Hvordan kan innsats for å koordinere begrepsbruk i offentlig forvaltning organiseres?

Transkript

1 Hvordan kan innsats for å koordinere begrepsbruk i offentlig forvaltning organiseres? AFIN-seminar: Felles begrepsbruk i elektronisk forvaltning på lovstyrte områder 15. september 2010 Steinar Skagemo, rådgiver, Difi

2 Rask sjekk av felles begrepsforstålse Ikke bare master-studenter fra AFIN her, derfor: Term vs begrep Ordliste Taksonomi Thesauri Terminologi Ontologi

3 Dimensjoner som forvirrer omfang/kvantitet enkeltbegrep vs begrepsapparat datatype vs datamodell(?) domenespesifikk vs generell implementasjon-mening teknisk detalj (feltstørrelse, tegnsett) vs språklig mening/definisjon resultat vs prosess definere begrepsapparatet vs prosess for å komme frem til et begrepsapparat konkret vs generelt EDAG eller LOS vs arbeidsprosess for koordinering av begrep målgruppe for representasjonen maskin vs menneske figurer vs serialisering eksempel: prosa terminologibeskrivelse vs SKOS-representasjon strukturert vs ustrukturert f.eks. EDAG vs LOS

4 Difi og dagens tema Klarspråk (m/språkrådet) LOS Nytt Norge.no Forvaltningsutsyn fakta og tall om forvaltningen eid Forslag til «Nasjonal strategi for metadata» «Arbeidsgruppen for definisjonsarbeid og semantikk»

5 Standardiseringsarbeidet Forskrift om IT-standarder (som ikke er begrenset til IT-standarder...) Standardiseringsrådet gir Difi råd om hvilke standarder som bør inngå i referansekatalogen (anbefalte, obligatoriske) NB! Ikke bare tekniske standarder...

6 Utredning om standarder for definisjonsarbeid H2009 Computas, Karde, DNV En rekke anbefalinger, bl.a. Termlosen og ISO 704 for terminologiarbeid Standardiseringsrådet vedtok «Termlosen» som anbefalt standard for terminologiarbeid ISO 704 nærmer seg norsk språkdrakt

7 Litt om forslag til «Nasjonal strategi for metadata» Oppgave til Difi fra FAD Skal leveres innen utgangen av året Foreløpig: Tiltak og alternative sammensetninger av tiltakene (strategier) for å nå en visjon Visjonen (foreløpig): Alle data det offentlige forvalter skal være beskrevet på en strukturert måte, og beskrivelsene skal være tilgjengelige

8 «Arbeidsgruppen for definisjonsarbeid og semantikk» Et av forslagene i utredningen om standarder for definisjonsarbeid Deltagere fra BRREG, Lånekassen, JD, UDI, Bærum kommune, Mattilsynet Opptatt av terminologi sett på «Termlosen» Slektskap terminologiarbeid og datamodellering Utarbeidet forslag til koordineringsprosess NB! Mandatet avgrenser: «elektronisk samhandling» Tilbakevendende: Manglende incitament til å hensynta andre

9 Forslag til koordineringsprosess NB! Ikke besluttet om/hvordan dette forslaget skal tas videre Skal presenteres for Standardiseringsrådet imorgen Metodikk: Terminologi-faget (Termlosen) Se dokumentet ligger på

10 Koordinerte begrep - tre nivå Dokumentert vet om begrepene Presiering av likhet (overlapp) og ulikhet Felles begrep - «obligatorisk» «bruk eller forklar»

11 Koordinerte begrep hva så? Ved utvikling av regelverk eller systemer skal man bruke de obligatoriske begrepene Hvis man ikke har en god forklaring på hvorfor man ikke kan gjøre det Forhåpentligvis vil det være fristende å gjenbruke dokumenterte begrep som ikke er obligatoriske også Ikke minst hvis kravene til kvaliteten på terminologien blir strengere, og at avvik må relateres til eksisterende

12 Hvordan sikre at de koordinerte begrepene (og prosessen) blir brukt? De som ikke deltar må tilpasse seg uten å ha hatt mulighet til å påvirker resultatet «Regelverkshjelpen» Utredningsinstruksen?

13 Hvorfor? Å se på meningen er et naturlig neste nivå Mange ting som allerede er på plass når det skal utveksles informasjon elektronisk EDAG kan ikke være det siste prosjektet der vi får en verdi av koordinering av begrep? Kan være verdt å generalisere prosessen

14 Viktige premisser Ta det nyttige først! Selv om det er lett å peke på mange vanskeligheter, betyr det ikke at alt er like vanskelig Vet at vi hverken kan diktere Stortinget eller domstolene

15 Utfordringer for å få etablert prosessen Utgangspunkt: Det må gjøres en første gjennomgang av prosessen med et realistisk og nyttig eksempel på begrepskoordinering. Utfordringer: Hvordan sikrer vi at: ressurser/bemanning til å kunne gjennomføre en reell prosess? eksempelet på begrepskoordinering vi gjennomfører er realistisk og nyttig? eksempelet skaper gjenkjennelse i store deler av forvaltningen, slik at de blir oppmerksomme på arbeidsprosessen? eksempelet gir resultater så raskt at det kan brukes til å overbevise flere og at det høstes gevinster innen rimelig tid?

16 Alternativer for å «sparke igang» koordineringsprosessen Starte i det små: Arbeidsgruppen finner frem til eksempelstudium håper vi treffer, jobber med eksisterende ressurser Drahjelp fra andre: Vi knytter oss til andres prosjekt/aktiviteter for å bidra til gjennomføringen og/eller bredere koordinering av begrep enn det som er planlagt for prosjektene. Gå bredt ut: Vi bruker tid på å gjøre forslaget til arbeidsprosess kjent i hele/store deler av forvaltningen slik at alle kan komme med innspill, og disse kan prioriteres i henhold til prioriteringskriteriene.

17 Diskusjon Er det en god idé? Deler dere troen på terminologifaget som hjelpemiddel? Forslag til prosjekt å slå seg sammen med? Fagområder/terminologi som vi bør begynne med? Konkrete eksempler konkrete eksempler konkrete eksempler Utredningsinstruksen som «kanal»?