Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden

Transkript

1

2

3 FORORD Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr kommunelovens 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens budsjettreglement (vedleggsdelen). Første tertialrapport omdøpes til Revidert handlingsprogram. En langvarig finanskrise og økonomisk nedgangstid i Norge vil kunne påvirke Buskerud fylkeskommune gjennom svakere skattegrunnlag. Det er usikkerhet om fremtidig renteutvikling. De statlige økonomiske rammebetingelser vil også kunne endres. Samtidig vil ledig kapasitet i byggebransjen gi rom for prioriterte offentlige investeringer som også bidrar til å holde hjulene i sving. Fylkesrådmannens foreslår derfor følgende økonomiske hovedstrategi for de neste år: offensiv på investeringer, forsiktig på drift. Fylkeskommunen har nå lagt bak seg en krevende periode med sterk elevvekst. Fremover flater dette ut. Det betyr at vi kan øke fokuset ytterligere på innhold og resultater i skolen. På området regional utvikling vil reiseliv og kulturnæringer, kompetanse, forskning og arbeidskraft stå sentralt. Initiativ og tilrettelegging for utbygging av veg, jernbane og kollektivtrafikk er og blir et satsingsområde. I og med neste års bevilgning vil den betydelige satsing på opprutning av fylkesveger (100 mill kr) være gjennomført. Fylkestinget styrket hovedutvalgenes disposisjonskonti i fjorårets handlingsprogram. Bevilgningen ble bare gitt for ett år. Siden dette er rene politiske bevilgninger, vil det være opp til fylkesutvalg/-ting å avgjøre om disse bevilgningene skal videreføres. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF fremmer eget budsjett. Drammen 24. oktober 2008 Matz Sandman fylkesrådmann

4

5 INNHOLD 1. FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS-PROGRAMMET...7 VISJON OG PROFIL...7 HOVEDLINJER RAMMEBETINGELSER...13 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN...13 STATSBUDSJETTET Hovedtrekk i forslag til statsbudsjett...14 Skattøre...15 Lønns- og prisforutsetninger...16 Inntektssystemet DRIFTSBUDSJETTET...17 HOVEDOVERSIKT...17 DRIFTSINNTEKTER...19 Fylkesskatt...19 Sektorinntekter...19 Finansinntekter...20 Momsrefusjon (investering)...20 DRIFTSFOND INVESTERINGSPROGRAMMET...23 PROSJEKTOMTALE FINANSIELL UTVIKLING...32 STATUS...32 LÅNEGJELD...32 RENTER OG AVDRAG...33 PENSJON...34 AVKASTNING FRA VARDAR AS...36 RAMFOSS SEKTORPLANER...39 UTDANNING...41 Kort omtale av tilbudet...41 Situasjonsbeskrivelse...41 Mål, tiltak og Indikatorer...45 Ressursinnsats...50 UTVIKLING...53 Kort omtale av tilbudet...53 Situasjonsbeskrivelse...53 Mål, tiltak og prioriteringer...53 Ressursinnsats...63 SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER...67 Kort omtale av tilbudet...67 Situasjonsbeskrivelse...67 Mål, tiltak og prioriteringer...67 Ressursinnsats...71 KOLLEKTIVTRANSPORT OG SKOLESKYSS...73 FYLKESVEGER...77 Kort omtale av tilbudet...77 Mål, tiltak og prioriteringer...79

6 Ressursinnsats...80 TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF...85 Drifts- og investeringsrammer...85 VEDLEGG...87 BUDSJETTREGLEMENT...89 FINANSREGLEMENT...95 KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR NETTO DRIFTSUTGIFTER PR VIRKSOMHET/ANSVAR...117

7 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2009-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1028,7 1095,0 1102,0 1110,8 1119,7 1128,7 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 1) 23,2 31,2 51,5 49,6 43,2 12,0 Rammetilskudd 566,5 626,6 679,5 684,9 690,4 695,9 SUM DRIFTSINNTEKTER 1618,4 1752,8 1832,9 1845,3 1853,3 1836,5 Netto driftsutgifter 2) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 77,2 110,2 105,6 103,2 104,1 105,0 Utdanning 1050,1 1084,1 1114,7 1116,5 1118,7 1122,3 Tannhelseforetak 77,2 76,2 85,8 84,8 84,8 84,8 Utviklingsavdelingen 86,1 145,4 125,1 111,4 111,6 112,0 Kollektivtransport - VKT AS 221,6 228,0 228,0 228,0 226,0 Fylkesveger 76,0 75,23 75,2 75,2 75,2 Regionrådet BTV / Økte pensjonskostn. 3) 313,2 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1603,8 1713,6 1734,4 1719,2 1722,4 1725,3 Renteutgifter 48,9 60,6 70,2 80,6 88,2 84,1 Renteinntekter 13,1 13,5 18,0 18,0 18,0 18,0 Refusjon skoleanlegg 6,4 9,0 10,3 11,4 12,3 13,1 Aksjeutbytte Vardar AS 0,0 15,0 35,0 41,0 46,0 51,0 Salg av kraft 0,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Renter Vardar AS 21,6 26,6 24,8 21,2 19,3 17,6 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,6 10,4 11,2 10,5 10,5 10,5 Avdrag 38,7 36,7 39,2 45,4 50,1 53,9 Avdrag elevpc'er 2,3 11,4 11,6 9,3 7,4 7,3 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1644,1 1745,8 1754,1 1750,4 1760,1 1758,4 Motpost avskrivninger 72,3 NETTO DRIFTSRESULTAT 46,5 7,0 78,8 94,9 93,2 78,1 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 26,7-25,3 0,2-8,8-18,0-66,1 Interne finansieringstransaksjoner -10,4-1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 37,3 49,3 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 100,1 29,8 79,0 86,1 75,2 12,0 Overført til investeringsregnskapet *) 50,8 29,8 79,0 86,1 75,2 12,0 RESULTAT 49,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 *) Egenkapitalandel i investering 34,3 % 40,0 % 40,0 % 94,7 % Nto driftsresultat i % av frie inntekter (mål: minst 3%) 4,3 % 5,1 % 5,0 % 4,3 % Driftsfond ) 50,3 75,7 75,5 70,0 73,7 125,3 Beregnet realvekst ,3 28,6 43,1 Vedlikeholdsfond ,4 6,4 0,0 1) Fom 2010 må en opptrappende andel mva-ref overføres til investering. 2) 2007-tall er inkl avskrivninger på sektorene. 3) Regionrådet BTV ble avsluttet Pensjonsbudsjett er fordelt på sektorene. 4) Buffer for usikkerhet ved utbytte Vardar AS, egenkapital pensjon, satsing på reiseliv med mer fra 2010, generell nasjonaløkonomisk usikkerhet og annet. 3

8 Investeringsprogrammet Beløp i 1000 kr TOTALT INVEST- FELLESPROSJEKTER KOST.- ERINGS TIDL. KAP. DATO BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSOMHET FORMÅL IKT felles infrastruktur FRÅD Fylkeshuset - toaletter FRÅD Volelia FRÅD Refinansiering av likviditetsreserven FRÅD Refinansiering av Ramfosskraft FRÅD Sum UTDANNINGSSEKTOREN Fellesprosjekter for alle skolebygg Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Elevpc'er FRÅD Pc-skap/stikkontakter FRÅD Alle skolebygg Ombygging 1) FRÅD Påbegynte prosjekter Div. skolebygg Inneklima FRÅD Åssiden vgs Kjøkken hus F mai (Ferdig) Nye prosjekter Marienlyst Samlokalisering okt FT Ringerike/Hønefoss Samlokalisering FT Ringerike vgs Paviljong okt FT Rosthaug vgs Flytting Bonna aug FT Ombygging Fjøs okt (Ferdig) Hurum Ny vg skole jul FT Ringerike folkehøgskole - Renovering Sum - utdanningssektoren ) Skal dekke arealeffektivisering, fleksibilitet i lokaler, Brann-, helse- og miljøsikkerhet og annet TANNHELSEFORETAKET Til styrets disposisjon Styret Sum tannhelse ANDRE SEKTORER Samferdselssektoren Fylkesveger 2) VEGSJEF Samferdselssektoren Tiltakspakke VEGSJEF - - Sum andre sektorer TOTALSUM ) 5 millioner av bevilgningen i 2009 er forskuttert i 2008 til utbedring av bru. FINANSIERING Forskuttering Rv 7 Ramsrud - Kjellsbergsvingene Nedbetaling likv.res, Rv 7 Ramsrud - Kjellsbergsvingene Elevrefusjoner - elevpc Salg av eiendommer - Strømsø vgs Hønefoss vgs Avdrag fra Vardar AS Overført fra driften Mva-refusjon Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag

9 Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2009-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Fylkesrådmannens fullmakt til å godkjenne anbud på investeringsprosjekter økes fra 10 mill kr til 25 mill kr. Fylkesutvalget godkjenner anbud med høyere beløp. Endring inntas i vedlagte budsjettreglement. 6. Vedlagte finansreglement godkjennes. 7. Trekklimiten i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i 2009 i hht. bankavtalen. 8. Resterende på vedlikeholdsfondet (6,38 mill kr) benyttes til vedlikehold av skolene i Som følge av at et økende antall elever velger private skoler, bes hovedutvalget følge utviklingen nøye og styre tilbudet stramt ihht måltall for ledige plasser. Frigjorte midler ved evt nedleggelse av skoleklasser våren 2009 tilføres vedlikeholdsfondet for skoler. 10.Videre drift av karrieresenter i Hallingdal forutsetter at kommunene i Hallingdal bidrar med totalt 40% av finansieringen av karrieresenteret i 2009 og fremover. 11.Fylkestinget forutsetter oppstart av prosjektet samlokalisering Marienlyst sommeren Det godkjennes at grunnarbeider (spunting/pæling/graving mm) starter opp sommeren 2009 før prosjektets totalanbud er godkjent. 12.Midler på utviklingsfondet disponeres slik det fremgår i egen tabell under kapittel om utvikling. Midler til partnerskapsavtaler med kommuneregionene legges frem som egne saker i fylkesutvalget. 13.Budsjett for fylkesveger nettobudsjetteres. 14.Buskerud fylkeskommune stiller garanti (selvskyldnerkausjon) overfor stiftelsen Vikersund Hoppsenter for et lån på 2,25 mill kr i en periode på 10 år. Fylkeskommunen dekker renter og avdrag. 15.I handlingsprogrammet er områdene reiseliv, regional utvikling og folkehelse styrket med til sammen 11 mill kr. Ny regional plan for reiseliv fremmes i 2009 og legges til grunn for fremtidig prioriteringer og bevilgninger. 16.For Vestviken Kollektivtrafikk AS stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. I tillegg kommer tilskudd fra Samferdselsdepartementet til drift av Hallingbussen 5

10 (erstatning for Vøgne). 17.For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 6

11 2. HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS- PROGRAMMET VISJON OG PROFIL Fylkestinget vedtok i sak 29/03 følgende visjon for Buskerud fylkeskommune: Livskraftig og initiativrik utviklingspartner I tillegg jobber administrasjonen etter følgende prinsipper: Ledetråd: Framstå som nyttig og nødvendig Profil: Tilgjengelig, troverdig og tilpasningsdyktig Verdier: Respekt, omsorg og medmenneskelighet Forholdet til de ansatte: Sett, hørt og forstått HOVEDLINJER Store investeringer i Buskerudskolen Hovedlinjen er forsiktig på drift - offensiv på investeringer. 700 mill kr er satt av til skoler og skolebygg. De to store utbyggingene er Drammen videregående skole og ny videregående skole i Hurum. Drammen videregående skole En samlokalisert skole på Marienlyst realiseres til en total kostnad på 250 mill. kr. Bygget er planlagt med egne lokaler for kroppsøving. Byggingen settes i gang i Skolen er beregnet å stå ferdig i Ny videregående skole i Hurum Ny videregående skole i Hurum er kostnadsberegnet til 225 mill kr. Fylkesrådmannen legger til grunn tidligere vedtak i fylkestinget. Skolen får byggestart i 2009 og er beregnet ferdig bygget i Nytt kjøkken på Åssiden Hus F på Åssiden videregående skole er under ombygging for å gi tilfredsstillende lokaler til matfag, kokk- og servitørlinja. Bygget skal stå ferdig i 2009 til en total kostnad på 77 mill kr. 7

12 Nytt bygg på Buskerud Gård Nytt bygg for bygg- og anleggsteknikk realiseres på Rosthaug vgs - avdeling Buskerud. Kostnad er 24,5 mill kr. Det gjør det mulig å flytte virksomheten fra det nedslitte Bonnabygget på Geithus. Vedlikehold, inneklima og ombygging Det er satt av betydelige beløp til ombygginger, vedlikehold og forbedring av inneklimaet i diverse skolebygg. Innsatsen økes i forhold til inneværende år. ElevPC-er og IKT-utstyr Det er satt av 80 mill kr i perioden til å videreføre ordningen med bærbar PC for alle elever i videregående skole. 20 mill kr er satt av til IKT-utstyr i skolene. Utbyggingen på Ringerike Fylkestinget har tidligere vedtatt at de videregående skolene skulle samlokaliseres i sentrum. Det samme har Ringerike kommune. Våren 2008 ble det i formannskapet i Ringerike opprettet en lokal, politisk arbeidsgruppe som skulle gi kommunen råd om lokalisering av videregående skole. Innstillingen ventes behandlet i kommunestyret 30. oktober. Så langt tyder behandlingen på at flertallet i kommunen ikke lenger ønsker en samlokalisering i sentrum. Kommunestyrets vedtak foreligger ikke når dette skrives. Fylkesrådmannen må derfor komme tilbake til saken. På grunn av plassproblemer ved Ringerike vgs. foreslår fylkesrådmannen å sette opp en paviljong i Kvalitet og resultater i opplæringen Fylkeskommunen har lagt bak seg en krevende periode med sterk vekst i elevtallet. Veksten i elevtallet flater nå ut, og antallet ledige elevplasser er for høyt. Innsatsen rettes nå mot kompetanseutvikling, kvalitet og resultater i opplæringen. Bedre læring Fylkeskommunen skal fortsette å styrke og utvikle kompetansen til lærere og skoleledere. Det skal igjen gi bedre resultater for elevene. Erfaringer fra ordningen med elevpc er og digitale læremidler skal brukes målrettet for å fremme elevenes læringsutbytte og gjennomføringsevne. Flere skal bestå Målet er at andelen elever og lærlinger som består opplæringen, skal øke i forhold til tidligere år. Andelen ungdommer med frafall i skole og brutte lærekontrakter skal være lavere enn foregående år. Til innsatsprogrammet for å øke gjennomføringsgraden bevilges totalt 9 mill kr. Bruk av karakterer Fylkeskommunen vurderer å bruke karakterer ved skolene mer aktivt som verktøy for å bedre resultatene og høyne kvaliteten på opplæringen. 8

13 Regional utvikling Reiseliv, kulturnæringer, kompetanse, forskning og arbeidskraft vil stå sentralt de neste fire årene. Initiativ og tilrettelegging for utbygging av veg, jernbane og kollektivtrafikk er og blir et satsingsområde. Nye kulturnæringer Staten satser sterkt på kulturnæringer. Fylkesrådmannen ønsker at fylkeskommunen forsterker sin satsing på kulturnæringer for å skape økte verdier i fylket. Det foreslås å bruke 2 mill kr til tiltak på kulturnæringer. Fortsatt satsing på reiseliv Reiseliv er en av de store næringene i Buskerud. Det er tid for å revidere reiselivsstrategien for fylket. Fylkesrådmannen foreslår at hovedutvalget for regionalutvikling disponerer 5 mill kr til oppfølging av reiselivsstrategien. Gjennom prosjektet Et åpnere Buskerud skal fylkets herligheter bli synlig for turister og innbyggere (utsiktsrydding), og målet er at vi skal bli best i landet på skilting og vegserviceanlegg. Miljø og klima Økt satsing på miljø og miljøsertifisering skal utvikle Buskerud til et miljøfyrtårnfylke. I planleggingen av nye skolebygg forutsettes det energiøkonomiske løsninger for oppvarming. Klima- og energisamarbeidet med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er prioritert. Tilskudd til Skiflyvningsbakken i Vikersund Buskerud fylkeskommune skal bidra til at skiflyvningsbakken i Vikersund opprettholder sin status som nasjonalanlegg. Det skal skje blant annet gjennom tilsagn om et investeringstilskudd på 2,25 mill kr. Kollektivtrafikk flere sitteplasser til grunnskolelever Det er lagt opp til å videreføre kollektivtilbudet fra I tillegg forutsettes det sitteplasser til grunnskoleelever med skoleskyss på utsatte vegstrekninger. Budsjettet er derfor styrket med 3 mill kr i året. Fylkesveger Oppgraderingspakken på 100 mill kr fullføres i Seniorpolitikk og -tiltak For å legge forholdene til rette for at flere vil velge å utsette pensjoneringstidspunktet, vil det bli satt i verk en rekke tiltak. Disse er nærmere omtalt under sentraladministrasjonen. Fra fylte 62 år slipper lærerne arbeidsplikt i 10 % av årsrammen. Øvrige tilsatte får tilbud om 90 % arbeid med 100 % lønn. Istedenfor redusert arbeidsplikt, kan den ansatte velge økt pensjonsgivende lønn på kr pr år. 9

14 Økonomisk profil: Offensiv på investeringer forsiktig på drift Store deler av den fylkeskommunale tjenesteytingen krever stabile rammevilkår. Norge og kommunesektoren har de siste årene vært gjennom en økonomisk oppgangstid. Fylkeskommunene har måttet ta hånd om et sterkt økende elevtall preges for tiden av sterk finansuro og usikkerhet om fremtiden. Dersom Norge blir rammet av langvarig nedgang, vil skattegrunnlaget svekkes. I byggenæringen ser vi allerede en sterk avdemping. Dette vil mest sannsynlig påvirke fremtidig prisnivå. Fylkesrådmannen mener disse forhold tilsier at den økonomiske hovedstrategi må være Offensiv på investeringer forsiktig på drift. I 2007 startet Buskerud fylkeskommune sitt prosjekt Investering i Kunnskapsfylket. Dette arbeidet fortsetter med full styrke. Det vises til omtale under kapittel 5. Vedtatte satsinger og ulike tjenestebehov er finansiert i 2009-budsjettet. Følgende forhold knytter det seg fortsatt økonomisk usikkerhet til: Investeringsprosjektene er som omtalt i eget avsnitt preget av usikre, økonomiske anslag. Utviklingen i energimarkedet. Utbyttet fra Vardar AS er knyttet til selskapets resultatutvikling. Fremtidige pensjonskostnader, særlig egenkapitalforholdet er ikke avklart. Dette henger også sammen med planlagt opphør av dagens pensjonssamarbeid med Helse Sør-Øst RHF. Fylkeskommunen trekkes kraftig i overføringene for at vi er forutsatt å være et rimeligere fylke å drive tjenesteyting i. Elever som velger private skoler, øker. Dette gir nå betydelig negativt utslag i fylkeskommunens rammeoverføringer (-13,9 mill kr fra ), og krever en stram styring av klassetilbud og struktur. Det er usikkert hva nytt inntektssystem fra 2010 vil bety. Videreføring av tiltakspakkene på områdene reiseliv, folkehelse og regional utvikling vil kreve friske midler fra Fylkesrådmannen har i langtidsbudsjettet lagt til grunn en realvekst i de frie inntekter på 0,8%. I disse tider er dette svært usikre prognoser. Realveksten er ikke brukt til å finansiere dagens aktivitetsnivå og er av forsiktighets hensyn lagt til driftsfond. En spesiell virkning ligger også i statens håndtering av merskatteinngang. Økt skatteinngang er bl.a en følge av økt lønnsnivå i samfunnet, inkludert i kommunesektoren. Når skatteinngangen øker ett år, får kommunesektoren beholde disse merinntektene, men kun for det ene året. For neste år inndras merinntekten, mens kommunesektoren fortsatt har merkostnaden i form av økt lønnsnivå. Dette budsjettknepet er nå gjentatt flere år på rad. For å takle denne usikkerhet foreslår fylkesrådmannen at fylkestinget legger stor vekt på å opprettholde handlefrihet. Det er derfor større behov en noen gang for å opprette solide driftsfond. 10

15 For øvrig styres budsjettet av følgende overordnede mål: Netto driftsresultat på minst 3 % Et av de bedre målene på finansiell balanse i kommuneregnskapet, er netto driftsresultat. Teknisk beregningsutvalg har anslått at dette bør ligge på minst 3 prosent over tid dersom ikke verdien av formuen i sektoren skal svekkes. I til budsjett er netto driftsresultat 4,3 % i 2009 og 4,7% i gjennomsnitt for perioden Det er da lagt til grunn en realvekst på 0,8% pr år i langtidsperioden. Solid egenfinansiering i investering Tidligere målsetninger om at overføringene fra drift til investering skal være på minst samme nivå som refusjonen av investeringsmoms, er videreført. I legges det opp til en egenfinansiering i investering på 35%-40% de første årene. Et driftsfond for å takle usikkerhet og endringer i løpet av året Som beskrevet over, er det vesentlig usikkerhet ved flere forhold i kommende års økonomi. Det er budsjettert med et driftsfond på vel 75 mill kr i 2009 (nivået vil kunne avhenge av endelig skatteinngang 2008). 11

16

17 3. RAMMEBETINGELSER DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I 2008 Buskerud fylkeskommunes økonomi i 2008 I 2. tertialrapport 2008 varslet sektorene om en samlet besparelse på 26 mill kr som antakelig er en moderat prognose. Skatteinntektene forventes høyere enn budsjettert. Mindreforbruk i 2008 vil gi økt handlefrihet i 2009 utover rammene i dette budsjettet. BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Statistisk sentralbyrå har kommet med nye befolkningsframskrivninger i 2008 hvor det beskrives en fortsatt sterk befolkningsøkning mot 2060, hovedsakelig pga innvandring. Befolkningsutviklingen i Buskerud vil ha betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester, særlig utdanningstilbudet, og for inntektene gjennom skatte- og inntektssystemet. Buskerud har hatt en relativt stor befolkningsvekst i løpet av de siste 40 årene. Folketallet har økt fra i 1968 til i Dette er en vekst på 30,3%. I samme perioden økte Norges befolkning med 24,6%. I de siste 10 årene har den årlige veksten i Buskerud variert mellom 0,4% og 1,44% (høyest fra ). I følge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning fra 2008 (middels nasjonal vekst) vil befolkningen i Buskerud gjennomsnittlig øke med 1,0% årlig de neste 10 årene, mens tilsvarende vekst for åringer kun er 0,3%. Utflatingen av elevveksten til de videregående skoler påvirker inntektsrammene. Fylkeskommunene har fått relativt sterkere vekst i de frie inntekter enn kommunene de siste årene pga den sterke veksten i aldersgruppen år, men det stopper nå. Befolkningsutvikling i Buskerud ,60 % ,40 % ,20 % ,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Endring i % Befolkning 01.01

18 Diagrammet under viser en fremskriving av den relative befolkningsutviklingen pr. aldersgruppe i Buskerud frem til år 2020 (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Prognosene viser utflating for aldersgruppen åringer Relativ befolkningsutvikling i Buskerud STATSBUDSJETTET 2009 HOVEDTREKK I FORSLAG TIL STATSBUDSJETT I forslag til statsbudsjett for 2009 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Det planlegges med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,4 mrd kr (3,0%) i forhold til inntektsnivå i 2008 anslått i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nivået på de frie inntektene øker med 4,66 mrd kr (2,3%), herav 880 mill kr for fylkeskommunene, dvs ca 44 mill kr for Buskerud fylkeskommune, målt ifht RNB 2008-nivå. Økningen kommer som rammetilskudd. Buskerud fylkeskommune får imidlertid også økt trekk i rammetilskuddet ( ) for at flere elever begynner i private skoler (-13,9 mill kr), samt at Buskerud fylkeskommune er forutsatt å yte tjenester vesentlig billigere enn landsgjennomsnittet (-23,3 mill kr). Dieselkompensasjonen på 100 mill kr i 2008 videreføres ikke. Fylkeskommunene og kommunene får prosentvis lik realvekst. Teknisk beregningsutvalg har beregnet merutgiftene som følge av demografisk utvikling for kommunesektoren til 1,5 mrd kr. Elevveksten i fylkene har bremset opp, og de demografiske effektene for fylkeskommunene er derfor begrenset. Meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet trådte i kraft 1. juli Etter loven skal bedriftseiere sende melding til fylkeskommunen ved planer om nedlegging av 14

19 bedrifter med mer enn 30 ansatte. For å administrere ordningen har fylkeskommunen fått kr i rammetilskuddet. Lovfestet rett til vgo for voksne Alle voksne over 25 år har rett på videregående opplæring. For å hensynta helårsvirkningen, er det lagt inn 1,43 mill kr i rammetilskuddet. Opplæring språklige minoriteter Minoritetsspråklige elever har fått rett til særskilt språkopplæring. Rammetilskuddet styrkes med 1,796 mill kr. Gratis læremidler I 2009 innlemmes vg1 i ordningen med gratis læremidler. Brutto får Buskerud 17,332 mill kr. Dette er en økning på 5,189 mill kr som i hovedsak skyldes flere elever på trinn 1. Regional utvikling midlene til regional utvikling økes med 1,68 mill kr til 28,77 mill kr. Beløpet inkluderer kommunale næringsfond med 2,66 mill kr, NyVekst med 1,27 mill kr og 2,5 mill kr til deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (tidligere Interreg). Opprettelse av forskningsfond Det foreslås opprettet 5-7 forskningsfond hvor Buskerud fylkeskommune kan delta i ett. Antatt samlet avkastning til disposisjon i 2010 er 285 mill kr for hele landet. Rentekompensasjon for investeringer i skolebygg Det forslås innført en ny rentekompensasjonsordning (kopi av den forrige) for investering i skolebygg. Investeringsrammen er på totalt 15 mrd kr over 8 år. 2 mrd kr fases inn i Det antas at fylkeskommunene får 20% av rammene. Budsjett for rentekompensasjon i 2009 er 62 mill kr. For Buskerud fylkeskommune betyr det en investeringsramme på ca 22 mill kr i 2009 hvorav antatt renterefusjon vil være kr. Vøgne Tilskuddet til Vøgne for 2009 er 4,2 mill kr som kommer over Samferdselsdepartementets budsjett. Tilskuddet opphører Inntektssystem Forslag til nytt inntektssystem legges frem i Kommuneproposisjonen SKATTØRE Det fylkeskommunale skattøret foreslås uendret; 2,65% i Kommuner Fylkeskommuner Sats 2008 Forslag 2009 Sats 2008 Forslag 2009 Skattøre for forskuddspliktige 12,05 12,80 2,65 2,65 15

20 Forslaget til skattøret er tilpasset en reduksjon i skatteandelen fra 47% til 45%. Dersom norsk økonomi svekkes vesentlig (jfr pågående finanskrise), vil det være et spørsmål om det fylkeskommunale skattøret er høyt nok til å innkreve de budsjetterte skatteinntekter. LØNNS- OG PRISFORUTSETNINGER Regjeringen benytter en kommunal deflator på 4,5% i sitt forslag til kommuneopplegg i statsbudsjettet for Deflatoren gir et uttrykk for gjennomsnittlig prisvekst på kjøp av varer og tjenester og består av følgende komponenter: Lønnsvekst: 5,0% (vektes 37%) Prisvekst varekjøp: 3,6% (vektes 63%) Deflator 4,5% (veid sum) INNTEKTSSYSTEMET Rammetilskuddet blir utbetalt samlet gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene. Inntektssystemet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Rammetilskuddet er foreløpig da det skal justeres for innbyggertall pr Netto inntektsutjevning er ikke fordelt på fylkeskommunene (nullsum effekt totalt på landsbasis) fordi utjevningen ennå ikke er foretatt. I budsjettet benyttes en prognose (trekk) på ca 1 mill kr. Endelig fordeling av netto inntektsutjevning vil være klar først i februar 2010 når endelige skattetall for 2009 foreligger. Totalt rammetilskudd for Buskerud fylkeskommune vil ved et slikt trekk bli 679,5 mill kr. Korrigeringer i rammetilskuddet I forslag til statsbudsjett foreslås blant annet følgende nye korrigeringer i Buskerud fylkeskommunes rammetilskudd for 2009: (beløp i mill kr) Beløp Adm av meldeplikt ved nedlegging av 0,182 næringsvirksomhet Lovfestet rett til vgo voksne 1,430 Gratis læremidler ifht 08-nivå, vg1 5,189 Opplæring språklige minoriteter 1,796 Buskerud fylkeskommune får en kraftig økning i trekket i rammetilskuddet (-13,9 mill kr) fordi flere elever begynner i private skoler i Buskerud (vesentlig flere enn landsgjennomsnittet), samt at Buskerud fylkeskommune er forutsatt å yte tjenester 10% rimeligere enn landsgjennomsnittet (-23,3 mill kr). 16

21 4. DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de rammene som fylkestinget vedtok i juni 2008 i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen Oversikten viser hvilke endringer som er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2009 i forhold til justerte rammer vedtatt av fylkestinget i juni. Regnskap Årsbud. Ramme Statsbud. Lønns- og Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2009-priser) (justert) (pr. juni 08) Endr. endringer priskomp. ramme for Fylkesskatt 1028,7 1095,0 1090,4 11,6 1102,0 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 1) 23,2 31,2 51,5 51,5 Rammetilskudd 566,5 626,6 640,8 38,6 679,5 SUM DRIFTSINNTEKTER 1618,4 1752,8 1731,2 51,5 50,2 0,0 1832,9 Netto driftsutgifter 2) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 77,2 110,2 86,9 14,8 0,0 3,9 105,6 Utdanning 1050,1 1084,1 1055,6 3,3 8,4 47,3 1114,7 Tannhelseforetak 77,2 76,2 80,7 1,5 0,0 3,6 85,8 Utviklingsavdelingen 86,1 145,4 115,2 4,5 0,2 5,2 125,1 Kollektivtransport - VKT AS 221,6 215,3 3,0 0,0 9,7 228,0 Fylkesveger 76,0 72,00 0,0 0,0 3,23 75,23 Regionrådet BTV / Økte pensjonskostn. 3) 313,2 8,4-8,4 0,0 NETTO DRIFTSUTGIFTER 1603,8 1713,6 1634,2 18,7 8,6 72,9 1734,4 Renteutgifter 48,9 60,6 70,7-0,5 70,2 Renteinntekter 13,1 13,5 12,7 5,3 18,0 Refusjon skoleanlegg 6,4 9,0 9,8 0,4 10,3 Aksjeutbytte Vardar AS 0,0 15,0 20,0 15,0 35,0 Salg av kraft 0,9 2,0 2,0 0,0 2,0 Renter Vardar AS 21,6 26,6 23,3 1,5 24,8 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,6 10,4 10,5 0,7 11,2 Avdrag 38,7 36,7 40,0-0,8 39,2 Avdrag elevpc'er 2,3 11,4 12,5-0,9 11,6 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 1644,1 1745,8 1679,1-6,5 8,6 72,9 1754,1 Motpost avskrivninger 72,3 NETTO DRIFTSRESULTAT 46,5 7,0 52,1 58,0 41,6-72,9 78,8 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 26,7-25,3 0,0 0,2 0,2 Interne finansieringstransaksjoner -10,4-1,2 0,0 0,0 Overført fra året før 37,3 49,3 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 100,1 29,8 52,1 58,2 41,6-72,9 79,0 Overført til investeringsregnskapet *) 50,8 29,8 52,1 27,0 79,0 RESULTAT 49,3 0,0 0,0 0,0 0,0 *) Egenkapitalandel i investering 34,3 % Nto driftsresultat i % av frie inntekter (mål: minst 3%) 4,3 % Driftsfond ) 50,3 75,7 75,7 75,5 Beregnet realvekst Vedlikeholdsfond ,4 6,4 0,0 1) Fom 2010 må en opptrappende andel mva-ref overføres til investering. 2) 2007-tall er inkl avskrivninger på sektorene. 3) Regionrådet BTV ble avsluttet Pensjonsbudsjett er fordelt på sektorene. 4) Buffer for usikkerhet ved utbytte Vardar AS, egenkapital pensjon, satsing på reiseliv med mer fra 2010, generell nasjonaløkonomisk usikkerhet og annet. 17

22 Kommentarer til hovedoversikten Endringer 2009 Kolonnen viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene som følge av nye tiltak og prioriteringer eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i de respektive sektorplanene i kapittel 7. Statsbudsjett - endringer Kolonnen korrigerer for endringer i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Endringene er nærmere beskrevet foran i eget kapittel om inntektssystemet. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt lønns- og priskompensasjon med en deflator på 4,5%. I budsjettet er det for øvrig benyttet følgende forutsetninger for 2009: Kommunal deflator herav: Lønnsvekst Prisvekst 4,5 % 5,0 % 3,6 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) 10,3 % + 1,4 % (AFP) Folkevalgte med stort nok verv 29 % Statens pensjonskasse 13,26 % Rentesatser: Innskudd 6,0 % Lån 6,75 % *) Eksklusiv reguleringspremie for 2009, 1/3 av K2005 (økt levealderkostnad) som vil forfalle høsten 2009 samt premieavviksoppgjør (forskjellen mellom betalt premie og beregnet langsiktig pensjonskostnad). Disse forhold er hensyntatt i budsjettet. Forslag til rammer for 2009 Kolonnen viser til driftsbudsjett for Forslaget gir et resultat før investeringer på 79 mill kr. Netto driftsresultat er 78,8 mill kr (4,3 %). En resultatgrad på 3% eller bedre er ett av kjennetegnene på en sunn og robust økonomi. Et godt netto driftsresultat i perioden skyldes bl.a: Fylkesrådmannen har lagt inn 0,8% realvekst på frie inntekter fom Veksten er avsatt til driftsfond og må håndteres etter forsiktighetsprinsippet. Både endringer i norsk realøkonomi og resultat av stortingsvalg vil kunne gi andre rammebetingelser. Ihht regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet frem til 2013 og med økende grad overføres til investeringsregnskapet. Dette gir betydelig bidrag til netto driftsresultat. Fom 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I forslag til handlingsprogram blir all investeringsmoms overført til investeringsbudsjettet. 18

23 DRIFTSINNTEKTER FYLKESSKATT Mill. kr. Utvikling i fylkesskatten ,9 1059,5 1028,7 1095,0 1102, Justert budsjett 2008 Prognose 2009 Basert på Regjeringens vekstforutsetninger, beskrevet under, anslår fylkesrådmannen skatteinngangen i 2009 til 1102 mill kr. Det er lagt inn en realvekst på de frie inntekter fom 2010 på 0,8%. Det betyr at antatt fremtidig vekst gjennom de årlige statsbudsjett mer eller mindre er forskuttert i fylkeskommunens handlingsprogram. Vekstforutsetninger Skatteveksten i 2009 er beregnet fra nivå i Revidert nasjonalbudsjett 2008 og korrigert for 2% lavere skatteandel. Skattøret holdes uendret; 2,65% i For Buskerud fylkeskommune betyr dette et skatteanslag på 1102 mill kr i Følsomhetsanalyse for skatt og rammetilskudd Hvis skatteveksten for fylkeskommunene endres med +/- ett prosentpoeng, vil dette utgjøre ca +/- 10,7 mill kr på de frie inntekter for Buskerud fylkeskommune. SEKTORINNTEKTER Av fylkeskommunens totale brutto driftsinntekter ekskl. renter på 2,23 mrd kr, disponerer sektorene store beløp i øremerkede tilskudd og andre inntekter. For 2009 anslås følgende sektorinntekter: 19

24 (mill. kr.) Forslag til budsjett 2009 Sentraladministrasjonen 25,1 Utdanning 1) 293,5 Tannhelseforetak 2) 0,0 Utviklingsavdelingen 75,6 Kollektivtransport - VKT AS 3,8 Fylkesveger 3) 0,0 Totalt 398,0 1) Inkl. interne overføringer 2) I fylkeskommunens budsjett/regnskap føres kun et netto overføringsbeløp til foretaket, mens inntektene vises i foretakets eget regnskap. 3) Vegvesenet disponerer mva-refusjoner FINANSINNTEKTER I tabellen gis en oppstilling over de viktigste finansinntekter som Buskerud fylkeskommune budsjetterer med i Det er benyttet en budsjettrente på 6% for ordinære renteinntekter, mens renten på ansvarlig lån til Vardar AS er anslått til 7,45% for 2009 (fastsettes ). (mill. kr.) Inntektstype Forslag til budsjett 2009 Renteinntekter 18,0 Statlig renterefusjon for inv. i skoleanlegg 10,3 Salg av kraft (Ramfoss) 2,0 Renteinntekter på ansvarlig lån hos Vardar AS 24,8 Aksjeutbytte Vardar AS 35,0 Utviklingsmidler fra Vardar AS 11,2 Totalt 101,3 MOMSREFUSJON (INVESTERING) Ihht regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet frem til 2013 og med økende grad (20%, 40%, 60%, 80%) overføres til investeringsregnskapet. Fom 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I perioden vil den overførte momsen (minimumskravet) være unntatt fra strykningsbestemmelsene ved regnskapsunderskudd. 20

25 DRIFTSFOND Fylkesrådmannen budsjetterer med et driftsfond på 75,5 mill kr i 2009 (nivået vil kunne avhenge av endelig skatteinngang 2008) som en buffer for å takle usikkerhet og endringer: Egenkapital til pensjonsordning. Usikkerhet ved utbytteprognoser fra Vardar AS. Eventuell videreføring av satsingen på reiseliv, folkehelse og regional utvikling fra 2010 og utover, jfr 4-års satsingen på ca 11 mill kr årlig i

26

27 5. INVESTERINGSPROGRAMMET Generelt om skolestruktur Prioriteringene i dette handlingsprogrammet baserer seg i hovedsak på ft-sak 35/06 Analyse av skolebygg - behov for utbygging og utbedring (strukturplanen). Siden strukturplanen ble utarbeidet, har vi sett et stort press i byggemarkedet. Byggekostnadene har økt betydelig siden planen ble vedtatt. Under bearbeiding av prosjektene i strukturplanen har det også kommet til nye momenter. En viktig del av prosjekteringsarbeidet er å redusere og effektivisere arealene. Fylkesrådmannen legger dog vekt på at når vi nå investerer/rehabiliterer, gjør vi dette fullt og helt og ikke stykkevis og delt. Høsten 2008 har etterspørselen i byggemarkedet hatt en sterk nedgang. Fylkesrådmannen håper derfor på effekt av større konkurranse i markedet. Fylkesrådmannen peker på at nivået på investeringsprogrammet er høyt i forhold til den økonomiske kapasitet fylkeskommunen har. En stor andel av investeringene må lånefinansieres, og rente- og avdragsutgiftene i driftsbudsjettet øker vesentlig fra et nivå i 2008 på 108,7 mill kr til 145,2 mill kr i Fylkesrådmannen har i dette handlingsprogrammet ikke lagt inn budsjettall for utbygging på Ringerike fordi vi ikke vet hvilken løsning vi skal planlegge for. Investeringer på Rinerike vil øke belastningen av kapitalutgifter ytterligere. Det samlede utbyggingsprogrammet må derfor tas over tid slik at rente- og avdragskostnadene kan betjenes innenfor de samlede, økonomiske rammer. Framdriften i prosjektene har til dels gått saktere enn planene i siste handlingsprogram la til grunn. Dette gjelder spesielt prosjekter der andre aktører enn fylkeskommunen må komme frem til løsning om f.eks eiendomsforhold, sambruk og reguleringsplaner. Oppsummering når det gjelder utbyggingsprogrammet for de videregående skoler: I tillegg til et betydelige behov for vedlikehold og en del mindre, men viktige investeringer står Buskerud foran 3 store utbyggingsprosjekter: Marienlyst i Drammen, Hurum og Ringerike. Disse er så omfattende at de ikke kan gjennomføres samtidig, men må tas over tid. 1. Marienlyst. Prosjektet er kostnadsberegnet til 250 mill kr. Det har tatt tid å klarlegge rammebetingelsene for utbyggingen. Først ønsket kommunen samlokalisering med ungdomsskolen, for så å gå bort fra dette. Senere fikk vi melding fra kommunen om at vi måtte påregne mindre plass i Drammenshallen. Vi har derfor måttet planlegge bygget med tilstrekkelig kapasitet når det gjelder kroppsøving, selv om vi ellers gjerne satser på sambruk i idrettshaller utenfor skolen. Det er nå lansert planer om en storhall i Drammen, men prosjektet er så langt bare på utredningsstadiet (mulighetsstudie). Vi må heller ikke stille oss slik at vi blir avhengig av en mulig framtidig løsning, fordi vi da vil komme i en lite tjenlig posisjon når det gjelder betingelser. 23

28 Fylkesrådmannen mener at utbyggingen på Marienlyst nå må ha første prioritet, og fraråder utsettelser. 2. Hurum. Prosjektet er kostnadsberegnet til 225 mill kr. Fylkesrådmannen er klar over at det kan reises spørsmål om prioriteringen når det gjelder skoleinvesteringen på Hurum, jf. de konsekvenser som er beskrevet i utdanningsavdelingens budsjett. Fylkesrådmannen viser imidlertid til at fylkestinget ved mange tidligere behandlinger har gjort utvetydige vedtak om at prosjektet skal realiseres så snart som mulig. Handlingsprogrammet er utformet i henhold til dette. 3. Ringerike. Prosjektets kostnad er uklar, men betydelig. Fylkestinget har vedtatt samlokalisering i sentrum i tilknytning til Ringerike videregående skole. Det samme har Ringerike kommune. Fylkestinget vedtok i desember 2007 at det også skulle utredes alternative løsninger. Våren 2008 ble det i formannskapet i Ringerike opprettet en lokal, politisk arbeidsgruppe som skulle gi kommunen råd om lokalisering av videregående skole. Innstillingen ventes behandlet i kommunestyret 30. oktober. Så langt tyder behandlingen på at flertallet i kommunen ikke ønsker en samlokalisering i sentrum, men derimot ved Hønefoss vgs. Når dette skrives, er det ikke klart hva kommunen vil gå inn for. Det er selvfølgelig ikke kommunestyret som bestemmer hva fylkestinget skal vedta, men på den annen side kan kommunen som reguleringsmyndighet bestemme hva vi ikke kan gjøre. Bygge- og eiendomsseksjonen har gjort skissemessige utredninger, slik fylkestinget ba om, men siden kommunestyrets vedtak ikke foreligger før budsjettet må fremmes, har fylkesrådmannen ikke grunnlag for å fremme forslag. Vi kan heller ikke bruke ytterligere, store ressurser på planlegging før vi vet hva vi kan planlegge for. Fylkesrådmannen må derfor komme tilbake til saken. Fylkesrådmannen minner om at prosjektene fortsatt er i en fase hvor budsjettallene er beheftet med usikkerhet. Vedlikehold Det ble sommeren/høsten 2007 gjennomført en tilstandsanalyse av våre bygg for å se på hva det kortsiktige og langsiktige vedlikeholds/utbedringsbehovet er. Rapporten viser at den generelle tilstanden til våre skolebygg er god, men det er påvist en del mangler og avvik. Spesielt gjelder dette standard på vinduer, brannvern og internkontroll av elektrisk utstyr. Fylkesrådmannen foreslår en økning i bevilgningene for Det foreslås at innestående på vedlikeholdsfondet, 6,38 mill kr, brukes fullt ut i 2009, samt en økning i bevilgning til drift med 1 mill kr og økning i bevilgning til investering med 1,8 mill kr for å utbedre de mest prioriterte tiltakene. Dette gir en bevilgning på 10,5 mill kr (inkl mva) til investeringer samt 13,68 mill kr (eksl mva) til vedlikehold styrt av bygge- og eiendomsseksjonen. I tillegg er det bevilget 8,7 mill kr til løpende vedlikehold på de enkelte virksomhetene. Dette gir en solid vedlikeholdsinnsats i 2009 på totalt 32,9 mill kr. I tillegg disponeres momsrefusjon. Diverse ombygginger Beløpet på 10,5 mill kr brukes i hovedsak til oppgradering av brannvern (brannvarslingsanlegg, sikre rømningsveier, branntetting av bygg), innbrudssikring (i 24

29 hovedsak alarmsystemer), tetting av vinduer og tak, utskifting av tekniske anlegg (i hovedsak ventilasjon) samt noe ombygging/tilbygg for å tilpasse skolebygningene til undervisningen. Ringerike folkehøgskole - vedlikehold I FT 35/ juni 2008 vedtok fylkestinget: Fylkestinget ber Ringerike folkehøgskole melde tilbake en plan for rehabilitering av bygningsmasse slik at det kan vurderes om eiendommen kan pantsettes for å gi skolen mulighet til å lånefinansiere en rehabilitering. Det forutsettes at skolen selv dekker renter og avdrag, og at det inngås avtale om dette. Skolen behandlet dette i styremøte og gjorde følgende vedtak Styret skal arbeide for å få endret vedtaket av 19. juni. Styreleder og nestleder gis i oppdrag å ta kontakt med fylkeskommunens politiske ledelse, og RFH gis i oppdrag å invitere Hovedutvalget for utdanning til skolen. I tillegg behandlet styret en vedlikeholdsplan for skolen, og fattet følgende vedtak: Styret tok orienteringen til etterretning, og vedtok at denne planen sendes frem umiddelbart etter møte slik at BFK kan ta hensyn til den i budsjettarbeidet torsdag 18. september. Styret er av den formening at alle punktene listet i planen er et eieransvar. Videre at RFH snarest får brutt opp punk 3, Rørleggerarbeid, slik at dette blir mer konkret og kan prioriteres. Summen av tiltakene som styret ber fylkeskommunen som eier å dekke, er på over 4,5 mill kr i planperioden. Fylkesrådmannen forholder seg til tidligere fylkestingsvedtak om at folkehøgskolen skal være fullstendig finansiert med de statsmidler som bevilges til formålet. Dette inkluderer utgifter til vedlikehold og ombygging. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at de nevnte vedlikeholdstiltakene må dekkes innenfor den ramme som er tildelt skolen. Hvis nevnte ramme ikke er stor nok til å dekke nødvendig vedlikehold, mener fylkesrådmannen at fylkestinget bør vurdere en alternativ eierform for skolen. Skille mellom drift/vedlikehold og investeringer Som investering regnes tiltak som oppfyller følgende kriterier: - Må være vesentlig tiltak (over ,-) - Må ha en økonomisk levetid på over 3 år - Tiltak i eksisterende bygningsmasse må ha som hensikt å forlenge opprinnelig fastsatt levetid for bygningen eller endre hvilke funksjoner objektet skal løse - Tiltaket må være vedtatt av fylkestinget Alle andre tiltak er vedlikehold og må føres i driftsregnskapet Energiøkonomisering Hovedutvalget for regionalutvikling understreket i sak 044/06 om oppfølgning av klima- og energihandlingspakka for Oslofjordregionen at fylkeskommunen skal fokusere på oppvarming av fylkeskommunens egne bygg. Dette går i hovedsak på reduksjon av energiforbruket, tilkobling til fjernvarme der dette er mulig, installering av vannbåren varme ved større 25

30 ombygginger/nybygg, og klart lavere energiforbruk enn dagens standard når fylkeskommunen bygger helt nye bygg. Fylkestinget vedtok i sak 40/07 i tillegg: 1. Fylkestinget understreker at fylkeskommunale nybygg i Buskerud skal ha universell utforming og best mulig tilgjengelighet og fremkommelighet for funksjonshemmede. Fylkestinget forutsetter at funksjonshemmedes organisasjoner og fylkesrådet for funksjonshemmede involveres på et tidlig tidspunkt i prosjekteringsfasen av alle nybygg og ombygginger i fylkeskommunal regi. 2. Fylkestinget understreker at Buskerud fylkeskommune som eier av stor bygningsmasse har en målsetting om å gå foran som et godt eksempel ved valg av oppvarmingskilde ved å bygge om eksisterende varmeanlegg fra olje og elektrisitet til mer miljøvennlige løsninger som eksempelvis bioenergi. Fra 2002 til 2007 er energiforbruket i Buskerud fylkeskommune redusert med over 3,7 millioner kilowattimer, eller med ca 12 % av totalforbruket (korrigert for temperatur og aktivitetsendring). Det arbeides videre med nye varmeplaner, inkl installering av fjernvarme, for Kongsberg skolene, Åssiden vgs, Stoppen området (Lier og St. Hallvard vgs) i samarbeid med Lier kommune og fylkeshuset. I følge mottatte planer fra utbyggerne mener fylkesrådmannen at det kan være installert fjernvarme på de 3 førstnevnte stedene i løpet av planperioden. Fylkesrådmannen stiller krav til utbyggerne om miljøvennlige løsninger for å få lov til å levere til fylkeskommunale bygg. PROSJEKTOMTALE (jfr. hovedoversikt for investeringsprogrammet side 4) Fellesprosjekter IKT felles infrastruktur Midlene innenfor investeringsposten «IKT felles infrastruktur» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Imøtekomme behovet for økt kapasitet på servere, lagringsenheter og nettverk, samt arbeide for bedret driftsstabilitet i eksisterende nett. Bedring av sikkerhetstiltakene mot virus og inntrengningsforsøk, med bl.a. systemer for overvåking av nett-trafikk og data. Videreføre installering av nytt saksbehandlingssystem for hele fylkeskommunen, samt oppgradering av økonomisystem. Integrasjon mellom våre IKT-systemer, bl.a. for at data i større grad kun skal registreres en gang. Inkluderer også integrasjon med mobile enheter. Oppdatering av sluttbrukerutstyr i fylkeshuset. Fylkeshuset toaletter Prosjektet foreslås fullført i

31 Volelia Prosjektet blir gjennomført som et undervisningsprosjekt ved Ål videregående skole. De fleste arbeider utføres av elever ved skolen som en del av et helhetlig undervisningsopplegg. Refinansiering av likviditetsreserven På grunn av endret forskrift om kommunal regnskapsføring, blir regnskapsposten likviditetsreserven borte fra Likviditetsreserven er i dag en del av egenkapitalen i regnskapet. Likviditetsreserven har fram til i dag blitt brukt på flere måter. Dels har likviditetsreserven blitt brukt som et ordinært fond, dels som finansiering/mellomfinansiering av investeringsregnskapet, og dels til periodiseringsendringer. I hovedsak har Buskerud fylkeskommune brukt likviditetsreseren til midlertidig finansiering av investeringer hvorav kjøp av Ramfosskraften er den største. Andre eksempler gjelder eierinnskudd i Buskerud kommunerevisjon IKS, Vestviken kollektivtrafikk AS. Det vises til FU sak 087/07 hvor disse problemstillingene ble diskutert nærmere. Disse postene må nå kostnadsføres i fylkeskommunens regnskap innen Departementet har godkjent at dette kostnadsføres i investeringsregnskapet, men de kan ikke lånefinansieres. Staten har godkjent at endringer i regnskapsprinsipper, f.eks omlegging av feriepenger i 1992, omlegging av mva-refusjonsordningen i 2001 og omlegging av regnskapsføring av lærlingtilskudd i 2003 kan beholdes på egenkapitalkonto for prinsippendringer. Utdanningssektoren Utdanningssektoren - utstyr IKT Midlene innenfor investeringsposten «Utdanningssektoren - utstyr IKT» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Imøtekomme behovet for økt kapasitet på servere og lagringsenheter.. Tilgang til aktive digitale læremidler ved å innføre en felles nasjonal identitet (FEIDE). Imøtekomme behovet for økt kapasitet på skolenes nettverk. Et særlig fokusområde er kapasitet og stabilitet i de trådløse forbindelsene. Verktøy for ytterligere å kunne standardisere drift av PC-er. PC-er ved skolene. Elevpc er og pc-skap/stikkontakter Det er satt av midler til å videreføre ordningen med bærbar PC for alle elever i videregående skoler. Budsjettet er redusert i 2009 grunnet at PC-ene er blitt billigere, og at behovet for nødvendig infrastruktur er redusert. Inneklima Fylkesrådmannen har i 2008 oppdatert sin oversikt over nødvendige tiltak innenfor inneklima ved de videregående skolene, og foreslår at satsningen på inneklima bør fortsette i hele handlingsprogramperioden. I første omgang prioriteres inneklima i bygg B og C ved Røyken videregående skole. Andre prioriterte tiltak er Åssiden vgs A, B og C, blokk, Kongsberg videregående skole Flåtaløkka og Rosthaug vgs avd. Buskerud. På grunn av disse prosjektenes størrelser, må prosjektene tas en og en i rekkefølge. 27