Vannområde Kragerø. Prosjektoppgave i 4323 Vanntema. Ikumi Umetani Janne Olaug Bareksten Ronja Zierenberg

Transkript

1 Vannområde Kragerø Prosjektoppgave i 4323 Vanntema Ikumi Umetani Janne Olaug Bareksten Ronja Zierenberg

2 FORORD Vi vil takke veilederen vår Synne Kleiven og Elke Karlsen; prosjektleder for Kragerø vannområde, som begge har prøvd å veilede og hjelpe oss etter alle kunstens regler. Videre vil vi takke Einar Tafjord og Skagerak Kraft AS for bilder og informasjon. En stor takk går også til alle eksterne forelesere som har vært innom i løpet av kurset. Ikumi Umetani Janne Olaug Bareksten Ronja Zierenberg Bø i Telemark

3 Innhold FORORD... 1 SAMMENDRAG... 4 Vannrammedirektivet... 5 Begreper... 5 MATERIALE OG METODE... 6 Karakterising... 6 Klassifisering... 7 Datamaterialet... 8 Utvalg av vannforekomster... 8 KRAGERØVASSDRAGET... 9 Administrasjon... 9 Geologi... 9 Status på arbeidet Økologisk tilstand Risikovurdering Forekomstene Påvirkninger & interesser TOKE Nedre Toke Øvre Toke SMVF? NESLANDSVATN KAMMERFOSSELVA KILSFJORDEN STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Identifisering av SMVF Kandidater til SMVF i Kragerøvassdraget Kleppsvasselva ( R) Suvdøla øvre ( R) Suvdøla nedre ( R) Måvatnet ( L)

4 Heibekken nedre ( R) Breidlivatnet ( L) Holmvatnet ( L) Holmvasselva-Lindalselva ( R) Toke ( L) Vadfosselva ( R) Kammerfosselva ( R) Kilsfjorden-Høyåsen ( C) Kalstadkilen ( C) Kragerøfjorden-indre ( C) Samlet vurdering BRUK AV NETTPORTALER OG VEILEDERE Vann-nett Vannmiljø Veilederne ARBEIDSINNDELING KILDER VEDLEGG Vedlegg I Elveforekomster i Kragerøvassdraget Vedlegg II Innsjøforekomster i Kragerøvassdraget Vedlegg III Kystvannforekomster i Kragerøvassdraget Vedlegg V Faktaark om Kilsfjorden

5 SAMMENDRAG Hovedmålet med vannrammedirektivet som ble innført i 2006 er å få til en helhetlig forvaltning av alle vannforekomster, med hensyn på økologisk og kjemisk status. I forbindelse med arbeidet med vannforskriften har det blitt laget flere nettportaler som skal brukes som informasjonskilder for forvaltningen og befolkningen generelt. Arbeidet med oppgaven har stort sett gått ut på å innhente informasjon fra disse portalene og andre kilder til å gjennomføre klassifisering og karakterisering av utvalgte vannforekomster i Kragerøvassdraget. En av våre store utfordringer i arbeidet har vært å finne tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre klassifisering og karakterisering. Datamaterialet bærer preg av å være mangelfullt og ikke av nyeste dato. Det har også vært en kilde til frustrasjon at det er mange nettportaler å forholde seg til, med en del overlappende informasjon, men også klare forskjeller. Kragerøvassdraget er et vannområde i Vest-Viken vannregion med 112 vannforekomster som varierer fra åpen kyst til små innsjøer i fjellet. Arbeidet med vannforekomstene i Kragerøvassdraget er kommet et stykke på vei, og risikovurderingen er gjort for de fleste forekomstene. Mange forekomster har fått vurdert sin økologiske tilstand, mens bare en vannforekomst har fått kjemiske tilstand vurdert. Vi regner med at det er et visst sprik mellom de data som er tilgjengelig i nettportalene og det arbeidet som faktisk er utført. Vi har klassifisert og karakterisert innsjøene Toke og Neslandsvatn, Kammerfosselva og Kilsfjorden ut i fra tilgjengelige data. Toke er hovedvannforekomsten i vannområdet. Den har god vannkvalitet, men reguleringshøyden på 4-5 meter fører til at vannet likevel blir klassifisert til moderat. Neslandsvatn er en liten humøs innsjø, som også har blitt klassifisert til moderat på grunn av høye klorofyll a målinger. Kammerfosselva er den eneste vannforekomsten i vannområdet som har klassifisert kjemisk tilstand. Siden dette er den nederste delen av elvestrekningen mellom Toke og Kilsfjorden, er den preget av en del avrenning. Parameterne varierer fra svært god til dårlig, men den totale vurderinga blir dårlig på grunn av det verste styrer prinsippet. Kilsfjorden er en terskelfjord ved Kragerø, fra tidligere er det kjent at det er problemer med stagnert bunnvann og miljøgifter i sedimentene. Vannkvaliteten i fjorden er god ut fra de parameterne som det foreligger målinger av. Det er mange vannforekomster som kan vurderes som sterkt modifiserte vannforekomster, selv om ingen har denne statusen i dag. Modifiseringen skyldes i ferskvann stort sett vannkraftutbygging, og fysiske inngrep som havner og lignende i kystvann. 4

6 INNLEDNING Vannrammedirektivet EUs vannrammedirektiv ble tilpasset og implementert i Norge gjennom Vannforskriftet fra Hovedformålet med de nye rammene for vannforvaltning er å få til en helhetlig forvaltning av overflatevann og grunnvann. Resultatet av arbeidet med vannrammedirektivet skal være at alle vannforekomster får vurdert sin kjemiske og økologiske status, at det blir satt inn tiltak der kvaliteten ikke er god nok og at man skal følge opp gjennom overvåking. Nedbørfeltet har blitt den nye grunnleggende enheten for forvaltningen. I grove trekk er organiseringen basert på 11 norske vannregioner, som hver har mange vannområder. Vannregionmyndigheten er lagt til en av fylkeskommunene innen vannregionen, men det er mange ansvarlige aktører med i forvaltingen både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Vår oppgave har vært å sette oss inn i arbeidet med vannforskriftet i Kragerøvassdraget vannområde. Vi har skaffet oss en oversikt over området og vannforekomstene, og har ved hjelp av opplysninger fra og andre kilder, selv gjennomført vurderinger av noen utvalgte vannforekomster. Videre har vi oppsummert våre erfaringer med bruken av nettportalene og arbeidsprosessen vår. Begreper Sammen med Vannforskriftet innføres det en ny og kompleks begrepsbruk for vannforvalting. Under følger definisjoner av de begrepene som er viktigst for denne oppgaven. Forklaringene er basert på vår forståelse av begrepene og er kontrollert mot definisjonene på Vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset geografisk del av en innsjø, elv, kyst eller annen form for overflatevann. For grunnvann er en vannforekomst en begrenset mengde grunnvann i en eller flere akviferer. Inndelingen er ofte basert på vanntyper og miljøtilstand Karakterisering En prosess som har som mål å fastsette vanntype og identifisere påvirkninger Klassifisering Vannforekomstene skal klassifiseres ut fra biologiske og kjemiske kvalitetselement for å bestemme økologisk og kjemisk tilstand, som igjen avgjør om miljøtilstanden til vannforekomsten er svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Der svært god tilstand betyr at det bare er ubetydelige avvik fra naturtilstanden. 5

7 Miljømål Som et overordnet mål skal alle vannforekomster av overflatevann oppnå god eller bedre miljøtilstand ved utgangen av planperioden (som er i 2021 med unntak fra noen prøveområder). Det kan settes utvidede mål for vannforekomster som brukes til badevann, drikkevann eller har andre brukerformål. For grunnvann settes det mål for kjemisk tilstand og kvantitet. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Sterkt modifiserte vannforekomster er vannforekomster som i vesentlig grad har blitt påvirket fysisk gjennom samfunnsnyttige formål. I tilfeller der god eller bedre miljøstatus ikke kan oppnås uten at den samfunnsmessige nytten blir vesentlig svekket, eller der samfunnsnytten ikke kan oppnås med andre tekniske alternativ eller det er uforholdsmessig dyrt å oppnå god status kan man klassifisere vannforekomsten som sterkt modifisert. For SMVF er miljømålet å oppnå godt økologisk potensial. Vannkraftutbygging og regulering er et eksempel på inngrep som kan gjøre at vannforekomsten må klassifiseres som SMVF. Risikovurdering Med bakgrunn i karakteriseringen, tilstandsvurderingen og økonomiske analyser blir risikoen for at vannforekomsten ikke kan nå sitt miljømål innen tidsfristen vurdert til risiko, mulig risiko eller ingen risiko. MATERIALE OG METODE Denne oppgaven har vært en litteraturstudie i faget 4323 vanntema. Vi benyttet oss av publiserte rapporter og veiledere, samt nettsider som og Karakterising Karakteriseringen skal gjøres på basis av følgende parameter for innsjøer og elver: økoregion, høyde over havet, kalkinnhold/alkalinitet, humusinnhold, turbiditet, størrelse på overflate areal (for innsjøer), størrelse på nedbørsfeltet (for elver) og middeldyp (for innsjøer). For kystvann er karakteriseringen basert på: økoregion, salinitet i overflatevann, bølgeeksponering, oppholdstid i bunnvann og strømhastighet (Veileder 01:2009). Ved å fastsette disse parameterne kommer man fram til en vanntype for vannforekomsten. Vanntypen avgjør videre hvilke grenseverdier som er gjeldene når man skal gjennomføre den økologiske og kjemiske tilstandsvurderingen. 6

8 Vannrammedirektivet omhandler også grunnvann, men siden Kragerøvassdraget ikke har mer enn en registrert grunnvannsforekomst har vi valgt ikke å behandle grunnvann videre i oppgaven. I oversikten over alle vannforekomstene har vi brukt de opplysningene som ligger i databasen vannnett om klassifiseringen som er gjort. Når vi selv skulle karakterisere har vi brukt målinger fra databasen vannmiljø til å gjøre vurderingen selv. For de ulike vannforekomstene varierer det sterkt hvor mange stasjoner det er tatt målinger fra, hvor gamle målingene er og hvor mange målinger som er tilgjengelig. Vi har prøvd å bruke så nye målinger som mulig, men har vært nødt til også å bruke eldre målinger. Problemene knyttet til dette er at resultatene ikke blir helt sammenlignbare og at det er mulig at eldre målinger ikke er representative for dagens situasjon. Klassifisering Når en vannforekomst er klassifisert skal den økologiske og kjemiske tilstanden vurderes. Videre blir disse målingene målt opp mot grenseverdier for hver tilstandsklasse, slik at tilstand kan fastsettes. For ferskvann gjelder følgende parameter for økologisk status: planteplankton, makrofytter, bentiske alger, bunnfauna, fisk, hydrologisk regime, morfologi, sikt, oksygen, temperatur, organisk materiale, ioneinnhold, næringsstatus og forsuringsstatus. For kystvann skal følgende parametere avgjøre økologisk status: planteplankton, makroalger, bunnfauna, tidevannssystem, morfologi, sikt i vannet, oksygenforhold og næringsstatus Målingene som vi har tilgang til er i hovedsak fra tidsperioden før vannforskriftet trådde i kraft. Fordi vannrammedirektivet legger nye føringer for hvilke parameter som skal ligge til grunn for vurdering av vannkvalitet, er det mange parameter som det ikke finnes tilgjengelige målinger for. De fysisk/kjemiske parameterne som har hatt større fokus tidligere er det lettere å få tak i målinger av enn de biotiske parameterne som i mange tilfeller ikke blir målt før arbeidet med vannrammedirektivet. Den kjemiske tilstanden skal vurderes ut fra innholdet av 33 prioriterte stoffer og miljøgifter. Det er laget en liste over stoffene med tilhørende grenseverdier som representerer skillet mellom god og moderat tilstand. I Kragerøvassdraget er den kjemiske tilstanden bare vurdert for en vannforekomst; Kammerfosselva. Prinsippet om at den dårligste målingen skal vektlegges skal ligge til grunn for klassifiseringen. 7

9 Datamaterialet Datamaterialet som vi har funnet og jobbet med er langt fra komplett i forhold til å oppnå de målingene og parameterne som vannforskriftet tilsier at skal ligge til grunn for karakterisering og klassifisering. Det største problemet med datamaterialet og kvaliteten av arbeidet vårt er at det ikke vil være etterprøvbart. Databasene som vi har hentet målinger fra er under stadig oppdatering, og datagrunnlaget som er tilgjengelig vil derfor endres til enhver tid. Med tanke på dette er det vanskelig å gå tilbake og finne de eksakt samme dataene. Videre så har det vært en vurderingssak hvilke målinger som skal inkluderes. Det er stor forskjell i hvor mange målinger som er gjort og hvor gamle målingene er. Fordi datagrunnlaget varierer mye og vi har måttet gjøre mange vurderinger underveis, vil dette føre til at de klassifiseringene og karakteriseringene vi har gjort, egentlig ikke er sammenlignbare med hverandre. De største manglene med datamaterialet som er tilgjengelig fra Kragerøvassdraget er alderen på målingene og mangelen på målinger av relevante parameter. For kjemisk status er det enda vanskeligere å komme fram til en vurdering enn for økologisk status, siden vi ikke finner målinger av variablene. Denne situasjonen speiles igjen i at den kjemiske statusen bare er vurdert for en vannforekomst. Utvalg av vannforekomster Når vi skulle velge ut vannforekomster syntes vi det var viktig å få representert et bredt spekter av vannforekomster for å understreke den variasjonen som finnes i Kragerøvassdraget. Toke er hovedvannforekomsten i Kragerøvassdraget og vi syntes derfor det var naturlig å inkludere denne. Mange av vannforekomstene i Kragerøvassdraget har vann som renner til eller fra Toke, derfor valgte vi å ta for oss vannforekomster som følger dette mønsteret. Ved å velge vannforekomsten Toke, Neslandsvatn som forsyner Toke, Kammerfosselva som er hovedutløpet fra Toke og Kilsfjorden der Kammerfosselva renner ut, har vi fått representert et bredt spekter av vannforekomster samtidig som vi har oppnådd en viss kontinuitet. Det har også vært avgjørende at vannforekomstene som er knyttet til Toke har hatt relativt gode datamaterialer sammenlignet med mange andre. For Kammerfosselva, Neslandsvatn og Kilsfjorden ser inndelingen i vannforekomster grei ut, men vi stiller oss litt undrende til vannforekomsten Toke slik den foreligger i dag. Vannforekomsten Toke er svært stor og er dessuten oppdelt i flere armer, men i løpet av arbeidet vårt har vi ikke funnet opplysninger som underbygger at oppdelingen skulle vært annerledes. 8

10 KRAGERØVASSDRAGET Kragerøvassdraget er et variert vannområde med 112 registrerte vannforekomster. Forekomstene har et spenn fra åpne eksponerte kystvannsforekomster, til havneområder ved Kragerø, til regulerte vassdrag i forbindelse med utløpet til innsjøen Toke og til små klare innsjøer på nærmere 700 meter over havet som Holmevatnet ( På grunn av denne diversiteten er det vanskelig å gi en entydig karakteristikk av vannområdet. Administrasjon Administrativt er Kragerøvassdraget en del av Vest-Viken vannregion, som er administrert av vannregionsmyndigheten hos Buskerud fylkeskommune. På lokalt plan styres vannområdet av Kragerø, Bamble og Drangedal kommune gjennom prosjektleder for vannområdet Elke Karlsen. Det er flere kommuner som har areal i vannområdet, men dette er snakk om mindre areal og kommunene er ikke på samme måte delaktige i forvaltningen. Kystvannsforekomstene til Kragerøvassdraget er med i prosjektområdet Ytre Oslofjord, som går på tvers av vannregioner. Geologi Geologien er avgjørende for vannforekomstene, med tanke på vannkjemi og typen substrat. I Kragerø og Bamble kommune er det lite løsmasse og berggrunnen består i stor grad av prekambriske gneiser (NGU, 1991, NGU rapport og ), mens man i Drangedal finner gneiser og granitt (NGU, 2004). Det påpekes videre at det også er sjikt med andre typer mineraler i berggrunnen. Både gneis og granitt er harde bergarter, og danner jord som er kalsiumfattig ved forvitring. Innholdet av kalsium er avgjørende for type av vann, og er en av parameterne som bestemmer typifiseringen av vannforekomsten, som igjen ligger til grunn for karakteriseringen. Med tanke på denne hovedtrenden i geologien kan man kanskje forvente å finne kalkfattige vannforekomster. Slike vannforekomster er særlig utsatt for forsuring. Denne problematikken har vært høyst reell i Kragerøvassdraget som har blitt kalket for å bedre levevilkårene for fisk og hindre brå fall i ph-verdien (Hindar, 2010). I dag viser ikke Toke, den største innsjøen i Kragerøvassdraget, tegn på forsuringsproblematikk (Øverby Skog, 2011). 9

11 Status på arbeidet Registrerte vannforekomster Kragerøvassdraget Elver km Innsjøer km 2 Grunnvann km 2 Kystvann km 2 Brakkvann 0 Totalt 112 Tabell 1. Kjelde: ( ) Per har Kragerøvassdraget 112 registrerte vannforekomster. Opplysninger fra viser at halvparten av disse har fått vurdert sin økologiske status, mens den kjemiske statusen bare er vurdert for 1 vannforekomst. Risikovurderingen er gjort for de fleste av vannforekomstene. Ettersom prosessen er lang fra prøvetaking og måling av parameter for bestemmelse av status til at opplysningene legges inn i vann-nett, er det grunn til å tro at arbeidet er kommet lenger enn det opplysningene fra nettportalen gir inntrykk av. Økologisk tilstand Arbeidet med å fastsette den økologiske tilstanden er gjennomført i varierende grad, og har kommet lengst for kystvannsforekomster. Tabellene under viser hvor langt arbeidet er kommet basert på informasjon fra ( per ) Alle vannforekomster Tilstand Antall Prosent Svært god 10 9,01 God 22 19,82 Moderat 18 16,22 Dårlig 2 1,80 Svært dårlig 5 4,50 Uklassifisert 54 48,65 Sum 111 Innsjø Tilstand Antall Prosent Areal km² Svært god 1 2,70 0,32 God 9 24,32 10,80 Moderat 9 24,32 35,21 Dårlig 0 0,00 Svært dårlig 0 0,00 Uklassifisert 18 48,65 15,51 Sum 37 61,84 Elv Tilstand Antall Prosent Areal km² Svært god 2 4,55 181,08 God 3 6,82 79,02 Moderat 7 15,91 438,15 Dårlig 0 0,00 Svært dårlig 0 0,00 Uklassifisert 32 72, ,85 Sum ,10 Kystvann Tilstand Antall Prosent Areal km² Svært god 7 23,33 127,84 God 10 33,33 64,11 Moderat 2 6,67 1,95 Dårlig 2 6,67 1,08 Svært dårlig 5 16,67 10,34 Uklassifisert 4 13,33 4,56 Sum ,88 10

12 Risikovurdering Arbeidet med risikovurdering er kommet mye lenger enn arbeidet med tilstandsvurderingene. Dette må bety at risikovurderingen er gjort i mange vannforekomster uten at kjemisk og/eller økologisk tilstand er vurdert. Tabellene under viser informasjon fra Alle vannforekomster Vurdering Antall Prosent Ingen risiko 45 40,54 Mulig risiko 36 32,43 Risiko 25 22,52 Udefinert 5 4,50 Sum 111 Innsjø Vurdering Antall Prosent Areal km² Ingen risiko 20 54,05 20,25 Mulig risiko 7 18,92 5,1 Risiko 5 13,51 35,65 Udefinert 5 13,51 0,84 Sum 37 61,84 Elv Vurdering Antall Prosent Areal km² Ingen risiko 23 52, ,27 Mulig risiko 10 22,73 218,27 Risiko 11 25,00 290,22 Udefinert 0 0,00 Sum ,76 Kystvann Vurdering Antall Prosent Areal km² Ingen risiko 2 6,67 0,84 Mulig risiko 19 63,33 198,64 Risiko 9 30,00 10,49 Udefinert 0 Sum ,97 Forekomstene Som tidligere nevnt er det stor variasjon i vannforekomstene i Kragerøvassdraget. En fullstendig oversikt over alle vannforekomstene i vannområdet med karakterisering slik den foreligger i finnes i vedlegg I-III. Om man legger frekvensen til de ulike parameterne og vanntypene til grunn vil de typiske vannforekomstene i Kragerøvassdraget være: Elv Små-middels nedbørsfelt (35 av 44) Kalkfattige eller svært kalkfattige (41 av 44) Klare (39 av 44) Innsjø: Små-middels (26 av 37) Kalkfattig eller svært kalkfattige (36 av 37) Klare (35 av 37) 11

13 Kystvann: Oksygen fattig fjord (17 av 30) Polyhaline (22 av 30) Beskytta (24 av 30) Delvis lagdelte (19 av 30) Påvirkninger & interesser Vannkraft og treindustri I dag er det 5 utbygginger langs hovedåren fra Toke til Kilsfjorden som benyttes til vannkraft (se figur 15). Endringene i vassdraget skal opprinnelig ha startet for å gjøre det mulig å fløte tømmer og drive annen treindustri (Strand, 2010). Kraftverkene som ligger der i dag ble bygget i perioden og har en produksjon på 19,1 MW (Kragerøvassdragets grunneierlag). I forhold til vannrammedirektivet vet man at slike hydromorfologiske inngrep kan føre til at vannforekomsten defineres som en SMVF, selv om det per i dag ikke er gjort for disse. I tillegg til de fysiske inngrepene er det også industri langs strekningen. Veafoss bruk og Kammerfoss bruk er tradisjonsrike treindustribedrifter og utslipp fra industrivirksomheten har innvirkning på vannkvaliteten. Farsjø som ligger på strekningen med utbygginger er utpekt som en framtidig drikkevannskilde (Karlsen, E). Sur nedbør Sur nedbør har vært et problem i Kragerøvassdraget. Lav ph kan blant annet ha negativ innvirkning på bestandene av laks. Det har vært utført flere store og små kalkingsprosjekter på flere lokaliteter i Kragerøvassdraget hvor målsettingen har vært å forbedre vannkvaliteten for å hindre fiskedød (Strand, 2010). Forsuringsproblematikken skal ha blitt mindre relevant de siste årene. Fisk Fra gammelt av har Kragerøvassdraget hatt laksebestander som har vandret helt til elvene som forsyner Toke, men oppdemming i vassdraget for industri og kraftproduksjonsformål har gjort vandringen umulig (Forseth, Lund, & Ugedal, 2006). Det arbeides med å gjeninnføre laks til Kragerøvassdraget, men prosessen er tidskrevende. Det er også andre fiskeressurser i Kragerøvassdraget, og særlig de høyereliggende innsjøene har fått utført fiskeregisteringer i 1980 og 90-årene ( For hovedvassdraget Toke, viser nyere fiskeundersøkelser at det er særlig mye abbor (Perca fluviatilis) i Toke, men også ørret (Salmo trutta), sik (Coregonus lavaretus) og røye (Salvelinus alpinus). For ørret viser undersøkelsen at kondisjonen på fisken er innen normalen, men det er en trend med redusert kondisjon og vekt som tyder på at ørreten ikke lever under optimale forhold, og næringstilgangen pekes ut som den mest sannsynlige forklaringen på 12

14 dette. Videre slår rapporten fast at et økt uttak av biomasse av abbor, men også sik og røye, vil være gunstig for å redusere næringskonkurransen for ørreten (Øverby Skog, 2011). Kystområdene rundt Kragerø Kystområdene tilknyttet Kragerøvassdraget er i dag flittig i bruk og har sterke og sprikende interesser som omfatter både rekreasjonsformål og nytteformål. Særlig i de indre områdene er det sterkt press på kystlinjen og mange påvirkningskilder har ført til at det har oppstått problemer knyttet til kvaliteten på kystvannet ( Kragerøvassdraget sine kystvannsforekomster er en del av prosjektområdet Ytre Oslofjord. Kysten langs Oslofjorden har mange brukerinteresser og påvirkninger fra tett befolkede områder. Miljøgiftundersøkelser på midten av 90-tallet viste at sedimenter, blåskjell (Mytilus edulis), torsk (Gadus morhua) og ål (Anguilla anguilla) fra områdene rundt Kragerø sentrum hadde innhold av miljøgifter som var høyere enn normalt, og verst var situasjonen for blåskjell og sedimenter som viste sterk forurensing av PAH og TBT (Næs m.fl. 1999). Mulige årsaker til forurensingen var lokale utslipp, utslipp fra skips- og båttrafikk og forurensing transportert fra Grenlandsområdet. Den samme problematikken finnes også langs kysten av Bamble kommune (Miljøsatus). Graden av forurensing i kragerøområdet har ført til at det har vært satt inn kostholdsråd på sjømat fra området (Helland & Gjøsæter, 2002). Flere av de indre kystvannsforekomstene i Kragerøvassdraget har fått økologisk status vurdert til dårlig eller svært dårlig. Den dårlige vannkvaliteten forsterkes av at mange av områdene er terskelfjorder der det er dårlig utskifting av vann og problemer med anaerobe forhold i de nedre delene av vannmassen (Helland & Gjøsæter 2002). 13

15 TOKE Humus Økologisk ID Navn Kommune Typologi Alkalinitet Risiko innhald staus L Toke Bamble Stor Kalkfattig Klar Moderat Risiko Toke er en stor og forgrenet innsjø som ligger i Telemark fylke, sør for Drangedal. Den hører til økoregionen Sørlandet, vannregionen Vestviken og Kragerøvannområde. Mesteparten av vannforekomsten ligger i Drangedal kommune, mens sørendene ligger i Bamble og Kragerø kommune. Overflatearealet ved HRV er 30,77 km 2. Nedbørsfeltet er på 1239 km 2 og er preget av mye skog og lite jordbruk(øverby skog, 2011). De eneste større veiene som ligger nær sjøen er riksvei 38 fra Drangedal og sørover, og riksvei 356 på nordøst siden. Berggrunnen i området består stort sett av harde bergarter som gneis og granitt(nilsen, 2005). Helt siden 1899 har det blitt gitt konsesjoner for oppdemming. I 1940 ble Toke demmet opp slik vi kjenner den i dag. Nedstrøms finnes det 5 kraftverk(øverby skog, 2011). Det finnes en del målestasjoner i innsjøen, men de fleste er fra sytti- og åtti-tallet. Noen få stasjoner har også målinger helt frem til Men kan disse målingene være representative for en så stor og forgreina innsjø som denne? Vi har valgt å dele innsjøen i to, ved å se på parametere fra en målestasjon fra hhv øvre- og nedre Toke, som har de nyeste dataene. Dette for å hjelpe oss å se om det er forskjeller i parameterne innenfor innsjøen. Den klassifiseres og karakteriseres derimot fortsatt som én samlet vannforekomst. 14

16 Nedre Toke Tabell 2: Parameterne fra nedre Toke tilsier at vannkvaliteten er svært god, men at reguleringshøyden fører til at vannforekomsten sammenlagt, får moderat vannkvalitet. Parameterkategori Parameter Verdi Klasse tall el.tekst Tekst (SG, G, M, D, SD) Typeparametre Høyde over havet 55, 53-60,13 Overflate-areal, km2 30 Ca, mg/l 1,76 Farge (humus-innhold), mg Pt/l 37 Vanntype L-N3 Eutrofi/Organisk stoff-parametre Forsuringsparametre Reguleringsparametre Planteplankton, Klorofyll a, µg/l Total fosfor, µg/l Total nitrogen, µg/l Siktedyp, m Totalvurdering Eutrofiering ph Reguleringshøyde 2,99 SG 3,03 SG 305 SG 4,5 SG SG 6,29 SG 4,6 M Totalvurdering for vannforekomsten M Målingene er fra perioden Klassifiseringsveilederen sier at det skal benyttes gjennomsnittsverdiene for de siste tre årene om mulig, for å unngå årsvariasjoner. Her har det ikke blitt gjort målinger mellom 2004 og 2007, derfor har vi valgt å bruke gjennomsnittsverdiene for de tre siste målingene, som alle er fra Målingene ble utført på 0-6 m dyp. De samme opplysningene gjelder for Øvre Toke. 15

17 Øvre Toke Tabell 3: Parameterne fra øvre Toke tilsier at vannkvaliteten er svært god/god, men at reguleringshøyden fører til at vannforekomsten sammenlagt, får moderat vannkvalitet. Parameterkategori Parameter Verdi Klasse tall el.tekst Tekst (SG, G, M, D, SD) Typeparametre Høyde over havet 55, 53-60,13 Overflate-areal, km2 30 Ca, mg/l 1,44 Farge (humus-innhold), mg Pt/l 47 Vanntype L-N3 Eutrofi/Organisk stoff-parametre Forsuringsparametre Reguleringsparametre Planteplankton, Klorofyll a, µg/l Total fosfor, µg/l Total nitrogen, µg/l Siktedyp, m Totalvurdering Eutrofiering ph Reguleringshøyde 1,27 SG 3,2 SG 259 SG 3,8 G G 6,08 SG 4,6 M Totalvurdering for vannforekomsten M Det er ingen tydelige forskjeller mellom øvre- og nedre Toke, ut ifra disse to målestasjonene. Men om dagens inndeling dermed er berettiget er fortsatt vanskelig å si med så lite foreliggende data. Vår egen karakterisering og klassifisering skilte seg lite fra den offentlige klassifiseringen som har blitt gjort tidligere. Derimot karakteriserte vi Toke som en svakt humøs innsjø(vanntype LN3), mens den offentlige karakteriseringen sier at innsjøen er klar(vanntype LN2b). Skillet mellom disse to ligger på +fargetall 30mgPt/L. Forskjellen kan ligge i at vi ikke har tilgang på de nyeste målingene, eller at vi har valgt bare å benytte oss av målinger fra Denne forskjellen i karakteriseringen kan ha konsekvenser for den senere klassifiseringen. Som nevnt tidligere gjorde Øverby skog AS fiskeundersøkelser i Toke tidligere i år. Fiskearter som ble funnet var bl.a. ørret, røye, sik, abbor, sørv (Scardinius eythrophthalmus), stingsild (Gasterosteidae) og ørekyt (Phoxinus phoxinus), samt en stedegen storørret. I rapporten står også at planktonprøver viste at viktige «ikke-sure» arter som Daphnia, rotatorier av slekten conochilus og de pelagiske cyclopoide copepodene var til stede. Dette, og parameterne i tabell 4 nedenfor, tyder på at det ikke er noen forsuringsproblematikk i Toke i dag. 16

18 Tabell 4:Resultater av vannprøve tatt i tre delmagasiner i Toke, august 2010 (Øverby skog, 2011.) SMVF? Parameterne som foreligger for Toke, tyder på at vannet har god vannkvalitet. Det som setter vannforekomsten ned på moderat, er reguleringshøyden. Dette er noe man ikke kan gjøre noe med, med mindre man slutter å drive med vannkraft, noe som trolig ikke er samfunnsmessig lønnsomt. Derfor bør Toke sannsynligvis vurderes som SMVF. Mer om det senere i oppgaven. NESLANDSVATN Humus Økologisk ID Navn Kommune Typologi Alkalinitet Risiko innhald staus L Neslandsvatn Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Mulig Neslandsvatn er et 0,68km 2 stort vann rett ved tettstedet 2010). Neslandsvatn i Drangedal og med utløp til nedre Toke. Nedbørsfeltet er på 186,2 km 2 og består av et tynt lag med moreneavsetninger og tykke lag med havavsetninger(løsmassekart, ngu.no). Vannet har en teoretisk oppholdstid på 35 dager (Hindar, 17

19 Tabell 5:Parametre for Neslandsvatn. Vi brukte middelverdi for 2007 det nyeste året vi hadde målinger fra. For ph brukte vi den laveste verdien fra Totalvurderingen ble Moderat, pga de dårlige klorofyll a -målingene. Neslandsvatn Parameterkategori Parameter Verdi Klasse Tekst (SG, G, M, D, tall el.tekst SD) Typeparametre Høyde over havet 64 Overflate-areal, km2 0,6763 Middeldyp, m 19,4 Ca, mg/l 1,68 Farge (humus-innhold), mg Pt/l 60,3 Vanntype LN3 Eutrofi/Organisk stoff-parametre Forsuringsparametre Totalvurdering for vannforekomsten Planteplankton, Klorofyll a, µg/l Total fosfor, µg/l Total nitrogen, µg/l Siktedyp, m Totalvurdering Eutrofiering ph Totalvurdering Forsuring 9,3 M 5,4 SG 268 SG 3,2 G M 6,04 SG SG M Gjennomsnittet for klorofyll a i 2007 ble på 9,3µg/l, noe som klassifiserer innsjøen som moderat i følge klassifiseringsveilederen. Tidligere målinger har ikke vært så høye og også NIVA ser ut til å antyde mye lavere konsentrasjoner i sin rapport(hindar 2010). Her settes middelkonsentrasjonen i vekstperioden til 2,7 µg kla/l. Målinger på klorofyll a kan variere sterkt fra år til år. Dette skyldes trolig forskjell på målingstidspunktet. Oppblomstringene kan skje innen svært kort tid(miljostatus.no, ). Det kan altså lønne seg å legge sammen målinger fra en lengre periode på eksempelvis ti år. Siden vi ikke har så mye data foreliggende, har vi benyttet oss av de tilgjengelige dataene fra vannmiljo.klif.no. Disse stammer fra årene 1982,2001,2004 og 2007(figur 2). Figur 1: Klorofyll a mellom 1982 og (vannmiljø.klif.no) Gjennomsnittet ligger da på 4,44 µg kla/l, noe som er innenfor klassifiseringen «svært god». 18

20 NIVAs målinger i innsjøen i 2010, viste at innsjøen mottar rundt 1500 kg P/år, det meste kommer fra naturlige kilder(hindar, 2010). Det ble her brukt NIVAs egen fosforbelastningsmodell for å undersøke akseptable tilførsler. NIVA mener at den kritiske grensen grensen mellom god og moderat tilstand for fosfor, kan settes til 12 µg P/l, altså at sjøen kan tåle en større belastning enn det den har i dag. Ut i fra de rettede klorofyll a- målingene, og NIVAs påstand om fosfor-tilstanden, kan det diskuteres om Neslandsvatn bør klassifiseres som moderat. Kanskje innsjøen har en god/svært god tilstand i forhold til naturtilstanden som kan forventes i en liten, humøs lavlandsinnsjø. - NIVA påpeker også i sin rapport at det trolig er gjort for lite forskning på humøse innsjøer i Norge. KAMMERFOSSELVA Humus Økologisk ID Navn Kommune Typologi Alkalinitet Risiko innhald staus R Kammerfosselva* Kragerø Stor Kalkfattig Klar Moderat Risiko *= kjemisk status vurdert til god Kammerfosselva er den nederste delen av elvestrekningen som går fra Toke og ned til Kilsfjorden, vest for Kragerø. Det er den eneste vannforekomsten som per har definert kjemisk status. Omtrent 2km oppstrøms fra utløpet, hvor elva skifter navn fra Vadfosselva til Kammerfosselva ligger Kammerfoss kraftverk. Den ble satt i drift på 50-tallet og har en midlere årsproduksjon på 10 GWh ( ). Kraftverket utnytter et fall på 13m. Her ligger også Vafoss tresliperi. I 2006 søkte firmaet om ny utslippstillatelse (Vafoss AS, 2006). I søknaden oppgis følgende utslipp til elva: a) Vann fra tømmerlageret fordamper eller infiltrerer i grunnen og dreneres ut i elva i en egen ledning. 19

21 b) Avløpsvann fra renseriet renses i et eget renseanlegg før utslipp til elva. c) Prosessavløp fra sliperiet går som regel i retur via en bakvannstank, mens overskuddsvann går til utslipp. Dette avløpet skal sommeren 2006 overføres til renseriet for resirkulering og rensing. d) Kjølevann går våren 2006 direkte til utslipp i elva. Det skal i løpet av 2006 installeres oljeutskillere på kjølevannsutslipp fra fabrikken og fra sliperiet som beredskap i tilfelle oljelekkasjer til kjølevannskretsen. e) Sanitæravløp går via felles slamavskiller til rensing og utslipp til elva. I tillegg kan det hende at utslipp fra Petro Oil A/S til en lokal elv, som drenere ut i Kammerfosselva kan ha en påvirkning. Samt Vafoss-Brugs fylling, Kammerfoss barkfylling og Dalane avfallsfylling som alle drenerer til Kammerfosselva. Men disse regnes for å ha liten eller ingen påvirkning på resipienten(helland og Gjøsæter, 2002). Målestasjonen vi har hentet målingene fra, ligger omtrent midt i vannstrekningen og har målinger fra perioden De fleste parameterne er fra perioden Total fosfor og Total nitrogen hadde hhv 17 og 16 målinger de siste tre årene. Ut i fra disse regnet vi gjennomsnittsverdiene. ph var lavest i 2008, og det er denne målingen vi har brukt. Tabell 6:Parametrene fra kammerfosselva. Vi har brukt gjennomsnittsmålingene av årene , utenom for ph der vi brukte laveste måling. Parameter Verdi Klasse Ca, mg/l 1,78 Farge (humus-innhold), mg Pt/l 34,3 Vanntype RN3 Total fosfor, µg/l 5,2 SG Total nitrogen, µg/l 360,5 SG ph 6 SG I den ferdige klassifiseringen er kammerfosselva klassifisert som klar (TOC2-5, fargetall <30 mg Pt/l) Etter å ha tatt gjennomsnittet av alle målinger fra årene , kom vi frem til en TOC på 5,3 samt et fargetall på 34,3(Tabell 6). Dette tilsier at vannforekomsten er svak humøs. Forskjellen mellom våre beregninger, og den offentlige klassifiseringen kan skyldes nyere målinger som vi ikke har hatt tilgang til. 20

22 Tabell 7 viser også noen prioriterte stoffer som ble målt i elva. Ingen av disse overskrider de anbefalte årlige Tabell 7: Liste over målte prioriterte stoffer i kammerfosselva. Vi har brukt gjennomsnittsmålingene fra årene gjennomsnittsverdiene i klassifiseringsveilederen. Prioriterte stoffer Årlig gj.snitt Kadmiun µg/l 0,3 Kvikksølv µg/l 0,001 0,05 Nikkel µg/l 0,49 20 bly µg/l 0,23 7,2 Tabell 8: Tungmetaller i kammerfosselva. Hentet fra den gamle veilederen fra Det har blitt brukt den høyeste målingen. Til høyre vises hvilket år dette tilsvarer. Parameter Verdi Klasse Høyeste måling mellom Kobber µg/l 1,66 M 2007 Sink µg/l 11 G 2007 Kadmium µg/l 0,4 D 2008 Bly µg/l 0,48 SG 2007 Nikkel µg/l 0,87 G 2007 Krom µg/l 0,37 G 2007 Kvikksølv µg/l 0,002 G (i slutten av)2006 Totalvurdering D Kammerfosselva er den eneste vannforekomsten i Karagerøvassdraget som har fått klassifisert kjemisk status. Derimot mangler den nye veilederen klassegrenser for mange av stoffene som har blitt målt her. Disse finnes heller ikke i listen over prioriterte stoffer. Derfor er det umulig for oss å klassifisere den kjemiske tilstanden tilstrekkelig. Trolig har man benyttet seg av SFT sin gamle veileder, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann fra Her finnes det klassegrenser for flere stoffer, men da ikke inndelt i elv, innsjø osv. Når vi klassifiserte kjemisk tilstand ut i fra de stoffene som det finnes klassegrenser for i den gamle veilederen(tabell 8), ble den samlede tilstanden dårlig siden den dårligste målingen blir gjeldende(det verste styrer prinsippet). Det kan til og med hende at den kjemiske statusen bare har to klasser(forelesning); bra/ikke bra. Da faller Kammerfosselva i gruppe to, - Ikke bra. Den sammenlagte vurderingen for Kammerfosselva, ut i fra de få parameterne vi har vært i stand til å benytte oss av, blir altså Svært god/god økologisk tilstand, mens den kjemiske tilstanden blir dårlig. 21

23 KILSFJORDEN Kilsfjorden er havområdet som Kammerfosselva renner ut i. Kystvannsforekomsten ligger beskyttet til med bare et smalt utløp til de ytre vannmassene. Dypet i Kilsfjorden varierer fra 100 meters dybde til 25 meter ved terskelen (Tveranger & Johnsen, 2009). Den grunne terskelen gjør at det oppstår stagnasjon i bunnvannet, og oksygenforholdene er dårlige med utvikling av hydrogensulfid (Tveranger & Johnsen, 2009). Stagnasjonen og lagdelingen styrkes av at tidevannsforskjellen er liten. Informasjon fra ID NAMN TYPE SALINITET EKSPONERT LAGDELING OPPHOLD STØM ØKO. STATUS RISIKO C Kilsfjorden Oksygenfattig fjord I 2001 gjorde NIVA mange undersøkelser i området i forbindelse med mistanke om ulovlige utslipp fra en lokal bedrift. Målingene ble tatt fra de tre målestasjonene Frøyvik-nord, Litangen og Åtangen. I 1995 og tidligere har det også vært gjort målinger ved Tåtøy, men disse målingene har vi ikke brukt fordi det er så lenge siden de er foretatt. Dessverre foreligger det ingen nyere målinger enn de fra 2001, som nå er 10 år gamle. Meso-halin Beskytta Permanent lagdelt Lang Svak Svært god Mulig Som man ser fra kartet ligger Kragerø i ytterkanten av vannforekomsten, og det er kommunal kloakk som kommer ut i Lyngdal, i nærheten av målestasjon Frøvik. Det er ingen deponier eller industri som har direkte avløp til Kilsfjorden, men gjennom kommunal kloakk og vann fra Kammerfosselva blir vannforekomsten likevel påvirket av slike diffuse kilder (Helland & Gjøsæter, 2002). Fram til 1977 gikk kloakken urenset ut i Kilsfjorden, men det har vært gjort flere utbedringer, og siden 1993 har kloakken blitt behandlet i et kjemisk/fysisk anlegg. Bedriften Sørsmolt med sin produksjon av smolt i Kjølebrønnskilen, en liten vannforekomst som er avsnørt fra Kilsfjorden, kan også ha en viss innvirkning på vannforekomsten. 22

24 Tabell 9 karakterisering av Kilsfjorden KARAKTERISERING AV KILSFJORDEN Måling Vurdering Økoregion Skagerak Salinitet 32,031 Euhalin Bølgeeksponering Estimert Besyttet Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet Ingen Ingen Klassifisering Vanntype SK3 NEA-GIG type 9 Vår karakterisering viser at Kilsfjorden er euhalin, mens opplysninger i vann-nett definerer den som mesohalin, som tilsvarer saltholdighet på De siste tilgjengelige målingene fra Kilsfjorden er fra 2001, og det knytter seg en viss usikkerhet til målingene fordi de er gitt opp uten målenhet i vannmiljø, men forskjellen er likevel påfallende. Klassifiseringen av miljøtilstanden er avhengig av hvilken vanntype karakteriseringen fastslår, og vi har gjort klassifiseringen med utgangspunkt i at vannforekomsten er euhalin. Tabell 10: Klassifisering av Kilsfjorden KLASSIFISERING AV KILSFJORDEN Biologiske kvalitetselement Måling Vurdering Planteplankton Klorofyll A 1,411 Svært god Makroalger Mangler Angiospermer Mangler Bunnfauna Mangler Hydromorfologiske kvalitetselement Tidevannssystem Mangler Morfologi Mangler Fysiske/kjemiske kvalitetselement Siktedyp 8,711 Meget god Temperatur 9,115 Grenseverdier mangler Oksygenforhold Oksygen 4,871 Meget god Salinitet 32,031 Grenseverdier mangler Næringsstatus TOT-N 197,222 Meget god Nitrat Utdatert TOT-P 12,567 God Fosfat Utdatert Samlet vurdering God Forskjeller i terminologien for klasser i forhold til ferskvannsforekomstene skyldes at det ikke er utarbeidet klassegrenser for fysisk/kjemiske parameter for kystvann. Veilederen for klassifisering spesifiserer at inntil grensene foreligger skal de tidligere klassifiseringsreglene fra daværende SFT brukes isteden, og denne har andre begreper enn klassifiseringen som følger av vannrammedirektivet. Vår samlede vurdering for økologisk status ble god, mens den er vurdert til svært god i vann-nett. Som klassifiseringen over viser, mangler vi flere av parameterne. Den dårligste vurderingen vi har fått var for totalt fosfor innhold, som er vurdert til god. Ut ifra prinsippet om at den dårligste målingen skal være gjeldene er den samlede vurderingen derfor god. Samtidig vil vi nok en gang peke på at målingene vi har er fra 2001, og nyere målinger kunne ha gitt en annen konklusjon. Vi bemerker også at om vi hadde gjort den samme klassifiseringen, men for en mesohalin kystvannsforekomst, slik opplysningene i vann-nett tilsier ville resultatet ha blitt det samme. 23

25 Det er ikke tilgjengelige målinger til å vurdere den kjemiske statusen i Kilsfjorden, men fra NIVAs rapport er det kjent flere forhold angående forekomsten av miljøgifter i sedimentene i Kilsfjorden: Det er oljeforurensning i de øvre lagene av sedimentene, og i særlig grad rundt utløpet fra den kommunale kloakken Moderat til markant forurensning av metall, men tilførselen er redusert Moderat forurensing av PAH og PCB STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Som nevnt tidligere i oppgaven vil vannforekomster som blir karakterisert som SMVF bli behandlet individuelt i forvaltningsplanen med eget miljømål: godt økologisk potensial. Målet er ikke å strebe etter en tilnærmet naturtilstand, men en best mulig økologisk tilstand gitt at den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten opprettholdes (Finstad et al. 2007). Identifisering av SMVF Det er to identifikasjonsprosesser for SMVF; identifisering av kandidater til SMVF og endelig identifisering av SMVF (Veileder om karakterisering). Prosessen for identifisering av kandidater gjennomgår forskjellige trinn. Det første trinnet er å velge ut vannforekomster med menneskeskapte hydromorfologiske endringer (Veileder SMVF). Trinn 2 er å bestemme om hydromorfologiske endringer er betydelige nok til at vannforekomsten ikke oppnår god økologisk status (GØS) (Veileder SMVF). Det siste trinnet er å oppsummere trinn 1 og 2 for å se om vannforekomsten har vesentlig endret karakter på grunn av menneskelig bruk (Veileder SMVF). Detaljer av trinnene er oppsummert i Tabell 11. Vanndirektivet krever dokumentasjon på betydelige hydromorfologiske endringer som gjør vannforekomster til kandidater for SMVF (Veileder SMVF). Eksisterende kunnskap og erfaring brukes, og detaljert økologisk analyse og datainnsamling forventes ikke i denne prosessen (Veileder SMVF). Etter identifisering av kandidater til SMVF blir vannforekomstene videre vurdert for endelig identifisering som SMVF i arbeidet med forvaltningsplanen (Veileder om karakterisering) 24

26 Tabell 11. Trinn for identifikasjonsprosesser for kandidater til SMVF (Veileder SMVF) Trinn Kriterier Definisjoner og forklaringer 1 Hydrologiske Endring i døgn-/sesongvariasjon i vannføring, vanntemperatur, og vannkvalitet. endringer Morfologiske endringer Synlig endring i form og utseende. Endring av friksjons ruheten 2 Endring i karakter Elv til innsjø eller omvendt Betydelig endring i hydromorfologi Definert grenseverdier brukes for sannsynlige økologiske effekt under forutsetning av at avvik av verdier vil føre til at GØS ikke kan oppnås. Grenseverdiene er satt opp for endring i vannstand, vannutskifting, temperature og vannkvalitet. Økologiske indikatorer Forsvinning av vegetasjonssoner og vegetasjonstyper Envesentlig øking av begroing av alger, bakterier, etc. Økt eutrofiering Vesentlig endring i artssammensetning eller forsvinning av noen arter. 3 GØS ikke oppnådd Fysiske endringer er direkte eller indirekte foråsaker ikke forurensningbelastning. Endring i karakter Må være tydelig, permanent og ha et betydelig omfang. Hydromorfologisk endring Må være et resultat av en spesifikk bruk eller samfunnsmessig utnyttelse. Kandidater til SMVF i Kragerøvassdraget I Kragerøvassdraget er det ingen vannforekomster som er identifisert som SMVF per november 2011(Pers. med. Karlsen), men en innsjø, Kleppsvatnet er notert som kandidat til SMVF. Denne vannforekomsten er påvirket med en hydrologisk endring fra vannregulering med reguleringshøyde på 13m (Vann-Nett saksbehandler). Vannforekomstene i Kragerøvassdraget med risikostatus (dårligere enn moderat økologisk tilstand) og/eller med mulige hydromorfologiske endringer ble først plukket ut for vurdering som kandidater til SMVF. Registrerte navn på disse vannforekomstene i Vann-Nett og hovedgrunn for utvalget er listet i Tabell 12. Tabell 12. En liste over vannforekomstene i Kragerøvassdraget som ble plukket ut for videre vurdering av om de kan være kandidater til SMVF, og hovedgrunner for forhåndsutvalget. Vannforekomst Elv Elv Elv Innsjø Elv Innsjø Innsjø Elv Innsjø Kleppsvasselva Suvdøla nedre Suvdøla øvre Måvatnet Heibekken nedre Breidlivatnet Holmvatnet Holmvasselva- Lindalselva Toke Grunn for valget Regulering, risiko Regulering, risiko Regulering, risiko Dam ved utløp, risiko Kraftutbygging, risiko Regulering, risiko Regulering med dam, risiko Regulering, risiko Regulering, risiko Disse vannforekomstene er videre vurdert hver for seg med hensyn til om de bør utpekes som kandidater til SMVF. Dagens miljøtilstand og påvirkninger som kan ha stor effekt på økologisk tilstand er oppsummert i tabellene under hver vannforekomst. Detaljene for typologi for vannforekomstene finnes i vedlegg I III. Elv Vadfosselva Kraftverk, risiko Elv Kammerfosselva Kraftverk, risiko Kystvann Kalstadkilen Havn, risiko Kystvann Kystvann Kilsfjorden - Høgåsen Kragerøfjorden - indre Havn, risiko Havn, risiko 25

27 Kleppsvasselva ( R) I øvre del av Kragerøvassdraget er det to kraftverk, Suvdal kraftverk og Suvdøla kraftverk, som bruker Måvatn, Steinbutjern, Kleppsvatnet, Holmvatnet og Breidlivatnet som reguleringsmagasiner. Kleppsvasselva starter ved reguleringsdammen som ligger ved utløpet på Kleppsvatnet. Nederst i elva ligger Suvdal kraftstasjon (Figur 2 og 3). Figur 2. kleppsvasselva (Vann-Nett). Suvdal kraftverk ble satt i drift i 2004 og har en årsproduksjon på 10GWh. Nedenfor kraftstasjonen, er det også en annen reguleringsdam for Suvdøla kraftstasjon. Figur 3. Oversiktkart for Suvdal og Suvdøla kraftstasjon og vanninntak(drangedal everk). Kleppsvasselva har udefinert miljøtilstand og har risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 (Tabell 13). Elva er påvirket av sur nedbør i stor grad (Tabell 14). Påvirkning i form av hydromorfologiske endringer er ikke registrert i Vann-Nett. Kraftstasjonen bruker et fall fra elveinntaket og tappetunnelen som kommer fra Kleppsvatn og fra Lianelva (Figur 3). Nederste del av elva ser ut til å ha fått fysiske inngrep og ha fått stor påvirkning av vannregulering. På grunn av dette bør Kleppselva utpekes som kandidat til SMVF. Tabell 13. Miljøtilstand og risikovurdering for Kleppsvasselva registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Samlet Økologisk Risikovurdering Udefinert Udefinert Risiko 26

28 Tabell 14. En liste over påvirkninger for Kleppsvasselva Påvirkning Type påvirkning Langtransportert forurensing Kommentar Kilde Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Suvdøla øvre ( R) Suvdøla-øvre starter ved reguleringsdammen i Kleppsvasselva. Dagens miljøtilstand for Suvdøla-øvre er udefinert, men den har risikostatus for ikke å nå miljømålet innen 2021 (Tabell 15). Påvirkning som registrert i Vann- Nett er sur nedbør (Tabell 16), men hydromorfologiske endringer er ikke registrert. På enden av vannforekomsten er det Suvdøla Figur 4 Suvdøla øvre (vann-nett) kraftstasjon som ble satt i drift i 1960 og har en årsproduksjon på 30GWh. Kraftverket utnytter et fall i tappetunnelen fra dammen i Kleppsvasselva (Figur 3) og bruker de samme reguleringsmagasinene som Suvdal kraftverk. Siden det er tappetunnel ser selve elva ikke ut til å ha fått fysiske inngrep. Men hydrologisk endring kan ha stor påvirkning fordi vannføringen er regulert med dam. Det foreligger ikke informasjon om minstevannføring i elva og mangler dermed grunnlag for å vurdere om Suvdøla-øvre er kandidat til SMVF. Tabell 15. Miljøtilstand og risikovurdering for Suvdøla-øvre registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Samlet Økologisk Risikovurdering Udefinert Udefinert Risiko Tabell 16. En liste over påvirkninger for Suvdøla-øvre Påvirkning Type påvirkning Langtransportert forurensing Kommentar Kilde Sur nedbør Stor grad Vann-Nett 27

29 Suvdøla nedre ( R) Figur 5 Suvdøla nedre (vann-nett) Suvdøla-nedre begynner omtrent hvor Suvdøla kraftstasjon er (Figur 3 og 5). Dagens miljøtilstand for Suvdøla-nedre er udefinert, men vannforekomsten er vurdert til å ha risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 (Tabell 17). Påvirkning som registrert i Vann- Nett er sur nedbør (Tabell 18). Hydromorfologiske endringer er ikke registrert og biologiske data mangler. Suvdøla-nedre har ikke så tydelig morfologiske endringer som Kleppsvasselva. Effekter av hydrologiske endring kan ikke dokumenteres ut i fra eksisterende data. Det foreligger ikke informasjon om minste vannføring i elva og vi mangler dermed grunnlag for å vurdere om Suvdølaøvre er kandidat til SMVF. Tabell 17. Miljøtilstand og risikovurdering for Suvdøla-nedre registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Samlet Økologisk Risikovurdering Udefinert Udefinert Risiko Tabell 18. En liste over påvirkninger for Suvdøla-nedre Påvirkning Type påvirkning Langtransportert forurensing Hydromorfologiske endringer Effekt Kommentar Kilde Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Vannføringsregulering med dam Påvirkningsgrad ikke definert Elke Karlsen Måvatnet ( L) Figur 6. Måvatnet (Vann-Nett) Måvatnet har udefinert miljøtilstand, men er vurdert til å ha risiko (Tabell 19). Det er ikke registrert noe biologisk data i Vann-Nett, men det finnes en rapport om overvåking av fiskebestand for abbor og ørret i Vann-Miljø. Rapporten indikerer at Måvatnet hadde redusert gytebestand for ørret og både bestandsnedgang og lav tetthet for abbor. Dataene er gamle, de nyeste er fra Men ut i fra det kan vi 28

30 antagelig karakterisere økologisk tilstand som moderat/dårlig, i følge veilederen om karakterisering og analyse. Måvatnet er påvirket av minst to faktorer; regulering og sur nedbør(tabell 20). Måvatnet er reguleringsmagasinet for Suvdøla og Suvdal kraftverk, og har reguleringshøyde på 5,5m (Tabell 20). Reguleringshøyden er større enn kriteriet for vurdering av den sannsynlige økologiske effekten uten/med lite økologisk data. Men påvirkningen fra vannreguleringen er ikke registrert i Vann-Nett. Det ene kraftverket, Suvdal kraftverk ble bygget og satt i drift i 2004, som er etter den biologiske overvåkingen. Nye biologiske data vil være nyttig for å se effekten av kraftverket. Måvatnet er også sterkt påvirket av sur nedbør(tabell 20). Det bekreftes fra overvåkingsprogrammet, og fra en rapport som påpeker at forsuring fortsatt er et problem i dette vannområdet(hesthagen & Østborg 2008). Om det er sur nedbør eller vassdragsreguleringen som står bak den reduserte økologiske tilstanden vet vi ikke. Hvis avbøting av forsuringsproblemet vil fjerne risikoen, hører vannforekomsten til den naturlige kategorien for innsjøer(veileder om karakterisering). Måvatnet bør være med i den videre prosessen for identifisering av SMVF for å vurdere dette. Tabell 19. Miljøtilstand og risikovurdering for Måvatnet registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Samlet Økologisk Risikovurdering Udefinert Udefinert Risiko Tabell 20. En liste over påvirkninger for Måvatnet Påvirkning Type påvirkning Langtransportert forurensing Hydromorfologiske endringer Effekt Kommentar Kilde Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Vannføringsregulering Vannstand variasjon 5,5m (HRV: 664m, LRV: 658,5m) Dam ved utløpet til Heibekken. Elke Karlsen Vann-Nett (Portal) Heibekken nedre ( R) Heibekken-nedre har udefinert miljøtilstand, men er vurdert som risiko (Tabell 21). Påvirkning som er registrert i Vann-Nett er sur nedbør(tabell 22), mens hydromorfologiske endringer ikke er registrert. Heibekken-nedre er imidlertid regulert med dam ved utløp av Klessbuløken(Tabell 22). Men det finnes ingen dokumentasjon for å bekrefte påvirkning i form av hydrologiske endringer i denne vannforekomsten, og Figur 7. Heibekken-nedre (vann-nett) 29

31 derfor er denne vannforekomsten midlertidig ikke vurdert som kandidat til SMVF. Tabell 21. Miljøtilstand og risikovurdering for Heibekken-nedre registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Samlet Økologisk Risikovurdering Udefinert Udefinert Risiko Tabell 22. En liste over påvirkninger for Heibekken-nedre Påvirkning Type påvirkning Effekt Kommentar Kilde Langtransportert forurensing Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Hydromorfologiske endringer Vannførings regulering Påvirkningsgrad ikke definert Elke Karlsen Breidlivatnet ( L) Figur 8. Breidlivatnet (Vann-Nett) Breidlivatnet har udefinert miljøtilstand, men er vurdert som risiko (Tabell 23). Breidlivatnet er påvirket av to fysiske inngrep; sur nedbør og regulering(tabell 24). Breidlivatnet er et av reguleringsmagasinene for Suvdal og Suvdøla kraftverk, og har en dam ved utløpet til bekken som renner til Buvatn(Figur 9). Vannstanden varierer med 3m(Tabell 24) og det er rett under grenseverdien for identifisering av kandidater til SMVF. Ellers er det ingen annen dokumentasjon på betydelige hydromorfologiske endringer. Derfor er Breidlivatnet ikke vurdert som en kandidat til SMVF. Figur 9. Kart som viser sammenheng mellom Suvdal og Suvdøla kraftverk, og Breidli- og Holmvatnet (Drangedal everk). 30

32 Tabell 23. Miljøtilstand og risikovurdering for Breidlivatnet registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Samlet Økologisk Risikovurdering Udefinert Udefinert Risiko Tabell 24. En liste over påvirkninger for Breidlivatnet Påvirkning Type påvirkning Langtransportert forurensing Hydromorfologiske endringer Effekt Kommentar Kilde Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Vannføringsregulering Vannstand variasjon 3m (HRV: 673,5m, LRV: 670,5m) Vann-Nett (Portal) Holmvatnet ( L) Dagens miljøtilstand for Holmvatnet er udefinert, og denne vannforekomsten er vurdert som risiko. Figur 10. Holmvatnet (Vann-Nett) Risikostatus er antagelig på grunn av stor påvirkning av sur nedbør(tabell 25). Holmvatnet er også et av reguleringsmagasinene for Suvdal og Suvdøla kraftverk, og er regulert sammen med Breidlivatnet. Det er også en dam ved utløp til Holmvasselva. Vannstandsvariajonen er 3m(Tabell 26) altså rett under grenseverdien for identifisering av kandidater til SMVF. Det er ingen dokumentasjon som viser hydromorfologiske endringer som er betydelige for dne økologiske tilstanden for denne vannforekomsten. Derfor er Holmvatnet ikke vurdert som kandidat til SMVF. Tabell 25. Miljøtilstand og risikovurdering for Holmvatnet registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Udefinert Udefinert Risiko 31

33 Tabell 26. En liste over påvirkninger for Holmvatnet Påvirkning Type påvirkning Effekt Kommentar Kilde Langtransportert forurensing Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Hydromorfologiske endringer Vannføringsregulering med dam Vannstand variasjon 3m (HRV: 673,5m, LRV: 670,5m) Vann-Nett (Portal) Holmvasselva-Lindalselva ( R) Figur 11. Holmvasselva-Lindalselva (Vann-Nett) Dagens miljøtilstand for Holmvasselva- Lindalselva er udefinert, og denne vannforekomsten er vurdert som risiko (Tabell 27). Antagelig på grunn av stor påvirkning fra forsuring(tabell 28). Det er vannregulering fra dammen på øverste del av Homvasselva, men påvirkningene av dette er uklare og ikke dokumenterte. Det finnes ikke synlige fysiske inngrep i denne elvestrekningen(figur 12). Derfor vurderes denne vannforekomsten ikke som kandidat til SMVF. Figur 12. Kart over Holmvatn Holmvasselva Lindalselva (Drangedal everk). Tabell 27. Miljøtilstand og risikovurdering for Holmvasselva-Lindalselva i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Udefinert Udefinert Risiko 32

34 Tabell 28. En liste over påvirkninger for Holmvasselva-Lindalselva Påvirkning Type påvirkning Effekt Kommentar Kilde Langtransportert forurensing Sur nedbør Stor grad Vann-Nett Hydromorfologiske endringer Vannføringsregulering med dam Påvirkningsgrad ikke definert Elke Karlsen Toke ( L) Toke har samlet miljøtilstand moderat, og er vurdert som risiko (Tabell 29). Biologisk påvirkning fra fremmende arter (sørv) ser ut til å være årsaken til moderat økologisk tilstand. Påvirkning av forsuring ser ut til å være mindre enn i andre deler av Drangedal og Nissedal(Tabell 30) og biologiske undersøkelser som har blitt gjort i Toke bekrefter at det trolig ikke var noen forsuringsproblemer i øvre og Figur 12. Toke (Vann-Nett) midtre Toke (Øverby Skog, 2011). Men reguleringsdammene for kraftproduksjonen har hatt stor påvirkning på laksebestanden i Toke. Det er rapportert at laks vandret opp til Toke før bygging av dammer i forbindelse med sagbruksvirksomhet på 1600-tallet og senere vannkraftverk(forseth et al. 2006). Tap av en eller flere fiskearter er ett av de økologiske kriteriene for tilstandsvurderingen, men dette er ikke registrert i Vann-Nett. Det er heller ikke registret hydromorfologiske endringer. I tillegg er reguleringshøyden i Toke 4,6m (Tabell 30), dette er over grenseverdien for hva sannsynligvis gir økologiske effekter. Derfor bør Toke defineres som kandidat til SMVF. Tabell 29. Miljøtilstand og risikovurdering Tabell 30. En liste over påvirkninger for Toke for Toke registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Moderat Moderat Risiko Påvirkning Type påvirkning Langtransportert forurensing Biologisk påvirkning Hydromorfologiske endringer Effekt Kommentar Kilde Sur nedbør Middels grad Vann-Nett Fremmende arter Vannføringsregulering Reguleringshøyde 4,6m (HRV: 60,13m, LRV: 55,53m) Sørv, middelsgrad Vann-Nett Vann-Nett (Portal) 33

35 Vadfosselva ( R) Vadfosselva har moderat miljøtilstand og er vurdert som risiko (Tabell 31). Vannforekomsten har moderat påvirkning av forurensing og fremmede arter (sørv). Påvirkning av hydromorfologiske endringer er ikke registrert i Vann-Nett. Ved elvestrekningen er det fem kraftverker Fra øverst i elva; Dalsfoss, Tveitereidsfoss, Langfoss, Vafoss og Kammerfoss kraftverk(figur 15). På grunn av kraftverkene og Figur 14. Vadfosselva (Vann-Nett) reguleringsdammen er denne vannforekomsten utsatt for fysiske inngrep og hydrologiske endringer i stor grad. Skagerak Kraft garanterer at minstevannføring er 4m 3 /sek på hele elvestrekningen selv om vannstanden synker lavere enn nedre reguleringsgrense(pers. med. Tafjord). Det er likevel en del av elvestrekningen som alltid er tørr eller der vannstanden er lavere enn normalt, og vann slippes forbi bare når det er flom (pers. med. Karlsen, Figur 16). Tabell 31. Miljøtilstand og risikovurdering for Tabell 32. En liste over påvirkninger for Vadfosselva Vadfosselva registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Moderat Moderat Risiko Påvirkning Type påvirkning Forurensing fra diffuse kilder Biologisk påvirkning Hydromorfologiske endringer Effekt Ikke tilknyttet til avløps nett Fremmende arter Kommentar Husholdninger Middels påvirkningsgrad Sørv, middelsgrad Kilde Vann-Nett Vann-Nett Kraftverk Regulering Elke Karlsen 34

36 Figur 15. Oversiktkart over kraftverkene (Kragerøvassdragets grunneierlag). Figur 16. Foto fra reguleringsdammen Dalsfos som viser vannstand under normal forhold. (Foto: Einar Tafjord, Skagerak Kraft AS). Elvestrekningen har også hatt morfologiske endringer som betydelig påvirker fiskebestanden. På grunn av kraftverket og reguleringsdammene er laksevandring gjennom dette elveløpet i stor grad vært begrenset(forseth et al. 2006). I mange år har det vært fysiske hindringer for nedvandrende ål ved Dalsfoss kraftverk, som ligger rett nedenfor reguleringsdammen (Schulze 2011). Skagerak Energy leder nå et prosjekt for å redde ål som vandrer fra Toke og ut til sjøen (Schulze 2011). Ålen samles i ålerennen ved kraftstasjonen, fraktes og settes ut i havet ved elveutløpet i Kammerfosselva(Figur 17). Det er tydelig at samfunnsnyttig bruk av denne vannforekomsten påvirker den økologiske tilstanden negativt. Vadfosselva må vurderes som kandidat til SMVF. Figur 17. Ålprojekt på Dalsfoss kraftstasjon. Foto viser innsamling, frakt, og utsettelse av ålen (foto: Per-Erik Schulze). 35

37 Kammerfosselva ( R) Kammerfosselva har moderat miljøtilstand og er vurdert som risiko (Tabell 33). Denne elva er under KLIFs overvåking av elvetilførsler til kystområdene (Elvetilførselsprogrammet), og forurensingen fra utslipp av fiberorganisk stoff fra Vafoss tresliperi er stor(tabell 34). Et Fysisk-kjemiske kvalitetselement(kobber) er årsaken til moderat økologisk tilstand (Vann-Nett saksbahandler. I Figur 18. Kammerfosselva (Vann-Nett) øverste del av elvestrekningen skyldes det Kammerfoss kraftverk, og regulering av vannføringen. Påvirkning av hydromorfologiske endringer er enten ikke registrert i Vann-Nett, eller ikke dokumentert. I tillegg har denne elva god lakseyngeltetthet (Vann-Nett saksbehandler). Vår egen økologisk tilstandvurdering for Kammerfosselva er sværtgod/god (s19-21). Derfor er denne vannforekomsten ikke en kandidat til SMVF. Tabell 33. Miljøtilstand og risikovurdering for Kammerfosselva registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Moderat Moderat Risiko Tabell 34. En liste over påvirkninger for Kammerfosselva Påvirkning Type påvirkning Forurensing fra punkt utslipp Hydromorfologiske endringer Industri uten integrert forurensningskontroll Kommentar Utslipp av fiberorganisk stoff fra Vafoss tresliperi. Stor påvirknigsgrad Kilde Vann-Nett Vannregulering Påvirkningsgrad ikke definert Elke Karlsen Kilsfjorden-Høyåsen ( C) Dagens miljøtilstand for Kilsfjorden-Høyåsen er dårlig og denne vannforekomsten er vurdert som risiko (Tabell 35). En av årsakene til risikostatusen er påvirkninger av forurensing fra avrenning fra Kragerø (Tabell 36). I tillegg er kystsonen i denne vannforekomsten i stor grad utsatt for fysisk inngrep(tabell 36). Det er Figur 19. Kilsfjorden-Høyåsen (Vann-Nett) småbåthavner ved Skrubbodden, Smedsbukta, 36

38 Tallakshavn og Nepa, og det finnes bare noen små naturlige strandsoner igjen. Det er ingen biologiske data for økologiske kvaliteteselementer registrert i Vann-Nett. En miljøundersøkelse som inkluderte biologisk mangfold i sjøen ble utført på Nepa i Man fant at vestsiden av Nepa som tilhører vannforekomsten hadde mudderaktig bunn med tegn på dårlig vannutskifting der ålgressengene ikke strekket seg til fra andre siden(hetland 2010). Dette resultatet tyder på en effekt av fysiske inngrep på den biologiske tilstanden i dette område. Kilsfjorden-Høyåsen bør defineres som kandidat til SMVF. Tabell 35. Miljøtilstand og risikovurdering for Kilsfjorden-Høyåsen registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Dårlig Dårlig Risiko Tabell 36. Liste over påvirkninger for Kilsforden-Høyåsen Påvirkning Type påvirkning Avrenning i byer/tettsteder Kommentar Middels grad Kilde Forurensing fra diffuse kilder Transport og infrastruktur Liten grad Vann-Nett Annen diffuse kilde Kostholdsråd, Stor påvirkningsgrad Fysisk inngrep i kystsonen Konstruksjoner: havner Stor grad Vann-Nett Kalstadkilen ( C) Kalstadkilen har moderat miljøtilstand og er vurdert som risiko (Tabell 37). Påvirkning av fysiske inngrep i kystsonen er registrert i Vann- Nett, og konstruksjoner med veifylling har stor påvirkningsgrad(tabell 38). Det var en kanal til mellom Indre og Ytre Kalstadkilen i gamle dager og nå er det stengt med fylling(pers. med. Karlsen). Det er planlagt å gjøre kjemiske og biologiske undersøkelser i denne Figur 20. Kalstadkilen (Vann-Nett) imidlertid kan vi definere Kalstadkilen som kandidat til SMVF. vannforekomsten(pers. med. Karlsen). Det vil bli nyttig informasjon for vurdering av SMVF. Men 37

39 Tabell 37. Miljøtilstand og risikovurdering for Kalstadkilen registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Moderat Moderat Risiko Tabell 38. Liste over påvirkninger for Kalstadkilen Påvirkning Type påvirkning Kommentar Kilde Forurensing fra diffuse kilder Ikke tiknyttet til avløps nett: gruver Annen diffuse kilde Middels grad Kostholdsråd, Stor påvirkningsgrad Vann-Nett Fysisk inngrep i kystsonen Konstruksjoner: veifylling Stor grad Konstruksjoner: havner Middels grad Vann-Nett Kragerøfjorden-indre ( C) Kragerøfjorden-indre har dårlig miljøtilstand og er vurdert som risiko (Tabell 39). I denne vannforekomsten, spesielt ved området rundt Kragerø sentrum, er de fysiske inngrepene i store. Kystsonen mellom Øya og Kragerø sentrum er sterkt påvirket av utfylling for konstruksjon av havner, småbåthavner, bruer, veier og den gamle jernbanen(fram til 1989). Også i kystsonen utenfor sentrum finnes det unaturlige Figur 21. Kragerøfjorden-indre (Vann-Nett) strandsoner på grunn av konstruksjoner for rekreasjonsområder og småbåthavner. Ved Bærø er det også småbåthavn. Det er urimelig å sette miljømål for naturlig kystvann, og Kragerøfjorden-indre må utpekes som kandidat til SMVF. Tabell 39. Miljøtilstand og risikovurdering for Kragerøfjorden-indre registrert i Vann-Nett Miljøtilstand Risikovurdering Samlet Økologisk Dårlig Dårlig Risiko 38

40 Tabell 40. Liste over påvirkninger for Kragerøfjorden-indre Påvirkning Kommentar Kilde Type påvirkning Forurensing fra diffuse kilder Fysisk inngrep i kystsonen Avrenning i byer/tettsteder Stor grad Vann-Nett Annen diffuse kilde Kostholdsråd, Stor påvirkningsgrad Konstruksjoner: havner Stor grad Vann-Nett Samlet vurdering Tabell 41. Vurdering av kandidater til SMVF for de forhåndplukket vannforekomstene i Kragerøvassdraget. Vannforekomst Kandidat til SMVF? Ja/Nei R Kleppsvasselva Ja R R Suvdøla nedre Suvdøla øvre Ikke definert (Data mangler) Ikke definert (Data mangler) L Måvatnet Ja R Heibekken nedre Nei L Breidlivatnet Nei L Holmvatnet Nei R Holmvasselva- Lindalselva Nei L Toke Ja R Vadfosselva Ja R Kammerfosselva Nei C Kalstadkilen Ja C C Kilsfjorden - Høgåsen Kragerøfjorden - indre Ja Ja 39 Blant de 14 forhåndsplukkede vannforekomstene i Kragerøvassdraget, er 7 definert som kandidater til SMVF(Tabell 41). En av de viktigste årsakene til identifisering av kandidater til SMVF er vannkraftverk. I øvre del av Kragerøvassdraget er det to kraftverk og i nedre del er det 5. Kleppsvasselva, Måvatnet, Toke og Vadfosselva er betydelig påvirket av hydromorfologiske endringer, forårsaket av vannregulering for kraftverkene. I Vann-Nett var det ingen registrering for påvirkning av hydromorfologiske endringer, og økologiske data manglet stort sett for de fleste av vannforekomstene. Definerte grenseverdier for betydelige endringer i hydromorfologien ble hovedsakelig brukt for å bestemme deres sannsynlige økologiske effekt. For innsjøer var verdiene til reguleringshøyden lett tilgjengelige. For elver var det vanskelig å finne relevante kriterier til å sammenligne de tilgjengelige materialene for dette vannområdet. Det er derfor to av vannforekomstene ennå ikke er definert. Fysiske inngrep i form av konstruksjoner i kystsonen er den viktigste årsaken til identifisering av kandidater til SMVF for kystvann i Kragerøvassdraget. Den økologiske tilstanden for Kalstadkilen, Kilsfjorden Høgåsen, og Kragerøfjorden indre påvirkes i stor grad av konstruksjonen av havner og fyllinger. Disse påvirkningene er registrert i Vann-Nett, mens definisjoner av kandidater til SMVF ikke

41 er det. Av biologiske data finnes det ikke mye, og påvirkningsgrad av fysiske inngrep var mest brukt for vurderingen. BRUK AV NETTPORTALER OG VEILEDERE Vann-nett Vann-nett er NVE sin database for vann, og skal først og fremst gi informasjon om klassifisering, tilstandsvurderinger og påvirkninger. Som man får vite når man kommer inn i Vann-nett, er databasen under utvikling og jevnlig oppdatering, og det bærer den også preg av. Brukervennligheten er langt fra optimal. Databasen er egentlig tredelt i klientene: statistikk, saksbehandler og portal. Disse tre klientene inneholder ikke den samme informasjonen og dette kan være svært forvirrende. I våre øyne er det største problemet med vann-nett statistikk de begrensede søkemulighetene. Man finner ingen informasjon ved å søke på et fylke eller en kommune. Det er heller ikke alltid enkelt å finne informasjon om for eksempel en spesifikk innsjø, siden vann-nett bare viser vannforekomster, og ikke alle mindre innsjøer er automatisk en vannforekomst. Inndelingen i vannforekomster fører også til at navnet på vannforekomsten kan avvike fra navet på innsjøen på et vanlig kart. Det er heller ikke mulig å finne informasjon om innsjøen ved å klikke på den i kartet, da forstørrer man bare bildet. Dette resulterer i at man må vite navnet eller ID-koden på vannforekomsten for å få ut informasjon. Videre må man aktivt gå inn og velge kartinnhold for at man skal få se vannforekomster og vannområder i kartet. Vi tror at denne høye terskelen for å hente ut informasjon kan gjøre informasjonen utilgjengelig for de uten sterke interesser. Siden et av formålene med vannrammedirektivet er å involvere grupper og mennesker på lokalt plan er det ekstra viktig at informasjonen er enkelt tilgjengelig. Vann-nett sin klient portal består av faktaark over vannregioner, -områder og -forekomster. Med tanke på utseende er denne mer appellerende enn statistikk. Faktaarkene har fargefulle diagrammer og er enkle å forstå. De kan dessuten lagres som en fil på datamaskinen, noe som er en stor fordel om man vil gå tilbake og se informasjonen på nytt. Ulempen med portal er at man også her er avhengig av å vite navnet på vannforekomsten for å finne informasjonen, og dette kan som nevnt over kanskje virke demotiverende. 40

42 Klienten saksbehandler gjør det mulig for ansatte innen de forskjellige forvaltningsnivåene å registrere informasjonen om vannforekomstene. Uten innloggingsmuligheter har man tilgang til all informasjon som ligger der, og siden fremstår som en utvidet versjon av statistikk. Noe av den ekstra informasjonen omfatter mellom annet inntegning av nedbørsfelt og økoregioner. I saksbehandler har man dessuten muligheten til å klikke på en vannforekomst og få opp informasjon om den. Dette er en stor forbedring i forhold til statistikk. Informasjonen om vannforekomsten er dessuten mer detaljert i saksbehandler enn i statistikk. Saksbehandler kan nok virke forvirrende når man bruker den første gang fordi den inneholder så mange muligheter, men om det er slik at den først og fremst er ment for personer innen forvaltningen synes vi dette er en god løsning. Vi savner først og fremst en funksjon i vann-nett som gjør det mulig å søke på en vannregion og få opp en liste over alle vannområdene, og ved å søke på et vannområde at man kan få en liste over alle vannforekomstene. Dette hadde gjort det mye lettere å finne informasjon og kartlegge et område. Vi stiller oss litt undrende til tredelingen av nettportalen, og siden saksbehandler og statistikk i all hovedsak har det samme innholdet, burde kanskje statistikk ha vært fjernet, men vi tror nok at databasen vil endres med tiden. Vannmiljø Vannmiljø er KLIF (tidligere SFT) sin database for vann. Denne inneholder målinger gjort i overflatevann i innsjøer, elver og kystvann, og har målinger gjort langt tilbake i tid og frem til i dag. Med tanke på oppbygging og utseende ligner den mye på vann-nett saksbehandler. I kartet ser man både forekomstene av innsjøer og kystvann slik de foreligger i vann-nett og avmerking av steder der målingene er gjort. Navngivingen av vannene som det er tatt prøver av følger i utgangspunktet de geografiske navnene for innsjøer, men bruker vannforekomstnavnene for kystvann. Til vår bruk har det største problemet med denne databasen vært at vi ikke har funnet nye målinger og at det mangler målinger av mange parameter, men dette er for så vidt ikke et problem som skyldes databasen i seg selv, men heller mangelen på samsvar mellom nye og gamle prinsipp for vannforvaltningen. Det har også vært et problem at det har manglet måleenheter på prøver som er tatt, og i forhold til vannrammedirektivet som stiller spesifikke krav til prøvetaking er det vanskelig å vurdere om disse ligger til steds. Brukerterskelen for vannmiljø er ganske høy. Det er ikke vanskelig å finne informasjonen fra et målepunkt, men man må vite hva de ulike parameterne er og hva de forteller, og dette krever faglig bakgrunnskunnskap. Siden denne databasen ikke forteller noe om tilstander, klassifisering og påvirkninger har den ikke den samme verdien som opplysningskilde for allmennheten. En ideell 41

43 situasjon hadde selvsagt vært om det var mulig å kombinere funksjonene i vann-nett og vannmiljø i en felles database. Selv for oss som jobbet med begge databasene over tid så er det frustrerende å hoppe fram og tilbake og lete etter forskjellige typer informasjon i forskjellige databaser. Veilederne Veilederne er slik vi ser det ment som verktøy for å hjelpe de som driver med vannforvaltningen til å få gjennomført jobben. På samme måten som med databasene er også veilederne under utvikling, og framstår til tider som uferdige. Vi har hovedsakelig brukt veilederen for klassifisering av miljøtilstand, som inneholder informasjon om klassifisering og karakterisering. Veilederen gjennomgår de ulike parameterne og hvordan disse bør måles og analyseres. Videre inneholder den tabeller med grenseverdier for de ulike tilstandsklassene, og tabeller som gjør det mulig å standardisere verdiene til en normal som skal være sammenlignbar med andre land sine resultater. Denne standardiseringen har vi bare i liten grad vært i stand til å gjennomføre, både fordi det har manglet grenseverdier og fordi det er dårlig samsvar mellom de parameterne som det foreligger målinger av i vannmiljø og hvilke parameter det er utarbeidet fullstendige tabeller for. Særlig i forhold til kystvann er veilederen mangelfull og svært lite samsvarende med de tilgjengelige målingene. ARBEIDSINNDELING Arbeidet vårt har vært preget av perioder med individuelt arbeid med jevnlige møter for oppdatering og diskusjon. Vi har hatt hovedansvar for hver vår del noe som gjorde det mulig å jobbe selvstendig, som var nødvendig siden ikke alle bor i Bø. Fordelingen av arbeidet ble gjort tidlig i prosessen før vi hadde en ordentlig oversikt over omfanget av oppgaven. I etterkant ser vi at jobben kunne vært fordelt bedre, og at vi kunne hatt nytte av å jobbe tettere sammen. Ikumi har sett på sterkt modifiserte vannforekomster i Kragerøvassdraget, mens Janne har tatt for seg den generelle delen, materiale og metode, Kragerøvassdraget og Kilsfjorden. Ronja har skrevet om Toke, Neslandsvatn og Kammerfosselva og samarbeidet med Janne om faktaarket. Det som omhandler bruken av nettportaler og sammendraget er resultatet av alle sine erfaringer. 42

44 KILDER - Finstad, A. G., Barton, D. N., Jensen, A. J., Johnsen, B. O., Järnegren, J. & Sandlund, O. T. 2007, Metodikk for å fastsette miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster. Auravassdraget som eksempel. NINA Rapport s. - Forseth, T, Lund, R.A. & Ugedal O. 2006, Rapport 142 Reetablering av laks i Kragerøvassdraget forprosjekt. NINA - Helland,A & Gjøsæter,J, 2002, Undesøkelser i Kilsfjorden og Kalstadkilen i Kragerø, Miljøgifter i sedimenter og blåskjell. Fiskeressurser og bunnvegetasjon, NIVA rapport - Hesthagen, T. & Østborg, G. 2008, Endring I areal med forsuringsskade fiskebestander I norske innsøer fra rundt 1990 til NINA Rapport s. - Hetland, S. R. (2010) Utvidelse av båthavn ved Nepa, Rørvik. Miljøteknisk undersøkelse på land og i sjø. Bergfald Miljørådgivere Rapport. 25s. - Hindar, A, Kragerøvassdraget (Toke), NIVA ( ) - Hindar,A, 2010, Resipientundersøkelse av neslandsvatn, Drangedal, NIVA rapport Karlsen.E, presentasjon av Kragerøvassdraget - Klif. Overvåking av elvetilførsler og direkte utslipp til norske kystområder (Elvetilførselsprogrammet). - Kragerøvassdragets grunneierlag Miljøstatus.no vann/havomrader/barentshavet/indikatorer-barentshavet/indikator-tidspunkt-for- varoppblomstring1/, Miljøstatus i Telemark: - NGU, 1991, NGU Rapport Grunnvann i Kragerø kommune - NGU, 1991,NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune 43

45 - NGU, 2004, NGU Rapport Undersøkelse av potensialet for murestein i utvalgte kommune i Buskerud og Telemark - Nilsen,O, 2005, Geologiske hovedtrekk i Grenland Brunlanes området, Guide for GEL2150 Felt- og metodekurs: Feltkurs, Nevlunghavn - Næs, K., Knutzen, J., Håvardstun, J., Oug, E., Moy, F., Lie, M.C.Knutsen, J.A. og Wiborg, M.L Miljøgiftundersøkelser i havnet i Telemark, Vestfold Akershus og Østfold, NIVA-rapport O Schulze, P-E. 2011, Skagerak Energy redder ål forbi kraftstasjonene i Kragerøvassdraget og gjenutsetter i sjøen. (Upublisert) - SNL: Store Norske Leksikon. ( ) - Strand, L.Å, 2010 «Undersøkelser av småtjern og vann i Drangedal med hovedvekt på amfibier, fisk og vannkvalitet» Lastet ned fra: +Ikumi_prcent_2C+Ronja_prcent_2C+Janne/DrangedalAmfibieFiskRapport2010.pdf ( ) - Tveranger,B, &Johnsen,G.H, 2009,Rådgivende biologer rapport Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Sørsmolt AS (reg. nr. TK/K 0010) - Vafoss AS, 2006, Søknad om fornyet utslippstillatelse. - Vannmiljø. - Vann-Nett. - Vannportalen - Veileder 02:2011a Om karakterisering og analyse, - Veileder 01: 2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann, - Veileder 97:04, 1997, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, SFT, - Veileder for foreløpig identifisering og utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i Norge. Veileder SMVF DOC. versjon Øverby Skog, 2011, Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark, Rapport ØS4-2011, Skien 44

46 VEDLEGG Vedlegg I Elveforekomster i Kragerøvassdraget ELVEFOREKOMSTER I KRAGERØVASSDRAGET ID Navn Kommune Typologi Alkalinitet Humus innhold Økologisk status Risiko Tilstand R Buvasselva Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Elv mellom Tveitvatn-Toke Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Elv mellom Åkrevatn-Nåsvatn Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert (A) R Elv vest for Stokkevannet Bamble Små Kalkrik Humøs Udefinert Mulig Udefinert R Elver mellom Bakkevatn, Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert Østre Engvatn R Elver til Bamblevannet Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Elver til Hullvann Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Elver til Kjøpmannsfjorden Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Fossingfjorden Elver til Nedre Toke (A) Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Svært god Ingen Svært god R Elver til Rognsfjorden (A) Bamble Små Kalkrik Humøs Udefinert Mulig Udefinert R Elver til Rørholtfjorden Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Elver til Trosbyfjorden + Bamble Små Kalkfattig Humøs Udefinert Mulig Udefinert Brevikstrandfjorden (A) R Farsjø bekkefelt Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar God Ingen God R Gautefallelva bekkefelt Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Gravelva Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Grobstokkbekken (A) Bamble Små Kalkrik Humøs Udefinert Mulig Udefinert R Heglandselva med bekkefelt (A) Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat R Heibekken nedre Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Heibekken øvre Nissedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Helldøla Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Mulig Udefinert R Hellefjorden/Kalstadkilen Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar God Mulig God bekkefelt R Holmvasselva-Lindalselva Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Kammerfosselva* (klar) Kragerø Stor Kalkfattig Klar Moderat Risiko Moderat R Kilsfjorden bekkefelt Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar God Ingen God R Kirkebekken Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Kjølebrøndsvassdraget (A) Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Ingen Moderat R Kleppsvasselva Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Kyrkjebygd bekkefelt (A) Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Svært god Mulig Svært god R Lianelva Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Loneelva (A) Drangedal Stor Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Loneelva bekkefelt (A) Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Lyngdalsbekken (B) Kragerø Liten Kalkfattig Humøs Moderat Risiko Moderat R Måvatn bekkefelt Nissedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Nakksjøen bekkefelt (A) Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Navn mangler Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Storelva med bekkefelt (A) Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Ingen Moderat R Suvdøla Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Suvdøla Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert R Suvdøla bekkefelt (A) Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Toke øvre bekkefelt (A) Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Tørneselva - Bjorvatnet (A) Drangedal Stor Kalkfattig Klar Udefinert Mulig Udefinert R Vadfosselva(A) Kragerø Stor Kalkfattig Klar Moderat Risiko Moderat 45

47 ID Navn Kommune Typologi Alkalinitet Humus innhold Økologisk status Risiko Tilstand R Åkreelva med bekkefelt (A) Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert R Åbyelva Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat Opplysningene for vannforekomstene i Kragerøvassdraget slik de forelå i vann-nett per Vurderingen av kjemisk tilstand er tatt bort siden den vart udefinert for alle forekomster med unntak av Kammerfosselva *= kjemisk status vurdert til god For vassdrag i lavlandet er også turbiditet ein parameter. I vann-nett er det bare registert opplysninger om tudbiditet for et fåtall av forekomstene. I tabellen er turbiditet angitt ved (A) = klar (B)=leirpåvirket (M) = mangler 46

48 Vedlegg II Innsjøforekomster i Kragerøvassdraget INNSJØFOREKOMSTER I KRAGERØVASSDRAGET ID Navn Kommune Typologi Alkalinitet Humus innhald Økologisk status Risiko Tilstand L Bakkevann Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat L Bamblevann Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Beritsvatnet Nissedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat L Bjorvatnet v/bustrak (A) Drangedal Små-middels Kalkfattig Humøs God Ingen God L Bjorvatnet v/gautefall Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Moderat Ingen Moderat L Breidlivatnet Nissedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert L Djupvasskronavatnet (M) Nissedal Små Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert L Farsjø Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar God Ingen God L Fitjevatn (A) Drangedal Små Kalkfattig Klar God Ingen God L Grummestadvatnet Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert L Gångevatnet Nome Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Hansjø Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar God Ingen God L Hellersvatnet Drangedal Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar God Ingen God L Hellersvatnet Nissedal Nissedal Små Svært kalkfattig Klar Moderat Ingen (M) Moderat L Holmevatnet Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar God Ingen God L Holmvatnet Nissedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert L Hoseidvatnet Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar God Ingen God L Hullvatn Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Ilesjø Kragerø Små-middels Kalkfattig Klar God Ingen God L Kleppsvatnet (A) SMVF Drangedal Middels Svært kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat L Krossvatnet (M) SMVF Nissedal Små Svært kalkfattig Klar Udefinert Mulig Udefinert L Måvann Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat L Måvatnet Nissedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Risiko Udefinert L Nakksjøen Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Neslandsvatn Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Moderat Mulig Moderat L Nystøylvatnet (A) Nissedal Små Svært kalkfattig Klar God Mulig God L Nåsvatnet Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Sandnes-Langen Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Sandvatnet (A) Nissedal Små Svært kalkfattig Klar Moderat Ingen Moderat L Sandvatnet Drangedal Små-middels Svært kalkfattig Klar Udefinert Mulig Udefinert L Stokkevatnet Bamble Små-middels Kalkrik Klar Udefinert Mulig Udefinert L Store Grøtvann (A) Kragerø Små Kalkfattig Humøs Svært god Ingen Svært god L Storfiskevatnet Bamble Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Toke Bamble Stor Kalkfattig Klar Moderat Risiko Moderat L Tveitvatnet Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Østre Engvatn (A) Bamble Små Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert L Åkrevatnet Drangedal Små-middels Kalkfattig Klar Udefinert Ingen Udefinert G Åkre Drangedal Grunnvann Udefinert Ingen Udefinert Vurderingen av kjemisk tilstand er tatt bort siden den var udefinert for alle forekomstene For vassdrag i lavlandet er også turbiditet ein parameter. I vann-nett er det bare registert opplysninger om tudbiditet for et fåtall av forekomstene. I tabellen er turbiditet angitt ved (A) = klar (B)=leirpåvirket (M) = mangler 47

49 Vedlegg III Kystvannforekomster i Kragerøvassdraget FOREKOMSTER AV KYSTVANN I KRAGERØVASSDARGET ID NAMN TYPE SALINITET EKSPONERT LAGDELING OPPHOLD STØM ØKO. STATUS RISIKO C Barlandkilen Oksygenfattig fjord C C C Brevikstrandfjorden Bærøyfjorden- Kragerø Bærøyfjorden- Skarholmane Beskytta fjord/kyst Oksygenfattig fjord Oksygenfattig fjord C Eksefjorden Oksygenfattig fjord C Fossingfjorden Oksygenfattig fjord C Hellefjorden Oksygenfattig fjord C Jomfrulandnordøst C Jomfrulandsrenna Åpen eksponert kyst Moderat eksponert kyst C Kalstadkilen Oksygenfattig fjord C Kilsfjorden Oksygenfattig fjord C Kilsfjorden - Høgås Oksygenfattig fjord C Kjølebrønns-kilen Oksygenfattig fjord C C C Kjøpmannsfjorden Oksygenfattig fjord Kragerø-fjordenindre Oksygenfattig fjord Kragerøfjordenytre Oksygenfattig fjord C Langårdssund Strømrikt sund C Melbyfjorden Meoderat eksponert kyst C Oterøyfjorden Meoderat eksponert kyst C Prisgrunnbukta Beskytta fjord/kyst C Rognsfjorden Åpen eksponert kyst C Rødskjær-gapet Åpen eksponert kyst Mesohalin Beskytta Permanent lagdelt Lang Svak Udefinert Risiko Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Moderat Svak Svært dårlig Ingen Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak Svært god Risiko Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak God Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak God Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak Udefinert Mulig Mesohalin Beskytta Permanent lagdelt Euhalin Utsatt Permanent miksa Polyhalin Beskytta Permanent miksa Lang Svak God Mulig Moderat Sterk Svært god Mulig Moderat Svak Svært god Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Moderat Svak Moderat Risiko Mesohalin Beskytta Permanent lagdelt Mesohalin Beskytta Permanent lagdelt Oligohalin Beskytta Permanent lagdelt Lang Svak Svært god Mulig Moderat Svak Dårlig Risiko Lang Svak Udefinert Risiko Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak God Risiko Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak Dårlig Risiko Polyhalin Beskytta Permanent lagdelt Polyhalin Beskytta Permanent miksa Lang Moderat Svært god Mulig Lang Svak God Mulig Polyhalin Moderat Delvis lagdelt Moderat Svak God Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Moderat Svak Svært god Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Moderat Svak Svært dårlig Mulig Euhalin Beskytta Delvis lagdelt Kort Svak Svært dårlig Mulig Euhalin Utsatt Delvis lagdelt Lang Moderat Svært god Mulig 48

50 ID NAMN TYPE SALINITET EKSPONERT LAGDELING OPPHOLD STØM ØKO. STATUS RISIKO C C Skrurenna Skåtøybukta Åpen eksponert kyst Oksygenfattig fjord C Skåtøysund Oksygenfattig fjord C Soppekilen Oksygenfattig fjord C Såsteinflaket Meoderat eksponert C kyst Såsteinflaket- Steinrenna Åpen eksponert kyst C Trosbyfjorden Oksygenfattig fjord C Åbyfjorden Beskytta fjord/kyst Polyhalin Utsatt Permanent miksa Moderat Moderat God Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak Udefinert Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak Moderat Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak God Risiko Polyhalin Utsatt Delvis lagdelt Moderat Svak Svært dårlig Ingen Polyhalin Utsatt Delvis lagdelt Moderat Moderat God Mulig Polyhalin Beskytta Delvis lagdelt Lang Svak God Risiko Polyhalin Beskytta Permanent lagdelt Udefinert Udefinert Svært dårlig Mulig Opplysingene slik de forelå i Opplysinginger i kursiv er hentet frå For å gjøre tabellen meir oversiktlig er noen av opplysningene fjernet. Samtlige forekomster har parameteren tidevannsvirkning vurdert til liten, og denne er derfor fjernet Det same gjelder for kjemisk status som for alle forekomster er udefinert. 49

51 Vedlegg V Faktaark om Kilsfjorden KILSFJORDEN FAKTA ID: C Vannregion: Vest-viken Vannområde: Kragerøvassdaget Økoregion: Skagerak Vannmyndighet: Buskerud FK KLASSIFISERING & KARAKTERISERING Vanntype: Beskyttet, euhalin fjord (SK3), (Internasjonal vanntype: NEA-GIG 9) Økologisk status: God Kjemisk status: Udefinert Risikovurdering: Mulig risiko for ikke å oppnå overordnede mål i henhold til tidsfristen 50

52 PÅVIRKNINGER: - Kommunal kloakk - Sørsmolt - Diffuse påvirkninger fra Kammerfosselva - Nilsbukjerr avfallsanlegg - Vet fra før at det er en del miljøgifter og oljeforurensning i bunnsedimentene BRUKERINTERESSER: - Båttrafikk - Fiske - Bading - Andre fritidsaktiviteter - Utbygging av industri og boliger i områdene rundt Kilsfjorden FORSLAG TIL MILJØMÅL: - Overordna mål i vannrammedirektviet: å oppnå minimum god økologisk og kjemisk status - Hindre forringelse av økologisk og kjemisk status TILTAK FOR FORBEDRING/HINDRE FORRINGELSE AV MILJØKVALITET : - Eventuelt mudring av sterkt forurensa bunnsediment. - Bedre kartlegging av utslipp - Bedre og regelmessig overvåking Kilsfjorden Utover kilsfjorden fra Lyngdalsnuten KILDER: Helland,A & Gjøsæter,J, 2002, Undesøkelser i Kilsfjorden og Kalstadkilen i Kragerø, Miljøgifter i sedimenter og blåskjell. Fiskeressurser og bunnvegetasjon, NIVA rapport 51