PLANPROGRAM. Kommunedelplan - E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren - Rv3 Hedmark grense - Ulsberg

Transkript

1 Kommunedelplan - E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren - Rv3 Hedmark grense - Ulsberg PLANPROGRAM Forslag lagt ut til offentlig ettersyn og høring styre styre Rennebu Kommune

2 Forord Kommunestyret i Rennebu vedtok å starte arbeidet med kommunedelplan for E6 og Rv3 gjennom kommunen. Kommunedelplanene og tilhørende konsekvensutredninger skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Forslaget til planprogram er utarbeidet av Plankontoret etter oppdrag fra og. Forslaget er behandlet og lagt ut til av styre den og av Midtre Gauldal kommunestyre den Høringsuttalelser sendes til: 7391 Rennebu Epost: postmottak@rennebu.kommune.no Spørsmål om planarbeidet kan rettes til: Plankontoret Tlf:

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Mål Nasjonal transportplan (NTP) RAMMEBETINGELSER FOR PLANARBEIDET Plan og bygningsloven (pbl) Konseptvalgutredning (KVU) Vegnormaler PLANARBEIDET Innhold Kommunedelplan E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren Kommunedelplan Rv3 Hedmark grense - Ulsberg UTREDNINGSBEHOV Trafikkanalyse Tettstedsutvikling Landskapsbilde Barn og unges oppvekstvilkår Landbruk Skogbruk Reindrift Støy og luftforurensning Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Vannressurs Kulturminne og Kulturmiljø Virkning på offentlige budsjett Geologi/geoteknikk Anleggsperioden ROS analyse ORGANISERING OG PLANPROSESS Organisering av planprosess, E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren Organisering av planprosess, Rv3 Hedmark grense - Ulsberg Framdriftsplan Medvirkning og informasjon

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Stamvegnettet gjennom Rennebu og Midtre Gauldal er nasjonalt viktig ved at E6 og Rv3 knytter transporten mellom den sørlige og nordlige delen av landet sammen. Den er også viktig for forbindelsene mellom nordvestlandet og sørøstlandet. Tungtrafikken utgjør en relativt stor andel av trafikken på disse vegene, som for eksempel ved Ulsberg hvor tungtrafikken utgjør mer en 20 prosent av årsdøgntrafikken. E6 og Rv3 gjennom Rennebu og Midtre Gauldal har standardbrudd med mange svinger, smale veger, smale bruer og utfordrende stigninger. Ulykkesfrekvensen langs disse vegene er svært høy. 1.2 Mål På nasjonalt nivå er målet med utbedringen å redusere avstandskostnadene for næringstrafikken, redusere reisetiden og øke trafikksikkerheten. For kommunene Rennebu og Midtre Gauldal er det i tillegg viktig å få avklart arealsituasjonen for nærings- og samfunnsutvikling. 1.3 Nasjonal transportplan (NTP) Strekningene Rv 3 Korsan Gullikstad og E6 Ulsberg Berkåk Løklia- Støren ligger inne i gjeldende NTP , og er i handlingsprogrammet nevnt som prosjekt i Det arbeides for at disse prosjektene nå blir videreført i ny NTP som skal legges fram og vedtas våren Det er nødvendig å utarbeide kommunedelplan for E6 og Rv3, da det forutsettes at strekningene er avklart i kommuneplan for å kunne bli prioritert i første 4-årsperiode NTP. 4

5 2. RAMMEBETINGELSER FOR PLANARBEIDET 2.1 Plan og bygningsloven (pbl) Planleggingen av E6 og Rv3 gjennom og E6 inn i vil skje i samsvar med pbl s bestemmelser. 2.2 Konseptvalgutredning (KVU) Statens vegvesen har utarbeidet en konseptvalgutredning for Trondheimsveien. Denne omfatter E6 på strekningen Jaktøyen i Melhus til Oppland grense og Rv 3 mellom Hedmark grense og Ulsberg. KVU er ikke offentlig enda, men vil bli offentliggjort etter at den er overlevert til statsråd Kleppa 20. februar KVU-rapporten skal sendes ut til høring samtidig med at en ekstern gruppe kvalitetssikrer innholdet (KS1). Regjeringen beslutter valg av konsept, sannsynligvis høsten KVU har betydning for planarbeidet ved at den legger overordnede føringer for hvilken standard vegene skal bygges etter. Statens vegvesen informerte om arbeidet med KVU i møte på Støren den Føringer til planarbeidet fra KVU i dette dokumentet, bygger på informasjon som kom fram på dette møtet. 2.3 Vegnormaler E6 og Rv3 gjennom og E6 inn i skal planlegges i henhold til Statens vegvesens vegnormaler. 2.4 Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Utarbeiding av kommunedelplanene blir en revisjon av kommuneplanens arealdel når det gjelder hovedvegføringer for området, og nye delplaner opphever arealbruk angitt på oversiktskartet og tidligere delplaner i området. Tidligere vedtatte reguleringsplaner for området gjelder foran kommunedelplanen, med unntak av disposisjonsplaner vedtatt før 1986 og som ikke er i tråd med arealdelen. Kommuneplan Kommuneplanen for Rennebu ble vedtatt og består av en samfunnsdel og en arealdel med plankart, bestemmelser og retningslinjer. Arealdelen inneholder delplaner for Berkåk sentrum og Innset sentrum. I sluttbehandlingen av kommuneplanens samfunnsdel ble det gjort følgende vedtak E6 skal gå gjennom Berkåk sentrum og ta hensyn til næringslivets interesser Kommuneplan Kommuneplanen for Midtre Gauldal ble vedtatt og består av en samfunnsdel og en arealdel med plankart, bestemmelser og retningslinjer. 5

6 Reguleringsplaner Innenfor planområdet finnes følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan Vedtatt Kommentar E6 Rønningsåsen Ikke vedtatt Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid , høringsfrist Forslagsstiller Statens vegvesen. Ferdigstilling i Kurveutbedring av E6 ved Rønningen. Berkåk nord Viser sanering av noen boligavkjørsler til E6. Buvatnet Viser E6 som kjøreveg med gang-/sykkelveg langs E6. Postmyran Industriområde Kommuneplanens arealdel gjelder foran denne planen. Berkåk sentrum Kommuneplanens arealdel gjelder foran denne planen. Berkåk sentrum, vest Endret Berkåk sentrum, vest Viser areal for forretningsvirksomhet mellom Berkåk veikro AS og Rennebuhallen. Viser en ny lokal adkomstveg, vest for E6. Bakkan, Gnr/Bnr 63/ Viser boligområde vest for Esso med tilhørende adkomstveger samt gang-/sykkelveg langs Fv 700. E6 Skauma bru Viser utretting av E6 ved Skauma bru. Ikke realisert. E6 Skaumsvingen Berkåk, gang- og sykkelveg Ikke vedtatt Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid, , høringsfrist Forslagsstiller Statens vegvesen. ca 1130 m lang strekning på nord/østsiden av E6. E6 Storpynten Viser blant annet kjøreveg og kontrollplass. Storpynten Motorsportsenter Ligger ved E6 ved Storpynten. Skamferseter Steinbrudd Gnr Ligger ved E6 ved Storpynten 86, bnr 2 og 4 E6 Lykkja-Solvang Ligger sør for farligheta, inneholder en mindre omlegging. Ikke realisert. Rv3 Gullikstad-Ulsberg Viser nytt kryss med avkjørsel Rv3 fra E6 ved Ulsberg. Rv3 Omlegging ved Innset sentrum Viser omlegging av Rv3 sør for sentrum, der gjenværende del i sentrum blir kommunal veg. Rv3 Innsetlia Viser utbedring av Rv3 en 1240 m lang strekning mellom Innset og Nåverdalen. Rv3 Nåverdalen bru Endr Utbedring av brua på Rv3 i Nåverdalen. Anleggsstart september 2011, med ferdigstilling Løklia Vindalsliene Vindalsliene Fossum Presthus Korporalsbrua Korporalsbrua Haukdalsbrua Haukdalsbrua Storløkkja Parsell Storløkkja Soknesørene Gaula bru

7 3. PLANARBEIDET 3.1 Innhold Planarbeidet skal avklare framtidige traseer for E6 og Rv3. Planområdene vil inkludere sideveger og areal som blir direkte eller indirekte berørt av anlegget. Hvordan Fv 700 kobles til ny E6 må avklares spesielt. Det kan være aktuelt å avsette arealer for næringsbebyggelse for vegtilknyttet virksomhet. Det vil bli gitt bestemmelser i nødvendig utstrekning. Det skal utarbeides to kommunedelplaner, én for E6 og én for Rv Kommunedelplan E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren Planområdet berører både og. Det vil bli utarbeidet separate delplankart for hver kommune. KVU vil sannsynligvis anbefale at E6 skal planlegges med vegstandard S5 (Statens vegvesen Håndbok 017). E6 skal dimensjoneres ut fra årsdøgntrafikk med fartsgrense 90 km/t. Vegen skal være avkjørselsfri og det kreves et parallelt lokalt vegnett for langsom trafikk. Kryss skal bygges planskilt. Vegbredden er 12,5 m, men må jevnlig økes til ca 16 m for forbikjøringsfelt. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Skissen over viser tverrprofil av S5 som skal benyttes ved planlegging av ny E6 (Statens vegvesen Håndbok 017) Det skal utredes alternative traseer for strekningen Ulsberg Berkåk Løklia som vist i kartutsnittet på neste side. Alternativene er utarbeidet av Statens vegvesen med bakgrunn i KVU. Følgende hovedalternativ er vist: Ny trase vest for eksisterende E6 Utbedring langs eksisterende E6-trase Alternative nye traseer øst for både eksisterende E6 og jernbanelinja Traseer som gjør det mulig å kombinere ulike alternativer ved Berkåk Ved Berkåk vil det være behov for tunnel på deler av strekningen for enkelte av alternativene. Det kan bli aktuelt å vurdere en lavere dimensjoneringsklasse/ vegstandard f.eks S1, gjennom Berkåk sentrum. 7

8 8

9 Trase for strekningen Løklia Støren baseres, som vist på kartutsnittet under, på eksisterende reguleringsplaner. Eksisterende planer løser ikke utfordringene mht parallelle veger for lokaltrafikk, som følger av veg med midtdeler. 9

10 3.3 Kommunedelplan Rv3 Hedmark grense - Ulsberg Kommunedelplan Rv3 fra Hedmark grense til Ulsberg omfatter blant annet strekningen Korsan Gullikstad. Planområdet ligger i. KVU vil sannsynligvis anbefale at Rv3 skal planlegges med vegstandard S2 (Statens vegvesen Håndbok 017). Rv3 skal dimensjoneres etter årsdøgntrafikk opp til 4000 og fartsgrense 80 km/t. Antall avkjørsler skal begrenses, og kryss skal bygges som T-kryss eller rundkjøring. Minste avstand mellom kryss bør være 0,5 km. Det kan være aktuelt med noen forbikjøringsstrekninger der vegbredden økes fra 8,5 m til 12 m. Skissen over viser tverrprofil av S2 som skal benyttes ved planlegging av ny Rv3 (Statens vegvesen Håndbok 017) Statens vegvesen har med bakgrunn i KVU utarbeidet to alternativer for Rv3. Begge alternativene følger dagens trase på strekningene Nåverdalsbrua Korsan og fra Gullikstad Ulsberg. For strekningen Korsan Gullikstad er følgende alternativer vist: Utbedringer langs eksisterende Rv3-trase Ny trase sørvest/nedenfor eksisterende trase på strekningen Korsan Gullikstad Kartutsnittet over viser alternative traseer for Rv3 på strekningen Korsan - Gullikstad. 10

11 4. UTREDNINGSBEHOV Nedenfor er det satt opp en oversikt over hvilke problemstillinger som skal vurderes i konsekvensutredningen ved utarbeidelse av kommunedelplaner for E6 og Rv3. Konsekvensene skal vurderes opp mot et 0-alternativ som i dette tilfellet er dagens trasè og situasjon for E6 og Rv3. Utredningene skal basere seg på informasjon fra allerede kjente undersøkelser og befaringer, hvis ikke annet er nevnt. 4.1 Trafikkanalyse Planlagte tiltak vil endre trafikksituasjonen i området. Dette gjelder både biltrafikk og gang- /sykkeltrafikken. Trafikksituasjonen i planområdet skal beskrives og kvantifiseres. Trafikksikkerheten skal vektlegges spesielt. 4.2 Tettstedsutvikling Utviklingsmulighetene for tettstedene Berkåk og Innset skal utredes. Tiltakets betydning for næringslivet og innbyggernes bokvalitet skal beskrives. Erfaringsdata fra tilsvarende prosjekt og stedsanalysene for Berkåk og Innset skal være med og danne grunnlaget for utredninga. 4.3 Landskapsbilde Ny trasé for E6 og Rv3 vil ha stor betydning for landskapsbildet. Utredningen skal beskrive hvordan tiltaket endrer landskapsbildet. Vurderingen skal gjøres ut fra landskapets visuelle kvaliteter og estetikk. Temaet tar for seg både inngrepene i landskapet og reiseopplevelsen langs vegen. 4.4 Barn og unges oppvekstvilkår Trasévalget for ny E6 og Rv3 vil kunne påvirke for barn og unges tilgjengelighet til viktige områder. Det skal vurderes hvordan de ulike alternativene påvirker barn og unges oppvekstvilkår. 4.5 Landbruk Utredningen skal belyse tiltakets virkning for dyrka og dyrkbar jord. Det skal gis en vurdering av omfang og kvalitet av dyrkajord som må omdisponeres ved de ulike alternativene. Det skal også vurderes hvordan de fysiske forholdene svekker eller bedrer forholdene for jordbruket innenfor planområdet. 4.6 Skogbruk Utredningen skal belyse tiltakets virkning for produktivt skogbruk. Det skal gis en vurdering av omfang og kvalitet på skogsmark som må omdisponeres ved de ulike alternativene. Det skal også vurderes hvordan de fysiske forholdene svekker eller bedrer forholdene for skogbruket innenfor planområdet. 11

12 4.7 Reindrift Tiltakets virkning på reindrift vil ikke bli utredet da man anser at reindrifta ikke blir berørt. 4.8 Støy og luftforurensning Tiltakene vil kunne medføre endringer i støy og luftforurensningen fra vegtrafikken. Dette kan føre til konsekvenser for eksisterende og planlagte områder i tilknytning til planområdet. Endringen i støy og luftforurensing skal beskrives og kvantifiseres. Det skal legges spesiell vekt på forhold ved tunellåpninger. 4.9 Nærmiljø og friluftsliv Ny trasé for E6 og Rv3 vil kunne påvirke muligheten til å utøve friluftsaktiviteter i området. Utredningen vil vurdere hvordan prosjektet svekker eller bedrer de fysiske forholda for slik aktivitet i området Naturmiljø Ny trasé for E6 og Rv3 vil kunne påvirke naturverdiene innenfor planområdet. Utredningen skal vurdere hvordan naturgrunnlaget, naturtypene og det naturmangfoldet på land og i ferskvann blir berørt av tiltaket Vannressurs Ny trasé for E6 og Rv3 vil kunne påvirke vannressursene innenfor planområdet. Deler av planområdet kommer innenfor nedfallsfeltet til det verna vassdraget Gaula. Utredningen skal vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket Kulturminne og Kulturmiljø Ny trasé for E6 og Rv3 vil kunne påvirke automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Undersøkelsesplikten fastsatt i Kulturminneloven 9 medfører en plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Automatisk freda kulturminner eller nyere tids kulturminner må antas å være registrert Virkning på offentlige budsjett Budsjettvirkningen av planlagte tiltak skal synliggjøres ved beregning av investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader. For kommunale budsjett gjelder dette investeringsog driftskostnader ved tilrettelegging av infrastruktur til nye byggeområder og næringsområder. For statlige budsjett gjelder dette investeringsog driftskostnader ved bygging av ny E6 og Rv3 gjennom planområdet. Kostnadsoverslagene for investeringskostnader skal ligge innenfor en usikkerhetsmargin på ± 25 % og gjennomføres ved hjelp av faglig anerkjente metoder. Beregning av drifts- og vedlikeholdskostnadene skal basere seg på erfaringstall fra tilsvarende anlegg. 12

13 4.14 Geologi/geoteknikk Grunnundersøkelser for de ulike traseene skal kartlegges ved hjelp av allerede kjente data og ved befaring. Spesielle grunnundersøkelser kan bli aktuelt dersom det er tvil om grunnforholdene i forhold til kritiske avgjørelser om planløsning Anleggsperioden Det skal gjøres en vurdering av anleggsperioden med tanke på trafikale konsekvenser og ulemper som anleggsperioden kan påføre lokalsamfunnet. I tillegg skal det for hvert av temaene beskrives konsekvenser og ulemper i anleggsperioden ROS analyse Det skal gjennomføres en ROS analyse (risiko - og sårbarhetsanalyse) for det endelige planforslaget. Den skal gi oversikt over mulige hendelser som kan redusere verdien og sikkerheten med hensyn til natur, miljø og samfunn. ROS analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynligheten og konsekvensen av de ulike hendelsene. Forebyggende tiltak skal beskrives. 13

14 5. ORGANISERING OG PLANPROSESS 5.1 Organisering av planprosess, E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren Kommunedelplan for E6 Ulsberg Berkåk Løklia Støren utarbeides som et samarbeid mellom kommune Rennebu og Midtre Gauldal. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. Hvert kommunestyre treffer et endelig planvedtak for sitt område og legger planprogrammet og planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn. Det opprettes en styringsgruppe for plansamarbeidet med ansvar for blant annet framdrift. Styringsgruppa består av ordførerne og en representant fra Statens vegvesen. I tillegg opprettes en arbeidsgruppe i hver kommune. Disse kan ha felles møter etter behov. Arbeidsgruppene består av formannskapet, rådmannen, en representant fra Statens vegvesen og en representant fra Trondheimsvei-prosjektet. Trondheimsvei-prosjektet er et samarbeidsprosjekt med hovedfokus på utbedring av stamvegene E6 og Rv3. Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, ordførerne i kommunene Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal samt representanter fra Statens vegvesen region midt og Sør- Trøndelag fylkeskommune har gått sammen og dannet Trondheimsvei-prosjektet. Plankontoret er sekretariat og utarbeider plandokumenter og -kart. Statens vegvesen tegner ut veglinjer- og modeller. 5.2 Organisering av planprosess, Rv3 Hedmark grense - Ulsberg Kommunedelplan for Rv3 Hedmark grense Ulsberg utarbeides av. Kommunestyret treffer et endelig planvedtak og legger planprogrammet og planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn. Det opprettes en arbeidsgruppe for dette arbeidet. Arbeidsgruppen består av formannskapet og rådmannen i, en representant fra Statens vegvesen og en representant fra Trondheimsvei-prosjektet. Trondheimsvei-prosjektet er et samarbeidsprosjekt med hovedfokus på utbedring av stamvegene E6 og Rv3. Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, ordførerne i kommunene Melhus, Midtre-Gauldal, Rennebu og Oppdal samt representanter fra Statens vegvesen region midt og Sør- Trøndelag fylkeskommune har gått sammen og dannet Trondheimsvei-prosjektet. Plankontoret er sekretariat og utarbeider plandokumenter og -kart. Statens vegvesen tegner ut veglinjer- og modeller. 14

15 5.3 Framdriftsplan Det er lagt opp til en stram framdriftsplan med håp om utlegging til høring og offentlig ettersyn i juni Årsaken er ønsket om å få med strekningene Korsan Gullikstad og Ulsberg Berkåk Løklia inn i Nasjonal transportplan for perioden Planprogram Utarbeidelse av forslag til planprogram Politisk behandling i formannskapene utlegging til ettersyn Politisk behandling i kommunestyrene utlegging til ettersyn Forslag til planprogram sendes ut til høring og offentlig ettersyn. Varsel om oppstart av planarbeid Politisk behandling i formannskapene behandling av innspill og merknader Kommunestyrene vedtar planprogrammene: Januar februar 6. februar 20. februar 16. februar 27. februar Uke 9 Høringsfrist 13. april 8. mai 7. mai 22. mai 21. mai Kommunedelplan E6 og Kommunedelplan Rv3 Varsel om oppstart av planarbeid 27. februar Utarbeidelse av kommunedelplaner Februar juni 4-5 arbeidsgruppemøter Mars mai Politisk behandling i formannskapene utlegging til offentlig ettersyn 5. juni 4. juni Politisk behandling i kommunestyrene - utlegging til offentlig ettersyn Forslag til kommunedelplaner sendes ut til høring og offentlig ettersyn Politisk behandling i formannskapene behandling av merknader og innstilling til vedtak i kommunestyret Kommunestyrene vedtar kommunedelplanene (etter at KS1 er vedtatt): 21. juni 25. juni Uke 26 (høringsfrist 10. august) 11. september 10. september 20. september 24. september 15

16 5.4 Medvirkning og informasjon Regelverket for planlegging etter Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning, sikrer medvirkning og en åpen planprosess. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gis alle muligheten til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet. I tillegg kommer vanlige høringer og offentlig ettersyn av planforslaget når det foreligger. Planoppstart og utlegging til høring og offentlig ettersyn kunngjøres med annonse i minst én avis som er alminnelig lest på stedet. I tillegg skal kommunene informere på sine nettsider: Det legges opp til tre åpne møter for presentasjon av planarbeidet: Mars 2012: Åpent møte i forbindelse med utlegging av planprogram for E6 og Rv3 til høring og offentlig ettersyn Juni 2012: Åpent møte i forbindelse med utlegging av forslag til kommunedelplan for E6 til høring og offentlig ettersyn Juni 2012: Åpent møte i forbindelse med utlegging av forslag til kommunedelplan for Rv3 til høring og offentlig ettersyn 16