Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2014

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mai 2014 Tid: 21. mai 2014, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Boris Schürmann, SKD Anne Mette Dørum, KS Trygve Falch, SSB Bent Vangli, Riksarkivet Morten Brekk, Brreg Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Terje Borge Olsen, Norstella Parastoo Mohagheghi, NAV Sidsel Tønnessen, KMD Sverre Andreas Lunde-Danbolt, KMD Bjørn Holstad, Difi Kristian Bergem, Difi Marit Hagen, Difi (Sak 5) Jorid Bache Heggelund, Difi Nina Catharina Vig, Difi Ninel Vladimirovna Golubeva, Difi Eric Wang Wikstrøm, Difi Forfall: Thomas Tveit Rosenlund, Hdir Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Knut Lindelien, Standard Norge Rune Kjørlaug, Difi Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Håndtering av tegn og representasjon av navn i offentlig sektor (beslutningssak) 3. Status for arbeidet i Standardiseringsrådet (informasjonssak) 4. Status for arbeidet med integrasjonsstandarder (informasjonssak) 5. Nettleserbaserte tjenester i offentlig sektor (beslutningssak) 6. Standardiseringsportalen 2.0 (informasjonssak) 7. Europeisk samarbeid om forvaltningsstandarder (informasjonssak) 8. Multi Stakeholder Platform for ICT standardisation (informasjonssak) 9. Veikart arbeidet under Skate forumet (informasjonssak) 10. Presentasjon av Difi sin prosjektportefølje (informasjonssak) 11. Eventuelt 1

2 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent uten merknader. 2 Meldingsutveksling Håndtering av tegn og representasjon av navn i offentlig sektor (beslutningssak) Kristian Bergem presenterte forprosjektrapporten og anbefalingen fra arbeidsgruppen (Se vedlagte presentasjon). Det ble poengtert at selv om det er behov for å begrense antall tegn for å imøtekomme offentlige ansattes kompetanse, betyr ikke det at de tekniske systemene trenger å ha samme begrensning. Det er en fordel for fremtiden at systemene er fleksible og kan håndtere justerte behov over tid. De tekniske systemene bør derfor håndtere alle tegn. Det tekniske kravet om full støtte av ISO bør derfor bli videreført, selv om vi letter kravet for praktisk bruk blant offentlig ansatte. Standardiseringsrådet var enig i arbeidsgruppens anbefaling om å prioritere opp delområdet «stedsnavn» til å bli nummer 2 og å bytte om prioriteringsrekkefølgen mellom delområdene «sortering» og «samsøk» på prioriteringslisten. Rådet tok anbefalingen fra arbeidsgruppen om å prioritere og gjennomføre flere av punktene på prioriteringslisten til etterretning. Rådet mener at en slik vurdering må ses i en større sammenheng, der behovet for å prioritere andre områder også blir inkludert i vurderingen. Det ble stilt spørsmål om også titler var dekket under delområde navn, og hvordan det eventuelt skal håndteres. Titler har ikke vært oppe til diskusjon, men vil på bakgrunn av innspillet tas med i den videre vurderingen av navn. I tillegg ble det påpekt at folkeregisteret inneholder et felt for fonetisk notasjon for hvordan registrert navn skal uttales. 2.1 Konklusjon Standardiseringsrådet anbefaler Difi å jobbe videre ut i fra følgende justerte prioriteringsliste: Prioritet Delområder Planlagt fremdrift 1 Personnavn Våren/ høst Stedsnavn/adresser Høst Utvalg av tegn for bruk i forvaltningen Vår Representasjon av tegn Høst Input av tegn i nettleserbaserte tjenester Høst Overordnede prinsipper Vår Fonter Nedprioritert i denne omgang 2

3 8 Sortering Nedprioritert i denne omgang 9 Samsøk Nedprioritert i denne omgang 10 Enhetsnavn Nedprioritert i denne omgang 3 Status for arbeidet i Standardiseringsrådet (informasjonssak) Kristian Bergem beskrev hvilke oppgaver Difi arbeider med på Standardiseringsområdet og hvor langt de har kommet i de ulike arbeidene (Se vedlagte presentasjon). Difi utfordret etatene på hvordan de ønsker at vi skal gjennomføre høringer. Skal Difi fortsette å høre slik vi gjør i dag eller høre hvert bruksområde for seg? Det vil gjøre det lettere å få rett person på saken, samt gi raskere saksbehandlingstid. Ulempen er at det vil kunne bli overlappende høringer. Her var det helt klart ulike oppfatninger blant ulike etater. Noen synes det ville være bra, mens andre synes det fungerer godt slik det er i dag. Rådet ønsket ikke å gi en innstilling til Difi om hvordan dette bør løses. 4 Status for arbeidet med integrasjonsstandarder (informasjonssak) Kristian Bergem beskrev hvordan man jobber med case basert behovsinnhentingen i arbeidet med integrasjonsstandarder, hvordan det fungerer og hvor langt arbeidet har kommet (Se vedlagte presentasjon). 5 Nettleserbaserte tjenester i offentlig sektor (beslutningssak) Marit Hagen presenterte forprosjektrapporten og Kristian Bergem presenterte tilbakemeldingene som har kommet inn. Arbeidsgruppen hadde begrenset deltakelse på siste møte og var ikke i stand til å gi en anbefaling til rådet. Det ble spilt inn at det er utført et større arbeid med integrasjon i forbindelse med KS-IKT forum. Stort prosjekt med mange kommuner som skulle legge ut 40 nettleserbaserte tjenester på nett og integrere dem i fagsystemer bak. Bør se om erfaringer kan gjenbrukes fra den gangen. Noen rådsmedlemmer stilte spørsmålstegn ved om standardisering av eksport/ import virkelig har kommet så kort som Difi gir inntrykk av. Det var en diskusjon rundt tverrgående prosesser. Det finnes en i konkursbehandling i Altinn, men generelt har man kommet veldig kort i dette arbeidet i offentlig sektor. Det er et stort behov, men etatene er ikke modne og funksjonaliteten for dette er også utsatt på ubestemt tid i Altinn sammenheng. 3

4 KS tok opp utfordringen ved at statlige etater ønsker å lage egne løsninger som skal håndtere prosesser på tvers av forvaltningsnivåene innen sitt fagområde. Det gjør at kommunene må forholde seg til mange særløsninger innenfor hvert forvaltningsområde. Dette er vanskelig å håndtere blant annet i forhold til arkiv. Oslo kommune jobber med tilsvarende utfordringer i dag, for å få arkiv til å fungere på tvers av fagområdene internt. Juridisk interoperabilitet er også en viktig del av dette. Det må tas personvernhensyn og innhentes samtykke eller sikre at informasjonen er hentet inn for et bredt formål, hvis tidligere innhentet informasjon skal kunne gjenbrukes av andre etater. Semicolon prosjektet har sett på samhandling mellom ulike etater og har levert et forslag til kokebok for hvordan kjøre samhandlingsprosjekter til Difi. Det var en diskusjon om hva rådet skal gjøre når arbeidsgruppen ikke har evnet å gi en anbefaling. Rådet var enig om at i denne saken kan rådet selv beslutte prioriteringen uten at en slik anbefaling er gitt. Det er derimot viktig at målet for arbeidet er begrenset slik det står i rapporten, og ikke skal dekke alle mulige tilfeller av elektronisk kommunikasjon. 5.1 Konklusjon Standardiseringsrådet anbefaler Difi å gå videre med arbeidet innen nettleserbaserte tjenester, ved å ta utgangspunkt i følgende prioritering: Prioritet Delområde Mulig fremdrift 1 Publiseringsformat Våren Overordnede prinsipper Avvente prosjekt rundt informasjonsflyt i offentlig sektor og ses i sammenheng med Elmer utvikling 3 Format for innsending Avvente forprosjektrapport integrasjon 4 Sikkerhet Avvente ID-porten strategi 5 Signering Avvente ID-porten strategi 6 Tverrgående prosesser Nedprioritert avventer erfaring og modenhet 7 Validering Nedprioritert 8 Eksport/import mellom løsninger Nedprioritert 6 Standardiseringsportalen 2.0 (informasjonssak) Kristian Bergem informerte om planene for å lage en 2.0 versjon av Standardiseringsportalen, der man justerer iht. de tilbakemeldinger Difi har fått gjennom de 4 årene portalen har eksistert (Se vedlagte presentasjon). Standardiseringsrådet diskuterte antatte målgrupper for portalen og det var enighet om hovedmålgruppene, men ledere kunne gjerne vært byttet ut med beslutningstakere. Det ble spilt inn at Difi bør forespørre Riksrevisjonen om når de planlegger å gjennomføre revisjon iht. Forskrift om IT-standarder i forvaltningen. 4

5 Viktig å tilrettelegge informasjon om standardisering også inn mot prosjektveiviseren og anskaffelsesportalen, slik at Standardkravene blir tatt med ved igangsettelse av prosjekter. 7 Europeisk samarbeid om forvaltningsstandarder (informasjonssak) Kristian Bergem informerte om det uformelle nettverket vi har i EU, for organisasjoner som vedtar forvaltningsstandarder (Se vedlagte presentasjon). I hovedsak er det representanter fra Finansdepartementet i de ulike landene, som har denne oppgaven. I et land er det en organisasjon alla DSS, og i et annet land er det en organisasjon alle Standard Norge som stiller. Vi møtes og har en runde rundt bordet for å sjekke hva de ulike landene driver med. I tillegg har vi en rekke diskusjonssaker basert på områder som ulike land ønsker innspill på. Denne gangen diskuterte vi blant annet organisatoriske forvaltningsstandarder, definisjonen av elektroniske dokumenter og standarder for finansiell innrapportering som XBRL. I tillegg er de fleste landene deltakere i Multi Stakeholder Platform for ICT-standardisation. Møtene blir også benyttet for å samkjøre landenes posisjon inn mot møtene i denne plattformen og for å gi innspill til sekretariatet for plattformen, som har deltatt på de siste møtene i forumet. 8 Multi Stakeholder Platform for ICT standardisation (informasjonssak) Kristian Bergem er norsk representant i Multi Stakeholder platform for ICT-standardisation og informerte om hva arbeidet består i (Se vedlagte presentasjon). Plattformen består av EU og EFTA land, samt standardiseringsorganisasjoner. Det er ofte deltakere på møtene. Plattformen er i regi av DG connect og DG Enterprise. Hovedoppgavene til plattformen er å gi innspill til EU sin strategi innen IKT-standardisering og å utrede og vedta hvilke standarder som skal kunne refereres i offentlig anskaffelser. 9 Veikart arbeidet under Skate forumet (informasjonssak) Vidar Holmane fra Difi presenterte arbeidet som gjennomføres i regi av Skate, knyttet til veikart (Se vedlagte presentasjon). Han informerte om formålet med Skate og det nye statssekretærutvalget for IKT. I tillegg informerte han om formålet med veikartarbeidet som i hovedsak er å få en felles tilnærming, koordinert utvikling og forvaltning av felleskomponentene i offentlig sektor. Nå har de fokus på arbeidet med å kartlegge eksisterende utviklingsplaner for slike felleskomponenter. 10 Presentasjon av Difi sin prosjektportefølje (informasjonssak) 5

6 Bjørn Holstad presenterte Difi sin prosjektportefølje, for å informere og synliggjøre sammenhengen mellom de ulike prosjektene Difi holder på med (Se vedlagte presentasjon). Han nevnte blant annet arbeidet med de ulike initiativene knyttet til meldingsutveksling mot innbyggere, næringsliv og internt i offentlig sekto,. KMD og Difi sitt arbeid inn mot esens og CEF. Arbeidet med forenklingsprosjektet og tidstyvprosjektet. Arbeidet med felles informasjonsforvaltning og de ulike utredningene vi gjør på standardiseringsområdet, samt arbeidet med felleskomponenter. 6