Drammen bykasse 2. tertialrapport 2004

Transkript

1 Drammen bykasse 2. tertialrapport 2004 : 1. Drammen kommunes finansrapport pr. 2. tertial Brev av fra Drammen kommunale Pensjonskasse vedr. dekning av reguleringspremie for Forslag til revidert budsjettreglement for Drammen kommune 4. Forslag til ny sekretariatsordning for Kontrollutvalget fra Effektivisering og struktuerelle endringer i pleie og omsorg notat av til formannskapet 6. Kvalitetsutvalget for omsorgstjenestene avviksrapporter 2004

2 1 FINANSRAPPORT pr. 2. tertial 2004

3 Finansrapporten er utarbeidet med henvisning til det vedtatte finansreglementet for Drammen kommune. Reglementet er for tiden under revidering, og det tas sikte på å legge frem en revidert utgave av reglementet til politisk behandling innen utgangen av Gjeldsporteføljen Drammen kommune har pr. utgangen av 2. tertial en lånegjeld på kr mill, dette er inklusiv lån til videreutlån som utgjør kr. 94 mill. Låneporteføljen består av lån med både flytende og fastrentevilkår. Pr. utgangen av 2. tertial 2004 hadde Drammen kommune mill kr. i lån knyttet mot flytende rentevilkår og 552 mill kr. knyttet opp mot fastrentevilkår. Nye låneopptak i 2004 er prognostisert til 206,6 mill. Det er pr. 2. tertial 2004 tatt opp kr. 100 mill i nye lån. Tabell 1 Drammen kommunes låneportefølje pr Låneinstitusjon Lånebeløp Lånetype Nominel l rente pr Nominel l rente pr Nedbetalingstid Kommunekreditt flytende rente 2,75 2,00 ingen avdrag Kommunekreditt flytende rente 2,75 2,00 ingen avdrag Kommunekreditt flytende rente 2,75 2,00 20 år Kommunekreditt flytende rente 2,75 2,00 20 år Kommunekreditt flytende rente 2,75 2,00 ingen avdrag Kommunekreditt flytende rente 2,75 2,00 20 år Terra Fonds flytende rente 2,90 2,19 ingen avdrag Terra Fonds flytende rente 1,85 ingen avdrag Kommunalbanken flytende rente 2,75 2,00 20 år Kommunalbanken flytende rente 2,75 2,00 20 år Kommunalbanken flytende rente 2,75 2,00 20 år Delsum flytende rente Kommunalbanken fast rente 6,21 6,21 ingen avdrag Kommunalbanken fast rente 6,39 6,39 20 år Kommunalbanken fast rente 6,52 6,52 20 år Kommunalbanken fast rente 6,27 6,27 ingen avdrag Kommunekreditt fast rente 6,24 6,24 ingen avdrag Kommunalbanken fast rente 5,35 5,35 20 år Delsum fast rente Lån til videreutlån flytende rente Sum lånegjeld ,54*) *) Gjennomsnittsrenten på låneporteføljen pr. 2. tertial er på 3,54 %. Dette gjelder låneporteføljen eksklusiv lån til videreutlån. 2. Renteutvikling Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,75 % på det seneste rentemøtet den 22. september. Renten ble sist vedtatt endret den 11. mars 2004, da ble den satt ned med 0,25 %- poeng. Norges Bank skrev i pressemeldingen etter rentemøte at den lave prisveksten den senere tid isolert trekker i retning av lavere rente, men at det samtidig er tegn til at veksten i norsk økonomi kan bli noe høyere enn anslått. Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier imidlertid at vi bør ligge etter andre land i justeringen av rentene ifølge Norges Bank.

4 Etter rentemøtet var det få som endret sine prognoser. Terra Securities ser fortsatt for seg et rentekutt i november, mens Nordea Markets utsetter den første rentehevingen til neste sommer mot tidligere i mars. First Securities tror fortsatt på at første renteøkning kommer i mars neste år. 3. Renteprognose for år Renteutgifter Renteutgifter for kommunens lånegjeld Ved årets begynnelse hadde Drammen kommune et rentenivå på 2,75 % på sine innlån. Ved utgangen av 2. tertial var rentenivået på 2,00 %. I forbindelse med 1. tertialrapport 2004 ble gjennomsnittsrenten for Drammen kommunes innlån med flytende rente nedjustert fra 3,5 til 2,5%. Med en forutsetning om et snitt rentenivå lik på 2,5 % fra og ut året vil Drammen kommune få en renteutgift på 60,8 mill. kr (eksklusiv lån til videreutlån) i år Vi velger å bygge prognosen for 2004 på et høyere nivå enn dagens på grunn av usikkerheten rundt renteutviklingen i 3 tertial. Budsjetterte renteutgifter på årsbasis beløper seg til 62,0 mill. kr (eksklusiv lån til videreutlån ), og dette utgjør en anslått besparelse på 1,2 mill. kr i år. 3.2 Renteinntekter Bankinnskudd Som følge av lavere rentenivå og mindre overskuddslikviditet enn opprinnelig forutsatt ble inntektsanslaget i forbindelse med 1. tertialrapport nedjustert med 3,0 mill. kr til totalt 2,0 mill. kr på årsbasis. Pr. 2. tertial er det inntektsført kr. 1,2 mill. Vi forutsetter at vi får inn de resterende kr. 0,8 mill i løpet av året. Renteinntekter av kommunens utlån Drammen kommune har pr. 2. tertial 2004 utlån ekskl. videreutlån av Husbankmidler på 402,3 mill. kr, fordelt slik det fremgår av tabell 2 nedenfor. Renteinntektene fra kommunens utlån ble nedjustert i forbindelse med 1. tertialrapport 2004, først og fremst som følge av lavere rentenivå enn forutsatt i opprinnelig budsjett. Det forventes ingen ytterligere inntektssvikt på dette området i Tabell 2 - Drammen kommunes utlån pr Ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS Langsiktig lån til Renovasjonsselskapet Drammensregionens IKS Ansvarlig lån til Lindum AS Langsiktig lån Lindum AS Ansvarlig lån til Drammen kommunale pensjonskasse Sum utlån 310,0 mill 23,0 mill 13,6 mill 20,2 mill 35,5 mill 402,3 mill Lindum AS I 1. tertial ble det foretatt en nedjustering av renteinntektene fra ansvarlig og langsiktig lån fra Lindum AS med 0,34 mill. kr. Revidert budsjett er på 0,84 mill. kr, og dette inntektsanslaget opprettholdes.

5 Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) Pr. 1. tertial ble det foretatt en nedjustering av renteinntekter fra ansvarlig lån tilknyttet Drammen kommunale pensjonskasse. Rammen for utlån til Drammen kommunale pensjonskasse ligger på 60,5 mill. kr. Foreløpig er det kun lånt ut 35,5 mill. kr, de resterende kr. 25 mill vil bli utbetalt når DKP finner dette ønskelig og nødvendig klarering med Kredittilsynet foreligger. Revidert budsjett beløper seg til 0,77 mill. kr, og dette inntektsanslaget opprettholdes for år Energiselskapet Buskerud AS (EB) Det ble pr. 1. tertial foretatt en nedjustering av renteinntekter fra ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS med 3,1 mill. kr. Revidert budsjett beløper seg etter dette til 13,95 mill. kr, og dette inntektsanslaget opprettholdes for Renovasjonsselskapet for Drammensregionens IKS (RfD) Det ble foretatt en nedjustering av inntektsanslaget pr. 1. tertial. Revidert budsjett beløper seg etter dette til 0,57 mill. kr, og dette inntektsanslaget opprettholdes for Byggelånrenter Det ble pr. 1. tertial foretatt en nedjustering av byggelånsrenter fra 10 mill kr. til 6 mill kr. Drammen kommune har i 2004 lagt opp til et investeringsnivå på ca 200 mill kr. Av dette skal det beregnes 5 % byggelånrente. Pr er det i bykassen investert for kr. 75 mill og i Drammen Eiendom for ca. 44 mill. kr. Disse investeringene har påløpt gradvis gjennom år 2004 og gir derfor ikke full renteeffekt fra Det er prognostisert en påløpt byggelånsrente på ca 5 mill kr pr. utgangen av 2. tertial. Siden det påregnes et betydelig etterslep i investeringsbudsjettet også ved utgangen av året, foreslås inntektsanslaget for byggelånsrenter i 2004 nedjustert til 5,0 mill. kr. 3.3 Formidlingslån Renteinntekter fra videreutlån Det er regnskapsført kr. 1,8 mill i renteinntekter fra videreutlån pr. 2. tertial. Revidert budsjett viser 3,6 mill. kr. Dette tilsier en mindreinntekt pr. 2. tertial på 1,8 mill. kr. Dette har til dels sammenheng med et redusert rentenivå, men skyldes også et periodiseringsavvik. Det har dessuten også vært et lavere utlånsvolum enn lagt til grunn i den opprinnelige prognosen. Administrasjonen anbefaler å redusere inntektsanslaget med 1. mill kr. på årsbasis. Renteutgifter til formidlingslån Det er regnskapsført kr. 3 mill i renteutgifter til formidlingslån pr. 2. tertial Revidert budsjett viser 3,5 mill kr. Som følge av et lavere rentenivå i husbanken får vi en besparelse i renteutgiften. Besparelsen antas å bli kr. 1 mill på årsbasis.

6 4. Kompensasjonstilskuddene Kompensasjonstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Kompensasjonstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjem beregnes ut fra Husbankens flytende rente, beregningsgrunnlaget baserer seg på simulerte lån på h.h.v 108 mill kr for sykehjem og 177 mill. kr for omsorgsboliger. Ordningen omfatter både renter og avdrag. I 2004 vil vi ut ifra dagens renteprognose få utbetalt til sammen 18,9 mill. kr gjennom disse ordningene. Revidert budsjett er på 18,2 mill. kr, noe som tilsier en merinntekt på 0,7 mill. kr. Rentekompensasjon til skoleanlegg Rentekompensasjonstilskuddet beregnes ut fra Husbankens flytende rente, og baserer seg på et simulert lån på ca. 117 mill kr. Denne ordningen kompenserer kun for renteutgifter, ikke avdrag. Budsjettet for 2004 beløper seg til 4,3 mill. kr, mens årets tilskudd i følge oppdatert prognose fra Husbanken vil bli på 3,4 mill. kr. Det tilsvarer en mindreinntekt på 0,9 mill. kr. 5. Avdragsutgifter Det er pr. 2. tertial påløpt ca. 23,7 mill. kr i avdragutgifter. Budsjettet pr. 2. tertial er på 29,3 mill. kr, men mindreforbruket på kr. 5,6 mill skyldes kun et periodiseringsavvik. Basert på regnskapsforskriftens regler for beregning av minimumsavdrag skal Drammen kommune betale 42,1 mill. kr i Beregningen av minimumsavdraget er basert på budsjett Tabellen under viser hvilke avdrag som skal belastes de ulike lånene, i tillegg til den ordinære betalingen av avdrag må Drammen kommune betale kr. 6,1 mill i ekstraordinære avdrag for å oppfylle minimumskriteriet. LÅNEINSTITUSJON STATUS GJELD PR AVDRAG ÅR 2004 Kommunekreditt Kommunekreditt Kommunekreditt Kommunekreditt Kommunekreditt Kommunekreditt Kommunekreditt Terra Fonds (refinansiert) 0 0 Terra Fonds Terra Fonds Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Ekstraordinære avdrag Sum lånegjeld

7 Endelige avdragsutgifter for 2004 vil forøvrig bli beregnet i samsvar med forskriftsbestemmelsen om minimumsavdrag i forbindelse med årets regnskapsavslutning. 6. Oppsummering justerte anslag for renter og avdrag 2004 I tabellen nedenfor er foretatt en oppsummering av de prognoseendringer som er omtalt i de foranstående punkter. Som tabellen viser resulterer de anslåtte justeringer i en netto merbelastning for Drammen bykasse på 2,3 mill. kr i Tabell 3 justerte anslag for renteutgifter og inntekter i 2004 Renteutgifter besparelse 1,2 mill Mindreinntekt byggelånrenter -1,0 mill Nto. mindreinntekt kompensasjonstilskudd -0,2 mill Sum 0,0 mill 7. Rentefølsomhet i låneporteføljen Det er som tidligere nevnt pr. i dag 552 mill. kr i innlån som er knyttet opp i fastrenteavtaler med gjenstående løpetid fra 1 til 8 år. Rentenivået har i år vært på historisk lave nivåer, dette gjelder både for de korte og lange rentene. De lange rentene er pr. i dag dog en del høyere enn de korte rentene. De korte rentene blir fastsatt av Norges Bank mens de lange rentene blir bestemt av markedet, det vil si at de i større grad styres av tilbuds- og etterspørselsmekanismen. Det kan nevnes at fastrenteindikasjon pr var på h.h.v 1,3,5,10 år på 2,15 %, 3,12%, 3,75%, 4,42% nominell rente, 20 års løpetid, mens den flytende renten ligger på ca. 2,00%. Rentebinding av låneporteføljen må imidlertid sees opp mot hva kommunene har i utlån, og hvilke rentebetingelser kommunene har på sine utlån. Alle de nevnte utlånene til Drammen kommune som er omtalt i pkt. 3.2 har utlånsavtaler som er knyttet til flytende rentebetingelser. I tillegg mottar Drammen kommune som omtalt i pkt. 4 rentekompensasjon for skoleanlegg og kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem. Beregningsgrunnlaget for disse tilskuddene baserer seg på simulerte lån tilsvarende ca. 400 mill. kr, og beregnes etter Husbankens flytende rentevilkår. Til sammen betyr det at Drammen kommune har en rentefølsomhet på utlånssiden på ca kr. 800 mill. Denne rentefølsomheten bør sees opp mot de innlånene kommunen har på flytende rentevilkår. Kommunens totale innlån på flytende vilkår etter pr. utgangen av 2. tertial på 978 mill. kr. Nettoeffekten av innlån flytende utlån flytende beløper seg dermed til 178 mill. kr. Det vil ikke bli foretatt noen rentesikringer med dette som utgangspunkt.

8 8. Likviditetsutvikling 8.1 Status pr. 2. tertial 2004 Grafen under viser likviditetsutviklingen i 2. tertial basert på daglige noteringer av likviditetsbeholdningen. I inngangen til 2. tertial og helt frem til var det en positiv likviditet. Vi ser at beholdningen er sterkt synkende rundt lønns og skatteavsetning som foretas fra den 9 til den 11 i hver måned. Kurven viser en sterkt svekket likviditet den 15.7 hvor vi har nær 100 mill i negativ beholdning. Dette skyldes utbetaling av lønn, avsetning til skattetrekk og betaling av arbeidsgiveravgift. Likviditetsutvikling 2. tertial i hele tusen tid 8.2 Likviditetsprognose for 3. tertial 2004 Grafen under viser prognostisert likviditetsutvikling fra august til desember Denne grafen er basert på akkumulert likviditet ved utgangen av hver måned. Ved utgangen av august viser kurven en negativ likviditet på ca kr. 60 mill. Kurven viser en stigende trend til utgangen av november. Årsaken til at likviditeten styrker seg er høy skatteinngang i september ca. kr. 160 mill, samt innbetaling av ordinært utbytte fra Energiselskapet Buskerud med 27,5 mill. Videre er det frist for innbetaling av kommunale avgifter med ca. kr. 69 mill den 1. oktober. Det er i løpet av oktober lagt inn et låneopptak på 50 mill. I november har kommunen høye skatteinntekter med ca. kr. 170 mill. Likviditetsutviklingen er i tråd med budsjett.

9 likviditetsutvikling 3. tertial i hele tusen aug sept okt nov des måned

10 2 DRAMMEN KOMMUNE Drammen kommune og øvrige konsernenheter tilknyttet Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen, Dekning av reguleringspremie for 2004 Kostnadene som følge av det generelle lønnsoppgjøret for 2004 og reguleringen av Folketrygdens grunnbeløp (G), reguleringspremien, er nå beregnet av vår aktuar. I den ordinære premiesatsen for 2004 på 14,25 % (inkl. 2 % arbeidstakers andel) er det tatt høyde for en regulering av pensjonsytelsene på 3 % p.a., dvs. at det er innarbeidet en forventning om økning av lønn og G på 3 % p.a. Lønnsoppgjøret for 2004 ga en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,5 %, og en økning i G på 3,37 %. Den delen av reguleringskostnaden som ikke er forskuttert gjennom den ordinære premien er av aktuar beregnet til 5,3 millioner kroner. Reguleringskostnadene skal i følge pensjonskassens vedtekter 7-5 innbetales som en tilleggspremie fra kommunen og konsernenheter tilknyttet pensjonskassen. Det følger imidlertid av samme vedtektsbestemmelse at slik tilleggspremie kan belastes premiefondet. Arbeidsgivere tilknyttet pensjonskassen har disposisjonsrett til premiefondet. Pensjonskassens balanseførte premiefond pr utgjorde 33,3 millioner kroner. Foreløpige forsikringstekniske beregninger foretatt pr viser at pensjonskassen fortsatt vil oppfylle kravene til forsikringsteknisk dekning ved en finansiering av reguleringspremien ved belastning av premiefondet, dvs. uten noen faktisk innbetaling av tilleggspremie. Styret i pensjonskassen besluttet i sitt møte den at den del av reguleringskostnadene som ikke er forskuttert i 2004, 5,3 millioner kroner, dekkes ved belastning av premiefondet. Denne belutning er tatt uten nærmere drøfting med Drammen kommune og øvrige konsernenheter, da styret har antatt at denne løsning er optimal for arbeidsgiverne. Styret vil i fremtiden tillate seg automatisk å dekke reguleringskostnadene ved å belaste premiefondet så langt det avsatte premiefondet gir rom for dette. Dersom Drammen kommune og øvrige konsernenheter ønsker dette praktisert annerledes, ber vi dere vennligst

11 melde fra til undertegnede. Aktuars ovennevnte beregninger er kun basert på de generelle reguleringer av lønn og G. Det endelige krav til pliktige avsetninger for 2004 vil i tillegg være basert på endringer i medlemsmassen i løpet av inneværende år. Dette vil først være klart når forsikringsteknisk oppgjør foreligger ultimo februar 2005 med basis i ajourførte medlemsdata. Spørsmål i anledning saken kan rettes til undertegnede eller økonomisjef Tom Roar Helgerud på telefon Med vennlig hilsen Wenche Øverås Direktør Tom Roar Helgerud Økonomisjef

12 3 Forslag til revidert budsjettreglement for Drammen kommune Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Drammen kommune. Generelle retningslinjer beskrives for etablering, disponering og forvaltning av årsbudsjetter og økonomiplaner. Bystyrets vedtak av Økonomiplan Bystyret behandler og vedtar i sitt møte i november - årsbudsjett og økonomiplan for de neste tre budsjettårene. Dette omfatter bykassen og de kommunale foretak. Bystyret vedtar budsjettet med nettorammer pr. programområde. Rådmannen utarbeider deretter økonomiske rammer for hver virksomhet. Detaljerte budsjetter på kontonivå utarbeides i virksomhetene. Dette gjøres parallelt med utarbeidelse av virksomhetsplaner. Detaljerte budsjetter og virksomhetsplaner ferdigstilles i hver virksomhet før nytt budsjettår starter. (innen 31/12 i inneværende år) Det vises i denne sammenheng til Drammen kommunes delegasjonsreglement; Delegering av budsjettfullmakter. Det vises i denne sammenheng til budsjettforskriften. 15 m.h.t. de ulike frister som gjelder for budsjettarbeidet. Bystyrets budsjettvedtak innebærer en fullmakt til å disponere kommunens finansielle midler innenfor de angitte rammer. Alle deler av administrasjonen plikter å styre i overensstemmelse med budsjettets forutsetninger, mål og resultatkrav, og innenfor dets ramme. Budsjettforskriften 6 og 12 angir de eksterne oppstillings- og dokumentasjonskrav til budsjettet. Økonomiplanens bindende virkning Økonomiplanen - som gjenspeiler planlagt aktivitet - er et styringsredskap, som skal gi nødvendig grad av oversikt over tilgjengelige ressurser innenfor de ulike programområdene. Justering av budsjettet skal skje dersom det skjer endringer i forutsetninger, eller det foretas disposisjoner som kan føre til at enkeltposter i budsjettet endres vesentlig. Overdreven detaljjustering av budsjettet må unngås. Styringsinformasjonen må generelt tilpasses beslutningsnivå, og tilsvarende detaljer følger av dette. Generelt bør tallbudsjettet spesifiseres og reguleres slik at dette utgjør et godt nok grunnlag for rapportering av forventet økonomisk status ved årsskifter og annen rapportering til bystyret. Dersom det oppstår forhold som betinger budsjettjusteringer av en slik karakter at en ikke kan finne dekning innenfor eget rammeområde uten at det kommer i strid med bystyrets mål og resultatkrav, må forslag om inndekning fremmes for bystyret fortrinnsvis i forbindelse med tertialrapportering til bystyret. Dette gjelder både drifts- og investeringsbudsjett. I henhold til de sentrale budsjettforskriftene kan ikke budsjettet justeres etter årsslutt.

13 For hvert tertial skal det utarbeides en rapport som gir en beskrivelse av den økonomiske utviklingen med årsprognose, og utviklingen av tjenesteproduksjonen i forhold til tallbudsjett og aktivitetsplaner. Disse rapportene er grunnlaget for de periodiske tertialrapporter som fremmes på programområdenivå for formannskap og bystyre. Dersom det skjer vesentlige endringer i løpet av budsjettåret i forhold til oppførte utgifter eller inntekter, skal bystyret etter innstilling fra formannskapet vedta eventuelle nødvendige justeringer av budsjettet. Slike budsjettjusteringer skal fortrinnsvis skje i forbindelse med bystyrets behandling av de periodiske tertialrapporter. I enkeltsaker utenom tertialrapportene, skal eventuelle forslag om budsjettjusteringer være salderte. Krav til budsjettet og budsjettendringer Budsjettet skal til enhver tid være reelt, fullstendig, oversiktlig og i balanse. Årsbudsjett og økonomiplan er de(t) viktigste økonomiske styringsdokument(er) på overordnet nivå. Det skal fremgå av ethvert vedtak om budsjettendring hvilke programområder som berøres. Av dette følger også at det alltid skal angis dekning for merutgifter / mindreinntekter. Disponering av budsjettet Bystyret gir ved sitt budsjettvedtak, eller andre vedtak, underliggende organer fullmakt til å disponere og forplikte kommunen økonomisk avgrenset av lov, instruks og delegerte fullmakter, slik som budsjettfullmakter, Rådmannens delegasjonsreglement, gjeldende retningslinjer for kjøp av varer og tjenester, kontrahering av bygg og anleggsarbeider mm. Videreføring av overskudd/underskudd; 2% av brutto ramme Det økonomiske styringsprinsippet innebærer at avvik i forhold til virksomhetenes budsjettrammer så langt som mulig skal godskrives eller belastes ansvarlig virksomhet. For denne fremføringen settes et tak på inntil 2 % av virksomhetens brutto budsjett." I forbindelse med årsavslutningen lager Rådmannen en oppstilling som viser økonomisk status pr. virksomhet. Virksomhetens mer- eller mindreforbruk listes opp. Virksomheter som har hatt et mindreforbruk får disse midlene til disposisjon i tillegg til vedtatte budsjettramme. Virksomheter som har hatt et merforbruk, får tilsvarende reduksjon. Det settes et tak for denne fremføringen på 2 % av virksomhetenes brutto budsjett. Justeringen av budsjettene gjøres etter årsoppgjøret, og senest innen utgangen av 1. tertial. Særskilte øremerkede bevilgninger skal trekkes ut før ovennevnte beregninger gjøres. Med særskilte øremerkede bevilgninger menes i denne sammenheng statlige midler, eller kommunale bevilgninger som av bystyret i egen sak er vedtatt overført til neste år.

14 4 Forslag til ny sekretariatsordning for Kontrollutvalget fra Denne ligger elektronisk som vedlegg 3

15 5 Notat Til : Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN EFFEKTIVISERING OG STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORG Innledning I formannskapets møte ble det bedt om en redegjørelse for status innenfor programområde pleie og omsorg. Vedlagt følger et notat om status på ulike områder. Bystyret har gitt rådmannen to hovedoppdrag: 1. Omstille og effektivisere tjenesten slik at kostnadsnivået tilpasses de økonomiske rammer og i tillegg frigi 9 mill. kroner til styrking av hjemmebaserte tjenester. 2. Tilrettelegge for etablering av heldøgnsomsorg i serviceboliger ved nybygg og omlegging av eksisterende plasser, slik at dekningsgraden pr. innbygger over 80 år øker fra 17% til 26% i planperioden. Effektivisering og omstilling Det er etablert 5 tiltak som skal gi økonomisk innsparing på ca.18 mill. kroner. Dette tilsvarer det merforbruk programområdet hadde i 2003 og som det ligger an til også blir resultatet i år. Det forutsetter en reduksjon på 38 årsverk innenfor administrasjon, hjemmehjelp og sykehjemsdrift. I tillegg forutsettes 11 årsverk omdisponert fra ledelse til tjenesteyting. Tiltakene er under gjennomføring høsten- 04. Rådmannen arbeider videre med å frigi ytterligere 9 millioner, som skal omdisponeres til hjemmesykepleie for de mest pleietrengende brukerne. Økt dekningsgrad Økning av dekningsgraden for heldøgnsomsorg, gjennom etablering av serviceboliger vil ta fire år. Et nybygg på 30 plasser vil søkes realisert i 2005 og ytterligere 40 nye serviceboliger vil være ferdigstilt i Dette vil påvirke investeringsbudsjettet. Serviceboligene planlegges med varierende størrelse, etter brukernes behov, kvm. Kostnader pr. enhet vil derfor variere. Bruttokostnadene vil være kr pr.enhet. I økonomiplan vurderes hvordan momskompensasjon og evt. omdisponering av statstilskudd kan redusere enhetsprisen. Forsvarlighet Faglig forsvarlighet skal ivaretas gjennom hele prosessen.

16 Virksomhetslederne har ansvar for at faglig forsvarlighet og kvalitetsforskriften ivaretas og følges opp i egen virksomhet. Klager ved brudd på forsvarlighet meldes fra virksomhetsnivå til det sentrale kvalitetsutvalget. Kommuneoverlegen har et selvstendig ansvar for å følge utviklingen, gi kommunen nødvendige medisinske råd og evt. melde fra til fylkeslegen dersom dette er påkrevet. Med en så lav dekning som 17% heldøgnsplasser pr. innbyggere over 80 år og en pågående ned- og ombemanningsprosess er det en kritisk fase vi er inne i. Derfor haster det med å øke antall plasser som kan disponeres. Det vises for øvrig til notat til rådmannen fra prosjektleder. : 1. Notat til rådmannen fra prosjektleder Aktuell informasjon knyttet til tertialrapport 2/04 og økonomiplan Geriplanrapport VI 2004 Omsorgsboliger 3. Notat fra Drammen Eiendom KF - Serviceboliger

17 1: Notat Til : Rådmannen Fra : Prosjektleder Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN AKTUELL INFORMASJON KNYTTET TIL TERTIALRAPPORT 2/04 OG ØKONOMIPLAN Bakgrunn: Bystyret vedtok Økonomiplan , sak 0133/03. Vedtaket innebærer bl.a. omstilling og effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten slik at kostnadsnivået tilpasses de økonomiske rammer og i tillegg frigir 10 mill. kroner til styrking av hjemmebaserte tjenester. Bystyret vedtok Strukturelle endringer i pleie og omsorg, saksnr. 0042/04, retningsvalg for framtidig utvikling av tjenestetilbudet i pleie og omsorg. Vedtaket innebærer tilrettelegging for etablering av heldøgnsomsorg i serviceboliger ved nybygg og omlegging av eksisterende plasser, slik at dekningsgraden pr. innbygger over 80 år øker fra 17% til 26% i planperioden. Med bakgrunn i bystyrevedtakene er følgende iverksatt: 1. Effektivisering av nåværende pleie- og omsorgstjeneste når det gjelder bemanning, kompetansebehov, ressursdisponering innen deltjenestene og tjenestenes innhold. 2. Strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenestene. Gjennomføring planlegges i forbindelse med økonomiplanprosessen Hensikt: Hensikten med dette notatet er å gjøre rede for status i arbeidet med effektivisering og strukturelle endringer i pleie og omsorgstjenestene, videre framdrift og oppfølging av bystyrets vedtak. Status i arbeidet med effektivisering og strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenestene 1. EFFEKTIVISERING AV NÅVÆRENDE TJENESTEPRODUKSJON Det er gjennomført effektivisering av dagens tjenesteproduksjon. Nivået for bemanning, kompetansebehov og ressursdisponering er tilpasset nivået i sammenliknbare norske kommuner. I tillegg er tjenestenes innhold og kriterier for tildeling vurdert og sammenliknet med andre kommuner. Prosjektet er gjennomført etter følgende hovedprinsipp:

18 Basisbemanning i direkte pleie og andelen stillinger i administrasjon og ledelse skal ligge på nivå med sammenliknbare kommuner og ressursinnsatsen skal gjenspeile brukernes behov for omsorg og pleie. Analyse av bemanningen viste at bemanningsnormer, kompetanseutnyttelse, ressursdisponering innen deltjenestene og tjenestenes innhold skilte seg fra sammenliknbare kommuner, på en rekke områder I tillegg viste analyse av brukernes behov, i forhold til de tjenestene de mottok, at en alt for stor andel av totale ressurser prioriteres mot brukere med svært små behov for pleie- og omsorgstjenester (Geriplananalyse I, vedlegg til bystyresak 0042/04). På bakgrunn av dette er det lagt nye retningslinjer for bemanning, ressursdisponering og kriterier for tildeling av tjenestene. Ved vurdering av behovet for bemanning på sykehjemmene ble andelen plasser med høyere bemanning økt, ut fra prinsippet om å redusere ressursinnsatsen hos mindre pleietrengende og øke hos svært pleietrengende brukere. Dette har styrket pleie og omsorgstilbudet for demente og andre med spesielt ressurskrevende omsorgsbehov. Nettoeffekten av samlede tiltak gir totalt 38 årsverk i reduserte lønnskostnader: Årsverk Stillingsfunksjon Effektoppnåelse 12 Sekretærer Full effekt når nytt IT verktøy er innarbeidet i organisasjonen medio Hjemmehjelp Effekt fortløpende ved reduksjon i besøksfrekvensen hjemmehjelp, innen utgangen av Pleiepersonell i sykehjem 7 Pleiepersonell i hjemmetjenesten 5 årsverk effekt etter innføring av nye bemanningsplaner. 7 årsverk reduseres ved effektivisering av drift på Gulskogen bo- og servicesenter. Middagsutkjøring til hjemmeboende legges om. Det forutsettes at det gjennomføres et forprosjekt. Dette vil gi en effekt på ca. 7 årsverk - - Bedre utnyttelse av arealer i bygninger pleie- og omsorg drifter gir effekt fra TOTAL ÅRSEFFEKT Stipulert årseffekt i kr. 4 mill. 4 mill. 5 mill. 3 mill. 2 mill. 18 mill. I tillegg er 11 lederårsverk omdisponert til direkte brukerrettet virksomhet i basisbemanningen og gir derfor ikke reduserte lønnskostnader. Rådmannen arbeider videre med å frigi 9 mill. kroner som skal reinvesteres i hjemmesykepleien til de mest pleietrengende brukerne. Det er etablert omstillingsteam for ivaretagelse av overtallige fast ansatte. 1.1 Tjenestenivået Geriplan-rapport1, vedlegg 1 til bystyresaken 0042/04, konkluderer med at Drammen mangler omsorgsnivået mellom sykehjem og ordinær hjemmetjeneste, som omsorgsboligene var ment å være. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg ligger derfor i dag på ca. 17% og dekkes kun av sykehjemsplasser. Dette er langt lavere enn gjennomsnittlig dekningsgrad i sammenliknbare kommuner. I tillegg viser rapporten at hjemmesykepleien ikke er tilstrekkelig dimensjonert til

19 de hjemmeboende brukernes omsorgsbehov. Dette forklarer presset på pleie- og omsorgstjenestene, både når det gjelder hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Så lenge det er lav dekningsgrad på heldøgnsomsorg og ubalanse i ressursdisponering mellom institusjon og hjemmesykepleie, vil dette gi seg uttrykk i sykehjemskø, både for eldre som har reelt behov for helsøgnsomsorg og for hjemmeboende med stort behov for pleie og omsorg. Det er derfor avgjørende å etablert serviceboliger, som et reelt heldøgns omsorgstilbud. Planen for strukturelle endringer og etablering av serviceboliger vil øke dekningsgraden for heldøgnsomsorg fra 17 % til ca. 26%. Pleie- og omsorg rapporterer inn nøkkeltall for tjenesten til Bystyrekomite helse og omsorg til hvert møte. Nøkkeltall pr Det arbeides videre med å utvikle nøkkeltall for tjenestene og finne gode referanser for sammenlikning. Venteliste langtidsplass i sykehjem, brukere som har mottat vedtak om innvilget plass Status Mål 27 *** Gjennomsnittlig ventetid 59 dager *** %andel rullerende korttidsopphold* 5 % 5% av totalt antall sykehjemsplasser % andel reelle korttidsplasser** av 12 % 15% totalt antall sykehjemsplasser Dekningsgrad heldøgnsomsorg i 17,4 % 13% sykehjem pr. innbyggere over 80 år Dekningsgrad heldøgnsomsorg i sykehjem og servicebolig, pr. innbyggere over 80 år 17,4 % 26% * Brukere som har rullerende tilbud om korttidsplass har behov for periodevis opphold på sykehjem, men kan fortsatt også bo hjemme. Rullerende korttidsopphold benyttes ofte til avlastning for pårørende. ** Ved akutt behov for langtidsplass i sykehjem har korttidsplasser i perioder blitt benyttet. Det er viktig å unngå dette i størst mulig grad fordi redusert antall korttidsplasser betyr reduserte muligheter for avlastning og opptrening, som kan medføre at presset på langtidsplasser øker ytterligere. Målet er at % andelen korttidsplasser skal ligge på 15 %. *** Måltall etableres Hovedtendenser i avviksrapportering og tiltak: Avvik i forhold til kvalitetsforskriften i institusjon viser behov for økt differensiering av plassene, slik at fast bemanningen i større grad er tilpasset brukerens behov. På grunnlag av dette er antall plasser med høyere bemanning økt og bemanningsnormene på ordinære langtidsplasser er noe redusert. Avvik i forhold til kvalitetsforskriften i hjemmetjenestene skyldes i stor grad kapasitetsbrist. Dette underbygger at hjemmesykepleie må styrkes.

20 2. UTVIKLINGSPROSJEKTER I PLEIE OG OMSORG Strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenestene planlegges i økonomiplanprosessen Det etableres fire store utviklingsprosjekter. Dette samler og strukturerer nye og pågående prosjekter. 2.1 Endret tjenestetilbud Etablering av serviceboliger Etablering av konseptet serviceboliger med tilhørende opplæring av ansatte Oppfølging av Gulskogen bss i h.h.t politiske vedtak Etablering av geriatrisk senter Om- og nedbemanning som konsekvens av endret tjenestetilbud 2.2 Effektivisering for å oppnå mer effektive arbeidsprosesser, opprettholde riktig bemanning og bruk av moderne teknologi Reduksjon av merkantile ressurser som resultat av nye administrative rutiner. Videreutvikle og ta i bruk alle muligheter i eksisterende IT- verktøy for brukerdokumentasjon - Gerica prosjektet. Bruk av trådløse håndterminaler, som vil bety effektivisering i hjemmebaserte tjenester. Bruk av nasjonalt helsenett i samarbeid med Sykehuset Buskerud HF - Fyrtårnprosjektet ( søknad er sendt) Callsenter for alle henvendelser fra brukere Evaluering av kontoret for tjenestetildeling Sammenlikning KOSTRA tall ( benchmarking ), av enkelte viktige tjenester, for eksempel sykehjem. Effektiviseringsnettverket KS 2.3 Konkurranseutsetting Det er fattet vedtak om konkurranseutsetting av følgende tjenester: Et sykehjem Trygghetsalarmer Fritt brukervalg hjemmebaserte tjenester. 2.4 Kvalitet, bedriftskultur og service Formell kvalitet Videreutvikling av kvalitetsutvalget i pleie og omsorg

21 Kvalitetshåndbok Etablering av ulike tiltak som bedrer opplevd kvalitet Bygge bedriftskultur og tillit Det utarbeides en samlet informasjonsstrategi og informasjonsplan for samtlige prosjekter. Prosjektene omtales nærmere i økonomiplan Strategi og framdriftsplan for endringer i tjenestetilbudet og etablering av serviceboliger beskrives her: 3. STRATEGI FOR ETABLERING AV SERVICEBOLIGER Omsorgstjenestene i en ny tid la strategi og føringer for utbygging av omsorgsboligene. Det er bygd til sammen 346 omsorgsboliger i Drammen kommune. Boligene ble bygget i tråd med Husbankens krav for tilskudd og i størst mulig grad i tiknytning til sykehjem. I tråd med daværende strategi er omsorgsboligene bygget i privat regi, som borettslag. Boligene ble ferdigstilt og etablert innen en forholdvis kort tidsperiode. Dette medførte at tilgang på omsorgsbolig var langt høyere enn etterspørsel i perioden. Konsekvensene ble at en stor del av beboerne i omsorgsboligene har et høyt funksjonsnivå og et minimalt behov for pleie- og omsorgstjenester. Ved etablering av serviceboliger må strategien som ble valgt ved bygging av omsorgsboliger endres. Viktige forutsetninger for etablering av serviceboliger er: Kommunen må ha sterkere styring med tildeling av servicebolig til omsorgstrengende gjennom at kommunen selv eier eller leier for videreutleie. o Drammen Eiendom KF kan bygge og eie serviceboligene for utleie o Drammen Eiendom KF kan leie inn serviceboliger (OPS) for videre utleie o Kommunen kjøper opp omsorgsboliger i eksisterende borettslag. Serviceboliger må etableres før eventuelle bo- og servicesenter legges ned, slik at dekningsgraden for heldøgns omsorgsplasser holdes på et forsvarlig nivå. Serviceboligene må fylle krav til statlig bostøtte for beboerne. Mvakompensasjonsreglene gir muligheter for reduserte kostnader og lavere husleie for beboerne. Ved etablering av serviceboliger med mindre areale, må kommunen vurdere subsidieringsordning for beboere. Serviceboligene kan etableres uavhengig av bo- og servicesenterenes lokalisering. Pleie- og omsorgstjenesten tildeler servicebolig etter fastsatte kriterier, for å sikre at boligene tildeles personer med tilstrekkelig omsorgsbehov. Serviceboligkompleksene må gi mulighet for heldøgnsomsorg /velferdstilbud og ha minimum 50 enheter, for rasjonell drift. Sykehjemsplasser reduseres gjennom omgjøring til serviceboliger. I servicebolig dekkes husleie og nødvendige utgifter til livsopphold av brukeren selv, trygdeordninger og statlig bostøtte.

22 Plan for gjennomføring Ant. innbyggere over 80 år Serviceboliger omdisponering av sykehjemsplasser Serviceboliger i omsorgsboliger Serviceboliger Nybygg Akkumulert antall serviceboliger Akkumulert ant. sykehjemsplasser Økning i antall heldøgnsplasser pr. år totalt 245 plasser Akkumulert antall heldøgnsplasser Dekningsgrad heldøgnsomsorg Sykehjem og serviceboliger i % av innbyggere over 80 år 17,4 18,8 20,1 23,2 25,9 Tabellen gir en oversikt over utvikling av dekningsgraden og en beregning av finansiering ut fra erfaringstall fra norske kommuner, der kostnader for en sykehjemsplass gir to serviceboliger. Antall innbyggere over 80 år forventes å holde seg relativt stabilt i perioden. Etablering av serviceboliger: Ombygging av eksisterende sykehjemsplasser vil perioden gi i alt 99 serviceboliger for demente, der hver enhet har et mindre areale med tilhørende felles stue og spiseplass. Eksisterende omsorgsboliger kan ikke gi betydelig effekt som serviceboliger i perioden ( jfr. Geriplanrapport VI 2004 vedlegg 1). Mot slutten av perioden er det muligheter for etablering av ca. 145 serviceboliger. De aktuelle omsorgsboligene der behovet for pleie og omsorgtjenester er høyest er : Blichsgate, Fjordparken, Gåserudgrenda og Engene. Kommunen vil derfor prioritere oppkjøp ved ledige leiligheter i disse omsorgsboligene. Det er nødvendig å bygge ca. 123 nye serviceboliger i perioden. Av disse vil 16 serviceboliger på Skavlentomta på Fjell være ferdigstilt i 2005 og muligheter for å kjøpe / leie ca. 15 boenheter til serviceboliger i egnet bygg i 2005 utredes.drammen Eiendom KF vurderer alternative muligheter for tomter og nybygg. Rådmannen må hvert år vurdere nødvendige justeringer i plan for gjennomføring, med sikte på å opprettholde forsvarlig dekningsgrad for heldøgnsomsorg. Dobbeltrom som virkemiddel i gjennomføringsperioden Ved ombygging og etablering av serviceboliger i sykehjem kan det bli aktuelt å midlertidig øke andelen dobbeltrom. Drammen er i dag en av få norske kommuner med nær 100% eneromsdekning.

23 6 - Kvalitetsutvalget for omsorgstjenestene avviksrapporter 2004 Denne ligger eletronisk som vedlegg 4