Referat fra møtet i Standardiseringsrådet juni 2016

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet juni 2016 Tid: 1-2. juni 2016, kl :00 Sted: Brønnøysundregistrene, Brønnøysund Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Bent Vangli, Riksarkivet John Martin Furseth, NAV Morten Brekk, Brreg Jon Arve Risan, Norstella Knut Lindelien, Standard Norge Thomas Rosenlund, Helsedirektoratet (video deler av møtet) Kristian Bergem, Difi Ninel Vladimirovna Golubeva, Difi Marit Hagen, Difi Forfall: Sidsel Tønnessen, KMD Rune Sandland, KS Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Trygve Falch, SSB Dagsorden 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Arbeidsmetodikk (beslutningssak) 3. Veikart for Standardiseringsarbeidet i offentlig sektor (diskusjonssak) 4. Informasjonsforvaltning og felles datakatalog, David Norheim (informasjonssak) 5. Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) 6. Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett (Beslutningssak) 7. Integrasjonsstandarder (diskusjonssak) 8. Eventuelt 1

2 1 Godkjenning agenda (beslutningssak) Agenda ble godkjent uten kommentarer. 2 Revidert arbeidsmetodikk for veiledere uten versjonsnummer i Referansekatalogens anbefaling Kristian Bergem presenterte forslag til hvordan arbeidsmetodikken kan tilpasses for å håndtere anbefalte veiledere fra offentlige virksomheter uten revisjonsnummer. Forslaget innebar krav til de som skal forvalte veilederne. Se presentasjon vedlagt møtereferatet. Rådsmedlemmene var opptatt av at det finnes versjonsnummerering av veiledere, selv om referansekatalogen ikke angir versjon. En måte å ha versjonsnummer på kan være å benytte årstall. Det er viktig å ha informasjon om endringer fra tidligere versjoner (Endringslogg). Standardiseringsportalen må enten ha en fast adresse (URL) til den til enhver tids nyeste versjon, eller så må det settes krav til å informere Difi s standardiseringssekretariat om endringer som vedtas i veilederen. Standardiseringssekretariatet bør i forbindelse med den årlige revisjonen informere om eventuelle endringer som er gjort i løpet av siste år. Det er avgjørende at de som forvalter en veileder følger med på internasjonalt arbeid, slik at ikke Norge får avvik fra det som utvikler seg som best praksis i verden ellers. Det ble en liten diskusjon om vi burde skille mellom det som oppfattes som en standard og det som oppfattes som mer veiledende. I dag er alle normerende dokumenter ansett som standarder, men man kunne tenke seg at man i større grad trakk ut klare krav som kan tilfredsstilles eller ikke som standarder og lot informasjon om hvordan man oppfyller kravene være veiledende anbefalinger. Enkelte ønsket en liste over bidragsytere til veiledninger og liste over brukere av veilederne. De kan fungere som referanser/ mentorer til nye brukere. Det kan være ulike ønsker om virksomheter ønsker å stå på slike lister og slik informasjon vil bidra til økte forvaltningskostnader for forvalter av veileder. Det ble uttrykt et ønske om en veileder for veiledere. Har vært diskutert å lage dette internasjonalt. Det å få på plass hvordan en veileder skrives, kan heve kvaliteten på veiledere og gjøre det enklere å benytte dem. Det finnes mange veiledere i offentlig sektor. Viktig at de veilederne vi peker på i Referansekatalogen henvender seg til en bred brukergruppe, og at de har et visst nivå på hva de anbefaler (stort nok trinn). 2

3 2.1 Konklusjon revidert arbeidsmetodikk for veiledere uten versjonsnummer i Referansekatalogens anbefalingen Standardiseringsrådet støttet forslaget som ble lagt frem. De ønsker i tillegg å få inn krav om versjonsnummer i selve veilederen. Krav om lenke til nyeste versjon fra Referansekatalogen og en oppfordring om å gjøre tilgjengelig endringslogger. 3 Veikart for standardisering i offentlig sektor Det ble jobbet litt med veikart for Standardisering i 2009, men lite har vært gjort siden, med unntak av de årlige prioriteringsprosessene. Det har lenge vært snakket om et behov for å få på plass et overordnet målbilde for offentlig sektor og et veikart for standardiseringsarbeidet. Veikart ble diskutert på første møte i rådet 2016 og Difi fikk der noen første innspill. Kristian Bergem presenterte de etterfølgende tankene vi har gjort oss, som også er dokumenter i notatet som ble sendt ut i forkant av møtet. Det var mange løpende diskusjoner i forbindelse med gjennomgangen. Her trekkes frem noen av de større diskusjonene og refleksjonene som ble gjort. 3.1 Rest versus SOAP diskusjon Web services har lenge vært et område, hvor man har sett et behov for standarder. I dag gjøres dette som regel ved hjelp av SOAP eller REST. Difi har foreløpig prioritert SOAP, som vi anser som en lavthengende frukt. Det antas å være nyttig og fastslå hvilke standarder som skal benyttes ved bruk av SOAP baserte web servicer. Det ble i møtet fremhevet at SOAP kanskje er best egnet der man skal ha stabile tjenester over tid, som i samhandlingstjenester. I mobile tjenester og i kjappe arbeidsprosesser med moderne brukerflater er REST mest populært å benytte. Det kom også frem at det ikke er et tydelig skille mellom bruk av SOAP og REST, men at de benyttes om hverandre avhengig av utviklingsressurser og kompetanse. Det kom frem i diskusjonen at SOAP er litt ut og REST er inn, at mye av den nye utviklingen skjer på REST. Kommunalt OS er visstnok best tilrettelagt for REST, fungerer best der utvikling ikke skjer på Java. Det ble fremhevet at det var viktig å få utredet behovet for forvaltningsstandarder på begge områder, men viktigst er det å håndtere REST for der er det størst usikkerhet om hva som er best å benytte. Det er et spørsmål om standardiseringsarbeidet skal løpe etter å fastsette det som utvikler seg til å være best praksis over tid eller forsøke å gå foran og vise vei. Den sistnevnte strategien er risikofylt, men har størst potensiale. REST ble ansett som det hotte, utrygt og umodent når det kommer til verktøystøtte. Her er det større usikkerhet hva som gjelder, mindre erfaringer og dermed større behov for en ledesnor. Viktig i en utredning og tydeliggjøre behovet for standarder, og få med fokuset både på stabilitet og bruker. Viktig å involvere sentrale leverandører i vurderingene og trekke inn fagmiljøet. Navn som Knut Yrvin og Arne-Jørgen Berre ble nevnt som aktuelle kandidater som bør inviteres til en slik workshop. Det handler derimot ikke bare om webservices i form av SOAP og REST, det handler også om felles standarder for meldingsprotokoller (f.eks. EBMS 2 og EBMS 3). Ser også at enkelte ønsker å lage egendefinerte API-er i flere utviklingsprosjekt. Her bør det vurderes om man 3

4 kan fange opp felles behov, slik at det ikke blir mange parallelle løsninger som løser omtrent det samme. 3.2 Felles arkitektur og innføringsstrategi I standardiseringsarbeidet er det viktig å tenke helhetlige arkitekturer, slik man har gjort i Fiks (felles integrasjonsplattform i kommunal sektor). Det er viktig å bygge opp en felles nasjonal arkitektur som styrer utviklingen på tvers og mindre referansearkitekturer som kan fungere lokalt og kan gjenbrukes av andre virksomheter. Viktig å se standarder for integrasjon i sammenheng med slike arkitekturer. Alle offentlige virksomheter har teknisk gjeld, noen betydelig. Med teknisk gjeld mener vi uferdige, kortsiktige, unødvendig kompliserte, lite modulære og utdaterte løsninger som hindrer effektiv drift og videreutvikling. Ofte er ikke standarder benyttet eller løsningene er basert på utdaterte standarder. Det er viktig å ha en strategi for standardisering som sikter mot et langsiktig helhetlig målbilde, samtidig som man gjør det mulig å bevege seg dit i takt med utskifting av eldre løsninger og ved å legge inn mellomvare for å kunne knytte sammen eldre og nyere løsninger. Ved innføring av nye standarder er det viktig å få frem gode case som kan vises frem. Her kan også nytten vises tydeligere. I denne sammenheng er felleskomponentene spesielt viktig. De må gå foran å ta i bruk standardene og på den måten bli en aktiv part i å sikre utbredelse av standardene (f.eks. kan modernisert folkeregister være en viktig samarbeidspart som vi kan hjelpe, men som vi også kan få hjelp av til å bredde felles tegnsettstandard og felles web service standarder). Vi ser derimot at standarder kommer for sent opp i diskusjonene knyttet til felleskomponenter, og så rekker vi ikke å få utredet hvilke standarder før komponentene skal være ferdig. Her må man være på ballen, kommunisere tidlig med felleskomponent utviklere og få på plass forvaltningsstandarder i tide. 3.3 Ulike målgrupper med ulik forståelse og ulike forutsetninger Standardisering og tilhørende arbeid når veldig ulike brukergrupper. På den ene siden skal de som prosjekterer og planlegger nye løsninger forstå den nasjonale arkitekturen og de langsiktige målbildene. De skal også forstå at hvert eneste prosjekt trenger penger for å håndtere teknisk gjeld. De som skriver kravspesifikasjoner eller inngår kontrakter er ofte ikke de samme som skal levere/ implementere det som kontrakten fastsetter. De som jobber har svært ulik kompetanse og forståelse for de valg som er gjort. Det er derfor viktig å få de som skriver kravspesifikasjoner til å forstå de detaljerte utfordringene med påfølgende standarder som må tas i bruk, samtidig som utviklerne i etterkant må forstå hvorfor de overordnede valgene er tatt og hvorfor arkitekturene er blitt som de er, slik at de ikke suboptimaliserer lokalt uten forståelse for helheten. I tillegg er det viktig at de som skal inngå kontraktene forstår betydningen av å regulere bruk av standarder i kontraktene, slik at ulike leveranser spiller sammen uten uforutsette kostnader. 4

5 Viktig å informere om Referansekatalogen slik at alle kjenner de krav og anbefalinger som gjelder. Det er noen overkompetente og noen som ikke har hørt om standarder i det hele tatt. Viktig å tilpasse et budskap som når begge målgrupper. Det er også viktig å peke på standarder og begrunne dem, slik at alle oppfatter kravene og anbefalingene som forståelig. Noen oppfatter for eksempel Elmer standardene som utdaterte fordi de er på vei over fra skjema til tema løsninger. Da er det viktig at vi oppdaterer krav og tilpasser når noe skal benyttes og ikke. I en del sammenhenger skal vi holde igjen litt på versjoner av standarder som blir benyttet fordi store deler av brukermassen der ute har gammelt utstyr, og alle må få tilgang til informasjon og tjenester (f.eks. versjoner av HTML). Det er viktig å jobbe med standarder utover i sektoren, men det er også viktig å jobbe for standarder oppover i linjen i Difi og Rådsmedlemmenes organisasjoner, samt opp mot departement og politisk ledelse. Det ble henvist til at Digital agenda 2 kun nevnte standarder tre ganger og at dette er for dårlig. Greit at det er måten det er nevnt på som er viktigst og ikke antall ganger, men det er viktig at de oppover forstår problemstillingene og hvorfor standarder er et av de viktige grepene for å få samhandlingen og konkurransen i markedet til å fungere tilfredsstillende. Sammenligner vi dette med hva EU kommisjonen formidler så nevner de standarder i «annenhver setning» og er svært opptatt av dette for å realisere «Single digital market» og samhandling på tvers av landegrensene. 3.4 Juridisk nivå Vi fokuserer mye på organisatorisk, semantisk og teknisk nivå. Vi tok inn i modellen vår juridisk nivå i 2009, men fokuset har ikke vært på den delen. Vi ser at i mange tilfeller der utviklingsprosjektene går og vi forsøker å få til koblinger på tvers, blir man stoppet av juristene. Skal man få til «once only» prinsippet, er det mange juridiske hindre. I dag har juristene en tendens til å ha vetorett fremfor forretningsutviklere/ arkitekter. Det gjør at samhandlingen lider. Juridisk nivå må også opp på agendaen. 3.5 Antall bruksområder og hvilke Vanskelig å si om man trenger mange eller få bruksområder. Det er viktig å peke på de bruksområdene, som bidrar positivt til bedre samhandling og god konkurranse i IT-markedet. Også må vi ikke gi krav og anbefalinger på flere områder enn vi greier å forvalte. Referansekatalogen er et virkemiddel som kan benyttes også for å synliggjøre overordnede krav, men rådet er usikre på om det er lurt å legge inn områder som arkitektur prinsippene og referansearkitekturer. Nyttig å få på plass et nasjonalt interoperabilitetsrammeverk, men ikke nødvendigvis legge det inn i referansekatalogen. Referansekatalogen er heller en viktig del av interoperabilitetsrammeverket. Viktig å følge med på hva som skjer med europeisk referansekatalog, og eventuelt delta inn i arbeidet. Men ikke nødvendig å flytte alt over i en norsk katalog. Det som er viktige områder fremover er særlig de semantiske standardene, ikke så mye det tekniske. 5

6 I tillegg er det interessant med forretningsmodeller, de er viktige for å få til god samhandling. Men de hører nok heller ikke hjemme i Referansekatalogen, men kanskje gjør et rammeverk for å synliggjøre ulike aktuelle forretningsmodeller hjemme i referansekatalogen. Med ny sensor teknologi, tingenes internett (IoT), stor data (big data) og nye personvern utfordringer, vil det følge en del standarder. Dette er viktige områder for offentlig sektor fremover, og her vil det komme standarder som må inn i Referansekatalogen 3.6 Internasjonal deltakelse og nasjonal koordinering Når en virksomhet vurderer om den skal delta i internasjonalt standardiseringsarbeid, tenker de ofte at det er for tidkrevende og de har liten påvirkning. De velger derfor å vente på nye standarder for å vurdere å ta dem i bruk når de kommer. Kartverket har deltatt aktivt i utvikling av standarder over år. Nytten ligger ikke hovedsakelig i påvirkningsmulighetene av internasjonale standarder, selv om det også kan være nyttig. Nytten ligger i læring. Det er mange gode fagmiljø rundt om i verden og Norge er ikke nødvendigvis så spesielle. I tillegg har de lært en del om standardiseringsprosesser som har gjort det nasjonale arbeidet bedre. Flere sektorielle områder bør komme på banen og delta mer internasjonalt. Her er samarbeidet med Standard Norge avgjørende, men det er også viktig å delta inn i standardiseringsarbeid utenfor CEN og ISO sfæren. I diskusjonen om offentlig sektor bør bruke Standard Norge mer i utvikling av nasjonale standarder, har det kommet frem at ikke alle offentlige standardiseringsprosesser fungerer like godt og gjør det enkelt å delta for interessenter utenom offentlig beslutningstaker. Det er også viktig at vi greier å lære av hverandre på tvers av sektorer. Det foregår mye internasjonal standardisering av de samme tekniske områdene. Det er avgjørende at vi greier å plukke opp det som ikke er sektorspesifikt og sikre standardisering på tvers av sektorer på IKT området. Dette gjelder både internasjonalt og nasjonalt. Her har både ISO, CEN og SN forbedringspotensialet i prosessene og praktiseringen av prosessene sine, men det er også opp til de aktive deltakerne i slike prosesser å se at områdene de nå håndterer er tverrsektorielle. Difi har ikke mye ressurser, og arbeidet med å identifisere hvem som deltar på ulike nasjonale og internasjonale standardiseringsløp kan ta uforholdsmessig mye tid. Det kunne derimot vært nyttig å få på plass en enkel oversikt på nett, der nasjonale standardiseringsinitiativ utenfor Standard Norge registrerer seg, og der offentlige virksomheter og andre kan registrere/ avregistrere sin deltakelse i internasjonale standardiseringsforum. 3.7 Viktige nye bruksområder hvor det kan være behov for standarder Forretningsmodeller Forretningsmodeller har vi for lite bevissthet rundt i offentlig sektor. Her gjøres det en del arbeid internasjonalt og en Sveitser som heter Osterwalder har blant annet skissert et rammeverk rundt forretningsmodeller kalt business canvas. ISO jobber inn mot dette i JTC1, SC 32. Det ligger enten i WG1(working group) som omhandler ebusiness eller WG2 som 6

7 omhandler metadata. Det kan være nyttig å få standardisert noe rundt dette og det er behov for et arbeid med å bevisstgjøre offentlige ledere på området Stordata (Big Data) og tingenes internett (IoT- Internet of Things) Noen snakker om stordata og noen snakker om hav av data. Det som er sikkert er at informasjonstilfanget vil vokse fremover. I den sammenheng så er tingenes internett viktig, fordi samling av informasjon i stor grad vil komme fra sensorteknologi ute i tingene som er koblet til nettet. Etter hvert som datamengden blir større vil metadata bli mindre viktig, fordi det vil være mulig å bygge metadata direkte fra datamengden. Det å kna disse dataene og utnytte dem vil være en viktig faktor fremover. Dette vil skape mange nye etiske spørsmål og utfordre informasjonssikkerheten og personvernet. På disse områdene vil det være behov for mye standardisering, og selv om store datamengder vil gjøre metadata mindre viktig over tid, så vil det være et stort behov for å kunne identifisere data og deres egenskaper gjennom metadata, for best mulig bruk av dem Kunstig intelligens (AI) og robotisering Utviklingen går raskt på bruk av roboter, både i tradisjonell form der en maskin blir satt til å gjøre fysiske oppgaver som tidligere har vært utført av mennesker, men også i form av kunstig intelligens der maskiner blir benyttet til å utføre vurderinger som mennesker tidligere gjorde. Dette vil skape mange nye etiske spørsmål og utfordre informasjonssikkerheten og personvernet. På dette området vil det være behov for mye standardisering Autorisasjon og personvern Hvem eier data? Hvem kan bruke dem? Det har lenge vært diskutert om brukere selv må få bestemme hvor data skal ligge og hvem som skal benytte dem. Det er behov for å gi autorisasjon til bruk og da er løsninger rundt samtykke og fullmakt svært interessante. EU jobber med et nytt personvern direktiv og det er trender som går i retning av større brukerstyring. Dette er et område som vil kreve standardisering for å kunne løses Skytjenester og integrasjon Skytjenester blir viktigere og viktigere. Mange av de som benyttes aktivt i dag leveres helt uten tjenestekvalitetsavtaler. Integrasjon er allerede prioritert og vil bli enda viktigere (og vanskeligere) når deler av IT-løsningene flyttes ut i skyen. Her trenger vi standarder fremover og det foregår en hel del internasjonalt standardiseringsarbeid på området. 3.8 Innspill ønsket situasjon Det ligger en skisse til felles målbilde i Digital Agenda 2, men det må detaljeres og vedlikeholdes. I dag finnes det en del historiske data, som gjør at man kan finne mange detaljer i kommunesektoren for eksempel helt fra 1700 tallet frem til i dag. I fremtiden må slik informasjon kunne tas opp og benyttes i sanntid. Det må være gode metadata på informasjonen og den må være tilgjengelig på en måte som gjør at informasjonen er tilgjengelig for de med behov. Er en person død, så må den være det 7

8 på samme tid i både Skatt og NAV, og alle andre offentlige etater med tjeneste behov for å vite det. Viktig å finne rett granularitetsnivå. På hvilket nivå er det nødvendig å standardisere et område. Ikke alltid behov for 200 sider med detaljert beskrivelse. Noen ganger kan enkle prinsipper løse behovet. 3.9 Innspill gap analyse Referansekatalogen har begynt å bli kjent i enkelte miljøer, men det går for sakte. Den er tross alt 9 år gammel. Difi må trenge seg inn i alle aktuelle sammenhenger år etter år og fortelle om den og hva den regulerer. Ikke bare til IT-folk men også til forretnings-/ fagsiden. Få frem ulike suksess historier, som kan vise hva vi har fått til på grunn av forvaltningsstandarder, democase med klare gevinster, og bruke det aktivt i å promotere ytterligere bruk av Referansekatalogen. Felleskomponenter bør være gode democase. Offentlig sektor samhandler mye med privat sektor og vi har tilsvarende behov. Viktig å markedsføre Referansekatalogen ikke bare for offentlige virksomheter men også for privat næringsliv Andre tilbakemeldinger En del av det som står i dagens tanker rundt veikart kan være litt negativt og bør derfor ikke flagges høyt. Når det gjelder prioritering savnes en tøffere prosess, her bør vi hvertfall få satt retning. Det kom et forsalg om å beskrive Difi sine to hatter og vurdere i hvilken grad det skal/ skal ikke påvirke arbeidet med standarder. Standarder blir gjerne bedre over tid. De starter som et godt utgangspunkt for forbedring og så blir de nettopp bedre over tid, etter hvert som erfaring med standardene høstes. Derfor ofte en fin strategi og starte med en anbefaling før noe blir gjort obligatorisk. Det ble også foreslått å introdusere en bruk eller forklar status i tillegg. Viktig at det er samsvar mellom prioriteringer som gjøres på standardiseringsområdet og andre områder i Difi. Følge med i internasjonalt arbeid, særlig i EU og vurdere behovet for å innføre samme standarder som blir anbefalt hos dem. 4 Informasjonsforvaltning og felles datakatalog (Informasjonssak) David Norheim holdt et veldig interessant foredrag om informasjonsforvaltning og felles datakatalog. Arbeid som er initiert gjennom Skate samarbeidet. Presentasjonen ligger vedlagt møtereferatet. 8

9 5 Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett (Beslutningssak) Kristian Bergem sa litt om prosessen rundt utredningen på området. Han presenterte forslaget som ble lagt ut for kommentarer i forkant av møtet, oppsummerte kommentarene som har kommet inn og anbefalingen fra referansegruppen på området. Presentasjonen ligger vedlagt møtereferatet. Rådet syntes det var fint at et forslag er kommet på bordet og støttet planen om å komme med en minimumsstandard på nåværende tidspunkt. Deretter utarbeide veileder på høsten som kan testes ut på våren for så å introdusere en eventuell utvidet standard. Enten tatt frem gjennom Standard Norge eller gjennom en utviklingsprosess i regi av egnet aktør i offentlig sektor. Det ble en diskusjon rundt versjon, og alle var enig om at versjonshåndtering er nødvendig. Det er versjoner i alle sammenhenger og det er behov for å kunne håndtere dem, og kunne referere konkrete versjoner. Men det er også fint å kunne ha en referanse som alltid går til gjeldende versjon. Versjonsnummer og tidspunkt for når en versjon var gjeldende kan håndteres i metadata. Det kom innspill om at Difi enten lager en egen standard eller legger tekst inn i referansekatalogen, som beskriver selve kravet, de 10 prinsippene, i stedet for å peke på hele dokumentet. Heller peke til dokumentet for de spesielt interesserte. Rådet synes det er et godt forslag, men det er viktig at det følges opp av konkrete prosjekter som tester ut denne standarden og de anbefalinger som kommer i høstens veileder. Det ble forespurt om Difi hadde konkrete prosjekter i tankene. Det har vi foreløpig ikke identifisert, men det kan være flott med forslag og innspill. Det ble foreslått å benytte NAV som har mange aktuelle prosjekt, med mange fasetter som vil kunne teste ut mange sider av en slik veileder. Viktig å informere om standarden slik at flere for testet den ut og gitt tilbakemeldinger før neste versjon med mer detaljerte krav introduseres. 5.1 Konklusjon - standarder for pekere til offentlige ressurser på nett. Standardiseringsrådet anbefaler at Difi følger forslaget fra referansegruppen, ved å vedta en ny delversjon av Referansekatalogen med forslaget som en anbefalt standard, at det lages en veileder med norsk semantikk og flere detaljer om hvordan persistente standarder utformes og tester dette til våren i reelle prosjekt. Deretter bør Difi vurdere om standarden bør detaljeres iht. erfaringer med dagens anbefaling og med bruk av veilederen. 6 Integrasjonsstandarder (diskusjonssak) Kristian Bergem informerte om fremdriften i prosjektet og presenterte noen midlertidige resultater. Standardiseringsrådet var veldig opptatt av orkestreringslaget og hvordan dette skal håndteres. Dette er en viktig del av arbeidet med integrasjonsstandarder som må landes. 9

10 7 Eventuelt arbeidet med hvilke tegn som skal støttes i offentlig sektor Kristian Bergem informerte om arbeidet som gjøres i oppfølging av forprosjektet representasjon av navn og håndtering av tegn i offentlig sektor. Det ble informert om at vi har en prosess inn mot Ekstern faggruppe for modernisert folkeregister og at vi gjennom en prosess der har fått opp ytterligere behov knyttet til representasjon av navn på personer og utenlandske adresser. Det ble også informert om arbeidet under Skate ledet av Skatteetaten med å ta frem modeller for person, enhet og adresse. Difi vil på bakgrunn av innspill fra Skatteetaten ta dette videre og utrede hvilke tegn som bør støttes i offentlig sektor. Det er viktig at dette landes nå, slik at det er klargjort før man fastsetter løsning i modernisert folkeregister. Standardiseringsrådet var enig om å opprioritere dette og foreslår eventuelt at vi tar hyppigere møter i Standardiseringsrådet ved behov. 10