Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013

Transkript

1 Referat fra møtet i Standardiseringsrådet januar 2013 Tid: 6. mai. 2013, kl Sted: Difi, Grev Wedels plass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem (Difi) Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD (frem til lunsj) Knut Lindelien, Standard Norge Trygve Falch, KS Bent Vangli, Riksarkivet Terje Borge Olsen, Norstella Morten Brekk, Brreg Thomas Tveit Rosenlund, Hdir (frem til lunsj) Parastoo Mohagheghi, NAV Kristian Bergem, Difi Bjørn Holstad, Difi Jens Aabol, Difi Forfall: Line Richardsen, KS Steinar Carlsen, Bergen kommune Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Ulf Harry Evensen, Fredrikstad kommune Stig Hornnes, FAD Martin Hauge, Møre og Romsdal fylkeskommune Håkon Styri, Post- og teletilsynet Agenda 1. Godkjenning agenda (beslutningssak) 2. Altinn Strategi (orienteringssak) 3. Revisjon for dokumentstandarder (beslutningssak) 4. Revisjon og utredning av ehandelsstandarder (beslutningssak) 5. Status for arbeidet med standardisering i Difi (orienteringssak) 6. Revisjon av multimediastandarder (beslutningssak) 7. Eventuelt 1 Godkjenning av agenda (Beslutningssak) Agenda ble godkjent uten endringer. 2 Altinn Strategi (orienteringssak) Bjørn Holstad fra Difi har sittet i arbeidsgruppen som står bak den nye Altinn strategien. Han presenterte den på møtet (se vedlagte foiler), tok spørsmål underveis og skapte diskusjon. 1

2 Strategien er i hovedsak en plan for hvordan man skal agere kortsiktig for å skape et sett med stabile og modne tjenester, som kan rulles ut, før man utvikler Altinn videre. Den langsiktige strategien er foreløpig ikke tatt ned, men det er pekt på noen viktige beslutningspunkter. I diskusjonen kom rådet blant annet inn på Standardiseringsrådets rolle i forhold til Altinn. Det som kom frem i diskusjonen er generisk for alle felleskomponenter. Man bør bli tydeligere på hva en felleskomponent egentlig er og hva den skal løses. Det bør komme på plass tydeligere beskrivelser av grensesnitt og de bør være standardisert. Beskrivelsene bør tydeliggjøre tekniske, semantiske og organisatoriske forhold. Grensesnittene skal gjøre det enklere å lage ferdig løsninger i samarbeid med andre partnere. Løsninger som kan fungere med felleskomponentene uten ytterligere tilpasninger. Dette vil kunne løse en del av de utfordringene man i dag har med blant annet kapasitet knyttet til innfasing av nye løsninger. I tillegg er det viktig å bygge felleskomponentene på en måte som gjør at ikke alle går ned, når en tjeneste sliter. Det krever et tydeligere skille på hva som skal løses lokalt og hva som skal løses i felleskomponenten. Viktig at felleskomponenter ikke vokser seg alt for store, men at de forblir ulike moduler, som kan brukes hver for seg, eller som kan spille sammen som en helhet. Standardiseringsrådet har en tydelig rolle i forhold til å vedta standarder for grensesnitt, som tar høyde for helheten i en arkitektur med flere felleskomponenter. Det er en økende politisk bevissthet rundt valg knyttet til digitalisering. Det er derfor viktig med gode fagråd fra byråkratiet. I den sammenheng er en felles prioritering fra Skate viktig. Det krever derimot at Skatemøtene får en ny form, der man kan gå mer inn i problemstillingene og beslutte. 3 Revisjon for dokumentstandarder (beslutningssak) Kristian Bergem presenterte anbefalingene i utredningen og arbeidsgruppens innstilling. Se foiler vedlagt møtereferatet. Knut Lindelien påpekte at ISO sin arbeidsgruppe(tc 171 SC 2 WG 8) arbeider med en ny versjon av PDF, ISO Neste versjon er på DIS nivå og skal behandles i arbeidsgruppen til uken i Wien. Den nye versjonen vil rette opp en del feil og mangler i dagens versjon. Det vil derfor komme flere revisjonsrunder på område om ikke så altfor lenge. Han pekte videre på at det er en rekke versjoner som vi ikke har pekt på spesielt, som er i bruk i spesifikke sammenhenger. F.eks. PDF/E, PDF/X og PDF/VT. De siste er spesielt aktuelt for de som skal inngå avtaler om volum printing. Alle disse versjonene er for så vidt profiler av PDF 1.7, så de vil indirekte være støttet når vi sier versjon 1.7. Det ble en diskusjon rundt spriket mellom utredningen og innstillingen fra arbeidsgruppen. Rådet var enig i arbeidsgruppens innstilling om ikke å inkludere PDF/A-3, som et nytt krav. Rådet var derimot ikke enig i anbefalingen om å fjerne PDF 1.7 fra forskriften. De ønsket heller en klausul om at det ikke skal være lov å inkludere(embedde) andre filformater i PDFdokumentene. Når det gjelder annet dynamisk innhold ønsket rådet ikke å fjerne dette, fordi 2

3 det kan være nyttig for publiseringsformål. Dette gjelder for eksempel javascript og dynamisk innhold som video, lyd og animasjoner. Når det gjaldt en anbefaling om å bruke åpne standarder for redigerbare dokumenter var rådet enig, men de mener det bør foreligge en generell anbefaling/ føring på alle områder om alltid å benytte åpne standarder der det er mulig. Difi bør se på hvordan et slikt krav kan inkluderes i forskrift/ referansekatalog. Rådet støttet justeringen av HTML, men ønsket en mindre tekstlig justering av forslaget som forelå. 3.1 Konklusjon dokumentformater Standardiseringsrådet har valgt å beholde kravet om PDF 1,7 men ønsker å fjerne muligheten til å inkludere andre filformater og 3D dokumenter i filen. Rådet inkluderer ikke kravet om å utvide anbefalingen til PDF/A-3. Rådet ønsker en anbefaling om å benytte åpne standarder for redigerbare dokumenter og støter revisjonsforslaget knyttet til HTML. Gitt justeringene blir endelig krav følgende: Publisering av dokumentformater: HTML 4.01 (W3C 1999), XHTML 1.0 (W3C 2000), XHTML 1.1 (W3C 2001) eller HTML 5, skal være primærformatet for publisering av tekstdokumenter på offentlige nettsider. Siden HTML5 ikke er vedtatt enda, skal standarden implementeres slik at den gir tilfredsstillende støtte i eldre nettlesere. Når det av spesielle grunner må publiseres dokumenter på andre format enn spesifisert over, skal følgende format benyttes: For publisering av ferdigstilte dokumenter med behov for å ivareta formattering, skal PDF/A-2(ISO :2011) benyttes. (Fortrinnsvis iht. PDF/UA (ISO ), hvis programvaren støtter det). Har virksomheten behov for å benytte funksjonalitet utover PDF/A-2 kan PDF 1.7 (ISO :2008), benyttes i stedet. (NB! PDF/A-1, PDF er subset av PDF 1.7 og dermed godkjente format.) Ved publisering av dokumenter for videre bearbeiding, anbefales det å benytte åpne standarder. Det er anledning til å publisere et dokument i andre formater i tillegg til formatene som er spesifisert ovenfor. Blant annet har PDF og ODF per dags dato begrenset støtte i enkelte applikasjoner for svaksynte som gjør at en slik parallellpublisering er å anbefale. Ved produksjon av PDF dokumenter anbefales det at fonter innkapsles (embed) i PDF dokumentene. Dette for i større grad å sikre at dokumentet blir gjengitt korrekt, uavhengig av plattform som benyttes, ved visning av dokumentet. Dokumenter som følger PDF/A-2 (ISO :2011) standarden har alltid fontene innkapslet i dokumentet. Tegnsettstandarden ISO/IEC representert ved UTF-8, er anbefalt for publisering av HTML/XHTML-dokumenter på offentlige nettsider. ISO 639 anbefales for deklarering av språkkoder for offentlige nettsider i HTML. For de språkene som har språkkoder i ISO (to bokstavers kode) skal denne brukes. Om ikke må en se videre 3

4 til ISO og ISO (tre bokstavers koder). Entydige koder skal brukes fremfor språkgruppekoder. Herav følger at det må skilles mellom ulike samiske språk samt mellom bokmål og nynorsk. Anbefalingen gjelder alle språk. HTML er knyttet til flere andre standarder. Vi vil nevne noen av disse her. CSS er en viktig standard i tilknytning til HTML. Mens HTML står for strukturen i dokumentet, står CSS for formatteringen av dokumentet. Det er i mange sammenhenger viktig å kunne si noe om formatteringen i et HTML dokument og da bør CSS 2.0 eller CSS 3.0 benyttes. Velges 3.0 skal standarden implementeres slik at den gir tilfredsstillende støtte i eldre nettlesere. Det er et stort antall offentlige nettsider som i dag benytter Javascript. Vi ønsker foreløpig ikke å si noe om Javascript i denne sammenheng. Vi ønsker derimot å anbefale standarden Document object modell, DOM, for de som velger å benytte script i HTML. Sider med script bør basere seg på W3C sin versjon av DOM. Utveksling av tekstdokumenter som e-post vedlegg: Ved utveksling av dokumenter som vedlegg i e-post fra offentlig sektor til omverdenen (innbyggere og næringsliv) er det obligatorisk å følge kravet under. For utveksling av dokumenter som vedlegg i e-post mellom offentlige virksomheter er det anbefalt å følge standardene nedenfor. PDF/A-2(ISO :2011) (Fortrinnsvis iht. PDF/UA (ISO ), hvis programvaren støtter det) er obligatorisk format ved utveksling av dokumenter beregnet for lesing. Har virksomheten behov for å benytte funksjonalitet utover PDF/A-2 kan PDF 1.7 (ISO :2008), benyttes i stedet. (NB! PDF/A-1, PDF er subset av PDF 1.7 og dermed godkjente format.) Ved publisering av dokumenter for videre bearbeiding, anbefales det å benytte åpne standarder. Det er anledning til å legge ved et dokument i andre formater i tillegg til formatene som er spesifisert ovenfor. Blant annet har PDF og ODF per dags dato begrenset støtte i enkelte løsninger for svaksynte som gjør at en slik parallell sending er å anbefale. Ved produksjon av PDF dokumenter anbefales det at fonter innkapsles (embeddes) i PDF dokumentene. Dette for i større grad å sikre at dokumentet blir gjengitt korrekt, uavhengig av plattform som benyttes, ved visning av dokumentet. Dokumenter som følger PDF/A (ISO :2011) har alltid fontene innkapslet i dokumentet. Ved mottak av ferdigstilte dokumenter i e-post fra innbyggere/ næringsliv, er det obligatorisk for offentlig sektor som et minimum kunne håndtere følgende standarder: PDF, alle versjoner PNG (Portable Network Graphics, ISO/ IEC 15948:2003) JPEG (Joint Photographic Experts Group, ISO/IEC :1994) 4

5 ODF, alle versjoner OOXML For både ferdigstilte dokumenter og dokumenter for videre bearbeiding bør offentlig sektor også kunne motta alle andre formater med stor utbredelse innenfor anvendelsesområdet, som ikke gir den offentlige myndighet en urimelig stor konverteringsbyrde. Hvilke formater som konkret kan forventes vil være forskjellig innenfor sektorer og vil endre seg over tid. 4 Revisjon og utredning av ehandelsstandarder (beslutningssak) Jens Aabol presenterte utredningen og arbeidsgruppens innstilling. Se foiler vedlagt møtereferatet. I tillegg ble det gitt en liten intro til ehandel generelt. Det ble spurt om hvorfor GS1 ikke ble vurdert i utredningen. GS1 er ikke inkludert, først og fremst fordi de som har jobbet med elektronisk faktura ikke har vært kjent med at den benyttes i Norge utover dagligvarehandelen og fordi den ikke dekker hele verdikjeden. Hvis den skulle vært vurdert, så er det slik at EU peker i en annen retning, noe som taler mot GS1. I tillegg koster det å benytte seg av standarden, som er tatt frem av en kommersiell organisasjon, som nettopp tjener sine penger gjennom virksomheters bruk av standarden. De er derimot store og standarden brukes på mange områder rundt om i hele verden. Det har vært to grunnleggende standarder som har gitt grunnlaget for ulike løsninger ehandelsområdet, ebxml og UBL. Det ser ut til at UBL er de som har størst fremgang på markedet nå. Dette understøtter valget om EHF, som nettopp baserer seg på den standarden. Det vil derimot være ulike løsninger på ulike områder i lang tid enda. Blant annet ser det ut til at for eksempel infrastrukturen i samtrans ikke vil basere seg på samme standard, men de kan kobles til via VAN-tjenester i tilknytningspunktet. ehandelsplattformen tilpasser seg nå EHF standarden og vil kjøre i parallell med Peppol infrastrukturen. Det vil da vise seg om slike tjenester har livets rett over tid eller ikke. 4.1 Konklusjon Standardiseringsrådet stiller seg bak anbefalingen i utredningen, som er støttet av arbeidsgruppen. Følgende standarder gjøres til obligatoriske forvaltningsstandarder i offentlig sektor: EHF faktura og kreditnota 2.0, EHF ordre og ordrebekreftelse 1.0, og EHF kjøpskatalog 1.0 Difi vil gå videre og gjennomføre en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse, for hvert område. Det vil avklares med FAD om analysen kan gjennomføres i parallell med forskriftshøringen, eller om innføringen må utsettes til konsekvensanalysen er ferdigstilt. 5

6 5 Status for arbeidet med standardisering i Difi (orienteringssak) Kristian Bergem informerte om status for arbeidet med standardisering i Difi. Se vedlagte foiler til møtereferatet. 6 Revisjon av multimediastandarder (beslutningssak) Kristian Bergem presenterte utredningen og innstillingen fra arbeidsgruppen. Se foiler vedlagt møtereferatet. Det ar ingen store diskusjoner knyttet til gjennomgangen. Noen avklaringer i forhold til Canvas og SVG, men det var enighet om å videreføre SVG anbefalingen. 6.1 Konklusjon Standardiseringsrådet støtter anbefalingen fra utredningen, med foreslått justering i arbeidsgruppens innstilling. Endelig krav blir da følgende: Bilde Punktgrafikk Innholdet i et punktbasert bilde og måten det skal brukes på avgjør om det bør lagres tapsfritt eller tapsbasert. Typisk kan fotografier komprimeres med informasjonstap (for eksempel med JPEG) uten vesentlig kvalitetsreduksjon. Dersom bildet skal bearbeides kan det allikevel være en fordel å lagre det tapsfritt (for eksempel med PNG). Bilder brukt som dekorative elementer på nettsider er ofte små, enkle og ømfintlige for informasjonstap, eller må vises med alfakanaler eller gjennomsiktige felter. I slike tilfeller vil formater som PNG og GIF egne seg best. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. For publisering av bilder på offentlige nettsteder er det anbefalt å benytte følgende standarder: JPEG for bilde med tapsbasert komprimering PNG for bilde med tapsfri komprimering. o Det alternative formatet GIF som tidligere kunne brukes ved eventuell parallellpublisering, er nå satt under utfasing Skalerbar grafikk Skalerbar vektorgrafikk anvendes bl.a. til enkle kart, diagrammer, grafer og skalerbare grafiske elementer som logoer og annen grafikk hvor presisjon og høy oppløsning er viktig uavhengig av elementets størrelse. Ved publisering av skalerbar grafikk på offentlige nettsider er det anbefalt for offentlig sektor å benytte: SVG Formuleringen i Referansekatalogen angir at siden SVG ikke er støttet av alle vanlige nettlesere, bør SVG-filer publisert på offentlige nettsider suppleres av punktgrafikkversjon, fortrinnsvis i PNG-format. 6

7 6.1.3 Lyd De vanligste lydformatene komprimerer lyd tapsbasert, for bedre utnyttelse av båndbredde og lagringsplass. I tilfeller der optimal lydkvalitet er viktig (f.eks. ved distribusjon av musikk) må lyden lagres uten informasjonstap. Det skilles derfor mellom standarder for tapsbasert og tapsfri komprimering. Ved publisering av tapsbasert lyd er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder: Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) MP3 (ISO ), uten innkapsling (elementærstrøm) Ved publisering av tapsfri lyd er det anbefalt å benytte FLAC (Xiph.org 2007), og det skal kapsles inn i enten FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg (RFC 3533, IETF 2003). Det anbefales å parallellpublisere på ALAC ved behov Video For publisering av video på offentlige nettsteder er det obligatorisk å benytte minst en av følgende standarder: Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC :2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC :2006) innkapslet i MP4 (ISO/IEC :2003) 7 Eventuelt Under en av de andre punktene ble det en diskusjon om hva vi eventuelt kunne gjøre for å sikre åpne prosesser rundt standardiseringsutvikling i enkelt sektorer. Det ble foreslått å gjøre Standardiseringsrådets arbeidsprosess om til en generisk prosess, som alle skal følge for å vedta forvaltningsstandarder. Dette kan sikre åpne prosesser mange steder. Neste møte i Standardiseringsrådet er hos Difi på Grev Wedelsplass 9 i Oslo, 17/9-2013, kl: 10:00 15:30. Møterom: Dronningen (2. etg.) kan komme endringer pga. ombygging. 7