Olaf Christensen Digitale Bilder

Transkript

1 Olaf Christensen Digitale Bilder ) Vi har to måter å fremstille grafikk på. Den ene er ved hjelp av rastergrafikk (bildepunkter). Den andre er ved hjelp av vektorgrafikk (koordinater). Disse to alternativene er gode på hver sin måte. Rastergrafikk brukes som oftest til fotografier, mens vektorgrafikk brukes til tekst, logoer og diagrammer. Rastergrafikk er bygget opp av bildepunkter. Det vil si at det er satt opp rad på rad med firkanter med hver sin fargekode, som til sammen utgjør et bilde. Vektorgrafikk er bygget opp ved hjelp av koordinater. Mellom alle koordinatene er det linjer. Vektorgrafikk. De røde punktene er koordinater. Mellom dem går det linjer. Dette gjør at grafikken kan skaleres ubegrenset uten kvalitetstap. Rastergrafikk. En bokstav i rastergrafikk kan ikke skaleres så mye opp før man ser at den er bygget opp av piksler. Jo mer man skalerer opp, jo større blir pikslene. Derfor ser kantene ut som sagblader til slutt. Fordelene med rastergrafikk er at det tar liten plass, og at det har god fargedybde. Vektorgrafikk blir ubrukelig å jobbe med for datamaskinen, dersom den inneholder for mange farger. Derfor egner den seg best til grafikk med få farger. 2) Digitale bilder kan presenteres ved hjelp av mange forskjellige filformater. De mest brukte er PNG, GIF, JPG og TIFF-basert RAW. PNG og GIF er filformater beregnet for webbruk. De er laget med vekt på lav filstørrelse kombinert med høy bildekvalitet. GIF bruker en komprimeringsalgoritme (LZW) som er uten kvalitetstap. Denne komprimeringsalgoritmen var patentert frem til Det var en ulempe i motsetning til PNG, som ikke er det, fordi alle programmer og

2 applikasjoner som produserer GIF-filer måtte betale en avgift for det. Siden PNG ikke er patentert trenger ikke programmer og applikasjoner som produserer det å betale for det. I tillegg bruker PNG en mye bedre komprimeringsalgoritme. Formatet støtter alpha layers. Det vil si at PNG-filer kan være gjennomsiktig der man vil. Til logoer og andre ting man ikke vil ha noen ramme rundt er dette svært praktisk. Om man har en logo man vil plassere på et farget underlag trenger man ikke å bekymre seg for hvilken bakgrunnsfarge logoen har. TIF og PNG støtter opp til 48 bits med RGB. (Red, Green, Blue). Det vil si at begge disse har god fargedybde, i motsetning til GIF som støtter kun 8 bits, og JPG som støtter 24 bits. TIF er praktisk når man scanner gammeldags bildefilm, og vil legge inn informasjon om kamerainnstillinger, hvor bildet ble tatt og hvem som har tatt det. I tillegg gir PNG og TIF utvilsomt best bilderesultat. Likevel er JPG-bilder mest brukt. Kanskje fordi ikke alle vil legge ut høyoppløste bilder til fri bruk på Internett. 3) Metadata er ekstrainformasjon som ofte brukes i bildefiler. Denne informasjonen sier som oftest noe om hvilket objektiv som er brukt, blits eller ikke osv. I tillegg kan man selv legge inn GPS-koordinater, hvem som har tatt bildet og mye mer. Metadata kan for eksempel endres eller utfylles ved hjelp av Photoshop. Utklippet viser metadata hentet fra en bildefil. Ved hjelp av samme funksjon i Photoshop kan man legge til og endre informasjon som GPS-koordinater, hvem

3 som har tatt bildet osv. 4) A. Høy fargetemperatur fremhever de varme fargene i et bilde. Lav fargetemperatur fremhever de kalde fargene i et bilde.

4 B. Jo høyere metning et bilde har, jo sterkere vil fargene se ut. 0 % metning gir svarthvitt. 100 % metning forsterker alle farger. Hvitt og svart blir værende mer eller mindre som de er. Å øke fargemetningen i et bilde er ikke alltid en dum ting, dersom bildet ser flatt og blast ut. C. Begrepet kommer fra mer avanserte kameraer, der man kan justere eksponeringen. Jo høyere eksponering, jo lysere bilde får man. Setter man lav eksponering blir det omvendt. Høy eksponering kan være greit å bruke på lyse dager.

5 D. Kontrast definerer forholdet mellom mørke og lyse toner i et bilde. Når man øker kontrasten i et bilde vil svart og hvitt i bildet fremhevet, slik at vi får et skarpere bilde. Dette er ikke alltid positivt. Ofte vil bildet se unaturlig skarpt ut. For å øke skarpheten i et bilde bør man heller bruke Smart sharpen eller Unsharp mask i Photoshop. E. Oppløsning er et tall som viser hvor mange piksler et bilde inneholder x 3168 betyr at bildet inneholder piksler. Dette blir ofte kalt 15 megapiksler. Det er alltid en fordel å ha et kamera med stor sensor (mange megapiksler). Da har man større muligheter for å beskjære bildet, printe det ut stort og redigere det. Slike høyoppløste bilder egner seg dårlig for fotoalbum på nettet. Dette fordi bildet er på hele 6,1 MB. Om man har mange slike vil det ta forferdelig lang tid å laste inn siden.

6 F. Det finnes to hovedtyper filkompresjon. Lossless og lossy. Lossless vil si at kompresjonen ikke forringer bildekvaliteten. Lossy kompresjon vil si at data blir fjernet fra bildet for å spare plass. Et eksempel på dette er kompresjonen JPEG bruker. 100 % viser bildet i full JPG-kvaitet, 50 % viser bildet i halv kvalitet osv. I bildet i 0 % ser vi ganske tydelig hvordan JPEG komprimeres. piksler som sitter ved siden av hverandre, og som har ganske lik farge slås sammen, slik at bildet får færre piksler, og dermed tar mindre plass. De to utsnittene over er fra et bilde jeg lagret i minimal og maksimal kvalitet. Forskjellen er stor. En standard flere formater bruker er LZW. Det er en lossless komprimeringsalgoritme. Det vil si at det ikke er noen kvalitetstap i bildet. Jo mer et bilde kan komprimeres uten datatap, jo mer håndterlig blir det for datamaskinen. Spesielt på web er komprimering av bilder viktig. Jo mindre bildene er, jo kortere tid vil det ta å laste inn siden. Bilder man legger ut på web trenger ikke å være så store. Ca 800 x 500 er ofte passe. Dette gjør at man ikke trenger å laste så lenge for å få opp hvert bilde. 5) Vdlegg på Wiki-siden.