Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: TILTAK I PLEIE OG OMSORG INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Tiltakene i saken godkjennes. Nils Fr. Wisløff Rådmann 1

2 Saksutredning: 1.0 Bakgrunn I Formannskapets møte , la rådmannen fram et notat med redegjørelse for situasjonen i pleie og omsorg. Redegjørelsen ble gitt som tillegg til sak "Oppfølging av økonomiplan / årsbudsjett 2005" FO-sak 33/05 og BY-sak 18/05. Notatet omhandlet i begrenset grad redegjørelse for tiltak som må gjennomføres for å bedre situasjonen innenfor deltjenestene, fordi det var behov for å gå nærmere inn på innholdet i dette. Denne saken vil legges fram til behandling i formannskapet 1. mars og bystyret 30.mars. Bystyrekomite for helse og omsorg vil kunne kommentere tiltakene i saken i bystyrekomiteens møte 8. mars. Saksgangen innebærer et "brudd" på styringshjulet da budsjettjusteringer skjer i forbindelse med tertialrapporteringer i juni og oktober. Rådmannen vurderer det slik at det er viktig å komme igang med konkrete tiltak nå. Forslag til endringer i budsjettene vil fremmes i tertialrapportene som vanlig jfr styringshjulet. Saken vil legges fram for Eldrerådet i møte Det partssammensatte utvalget vil få saken til behandling i møte Redegjørelse for videre organisering av kvalitetsarbeidet vil bli lagt fram for Bystyrekomite helse og omsorg den Hensikt Hensikten med dette notatet er å gjøre nærmere rede for tiltak som nå gjennomføres for å bedre situasjonen innenfor fire kritiske områder i pleie- og omsorgstjenesten: 1. Hjemmehjelp 2. Hjemmesykepleie 3. Sykehjem Korttids-og avlastningsplasser 4. Inn- og utskrivning mellom sykehjem og hjemmetjeneste Tiltak som beskrives i dette notatet innebærer en tilførsel av ressurser for å øke aktivitetsnivået og vil ikke redusere nåværende gap mellom tjenestenivå og ressurser. 3.0 Redegjørelse for tiltak Betegnelsene på deltjenestene innenfor hjemmebasert omsorg blir ofte brukt upresist i media og i andre sammenhenger. Dette har ført til at informasjon feiltolkes. Det er derfor behov for en klargjøring av disse betegnelsene: Hjemmehjelpen yter praktisk bistand til rengjøring av brukerens hjem, etter Lov om sosiale tjenester; f.eks. støvsuging, vask av gulv, osv. Hjemmesykepleien yter pleie/omsorgstjenester og helsetjenester etter Lov om helsetjenester i kommunen, f.eks. personlig stell / pleie, mat, medisinering, injeksjoner, sårstell, osv. 2

3 Hjemmetjenesten / hjemmebasert omsorg er et samlebegrep for alle typer hjemmebaserte tjenester; f.eks. hjemmehjelp, hjemmesykepleie, trygghetsalarm, matombringing, dagsenter, osv. 3.1 Hjemmehjelp Drammen har tidligere hatt en for lav terskel når det gjelder tildelingspraksis for hjemmehjelpstjenester. Det ble derfor satt i gang en revurdering av alle hjemmehjelpsvedtak, med sikte på å redusere besøksfrekvensen. Tiltaket skulle frigjøre ressurser hos de minst pleietrengende brukerne for å styrke hjemmesykepleien. Det er til nå redusert ca. 16 årsverk. Av disse er ca. 6 årsverk definert som overtallige og arbeider inntil videre fortsatt i hjemmehjelpstjenesten mens det arbeides med løsninger for disse. Imidlertid har det tatt lenger tid å revurdere vedtak, enn forutsatt. Tre av fire hjemmehjelpsvedtak må revurderes (se vedlegg 1). Det er ca.70 klagesaker til behandling. Fylkesmannen har i forbindelse med behandlingen av klager på nye vedtak om hjemmetjenester understreket at kommunen må foreta individuelle vurderinger av brukernes funksjonsnivå og behov. Dette er nødvendig for å sikre at tildelingen skjer innefor de minimumskrav som følger av sosialtjenesteloven. 1. Tildelingspraksis for hjemmehjelp er endret slik at terskelen nå er høyere for å få innvilget tjenesten. Vedtak fattes fortsatt etter individuell vurdering. Gjennomsnittlig besøksfrekvens for nye vedtak er ca. hver 3. uke. Aktivitetsnivået i hjemmehjelpstjenesten vil med denne situasjonen måtte gradvis tilpasses over et lengre tidsrom enn først forutsatt. Med de til nå gjennomførte reduksjoner har tjenestens kapasitet nådd et nivå der det ikke er mulig å ta ut ytterligere årsverk før aktivitetsnivået er redusert. De overtallige årsverkene som fremdeles arbeider i tjenesten kan derfor ikke reduseres før aktivitetsnivået er tilpasset. Dette kan skje gradvis i løpet av Hjemmehjelpstjenesten for hele byen er nå samordnet i en virksomhet. Dette gir bedre samhandling og vil over tid gi en bedre utnyttelse av kapasiteten. 3. Nær dialog med den enkelte hjemmehjelpsbruker er avgjørende for å etablere et godt og individuelt tilrettelagt tilbud. Opprinnelig plan for reduksjoner i hjemmehjelpstilbudet hadde en for stram tidramme som bidro til at den nære dialogen med brukeren ikke ble godt nok ivaretatt. Det legges nå sterk vekt på nær dialog med brukeren og hjemmebesøk, i forbindelse med revurderingene. 4. Fylkeslegen gir klare føringer i behandlingen av klagesakene, der det kreves at kommunen må dokumentere en bedring av brukerens funksjonsnivå for å redusere omfanget av tjenesten. Rådmannen følger opp fylkesmannens føringer i videre arbeid med revurdering av hjemmehjelpsvedtak. Kommuneadvokaten vil foreta en gjennomgang av saksbehandlingen i samarbeid med virksomhet for tjenestetildeling. 3.2 Hjemmesykepleie Så lenge dekningsgraden i heldøgnsomsorgen ligger for lavt i forhold til behovet i befolkningen, vil omsorgstjenestens evne til å dekke behovet for pleie og omsorg være utilstrekkelig. I denne situasjonen er tilstrekkelig styrke/kapasitet i hjemmesykepleien en forutsetning for å ivareta de mest pleietrengende eldres behov for pleie og omsorg i hjemmet. Det er en forutsetning for å bevare tryggheten og hindre at behov for sykehjemsplass oppstår. 3

4 Det er ingen ubetinget sannhet at alle eldre ønsker seg en sykehjemsplass. Ønsket om- og behov for sykehjemsplass melder seg når det oppstår utrygghet i hjemmesituasjonen, f.eks. dersom hjemmesykepleien ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gi et individuelt tilpasset tilbud i perioder eller i påvente av ledig sykehjemsplass. Tilbakemeldinger fra brukere og pårørende viser at behovet for sykehjemsplass oppstår når hjemmesykepleien ikke kan stille opp med tilstrekkelige tjenester til å bevare tryggheten for brukeren i hjemmet. Dersom hjemmesykepleien har tilstrekkelig kapasitet kan det være mulig å sette inn nødvendig hjelp gjennom døgnet, inntil det blir ledig langtidsplass. Så lenge behovet for pleie og omsorg dekkes, kan tryggheten godt bevares i hjemmet. Mange pårørende som i utgangspunktet har vært skeptisk eller uenig i en slik løsning har senere, etter å ha erfart hva hjemmesykepleien faktisk kan stille opp med, gitt svært positive tilbakemeldinger. Dette er også et verdifullt tilbud til brukere som har et sterkt ønske om å få avslutte livet i sitt eget hjem. For disse vil et styrket tilbud om hjemmesykepleie være et klart bedre tjenestetilbud enn å måtte flytte til sykehjemsplass. En sykehjemsplass koster ca kroner pr. år. I hjemmebasert omsorg er det mulig å gi flere pleietrengende brukere et godt tilbud for samme kostnad som en sykehjemsplass. 1. Det etableres umiddelbart ressurser tilsvarende 8 årsverk til hver av de to virksomhetene for hjemmetjenester, i alt ressurser tilsvarende 16 årsverk. Disse ressursene øremerkes tjenester til de mest pleietrengende brukerne. Årsverkene koordineres innen hver av virksomhetene, slik at kapasiteten nyttes der behovet til enhver tid er. 3.3 Korttids- og avlastningsplasser. Pr disponeres i alt 509 sykehjemsplasser i Drammen kommune, hvorav 44 er for avlastning og 40 er korttidsplasser. Kun 1/3 av korttidsplassene er pr reelle korttidsplasser. De resterende korttidsplassene er belagt med brukere som ikke kan reise hjem og som har behov for langtidsplass. Dette medfører at tilgangen på korttidsplasser reduseres og at presset i hjemmesykepleien øker p.g.a. brukere som venter på korttidsplass. Korttidsplasser og avlastningsplasser/ planlagt korttid er en tjeneste som tilbys på i et lavere trinn av LEON trappen enn ordinære langtidsplasser. Korttidsplasser skal innvilges pasienter som trenger opptrening, ved akutt eller langvarig funksjonstap for gjenopptrening, kartlegging, utredning, og behandling. Korttidsplasser skal benyttes for å hindre eller utsette behov for langtidsplass i institusjonen. Avlastningsplasser/ planlagt korttid skal primært innvilges for å avlaste pårørende med tyngende omsorgsarbeid. Planlagt korttid skal også tilbys pasienter som har behov for jevnlig opphold for å utsette behov for langtidsplass i institusjon. Et eksempel på slike pasienter er hjemmeboende som i perioder har dårlig ernæringsstatus. I utgangspunktet skal avdelingen ikke benyttes til pasienter med akutt fall i funksjonsnivå. Ingen planlagt behandling eller spesielle treningsopplegg skal gjennomføres på avdelingen.(legetilsyn kun ved akutt oppstått sykdom) Korttidsplasser er normert med en noe høyere bemanning enn somatiske avlastningsplasser, som er normert med laveste bemanning: som for langtid somatikk. 4

5 En fremskrivning av antall fattede vedtak om plasser i 2004 viser 1936 vedtak for perioden. mens det samlet sett i perioden ble fattet 1075 vedtak om plasser / år. Dette betyr i realiteten en nesten fordobling av bestillingene fra 2004 og frem til i dag. 1. Det gjennomføres en vurdering og videreutvikling av bestiller/utfører organiseringen raskt. Prosessen må fokusere på bestillers rolle i f.t. styring av aktivitetsnivået i tjenesten, samt samhandling og klargjøring av ansvar i relasjonen mellom bestiller og utfører. Saksbehandlingen må legges til rette slik at det oppnås bedre kommunikasjon og samhandling mellom bestiller og utfører på alle tjensteområder. 2. Korttidsplasser som er belagt med brukere som ikke kan reise hjem må frigjøres og tas i bruk som reelle korttidsplasser. Dette gjøres ved at disse brukerne over tid overføres til langtidsplasser som blir ledige. Brukere som er tildelt langtidsplass og venter på at vedtaket blir effektuert, ivaretas med et tilpasset tilbud i hjemmesykepleien. De frigjorte korttidsplassene tildeles brukere som kan profitere på et korttidsopphold, der målet med oppholdet er opptrening, utsette behov for langtidsplass i institusjon, aktiv behandling eller utredning i forbindelse med akutt funskjonssvikt. Målsettingen skal være at pasienten skal tilbake til eget hjem.. 3. Differensieringen av plasser i institusjon gjennomgåes for å sikre at tilbudet er tilpasset det samlede brukerbehovet. Det gjøres en vurdering av om en andel av nåværende avlastningsplasser gjøres om til døgnkontinuerlige korttidsplasser (jfr. Geriplan rapport II vedlegg til Bystyrekomite helse og omsorg 8/3-05) dersom det viser seg at nåværende antall korttidsplasser ikke dekker brukerbehovene. 3.4 Inn- og utskrivning mellom sykehjem og hjemmetjeneste Det er viktig å kvalitetssikre innskrivning til korttidsplass i sykehjem. Tjenestetildeling vil om kort tid ta i bruk og teste et IT-basert verktøy i kartlegging av behovet for tjenester, som sammen med faglige vurderinger vil utgjøre beslutningsgrunnlaget for tildeling av riktig tjenestetilbud. Svært mange brukere og pårørende er avhengig av tryggheten for at det er mulig å få en korttidsplass en periode, når behovet oppstår. Innskrivning på korttidsplass, av brukere som etter all sannsynlighet ikke kan reise hjem igjen etter oppholdet, stenger korttidsplasser og reduserer raskt tilbudet for mange svært pleietrengende og deres pårørende. For å kvalitetssikre alle utskrivelser fra korttidsopphold til hjemmet, vil følgende prosedyre bli iverksatt. 1. Utskrivning fra korttidsplass vurderes en uke før vedtaket om korttidsplassen utgår og på utskrivningsdatoen. Virksomhetsleder for tjenestetildeling har ansvar for vedtak om utskrivning, etter sykepleie- og medisinskfaglig vurdering fra sykehjemmet, samt hjemmesykepleien. Virksomhetsleder for institusjonen har ansvar for at det blir foretatt en sykepleiefaglig vurdering idet brukeren forlater institusjonen for å reise hjem. 2. Ved uenighet om utskrivelse mellom institusjon, bruker/pårørende og eller hjemmebaserte tjenester, skal saken bringes inn for kontoret for tjenestetildeling, for ny vurdering av løsning, i tett dialog med bruker/pårørende og utførervirksomhetene. 5

6 3. Ved fortsatt uenighet om forsvarlighet ved utskrivelsen og brukerens tilbud om hjemmetjenester skal saken bringes inn for kommuneoverlegen (rådmannen). 4. Det er inngått avtale med Høgskolen i Buskerud for å gi en vurdering av kvaliteten i omsorgstjenesten, på forskningsmessig grunnlag. Resultatene vil foreligge slik at bystyret orienteres senest i juni Økonomi Rådmannen vil i løpet av mars og april kvalitetssikre de enkelte virksomhetenes budsjett og forhold rundt økonomi for programområde 09. Som tidligere varslet vil resultatet av denne gjennomgangen legges fram for bystyret i forbindelse med 1. tertialrapport. Når det gjelder økonomistyringen for 2004 vises det til at programområde 09 hadde et merforbruk på ca. 25 mill. kroner. Av dette skyldes i overkant av 5 mill. kroner merforbruk knyttet til periodisering av lønnsutgifter ( 13. lønnskjøring). Av det resterende merforbruk var ca. 10 mill. kr. i hjemmetjenesten og 15 mill. kr i sykehjem. For øvrig vises til 1. og 2. tertialrapport 2004 og til de aktuelle rapporter som vil bli lagt fram for bystyret for årsoppgjøret/ årsmelding for Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at den foreslåtte styrking av hjemmesykepleien gjennomføres uten å vente på 1. tertialrapport De foreslåtte ressurser, tilsvarende16 årsverk, vil for 2005 kunne medføre en kostnad på ca. 4 mill.kr i Helårseffekt fordelt i 2006 vil utgjøre ca. 6,5 mill.kr. Omgjøring av 8 avlastningsplasser til 8 døgnkontinuerlig korttidsplasser har en kostnad på ca pr. år. Det økonomiske i saken vil rådmannen komme tilbake til i 1. tertialrapport Vedlegg: 1. Oversikt over prosessen for revurdering av hjemmehjelp. 6