Standardiseringsrådsmøte #

Transkript

1 Standardiseringsrådsmøte #

2 Agenda 1. Godkjenning agenda 2. Hva er KommIT 3. Status for arbeidet med standardisering i Difi 4. Informasjon om felles tegnsett i offentlig sektor 5. Eksisterende forvaltningsstandarder 6. Revisjon av referansekatalogen 7. Prioritering Mulige utvidelseer av rådets mandat 9. Standarder vs. veiledning 10. Prosess for begrepskoordinering 11. Eventuelt Prioritering av standardisering

3 Sak 1: Godkjenning agenda

4 Sak 2: KommIT

5 Sak 3: Status for arbeidet med standardisering i Difi Standard prosess for koordinering av begrep Revisjon multimediastandarder Revisjon dokumentstandarder Planlegging 2013 Generelt informasjonsarbeid Standardiseringsportalen Svare på henvendelser Internasjonalt samarbeid Innføring av felles tegnsett i offentlig sektor

6 Ressurssituasjonen Kristian Bergem Steinar Skagemo Anne Gro Hustoft 50% Øystein Aanrud 20% Penger til revisjon Penger til innføring av felles tegnsett Budsjettet ikke ferdigstilt Må i hovedsak basere oss på andre miljø for evnetuelle utredninger 2013 (interne og eksterne), men noe på semantikkområde

7 Planer 2013 Ferdigstille planlagte utredninger på semantikkområde Ferdigstille revisjonene Ref. kat. 3.2 eller 4.1 Revidert forskrift Ref. kat. 4.1 eller 4.2 Felles tegnsett, inkl. Kartlegging Informasjonsarbeid og veiledning Mange mulige tillegg, men det er fra prioriteringslisten

8 Sak 4: Informasjon om felles tegnsett i offentlig sektor Informasjonsarbeid og veiledning rettet kommuner. Inkl. Kartlegging Informasjonsarbeid ut mot leverandører Test-tjenester i sentrale registre Ytterligere innhenting av erfaringer og spredning av disse

9 Sak 5: Eksisterende forvaltningsstandarder Difi gjorde i fjor et grunnleggende arbeid på eksisterende forvaltningsstandarder (standarder som er vedtatt gjennom strategier eller forskrifter i andre sammenhenger). Difi vil gjøre et stunt for å følge opp dette arbeidet i år. Men i tillegg ønsker vi innspill fra ulike deltakere i rådet om eksisterende forvaltningsstandarder som kan anses som sektorovergripende. Difi vil da gjøre en vurdering av om standardene er sektor overgripende og legge dem inn i referansekatalogen med henvisning til gjeldende lovverk

10 Sak 6 - Revisjonsnotat 2012 Møte i Standardiseringsrådet

11 Revisjonsnotat 2012 Revisjonsnotatet ble publisert på Standardiseringsportalen Difi har ikke mottatt innspill til notatet

12 Revisjonsnotat 2012 #2 Difi har gjennomgått anvendelsesområdene i referansekatalogen og vurdert behov for revisjon: Har det kommet nye versjoner av standardene som bør vurderes? Har det kommet nye standarder på anvendelsesområdene som bør vurderes? Har det kommet ny teknologi på områdene som fører til behov for alternative standarder? Er det endrede behov i offentlige virksomheter, som får følger for gjeldende anbefalinger?

13 Anvendelsesområder uten revisjonsbehov Arkiv Bruk av PKI med og i offentlig sektor Standardavtaler i offentlig sektor Tilgjengelighet på nettsider Skjema på offentlige nettsider

14 Nye anvendelsesområder Referansekatalogen 3.1 ble vedtatt i høst. De nye anvendelsesområdene i 3.1 er ikke med i denne revisjonsvurderingen: Språkkoder E-bøker Definisjonsarbeid Videokonferanse Grunnleggende datakommunikasjon Styringssystem for informasjonssikkerhet Sikre kommunikasjonskanaler (VPN)

15 Anvendelsesområder under revisjon For følgende områder er vurdering av nye versjoner/standarder igangsatt: Multimedia Dokumentformater

16 Anvendelsesområder med revisjonsbehov Ikke nye standarder, ny teknologi eller endrede behov som gir følger for eksisterende anbefalinger Standarder med nye versjoner: EbXML ISO/IEC EHF

17 EbXML Rammeverket ble revidert i 2011 Avklares med HOD om den nye versjonen settes som forvaltningsstandard/den gamle fases ut

18 ISO/IEC Standard for tegnsett Ny versjon i 2012 Kun ytterligere tegn, ikke endringer i eksisterende tegn

19 EHF Standard for elektronisk faktura og kreditnota Det har kommet ny versjon av implementeringsveileder, versjon1.5 Versjon 1.6 skal foreligge rundt nyttår Difi har sendt et notat til FAD om oppgradering av forskrift til ny versjon beskrivelse av endringer og konsekvenser av disse Det planlegges en versjon 2.0 (tilgjengelig fra juni 2013 og innføres juni 2014)

20 Sak 7 - Prioritering 2013 Møte i Standardiseringsrådet

21 Prioriteringsprosessen Notatet ble publisert Difi har ikke mottatt innspill til notatet Behandles i Standardiseringsrådet Beslutning i Difi

22 Prioriteringsprosessen #2 Begrenset prioriteringsprosess da mye av fjorårets prioriteringer kan overføres Det har imidlertid fremkommet noen nye forslag gjennom året som må vurderes

23 Fjorårets prioriterte områder Følgende områder hadde høyest prioritet i fjor: Utredning av standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet (UTFØRT) Utredning/utvikling av standard for hvordan man beskriver definisjoner (UTFØRT) Utredning/utvikling av standard prosess for hvordan man blir enig om felles begrep (IGANGSATT) Utredning/utvikling av standard for anbefalte begrep (kun 1-3 grunnbegreper for å starte opp), (IGANGSATT - Avventer prosess i etater med egnet begrep) Utredning standard for URI-er som peker på semantiske definisjoner (IGANGSATT) Utredning av standard mal for prosjektgjennomføring (IGANGSATT)

24 Fjorårets prioriterte områder #2 Andre områder var kandidater til å løftes opp, men har ikke vært ressurser til dette: Utredning av et felles sett med krypteringsalgoritmer og nøkkellengder, samt en veileder for dette (UTSATT) Forprosjekt for publisering/tilgjengeliggjøring av åpne data (UTSATT) Utredning norsk profil for web-services (UTSATT) Utredning standarder for signering av PDF-dokumenter (UTSATT) Utredning standarder for signering av XML-dokumenter (UTSATT)

25 Nye foreslåtte områder Nye områder som er foreslått: 1. Standard for oppsett av e-post. 2. Integrasjonsstandarder 3. Standard for virksomhetsoversikt 4. Standard for prosessmodellering 5. Grensesnitt standarder felles plattform 6. Ny standard utvekslingsavtale 7. Sorteringsstandard 8. Transkriberingsstandard 9. Standard for borgerkort 10. Standarder knyttet til krypteringsprotokoller for meldingskryptering og eventuelt retningslinjer om forholdet mellom kanal og meldingskryptering

26 Forslag 1 Standard for oppsett av e-post Mottatt to forslag knyttet til dette, foreslår MIME Vurdering: Inntrykket er at e-postutveksling stort sett fungerer uproblematisk Kan være utfordringer knyttet til feil konfigurasjon hos enkelte virksomheter Antagelig vil enkel veiledning være mindre ressurskrevende og gi like god effekt som å sette forvaltningsstandarder

27 Forslag 2 Integrasjonsstandarder Problemer med integrasjoner mellom fagsystemer/andre systemer er utbredt Standarder for dette er etterspurt fra mange hold Vurdering: Antas å være en større utredning, men som kan gi høy effekt (mer effektiv produksjon av tjenester fordi de kan bruke hverandres funksjonalitet og data/mer helhetlige tjenester og mindre dobbeltrapportering) Kandidat for å prioriteres

28 Forslag 3 Standard for virksomhetsoversikt Manglende oversikt over tjenester/forvaltningsoppgaver/prosesser/system er/informasjon som forvaltes i virksomhetene Vurdering: Antas å være en større utredning, men som kan gi høy effekt både internt i virksomheter og mtp sentral høsting av digitaliseringsfakta Kandidat for å prioriteres

29 Forslag 4 Standard for prosessmodellering Behov for å prosessmodellere på lik måte har kommet opp i mange sammenhenger. Vurdering: Kan forenkle å knytte prosesser på tvers av etater og gi mer helhetlige tjenester En større utredning, som antas å ikke gi like høy effekt som enkelte andre foreslåtte områder av tilsvarende størrelsesorden Prioriteres ikke nå

30 Forslag 5 Standarder for grensesnitt felles plattform Difi jobber med en digital offentlig plattform bestående av nasjonale felleskomponenter, bør ha felles grensesnitt Vurdering: Bør gjøres i forbindelse med etableringen av denne Gir leverandøruavhengighet Endringer i en eller flere løsninger vil ikke få konsekvenser for alle andre Større utredning Kandidat for å prioriteres

31 Forslag 6 Ny standard utvekslingsavtale Semicolon har tatt frem en avtale for etater som samhandler. Enkelte etater har begynt å ta den i bruk Vurdering: Antas å være en liten utredning, og kan gi effekt mtp klargjøring av ansvar og klare retningslinjer Kandidat for å prioriteres

32 Forslag 7 Sorteringsstandard Internasjonal standard for enhetlig sortering av tegn Vurdering: Antas å være en mindre utredning, som henger sammen med tegnsettstandarden Enhetlig sortering gjør det enklere å finne frem Kandidat for å prioriteres

33 Forslag 8 Transkriberingsstandard Standard for hvordan tegn skal transkriberes Vurdering: Behov for en felles måte å transkribere på, da det ikke er krav til støtte for tegn utover latinske og samiske Kan gi bedre datakvalitet og unngå feil Antas å være en liten utredning forutsatt at fungerende standarder finnes, og henger sammen med tegnsettstandarden Kandidat for å prioriteres

34 Forslag 9 Standarder for borgerkort Finnes standarder for europeisk borgerkort Fått innspill om at disse bør vurderes Vurdering: Dette bør håndteres i et eventuelt prosjekt for borgerkort i den grad vi går videre med tidligere prioriterte utredninger på sikkerhetsområdet, bør det avklares om disse er i samsvar med krav til europeisk borgerkort Prioriteres ikke nå

35 Forslag 10 Retningslinjer for når man skal bruke kanal- og når man skal bruke meldingskryptering Vurdering: En enhetlig og felles policy for når man skal bruke kanal- og når man skal bruke meldingskryptering vil gjøre valgene i hvert samhandlingsprosjekt enklere Antas å kreve en del utredning og at det ikke vil gi veldig høy effekt Prioriteres ikke

36 Prioriterte forslag I 2013: Arbeidet med å fullføre påbegynte utredninger prioriteres. I tillegg kan ytterligere standarder prioriteres: 1. Integrasjonsstandarder mellom fagsystem og tilliggende systemer / norsk profil for web-services (ny) - leverandørworkshop 2. Utredning av et felles sett med krypteringsalgoritmer og nøkkellengder, samt en veileder for dette (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 3. Standard for virksomhetsoversikt/prosessmodellering (ny) forprosjekt 4. Standard utvekslingsavtale (ny) 5. Sorteringsstandard (ny) 6. Transkriberingsstandard (ny) 7. Forprosjekt for publisering/tilgjengeliggjøring av åpne data (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 8. Utredning standarder for signering av PDF-dokumenter (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 9. Utredning standarder for signering av XML-dokumenter (tidligere, se prioriteringsnotat 2012) 10. Standarder for plattform (ny)

37 Sak 8 Mulige utvidelser av rådets mandat Rådet etablert 2006 Sammensetning ble gjort etter en helhetsvurdering av FAD Formål Standardiseringsrådet skal bidra til at offentlig sektor tar i bruk IT-standarder, fortrinnsvis åpne standarder, på en måte som er til beste for brukerne av offentlige etjenester, for offentlig sektor selv og for samfunnet som helhet. Rådets arbeid skal omfatte både tekniske, semantiske (dvs. menings- eller fortolkningsmessige) og organisatoriske aspekter av samhandling (interoperabilitet) innenfor og med offentlig sektor.

38 Mulige utvidelser av rådets mandat forts. Overført sekretariat til Difi i 2008 Overført rådet til Difi i 2010 Omorganisering i Difi

39 Sak 9 Standarder vs. veiledning Hva er en standard: standard: normative dokumenter, herunder også spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger Hva er en veileder: Et dokument som beskriver hvordan noe bør gjøres. Kan en veileder være anbefalt eller obligatorisk å følge i offentlig sektor? Ja, da kalles den en forvaltningsstandard. En forvaltningsstandard er: forvaltningsstandard: nærmere angitte krav, anbefalinger eller retningslinjer gitt av en relevant myndighet om at visse standarder skal legges til grunn for hele eller større deler av forvaltningen

40 Åpen standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Definisjonen er hentet fra NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2 og ISO/IEC Guide 2:2004.

41 Åpne standarder Standarden er utviklet og vil bli vedlikeholdt av en anerkjent ikkekommersiell og uavhengig organisasjon, Det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av en beslutningsprosess som er åpen for alle interesserte parter og som i utgangspunktet skal være konsensusdrevet eventuelt, basert på flertallsavgjørelser blant de involverte parter. Standarden er publisert og gjort tilgjengelig for allmennheten, mot en rimelig betaling eller gratis dersom arbeidet er fullfinansiert gjennom andre offentlige eller private kilder. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden mot en rimelig avgift eller gratis dersom arbeidet er fullfinansiert gjennom andre offentlige eller private kilder Standarden skal i utgangspunktet ikke inneholde intellektuelle rettigheter. Dersom slike rettigheter foreligger skal opplysninger om dette komme klart frem i standarden. Rettighetshaver skal gjøre disse rettighetene tilgjengelig mot et rimelig vederlag. Det er ingen forbehold mot gjenbruk av standarden

42 Standard vs veileder Vi har hatt noen diskusjoner på om veiledere skal inn i referansekatalogen eller ikke. Hvor går grensen?

43 Sak 10 Prosess for begrepskoordinering (beslutningssak) Standardiseringsrådsmøte #1/2013 Anne Gro Hustoft, Difi/DIG

44 Kontekst rask repetisjon STANDARDER FOR ESAMHANDLING Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

45 R «esamhandling» i denne sammenheng Basert på EFFEKT-programmets prosjekt «esamhandling» Fra 2012 også et case i Semicolon UDI + SKD Nokios-presentasjon Fra fremføringen: stream/lightbox/ Intervju med Mariann Sundvor Direktoratet for forvaltning og IKT

46 Eksempler på hva som behøves for å etablere «esamhandling» R Mål: Utveksle data mellom to organisasjoner i kontrast til et eksisterende, tilgjengeliggjort register M.a.o. at det trengs det støtte for bl.a. å avklare at det finnes data som kan dele skaffe hjemmel for utveksling detaljere hvilken informasjon som skal utveksles hva den betyr hvordan den skal dokumenteres hvordan dokumentasjonen skal tilgjengeliggjøres, utvekslingsavtale Forvaltningsregime Og en intensjonsavtale som forplikter partene til å bruke mye tid på prosessen før man går i gang? Modell for estimering av prosjektkostnader «Engagement-process» for en standardisert prosess Selvsagt overlapp med behov knyttet til effektiv bruk av f.eks. grunndataregistrene i den digitale plattformen Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

47 STANDARD FOR BEGREPSKOORDINERING Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

48 Formål med standarden Standarden skal være ett verktøy for å støtte opp om, og forhåpentligvis bedre, samhandlingsprosjektene i det offentlige. Standarden gir en mal for de ulike fasene i koordineringsprosessen, og dermed en felles ramme, for etater som skal arbeide sammen. I de fleste tilfeller vil koordineringen være del av et større esamhandlingsprosjekt der felles forståelse av begreper er en forutsetning for datautveksling

49 Begrepskoordinering aktivitet som fører til begrepsharmonisering i de tilfellene der det er mulig å få til, og der det ikke mulig, koordineres begrepene ved at de ulike definisjonene (som i mange tilfeller vil ha samme term) dokumenteres eller avviket mellom dem presiseres Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

50 Bakgrunn Utredning om egnede standarder for definisjonsarbeid i offentlig sektor ISO 860:2007: Terminologi work Harmonization of concepts and terms - Standardiseringsrådets arbeidsprosess for godkjenning av standarder - Nasjonal strategi for metadata -Gruppen for definisjonsarbeid og semantikk - Erfaringer fra UDIs EFFEKT-program

51 Arbeidet med standarden -Arbeidsgruppen for definisjonsarbeid og semantikk - Utkast til koordineringsprosess lagt fram for Standardutvalget september Arbeidet lagt på is pga. omprioritering av ressurser i Difi -Arbeidet gjenopptatt Difi som observatør i UDIs esamhandlingsprosjekt -Forslaget høres i en gruppe av interessenter (nov 2012), og forslaget justeres i henhold til kommentarer. -Desember-januar offentlig høring i forb. med møte i Standardiseringsrådet

52 Hovedpunkter fra tilbakemeldinger: -Det er behov for en standard på dette området, og det er positivt at det gjøres noe for å få den på plass. - Er dette heller en veileder enn en standard?

53 Koordineringsprosess med tre ulike formaliseringsnivå 1) Ingen konsekvenser utenfor samhandlingsprosjektet 2) Begrepskoordineringen medfører endringer i en etat 3) De koordinerte begrepene er kandidater til å være nasjonale forvaltningsbegreper. Nasjonale forvaltningsbegreper: begrep som har vært gjennom en formell godkjenningsprosedyre I Standardieringsrådet, og der term og tilhørende definisjon er det som skal brukes i forvaltningen dersom det ikke er gode grunner for det motsatte

54 I) Koordineringsfasen (utredningsfasen) II) III) Behandlingsfasen Beslutningsfasen IV) Forvaltningsfasen

55 I) Koordineringsfasen Beste praksis Forutsetning: Koordineringsarbeidet MÅ ta utgangspunkt i reelle behov Planlegging: - Klare problemstillinger og mål - Viktig å ha med relevante fagfolk - TING TAR TID; - lære å forstå andres begreper - endring i lovverk

56 Gjennomføring: -Bruk standard for begrepsbeskrivelse -Vurder å bruke et formelt språk -Sjekk egen forståelse av andres begrep, for eksempel ved å lage eksempler/brukerhistorier Forvaltning - Avklar ansvar for koordinerte begreper og forvaltningsregime. - Vurder om andre etater/aktører bør informeres om arbeidet 3) Standardiseringssekretariatet informeres om at arbeidet settes i gang.

57 II) Behandlingsfasen 1) Intern gjennomgang i samhandlingsprosjektet 2) Konsekvenser for virksomheten (juridiske, økonomiske, samhandling med andre etater, gevinster ) 3) Vurdering (sammen med Standardiseringssekretariatet) av om noen av de koordinerte begrepene skal fremmes som nasjonale forvaltningsbegreper. Det lages en utredning om disse begrepene (beskrivelse av begrepene og prosjektet de har vært en del av). Legges ut til høring før behandling i Standardiseringsrådet, som så følger vanlig prosedyre i videre saksgang.

58 III) Beslutningsfasen 1) Prosjektet beslutter hvorvidt begrepene skal brukes, og hvor i linjen det ev. skal forvaltes når prosjektet avsluttes. 2) Et dertil egnet organ hos de involverte etatene (ledergruppe, standardiseringsgruppe etc) beslutter om de koordinerte begrepene skal tas i bruk, ev. gjøres til intern standard. Dersom begrepene besluttes brukt, må en vurdere om andre etater enn de involverte skal informeres, og hvordan. 3) Følger Standardiseringsrådets saksgang. Nasjonale forvaltningsbegreper er obligatoriske å bruke ( bruk eller forklar )

59 IV) Forvaltningsfasen 1) og 2) Ansvarlig virksomhet har hovedansvar for forvaltning, og når endringsbehov oppstår, skal de behandles etter avtalt forvaltningspraksis. Dersom en har valgt å informere eksterne om de koordinerte begrepene, må disse også informeres om endringer. 3) De nasjonale forvatningsbegrepene skal være enkelt tilgjengelige hos Standardiseringsrådets sekretariat. Brukerne må kunne gi innspill til endringer. Ansvarlig virksomhet tar initiativ til periodiske revisjoner. Vurderer omfanget av revisjon, og velger arbeidsmåte i forhold til det (for eksempel nedsette arbeidsgruppe). Forslag oversendes Standardiseringsrådet.

60 Konsekvenser -For 1) og 2) koordinering: krever sannsynligvis ikke ekstra ressurser Gir heller hjelp til mer effektiv gjennomføring. -3) Nasjonale forvaltningsbegreper krever mer formalia, men også i dag er det ressurskrevende om viktige fellesbegreper (for eksempel grunndata) skal formidles på en god måte.

61 Konklusjon: Difi anbefaler at prosess for begrepskoordinering gjøres til en veileder.

62 Sak 11 - Eventuelt Prioritering av standardiseringsområde Ressurser fremfor konsulent støtte Retning i standardiseringsarbeidet fremover