GRUNNKURS FOTOGRAFERING MED SYSTEMKAMERA

Transkript

1 GRUNNKURS FOTOGRAFERING MED SYSTEMKAMERA

2 Innhold Side Introduksjon... 2 Brennvidde... 3 Bildeformater... 4 Eksponeringstriangelen... 5 Blenderåpning... 6 Lukkertid... 9 Kombinasjon av blender og lukker ISO Hvitbalanse Eksponeringsmodus Eksponeringskompensasjon Dybdeskarphet Sluttnote side 1 --

3 Introduksjon Velkommen til grunnkurs i fotografering med systemkamera. Det har de siste årene vært en eksplosjon i salg av systemkameraer. Tidligere var det i hovedsak speilreflekskameraer som var standarden på profesjonelle kameraer, men dette har endret seg. Fra rundt 2013 så har speilløse kameraer etter hvert fått en så god kvalitet, at mange profesjonelle fotografer har gått over til disse systemene. Speilrefleks, speilløst og andre hybridkameraer hvor du har mulighet til å skifte ut optikk, og med mulighet for manuelle innstillinger, har fellesbetegnelsen «systemkamera». Dette kurset vil gjøre deg i stand til å ta i bruk de avanserte innstillingene du har på kameraet ditt. Etter gjennomført kurs vil du ha kunnskaper nok til å kunne mestre de fleste fotografiske utfordringer og situasjoner. Som med alt annet, skal du bli en god fotograf så kreves det øvelse. Finn-b -- side 2 --

4 Brennvidde For å definerer dette nærmere så er brennvidde avstanden mellom det optiske midtpunktet i objektivet og filmen eller for de fleste som fotograferer med digitale kameraer, bildebrikken. I de fleste vanlige objektiver er det optiske midtpunktet omtrent der hvor blenderen sitter. Så, hvilken praktisk betydning har brennvidden? Brennvidden bestemmer hvilken skala og bildevinkel ditt motiv blir gjengitt i, altså motivets relative størrelse. Noen år tilbake, i den tiden vi brukte film, ble de fleste kameraer levert med det som kalles et normalobjektiv. Definisjonen her er at brennvidden tilsvarer diagonalen av kameraets filmrute. I et tradisjonelt kamera med negativformat på 24 x 36 mm, så blir denne diagonalen 43,2 mm. Satte man på et objektiv med brennvidde på 43,2 mm var dette et «ekte» normalobjektiv, og som samsvarte med det menneskelige øyets oppfattelse av motivet gjengitt i normalt perspektiv. Det som ble vanlig var at kameraprodusentene satte på et objektiv med 50 mm brennvidde, og dette ble definisjonen på et «normalobjektiv». Andre objektiver der brennvidden er kortere en filmformatets diagonal regnes som vidvinkelobjektiver, det omvendte, når brennvidden er lengre en diagonalen er da teleobjektiver. Dette kan utdypes nesten i det uendelige, men meningen her var å gi en enkel innføring i hva brennvidde egentlig er. -- side 3 --

5 Bildeformater Alle moderne systemkameraer har muligheter for å stille inn hvilket bildeformat du vil fotografere i, dette gjelder både størrelsen på det ferdige bildet, og filformat. I hovedsak så er det alltid best å fotografere med så stor oppløsning som mulig, altså størst mulig bildefil. Filformatene Det er i hovedsak to filformater som er aktuelle, nemlig jpg (jpeg) og RAW. Forskjellen på disse to filformatene er stor, og det er selvfølgelig fordeler og ulemper med begge formatene. Jpeg Jpeg er et ferdig behandlet bilde. Her er det den lille datamaskinen som sitter inne i kameraet ditt som gjør jobben med å konvertere bildet fra en RAW fil et ferdig justert bilde. Kameraet sørger da for at bildet får den rette oppskarping, fargemetning, hvitbalanse osv. Det som kommer ut av kameraet er da et ferdig bilde som ikke trenger justeres. Det er i alle fall ideen. For å få et godt resultat forutsetter det at du er flink nok til å stille inn kameraet på forhånd, blender, lukker, hvitbalanse osv. Jpeg gir deg et ferdig bilde som tar liten plass på minnekortet i forhold til RAW, men du vil ikke ha like mye mulighet til etterbehandling av bildet. RAW Det er som i gamle dager, et bilde i RAW format kan sammenlignes med negativet du fikk i fotobutikken. Tar du bilder i jpeg, så er på en måte negativet slettet for alltid. RAW formatet gir deg mye mer frihet i etterkant. Du kan justere hvitbalanse, endre fargemetning, fjerne støy, lysne eller gjøre bildet mørkere osv. Kvaliteten på bildet vil også bli bedre siden det ikke foregår noen form for komprimering av bildeinformasjonen. Det kreves at bildene lastes over i et redigeringsprogram, og bildefilene er ganske mye større enn jpeg filene, men formatet gir deg en helt annen frihet. Kort oppsummering Midt i kampens hete kan det ofte stå om millisekunder for å fange det viktige øyeblikket. Det er fint å ikke behøve å tenke på hvitbalanse, og ha et greit slingringsmonn på eksponeringen, og heller rette dette opp i mørkerommet (redigeringsprogrammet). Prøv begge deler, sett kameraet ditt til å ta RAW + jpeg, så kan du sammenligne for a se hva som passer best for deg. -- side 4 --

6 EKSPONERING Det er tre faktorer som bestemmer selve eksponeringen. Blenderåpning, lukkerhastighet og ISO-verdi. Det kan være nyttig å tenke på disse tre faktorene som en triangel. Dersom du endrer på én faktor, må du justere en av de to andre, eller begge for å beholde riktig eksponering. -- side 5 --

7 Blenderåpning Blenderen sitter inne i objektivet, og det er denne som bestemmer hvor mye lys som slippes inn til bildesensoren (filmen). Blenderen består som oftest av lameller som ligger på hverandre slik at det dannes et hull i midten hvor lyset kan slippe gjennom. Lamellene er justerbare slik at vi kan endre størrelsen på hullet i midten. Det er dette hullet som kalles for blenderåpning. Blenderåpningen blir alltid oppgitt i f/nummer. Lavere tall betyr større åpning (mindre dybde, se triangel), og høyere tall mindre åpning (mer dybde, se triangel). Lavt f/tall betyr altså større åpning og mer lys, høyt f/tall betyr mindre åpning og mindre lys. Dette er en skala som kalles for blendertrinn, hvor hele blendertrinn er følgende: f/1 f/1.4 f/2 f/2.8 f/4 f/5.6 f/8 f/11 f/16 f/22 f/32 Dette er basert på brøk, og på de fleste kameraer er dette delt opp i tredjedeler. Det betyr at mellom hvert hele blendertrinn finnes det to mellomverdier for finjustering når dette er påkrevet. Illustrasjon av blenderåpning (lameller) -- side 6 --

8 Øvelse 1 Blenderåpning Denne øvelsen bør gjøres ute i dagslys. Grunninnstilling på kamera: Sett eksponeringsmodus på M for manuell Brennvidde settes på ca. 50 mm ISO settes til 200 Lukkertid settes på 1/60 sekund Start med blenderverdi på f/5.6. Øk f/tallet med hele blenderverdier (tre knepp). Ta et nytt bilde for hver hele blenderverdi og evaluer resultatet. Verdiene blir følgende: Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5 Bilde 6 f/5.6 f/8 f/11 f/16 f/22 f/32 De fleste objektiver har minimum blenderåpning på f/22. Konklusjon: -- side 7 --

9 Fasit på øvelse med blender Du vil se at bildene blir mørkere for hvert hele blendertrinn du justerer. Grunne til at dette skjer er at hver gang du øker f/tallet til en høyere verdi, så vil hullet i blenderen bli mindre slik at lysmengden inn til bildesensoren (filmen) reduseres. Dette forutsetter selvfølgelig at lukkertid og ISO holdes konstant. -- side 8 --

10 Lukkertid Lukkeren er plassert foran bildesensoren (filmen). Dette er en slags dør som åpner og lukker seg når du trykker på utløserknappen. Hvor raskt denne prosessen forgår bestemmes av innstillingen «Lukkertid». Det er altså lukkeren som bestemmer hvor lenge det skal slippes lys inn på bildesensoren (filmen) Lukkeren er som blenderåpningen basert på brøk: 1/tall. På de fleste kameraer så er maks hastighet på lukkeren 1/4000 sekund, men på profesjonelle kameraer kan denne være helt opp til 1/32000 sekund. Lukkertiden på et «standard» systemkamera i hele lukkerverdier: 1/4000 1/2000 1/1000 1/500 1/250 1/125 1/60 1/30 1/15 1/8 1/4 1/2 1 På samme måte som blenderåpningen vil det være to mellomverdier for finjustering mellom hvert hele lukkertrinn. Figur 1. Lukkeren sitter foran sensoren. Denne sørger for at sensoren ikke blir belyst. Figur 2. Når utløserknappen trykkes ned åpner lukkeren (døra) seg slik at det slippes lys inn på sensoren. Det er hastigheten på denne operasjonen vi justerer med lukkertiden. Denne bevegelsen kan ha en utrolig hastighet, som nevnt 1/4000 sekund på et «standard» systemkamera. Det er også lukkertiden som er en av de avgjørende faktorer om bildet ditt blir skarpt eller uskarpt (se triangel). -- side 9 --

11 Øvelse 2 Lukkertid Denne øvelsen bør gjøres ute i dagslys. Grunninnstilling på kamera: Sett eksponeringsmodus på M for manuell Brennvidde settes på ca. 50 mm ISO settes til 200 Blenderåpning settes på f/8 Start med lukkertid på 1/60 sekund. Øk lukkertiden med hele lukkerverdverdier (tre knepp). Ta et nytt bilde for hver hele lukkerverdi og evaluer resultatet. Verdiene blir følgende: Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5 Bilde 6 Bilde 7 1/60 1/125 1/250 1/500 1/1000 1/2000 1/4000 Konklusjon: -- side 10 --

12 Fasit på øvelse med lukker Du vil se at bildene blir mørkere for hvert hele lukkertrinn du justerer. Grunne til at dette skjer er at hver gang du øker lukkertiden til en høyere verdi, så lukkeren (døren) ha en raskere bevegelse, og tiden sensoren belyses vil reduseres for hvert trinn. Dette forutsetter selvfølgelig at blenderåpning og ISO holdes konstant. -- side 11 --

13 Kombinasjon av blender og lukker. Vi skal nå se på hvordan disse to innstillingene fungerer sammen. Vi husker trekanten fra side 5? Vi skal foreløpig bare holde oss til blender og lukker. Dersom du endrer på én faktor, må du justere den andre for å beholde riktig eksponering. Tygg litt på dette utsagnet: Dersom et bilde er riktig eksponert på blenderåpning f/5.6 og lukkertid 1/125 sekund, så vil du få samme eksponering/lysmengde ved å gå samme antall trinn til siden i begge skalaene!? Er dette riktig -- side 12 --

14 Fasit på utsagn fra side 12 Dersom et bilde er riktig eksponert på blenderåpning f/5.6 og lukkertid 1/125 sekund, så vil du få samme eksponering/lysmengde ved å gå samme antall trinn til siden i begge skalaene! Bildet er riktig eksponert på blender f/5.6 og lukkertid på 1/125 sekund. Øker vi lukkerhastigheten med ett trinn til 1/250 sekund så vil bilde bli mørkere fordi døra foran sensoren vil ha en raskere syklus. For å kompensere for dette lystapet så må vi åpne for mer lys inn gjennom blenderen. Dette gjør vi ved justere denne med et helt blendertrinn, mer lys var altså et lavere f/tall. Ett blendetrinn lysere fra f/5.6 vil være f/4. Notater: -- side 13 --

15 Øvelse 3 Kombinasjonen blender og lukker Denne øvelsen bør gjøres ute i dagslys. Grunninnstilling på kamera i sollys: M for manuell Brennvidde settes på ca. 50 mm ISO settes til 200 Blenderåpning settes på f/11 Lukkertid settes på 1/250 sekund Grunninnstilling på kamera om overskyet: M for manuell Brennvidde settes på ca. 50 mm ISO settes til 200 Blenderåpning settes på f/8 Lukkertid settes på 1/250 sekund Sollys Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5 1/250 1/500 1/1000 1/2000 1/1000 f/11 f/8 f/5.6 f/4 f/2.8 Overskyet Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5 1/250 1/500 1/1000 1/2000 1/1000 f/8 f/5,6 f/4 f/2.8 f/2 De fleste kitobjektiver har maks blenderåpning på f/3.5. Proffobjektiver går som regel ned til f/1.4 Konklusjon: -- side 14 --

16 Fasit øvelse 3 Kombinasjonen blender og lukker Alle bildene har konstant lys! Det oppstår en annen effekt når vi ser på denne øvelsen, nemlig at dybdeskarpheten endrer seg! Om vi går tilbake til trekanten på side 5, så vil vi se at dette stemmer. Høyere f/tall vil gi mer dybde fra fokuspunktet og bakover i bildet. -- side 15 --

17 Oppsummering blender og lukker eksempler på bruk. Vi vet nå at det er blender og lukker som i hovedsak bestemmer hvor lyst eller mørkt et bilde skal være. Lukkertiden er avgjørende i forhold til om du klarer å få et skarpt bilde eller ikke. Her er det selvfølgelig variasjoner i forhold til hva som skal fotograferes. På lange eksponeringen av elementer må det brukes stativ. Skal du fotografere noe som er i rask bevegelse, kreves det selvfølgelig rask lukkertid for å fryse bevegelsen. Skal idrettsutøvere, biler, motorsykler osv. i fart fotograferes, så kreves altså rask lukkertid for å få et skarpt bilde av objektet. Jo raskere objektet beveger seg, jo raskere må lukkertiden være. I noen tilfeller beveger objektet seg så raskt at det ikke er mulig å få et skarpt bilde, og det må da brukes «panorering» i tillegg for å kompensere. Dette kan også gi spennende effekter. På bildet ovenfor har jeg fotografert med kjapp lukkertid på bildet til venstre. Jeg vil da «fryse» bevegelsen i vannet slik at alle vanndråper og vannstrøm fremstår som skarpt. På bildet til venstre har jeg senket lukkerhastigheten til 1/8 sekund, og vannet vil da få det typiske sløret. Her har jeg brukt f/22 for å justere meg inn lysmessig. -- side 16 --

18 ISO Nå har vi kontroll på blender og lukker. Det siste elementet i eksponerinstriangelet er ISO verdi. ISO verdien bestemmer hvor lysfølsom bildesensoren skal være. For de som har vært gjennom den analoge tidsalderen, og fotografert med film, så er dette omtrent det samme som ASA verdi. I et digitalt kamera fungerer ISO på en slik måte at det tilføres spenning til bildesensoren. Dette virker på omtrent samme måte som en gitarforsterker. Jo mer vi forsterker «inngangssignalet», jo mer støy vil vi få. På en gitarforsterker vil dette være forvrengt og uren lyd. På en bildesensor vil støyen opptre som et lag med «korn» på bildet, og bildet vil fremstå som mer og mer uskarpt og kornete etter hvert som ISO verdien økes. ISO verdien er det siste vi tyr til om vi skal fotografere i mørke omgivelser når vi ikke klarer å få lyse nok bilder med kombinasjonen blender og lukker. ISO er også delt inn i tredjedeler på samme måte som blender og lukker, her er rekken med hele ISO verdier: ISO 200 ISO 400 ISO 800 ISO 1600 ISO 3200 ISO 6400 ISO12800 OSV. Mellom hver av disse hele verdiene vil du finne to underverdier for finjustering. Her skal jeg gi deg et eksempel på bruken av ISO: Du skal fotografere i litt mørke omgivelser, og du skal fotografere noe som er i bevegelse. Du vet at du må bruke minimum 1/125 sekund lukkertid for å kunne få bildene skarpe nok, og fryse bevegelsene. Du setter kameraet ditt på denne verdien. Det er såpass mørkt at du må åpne så mye som mulig på blenderen for å slippe inn så mye lys som mulig. Dessverre så oppdager du at selv med største blender som er mulig på kameraet ditt, la oss si blender f/4, så er bildene fremdeles for mørke. Du justerer lukkertiden til 1/30 sekund. Du ser da at bildet vil ha perfekt eksponering, men den trege lukkertiden vil lage problemer for deg, og bildene dine vil bli uskarpe. Det er her vi må ty til endring av ISO verdien. Etter å ha gått dette kurset, så er du nå spesialist på blender og lukker, og vet at du har justert to hele trinn på lukkertiden, fra 1/125 til 1/30 sekund. Du gjør da følgende, sett lukkertiden tilbake på 1/125 sekund, behold blenderåpningen på f/4. Gå inn i ISO oppsettet. Her øker du lysfølsomheten med to trinn fra ISO 200 til ISO 800. Du vil nå få samme eksponering som du hadde på blender f/4, 1/30 sekund og ISO 200. Bieffekten vil være at du vil få mer støy på bildene dine. ØVELSE 4 ISO Denne øvelsen gjøres inne. Oppgaven gis av kursholder. -- side 17 --

19 Hvitbalanse Hvitbalanse er den funksjonen på kameraet ditt som sørger for at du får riktige farger på bildene dine. På de fleste kameraer har dette betegnelsen WB (White Balance) Denne funksjonen vil ikke påvirke eksponeringen i forhold til lyset, men den vil påvirke bildets fargestikk. Normalt fungerer denne funksjonen helt fint når den står på auto, men det kan av og til være nødvendig å ta kontrollen selv. Du har helt sikkert opplevet dette gul/oransje fargestikket på bildene din når du tar bilder inne i litt dårlig lys? Det er rett og slett et resultat av at kameraet ikke helt klarer å tolke hva slags lys det er i rommet. Alle farger og lys har sin egen «fargetemperatur», og denne blir målt i Kelvin. Alle kameraer har mulighet for tilpasning til lyset du fotograferer i. Dersom du ikke får det resultatet du ønsker når du har WB satt til auto, så kan du velge en av disse forhåndsdefinerte programmene. Litt mer avanserte kameraer har også spotmåling slik at man kan bruke et «gråkort» til en forhåndsjustering før bildet tas. Jeg nevnte innledningsvis dette med bildeformater, forskjellene mellom jpeg og RAW. Tar du bilder i RAW så kan dette enkelt justeres i etterhånd. Det kan også til dels justeres litt på en jpeg fil også, men med mye dårligere resultat. -- side 18 --

20 Eksponeringsmodus Vi skal ta en titt på de fire mest vanlige programmene du kan velge mellom Auto Dersom du fotograferer i denne modusen har du ikke kontroll på eksponeringen din. Her er det den japanske ingeniøren som vi har snakket om tidligere som har kontrollen. Denne modusen kan selvfølgelig være nyttig å bruke i noen situasjoner hvor du bare skal ''knipse'' bilder i full fart. P Samme som Auto, men på noen kameraer mulighet for overstyring av valgte verdier. A, Av Blenderprioritert eksponering Dette er et slags halvautomatisk program. Her bestemmer du hvilken blenderåpning som skal brukes, og kameraet bestemmer lukkertiden. S, Tv Lukkerprioritert eksponering. Dette er også et slags halvautomatisk program. Her er det du som bestemmer hvilken lukkertid som skal brukes, og kameraet justerer blenderåpningen automatisk. M Manuell Her er det du som har full kontroll over både blender og lukker. Kameraet vil gjøre akkurat de tingene du gir beskjed om. Spørsmålet du sannsynligvis vil spørre om er hva som skal brukes når? Du har jo nå såpass mye kunnskap i forbindelse med blender, lukker og andre innstillinger på kameraet ditt, så hvilket program som skal brukes er egentlig en ting du bør tenke i gjennom i forhold til den situasjonen du skal fotografere. Jeg skal gi deg en noen tips og eksempler for å få deg i gang. Vi hopper ganske elegant over Automodusen, vi vet jo at auto stort sett bare skal brukes til ''knipsing''. -- side 19 --

21 La oss starte med Blenderprioritet, altså A på Nikon og Av på Canon. Alle som fotograferer med speilrefleks, og har kunnskapene som er nødvendige rundt innstillingene på sitt kamera har et dette med blenderåpning i hodet når det skal fotograferes. Grunnen til dette er at det er blenderåpningen (sammen med brennvidde) som bestemmer hvor mye av bildet ditt som skal være i fokus, og hvor mye som skal være ute av fokus. Dette kalles for dybdeskarphet. (Det kommer et eget kapittel om dybdeskarphet senere). Enkelt forklart så er det slik at når du har stor dybdeskarphet (liten blender) vil du ha mer dybde i bildet ditt, har du liten dybdeskarphet (stor blender) så vil det være mindre dybde i bildet.. Dette bilde er tatt med blender f/22 og brennvidde på 70 mm. Her er både detaljene i forgrunnen og bakgrunnen skarpe. Dette bildet er tatt med blender f/2,8 og brennvidde på 70 mm. Legg merke til at her er detaljene i forgrunnen helt skarpe, men bakgrunnen på bildet er uskarpt. Med kamera satt til blenderprioritet så går det raskt å endre blenderåpning uten at du bør tenke på lukkertiden siden kameraet ordner dette selv. Ved f.eks. portrettfotografering, bilder av blomster, insekter osv. så er det vanlig å bruke stor blender for å ''viske'' ut bakgrunnen og isolere objektet du fotograferer. Lukkerprioritet S på Nikon, Tv på Canon Lukkerprioritet er også et halvautomatisk program hvor du bestemmer lukkertiden og kameraet setter blenderåpningen basert på lysbehovet for å få til en riktig eksponering. Det finnes selvfølgelig også mange fordeler ved å bruke dette programmet. Det som dessverre er bakdelen er at du mister kontrollen over blenderåpningen. Lukkerprioritet er praktisk når du vet at du skal fotografere noe som beveger seg hurtig slik at du må bruke en rask lukkertid for å fryse bevegelsene. Som jeg nevnte mister du kontrollen over blenderåpningen, og kan derfor ikke lenger kontrollere dybdeskarpheten i bildet ditt. Dybdeskarpheten skapes jo ved en kombinasjon av brennvidde og blender, men dersom du har litt avstand til det du skal fotografere vil problemet reduseres. Manuell M på de fleste kameraer. Manuell er det du skal bruke når du vil ha full kontroll på alt. Har du kameraet ditt i manuell modus så kontrollerer du både blender og lukker. -- side 20 --

22 Eksponeringskompensasjon I forbindelse med programmene Lukkerprioritet og Blenderprioritet er det en ting til jeg bør nevne, Eksponeringskompensasjon. Eksponeringskompensasjon brukes i programmene A og S på Nikon eller Av og Tv på Canon. (Denne funksjonen kan også brukes på programmet P) Det er ikke alltid at kameraet gir den eksponeringen man ønsker, og man kan da bruke denne funksjonen til å pluss eller minuskompensere. Det vil si at man over eller undereksponerer i forhold til lysmålingen kameraet gjør automatisk. Det som egentlig skjer når man bruker denne funksjonene er at man endrer kombinasjonen av lukker og blender side 21 --

23 Dybdeskarphet. Dybdeskarphet er den sonen i bildet ditt som er skarpt. Du har sikkert sett at mange tar f.eks. portrettbilder hvor hovedmotivet er skarpt, mens bakgrunnen på bildet blir mer eller mindre uskarp eller utvisket. Det er brennvidden, blenderåpningen og avstand til motivet som bestemmer denne effekten. Dette brukes ofte av portrettfotografer for å separere hovedmotivet fra bakgrunnen, og gir ofte flotte bilder. Tar du derimot natur og landskapsbilder så er dette en effekt som ikke kan brukes. Landskapsfotografier skal jo i hovedsak være skarpe hele veien. Jeg skal ikke utdype hvorfor og hvordan dette skjer, men jeg skal lære deg hvordan du skal få det til. For å få til en liten dybdeskarphet, kreves det stor blenderåpning, altså et lavt f tall. Avstanden til det du skal fotografere, samt brennvidden er også avgjørende. Jo nærmere du kommer, jo sterkere blir effekten. Ta en titt på tabellen nedenfor. Tabellen er basert på 50 millimeter brennvidde på et APS-C kamera (Fuji X-Pro1) -- side 22 --

24 Sluttnote Takk for at du deltok på dette kurset, og jeg håper du vil få stor nytte av det du har lært. Den teoretiske delen av fotograferingen har du nå fått et godt innblikk i, og nå gjenstår det bare å øve på det du har lært. Lykke til med fotograferingen Finn-b -- side 23 --

25 -- side 24 --