Referat fra møtet i Standardiseringsrådet februar 2014

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet februar 2014 Tid: 5. feb. 2014, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Knut Lindelien, Standard Norge Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Rune Kjørlaug, Difi Terje Borge Olsen, Norstella Thomas Tveit Rosenlund, Hdir Parastoo Mohagheghi, NAV Rune Sandland, KS Bjørn Holstad, Difi Kristian Bergem, Difi Marit Hagen, Difi Jorid Bache Heggelund, Difi Nina Catharina Vig, Difi Ninel Vladimirovna Golubeva Steinar Skagemo, Difi (etter lunsj) Øivind Langeland, Difi (sak 1) Forfall: Steinar Carlsen, Bergen kommune Trygve Falch, SSB Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Morten Brekk, Brreg Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Rune Kjørlaug, Difi Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Meldingsutveksling internt i forvaltningen (informasjonssak) 3. Status i arbeidet med standarder for skjema (diskusjonssak) 4. Status for arbeidet med Standardisering i Difi (orienteringssak) 5. Standarder for publisering av åpne standarder (diskusjonssak) 6. Status i forprosjekt for integrasjonsstandarder (diskusjonssak) 7. Status for arbeidet med standarder for representasjon av navn (diskusjonssak) 8. Eventuelt 1

2 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent med følgende endringer under eventuelt: Agendapunkt 5 og 6 bytter rekkefølge Under eventuelt har Arkivverket hadde et par informasjonspunkter til oss og sekretariatet vil høre om mulig flytting av septembermøte. 2 Meldingsutveksling internt i forvaltningen (orienteringssak) Øivind Langeland presenterte den nå ferdigstilte konseptanalysen for meldingsutveksling internt i forvaltningen (Se vedlagte presentasjon). Standardiseringsrådet spilte inn at det er en stor fordel med aksesspunkt-konseptet knyttet til kostnader. Kostnadene ved alle til alle konsept ble hevdet at er eksponentielt, mens det med aksesspunkt er lineært. Standardiseringsrådet påpekte også at man i aksesspunkt-konseptet kan definere hva mottaker har mulighet til å motta gjennom et sentralt adresseregister. Standardiseringsrådet stilte spørsmål om hvorfor det ikke var tegnet opp standardisering i forbindelse med sentral-konseptet. Difi forklarte at selv om standarder i sentral-konseptet er viktig, bla. for å unngå innlåsing til enkeltleverandører, er det ikke en bærende del av konseptet og er derfor ikke fremhevet i konseptskissen. Standardiseringsrådet stilte spørsmål rundt fjerningen av Saas konseptet, er det godt nok utredet. Difi viste til de overordnede samfunnsøkonomiske vurderingene som har blitt gjort og at det er særlig kompleksiteten som er et problem med et slikt konsept. Det er ikke vurdert blandingskonsepter, som f.eks. Saas for mindre virksomheter og aksesspunkt for større. Standardiseringsrådet kommenterte at arbeidet med ehandel har vist at aksesspunkt konseptet gir litt av samme effekten som Saas ved at mindre virksomheter kan overlate kompetanseansvar til tilbyder. Det ble videre fremholdt at kompetanse er særlig viktig for en del virksomheter, særlig knyttet til konvolutt og metadata, mens det mer innholdsmessige i meldingene i mindre grad kan overføres til aksesspunkt, men her kommer andre leverandører inn. Standardiseringsrådet fremhevet at det er særdeles viktig å se meldingsutveksling til innbyggere, næringsliv og mellom offentlige virksomheter i sammenheng. 3 Status i arbeidet med standarder for skjema (diskusjonssak) Marit Hagen informerte om arbeidet med skjema standarder (se vedlagt presentasjon). Det ble kommentert at noen enkelte foiler synliggjør knytning mot andre områder vi utreder. Rådet synes ikke helheten i det arbeidet Difi gjør generelt og i Standardiseringsrådet kommer tydelig nok frem. Grenseflaten mellom de ulike utredningene bør også tydeliggjøres. Difi vil komme tilbake på dette punktet til neste Standardiseringsrådsmøte. 2

3 Det ble henvist til banksektoren og fremhevet at det er viktig å gå over til mest mulig strukturert informasjon, for å ta ut gevinster. Viktig å definere spesifikke meldinger og begrep for å kunne automatisere mest mulig. Det ble også kommentert at måten å benytte skjema har endret seg i den sektoren i retning av å jobbe i sanntid, noe offentlig sektor ikke helt har gjennomført på skjemasiden enda. En annen sa seg enig i at den største gevinsten ligger i det forretningsmessige, men at dette ikke nødvendigvis er en del av dette. Kanskje kan man standardisere noe av det forretningsmessige knyttet til skjema for kommuner, som har lik type forretning, men mindre aktuelt å standardisere på dette i statlig sektor. Noe semantikk kan derimot være nyttig å standardisere på tvers. En annen fremhevet at det kanskje bør gå stegvis. Man kan strukturere seg inn i elendighet, det blir fort komplisert og krevende. Systematisering tar tid. Bedre å starte med enklere grunnregler og heller gå lengre etter hvert. Det ble også fremhevet at en del ustrukturert informasjon er nettopp ustrukturert fordi den er vanskelig å strukturere, og noen ganger skal den rett og slett få lov til å forbli ustrukturert. Selv om noe metadata på journalnivå med fordel kan struktureres også i de sammenhenger. Det ble en liten diskusjon rundt skjemamotor og hva som ligger i det begrepet. Det ble fremhevet at skjemamotor gjør validering men at regelmotoren ligger i fagsystemet bak. Videre ble det henvist til at Altinn sier de gjør den formelle validering på struktur, men at det forretningsmessige skal ligge i etatene. Det ble da stilt spørsmålstegn ved hvorfor Altinn anskaffer en regelmotor. Må skille mellom validering av enkeltfelt og logikk for brukeren. Betydningen av å gå over til sanntidshåndtering i skjema ble fremhevet. Brukeren er ikke fornøyd med å få den forretningsmessige valideringen i etterkant. Eksempel, mange innbyggere med postnummer Moss, søker barnehageplass i Moss, selv om de bor i Rygge. Mangelen på forretningsmessig validering og kvittering fører til at de ikke før uttaket får avslag, og da er det for sent i egen kommune. Det ble kommentert at felleskomponent dimensjonen på området også er interessant. Særlig i kommunesektoren ser man klare muligheter for felleskomponenter på området. Det å implementere mange leverandører av skjematjenester er komplisert for drift og gir dårlig kår for gjenbruk av skjema. Leverandørene av skjema løsninger må tilpasse seg ulike integrasjonsgrensesnitt fra fagsystem leverandører. Her kan det forenkles ved bruk av resultat XML og standard grensesnitt. Utfordring at de ulike interessentene har ulikt fokus og ikke ser helheten. Skjemaleverandører er fokusert på skjema og det hindrer litt av muligheten for forenkling ned mot fagsystem. Tidligere erfaringer fra kommunesektorens med skjema ble trukket frem, viktig å se på hvilke informasjonselement som benyttes i saksbehandlingene og tagge disse. Ikke nødvendigvis uproblematisk å samkjøre tagger som defineres av tjenesteeiere og de taggene som defineres i regelverk. 3

4 Viktig i dialogen fremover å se på hvordan vi kan jobbe videre ut i fra Elmer retningslinjene og gjenbruke skjema. Bør se på en måte å beskrive og lage skjema som er lettere å gjenbruke og forstå. Viktig å vurdere hele produksjonsløypa. Tilrettelegge for mest mulig automatisering. Få på plass en helhet som gir færrest mulig grensesnitt. Det ble spilt inn at standarder for signering i skjema sammenheng er viktig. Selv om utredningen har avgrenset seg mot sikkerhet i denne omgang. Så tas det hensyn til behovet for signering ved validering av standarder på de andre delområdene. Standarder for signering vil om prioritert bli utredet i sammenheng med Difi sitt arbeid på informasjonssikkerhet. Det pågår også et arbeid med ny strategi for ID-porten, som vil være viktig i denne sammenheng. Det er en utfordring at ulike etater vurderer sikkerhetsbehov ulikt, slik at en kommune kan velge sikkerhetsnivå 3 for samme tjeneste som en annen kommune velger nivå 4. Det er hver virksomhet som sitter med risikoansvaret og da må de gjøre individuelle vurderinger. Difi kan derimot veilede på metode og vurderinger, men må være varsomme, slik at de ikke konkluderer på virksomhetenes vegne. Da forsvinner deres ansvarsfølelse på området og det kan gå galt over tid. Det er store forskjeller mellom særlig kommuner og statlige etater, men det er også mye likt. Viktig å gå bort fra peer to peer samhandling. Det er en utfordring at kommuner må rapportere mye til staten uten å få kvitteringer. Særlig med tanke på at det er kommunene som har dokumentasjonsplikten. 3.1 Beslutninger Difi vil komme tilbake til en tydeliggjøring av helheten i arbeidet vårt og grenseflaten mellom ulikt arbeid på neste rådsmøte. Standardiseringsrådet støttet å dele opp arbeidet i en forprosjekt og påfølgende utredninger på hvert delområde. 4 Status for arbeidet med Standardisering i Difi (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om status i standardiseringsarbeidet i Difi (Se vedlagt presentasjon). 5 Standarder for publisering av åpne standarder (diskusjonssak) Steinar Skagemo presenterte arbeidet som er gjort og hvordan det relaterer seg til det rådet har snakket om tidligere på området. I tillegg ble det informert om videre arbeid (se vedlagt presentasjon). Det kom en påminnelse om at offentlighetsloven krever at alle data skal tilgjengeliggjøres med mindre man har hjemmel til å unngå det. Til det ble det kommentert at selv om en del 4

5 data blir tilgjengeliggjort offentlig finnes det hindre for gjenbruk mellom ulike system i offentlig sektor. Det ble en diskusjon rundt ansvar for aggregering av data. Hvilket ansvar har etatene for å unngå dette. Virksomhetene må forholde seg til kravet om å vurdere om dataene kan åpnes og må gjøre dette hvis de ikke har hjemmel for å la være og kan gjøre dette for en rimelig kostnad.hver enkelt virksomhet må sette vilkår som regulerer tilgangen til datasettene som tilbys, for eksempel ved bruk av NLOD. Det er andre viderebrukere som eventuelt aggregerer data fra ulike kilder, som er ansvarlig for egen kobling av datakilder. Det er enkelt å gjøre data tilgjengelig, men man må huske at når flere tjenesteytere lager tjenester basert på dine data, så kommer det etter hvert behov og ønsker om oppetid, tilgjengelighet og profesjonell forvaltning. Med det kommer kostnader. Erfaring viser at API-er som er laget kun for at eksterne parter skal bruke dem, forvaltes dårligere enn i de tilfellene der API-ene utnyttes i etatens egen tjenesteproduksjon. F.eks. er Kartverket opptatt av at de API-er som tilbys for matrikkelen også skal dekke Kartverkets egne behov for tjenesteutvikling slik sett sikres prioritert oppetid og videreutvikling av APIene. Vi ser i dag en del eksempler på tjenester som spesialiserer seg på å lage bedre grensesnitt for å bruke «Åpne data», f.eks. ved å gjøre data i et regneark tilgjengelig som et API. Dette er verdifullt siden det øker viderebruksverdien av data for de som skal lage tjenester basert på dem, samtidig som det krever lite av de offentlige virksomhetene som gjør dataene tilgjengelige. Men i noen tilfeller er formidling av data en kjerneoppgave for en offentlig virksomhet, og det kan være viktig at det fremgår tydelig hvem som har ansvaret for å forvalte dataene. I slike tilfeller kan det være riktig å bruke teknologier som bidrar til å synliggjøre kilden til dataene også når de brukes i nye sammenhenger. Bl.a. kan bruk av URI-er som identifikatorer bidra til dette, siden URI-ene vil være laget med utgangspunkt i etatenes domenenavn, f.eks. Det er tendenser til at enkelte er lite villig til å rapportere til offentlig sektor, fordi de er redd for at informasjon de selv oppfatter som forretningssensitiv kan tilgjengeliggjøres av offentlige virksomheter. I Norge har dette blant annet hvert en utfordring for telecomselskapene, som må rapportere informasjon også i tider de egentlig ikke kan i forhold til aksjeloven. Mange etater gjemmer seg bak at data kan misbrukes til ulovlig virksomhet. Det er derimot en større utfordring at data som skulle vært tilgjengeliggjort ikke blir det. Per dato bør derfor fokus være å få data ut på nett. Man skal vær oppmerksomme på at metadata i noen sjeldne sammenhenger også kan være sensitivte. 5.1 Beslutninger om standarder for åpne data 5

6 Standardiseringsrådet synes det er flott at Difi gjør noe på området og at vi ser nærmere på og følger utviklingen av DCAT standardene. Men de ser gjerne at Difi prioriterer standarder på området i enda større utstrekning enn det. 6 Status i forprosjekt for integrasjonsstandarder (diskusjonssak) Kristian Bergem presenterte status i arbeidet med integrasjonsstandarder (se vedlagt presentasjon). Rådsmedlemmene synes det er en god ide og involvere næringslivet enda tettere, men ser at det er utfordringer knyttet til finansiering av innsatsen deres. Det er begrenset hvor mye leverandørene er villig til å stille opp gratis. I tillegg kan en ikke finansiert innsats styrke de stores påvirkningskraft i forhold til de små. Her finnes det blant annet erfaring fra geointegrasjons- og geosyncprosjektene. I tillegg har Standard Norge god erfaring med kveldsseminarer der leverandørene har stilt opp for å påvirke på en meget god måte. Deltakerne i rådet var enig i videre fremdrift i prosjektet og synes det er en god ide å basere seg på caser. Rådet ser ikke bort i fra at det å få til satsinger basert på casene kunne vært flott. Det er derimot klart at det vil kreve noe helt annet av case arbeidet enn hvis man går inn i dem kun for å analysere med hensyn til behov for standarder og felleskomponenter. Det kom noen innspill til vinkling i prosessen. Viktig at vi ikke bare tenker ut i fra etatenes ståsted, men at vi tar sluttbrukervinklingen. Setter oss inn i deres situasjon og hva de skal ha ut av det. Men det er tilsvarende viktig å få frem relasjonene og behovene til virksomhetene involvert i den tversektorielle dialogen, men den er det alltid lettere å få med. Det er ikke like mange som snakker brukernes sak. Norge mangler sterke forbruker organisasjoner. Difi må derfor ta den rollen i prosjektet. Viktig at brukeren får eie sin egen prosess. Det er viktig å skille mellom enkelt tjenester og sammenhengen mellom enkelttjenester. Viktig å få på plass noe som inkluderer sammenhengen mellom enkelttjenestene. Viktig å få med noe som synliggjør forholdet mellom det faglige og det generiske. Samt caser som ikke bare har seriell behandling, men der også ulike prosesser går i parallell Det kom flere innspill til caser som kan velges: - Noe som involverer innsyn - Fødselsdialogen - etinglysning som dekker både innbyggere og næringsliv - Identity proofing fra vugge til grav - Pasientforløp i forhold til pasient reform Difi bør skrive ned en vurdering som synliggjør kriterier og de vurderinger som er gjort i forhold til å velge caser. Få på plass en rangering og velge de som dekker vårt behov for vurderinger av integrasjonsstandarder best. 6

7 7 Status for arbeidet med standarder for representasjon av navn (diskusjonssak) Kristian Bergem informerte om status i arbeidet med standarder for representasjon av navn (se vedlagt presentasjon). Rådsmedlemmene synes underlaget som var tilgjengeliggjort i forkant av møtet var veldig informativt og bra, men dette er omfattende og bør kanskje deles opp. Det var begrenset tid til dette punktet og diskusjonene måtte derfor avgrenses. Det kom innspill om hva vi mente med å støtte i forskriften. Støtte ISO betyr det at man skal kunne støtte det datateknisk eller betyr det at man skal kunne støtte det i forretningsprosessene. Her må det klargjøres. Biometri er en løsning som kan komme inn og begrense behovet for å benytte navn som identifikator. Dette ligger nok langt frem på enkelte områder, men man bør avklare hva som ligger i fremtidige planer på ulikt hold. Det finnes erfaring med søk blant annet fra Bergen kommune. God søkefunksjonalitet er vanskelig å implementere, viktig å lære fra de som har erfaring. PDF/A formatet sikrer at man får med rett font, og ISO standarden skal tilby komplette fonter. Det er derimot flere utfordringer knyttet til fonter på dette området, samt på andre områder som universell utforming og samspill mellom kontorstøtteprogramvare. Det hadde potensielt kunne vært en fellesløsning her som tok det som ble skrevet inn og oversatte til det vi ønsket internt. 7.1 Beslutninger på området Standardiseringsrådet synes det er en viktig avklaring å finne avgrensningen på hvilke tegn som skal støttes og hvordan man representerer de som ikke støttes. Det å dele opp utredningen i et forprosjekt og flere utredninger av standarder på ulike delområder er en god ide. Bør vurdere om samme avgrensede tegnsett bør legges til grunn for alle navnetyper. 8 Eventuelt 8.1 Arkivverket informerte Arkivforskriften for kassasjon er endret. Kapittel 4.5 er fjernet og erstattet med nytt kapittel 4.4. Her bør etatene sette seg inn i endringene. Endringen gjelder fra 1. feb Arkivverket vurderer nå ny versjon av PDF. De vil ikke gå for A3 versjonen, her er det for mange muligheter for dynamikk, med java etc. Arkivverket ønsker å få for PDF A2. Det vil også komme mulighet for video på MPEG 4 format. 8.2 Justering av dato for rådets septembermøte Difi informerte om at adresseforum kolliderer med septembermøte i Standardiseringsrådet. Difi har fått godkjenning for en paneldebatt knyttet til den tverrgående prosessen rundt adresser og at dette kan gi nyttig feedback til arbeidet med integrasjonsstandarder. Rådet var 7

8 enig i at dette kan være nyttig og besluttet at Septembermøte flyttes fra onsdag 10. til torsdag 11. september. 8