Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom

Transkript

1 Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom En veiledning for manuellterapeuter 30. oktober 2007 Manuellterapeutenes Servicekontor

2 Innhold Innledning...3 Hvem kan dokumentere arbeidsuførhet?...4 Varighet av manuellterapeutens sykmelding...4 Informasjonsplikt til fastlegen...4 Manuellterapeutens rolle...5 Avtalen om Inkluderende arbeidsliv...5 Aktivitetskrav...5 Graderte sykepenger...5 Aktiv sykmelding...5 Arbeidsplassvurdering...6 Langvarig arbeidsuførhet...6 Sanksjoner...6 Diagnoser...6 Sykmelding etter personlig konsultasjon, telefonkonsultasjon mm...6 «Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom». Utfylling og bruk av blanketten NAV Veiledning i utfylling av Del I...8 Veiledning i utfylling av Del II...10 Skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet»...11 Dialogmøter...13 Bruk av L takster for manuellterapeuter...14 Høringsinstans...15 Referanser...15 Vedlegg 1. Utdrag fra Lov om folketrygd...16 Vedlegg 2. Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring...18 Vedlegg 3. Veiledning for dialogmøter

3 Innledning Manuellterapeuter har siden 1. januar 2006 adgang til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Dette dokumentet er først og fremst ment å være en praktisk hjelp i manuellterapeutens hverdag. Bakerst har vi tatt med utdrag av de lovene og forskriftene som regulerer området. En veiledning av denne typen må naturlig nok oppdateres jevnlig. Den mest oppdaterte versjonen av dette dokumentet vil til enhver tid befinne seg på > dokumentasjon > retningslinjer. Manuellterapeutenes Servicekontor E post: info@manuellterapi.no Nett: Telefon/SMS:

4 Hvem kan dokumentere arbeidsuførhet? Leger, kiropraktorer og manuellterapeuter kan dokumentere arbeidsuførhet. Manuellterapeut som skal sykmelde må ha 1 a) bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi ved norsk universitetet eller tilsvarende, eller b) være godkjent for bruk av takst A8 Manuellterapi og ha bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning, samt ha gjennomført opplæring i trygdefaglige emner. Det er altså ikke tilstrekkelig bare å ha gjennomført opplæring i trygdefaglige emner. Alle elementene nevnt ovenfor må være på plass for å kunne sykmelde. Manuellterapeuter uten driftsavtale kan sykmelde på lik linje med manuellterapeuter med driftsavtale. Varighet av manuellterapeutens sykmelding Manuellterapeuter har adgang til å dokumentere arbeidsuførhet inntil åtte uker. Manuellterapeuten kan «overta» eller forlenge en leges sykmelding, men erklæring om arbeidsuførhet kan ikke utstedes for en sammenhengende periode ut over åtte uker fra første sykefraværsdag. Informasjonsplikt til fastlegen Etter samtykke fra pasienten oversendes kopi av erklæring utstedt i medhold av første ledd til medlemmets lege på samme tid som til Arbeids og velferdsetaten. Ved oversendelse av slik informasjon kan takst E51 benyttes. Er en pasient arbeidsufør ut over seks uker, skal manuellterapeuten informere vedkommende om at arbeidsuførhet ut over åtte uker må dokumenteres av lege. I slike tilfeller skal manuellterapeuten oversende informasjon om utført behandling til fastlegen hvis pasienten samtykker. 1 «Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring» 1, 2. avsnitt. 4

5 Manuellterapeutens rolle Manuellterapeuten er en sakkyndig som skal dokumentere sammenheng mellom sykdom og arbeidsuførhet. NAV lokalt avgjør om de medisinske samt øvrige vilkår for rett til sykepenger er oppfylt. Avtalen om Inkluderende arbeidsliv Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i 2001 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA avtalen). Et sentralt prinsipp i denne er at det skal legges vekt på funksjonsvurderinger. I den sammenheng ble det presisert i folketrygdlovens 8 7 at «vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering.» Ifølge folketrygdlovens 8 4 skal en person som skal ha sykepenger, så tidlig som mulig og senest innen 8 uker, prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis ytes sykepenger utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Aktivitetskrav Manuellterapeuten skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være helt borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom manuellterapeuten mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes. Graderte sykepenger Graderte sykepenger kan ytes når evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er nedsatt med minst 20 prosent. 2 Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, skal det brukes gradert sykmelding. Det er et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet. Aktiv sykmelding Aktiv sykmelding skal forbeholdes tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Aktiv sykmelding kan innvilges for inntil fire uker. Dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid, kan inntil åtte uker innvilges. Både fireukers og åtteukers perioder kan forlenges etter vedtak fra Arbeids og velferdsetaten. Virksomheter som har inngått samarbeidsavtale med Arbeids og velferdsetaten (IA virksomheter) kan iverksette aktiv sykmelding for inntil fire uker uten forhåndsgodkjenning. Det skal foreligge skriftlig avtale 2 Lov om folketrygd,

6 mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og NAV lokalt skal i ettertid godkjenne og registrere avtalen. Arbeidsplassvurdering I en del sammenhenger kan det være aktuelt å gjennomføre en arbeidsplassvurdering ved hjelp av fysioterapeut 3. Arbeidsplassvurdering er en ordning der Arbeids og velferdsetaten kan dekke utgiftene til ekstern fysioterapeut eller ergoterapeut, for å vurdere behov og muligheter for tilrettelegging av arbeidsplassen for en arbeidstaker som er eller står i fare for å bli sykmeldt. Hensikten med ordningen er å gi bistand slik at sykmeldte kommer tilbake i arbeid, og forebygge senere sykefravær. Ordningen gjelder ikke virksomheter som har egen bedriftshelsetjeneste eller er tilknyttet fellesordning, ettersom disse har tilgang på kompetanse som kan foreta slike vurderinger. Alle parter kan ta initiativ til arbeidsplassvurdering overfor NAV. Langvarig arbeidsuførhet Hvis arbeidstaker blir sykmeldt utover åtte uker må utvidet erklæring fylles ut (del II på attesten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom»). Det må da foreligge tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet. Utvidet erklæring skal vanligvis bare fylles ut en gang. Dette er likevel ikke til hinder for at den fylles ut tidligere i behandlingsforløpet og flere ganger. Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes. Sanksjoner Manuellterapeut som gjentatte ganger unnlater å følge reglene om sykmelding og funksjonsvurdering, risikerer å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser. Diagnoser Manuellterapeuter kan dokumentere arbeidsuførhet ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel og skjelettsystemet. Under dette hører selvfølgelig alle L diagnoser, flere N diagnoser, men også andre diagnoser som gir plager i muskel og skjelettsystemet. Her som ellers i sin virksomhet må en overholde reglene i helsepersonelloven, herunder kravet til forsvarlighet og innrettelse etter sine faglige kvalifikasjoner, jfr. helsepersonelloven 4. 3 Jf. Pasienthåndboka, 6

7 Sykmelding etter personlig konsultasjon, telefonkonsultasjon mm En erklæring om arbeidsuførhet skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten. Vanligvis godkjennes ikke en erklæring om arbeidsuførhet utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse. Telefonkonsultasjon vil imidlertid kunne godtas som tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden, dersom den blir fulgt opp av en personlig konsultasjon innen få dager eller så snart som mulig, og manuellterapeuten finner det sannsynlig at pasienten har vært arbeidsufør fra dette tidspunktet. Kontakt via e post eller telefaks godkjennes ikke og likestilles ikke med kontakt per telefon. Bildetelefon likestilles heller ikke med personlig konsultasjon. «Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom». Utfylling og bruk av blanketten NAV Dette skjemaet fins i de fleste journalprogrammer for manuellterapeuten. NAV har utarbeidet en detaljert beskrivelse for hvordan man skal fylle ut både del I og del II, se «Orientering til legen om Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom», NAV Blankett ( ). Ved første gangs utfylling gir manuellterapeuten en utførlig beskrivelse. Etterfølgende erklæringer fylles som regel ut med bare nye, supplerende eller endrede opplysninger med mindre den medisinske situasjonen tilsier en mer omfattende utfylling. Erklæringene bygger på hverandre uten at manuellterapeuten nødvendigvis trenger å gjenta tidligere opplysninger. Det er likevel viktig å påse at all relevant informasjon kommer fram, for at NAV og andre impliserte parter til enhver tid kan vurdere alternative tiltak og ytelser. NAV lokalt kan på ethvert tidspunkt be om en fullstendig utfylt erklæring. Arbeids og velferdsetatens blankettsett består av fire deler. Disse brukes slik: A (original) B (kopi) C (kopi) D (kravblankett) Manuellterapeuten sender denne til NAV lokalt utstedelsesdagen. Kopi sendes fastlegen hvis pasienten samtykker. Beholdes av pasienten. Pasienten sender denne til arbeidsgiveren samme dag. Hvis ikke pasienten har noen arbeidsgiver, beholder vedkommende blanketten selv. Krav om sykepenger. Blanketten fylles ut og underskrives av pasienten. Blanketten sendes til arbeidsgiveren hvis denne forskutterer lønn under sykdom. Dersom Arbeids og velferdsetaten skal betale sykepenger direkte til pasienten, sendes blanketten til NAV lokalt. Blankett A består av to deler: 7

8 Del I skal fylles ut ved første gangs vurdering, ved påfølgende vurderinger i hele sykepengeperioden og eventuelt ved endringer. Del II er en særskilt erklæring for å dokumentere at det foreligger tungtveiende medisinske årsaker hvis arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt ved åtte ukers tidspunktet. Dette innebærer at Del II som hovedregel skal fylles ut én gang i løpet av sykepengeperioden. Dersom NAV lokalt ikke har mottatt Del II innen åtte uker, stopper sykepengeutbetalingen. Med arbeidsrelatert aktivitet menes graderte sykepenger, aktiv sykmelding, yrkesrettet attføring og reisetilskudd. Selv om manuellterapeuter ikke kan dokumentere medisinske grunner til hinder for arbeidsrelatert aktivitet etter 8 uker, vil de imidlertid kunne fylle ut del II av skjemaet «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» før 8 ukerstidspunktet, dersom det er hensiktsmessig for å informere NAV om saken. 4 Manuellterapeuten må i attesten dokumentere at medisinske grunner er til hinder for slik aktivitet, og at passivitet skyldes sykdommen i seg selv eller er en nødvendig del av behandlingsplanen. Del II skal ikke automatisk sendes inn ved 8 ukers arbeidsuførhet dersom pasienten er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at pasienten blir arbeidsfør igjen eller at pasienten forventes å bli friskmeldt innen kort tid, det vil si innen 1 2 uker. Bruk eventuelt merknadsfeltet. Dersom NAV lokalt etter 8 ukers tidspunktet har behov for ytterligere medisinske opplysninger, vil NAV lokalt vurdere om Del II eller Legeerklæring ved arbeidsuførhet må innhentes. Du kan sende inn Del II hvis det har oppstått endringer av vesentlig betydning som du mener NAV lokalt bør få kjennskap til. Mangelfullt utfylte blanketter vil bli returnert og vil ikke bli honorert. På grunn av taushetsplikt går feltene , 4.4, 4.5 og 5 ikke til arbeidsgiveren. Veiledning i utfylling av Del I Felt 0 Det må alltid krysses av for om det er første medisinske vurdering, forlengelse i form av en påfølgende vurdering eller endring av informasjon i forhold til tidligere innsendt vurdering, for eksempel endring av diagnose, uføregrad og friskmeldingstidspunkt. Når det er fylt ut informasjon i Del II, skal det krysses av i punkt Opplysninger om personen og om arbeidsforholdet Felt 1 Opplysninger om personen og om arbeidsforholdet Det skal alltid fylles ut person og arbeidsgiverinformasjon. 1.4 Hvis personen er arbeidsufør i forhold til flere arbeidsforhold, skal det skrives en medisinsk vurdering for hvert arbeidsforhold som personen er sykmeldt fra. Sjekk om dataprogrammet kan gjøre dette. 4 Ot. Prp. 28 ( ), side 8, 1. avsnitt, annen spalte 8

9 Du må ha forvisset deg om personens identitet. Det skal derfor alltid fylles ut om personen er kjent eller om legitimasjon er vist. 1.6 NAV lokalt i personens bostedskommune/ bydel. Felt 2 Arbeidsmulighet/forenklet funksjonsvurdering I felt 2.1 skal det fylles ut yrke, og i felt beskrives personens konkrete arbeidsoppgaver dersom yrkesbetegnelsen ikke er dekkende for arbeidsoppgavene. 2.2 Personens opplysning om første fraværsdag, for eksempel første dag med egenmelding. 2.3 Første konsultasjon er den dag personen oppsøker manuellterapeut i forbindelse med sykmelding. Gjelder også ved sykebesøk. 2.4 Dato for telefonkonsultasjon med manuellterapeuten. 2.5 Hvis personen er 100 % arbeidsufør de dager hvor behandling gis og ellers arbeidsfør de andre dagene i uken, skal det fylles ut antall behandlingsdager pr. uke i felt 2.5. I felt 2.11 fylles ut selve behandlingsperioden, som om personen ikke kan være i arbeid. 2.6 Reisetilskudd kan ytes i stedet for sykepenger dersom den sykmeldte midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Den sykmeldte må i slike situasjoner ta kontakt med NAV lokalt. 2.7 I feltet fylles ut en eller flere perioder med delvis arbeidsaktivitet («sykmeldingsplan»). Både fra og med og til og med dato skal være utfylt I feltet skal uføregrad angis når personen arbeider redusert tid eller når han/hun bruker lenger tid på å utføre oppgavene. I hvor stor grad vedkommende kan være i aktivitet skal ikke angis. Uføregrad angis på bakgrunn av medisinsk skjønn. Ved uenighet om tilretteleggingsmuligheter må NAV følge opp saken. 2.8 Hvis personen ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver helt eller delvis, skal det vurderes om han/hun kan være i aktivitet på arbeidsplassen i aktiv sykmelding. Begge datofeltene må være utfylt. 2.9 Her nevnes eventuelle spesielle hensyn som bør tas på arbeidsplassen, for eksempel om personen bør unngå tunge løft, bør ha sittende arbeid osv Hvis du har forslag om tilpasninger som kan gjøres på arbeidsplassen for at personen kan være i arbeidsrelatert aktivitet, kan du gi innspill til arbeidsgiver her. Eksempler kan være bruk av hjelpemidler, behov for opplæring, andre arbeidsoppgaver osv Dersom personen ikke kan være i noen form for arbeidsrelatert aktivitet, skal dette feltet fylles ut. Feltet kan kombineres med punkt 2.7 slik at det lages en «sykmeldingsplan» Det skal foretas en grundig vurdering av om sykdommen i seg selv eller behandlingen er til hinder for at personen kan være i arbeidsrelatert aktivitet. Hvis nei, kan det være et nyttig signal til NAV lokalt/arbeidsgiver om å innlede dialog. 9

10 2.12 I dette feltet skal du si noe om prognosen. I punkt a) skal det vurderes om personen kan gjenoppta det arbeidet vedkommende er ansatt i. Hvis personen ikke kan gjenoppta sitt opprinnelige arbeid uten videre, skal du vurdere om det er tilstrekkelig med tilrettelegging av arbeidsplassen eller om personen har behov for et nytt arbeid Her skal det fylles ut om personen er i arbeidsrelatert aktivitet ved konsultasjonstidspunktet (eller eventuelt skal starte opp med slik aktivitet i løpet av noen få dager). Dersom det er medisinske grunner til at personen ikke er i arbeidsrelatert aktivitet når det nærmer seg 8 ukers sykmelding, og personen sannsynligvis ikke vil bli friskmeldt i nær fremtid, må Del II fylles ut senest innen 8 uker fra første fraværsdag. Vanligvis skal Del II fylles ut bare én gang pr. sykepengeperiode Her anslås når personen antas å bli friskmeldt hvis ikke punkt 2.15 kan fylles ut Hvis personen skal friskmeldes til arbeidsformidling, kan dette punktet brukes i stedet for Dette gjelder kun for personer uten arbeidsgiver. Felt 3 Diagnose mv. 3.1 Oppgi diagnose. Ved endret diagnose, markeres dette i punkt Opplys om sykdommen er relatert til svangerskap. (Arbeidsgiver kan da eventuelt søke om fritak for arbeidsgiverperioden). 3.2 ICPC 2 er en oppdatert versjon av ICPC 1 og ble tatt i bruk fra 1. juli (Tallene 3 og 5 er til bruk for NAV lokalt til differensiering av kodeverkene). 3.3 Sykepenger kan også ytes til personer som må være borte fra arbeidet av andre årsaker, for eksempel ved innleggelse i helseinstitusjon, ved yrkesrettet attføring, ved smittefare, svangerskapsavbrudd, sterilisering, ved behandling for barnløshet, ved donorsituasjon. Se folketrygdloven 8 4 tredje ledd. 3.4 Fyll ut punktet dersom du mener NAV lokalt bør vurdere om det er en mulig yrkessykdom/yrkesskade og eventuell skadedato. Veiledning i utfylling av Del II Felt 4 Medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt Del II er en særskilt erklæring som skal benyttes når det er tungtveiende medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen 8 uker. Den skal som hovedregel fylles ut bare én gang i løpet av en sykepengeperiode. 4.1/4.2 Angi om sykdommen i seg selv og/eller behandlingsopplegg er årsak til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen 8 uker. 4.3 Hvis du mener at andre årsaker enn sykdom eller behandlingsopplegg medvirker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt, må det utdypes i punkt Du må gi en grundig og utfyllende begrunnelse hvorfor arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt. Redegjør for årsaker/sammenhenger for hvorfor personen ikke kan være i arbeidsrelatert aktivitet grunnet den aktuelle sykdomstilstand. 4.5 Her gis opplysninger som er relevante for dette 10

11 sykefraværstilfellet. 4.6 Dersom du har forslag til arbeidsgiver og arbeidstaker om mulige tiltak på arbeidsplassen, kan du gi innspill ved å fylle ut dette feltet. Eksempler kan være bruk av hjelpemidler, behov for opplæring, andre arbeidsoppgaver. 4.7 Hvis du har forslag om at arbeidsgiver bør ta kontakt med bedriftshelsetjenesten, kryss av her. Felt 5 Merknader til NAV lokalt Feltet kan brukes både for Del I og Del II for å gi tilleggsopplysninger til NAV lokalt. Felt 6 Manuellterapeutens underskrift mv. Det er krav til utfylling. Skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» NAV har utarbeidet en detaljert beskrivelse for hvordan man skal fylle ut dette skjemaet, se NAV «Orientering til legen Om bruk og utfylling av Legeerklæring ved arbeidsuførhet», NAV lokalt kan be manuellterapeuten fylle ut «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» i sykepengeperioden. Om utfylling av erklæringen Gjelder for alle ytelser Enkelte felter vises ikke i skjermbildet på de elektroniske versjonene av skjemaet. Feltene blir fylt ut automatisk av EPJ. Felt 0 Erklæringen gjelder Det skal alltid krysses av i en av rubrikkene: 0.1 Ved fortsatt sykmelding utover 8 uker. 0.2 Omfatter krav om og revurdering av rehabiliteringspenger. 0.3 Omfatter krav om og oppfølging av yrkesrettet attføring. 0.4 Omfatter krav om og revurdering av uføreytelser. Felt 1 Opplysninger om pasienten og om arbeidsforhold Skal alltid fylles ut. 1.3 NAV lokalt i pasientens bostedskommune/ bydel. Felt 2 Diagnose og sykdomsopplysninger Det skal alltid oppgis diagnose med kode for hver diagnose. Det er viktig å bruke ny diagnose hvis diagnosen er endret. 2.3 Sett tall for kodesystem. ICPC brukes i primærhelsetjenesten, ICD 10 av sykehus og praktiserende spesialister. 11

12 2.4 Angi den dato sykmeldingsperioden begynte i dette sykmeldingstilfellet. 2.5 Relevant sykehistorie, samt oversikt over behandling hittil og behandling som pågår. 2.6 og 2.7. Felt 3. Plan for medisinsk utredning og behandling 3.1 Spesifiser type utredning/behandling (f.eks. røntgen, fysioterapi) og angi hvor (institusjon, poliklinikk, spesialist mv.) og Anslått ventetid til utredningen/behandlingen påbegynnes. 3.2 Oversikt over undersøkelser og utredning som er planlagt utført. 3.3 Oversikt over medisinske behandingstiltak som er planlagt. 3.4 Ny vurdering ses i forhold til tidligere utfylt pkt. 3.2 Utredningsplan og pkt 3.3 Behandlingsplan. 3.5: Tidspunkt for når manuellterapeuten forventer å kunne gi NAV lokalt nye opplysninger om den medisinske situasjonen. Bør ses i sammenheng med utrednings og behandlingsplanene. Har betydning for det lokale kontorets vurdering av lengden på vedtaksperioden og tidspunktet for ny vurdering. Felt 4 Forslag til tiltak utover medisinsk behandling Manuellterapeuten bes å foreslå tiltak overfor NAV lokalt for videre oppfølging av pasienten. Opplysninger knyttet til forslaget gis i tekstfeltet «Ev. nærmere opplysninger». Dersom det krysses av for tilrådelige tiltak, angi nederst hvilke ev. begrensninger av helsemessig årsak det må tas hensyn til ved iverksetting av tiltak. Dersom det ikke er aktuelt med tiltak, må dette begrunnes. 4 a Kjøp av helsetjenester er en ordning der Arbeids og velferdsetaten kjøper behandlingstiltak for sykmeldte som venter på et helsetilbud. Ordningen omfatter kjøp av operasjoner og spesialistutredninger. Operasjoner skal primært skje poliklinisk eller dagkirurgisk. Kjøp vil kun være aktuelt der det er lang ventetid innenfor det ordinære helsevesenet. Oppgi hvilken utredning/behandling/ operasjon det søkes om. 4 b I stedet for sykepenger/rehabiliteringspenger kan det ved sykdom/skade ytes reisetilskott til dekning av ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet. 4 c Aktiv sykmelding innebærer aktivisering/arbeidstrening på egen arbeidsplass i sykepenge eller rehabiliteringspengeperioden. 4 d Hjelpemidler i forbindelse med tilrettelegging på arbeidsplassen. 4 e Ved behov for f.eks. arbeidstrening eller omskolering for å ta eller beholde arbeid. 4 f Forutsetter at et ev. arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vurderes/ses i sammenheng med ev. behov for yrkesrettet attføring. 4 g F.eks. innhenting av redegjørelse fra arbeidsgiver om muligheter for tiltak på arbeidsplassen, for at pasienten skal kunne komme tilbake til arbeidet. 12

13 5. Medisinsk begrunnet vurdering av funksjons og arbeidsevne 5.1 Gi en konkret beskrivelse av hvordan pasientens generelle funksjonsevne er nedsatt. 5.4 a) Begrensninger av helsemessig årsak i forhold til det arbeid pasienten er sykmeldt fra. 5.4 b) Begrensninger av helsemessig årsak ved vurdering av alternativt arbeid eller yrke i tillegg til det som er oppgitt i pkt 5.4 a). 6. Prognose 6 a) Er det utsikt til at behandling kan føre til at pasienten vil kunne komme tilbake til arbeid? 11. Manuellterapeutens underskrift mv. Navn og adresse skal være leselig (maskinell skrift, stempel eller blokkbokstaver). Spesielt om utfylling ved krav om rehabiliteringspenger 1.5 Gjelder både yrkesaktive og ikke yrkesaktive. 3.4 Ny vurdering ses i forhold til tidligere utfylt pkt. 3.2 Utredningsplan og pkt 3.3 Behandlingsplan 3.5 Tidspunkt for når legen forventer å kunne gi NAV lokalt nye opplysninger om den medisinske situasjonen. Bør ses i sammenheng med utrednings og behandlingsplanene. Har betydning for det lokale kontorets vurdering av lengden på vedtaksperioden og tidspunktet for ny vurdering. 5 Beskrives både for yrkesaktive og ikke yrkesaktive pasienter. Spesielt om utfylling ved revurdering av rehabiliteringspenger 3.4 Ny vurdering ses i forhold til tidligere utfylt pkt. 3.2 Utredningsplan og pkt 3.3 Behandlingsplan. 3.5 Se under utfylling ved krav om rehabiliteringspenger. 8 Kan bl.a. brukes til opplysninger i forbindelse med vurdering av forlengelse av rehabiliteringspenger utover ett år, dvs. etter unntaksregler. Dialogmøter Gjennom lovfestede dialogmøter stilles det økte krav til tettere dialog mellom involverte parter i sykefraværsarbeidet: Arbeidsgiver skal ta initiativet til å lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker. Planen skal beskrive hva som skal til for at den sykmeldte kan være helt eller delvis i arbeid, og den skal være ferdig senest etter 6 ukers sykmelding. Unntaket er 13

14 hvis det åpenbart er unødvendig, for eksempel i tilfeller der det er klart at arbeidstaker kan komme tilbake til jobb uten tilrettelegging, eller når arbeidstaker høyst sannsynlig ikke vil være i stand til å komme tilbake i arbeid. Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt på full tid i 12 uker, skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte. Hvis arbeidstaker ønsker det, skal manuellterapeuten delta. Finnes det bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid. Hvis sykmeldingen forlenges, skal NAV kontoret innkalle til et nytt dialogmøte etter senest 6 måneder. Både arbeidstaker og arbeidsgiver er pliktig til å delta, og legen og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Lovendringene er et av resultatene av Sykefraværsutvalgets arbeid som ble lagt fram i november 2006, og er en forsterkning av tidligere lovendringer og i tråd med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. NAV har utarbeidet en veileder for sykmeldende behandlere som deltar på dialogmøter. Disse følger vedlagt. Bruk av L takster for manuellterapeuter Servicekontoret har mottatt retningslinjer for manuellterapeuters bruk av L takster fra Arbeidsog velferdsdirektoratet. Takst L1 Utløses ved utfylling av del I av blankett IA Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom (ny "sykmeldingsattest"). 14

15 L4 Utløses ved utfylling av blankettens del II Medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt. L20 Vilkårene for utløsning av taksten er deltakelse på dialogmøte med arbeidstaker og arbeidsgiver senest innen 12 uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Det samme vilkår gjelder dersom manuellterapeut har deltatt på dialogmøte når arbeidsuførheten har vart i seks måneder. Taksten beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres deretter per påbegynte halvtime. Det gis alltid honorar for minst en time, dvs. at taksten skal ha minst én repetisjon. Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede møte /reisetid, ikke per pasient. Legen, manuellterapeuten eller kiropraktoren, må på anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med. L40 Dersom NAV lokalt ber om særskilt erklæring fra manuellterapeut i forbindelse med arbeidsuførhet, honoreres manuellterapeuten med L40. Oppdaterte L takster (kronebeløp) fins på > For medlemmer > Takster Høringsinstans Jurist Mari Rollag Referanser Lov om folketrygd, html Ot. prp. 28 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut), ts0000.pdf Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring, html Orientering til legen. Om bruk og utfylling av Medisinsk vurdering av arbeidsevne ved sykdom. NAV , Orientering til legen. Om bruk og utfylling av Legeerklæring ved arbeidsuførhet, NAV , ICPC kodekort, 15

16 Vedlegg 1. Utdrag fra Lov om folketrygd 8 4. Arbeidsuførhet Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger. For å få rett til sykepenger skal medlemmet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. I de tilfellene der medlemmet må være borte fra arbeidet, ytes sykepenger også a) når vedkommende er innlagt i en godkjent helseinstitusjon, b) når vedkommende er under behandling og legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider, c) når vedkommende gjennomgår yrkesrettet attføring, se kapittel 11, d) når vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte får tilskott til opplæringstiltak etter 10 7 tredje ledd, e) når vedkommende er til nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet, f) når vedkommende myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare, g) når vedkommende er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd, h) når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet, i) når vedkommende er donor eller er under vurdering som donor, j) når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering. Ved arbeidsuførhet i forbindelse med et kosmetisk inngrep ytes det sykepenger bare hvis inngrepet er medisinsk begrunnet. 8 7 Dokumentasjon av arbeidsuførhet For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se 8 18, 8 19 og 8 23 til Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Legen og annet helsepersonell plikter i samarbeid med arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne. Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges fram en legeerklæring. For at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden, må 16

17 legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid. Sykepenger kan likevel utbetales uten slik legeerklæring som nevnt i fjerde ledd a) dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, b) dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, eller c) dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid. For at et medlem som ikke har arbeidsgiver fortsatt skal få utbetalt sykepenger, må Arbeids og velferdsetaten senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker vurdere om de medisinske vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, og om det er behov for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak. Arbeids og velferdsetaten må i slike tilfeller fatte skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller som nevnt i femte ledd. Tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i 12 uker uten at en sykmeldt arbeidstaker er i arbeidsrelatert aktivitet, skal Arbeids og velferdsetaten innhente oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, unntatt når en slik plan antas å være åpenbart unødvendig, jf og arbeidsmiljøloven 4 6 tredje og fjerde ledd. Arbeids og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal Arbeids og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal det igjen vurderes om yrkesrettet attføring skal prøves. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. 17

18 Vedlegg 2. Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring Fastsatt av Arbeids og sosialdepartementet 21. desember 2005 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 8 7 niende ledd. Endret ved forskrift 30 juni 2006 nr Retten til å dokumentere arbeidsuførhet Kiropraktor som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha autorisasjon etter helsepersonelloven 48 eller godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven 76 andre ledd. Den som har turnuslisens som kiropraktor, jf. forskrift 21. desember 2000 nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell kapittel 1 og 6, kan også dokumentere arbeidsuførhet. Fysioterapeut som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha autorisasjon etter helsepersonelloven 48 eller godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven 76 andre ledd, og a) ha bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende, eller b) være godkjent for bruk av takst A8 Manuellterapi og ha bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning. Fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet benevnes i forskriften her som manuellterapeut. Kiropraktor og manuellterapeut som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha gjennomført opplæring i trygdefaglige emner mv. Helse og omsorgsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om omfang av opplæringen. 2. Erklæring om arbeidsuførhet Vilkåret i folketrygdloven 8 7 om legeerklæring for rett til sykepenger gjelder ikke når arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Det gjøres tilsvarende unntak fra vilkåret om erklæring fra lege i 8 4 tredje ledd bokstav b). Første og andre punktum gjelder bare ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel og skjelettsystemet. Reglene i folketrygdloven 8 7 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut. Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke vedvare for en sammenhengende periode ut over åtte uker fra første sykefraværsdag. Etter samtykke fra medlemmet oversendes kopi av erklæring utstedt i medhold av første ledd til medlemmets lege på samme tid som til Arbeids og velferdsetaten. Er medlemmet arbeidsufør ut over seks uker, skal kiropraktoren eller manuellterapeuten informere medlemmet om at arbeidsuførhet ut over åtte uker må dokumenteres av lege. I slike tilfeller skal kiropraktoren eller manuellterapeuten etter medlemmets samtykke oversende informasjon om utført behandling til medlemmets lege. 18

19 Folketrygdloven 21 4 andre ledd tredje punktum om opplysningsplikt i legeerklæring om sykefravær der en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen, og 25 7 om utelukkelse fra å utstede legeerklæringer gjelder tilsvarende for kiropraktorer og manuellterapeuter. 3. Utfyllende retningslinjer Arbeids og velferdsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for praktiseringen av forskriften, herunder om hvilke sykdommer og skader som faller inn under 2 første ledd tredje punktum, og om anvendelsen av 2 første ledd ved gjentatt arbeidsuførhet hos et medlem. 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar

20 Dialogmøter ved oppfølging av sykmeldte - en veileder for sykmeldende behandlere

21 Forord I forbindelse med Sykefraværsutvalgets arbeid høsten 2006 ble partene i arbeidslivet og myndighetene enige om endringer på sykefraværsområdet. Sykefraværsutvalget fremmet en rekke forslag for å redusere sykefraværet, hvor styrking av arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for at sykmeldte skal få mulighet til å komme raskt tilbake i arbeid og kjøp av helsetjenester, står sentralt. I denne forbindelse har først og fremst legene, men også manuellterapeutene og kiropraktorene fått større medvirkningsplikt og til dels nye roller. Leger og de øvrige sykmeldende behandlere har et viktig ansvar i forhold til sykmeldingsarbeid. Den viktigste endring som påvirker sykmeldende behandleres arbeidsdag, er innføringen av en plikt til å delta i dialogmøter mellom den sykmeldte og arbeidsgiver når den sykmeldte ønsker det. Dette heftet gir forslag til hvorledes man kan legge opp dette arbeidet og beskriver noen av de muligheter som åpner seg, men også noen av de vanskeligheter man kan møte. Fastlegene er enerådende som sykmeldere i de lange sykeforløpene. Dette gjør at fastlegenes erfaring og kompetanse vil tjene den sykmeldte arbeidstakeren bedre når det nå åpnes en ny arena for dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og legen. I de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste, vil også bedriftshelsetjenesten ha en sentral rolle i oppfølgningen av de sykmeldte. Fastlegene har påtatt seg store oppgaver for samfunnet. De nye oppgavene i sykmeldingsarbeidet kan oppleves å gjøre hverdagen travlere. På den annen side tror vi at å bringe legenes kompetanse inn i dialogmøtene kan bidra til å redusere sykefraværet og på sikt til og med frigjøre legens tid til kjerneoppgavene rundt utredning og behandling av sykdom og skade. Manuellterapeutene og kiropraktorene har hatt sykmeldingsrett i inntil åtte uker siden 1.januar I tillegg til sykmeldingsrett i åtte uker har kiropraktorene og manuellterapeutene henvisningsrett til legespesialist. Manuellterapeut og kiropraktor skal delta i dialogmøter i den perioden de har sykmeldingsrett, dersom den sykmeldte ønsker dette. Det antas at de langt fleste dialogmøtene vil bli avholdt mot slutten av 12-ukersperioden. Det er en ny og utfordrende arena som nå tas i bruk i arbeidslivet. Utviklingen av denne arenaen vil bli fulgt tett og være gjenstand for betydelig interesse, debatt og evaluering. Formålet med denne veilederen er å gi de sykmeldende behandlerne et hjelpemiddel i sykefraværsarbeidet. Vi håper at veilederen kan være til nytte både for leger, manuellterapeuter, kiropraktorer og de øvrige aktører i arbeidet med å få til et mer inkluderende arbeidsliv. Tor Saglie Arbeids- og velferdsdirektør 2

22 1. Innledning Oppfølging i tidlig sykmeldingsfase Oppfølgingsplan innen 6 ukers sykefravær Aktivitetsplikt ved 8 ukers sykmelding Dialogmøte innen 12 ukers fullt sykefravær Når skal dialogmøte avholdes? Når skal sykmeldende behandler delta? Forberedelse Gjennomføring av møtet og sykmeldende behandlers rolle Særlig om taushetsplikten Særlig om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Særlig om tillitsvalgtes/verneombudets rolle Forholdet til bedriftshelsetjenesten Særlig om Arbeids- og velferdsetatens rolle Dialogmøte innen 6 måneders sykmelding Innkalling Gjennomføring av møtet Legens deltakelse Annet helsepersonells deltakelse

23 1. Innledning I de senere år har det vært et tydelig fokus på arbeidsplassen som arena for å forebygge sykefravær og utstøting. Arbeidsgiver og arbeidstaker er de sentrale aktørene når det gjelder tilbakeføring til arbeid ved sykefravær. De sykmeldende behandlerne - legene, manuellterapeutene, kiropraktorene - annet helsepersonell og Arbeids- og velferdsetaten er medspillere i dette arbeidet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene som en del av det systematiske HMS arbeidet, har etablert rutiner for oppfølging av sykefravær og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. De fleste fravær er av relativt kort varighet. For de som blir langtidssykmeldte betyr imidlertid en langvarig sykmelding i tillegg til de helsemessige problemene som ligger til grunn - en stor utfordring i forhold til inkludering og arbeidsliv. Lengre perioder utenfor arbeidslivet har i seg selv negativ innvirkning på helsen og øker sosial ulikhet. Tidsakse sykmelding, jf Sykefraværsutvalget Oppfølgingsplan Dialogmøte Oppfølgings plan rev. etter dialogmøtet Nytt dialogmøte 6 uker måneder 1 år Aktivitetsplikt Vurderes for yrkesrettet attføring el rehabilitering Ny vurdering Tilrettelegging - Bedriftsinterne tiltak Denne veilederen gir en praktisk innføring i hva et dialogmøte er, hvordan det forberedes, og gjennomføring der hvor sykmeldende behandler innkalles. 2. Oppfølging i tidlig sykmeldingsfase Det er viktig at virksomheten har rutiner for systematisk sykefraværsoppfølging og at det er etablert grunnlag for en god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i tidlig sykmeldingsfase. 4

24 2.1 Oppfølgingsplan innen 6 ukers sykefravær I følge arbeidsmiljøloven 4-6, 3. ledd skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplanen skal starte så tidlig som mulig, og skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 6 uker. Planen skal inneholde en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og arbeidsevne, aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi. Aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. De sykmeldende behandlerne har en viktig oppgave i å gi relevante opplysninger om funksjonsevne fra et medisinsk synspunkt på sykmeldingsattesten. Arbeidsgiver vil da kunne bruke disse opplysingene som nyttige innspill til oppfølgingsplanen. 2.2 Aktivitetsplikt ved 8 ukers sykmelding Ifølge folketrygdloven er det et krav at sykmeldte skal være i arbeidsrelatert aktivitet tidligst mulig og senest innen 8 uker for å ha rett til sykepenger - med mindre medisinske årsaker er til hinder for det. En utvidet legeerklæring skal i så fall dokumentere at det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet. 3. Dialogmøte innen 12 ukers fullt sykefravær Det har lenge vært pekt på behovet for å etablere en dialogarena hvor de medisinske premisser og arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging kan drøftes på en måte som understøtter den sykmeldtes muligheter for aktivitet med respekt for den sykmeldtes begrensninger. Noen studier har vist at behandlere kan finne det vanskelig å vurdere sykmeldtes reelle arbeidskapasitet på grunn av mangler i kunnskap om rammebetingelsene i arbeidsforholdet. Uten en dialogarena kunne partene bli gjenstand for hverandres manglende tro på at aktivitet skulle være mulig for den sykmeldte. Fra 1. mars 2007 er det slik at arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til et dialogmøte innen 12 uker der hvor arbeidstaker er helt sykmeldt. Arbeidstaker har plikt til å delta på dialogmøte. Møtet skal ikke avholdes dersom det er åpenbart unødvendig. Det kan være tilfeller hvor sykdomstilstanden er slik at arbeidstaker uansett vil vende tilbake til jobb eller at den medisinske tilstanden gjør det uhensiktsmessig eller utilrådelig. I de bedrifter som har bedriftshelsetjeneste skal bedriftshelsetjenesten være representert. Sykmeldende behandler skal delta dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det. Arbeids- og velferdsetaten skal i utgangspunktet ikke delta i dialogmøtet innen 12 uker. For fastlegenes vedkommende kan det på bakgrunn av tilgjengelig sykefraværsstatistikk se ut til at gjennomsnittlig antall dialogmøter ved 12 uker kan bli fra 1 til 3 pr. mnd. av 1-2 timers varighet hver gang. For kiropraktorer og manuellterapeuter vil det trolig være slik at man sjelden vil bli innkalt til slike møter. Dialogmøtene vil danne et felles treffpunkt for effektiv oppfølging av den enkelte sykmeldte, i stedet for at den sykmeldte arbeidstaker har en rekke samtaler med samme formål enkeltvis med aktørene. Dialogmøtet innebærer et forpliktende samarbeid mellom alle deltakerne. Dersom dette fellesmøtet er godt forberedt og gjennomføres på en hensiktsmessig måte, vil det være tidseffektivt, og partene kan unngå at viktig informasjon forsvinner på veien. 5

25 Dialogmøtet må ses i sammenheng med hva som ellers foregår på arbeidsplassen under sykefraværsoppfølgingen. Det er arbeidsplassen som er den viktigste arenaen. For å finne løsninger som er bra både for arbeidsgiver og arbeidstaker, må begge parter bidra. Det er viktig at arbeidstaker bidrar til dialogen med arbeidsgiver om mulige tilrettelegginger i arbeidet. Begge parter er også forpliktet til å samarbeide om løsninger på arbeidsplassen. Arbeidstaker må opplyse om funksjonsevne og arbeidsmuligheter, slik at arbeidsgiver kan tilrettelegge arbeidet. Arbeidstaker har imidlertid ingen plikt til å gi opplysninger om private eller medisinske forhold. Det er viktig at arbeidsgivers plikter til individuell tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press på arbeidstaker om å utlevere opplysninger av privat art eller om medisinske forhold. 3.1 Når skal dialogmøte avholdes? Det er arbeidsgiver som har ansvar for å innkalle til og gjennomføre møtet. Møtet bør være innkalt til i tilstrekkelig tid på forhånd. Arbeidsgiver har plikt til å skrive referat og sende referatet til arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgiver skal ikke innkalle til et dialogmøte hvis et slikt møte er åpenbart unødvendig eller uhensiktsmessig. Dette vil bl.a. kunne omfatte følgende situasjoner: Den sykmeldte er innlagt i helseinstitusjon Situasjoner hvor møtet ikke vil gi noen mening fordi sykmeldtes helsetilstand uomtvistelig er slik at arbeidsrelatert aktivitet er helt uaktuelt eller at det uansett forventes en rask friskmelding. I forbindelse med behandling av alvorlig sykdom, f. eks. kreftsykdom, eller alvorlig kronisk sykdom av enhver årsak Ved behandling og rekonvalesens etter alvorlige ulykker Ved alvorlig psykiatrisk sykdom Man bør derfor etablere som en rutine der hvor arbeidstakeren forblir fullt sykmeldt forbi 6-8 ukers merket, at man i feltet i sykmeldingsblanketten som arbeidsgiver kan lese, anfører at dialogmøtet ikke bør avholdes når legen eller annen sykmeldende behandler vurderer saken slik. 3.2 Når skal sykmeldende behandler delta? Sykmeldende behandler skal delta dersom arbeidstaker alene eller både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det. Dette er hjemlet i arbeidsmiljøloven 4-6, 4.ledd og folketrygdloven Det er ikke tilstrekkelig at kun arbeidsgiver ønsker at sykmeldende behandler skal delta. I de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste, skal bedriftshelsepersonell delta. Tillitsvalgte/verneombud på arbeidsplassen skal også inviteres inn i møtet dersom den sykmeldte ønsker det. Sykmeldende behandler har i utgangspunktet plikt til å møte. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev til Stortingets arbeids- og sosialkomité av (vedlegg til Innst. O nr ) utdypet dette: Departementet viser i denne forbindelse til annet ledd, annet punktum i folketrygdlovens 25.5 om behandlers plikt til å delta i samarbeidsmøter, hvor det fremgår at det skal tas hensyn til behandlers arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som gjør det vanskelig å møte. Denne bestemmelse skal komme tilsvarende 6

26 til anvendelse for de tilfeller hvor arbeidsgiver og arbeidstager eller arbeidstager alene ønsker at legen skal delta i dialogmøter. For øvrig forutsetter vi at et slikt møte alltid avtales i god tid på forhånd med de personer som skal delta, og at møtetidspunkt og -sted må tilpasses bl.a. legens arbeidssituasjon. For sykmeldende behandler betyr dette at et møte skal være innkalt til i tilstrekkelig tid på forhånd. For leger må plikten til å møte veies mot f.eks. behovet for tilgjengelighet og akuttberedskap i kommunen. Å delta i arbeid rundt sykmeldte er en prioritert oppgave for fastlegene, og det vil bare være tungtveiende hensyn som tilsier at man ikke kan møte. Der hvor f.eks. høyt arbeidspress, reisevei og transporttid gjør et møte med legens deltagelse på arbeidsplassen uhensiktsmessig, kan møtet gjerne avholdes på legens kontor. Noen steder er det allerede gode rutiner som bygger på at møtet skal holdes på legens kontor. Det kan også være aktuelt at møtet avholdes som en telefonkonferanse i enkelte tilfeller. I virksomheter med bedriftshelsetjeneste vil kommunikasjon mellom arbeidsmedisiner/ bedriftslege og sykmeldende behandler være nyttig. 3.3 Forberedelse For sykmeldende behandler vil det være nyttig å ta opp med arbeidstakeren tidlig i sykdomsforløpet, ofte allerede første sykmeldingsdag, at dette dialogmøtet vil kunne bli avholdt hvis arbeidstakeren ikke har kommet tilbake i noe aktivitet etter 12 ukers sykmelding sykmelding. Det vil særlig være viktig der hvor sykmeldende behandler oppfatter at det kan ligge problemer eller konflikter på arbeidsplassen til grunn for sykmeldingen. Noen ganger er årsakene til at en arbeidstaker ber om sykmelding sammensatte. Forhold på arbeidsplassen er ofte bare en del av hele bildet, men likevel vil drøfting av muligheter på arbeidsplassen kunne være til hjelp for at den enkelte ser sine muligheter. Det vil også være slik at vissheten om at et dialogmøte skal avholdes, vil kunne åpne for en ryddig og saklig dialog både mellom den sykmeldende behandler og den sykmeldte og mellom den sykmeldte og arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt. Man bereder derved grunnen for tidlig aktivitet eller friskmelding på en bedre måte enn det som tidligere har vært mulig. Slik kan kravet til dialogmøte i seg selv legge til rette for en mer vellykket og tilpasset tilbakeføring til arbeid, også uten at møtet avholdes. Et møte må forberedes av de impliserte. Alle møtedeltakerne har et medvirkningsansvar. Når det kalles inn til møtet, bør det defineres en målsetting for møtet og klart beskrives en forventning om hva som skal drøftes slik at partene kan gjøre nødvendig forarbeid. Dersom dette ikke gjøres, vil møtet kunne bli et treffpunkt hvor partene enes om at man må gå hvert til sitt og sjekke ulike forhold og deretter ha et nytt møte. Som et eksempel kan nevnes at den sykmeldte står på venteliste 6 måneder for kirurgi - bedriften vil ha sykmeldende behandlers vurdering av raskere behandling ved kjøp av helsetjenester eller fritt sykehusvalg. Dette må komme frem i innkallingen slik at undersøkelsene kan gjøres på forhånd. Arbeidsgiver må så langt som mulig, informere arbeidstakeren om aktuelle tiltak før møtet. Som et ledd i forberedelsene kan det være hensiktsmessig at sykmeldende behandler i konsultasjonene forut for dialogmøtet, drøfter med den sykmeldte om han eller hun tror at det vil kunne dukke opp ny informasjon som sykmeldende behandler bør kjenne til i forkant av dialogmøtet. Den sykmeldte bør være forberedt på mest mulig selv å gjøre rede for egen funksjonsevne. Dersom den sykmeldte ønsker dette, kan sykmeldende behandler og den 7