter på ca. 2,7 mill. kr. Totale årlige innsparinger gjennom ny konseptutvikling og reduksjon av vannarealene fra 50 m (2x25m) til 25 m anslås derfor til å være ca. 1,3 mill. kr. Påløpte kostnader til utvikling og prosjektering - ca. 15 mill. kr - er da ikke medregnet. 3.3 Nærmere om inntektsforutsetningene Badets inntekter kan grupperes i følgende hovedkategorier: billettinntekter og tilleggssalg leieinntekter tilskudd fra bykassa I beregningene av inntekstforutsetningene er det lagt til grunn en prissetting som fremgår av vedlegg 4 (pkt. 4 Enhetspriser). I forhold til dagens (2004) priser på Drammensbadene er det forutsatt en betydelig

5 økning både for alt. 2 og alt. 3 fra maksimalt 55,-/voksne og 35,-/barn til et gjennomsnittlig billettnivå på kr. 70,- (for alt. 3). Over tid bør det imidlertid være aktuelt å teste ut betalingsvilligheten for å tilpasse både prisnivå og prisprofil for å optimalisere inntektene. Som det fremgår av vedlegg 4, er det innhentet priser fra PIR-badet i Trondheim og Østfoldbadet i Askim, begge med tilbud tilsvarende tilbudet i alternativ 3. Disse to badene har et høyere prisnivå enn hva som er lagt til grunn i beregningene for nytt bad i Drammen. Rådmannen mener det er grunnlag for å vurdere en oppjustering av prisnivået som nærmere angitt i vedlegg Kostnader I Drammen Eiendoms notat er det redegjort for eierkostnader og badebedriftens driftskostnader. Vurderingen viser at forskjellen i kostnader mellom alt. 2 og alt. 3 er lav, jfr. nedenstående tabell (jfr. s. 7/8 i notatet til Drammen Eiendom)). Rådmannen vil påpeke at det fortsatt er en viss usikkerhet knyttet til enkelte av de forutsetningene som er lagt til grunn ved de økonomiske beregningene. Beregnet driftsresultat Badebedriften Badebedriftens driftsresultat Reiselivsrådgivning AS (alt. 3) *) Nye anslag Nye anslag (alt 3) (alt 2) Antall besøkende Husleie DEKF kr kr kr. Øvrige driftskostnader kr kr kr. Sum driftskostnader kr kr kr. Korreksjon for rente kr kr kr. "Beregnet" kr kr kr. driftskostnader Publikumsinntekter kr kr kr. Utleie kr kr kr. Beregnede kr kr kr. driftsinntekter Driftsresultat kr kr kr. Dagens kommunale kr kr kr. tilskudd Beregnet behov for økte tilskudd kr kr kr. *) Reiserådgivning AS har kun foretatt en analyse av publikumsbesøk og prisstruktur

6 og har ikke vurdert driftskostnader og lignende. 3.5 Oppsummering Gjennomgangen av forutsetningene har resultert i vesentlig reduksjon av besøkstallene noe høyere prissetting Tatt hensyn til usikkerhet i forutsetningene er de to alternativene forholdsvis likeverdige. Det kan ligge elementer av noe lavere driftskostnader for alternativ 2 sammenlignet med alternativ 3. På den annen side vil alternativ 3 etter rådmannens vurdering fremstå mer interessant for enkelte grupper som kan bety et høyere besøkstall. Begge alternativ vil være det eneste større klorfrie badeanlegg på Østlandet og vil være et attraktivt konsept. I forhold til tidligere beregninger fremgår det at netto resultat (underskudd/tilskuddsbehov) øker i størrelsesorden 5,8 mill. kr. for alt. 2 og 7,1 mill.kr. for alternativ 3. 4 Alternative (eierskaps- og drifts)modeller Det er etter rådmannens vurdering tre aktuelle modeller for videreføring: Bygge og drive etter foreliggende planer (kommunalt eierskap og drift) Offentlig/privat samarbeid om et badeprosjekt Privat/kommersielt badetilbud 4.1 Bygge og drive etter foreliggende planer (kommunalt eierskap og drift) Det er dette alternativet som er klart for igangsetting dersom forutsetningene for prosjektet oppfattes som tilfredsstillende. Som vist vil dette alternativet innebære et netto tilskuddsbehov fra bykassa i størrelsesorden 11,9 mill. kr.(alt. 2) til 13,2 mill. kr. (alt. 3). Tilskudd over bykassa til dagens badeanlegg er i 2003 på ca. 6,1 mill.kr. Det kan tenkes flere alternative modeller for selskapsorganisering av dette alternativet. Selve infrastrukturen kan tenkes eid av Drammen Eiendom KF eller av et datterselskap eid av DEKF. Her kan også aksjeselskapsformen være et alternativ. Driften av dette alternativet kan baseres på et kommunalt foretak, men også privat/delprivat drift med kommunalt tilskudd er mulig. 4.2 Offentlig/privat samarbeid - partnerskapsmodeller Generelt om offentlig/privat samarbeid (OPS) Offentlig/privat samarbeid (OPS) er ikke en entydig beskrivelse av en samarbeidsmodell, men en fellesbetegnelse for modeller der en offentlig tjeneste utvikles og/eller drives av private (eller sammen med det offentlige) der risiko fordeles mellom privat og offentlig sektor.

7 Rådmannen har tidligere pekt på at det hersker uklarhet når det gjelder forholdet mellom slike alternative former for eierskap/drift/finansiering og det stalige regelverket for tildeling av spillemidler. I den sammenheng vises til vedlagte brev datert fra Kristiansand kommune til Kultur- og Kirkedepartementet (vedlegg 6). Kristiansand kommune står i likhet med Drammen (og flere andre) overfor et ønske om å ta ibruk andre modeller for gjennomføring av sine planer for badeaktivitetssenter for å redusere økonomisk belastning og risiko. Kristiansand ber departementet avklare spørsmål som i stor grad er relevante også for Drammen kommune. Administrasjonen vil samarbeide med Kristiansand kommune og følge opp innspillet overfor departementet Konkretisering av en partnerskapsmodell i Drammen I et offentlig/privat samarbeid i Drammen synes det mest naturlig å ta utgangspunkt i det foreliggende badeprosjekt på Marienlyst. Dette prosjektet innebærer: basis badetilbud; jfr. eksisterende badetilbud høyere standard på idrettsfasiliteter tilrettelegging for trivsel og velvære-/opplevelsesaktiviteter I et samarbeid med private vil man måtte påregne å omarbeide innholdet i prosjektet for å styrke grunnlaget for kommersiell aktivitet. Modellen baserer seg videre på at en privat partner kan være premissleverandør hva angår de øvrige tilbudene i prosjektet som må forutsettes å ha en klar forretningsmessig platform. Et partnerskap kan videre baseres på at kommunen tar ansvar og risiko knyttet til at det leveres et basis badetilbud til publilkum, mens private aktører bærer øvrig risiko. En mulig finansiell løsning kan bestå av: salg av nåværende badetomt tippemidler direkte tilskudd fra bykassa lån evnt. garanti for lån Kommunen må også i et slikt konsept påregne en betydelig økonomisk belastning. Hvordan dette alternativet slår ut økonomisk og med hensyn til tilbud til byens befolkning, må eventuelt klarlegges gjennom det videre arbeid. Det kommunale basistilbudet må forventes å gi minst samme publikumsbesøk som dagens løsning, dvs. i overkant av ca besøkende (inkludert grupper) pr. år. Med dette som utgangspunkt kan private inviteres til å utvikle et totalkonsept som innnebærer at basistilbudet og kommersielle tilleggsaktiviteter representerer en gjensidig forsterkning. Et slikt samarbeid baseres på at de private interessene bærer all økonomisk risiko for tilleggsaktivitetene. 4.3 Privat/kommersielt badetilbud

8 Alternativet innebærer at det søkes etter private aktører som er villige til å bygge og drive et nytt badeanlegg. Hensikten er å fjerne kommunens risiko og badetilbudet må antas å bli annerledes enn dagens prosjekterte anlegg tilrettelegger for. Drammen kommune må være villig til å vurdere økonomiske forpliktelser for at dette skal oppfattes interessant for private aktører samtidig som kommunale interesser sikres. Eksempler kan være gratis eller rimelig tomt, årlige driftstilskudd, langsiktige avtaler om kjøp av tjenester fra badeanlegget osv. All risiko med prosjektet vil være knyttet til en privat aktør. Kommunen vil ikke ha noen innflytelse på tilbudet ut over hva som eventuelt kan reguleres i et avtaleforhold. Dette kan omfatte åpningstider, tilbudets fysiske utforming, kundeinnretning, priser, osv. Graden av kommersialisering vil måtte overlates til anleggets eiere. Dette kan bety andre aktiviteter i forbindelse med badet som sådan, men også nye elementer som ikke har noe med badet å gjøre (boliger, forretninger, kontorer osv). Et privat badeanlegg vil også reise spørsmålet om en annen lokalisering enn Marienlyst ut fra private aktørers vurdering av prosjektets totale økonomiske potensiale. Et privat badeanlegg vil måtte utvikles på nytt og innebærer at Drammen kommune må klargjøre sine eventuelle ønsker for et slikt badetilbud og at beslutningsprosessen må avklares. Kommunens innflytelse i denne prosessen vil være begrenset til: rollen som plan-, regulerings- og godkjenningsmyndighet rollen som tilrettelegger av eventuelle konkurransemessige faser i beslutningsprosessen økonomisk avtalepart for eventuelt å få innfridd definerte krav. Det er flere måter å legge opp beslutningsprosessen på, men sentralt står forholdet til konkurranselovgivningen. Videre arbeid med denne modellen innebærer at det må legges opp en ryddig beslutningsprosess. I en slik sak bør det også drøftes hvilke målsettinger kommunen ønsker å oppnå vedrørende et slikt badetilbud. 5 Rådmannens vurdering og konklusjon Drammen kommunes økonomiske strategi bygger på følgende forutsetninger: Netto driftsresultat i kommunen skal utgjøre 3 5 % av driftsinntektene. Egenfinansiering av alle byggeprosjekt i kommuneal regi skal være minst 25 % Som det fremgår av oppdaterte økonomianalyser herunder besøksprognoser, lar det seg selv med optimistiske besøksanslag ikke gjøre å realisere badeprosjektet som er behandlet av bystyret innenfor den ramme på 6.1 mill. kr. som bykassen yter til dette formålet i dag. Drammens utviklingsambisjoner slik de kommer til uttrykk i kommuneplanen m.m. er ambisiøse. Anvendelsen av bykassens ressurser i å tilrettelegge for denne utviklingen er viktig. Mange prosjekter som vil kunne kreve engasjement fra bykassen er aktuelle. Ekempelvis nevnes: Utvikling av "Drammenregionens kunnskapspark" Videreutvikling av byaksen/elvebredden Bad Internasjonalt kultursenter/kulturhus

9 Kommunens helhetlige vurdering av hvordan ressursene skal prioriteres må skje i forbindelse med behandling av økonomiplanen. Det er således ikke grunnlag for å igangsette prosjektet nå og anbudsprosessen bør derfor avsluttes. Drammen kommune står etter rådmannens vurdering overfor følgende valg: 1) Ved rullering av økonomiplanen tilrettelegge for nåværende prosjekt ved å prioritere opp formålet. Det vil si å tilføre økte ressurser i størrelsesorden 5,8 7,1 mill. kr. avhengig av valg av badekonsept. Dette innebærer at nåværende prosjekt ikke bearbeides videre men at muligheten/interessen for regionalt samarbeid/finansiering avklares, jfr. initiativet i Vestregionen. 2) Utvikle et prosjekt innenfor rammen av det økonomiske engasjement bykassa har til dette formålet i dag, Det vil si opprettholde et driftstilskudd på ca. 6 mill. kr., overføre verdien av eksisterende badeanlegg samt stille tomt på Marienlyst til gratis disposisjon. De reviderte økonomiske analysene viser at utvikling av et nytt badeprosjekt innenfor disse rammene vil medføre at ambisjonsnivået senkes. Rådmannen anbefaler at det arbeides videre med et prosjekt innenfor rammene av dagens økonomiske engasjement, jfr. ovenfor. Rådmannen anbefaler videre at man innenfor denne rammen klarlegger om det er mulig å få til et konsept med full privat risiko eller et offentlig/privat samarbeid med risikospredning. Rådmannen tar sikte på å legge til rette for at bystyret kan gjøre et endelig valg av badekonsept i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Vedlegg: 1. Sak 0020/04 Nytt helårsbad videre arbeidsprosesser 2. Notat av fra ordføreren 3. Rapport av desember 2001 fra Reiselivsrådgivning as 4. Notat av fra Brager Rådgivning AS (Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen) 5. Notat av fra Drammen Eiendom KF (Kvalitetssikring av investerings- og driftskostnader nytt helårsbad på Marienlyst) 6. Brev av fra Kristiansand kommune til Kultur- og kirkedepartementet