Reguleringsplan Hollonbakken skianlegg. 2. gangs behandling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Stig Bjøru Saksframlegg Reguleringsplan Hollonbakken skianlegg. 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Fosnes kommune reguleringsplan for Holonbakken skianlegg datert med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. Plankartet rettes opp ved at formålet massetak/landbruk flyttes fra hovedformålet fellesområde til hovedformålet landbruksområde.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Reguleringsplan Hollondbakkan - bekreftelse på høringsuttalelser I Fosnes - reguleringsplan Hollondbakkan del av eiendom gnr. 53 bnr 2 - bekreftelse på høringsuttalelser I Fylkesmannens vurdering av tidligere uttalelser til forslag til reguleringsplan for Hollandbakkan skianlegg i Fosnes kommune I Svar på spørsmål om opprettholdelse av høringsuttalelse fra 2002 for reguleringsplan for Hollondbakkan skianlegg inkl. grusuttak på Jøa i Fosnes kommune I Reguleringsplan Hollondbakkan i Fosnes kommune - bekreftelse på høringsuttalelse S Reguleringsplan Hollonbakken skianlegg. 2. gangs behandling Fylkesmannen i NT m.fl. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmann i Nord-Trøndelag Direktoratet for Mineralforvaltning Reinsdriftforvaltningen i Nord- Trøndelag Vedlegg 1 Reguleringsplan Hollonbakken. Planbeskrivelse 2 Reguleringsplan Hollonbakken - Plankart 3 Reguleringsplan Hollonbakken - reguleringsbestemmelser Saksopplysninger Planforslaget for Hollonbakken ble utarbeidet i 2002 etter ønske fra grunneier til gnr 53 bnr 2. Ettersom planen ble sendt på høring før 1. juli 2009, skal planforslaget behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser som var gjeldende fram til nevnte dato. På grunn av at planen forsvant og ble glemt, ble den dessverre ikke fremmet for endelig vedtak i Planområdet er lokalisert til ca 500 m langs østsiden av kommuneveien som går over Hollonbakken og omfatter totalt ca 154 da. Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for vinteridrett, samtidig som det er lagt inn formål for parkering, vannforsyning, masseuttak og område for jord- og skogbruk. Bestående klubbhus/tidtakerbu er tegnet inn som eksisterende bygning og det samme gjelder lysløypa der hoveddelen ligger innenfor reguleringsområdet. I kommuneplanens arealdel fra oktober 2006 er det aktuelle området lagt inn som at reguleringsplan gjelder. Planen er utarbeidet av firma Jan Lian AS og tiltaket ble finansiert med bruk av næringsfondsmidler (jfr. FSK vedtak av ) Grunneier til gnr 53 bnr 2, representant for Jøa idrettslag og fra kommunen har vurdert planforslaget etter hvert og fått lagt inn ønskede korreksjoner og endringer som det er blitt enighet om.

3 Planforslaget ble 1. gangs behandlet i planutvalget den 3. april 02 med påfølgende utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet til Områdebeskrivelse og eksisterende bruk: Hollonbakken er et høydedrag mellom Gjesetfjellet i sør og Moldvikfjellet i nord. Området består i hovedsak av åpen myr, med noe furuskog i sør og granskog i nord. Området benyttes i dag til lysløype som går ut og inn i reguleringsområdet fra nord-vest. I tillegg har Jøa idrettslag satt opp et klubbhus/smørebod i målområdet for lysløypa. I nord er det eksisterende masseuttak og i sør ligger vannkilden til Seierstad fellesprivate vannverk. I reguleringsområdet inngår eksisterende bruk og inngrep med lysløype, smørebod, massetak og vannkilder i form av åpne bassenger. Det går også vannledninger og telekabler gjennom området. Kommunens interesser i området omfatter eksisterende vannledningsnett med kummer samt kommuneveien gjennom området. Arealfordeling: Landbruksområde 75,4 da Offentlig trafikkområde 1,0 da Offentlig friområde 57,0 da Spesialområde, vannforsyning 7,4 da Fellesområde, massetak/landbruk 13,0 da Sum regulerte arealer 153,8 da Reguleringsbestemmelser: 1 Generelt 1.1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense 1.2 Planområdet som er beskrevet i planen er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: - Landbruksområder (Pbl 25, 1. ledd nr 2) - Offentlig trafikkområde (Pbl 25, 1. ledd nr 3) - Offentlig friområde (Pbl 25, 1. ledd nr 4) - Spesialområde (Pbl 25, 1. ledd nr 5) - Blandet formål (Pbl 25, 2.) 2 Felles bestemmelser. 2.1 I forbindelse med byggemelding skal det vedlegges situasjonsplan i målestokk 1:500 som foruten plassering av bebyggelse, viser hvordan tomten skal benyttes med oppstillingsplass for eventuelt kjøretøy og lagerplass. 3 Landbruksområdet 3.1 Området kan nyttes til jordbruk/skogbruksvirksomhet 3.2 I området kan det anlegges lysløype med planert løypetrase og lysanlegg. 4 Offentlig trafikkområde. 4.1 Området kan nyttes som parkeringsplass. 5 Offentlig friområde, anlegg for lek og sport.

4 5.1 Området kan nyttes til sport og lek med tilhørende og fremtidige bygninger og anlegg. 5.2 Maksimal bygningsmasse for området settes til BYA = 150m² 5.3 Bygningen/e kan oppføres i 1 ½ etasje. 5.4 Mønehøyden skal ikke overstige 7m målt fra høyeste terreng ved bygningen. 6 Spesialområde, vannfosyning. 6.1 Området kan nyttes til drikkevannsanlegg med tilhørende anlegg. 6.2 Det tillates ikke inngrep som kan forringe områdets verdi som område for vannforsyning. 7 Spesialområde, frisiktsone. 7.1 Innenfor frisiktlinjen skal det være fri sikt i en høyde av 0,5m over tilstøtende vegers planum. 8 Blandet formål, massetak- landbruk/skogbruk. 8.1 I området kan det tas ut løsmasser 8.2 Området skal tildekkes med løsmasser og beplantes med stedlige arter etter hvert som massene er tatt ut. 8.3 Når løsmassene er tatt ut, og masseuttaket er tildekket, skal området tilbakeføres og benyttes til landbruk/skogbruk. Planbehandling /uttalelser: Planarbeidet ble kunngjort ved annonsering i Namdalsavisa og Trønderavisa i juli 01. Det ble også innhentet foreløpige uttalelser fra grunneier, berørte naboer, Telenor, NTE, reindriftsnæringen, fylkeskommunale myndigheter og fylkesmannen. Ingen av de tilskrevne hadde spesielle merknader til planforslaget. Uttalelser til planforslaget: I forbindelse med kunngjøringen fikk planlegger Lian tilbakemeldinger fra Telenor Telecom Solutions AS der det opplyses at det er telekabler i området og at om utbygging kommer i konflikt med kablene må det tas ny kontakt med Telenor. Nord-Trøndelag fylkeskommune foretok befaring i området den og opplyser at det ikke kom fram noen konflikt med automatisk freda kulturminner eller kulturminner fra nyere tid. I endelig høringsuttalelse datert blir forannevnte gjentatt og med påminnelse om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8 dersom noen treffer på kulturminner under det videre arbeidet eller under byggearbeid. I skriv av uttaler Sametinget at de ikke kan se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda samiske kulturminner. De har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Reindriftsforvaltningen har i skriv av kommet med uttalelse og konkluderer med at de ikke har merknader til planforslaget. Bergvesenet uttaler i skriv datert at de anbefaler at det i bestemmelsene settes en kote for masseuttakets laveste planum og forekomsten drives slik at denne utnyttes best mulig. De anmerker også på at massetak vanligvis referer seg til pbl 25.5 som er spesialområde. Anbefalingen er delvis tatt til følge ved at bestemmelsenes 8.2setter krav til at grustaket tildekkes med stedlige masser etter hvert som grusmassene er tatt u.

5 I skriv av uttaler Fylkesmannen at landbruksavdelingen ikke har merknader til planforslaget, men at omdisponering av alt landbruksareal skal registreres i statistikken av AJOUR. Miljøvernavdelingen har heller ikke merknader til planforslaget. Fra Kommunal- og familieavdelingen blir det påpekt at på plankartet er formålet massetak/landbruk feil ført opp under hovedformålet fellesområde og at dette må rettes opp. Merknaden tas til følge og tas med i innstillingen til vedtak. Ettersom det har gått så lang tid siden uttalelsene ble gitt, er de berørte innstansene som uttalte seg bedt om å gi tilbakemelding med bekreftelse på om de kan stå ved tidligere uttalelser. Etter dette har vi fått bekreftelse fra følgende: Fylkesmannen har i skriv datert bekreftet tidliger uttalelser. Reindriftsforvaltningen har i skriv av bekreftet at de ikke har merknader til planforslaget. Direktoratet for mineralforvalting har i skriv av bekreftet tidligere uttalelse, men gjentar at kommunen bør stille krav om en enkel driftsplan som sier noe om hvordan massetaket skal avbygges og hvordan det skal avsluttes. Vurdering Planforslaget behandles etter pbl gamle bestemmelser som ble endret fra Dette gjelder når planforslaget ble sendt på høring innen denne datoen. Reguleringsplanen for Hollonbakken er utarbeidet etter ønske fra grunneier bla for å fastlagt arealbruken i området. Mulige nye tiltak innenfor formålene sport og lekeområdene vil da kunne gjennomføres på en enklere måte og uten å måtte gå veien om eventuelle dispensasjoner i forhold til gjeldende arealplan. Det samme vil gjelde for eventuelle nye bygg og anlegg innefor de ulike arealformålene. For eksisterende masseuttak på Hollonbakken så gir planen mulighet for fortsatt uttak av grus/sand på anslagsvis inntil ca 5.000m³. Det estetiske med eksisterende og fortsatt masseuttak, blir ivaretatt med krav om tildekking etter hvert som uttaket skjer. Etter tildekking inngår massetaket som landbruksformål. Både grunneier og representant for Jøa idrettslag har hatt synspunkter og fått innarbeidet endringer som totalt vurdert vil gi en best mulig plan for området. Planen er bevist ikke gjort særskilt detaljert, slik at bla Idrettslaget etter nødvendig avtale med grunneier, kan få etablert sine tilrettelegginger på en mest mulig brukervennlig måte. For eksisterende vannkilder vil planen bidra til at disse gis beskyttelse mot skadelige inngrep/forurensing. Dette gjelder bassengene til Seierstad vassanlegg. Miljømessig vurdering Planforslaget legger ikke opp til vesentlig endret bruk i forhold til eksisterende aktiviteter som i hovedsak er vintersport som blant annet gir minimal slitasje i naturen. En noe bedre tilrettelegging med for brukerne, kan gi ønsket økt bruk av allmennheten og bidra til økt fysisk aktivitet for unge og eldre i bygda.