Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet

Transkript

1 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet

2 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid Kom med innspill fortløpende Til oppsummering Til videre rådsarbeid

3 Områdene i høringen Generelt Dokumentformater utveksling og publisering Elmer næringslivsskjema + innbyggerskjema Multimedia Tegnsett Elektronisk faktura Unntaksbestemmelsen Digitale læringsplattformer (LMS)

4 Generelt 57 har kommet uttalelse Mangler uttalelse fra MS og Oslo kommune Flere peker på viktigheten av standardiseringsarbeidet Fokus på UU 21 virksomheter har ingen merknader (bl.a. AD, BLD, Datatilsynet, Fagforbundet, Fylkesm Østfold, Nordea, NED, Riksarkivet) Oslo 11/12/08

5 Noen generelle synspunkter Høringsdokumentet bærer preg av at man ønsker å pålegge offentlig administrasjon åpne standarder, uten at man har satt brukere i fokus. Intensjonene er sikkert de beste ved å benytte åpne standarder, men resultat av høringsdokumentet vil bli dårligere løsninger, problemer med lesing av dokumenter og multimedia samt irritasjon over offentlig detaljstyring (Husbanken) Som vi har poengtert flere ganger er ikke Norges Blindeforbund tilfreds med ordlyd og enkelte valg som er gjort i forskrifter og tilhørende Referansekatalog, men vi forutsetter at våre krav blir imøtekommet i tråd med å oppnå universell utforming og for å unngå diskriminering. Valg av filformat er svært vesentlig for hvor vidt synshemmede kan være inkludert eller ikke. Den eksplosive bruken av PDF-formatet i offentlig sektor, uten alternativt tekst-format (eks. HTML og Word) utestenger grupper (NBF)

6 Mer generelt I neste versjon av referansekatalogen bør det være et eget kapittel for utdanningssektoren som tar inn emner som: PIFU, Norsk Standard 4170, Personrelatert informasjonsflyt i utdanning Feide-innlogging (med beskrivelse av SAM L-profil) universell utforming knyttet til læringsmiljø eventuelt tar inn digitale læringsplattformer (LMS) spesifikt (Uninett) Universitetet (UIT) er derfor positiv til standardiseringsarbeidet som pågår i departementet for å forenkle elektronisk kommunikasjon i offentlig forvaltning, og tror at det på sikt vil gi en effektiviseringsgevinst

7 Dokumentformater Kopierbar tekst vanskelig med PDF (DA) Avgrense til kun PDF/A 1.4 (Sørum kommune, Husbanken) Problemer med støtte for ODF innen fristen (DSS, NVE, Statens legemiddelverk) Vi mener det begrenser valgmuligheten for innbyggere og næringsliv at det i referansekatalogen kun henvises til ODF 1.1 (Standard Norge) Fortrinnsvis benytte HTML ved publisering Alternative formater ved publisering/utveksling for å sikre UU (LDO, NBF)

8 Dokumentformater forts. Som del av digitale læremidler følger det ofte med maler og arbeidsark til elever. Disse er som regel laget i MS Word (.doc), Excel (.xls) og MS Powerpoint (.ppt). Hvis det legges begrensinger på hvilke filer som kan inngå i kursmateriale, kan man risikere at norske skoler kun kan kjøpe og anvende norskproduserte læremidler (It s learning) 14 virksomheter ga innspill på dette området

9 Elmer Støtte for næringslivsskjema SSB mener kun anbefalt AD, BEKK, Sem og Stenersen fraråder For høy grad av detaljering Området brukergrensesnitt er i utvikling hvor Elmer vil virke hemmende Hensyn til brukere med spesielle behov Fra skjema til dialog med preutfylling Elmer mindre egnet for komplekse skjemaer Mangler dokumentasjon for brukertesting Avviker fra andre skjema-normer Behov for synlig hjelpetekst Alle stier og valg skal vises blir uoversiktlig for innbygger

10 Multimedia Video: DSS: WebM bør settes til observasjon HB: Det bør ikke stilles krav til codec NRK: Skeptisk til å låse seg til innkapsling Uninett: Må være anledning til også støtte andre formater Skalerbar grafikk: det er varierende støtte for SVG i nettleserne og svært lite tilgjengelig innhold i SVG-formatet. En oversikt på Wikipedia1 viser at kun siste generasjon nettlesere har innebygget støtte for SVG (It s learning) Multimedia bør holde under våken overvåkning da vi ser raske endringer i brukergrensesnitt og verktøy på dette feltet (Uninett)

11 Tegnsett Toll- og avgiftsdirektoratet mener at det bør utarbeides en konsekvensutredning for følger av en eventuell konvertering av format til/fra UTF8. Det er et viktig ITsikkerhetsprinsipp at data ikke skal manipuleres og at det skal være sporbarhet mht hva som faktisk er sendt og mottatt. Er det tenkt på om det skal finnes juridiske logger før/etter konvertering i alle ender av informasjonsutvekslingen? Vi kan ikke se at dette er omtalt eller kostnadsestimert.

12 Elektronisk faktura og kreditnota Generelt positive å kunne ta i mot på denne standarden Det forutsettes at SSØ er operativ innen fristen Eksisterende løsninger fra ErgoGroup til offentlige virksomheter innen ERP og meldingstjenester vil bli tilpasset og videreutviklet for å støtte den nye standarden "Ehandel.no format versjon 1.0". Vi anser det imidlertid som svært viktig at den sentrale infrastrukturen i løsningen er tilrettelagt for test og pilotkjøringer i god tid før (Ergogroup) Avsending og mottak internt mellom offentlige virksomheter støttes

13 Elektronisk faktura forts. Når offentlig virksomheter krever at det benyttes en felles standard stiller dette næringslivet overfor en tvangssituasjon når det handler med offentlig sektor. I tråd med at implementering av lover og regler skjer ved bruk av standarder for EØS-området, burde også utviklingen av en felles e-fakturastandard skje i en åpen standardiseringsprosess der også næringslivet var representert. I en slik prosess vil det også kunne tas hensyn til handel i innenfor EØS området og i sum kunne gi en enda enklere e-fakturaløsning for samfunnet som helhet. (Standard Norge)

14 Elektronisk faktura forts #2 Når det gjelder den foreslåtte overgangsordningen mener Toll- og avgiftsdirektoratet at denne kan være for kort blant annet fordi statlige virksomheter er avhengige av at program- og tjenesteleverandørene kan tilby tilfredsstillende funksjonalitet for mottak av elektronisk faktura før dette kan innføres. Vi anslår at det vil gå fra ett halvt til ett år fra tjenesteleverandøren kan levere en løsning til oss, til vi kan sette den i produksjon. I dette estimatet inngår usikkerheten rundt tilgang til ekstern kompetanse samt nødvendig tid å kravspesifisere, anskaffe, teste og utarbeide nye rutiner og opplæring i etaten.

15 Unntaksbestemmelsen Generell tilslutning til forslagets innretning Få mener den bør få anvendelse for de øvrige områdene Dersom FAD likevel velger å åpne for unntak, bør unntakene begrenses til eksiterende utvekslinger, og til de tilfeller hvor alle parter som deltar i utvekslingen er enige om at det er formålstjenelig. Alle nye utvekslinger som etableres bør følge standarden. (Brreg, NHD) Noen mener at unntaksbestemmelsen burde gjelde alle områdene (DA, NVE, mfl) Mangler unntak hvor internasjonale standarder må følges (Toll)

16 Digitale læringsplattformer En rekke virksomheter gir sin tilslutning til at LMS bør være omfattet av forskrift og Referansekatalogen KD: Departementet er enig i at dokumentutveksling i digitale læringsplattformer bør skje med åpne standarder, men synes at det er noe prematurt å omtale digitale læringsplattformer i versjon 3.0. KD ser at det kan være behov for en omtale av digitale læringsplattformer i forskriften, men mener at dette bør utredes nærmere. KD ønsker derfor ikke at versjon 3 av referansekatalogen skal omfatte digitale læringsplattformer. UiT har tilsvarende synspunkter

17