Oppgave T4 Digitale Bilder

Transkript

1 Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk: blir også kalt punktgrafikk, da det består av punkter. Punktgrafikk kan vises og forstås av alle nettlesere, og kan lages av alle digitalkameraer, scannere og bildebehandlingsprogrammer. andre typer bilder kan dessuten enkelt gjøres om til punktgrafikk, og det er grunnet dette at de fleste bilder vi ser, lager eller publiserer er punktbasert. Men det finnes en stor ulempe, hvis vi øker størrelsen på et stykke punktgrafikk, blir bildet etter hvert kornete og uklart. Hvert punkt i et bilde gjøres om til tall, hver farge har sitt tall, og derfor vil et bilde fra et digitalkamera være full av tall og veldig detaljert. Når man trykker på utløserknappen på et digitalkamera vil det måle fargen for hvert punkt i bildet og antall punkter varierer fra kamera til kamera, og hver farge gjøres om til ett tall. scannere, bildebehandlingsprogrammer og andre kilder til punktgrafikk handler på samme måte. Disse tallene er nyttige for oss i tilfeller hvor vi skal kopiere bildet fra kamera og feks retusjere det og legge det på nett, men da er tallene nødt til å organiseres på en hensiktsmessig måte, og inkludere info om hvilken standard de er organisert i henhold til(eks - JPEG, PNG eller GIF).Teknisk betegnelse på bilder lagret som punkter av forskjellige farger. Dette finnes i blandt annet grafikk fra GIF, JPEG, PNG. Det motsatte av skalerbar grafikk/vektorgrafikk. Vektorgrafikk: også kalt skalerbar gafikk. Kart, figurer, diagrammer eller andre ting som er tegnet er i prinsipp best å lagre informasjon om linjene, kurvene og flatene det består av, i stede for brutalt dele det opp i små biter (punkter). kunnskapen om strukturen beholdes noe som da er en veldig stor fordel og vi kan uproblematisk øke størreslsen, eller lett bruke bildet på trykk, det gir fordeler for trykking av plakater o.l. (hvis bildet var lagret punktvis, ville det ganske raskt blitt kornete og stygt.) Av forskjellige årsaker som mangelfull støtte i nettlesere vanskelig integrasjon i eksisterende rutiner o.l. er skalerbar grafikk i nettsider fortsatt lite utbredt. punktgrafikk kan gjøres om til skalerbar form, men dette er tungvint og resultatet kan bli langt fra perfekt. Lagring av bilder (typisk tegniner, kart, logoer o.l.) ved å ta vare på informasjon om bildets enkeltdeler (linjer, kurver, former, flater). Det motsatte av punktgrafikk. 2)Redegjør for de mest brukte filformater for digitale fotografier. Diskuter fordeler, ulemper og bruksområder for de ulike formatene: TIFF: TIFF lagrer i utgangspunktet bildeinformasjonen uten kvalitetstap, noe som betyr at filene blir ganske store. Fordelen er at filene kan åpnes og editeres og lagres igjen uten kvalitetstap som skyldes gjentatt komprimering. Et JPG-bilde vil til sammenligning forringes hver eneste gang det blir endret og lagret på nytt.

2 JPEG: JPEG (gjerne forkortet til JPG) bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap. Til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. JPG blir ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett. Kopmrimeringsetoden til JPEG gjør at det er lite egnet til lagring av tegninger som har skaroe kanter eller linjer. slike bilder lagres heller i bildeformatene PNG eller GIF. PNG: PNG (Portable Network Graphics) er et patentfri alternativ til GIF brukt på Internett. PNG er imidlertid mye mer anvendelig fordi det med fordel støtter opp til 24-bits fargedybde. I tillegg kan hvert piksel i et PNG-bilde inneholde grader av gjennomsiktighet (det som på engelsk betegnes som alpha transparency). Med PNG kan en altså "blande" farge og gjennomsiktighet, mens pikslene i et GIF-bilde enten er farget eller gjennomsiktig. PNG-formatet er best anvendelig til bilder som har store felter med helt lik farge, som kanskje gir den en liten ulempe. I slike tilfeller gir PNG- formatet mindre filstørrelse enn fotoformatet JPEG. Dersom man bruker PNG-formatet på fotografier vil filstørrelsen bli relativt stor. DNG: DNG-formatet (Digital Negative) er et ikke- proprietært format for lagring av RAW-filer. Formatet er utviklet av Adobe for å lagre bilder i deres Camera RAW, men ettersom DNGmetadata er offentlig dokumentert kan andre produsenter implemntere støtte for formatet. Et gratisprogram som Gimp har dermed støtte for dette formatet. Dette gir DNG en fordel da det gjør DNG til et relativt trygt valg for bildearkivering. Metadata for justeringer i bilder som er lagret som DNG-filer, kan bygges inn i selve DNG-filen. DNG brukes av Leica og Hasselblad, og kan velges dersom man fotograferer med Pentax sine speilreflekskamera. RAW: RAW, eller råformat, er et digitalt bildeformat som består av rådata direkte fra kameraets bildebrikke. De flesta litt avanserte digitale kamera kan lagre bilder i råformat. Formatet gjør det mulig å gjøre en rekke justeringer i etterkant uten kvalitetstap. Kamera med støtte for RAW lagrer metadata om blant annet hvitbalanse, fargemetning, kontrast og oppskarping. Disse dataene lagres isolert fra selve bildeinformasjonen, slik at de kan hentes fram og korrigeres i etterkant. Ulempen med å benytte med råformat er at filene blir store, gjerne 5-10 ganger større enn en tilsvarende JPEG-fil av det samme motivet. RAW-filene er dessuten ofte spesifikke for hver enkeløt kameraprodusent, og det kreves spesiell programvare for å kunne lese og konvertere filene til redigerbare formater. Canon lagrer for eksempel sine rådata i formatet.cr2 mens Nikons format bruker filforlengelsen.nef. 3) Orienter kort om mulighetene for å knytte metadata (ekstra informasjon) til bilder. Vis hvordan du kan legge til sted og fotograf i et bilde du har tatt selv. - Da kan man bruke en type GPS som man får kjøpt til enkelte kameraer. Det er også mulig å justere dette etter å ha lagt bildet inn på en mac. Der man har et redigeringsprogram i iphoto som kan gjustere på tid og sted. - Det er også mulig å forandre metadata i photoshop under File info. Det ligger under File i menyen Dette er også mulig i photoshop under i menyen, også

3 Her er det som man kan se, mulig å justere på data, på sted og land.. Det er også mulig å justere på «fotografen» Dette syns da etter justeriger under bildets/filas info. 4) Ta et bilde i maksimal kvalitet (aller helst i RAW format), og bruk dette som utgangspunkt for de følgende deloppgavene. Forklar de følgende begrepene, og illustrer med eksempler: A) Fargetemperatur Justering av de ulike fargene, bildet får en "varmere farge" eller en "kaldere farge" feks.

4 Over kan man se en justering på fargetemperaturen, det er ringer rundt med blått der man kan justere på dette. Her ligger temperaturen på «0», noe man kan godt kan merke da fargene er tydelig kalde. På bildet over her kan man se temperaturen på fullt, det er ringer rundt med blå farge over der man har justeringsmuligheter. Man kan tydelig merke at fargetemperaturen her er varm ved å se på bildet. B) Fargemetning Dette er justering av hver enkelt farge, de røde fargene, grønne fargene, blå fargene, osv. på bildet over er fargemetningen veldig lav, det kan man se på fargene. Fargene nærmer seg grå. Hvor dette gjøres er merket med blått.

5 Over her kan man se et bilde med høy fargemetning, det merker man ved at fargene er ekstremt sterke. Fargemetningen er stilt inn på fullt, og hvor dette er gjort kan man se ved blå merning. C) Brightness Dette justerer lyskvaliteten, kvaliteten på lyset i bildet. her er lyskvaliteten på det helt laveste, og det merker man ved at bildets farger har blitt betraktelig mye mørkere. Hvor man justerer dette er markert med blått.

6 - På bildet over her kan man se meget lyse farger. Det vil si at lysstyrken er justert ekstremt og her er det på det høyeste. Hvor dette gjøres er også markert med blått. D) Kontrast dette kan justere bildets lysstyrke, forskjellen mellom de mørkeste og lyseste områdene i bildet. Og ikke minst bildets kvalitet i helhet. på bildet over kan man se en justering av kontrast, her er kontrasten på det laveste. Dette syns ved at fargene er uklare og nokså lyse. Bildet kan virke litt dødt, og med en litt lavere kvalitet. Hvor dette justeres er markert med blått.

7 over på dette bildet kan man se justering av kontrast den andre veien. Her er det på fullt og det merkes ved at allt er tydelig. Man kan tydelig se skygger, farger, lys/solskinn o.l. Hvor dette justeres er merket med blått. E) Oppløsning Oppløsning er et uttrykk for hvor mange piksler et bilde inneholder. Det angis ofte som 3,2 megapiksler (som data for et digitalkamera) eller som 20 x 30 cm i 185 PPI (som oppløsning på en utskrift) F) Kompresjon - Her justerer man bildet fra høyoppløselig bildeformat til lavere bildeformat og lagre det til komprimert fil 5) Ta for deg eksempelbildet ditt, og lag tre optimale versjoner (format, oppløsning, kompresjon, farger, kontrast, etc.), beregnet på følgende bruk: A) Thumbnail i en webside B) Stort bilde i en webside (ca. en halv skjerm) C) Forstørrelse til utstilling (ca. 70 x 100cm) A) Thumbnail i en webside

8 B) Stort bilde i en webside (ca. en halv skjerm) c)forstørrelse til utstilling (ca. 70 x 100cm)