Min digitale infrastruktur

Transkript

1 0.1 Organisering av filer Min digitale infrastruktur Med et godt organisert filsystem, vil sikkerhetskopiering være svært enkelt. På denne måten kan man synkronisere filene, slik at man alltid har de sist oppdaterte filene lagret på minst to forskjellige steder. Jeg har valgt å dele inn filsystemet mitt i to hoveddeler; DMPro, Privat, og Program Files. Navnet på filene sier sitt om deres fremtidige innhold. Innenfor DMPro-mappen vil jeg sortere ut de ulike kursene, pluss to mapper for Kildemateriale og Egenprodusert materiale. I mappene Kildemateriale og Egenprodusert materiale vil jeg lagre originalfiler av dokumenter jeg henter inn (bilder, video, lyd), og dokumenter jeg produserer selv (bilder, video, lyd) Disse sorteres etter år og filtype. De ulike filene kopieres så til ulike oppgavemapper innenfor kursene, for redigering. 1

2 Innenfor de ulike kurs-mappene deler jeg opp etter oppgave. For eksempel i kurset Digitale verktøy; Her deler jeg inn etter Oppgave og Oppdrag. Oppgavene og oppdragene er videre sortert som T1, T2, osv, og A1, A2 osv., for å matche innleveringsløsningen på wiki.hiof.no Innenfor oppgavene og oppdragene vil jeg ha tre mapper: En mappe for ulike medieelementer som skal redigeres for å brukes i oppgaven (lyd, bilde, video etc.), en mappe for utkast, og en mappe for den ferdige oppgaven som er klar til å leveres inn. Med filstrukturen jeg har lagt opp til, vil jeg ha alle originalfiler i egne mapper. Skal jeg senere ønske å bruke en originalfil på nytt, vil jeg lage en ny kopi av denne, slik at jeg alltid har originalene tilgjengelig. 2

3 0.2 Overføring av filer Bilder og annet som jeg produserer med kamera og mobiltelefon, vil jeg etter overføring til datamaskinen gi navn som sorterer etter år, måned og dato. På denne måten vil det være enkelt å søke i filene, og for eksempel generere fotoalbum. I denne print-screenen ser man problemet som oppstår ved å bruke drag n drop-metoden til å importere bilder fra for eksempel en mobiltelefon. Filene lagrer seg i dette tilfellet som IMAG0013, IMAG0014,osv. Hadde jeg importert flere bilder, men nå fra en annen enhet (for eksempel et kompaktkamera) så ville jeg fått filer som heter DSCN3465, eller noe helt annet. Problemet er at dette er navn som i liten grad identifiserer filene, og som gjør det vanskelig å søke i dem. Derfor vil jeg med en gang bildene er importert, sortere dem med navnet ÅR-MÅNED-DAG, i tillegg til en kort beskrivelse av hva bildet beskriver. 3

4 Eksempel på overføring av bilder fra mobiltelefon til datamaskin: Mobiltelefonen og datamaskinen kobles sammen med en USB-kabel (evt. Bluetooth men kabel viser seg ofte å fungere mer stabilt). Videre finner jeg frem til bildene i mobiltelefonens filstruktur: Etter at bilde(ne) er valgt og kopiert til mappen Egenprodusert materiale, endrer jeg filnavnet til ÅR- MÅNED-DAG, og en kort bildebeskrivelse. 4

5 0.3 Backup/ Ekstern lagring Det hjelper lite med en god filstruktur hvis harddisken slutter å fungere. Derfor vil jeg lagre en eksakt kopi av filstrukturen på et eller flere andre steder enn datamaskinen, som skal synkroniseres minst en gang i uka, gjerne oftere. Google Docs. Siden jeg er godt kjent med google-produktet gmail, valgte jeg å se nærmere på Google Docs. Her har jeg 1 gb ledig lagringsplass, og kan i tillegg betale for å utvide til for eksempel 400 gb. Dette vil koste cirka 600 kr per år. Fordelen med dette systemet er at man får tilgang til filene fra en hvilken som helst maskin som har en nettleser. I tillegg vil jeg ha muligheten til å synkronisere med mobiltelefonen min, pga. at den har operativsystemet Android. Ulempen med Google Docs er at man ikke kan vite hva et privat selskap som Google ønsker å gjøre med filene mine. De kan for eksempel selge dem til folk med kriminelle hensikter, eller slette filene mine. Serveren Ask. På Høyskolen i Østfold har it-studentene tilgang til en server kalt Ask. Her har alle elever et eget hjemmeområde: Filer som legges i en katalog kalt htdocs, er tilgjengelige via elevenes hjemmeområde. Dette området kan man koble seg til når maskinen er innlogget på skolens internett. Er man for eksempel hjemme, må man sette opp en VPN-tilkobling (virtuelt privat nettverk) for å få tilgang til serveren. Dette vil jeg gjøre til torsdag, da jeg får den maskinen jeg kommer til å bruke fremover i studiene. Fordelen med Ask-løsningen er at den er gratis. I tillegg er det en tjeneste som er offentlig (og dermed er den til å stole på). Privat ekstern harddisk. Som en ekstra sikkerhet, og i de tilfeller jeg er uten internettilgang, vil jeg ha med meg en ekstern harddisk med plass til cirka 250 GB. Denne fungerer som en helt vanlig mappe, som man kopierer over filer på. Ulempen med denne, er at den er utsatt for transportskader. Derfor vil denne kun bli brukt når jeg ikke har andre (online) backup-muligheter. 0.4 Synkronisering til mobiltelefon Ved hjelp av en applikasjon kalt GDocs håper jeg å få muligheten til å synkronisere og redigere dokumenter via telefonen, men foreløpig har jeg ikke fått dette til å fungere. I mellomtiden bruker jeg Adobe Reader, slik at jeg er i stand til å åpne og lese PDF-dokumenter på mobiltelefonen. 5

6 0.5 Publisering For at dette, og andre arbeider skal kunne leses av andre, må dokumentet lagres i et åpent format. Da jeg denne gang bruker Microsoft Word, vil dokumentet lagres i et lukket format (.docx). Derfor lagrer jeg en endelig versjon av dokumentet i.pdf-format, som kan leses av alle med Adobe Reader, som man får lastet ned gratis (og lovlig). Denne versjonen lagres i mappen Ferdig, innunder Oppgave T2. 6