Standardiseringsrådsmøte #

Transkript

1 Standardiseringsrådsmøte #

2 Agenda Kristian Bergem, Difi Standardiseringsrådsmøte #3 2014

3 Agenda 10:00-10:15 Godkjenning agenda (beslutningssak) 10:15 10:45 Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) 10:45 11:30 Publisering av nettleserbaserte tjenester (beslutningssak) 11:30 12:15 Lunsj (fordøyelsessak) 12:15 13:15 Fagdel: Standarder for elæring/ Moocs (Tone Kastnes og Ingrid Melve) 13:15 14:00 Integrasjonsstandarder: Midlertidig resultater fra Adressecase (informasjonssak) 14:00 14:15 Eventuelt

4 Status for standardiseringsarbeidet i Difi Kristian Bergem, Difi Standardiseringsrådsmøte #3 2014

5 Hovedoppgaver Standardiseringsportalen 2.0 Høringsoppsummering revidert forskrift Revisjonsnotat IPv6 Integrasjonsstandarder Utredning standarder for personstruktur Samfunnsøkonomisk analyse nettleserbaserte tjenester Felles tegnsett i offentlig sektor

6 Standardiseringsportalen 2.0 Her benytter vi Halogen til å forbedre dagens løsning og legger den over på Drupal plattformen. Dere har foreløpig ikke fått spørreundersøkelsen vi snakket om, fordi det har tatt tid å komme i gang med Halogen.

7 Høringsoppsummering revidert forskrift Det hadde kommet inn 26 høringssvar på tirsdag Planlegger å få oppsummert høringssvarene og sendt over en anbefaling til KMD i tide for å kunne få revidert forskrift fra nyttår. Har lagt inn mulighet for å oppgradere til HTML 5.0, men foreløpig har den ikke blitt vedtatt. Ekstraordinært møte ved behov.

8 Revisjon av IPv4 og IPv6 anbefalingen IPv4 og IPv6 har stadig vært oppe i media. Forrige utredning sa at vi ville evaluere bruken av disse standardene i 2012, det er ikke gjort Det gjennomføres en spørreundersøkelse i kommuner hvor dette blir etterspurt, vi vil vurdere om dette også skal gjennomføres i statlig sektor. Det er lagt ut invitasjon til å komme med innspill om revisjonsbehov Vil bli sendt ut til PT sitt nettverk på området Formål å få til en anbefaling om revisjonsbehov innen neste rådsmøte

9 Integrasjonsstandarder Godt i gang med adressecasen Ny i Norge følger (justert metode) De to operative casene vil gjennomføres noe annerledes, mer som intervju av de som gjennomfører casene. Standardiseringsgruppa deltar inn i arbeidet med tidstyver og vil se om det er noe der som kan fanges opp og legges inn i dette arbeidet

10 Utredning standarder for personsstruktur Her vil vi samarbeide tett med Folkeregisteret, men også ha en bred flate knyttet til behov Hvilke typer navn (originalt navn, norsk navn, kalle navn) Hvilken struktur på navn (rekkefølge og oppdeling) Krav til lengde, vurdere behov for forkortelses standard Vurdere behov for tittel Vurdere behov for ytterligere adm. Data (fra språk, til språk, std kode, type navn, etc.) Hvor langt skal man gå.

11 Nettleserbaserte tjenester Avhengig av dagens resultat Lage en samfunnsøkonomisk analyse av et obligatorisk krav på området. Viktig arbeid for arbeidsgruppen videre. Går inn å ser på alternativer og vurderer kostnadselementer og hvordan de kan beregnes. Håper å få ferdig til første møte #

12 Felles tegnsett i offentlig sektor Har ferdig ett delingsnettsted Inviterer kommuner til å bidra mot støtte Sender ut informasjonsbrev med spørreundersøkelse i nær fremtid. Samarbeider med KommIT Leverandørmøter Mulig seminarrekke rundt i landet på strategiske plasser.

13 Difi gjennomgang Det er en gjennomgang av Difi sine oppgaver Agenda Kaupang leverandør De er ute å snakker med ledere i en del brukere av Difi sine tjenester Har dere oppfatninger om justering av struktur eller nivå på satsing knyttet til Standardisering er et slikt intervju en god anledning.

14 Publiseringsstandarder for nettleserbaserte tjenester Kristian Bergem, Jorid Bache Heggelund, Ragnhild Haga og Marit Hagen Standardiseringsrådet Standardiseringsrådsmøte #3

15 Agenda Presentasjon av innhold i rapporten Gjennomgang av kommentarer til rapporten Gjennomgang av arbeidsgruppas anbefaling Diskusjon/spørsmål Dato

16 Området som utredes Dato

17 Område som utredes Format som benyttes for å tilgjengeliggjøre tjenesten i nettlesere

18 Formål Dato

19 Behov - nåsituasjon Difi har anslått at ca brukere kan ha utfordringer med å bruke offentlige digitale tjenester Løsninger har ulik grad av automatisering Dato

20 Behov - nåsituasjon PDF for utskrift og utfylling for hånd - posten PDF for utfylling, utskrift og innsending med posten PDF/ HTML for utfylling og elektronisk innsending via epost/ opplasting ustrukturert format. HTML for utfylling og elektronisk innsending på strukturert format. HTML preutfylt for justering og elektronisk innsending I tillegg finnes det et og annet på andre format, som ODF, OOXML, etc

21 Behov - ønsket situasjon Offentlig sektor har som hovedmål å levere enkle og brukervennlige tjenester sett fra brukers ståsted, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. I tillegg skal tjenestene leveres så effektivt som mulig. Dato

22 Behov - ønsket situasjon forts. Dette innebærer følgende: Bruk av enkelt språk og et selvforklarende og enkelt brukergrensesnitt Tilgjengelighet til tjenestene på det utstyret brukeren har, og til det tidspunktet som passer brukeren, samtidig som informasjonssikkerheten ivaretas. Gjenbruk av informasjon brukeren allerede har avgitt til offentlig sektor og gjenbruk av prosesser andre etater allerede har realisert. Høyest mulig automatiseringsgrad, samtidig som hensynet til brukere med manglende digital kompetanse blir ivaretatt. Dato

23 Behov - ønsket situasjon forts. Mulighet for preutfylling Mulighet for strukturert informajonsinnhenting Mulighet for innhenting av informasjon underveis i prosessen Mulighet for sporvalg Mulighet for å tilpasse tjeneste et sett med brukerpreferanser Mulighet til å lagre data og fortsette senere Mulighet for å sette tjenestene inn i en samhandlingsløsning (orkestrering/ flyt) Mulighet for å ivareta informasjonssikkerhet (tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet) Mulighet for å skrive ut/ laste ned og sende inn for hånd Mulighet for innsyn i tidligere innsendt materiale og benytte som mal for ny innsending Kvittering I tillegg: Enkelt å utveksle informasjon I tillegg: Enkelt å sende inn informasjon

24 Alternative standarder HTML 4.01 og XHTML 1.0 og XHTML 1.1 Egnet som forvaltningsstandarder HTML 5.0 Egnet når den blir vedtatt PDF ulike versjoner Delvis egnet som forvaltningsstandarder OOXML ODF Ikke egnet som forvaltningsstandard på området Ikke egnet som forvaltningsstandard på området epub Ikke egnet som forvaltningsstandard på området

25 Ulike sammensetninger av standarder 1. Ingen krav 2. Valgfritt format PDF eller HTML ut i fra modenhet og ønske 3. Alltid bruk av HTML, skal ha utskriftsnedlastingsmulighet, da skal CSS eller PDF benyttes. 4. Alltid bruk av HTML, kan ha utskriftsnedlastingsmulighet, da skal CSS eller PDF benyttes. 5. Alltid bruke HTML, ikke godta manuell Dato innsending.

26 Konklusjon Alltid bruk av HTML, med valgfri CSS og eventuelt PDF for utskrift/ nedlasting + enkel veileder

27 Anbefalt versus obligatorisk Bruk av HTML understøtter politiske målsetninger og vil underbygge store økonomiske besparelser gjennom digitalisering. Hoveddelen av denne besparelsen er uavhengig av standardiseringen, men standarder vil bidra Felles standard vil bidra i riktig retning, særlig i forhold til støtte på ulikt brukerutstyr og mer brukervennlige tjenester med gjenbruk av informasjon. Derfor bør standarden gjøres til en obligatorisk standard, men en samfunnsøkonomisk analyse bør se nærmere på konsekvenser for eksisterende løsninger Mange velger «feil» løsninger per dato

28 Konsekvenser Konsekvens: Kostnadene ved å implementere en ny Digital tjeneste på en spesifikk standard vil i utgangspunktet være knyttet til prosessen med å tilgjengeliggjøre tjenester digitalt. Regjeringen har besluttet digitalisering, og dermed godtatt hovedkostnaden. Ytterligere krav til standardisering vil ikke bidra med betydelig økte kostnader. Gevinsten ved å bli digital er trolig betraktelig større en kostnaden, men i hovedsak fristilt fra standardiseringen. Gevinsten ved å standardisere, vil være økt brukervennlighet og økt mulighet for automatisering. Kostnadselementene er: Kompetanseheving av ansatte Gjennomgang av dagens rutiner, forbedringer og prosessmodellering av nye rutiner Implementering av nye rutiner i tjenester Standardiseringen vil gi noe omskolering hos enkelte virksomheter Gevinster Økt brukervennlighet og automatiseringsgrad Standardisering vil bidra til økt mulighet for å bruke tjenester på alle typer utstyr og vil sikre ivaretakelse av nødvendig funksjonalitet offentlig sektor har behov for, for å kunne tilby brukervennlige og effektive tjenester

29 Overgangsordning Anbefalt umiddelbart, så raskt som mulig Obligatorisk, avhengig av konsekvensanalyse Dato

30 Kommentar fra K.H.Flottorp Er identifisert behov korrekt? Dere mangler "utveksling" og "innsending" som et "behov". Veldig mye av offentlig skjemavelde er nettopp utfylling, innsending med og uten digital signatur. Er de rette standardene identifisert og er du enig i vurderingen av dem? Jeg mener standardene er identifisert og beskrevet korrekt, med unntak om PDF, som altså kan låses og signeres digitalt. Er du enig i aktuelle sammensetning av standarder og vurdering av dem? Ja. Støtter du konklusjonen? Ja - om dere legger inn digital signering ved innsending. Støtter du at standardene bør gjøres obligatoriske? Ja Tror du en beslutning av disse standardene vil betydelige økonomiske konsekvenser? Ja - og langt mer positive økonomiske konsekvenser enn Difi antar. Det gjør det mulig å utvikle verktøy mot et fastsatt mål, og ikke noe som stadig endres. Dato

31 Kommentar fra Skatteetaten Gjennomført intern mini-høring - tilbakemeldingene går på at man gjerne kan gå lenger i anbefalingen. Det etterspørres særskilt definering av minimumskrav i bruken av HTML. Eksempel på dette kunne være at nye løsninger som lages skal tilby relevant innhold tilpasset ulike skjermstørrelser, dvs kunne konsumeres fra mobile enheter, nettbrett, PC, etc. Ellers kunne det jo også vært krav om å alltid støtte to siste nettleserversjoner for de mest utbredte nettleserne, noe om kun bruk av HTML 5 er akseptabelt på nåværende tidspunkt, etc. Dato

32 Kommentar fra NAV NAV stiller seg positiv til den retning og intensjon som de forstår ligger bak anbefaling av alternativ 4. NAV presiserer at det å gjøre standarden obligatorisk også for eksisterende løsninger, vil være svært uhåndterbart for dem, selv med en overgangsordning på "noen år". Arbeidsomfang og kostnader knyttet til å innføre standarden på eksisterende løsninger, vil være av en slik størrelsesorden, at det ikke er gjennomførbart for NAV å innføre som obligatorisk standard og at den i stedet må settes som anbefalt. Dato

33 Arbeidsgruppens anbefaling Støtter konklusjonen i utredningen, fordi et slikt krav vil bidra til en positiv forvaltningsutvikling mot enklere og bedre tjenester, og fordi det kan se ut til at det er behov for å gi offentlige virksomheter et ekstra dytt i rett retning. HTML, med valgfri utskrifts- og nedlastingsmulighet, ved bruk av CSS eller PDF gjøres obligatorisk Dato

34 Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler Standardiseringsrådet å gi råd til Difi om å gjøre standardene anbefalte i parallell med at Standardiseringssekretariatet går videre og gjennomfører en samfunnsøkonomisk konsekvensvurdering av kravet. Spesielt se nærmere på: Nettleserbaserte tjenester med svært begrenset bruk Overgangsordningen for eksisterende løsninger Dato

35 Diskusjon/spørsmål Dato

36 Fagdel: elæring og Moocs standarder Standardiseringsrådsmøte #3

37 Gjennomgang Moocs hva er det og hva planlegger Difi, Tone Kastnes Moocs, hvilke deler består det av og hvilke standarder er aktuelle, Ingrid Melve elæringsstandarder hva gjør Kompetansesenter for IKT i skolesektoren, Eva Mjøvik Diskusjon

38 Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

39 Utfordringer i offentlig sektor Integrasjon, integrasjon og integrasjon Hvor begynner vi hen? Analyse av caser? Leveranser (integrasjonscaser) Identifisering av behov for standarder Identifisering av behov for felleskomponenter Identifisere behov for en samhandlingsarkitektur i offentlig sektor Case dokumenter hva har vi funnet i hver case

40 Kommunen Ny veg Adresseflyt i offentlig sektor Statens vegvesen NVDB Nasjonal vegdatabank - Veilenker - Restriksjonsdata: Fart, Stengsler, bredde, høyde, aksellast osv Lånt av Jan Inge Torgersen Stavanger kommune Vegnavn Statens kartverk Regulering Adressering Sentral matrikkel - Eiendom - Adresse - Veinavn - Bygning Distribusjonsbase Nordeca Locus AMK Byggesøknad Delingssøknad SSR Sentralt stedsnavnregister FKB-data: Vann, høyde, bygningsomriss, tiltaksflate, vegsituasjon osv Norge digitalt FKB-data: Vann, høyde, bygningsomriss, tiltaksflate, vegsituasjon osv STAVANGER KOMMUNE Norge digitalt

41 Fremgangsmåte Møter med enkeltaktører og 3 workshoper med alle aktørene samlet Forsøkt å identifisere: Nå situasjonen Ønsket situasjon Hvordan vi best kommer oss dit Ut i fra det se vurdere hvilke generiske behov som foreligger

42 Prinsipper Rett informasjon til rett tid Effektiv informasjonsforvaltning Klar ansvarsfordeling

43 Mål Statens vegvesen 1. Et sikkert, miljøvennlig, effektivt og universelt utformet transportsystem for å dekke samfunnets behov for transport og fremme regional utvikling (SVV) 2. Sørge for en effektiv sams vegadministrasjon for riksvegsaker og andre statlige oppgaver og for fylkeskommunen i fylkesvegsaker 3. Tilby ruteplanlegging, flåtestyring og sanntidsnavigasjon i vegnettet ved hjelp av satellittnavigasjon og digitalt vegnett

44 Mål Kartverket 1. Ivareta ansvaret for tinglysing i fast eigedom og borett, ordning, drift og forvaltning av matrikkel og grunnbok 2. Sørge for at brukerne får enkel og effektiv tilgang til geografisk informasjon, herunder informasjon fra matrikkel og grunnbok 3. Kartverket skal bidra til at landet dekkes av relevant geografisk informasjon av høy kvalitet som skal nyttes effektivt på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

45 Mål kommunen Legge til rette for rask og eintydig lokalisering av offisiell adresse i kommunen. Dette er viktig for verksemder som yter tenester mot bustadmarknaden, og kan vere avgjerande for naudetatar som politi, brannvern og helse. Alle eigedommar skal ha ei offisiell adresse i form av vegadresse med adressenummer og eventuell bokstav. Til offisiell adresse kan og eit bustadnummer og/eller eit adressetilleggsnamn høyre med.

46 Kartlegging av nå situasjonen Vi har fulgt ansvarslinjene for å nå disse målene Sett hvilke prosesser som må utføres i ulike virksomheter for å nå målene Grensesnitt mellom prosessene Hvilke data som må utveksles Hvilke systemer som understøtter prosessene og hvordan de samhandler Hvilken teknologi man bygger på i bunn (her har vi ikke kommet så langt enda)

47 Kartlegging av ønsket situasjon Hvordan skulle vi ønske at det var Ulike konsepter som kan ta oss til ønsket situasjon Ulike løsninger som kan realisere konseptene Behov Standarder Felleskomponenter Overordnet samhandlingsarkitektur

48 Visjon: Rett informasjon til rett tid Mål 1: God datakvalitet (rett informasjon) Feilrapporteringssystem Høy oppdateringsfrekvens Enhetlig begrepsbruk Mål 2: Optimal informasjonsflyt (rett tid) Klar ansvarsfordeling Tilgang til reelle data å redigere på Tilgang til endringshistorikken Hensiktsmessig forvaltningsregime Bedre håndtering av utfordringer med personvern og brukskostnader Mål 3: Kostnadseffektiv forvaltning (rett pris) Optimalisering av informasjonsflyten (Mål 2) Innhenting av kompetanse fra pågående løsninger og prosjekter Gjenbruk av løsninger og teknologier Effektiv drift

49 Hva fungerer godt Sosi definisjoner og formater Matrikkelen NVDB Felles «kompetansesenter» for føring i NVDB Felles samarbeid Geovekst og Norge Digitalt Distribusjon via kvalitetssikrede produkter og via åpne API-er

50 Store utfordringer/ behov Prosessen for å registrere nye veier i kommuner Lite hensiktsmessig ajourhold av FKB vegnett fra kommune gjennom fylkeskartkontoret og til SVV. Videreutvikling av NVDB (API-er og forvaltningsprosesser) Raskere frekvens på kvalitetssikrede produkter Tilby endringshistorikk i kvalitetssikrede produkter Synkroniserte API-er for føring i og distribusjon fra sentrale baser, NVDB, Matrikkel, FKB og SSR. Behov for en tydeligere definert feilmeldingsprosess gjennom hele verdikjeden. Tydelige ansvars- og rolleavklaringer (internt og eksternt) Risikohåndtering? (samvirkeprinsippet) Utvekslingsavtaler som håndterer tjenestekvalitet inklusive risikohåndtering?

51 Mindre utfordringer Brukergrensesnitt mellom ulike typer brukere hos kommunen henger ikke sammen per dato Felles adresseringspraksis (tildeling) Felles bruk av adresse (bruksenhetsnummer) Tilbakevirkende kraft i adresseringspraksis Full overgang til vegadresser Dårlig merking av vegstumper og hus Gode rutiner for å legge inn i NVDB (metoder og verktøy) Tilsvarende kvalitet i API-er og kvalitetssikrede produkter fra NVDB Tilgang til historiske data Bruk og distribusjon av ulovlige adresser (DSF og posten)

52 Annet En sammenhengende håndtering av sykkelstier, data om begrensninger Gjenbruk av løsninger (næringsliv, fri prog) Bør offentlig sektor tilby hvite sider, basert på Matrikkelen og DSF?

53 Konsepter og løsninger Endringsevne og kompetanse Vurdere alle disse behovene opp i mot hverandre Komme opp med konkrete løsninger

54 Løsninger Prosessen for å registrere nye veier i kommuner Lite hensiktsmessig ajourhold av FKB vegnett fra kommune gjennom fylkeskartkontoret og til SVV. Raskere frekvens på kvalitetssikrede produkter Tilby endringshistorikk i kvalitetssikrede produkter Synkroniserte API-er for føring i og distribusjon fra sentrale baser, NVDB, Matrikkel, FKB og SSR Behov for en tydeligere definert feilmeldingsprosess gjennom hele verdikjeden. Tydelige ansvars- og rolleavklaringer (internt og eksternt) Risikohåndtering? (samvirkeprinsippet) Utvekslingsavtaler som håndterer tjenestekvalitet inklusive risikohåndtering?

55 Veien videre Vi vil jobbe med å lukke de hullene vi har Systematisere den siste informasjonen og trekke konklusjoner Trekke ut hovedfunnene og formidle til sentrale aktører på området Rapporten med hovedfunn vil også gjøres offentlig tilgjengelig for alle

56