Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Digital Medieproduksjon Oppgave T4/Digitale bilder Uke 38/ Jahnne Feldt Hansen Digitale bilder Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater). Rastergrafkk Eller punktgrafkk som det også kalles, er digitale bilder representert av en matrise (ordnet i rader og kolonner) eller et rutenett av piksler. Piksler eller prikker viser en unik farge som til sammen skaper et bilde. Anbefalt formater ved bruk til rastergrafkk er TIFF, JPG, PNG og GIF. Ulempen ved rastergrafkk er ved forstørrelse av bilde, da punktgrafkken blir pikslete og uklar (fg. 1) Dette fordi rastergrafkken består av et rutenett med en bestemt fargekode i hver rute, hver piksel har kun én farge gitt av mengden rødt, grønt og blått (RGB-fargesystemet) hvor hver farge normalt er lagret i en byte (8 bits). Fig. 1 Vektorgrafkk Består av matematisk defnerte linjer og kurver hvor strekene/områdene beskrives av kordinater. Vektorgrafkkens store fordel er at den beholder oppløsningen uansett størrelse. Man kan altså skalere en fgur opp og ned uten at det går ut over skarpheten på fguren, den vil fortsatt være like klar og tydelig. Dette fordi de matematiske forholdene ikke endrer seg. Dette er absolutt nødvendig med tanke på f.eks reklame eller logo hvor bruksområdene er forskjellige. Altså kvaliteten på logoen vil forbli den samme om man vil ha den på et brevpapir eller en husvegg (fg 2.). Anbefalt formater ved bruk til vektorgrafkk er VSL og SVG. Da jeg ikke har lært hvordan man konverterer bilder over til vektografkk har jeg tatt i bruk som konverterer JPG, GIF og PNG fler til skalerbare vektorgrafkk formater. Alt jeg må gjøre er å laste opp ønsket bildet som deretter blir gjort om til EPS, SVG eller PDF fler.

2 Fig. 2 De mest brukte flformater for digitale fotografer: JPEG GIF PNG SVG JPEG - Joint Photographic Experts Group Er et åpent bildeformat, ofte brukt ved lagring av digitale fotografer, spesielt fotografer til bruk på Internett. Fordelen med JPEG er at man kan komprimere lukkede formater til åpne, og støttes av alle vanlige nettlesere. Ulempen med dette er at bildeformatet bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap (se rastergrafkk fg. 1). PNG Portable Network Graphics Er en tapsfri komprimeringsmetode for publisering av bilder på ofentlige nettsteder. PNG støtter større fargedybde og brukes når maksimal kvalitet på bilder er ønskelig. PNG har også den fordelen med at den ikke omfatter patenter, men er gratis tilgjengelige på standarddokumenter. Ulempen med PNG er at den ikke støttes av alle vanlige nettlesere. GIF Graphics Interchange Format GIF brukes i likhet som PNG til publisering av bilder med tapsfri komprimering på ofentlige nettsider. GIF har også den fordelen av at den kan brukes i eldre nettlesere som f.eks har manglende eller begrenset PNG-støtte. GIF er ikke omfattet av patenter. SVG Scalable Vector Graphics Skalerbar vektorgrafkk som blant annet brukes til enkle kart, grafer og diagrammer hvor presisjon og høy oppløsning er viktig. Grafske elementer som logoer er avhengig av dette for å være

3 uavhengig av elementets størrelse (se vektorgrafkk fg. 2). SVG er den eneste av de vurderte standardene som gjør det mulig å publisere vektografkk som del av nettsteder, og er ikke omfattet av patenter. Metadata Er data om data, eller rettere sagt ekstra informasjon. Metadata kan for eksempel inneholde opplysninger om navn, eier og dekning av et datasted. I dette tilfelle skal jeg orientere kort om mulighetene for å knytte metadata til bilder, og vise hvordan man kan legge til sted og fotograf i et bilde jeg selv har tatt. For å kunne knytte metadata til bilder må man selvsagt ha et bilde som utgangspunkt. For å legge til ekstra informasjon har jeg valgt å vise det på to forskjellige måter. Til ren opplysning har jeg aldri lagret slike opplysninger tidligere. Dette fant jeg ut av ren nysgjerrighet og utforsking. iphoto Inne i iphoto kan man klikke på info på bildet man vil stedfeste. Jeg tok dette bilde hjemme i hagen. Da kan jeg søke på adressen til bostedet mitt og se om den finner adressen jeg søker etter (fig. 3). Gjør den det setter den fra seg en stift som viser hvor bildet ble tatt. Man kan selv velge om man vil se området som terreng, via satelit eller hybrid (fig. 4). OBS: dato og tid er på et eller annet vis stilt inn feil på kamera, dette er ikke bra da det gir feil informasjon om bildet! Fig. 3 Fig. 4 I iphoto fant jeg ikke et spesielt sted hvor jeg kunne lagre fotograf av bildet, derfor skrev jeg det rett og slett inne på beskrivelsen av bildet (fig. 4). Adobe Photoshop CS5 Den andre måten jeg vil vise hvordan man lagrer fotograf og sted i et bilde er via PS CS5. Åpne øsnket bilde, gå til file og klikk på file info. Da får man opp et vindu hvor man kan legge inn ønsket informasjon (fig. 5). Her kan man lagre mer informasjon enn det man har tilgang til i iphoto.

4 Fig. 5 Begreper og beskrivelse Fargetemperatur Måles i noe som heter Kelvin-grader (K) hvor fargetemperaturen angir om lyset har kald/blålig eller varm/gul fargetone. Kaldt lys har høy fargetemperatur mens varmt lys har lav. Som eksempel har jeg tatt for meg et bilde jeg har tatt selv med et Sony DSLR-A300 speilrefleks kamera. Bildet er ikke tatt i RAW format da jeg ikke visste hvordan man gjorde dette. Bildet er derfor lagret som et JPG format med en dimensjon på For å vise eksempler på hva fargetemperatur er, har jeg åpnet bildet i Preview og justert fargetemperaturen etter kald og varm fargetone. Her viser jeg eksempelbildene sammen med fargejusteringen, for å vise hva som er blitt justert, og hvor mye. For å understreket eksemplene har jeg justert fargene i hver sin ende av skalaen. Originalbildet

5 Kald/blålig fargetemperatur Varm/gul fargetemperatur Fargemetning Eller fargeverdien i et bildet. Man kan justere fargemetningen for enhver nyanse av rene farger uavhengig av om fargen er lys eller mørk. Det motsatte av maksimal fargemetning er alltid en nøytralgrå, sort/hvit tone, mens den maksimale fargemetningen vil ha unaturlig skarpe og klare farger. Minimal fargemetning

6 Maksimal fargemetning Brightness Altså skaprheten i bildet. Ved å justere skarpheten i bildet vil selve bildet bli tydeligere, og objekter i bildet vil kunne tre bedre fram og fargene vil virke klarere. Minimal skarphet Maksimal skarphet

7 Kontrast Når man snakker om kontraster i et bildet vil det si at motsetninger settes opp mot hverandre. Det er ved hjelp av kontraster vi lettere ser hva som er på bildet. Motsetninger som lys og skygge, svart og hvitt osv. gjør at bildet får en mer dybde og virkelighet. Med minimalt med kontrast vil bildet opptre flatt, ikke minst uklart og gjennomsiktig. Heller ikke bilde med maksimalt kontraster vil fungere særlig godt da bildet gir alt for store kontraster mellom lys, skygge og bildets farger. Det blir ubalanse i bildet og fargene mister troverdigheten. Minimalt med kontrast Maksimalt med kontrast Oppløsning Oppløsning er egentlig et begrep som betegner antall piksler per romlig enhet. Som oftest snakker man om piksler per lengdeenhet, men også piksler per areal betegner en oppløsning. Det er viktig å tenke på bildets oppløsning hvis man skal bruke bildet til et spesielt formål, for eksempel kvalitetsmål ved utskrift eller mål på detaljoppløsning ved innscanning. Det går dårlig å skalere et bilde med lav opplsøning da bildet vil opptre forstyrrende for øyet da det både blir uklart og pikslete. Man kan med andre ord skalere et bildet med høy oppløsning mye mer før det vil bli uklart, noe som helt klart er en fordel hvis man vil benytte bildene i et større format. Selv om bildet jeg tok ikke er av RAW format har den en relativ høy oppløsning på

8 Skalert bilde med lav oppløsning, utsnitt. Skalert bilde med høy oppløsning

9 Kompresjon Å lagre data sammenpakket. JPG-komprimering er en av de vanligste metodene for å pakke sammen filer når de lagres, og pakkes ut igjen når de skal brukes. Se for deg en flott barnetegning på et stykke papir, dette papiret krøller du sammen til en kompakt ball. Nå har du gjort tegningen mindre, du har komprimert den. Pakker du tegningen ut igjen vil ikke den ellers så flotte tegningen være like fin, den har blitt skrukkete og mer uklar. Dette er konsekvensene av komprimeringen, tegningen har ikke lenger samme kvalitet, den er blitt dårligere. Og barnet som tegnet tegningen vil heller ikke være like blid. Tre optimale versjoner av mitt eksempelbilde beregnet på følgende bruk: Når vi er inne på dette med komprimering har dette sine fordeler ved bruk av bilder til en webside. Thumbnail i en webside Å eksportere bilder til thumbnail (fig. 6) blir ofte brukt som utgangspunkt i en webside da det går raskere å laste opp siden. Bildene vil ikke være så store, derfor er det en fordel at man kan se bildet i en større størrelse ved å klikke på thumbnailen. Det hjelper ikke å forminske bildet bare ved å trekke hjørnene sammen, bildet blir mindre, men oppløsningen vil være den samme! Fig. 6 Oppløsning 240 x 160, størrelse 20 kb, dårlig kvalitet. For å eksportere et bilde til thumbnail brukt til web kan man gjøre dette i iphoto. Velg ønsket bilde, gå til arkiv og velg eksporter. Da dukker det opp et vindu som lar deg eksportere bilde til ønsket filformat, gå til webside som står i samme header (fig. 7). Fig. 7

10 Trykker man på eksporter så lagres bildet som en html side med thumbnail. Man kan også trykke på thumbnailen for å få et større bilde (fig. 8). Fig. 8

11 Stort bilde i en webside (ca. en halv skjerm) Se fig. 8 og 9. Det er helt klart en fordel å ha et større bilde av thumbnailen, jeg trenger fremdeles ikke å bruke full oppløsning på bildet, da det ikke er nødvendig når bildet kun skal dekke ca en halv skjerm. Fig. 9 Oppløsning , størrelse 221 kb, middels kvalitet. Forstørrelse til utstilling (ca. 70 x 100cm) Skal man forstørre bilder til bruk i utstilling er det veldig viktig med høy oppløsning for at bilde skal beholde sin skarphet og klarhet. Mitt originalbilde har som nevnt tidligere en oppløsning på og en størrelse på 2,6 MB. Dette er stort nok til å skaleres til 70 x 100 cm. Skulle man for eksempel bruke bildet til å dekke en hel husvegg hadde jeg konvertert bildet til en vektorfil som for eksempel SVG. Fig. 10 viser et skalert utsnitt av bildet for å vise oppløsningen på original bildet.

12 Fig. 10

13 Kilder: Fig 1: Fig 2: Beskrivelse av flformater: FAD-rapport