Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013 Tid: 30. jan. 2013, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Knut Lindelien, Standard Norge Line Richardsen, KS Bent Vangli, Riksarkivet Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Rune Kjørlaug, Difi Thomas Tveit Rosenlund, Hdir Kristian Bergem, Difi Bjørn Holstad, Difi (Sak 2) Marit Grønntun, Difi (Sak 6 og 7) Steinar Skagemo, Difi Forfall: Johan Skutle, Justisdepartementet (Sluttet) Terje Andre Olsen, NAV Steinar Carlsen, Bergen kommune Terje Borge Olsen, Norstella Trygve Falch, SSB Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Stig Hornnes, FAD Morten Brekk, Brreg Martin Hauge, Møre og Romsdal fylkeskommune Håkon Styri, Post- og teletilsynet Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Hva er KommIT (orienteringssak) 3. Status for arbeidet med Standardisering i Difi (orienteringssak) 4. Informasjon om felles tegnsett i offentlig sektor (orienteringssak) 5. Eksisterende forvaltningsstandarder (orienteringssak) 6. Revisjon av referansekatalogen (beslutningssak) 7. Prioritering 2013 (beslutningssak) 8. Mulige utvidelser av rådets mandat (diskusjonssak) 9. Standard vs. Veiledning (diskusjonssak) 10. Prosess for begrepskoordinering (beslutningssak) 11. Eventuelt - Prioriteringen av standardiseringsarbeidet 1

2 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent med følgende endring: Sak 8 ble fremskyndet til før sak 3. 2 Hva er KommIT (orienteringssak) Line Richardsen informerte om etableringen av KommIT og hvordan arbeidsfordelingen mellom KS og KommIT er tenkt fremover. Se egne foiler vedlagt møtereferatet 3 Status for arbeidet med Standardisering i Difi (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om arbeidet med Standardisering i Difi. Se foiler vedlagt møtereferatet. 4 Informasjon om felles tegnsett i offentlig sektor (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om status i prosjektet som skal tilrettelegge for en kostnadseffektiv innføring av felles tegnsett i offentlig sektor. Se foiler vedlagt møtereferatet. 5 Eksisterende forvaltningsstandarder (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om det arbeidet som ble startet i fjor ved å identifisere sektorovergripende standarder som allerede er vedtatt anbefalt eller obligatorisk av andre offentlige virksomheter gjennom ulike strategier og regelverk. Se foiler vedlagt møtereferatet. 6 Revisjon av referansekatalogen (beslutningssak) Marit Grønntun presenterte revisjonsgjennomgangen av referansekatalogen fra høsten Se foiler vedlagt møtereferatet. Det hadde ikke kommet noen kommentarer på notatet i den åpne høringen i forkant av Standardiseringsrådsmøte. Det var heller ikke i møte noen kommentarer til gjennomgangen, alle støttet de vurderingene som var gjort. 7 Prioritering 2013 (beslutningssak) Marit Grønntun presenterte prioriteringsnotatet fra høsten Det hadde ikke kommet inn kommentarer på notatet i den åpne høringen i forkant av Standardiseringsrådsmøte. Det ble en liten diskusjon i møtet rundt de fleste prioriterte anvendelsesområdene. 2

3 7.1 Standarder for tilgjengeliggjøring av definisjoner I diskusjonen rundt tilgjengeliggjøring av definisjoner, kom det opp hvor viktig det er at Difi i større grad samarbeider med Standard Norge når vi utvikler nye standarder. I mange tilfeller er det en fordel å lage formelle standarder fremfor særnorske spesifikasjoner tatt frem av forvaltningen. Det kan være et tidsspørsmål, men dette må i så fall testes ut og konstateres. Standard Norge har rutiner for å involvere både offentlig sektor og næringslivet, i tillegg til at de har ferdige rutiner for forvaltning av en ferdigstilt standard over tid. Difi har involvert Standard Norge noe i den utredningen som er gjennomført, men det bør vurderes om de skal involveres ytterligere og om standardene eventuelt også burde vært tatt frem som NS-er. 7.2 Standard for oppsett av e-post Det var enighet om at det bør prioriteres å opprette et anvendelsesområde for e-post. På det område skal vi foreløpig gjøre noe nytt, opprette en veileder til inspirasjon uten å gjøre den verken anbefalt eller obligatorisk. 7.3 Standarder for integrasjon Det var enighet om å prioritere det å se på integrasjonsstandarder. Det var enighet om at det var aktuelt å se Standarder for integrasjon i sammenheng med standarder for web services. Rådet støttet det å involvere leverandør bransjen og gjerne starte med en workshop. 7.4 Standarder for kryptoalgoritmer Når det gjelder krypto algoritmer skal vi være oppmerksomme på at mange av disse standardene er til revisjon. En algoritme som NSM og Datatilsynet ikke har med i sine krav til hash algoritmer er SA Standarder for virksomhetsoversikt og prosessmodellering Det foregår et arbeid i ISO i forhold til metadata og hvordan beskrive hva en virksomhet bedriver. Det kom innspill på at det var viktig at Difi ikke suboptimaliserer på små ting, men greier å se helheten i det offentlig sektor bedriver. Det er mange i offentlige virksomheter som er gode på prosessmodellering. Difi bør komme i kontakt med disse miljøene og spille på disse ressursene. Det bør vurderes å prøve ut det vi gjør i piloter. Nokios har fokus på deling, kanskje kan prosessmodellering på tvers synliggjøres da. Skulle det vise seg vanskelig å finne gode standarder for prosessmodellering, bør Difi vurdere å gi kurs i hvordan slikt arbeid utføres. Kartverket har blant annet brukt mye tid på dette i flere år og har erfaringer som kan deles. Viktig at vi i arbeidet vårt også husker å ta med gevinstpotensialet for brukerne der ute. Det å sette ord og måle dette kan gi annet fokus på standardisering og løsninger man ender opp med. 3

4 Det kom innspill på at vi måtte markedsføre standardene mer og kanskje også gi kurs i de standardene vi peker på. Et rådsmedlem viste til Giljotin og komiteen for å få til raskere henging. Der Giljotin gjennom sitt nye forslag til en alternativ henrettelsesmetode greide å effektivisere arbeidet med henrettelser. Utgangspunktet var å forbedre måten å henge mennesker, men han kom opp med et alternativ som hadde samme funksjon. På samme måte er det viktig at vi i standardiseringsarbeidet fokuserer på målet med å standardisere, hva standarden skal muliggjøre, og finne standarden som gjør det på best mulig måte. Viktig å vurdere i hvilken grad vi kan bruke benchmarking og hvordan vi kan bruke spydspisser til å bli bedre. ITIL rammeverket har mye av det vi snakker om på kartlegging av virksomhetens oppgaver og prosessmodellering. Skaffe inspirasjon også fra andre områder. Koble forslag 3 Standarder for virksomhetsoversikt og 4 Standarder for prosessmodellering sammen. Eksemper kan være nyttig for de som skal ta ting i bruk. Viktig å kunne overføre eksemplene på andre områder. Dette var også gode innspill til revisjon av Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk 7.6 Grensesnitt standarder felles plattform Det ble fremhevet at det ikke var tydelig nok hva Difi mener med felles plattform. Viktig at Difi tenker alles og ikke kun sine egne når de snakker felleskomponenter. Det kom innspill om at det også er behov for felles krav til felleskomponenter og drift av disse. Dette ble diskutert i Felleskomponent rapporten. Grensesnittene her må ses i sammenheng med arkitekturbilde. Rådet anbefaler å nedprioritere dette forslaget. 7.7 Ny standard utvekslingsavtale En ny utvekslingsavtale kan kanskje være en del av SSA porteføljen. Det er behov for noen som kan forvalte avtalen over tid. Fint hvis avtalen kan presenteres i rådet ved neste anledning. Avtalen er en kandidat til å bli en veiledning til inspirasjon og kanskje ikke en anbefalt standard. 7.8 Standard for alfabetisksortering Her er det en internasjonal standard for sortering av tegn, hvor Standard Norge har vært aktivt med i arbeidet. Dette henger sammen med tegnsett standarden, som utvider settet av tegn som skal støttes. Viktig å ha en standard, slik at folk vet hvordan det skal gjøres og slik at det blir enhetlig. Dette bør være en enkel utredning. Blir på prioriteringslisten. 4

5 7.9 Standard for transkribering En standard som sier hvordan man transkriberer til Latinske og samiske tegn. Tilbakemeldinger fra BLD og UD i arbeidet med felles tegnsett standard, sier at det ikke er noe krav om å støtte et bredere tegnsett. Etatene synes dette er underlig, og vil gjerne at Difi tar en ekstra kvalitetssjekk på dette. Det å peke på en slik standard vil gi bedre datakvalitet og vil hindre at folk med andre tegn kan bli registrert med ulik navn i ulike etater. Standard Norge bekrefter at det finnes internasjonale standarder på området. Noen mener å ha hørt at Språkrådet har sagt at det er en menneskerett at alle fra Moldovia, får navnet sitt skrevet på rett måte. Det betyr at kanskje bør Kulturdepartementet også forespørres. Selv om det finnes internasjonale standarder på området, kan det være behov for å lage en egen norsk standard. Vi skriver blant annet andre lands navn på ulik måte her hjemme enn det man gjør internasjonalt. Bør være en enkel jobb. Få mennesker med stor kunnskap på dette området i Norge. Transkriberingsstandarder bør være på prioriteringslisten. Det finnes løsninger som kan håndtere ulik visning uavhengig av lagringsmåte. For eksempel lagre dato på ISO måte, men velge hvordan det vil skje ut på skjerm, internasjonal måte, amerikansk måte eller norsk måte. XML filen blir derimot lagret i ren ISO Standard for borgerkort Det er vedtatt å lage et nasjonalt borgerkort, men arbeidet går tregt. De internasjonale standardene skal være bra på området, men kan godt overlate dette til prosjektet når det kommer i gang. Borgerkort standard prioriteres ikke Overordnet standard for krypteringsprotokoller Etatene synes i utgangspunktet at det å velge om man skal benytte kanalkryptering eller meldingskryptering bør være opp til etatene som skal etablere en samhandlingsløsning. I den grad noe slikt skal komme på plass, må det være del av en overordnet arkitektur, som ser klare fordeler ved å gjøre det på en spesifikk måte. Anbefales nedprioritert foreløpig Signeringsstandarder Bruk av meldingsboks vil øke behovet for å kunne signere mente etatene. Når noen gjør et vedtak og sender det, er det en fordel for alle parter at det er signert. Særlig hvis man skal kunne videresende informasjon man har fått i meldingsboksen. Det er derimot lovverket som styrer. Mindre behov hvis det ligger inne integritetssikring i systemet. 5

6 I banksektoren for eksempel, ser man at det kun er de store aktørene som baserer seg på elektronisk signering i enkelte av tjenestene. Dette fordi man risikerer en rettstvist hvis betaler nekter å føye seg. Namsmannen godtar ikke automatisk en elektronisk signatur Endelig prioriteringsliste I 2013: Arbeidet med å fullføre påbegynte utredninger prioriteres. I tillegg kan ytterligere standarder prioriteres: 1. Integrasjonsstandarder mellom fagsystem og tilliggende systemer / norsk profil for web-services (ny) - leverandørworkshop 2. Utredning av et felles sett med krypteringsalgoritmer og nøkkellengder, samt en veileder for dette (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 3. Standard for virksomhetsoversikt/prosessmodellering (ny) forprosjekt 4. Standard utvekslingsavtale (ny) 5. Sorteringsstandard (ny) 6. Transkriberingsstandard (ny) 7. Veileder for e-post oppsett (ny) 8. Forprosjekt for publisering/tilgjengeliggjøring av åpne data (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 9. Utredning standarder for signering av PDF-dokumenter (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 10. Utredning standarder for signering av XML-dokumenter (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 11. Standarder for plattform (ny) 8 Mulige utvidelser av rådets mandat (diskusjonssak) Kristian Bergem presenterte tankene rundt det å utvide Standardiseringsrådets mandat, slik at rådet blir et arkitekturråd. Det vil gjøre at arbeidet med Standardisering ses i sammenheng med den overordnede arkitekturen og andre tiltak som felleskomponenter. Bjørn Holstad supplerte presentasjonen. Se vedlagte foiler. Et eventuelt arkitekturråd vil være et rådgivende organ i Difi og vil kunne være et forberedende organ, der Difi kan lufte ting på et mer operativt nivå, før saker presenteres i Skate. Rådet kom med mange tilbakemeldinger på utspillet. Positivt å få et råd som kan samle diskusjonen, nå er det en del parallelle fora, som behandler overlappene saker. Derfor fint å få ryddet opp og blitt enig om hva som skal gjøres hvor. Noen av de fora man har i dag er mer operative enn andre. Dette gjelder for eksempel det man gjør i forhold til felleskomponentene. Har noe av dette i Helsesektoren også med arkitekturforum og Nuit. Skal man se på arkitektur og standardisering samme sted er det viktig å sikre at man har begge typer kompetanse i rådet. 6

7 Kan ikke se på arkitektur uten å tenke standardisering. Selv om virksomhetsarkitekten er mindre opptatt av standarder enn IT-teknisk eller løsningsarkitekt. Det med standarder og arkitektur er litt tosidig. På den ene siden er driverne de nære tingene, de utfordringene man føler her og nå og de finansierte prosjektene. På den andre siden er det forretningsmessige perspektivet litt mer langsiktig. En fordel om standardiseringsarbeidet kan ligge i forkant, slik at standardene er på plass, når man kommer til de operative prosjektene. Men noen ganger kan det også være behov for å teste ut og deretter lage forvaltningsstandarder. Det er en utfordring i dag at mangel på ressurser gjør at vi ikke greier å ligge i forkant. Flere av de områdene som har vært oppe til prioritering, men ikke blitt prioritert opp på grunn av ressursmangel er det nå behov for i meldingsboksprosjektet. Det blir ikke mer ressurser til standardisering, ved å døpe det om til et arkitekturråd. Viktig å ha ressurser til å jobbe med begge deler. Viktig å kunne løfte seg litt og se fremover, i stedet for bare å tenke på meldingsnivå. Dette betyr ikke nødvendigvis at man skal se på overordnede standarder, men like gjerne på grunnleggende standarder. Finansiering er viktig, og dugnadstanken i Skate er god. I geo sektoren har man fått en tradisjon etter hvert at man istedenfor å la alle utrede i parallell gjør en felles kartlegging. Selv om mange kan ha nytte av å få standardisert et område, har kanskje en spesiell sektor eller interessent spesiell nytte, og kan stille opp som finansierer av tiltaket. Det er derimot viktig at selv om en aktør finansierer, så må det tas høyde for fellesskapets behov. Det har ligget i kortene at vi skal evaluere standardiseringsarbeidet og se hvordan kravet til enkeltstandarder virker og om standardene virkelig blir tatt i bruk. Det å få til dugnadsånden og få ulike virksomheter til å bidra i større grad kan være bra for prioriteringen og hjelpe på utbredelsen av standardene som blir vedtatt anbefalt eller obligatorisk. Dette vil gjøre at de faktiske gevinstene blir realisert. Det ble blant annet vist til helsesektoren hvor det har tatt tid å få til en utbredelse, der har man nå tatt grep for å endre på dette. Det å sikre at standarder blir tatt i bruk, og også er støttet av leverandørene, er til dels avhengig av at man ikke utvikler egne standarder men baserer seg på internasjonale standarder i størst mulig grad. Dette er derimot vanskeligere når det gjelder semantiske og organisatoriske standarder. Her vil det i større grad være behov for særnorske standarder. Vi ser blant annet i helsesektoren at leverandørene sliter med å levere samme løsninger i Sverige og Norge, fordi man rett og slett har organisert seg forskjellig. Det å knytte standardisering inn i arkitekturarbeidet, kan bidra til mer strategisk bruk av standardiseringsvirkemiddelet. Man burde være mer djerv og sette standarder som gir retning. 7

8 Noen forbedringspunkter er å involvere etatene tettere i utredningsarbeidet og i forhold til operative prosjekt for å teste ut. Involvere leverandørene mer, og trekke inn Standard Norge når standarder skal utvikles. Spredning og måle utbredelse av standardene ligger utenfor rådet. Men det hindrer ikke at rådet skal være aktive pådrivere for at egen organisasjon kjenner kravene og implementerer dem. Alt i alt var rådets medlemmer positive til en utvidelse av mandatet, men påpekte at dette ikke må gå utover innsatsen på standardiseringsområdet. 9 Standard vs. Veiledning (diskusjonssak) Kristian Bergem presenterte hva som ligger i de ulike definisjonene vi bruker i standardiseringsarbeidet og gikk inn i hva som egentlig er forskjellen mellom en standard og en veiledning. Se vedlagte foiler. Det var enighet om at slik vi benytter begrepet standarder i denne sammenheng så er normerende dokumenter som veiledere også standarder, eller kanskje bedre sagt retningslinjer. Et normerende dokument kan være obligatorisk, anbefalt eller bare til inspirasjon. Kanskje burde en veileder gå fra semantisk å hete veileder til å hete retningslinjer når veilederen blir anbefalt og obligatorisk. De diskusjonene vi har hatt i rådet er således kanskje i større grad vært av semantisk karakter. Det viktige er at et veiledende dokument kan også gjøres anbefalt og obligatorisk. Det bør derimot vurderes om navngivingen da bør endres for å unngå forvirring i forhold til hva som egentlig gjelder. 9.1 Beslutning Standarder i sammenheng med forvaltningsstandarder er iht. forskriftens definisjoner alle typer normerende dokumenter, også veiledninger. Standarder kan ha tre typer status: Til inspirasjon, veiledninger vi for eksempel legger ut på standardiseringsportalen for å gjøre det enklere for etatene å gjøre noe Anbefalte, standarder Difi anbefaler forvaltningen å benytte. Disse skal benyttes med mindre man har en god grunn til å la være. Obligatoriske, standarder fastsatt i forskrift av regjeringen. Disse skal benyttes, med mindre man faller inn under en spesifisert unntaksordning i forskriften. Veiledninger kan falle inn under alle disse tre kategoriene, avhengig av i hvilken grad det er ønskelig at offentlige virksomheter skal følge veiledningen. Språkmessig kan det å kalle et anbefalt eller obligatorisk normerende dokument for veiledning være forvirrende. Da er veiledningen faktiske retningslinjer som bør eller skal følges. I de sammenhengene bør slike normerende dokumenter helst kalles retningslinjer og 8

9 ikke veiledning. Navnet kan gi inntrykk av at kravet om å følge veiledningen, kun er veiledende(til inspirasjon) og ikke anbefalt eller obligatorisk. Dette kan derimot være vanskelig hvis man peker på et dokument som forvaltes av andre som f.eks. Termlosen eller WCAG. 10 Prosess for begrepskoordinering Anne Gro Hustoft presenterte utredningen knyttet til prosess for begrepskoordinering. Se vedlagte foiler. Hun formidlet blant annet at noe av det viktigste for slikt arbeid er at det bør ligge konkrete behov i bunn og at man ikke forsøker å koordinere begrepene for koordineringens skyld. Det blir ofte bedre kvalitet på utvekslingene, når disse baseres på en dialog. Ofte viser det seg at det man egentlig har behov for er noe annet enn det man trodde, når man startet prosessen. Dette fordi man forstår egne behov bedre og hva den andre har å tilby av informasjon. En stor del av prosessen går derfor ut på å forstå hverandres arbeidsprosesser og behov. Framlegget skapte diskusjon, som var preget av at denne veiledningen kun dekker deler av behovet etatene har, og at de sterkt ønsker å få dekket ytterligere behov, f.eks. krav til felles dokumentasjon som et resultat av prosessen; krav til at det skal lages informasjonsmodeller, krav til at modellene skal tilgjengeliggjøres for andre m.m. Det var enighet om at dette bør være en anbefalt veileder og ikke bare en veileder til inspirasjon. Det ble stilt spørsmål om hvem som bør styre og forvalte de nasjonale begrepene. Har Standardiseringsrådet kompetanse til dette og har de en måte å arbeide på som kan håndtere behovet for dynamikk på området? Det ble etterlyst ytterligere krav til dokumentasjon etter en slik prosess. Få på plass krav om hvordan eventuelle metadata og informasjonsmodeller skal beskrives og tilgjengelig gjøres i etterkant. Skatteetaten vil sette krav til at alle prosjekter etterlater seg informasjonsmodeller. Vi må sitte igjen med noe, som ikke var der før. Over tid er det summen av alle disse informasjonsmodellene, som legger grunnlaget for en referansemodell. Modellene bør samles, eller i hvert fall være tilgjengelige fra ett sted, f.eks. hos Difi, slik at man slipper å starte med blanke ark i nye prosjekter. Når begge etatene har bygget opp og beskrevet informasjonsmodellene sine holder det kanskje med 3 møter i stedet for 20. Til slutt kan man kanskje komme dit at man ikke trenger møter i det hele tatt, man går bare inn i modellene, lager standard web services, innhenter hjemmel og setter i drift. Det ble informert om at Difi forsøker å dele opp arbeidet i mindre biter og at derfor en del av dokumentasjonskravene vil komme etter hvert. Men at standardene da må forvaltes slik at de peker på hverandre. Det forsøkes derfor her å få på plass en standard som beskriver noe av 9

10 prosessen, også får vi fylle ut senere med mer formelle krav til hvordan resultatene av prosessen skal beskrives. «Standard for begrepsbeskrivelser» og «Termlosen» er to biter av puslespillet som allerede finnes, og som det pekes til fra «Standard for begrepskoordinering». Dokumentasjonskravene henger også tett sammen med de standardene som ble diskutert i prioriteringsprosessen. Får vi på plass standarder for hvordan virksomheten skal beskrives, så vil dette forenkle disse prosessene og motsatt så vil slike prosesser som dette bidra til å fylle ut virksomhetsbeskrivelsene. Det ble fremhevet av en viktig dimensjon, proveniens informasjon om i hvilken sammenheng informasjonen er skapt, bør nevnes i en slik prosess beskrivelse. Slik at man i ettertid vet at informasjonen er knyttet for eksempel til den tids lovverk. Det med proveniens er beskrevet i standard for begrepsbeskrivelse, men det kan eventuelt nevnes i denne sammenheng som en viktig faktor å huske på. Viktig at man ikke bare ser på et og et begrep, men at man ser på hele informasjonsmodellen - ser begrepene i sammenheng. Må også få informasjonsmodellene til å henge sammen på tvers av alle nivåer og håndtere dette i forhold til å opprettholde løpende drift samtidig som man får ting til å henge sammen. Det er en balansegang mellom perfekt teori og praksis. Det er ulike kulturer og noen ganger må behovet for samordning bare presses frem, i stedet for å følge en teoretisk prosess. Denne prosessen løser ikke samhandlingsutfordringen alene, men er et godt støtteverktøy. Har man ikke dokumentert det man diskuterte i møtet på en strukturert og god måte, er det mindre sjanse for at partene egentlig har blitt enig og forstår hverandre i etterkant. I tillegg skal den enigheten man er kommet frem til, formidles til andre, f.eks. de som skal implementere en tjeneste for informasjonsutveksling. Uklarheter og vagheter som ikke er avdekket da, vil kunne resultere i at data blir misforstått, med gale beslutninger som resultat. Det er viktig å spise elefanten i håndterbare biter. Dette arbeidet peker nå på prosessen, også får de andre bitene følge en etter en. Her har man også mye og lære av andre prosesser. I EU sitt arbeid med administrativ nomenklatur (ADNOM) hadde man noen av de samme utfordringene. Det er viktig å få på plass prosjekt med behov, som kan benytte seg av prosessen i tverrgående prosjekter og synliggjøre at dette fungerer i stadig flere løsninger, og eventuelt justere etter hvert. I UDI casen har ikke sluttbrukeren vært fokus. Det å sette sluttbrukeren i fokus vil kunne endre hvordan ting løses Beslutning Etatene var enige om at «Prosess for begrepsbeskrivelser» bør gjøres til en anbefalt veileder/ anbefalte retningslinjer. Det var i tillegg enighet om behovet for å få på plass ytterligere standarder knyttet til dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av begrep og informasjonsmodeller. 10

11 11 Datoer for møter i 2013 Følgende datoer ble satt opp for møter i mai kl :30 hos Difi 17. sept. kl :30 hos Difi nov. kl. 10 dag 1 til 15:00 dag 2. Sted kommer senere 11