Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2015

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet mars 2015 Tid: 17. mars 2015, kl :30 Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Rune Sandland, KommIT Trygve Falch, SSB Bent Vangli, Riksarkivet Hans Fredrik Berg, Riksarkivet Morten Brekk, Brreg Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Parastoo Mohagheghi, NAV (deler av møtet) Bjørn Holstad, Difi Kristian Bergem, Difi Anne Gro Hustoft, Difi (deler av møtet) Jim Yang, Difi (deler av møtet) Ninel Vladimirovna Golubeva. Difi Nina Catharina Vig, Difi Forfall: Sidsel Tønnessen, KMD Thomas Tveit Rosenlund, Hdir Terje Borge Olsen, Norstella Anne Mette Dørum/ Line Richardsen, KS Knut Lindelien, Standard Norge Agenda 1) Godkjenning agenda (beslutningssak) 2) Gjennomføring av strategi for ID-porten (informasjonssak) 3) Dual stack IPv4 og Ipv6 (beslutningssak) 4) earkiv i offentlig forvaltning (informasjonssak Hans Fredrik Berg riksarkivet) 5) Standarder for beskrivelse av datasett og datakataloger (beslutningssak) 6) Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) 7) Status for arbeidet med informasjonsforvaltning (informasjonssak) 8) Eventuelt 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent uten kommentarer. Informajsonssaken om gjennomføring av strategi for ID-porten ble flyttet fra å være sak 6 til sak 2. 1

2 2 Gjennomføring av strategi for ID-porten (informasjonssak) Tor Alvik presenterte kort ID-port strategien og fortalte hvilket arbeid som nå gjennomføres for å implementere strategien. Presentasjonen er vedlagt referatet. 3 Dual stack IPv4 og Ipv6 (beslutningssak) Kristian Bergem presenterte den samfunnsøkonomiske konsekvensanalysen og anbefalingen fra arbeidsgruppen. Presentasjonen er vedlagt referatet. Det ble forespurt om tilbakemeldingene som var kommet inn, siden det kun ble informert om at det hadde kommet inn 6 kommentarer som var positive. I utgangspunktet var kommentarene gitt som støtte erklæringer og de støttet anbefalingen om å gå for alternativ 3+. Forslaget skapte en del diskusjon. Alle i rådet var enig om at det var fornuftig å foreslå et prosjekt som kunne bidra med et bredere informasjonsarbeid og erfaringsutveksling, slik at innføringen ble billigere. Det ble stilt spørsmål om hvorfor vi ikke har tydeliggjort de negative konsekvensene tydeligere. Det er i utgangspunktet fordi det er veldig få negative konsekvenser. De få negative konsekvensene er merarbeid knyttet til å drifte og sikre nettet på to protokoller. Ellers er det ingen negative konsekvenser, og alle vil vi komme dit innen 10 år uansett. Her har vi ikke noe valg. Enkelte reagerte på tidsfristen og ønsket lengre overgangsperiode. Det var særlig knyttet til det å la interne klienter få tilgang til eksterne tjenester på IPv6, som bekymret. Enkelte ønsket ytterligere workshops i enkelte av rådsmedlemmenes virksomheter for å sjekke kvaliteten på de beregninger som er gjort, samt avklare i hvilken grad ISP-ene utenfor Oslo-regionen også vil støtte IPv6 i nær fremtid. I tillegg ble det stilt spørsmålstegn med hvorfor vi hadde utelatt krav til eksisterende interne løsninger. Det er i hovedsak, fordi offentlige virksomheter selv i størst mulig grad skal få velge hvordan de håndterer interne løsninger. Vi regner derimot med at økt kompetanse på grunn av den andre jobben som skal gjøre, vil gi innsikt som tilsier at de uansett vil legge om interne løsninger. Erfaring fra de virksomhetene som har vært tidlig ute tyder på dette. Det ble spurt om dette ikke var en politisk beslutning og derfor burde vært løftet til Skate. I prinsippet er ikke det noe dum ide, men her er det jo heller spørsmål om å kvalitetssikre tallene vi er ute etter, for å sikre at dette ikke er dyrere enn beregnet, og for det formålet vil det ikke hjelpe å løfte det opp til et enda mindre teknisk forum. Skate ville kanskje vært rett organ for å kvalitetssikre satsingsområder, som krever IPv6, slik vi vet finnes for eksempel innen omsorgssektoren, men dette er også kunnskap som krever teknisk innsikt. En revidert forskrift vil uansett gå ut på offentlig høring og deretter opp til regjeringen og bli kvalitetssikret der. 2

3 3.1 Konklusjon: Det gjennomføres 3 workshoper frem mot neste rådsmøte. En med Oslo kommune, en med Skatteetaten og en med et kommunesamarbeid i regi av KommIT. Kristian stiller opp og legger frem dagens funn. Han forsøker å få med en leverandør eller en virksomhet som har kommet langt, for i større grad kunne ta ned myter om det å ta i bruk IPv6. I tillegg gjøres det en sjekk opp i mot ulike ISP-er om når de vil ha støtte for IPv6 ut mot kundene sine. Saken tas opp igjen på neste møte og diskuteres i lys av det videre arbeidet som gjøres. 4 earkiv i offentlig forvaltning (informasjonssak) Hans Fredrik Berg fra Riksarkivaren fortalte om earkiv og hvordan de ser for seg utviklingen på området. Presentasjonen er vedlagt møtereferatet. 5 Standarder for beskrivelse av datasett og datakataloger (beslutningssak) Anne Gro Hustoft presenterte utredningen på området, kommentarene som har kommet inn og anbefalingen fra arbeidsgruppen. Presentasjonen er vedlagt møtereferatet. Det ble kommentert at man ønsket en enda tydeligere formålsformulering. For å klargjøre, ble det informert om at formålet med standarden var todelt; den gjelder både beskrivelse av åpne datasett og datakataloger, og datasett som ikke er åpne. Felles for åpne og ikke-åpne datasett som omfattes av standarden, er at de beskrives med tanke på oppføring i en katalog /»inventarliste» (intern eller ekstern). Arbeidet med informasjonsforvaltning i offentlig sektor har vist at det er behov for beskrivelser av alle datasett i forvaltningen, og det vil være hensiktsmessig at disse datasettene beskrives på en helhetlig måte. Det ble stilt spørsmålstegn om hvorfor standarden bør anbefales allerede nå, og ikke vente til EU-revisjonen er ferdig. Det skjer mye arbeid knyttet til tilgjengeliggjøring og deling av data både internt i virksomhetene og ut mot omverdenen. Denne standarden skal bidra til at beskrivelse av datasett og datakataloger blir gjort på en felles og standardisert måte. De som jobber med slike prosjekter, må gjøre valg om hvordan det skal gjennomføres nå. En anbefaling av standarden nå vil sikre at de går i en felles og noenlunde riktig retning, i stedet for å overlate til virksomhetene å finne på sin egen sære måte å gjøre det på. Det kom inn støtte for kommentaren om at Utredningsdokumentet og standarden bør deles i to ulike dokumenter, slik det er gjort i underlaget til rådsmøte. Medlemmene er fortsatt opptatt av tilleggene som har vært diskutert og det er viktig at de blir spilt inn overfor det videre revisjonsarbeidet i EU og at de tas det opp igjen i vår revisjonsvurdering til høsten. Særlig tillegget knyttet til hvilket formål data er hentet inn for. Øystein Åsnes vil delta inn i arbeidet i EU fra Norge og vil fremme de tilleggene vi har diskutert her. 3

4 Det ble gitt innspill om at det er viktig å vurdere informasjonsmodeller og hvilke sammenhenger data er benyttet. I arbeidet gjennomført i tilknytning til CEF er også dette identifisert som viktig. Skal det fungere med kjeder av data, og skal man kunne samle data i felles sektorvise og nasjonale kataloger er man helt avhengig av at informasjonen er publisert på standardisert vis. Koblingen til det generelle informasjonsarbeidet er tydelig. Har man ikke orden på dette internt, vil man heller ikke få til å rette det opp eksternt. Data.norge.no sin katalog er tilpasset for å kunne legges over på DCAT standarden. Videre prosess hvis rådet anbefaler Difi å gjøre standarden anbefalt, er at Difi vil høre en ny revisjon av referansekatalogen før sommeren med forslag om å legge inn standarder for beskrivelse av datasett og datakataloger. 5.1 Konklusjon Standardiseringsrådet støtter arbeidsgruppens anbefaling om å gi råd til Difi om å legge norsk standard for beskrivelse av datasett og datakataloger (DCAT-AP-NO 1.0) i neste revisjon av Forskrift om IT-standarder i forvaltningen. 6 Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) Kristian Bergem gav en status for det arbeidet Difi gjennomfører på standardiseringsrådet i disse dager og hvilke planer vi har fremover denne våren. Presentasjonen ligger vedlagt. Det kom inn innspill om at Difi må passe på å ha tilstrekkelig caser i arbeidet med integrasjonsstandarder, slik at man får frem sluttbrukernes behov på en tilfredsstillende måte. Må få frem gode brukerreiser. Det ble diskutert i hvilken grad standarder som blir tatt frem i forbindelse med de utredninger vi gjør, bør løftes frem som norske standarder gjennom Standard Norge. Standardiseringsrådet synes ikke dette er et presserende behov for det i dag. I de tilfellene vi lager standarder, har vi som regel god involvering av offentlige virksomheter og næringslivet. Gjennom å gjennomføre arbeidet selv sikrer vi god forankring både på leverandørsiden og i offentlig sektor, og vi har god kontroll på at de viktigste aktørene er med. I tillegg sikrer vi god kompetanse hos de som lager standardene. Sist men ikke minst gjør det oss i stand til å levere standarder med en forretningsmodell, som verken koster offentlige virksomheter eller leverandørene penger i etterkant. 7 Status for arbeidet med informasjonsforvaltning (informasjonssak) Jim Yang presenterte arbeidet Difi har gjort på informasjonsforvaltning den siste tiden og hva som er planlagt fremover. Presentasjonen er vedlagt møtereferatet. 4

5 8 Eventuelt Rådet ble forespurt om de ønsker at Difi setter opp interessante informasjonsaker eller om vi skal kutte ned på møtenes lengde, når det ikke er nok beslutningssaker til å fylle møtene. Medlemmene synes informasjonssakene er nyttige og så lenge vi greier å ha så god relevans på informasjonssakene som vi har per dato, ønsker de at vi følger dagens praksis. Kommende møter er planlagt å finne sted: 21 mai 16 september november 5