System for beregning av nasjonale tall i KOSTRA_II Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Transkript

1 Notater 50/0 Anne Brt Thorud, Torld Fløysvk, Dag Abrahamsen, Harald Tønseth, Gsle Berge, Aslaug Hurlen Foss og Jon Ole Johansen Hagemo System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger

2 Notater I denne seren publseres dokumentason, metodebeskrvelser, modellbeskrvelser og standarder. Statstsk sentralbyrå, november 0 Ved bruk av materale fra denne publkasonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. ISBN Trykt verson ISBN Elektronsk verson ISSN Emne: Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,

3 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Forord Denne rapporten dokumenterer prosektet System for beregnng av nasonale tall, del II. Det er tllegg skrevet en sluttrapport som beskrver de mer prosektnterne forhold. Dette prosektet er en oppfølger tl prosektet System for beregnng av nasonale tall KOSTRA fra 00. Resultater og anbefalnger tl vdere utvklng fra det første prosektet er dokumentert Interne dokumenter 30/00. Bakgrunnen for begge prosektene er at man ved publserngene KOSTRA har en del frafall rapporterngen, sær tl publserngen 5. mars, slk at det er vanskelg å s noen om utvklngen ressursbruk og tenesteprodukson på nasonalt nvå. Estmerte nasonale verder har derfor vært etterspurt fra flere departementer og andre eksterne aktører som har behov for slke data styrngsøyemed, tllegg tl at de dekker nterne behov Statstsk sentralbyrå (SSB). Det første prosektet utarbedet et automatsert system for estmerng av nasonale verder KOSTRA, basert på en generell estmerngsmodell. Denne generelle metoden passer kke på alle typer data KOSTRA, og dette prosektet (del II) har utvdet omfanget av statstske metoder og modeller og forklarngsvarabler, slk at flest mulg av varablene KOSTRA kunne estmeres. Det genstår ennå en del tng å gøre før man har et fullstendg regme med estmater og prosektet anbefaler at det obbes vdere med dette. Prosektgruppa har bestått av prosektleder Anne Brt Thorud fra sekson for offentlge fnanser og prosektdeltakerne Torld Fløysvk fra sekson for offentlge fnanser, Dag Abrahamsen fra sekson for helsestatstkk, Harald Tønseth fra sekson for levekårsstatstkk, Gsle Berge fra sekson for naturressurs- og mløstatstkk, Aslaug Hurlen Foss fra sekson for statstske metoder og standarder og Jon Ole Johansen Hagemo fra sekson for datafangstsystemer. Styrngsgruppa har bestått av seksonssef ved sekson for offentlge fnanser, Irene Arnesen (leder), seksonssef ved sekson for helsestatstkk, Elsabetta Vassenden, seksonssef ved sekson for levekårsstatstkk, Elsabeth Nørgaard, seksonssef ved sekson for mløstatstkk Sven Homstvedt, forsknngssef ved sekson for statstske metoder og standarder, Jan Børnstad og seksonssef ved sekson for datafangstsystemer, Ann Chrstne Westlng. Det har kke vært noen referansepersoner eller kvaltetslos knyttet tl prosektet. Prosektet er egenfnansert av SSB gennom statsoppdraget. Ressurser er tlført prosektet fra KOSTRAs utvklngsmdler. Statstsk sentralbyrå 3

4 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 Sammendrag Rapporten dokumenterer arbedet SSB har gort med å beregne nasonale tall KOSTRA (KOmmuneSTatRApporterng). Ved sden av de publserte kommuneog gennomsnttstall har brukerne av KOSTRA-data lenge etterlyst estmater på nasonalt nvå. Dette gelder sær ved publserngen 5. mars, da det pga manglende nnsendng fra mange kommuner kan være vanskelg å danne se et blde av hva det sannsynlge sluttresultatet blr. Arbedet resulterte publserng av et stort antall estmerte landstall 5. mars 0. Før publserngen 5. un var en del metodske vansker bltt løst slk at enda flere estmater kunne frgs. Ved neste publserng mars 0 lgger det an tl at bare et lte mndretall av KOSTRA-ndkatorene kke vl få estmert landstall. I rapportens kapttel beskrves formålet med og avgrensnngen av prosektet, mens kapttel gennomgår noen sentrale begreper. En vktg sde ved arbedet har vært å dentfsere alternatve metoder for estmerng, og teste dsse prakss (se kapttel 3). Modellene og metodene som er bltt testet er summerng, rate, rate med konstantledd, regreson, mputerng, eksternt mputerte verder og eksterne estmater. Alle metodene har styrker og svakheter, og SSB vurderer løpende hvlke som har størst treffskkerhet på det enkelte datasett. I kapttel 4 gs en teknsk beskrvelse av hvordan estmerngen gennomføres. Estmerngen gøres med utgangspunkt den kommunegrupperngen som brukes KOSTRA, og kapttelet gennomgår bl.a. krtske verder for frafall den enkelte kommunegruppe. Kapttel 5 oppsummerer resultatene av estmerngen på en del utvalgte statstkkområder KOSTRA. Områdene som ble undersøkt, var sosaltenesten, plee og omsorg, vann, avløp og renovason og kommuneregnskap. For noen av statstkkområdene er hovedfokus på estmatenes treffskkerhet på landsbass, mens andre ser på hvordan sluttresultatet ble kommuner som ble estmert ved første publserng. For de fleste varabler er de estmerte landstallene svært nær sluttresultatet, hovedsak nnfor % avvk. I kapttel 6 gs en del anbefalnger om vdere utvklng. Ikke mnst har det vært et ønske fra KOSTRAs brukere om å få etablert tdsserer med landstall bakover td. 4 Statstsk sentralbyrå

5 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Innhold Forord... 3 Sammendrag Innlednng Bakgrunn og problemstllng Formål og avgrensnnger Overskt over nnholdet rapporten Begreper og defnsoner Metode Estmerngsmodeller og metoder Inndelng av verder kategorer Forklarngsvarabler Frafall på kommunenvå Frafall på lavere nvå enn kommune Teknsk beskrvelse av estmerng Krav som stlles for at estmerng kan ske Utregnng av estmater Grenseverder Estmat for en varabel Estmat for en varabel Vsnng av utregnng for en varabel Eksterne estmater Publserng av estmater Vsnng for publserte detalerte nøkkeltall Vsnng for publserte grunnlagsdata Indkatorer på nvå som kke er forholdstall Resultater og dskuson Evaluerng av de estmerte verdene Sosaltenestedata Plee og omsorgsdata Vann, avløp og renovason Regnskapsdata Andre fagområder Konklusoner fra evaluerngen Forholdet mellom publserngene KOSTRA og fagstatstkkene Kommunalt avløp - publserngsrutner Sosaltenestedata publserngsrutner Plee og omsorgsdata - publserngsrutner Regnskapsdata publserngsrutner Behovet for å sklle mellom null, blank og ennå kke nnsendte data Sosaltenesten Kommunalt avløp 6-skemaene Oppsummert Anbefalnger om vdere utvklng Vedlegg A Prosektskrv Vedlegg B Metodebeskrvelse Fgurregster Tabellregster Statstsk sentralbyrå 5

6 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0. Innlednng I dette kaptlet beskrves bakgrunnen for prosektet og dets målsettnger. Sst kaptlet gs en velednng tl leserne over nnholdet de enkelte kaptlene rapporten... Bakgrunn og problemstllng KOSTRA-publserngen 5. mars er genstand for stor oppmerksomhet fra mange hold blant annet på grunn av sn høye aktualtet. Det er kke fullstendg rapporterng på alle områder fra alle (fylkes)kommuner på dette tdspunktet. Det er mdlertd et stort behov for også å kunne s noe om utvklngen ressursbruk og tenesteprodukson på nasonalt nvå så tdlg som mulg. KOSTRA-statstkkene fnner du her: På grunn av manglende rapporterng flere statstkker ble det 00 gennomført et prosekt System for beregnng av nasonale tall KOSTRA, som skulle se på mulghetene for å utvkle et automatsert system for estmerng av nasonale verder slk at estmater kunne publseres for alle grunnlagsdata og ndkatorer KOSTRA. Resultater og anbefalnger fra det prosektet er beskrevet Interne dokumenter 30/00. Det første prosektet utarbedet et automatsert system for estmerng av nasonale verder KOSTRA, basert på en estmerngsmodell, ratemodellen og med folkemengde som forklarngsvarabel. Denne generelle metoden passer kke på alle typer data KOSTRA, og det var nødvendg å utvde omfanget av statstske metoder og modeller og forklarngsvarabler, slk at flest mulg varabler kunne estmeres. Den teknske løsnngen var tl dels ustabl og det var vanskelg for statstkkansvarlge å forstå en del av de teknske og metodske uttrykkene som ble brukt selve beregnngsrutnen. Ansvaret for drft og kvaltetsskrng av estmerngen skulle overføres tl fagseksonene. Dette krevde opplærng estmerngsmodeller og metoder og det teknske slk at de statstkkansvarlge selv kan vurdere hva som passer best tl sne datasett. En egen brukervelednng som kan brukes som oppslagsverk burde også utarbedes. Dato for. publserng av estmatene var uavklart. Var det mulg å publsere dsse samtdg med den ordnære publserngen av foreløpge tall 5.3.0, eller var det behov for noe ekstra td tl kvaltetsskrng den første gangen? En utsettelse vlle så fall kreve en egen publserng av samtlge data, og det vlle også medføre en del ekstra arbed for alle parter. Enkelte fagseksoner har kke ferdg revderte tall tl 5.6 publserngen KOSTRA. Skulle man publsere estmater 5.6 hvs fagseksonen publserer egen fagstatstkk med endelge tall på høsten, og da rskere konkurrerende verder de to publserngene? Skulle man fortsette med en felles dagens statstkk (DS) reg av en sekson når alle fagstatstkkene prnsppet kan publsere sne egne DS er tl 5.3 og 5.6? Med dette prosektet ønsket v å vdereføre arbedet fra delprosekt I. 6 Statstsk sentralbyrå

7 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II.. Formål og avgrensnnger Effektmål: Prosektets hovedmål var å bdra tl at man på en enklere måte enn dag kan publsere estmerte nasonale tall for alle grunnlagsdata og nøkkeltall KOSTRA. Målsettngen er at nasonale verder kan publseres samtdg med de ordnære publserngene KOSTRA. Dette vl være med på å oppfylle KOSTRAs målsettng om å vse aktuell, relevant, påltelg og sammenlgnbar styrngsnformason. Resultatmål: Rent konkret skulle prosektet føre tl: ) Estmerte nasonale verder på de fleste typer data ) Estmerte nasonale verder på alle typer data ) Nødvendg nformason og opplærng av statstkkansvarlge slk at de kunne overta ansvaret for publserngen av estmerte verder tl. publserng. 4) Anbefalnger prnspelle spørsmål som publserng av felles KOSTRA-DS, forholdet mellom estmerte nasonale verder 5.6 KOSTRA og fagstatstkkene, felles bruk av mputerngs- og estmerngsmetoder osv. Avgrensng Utvklngen har foregått flere trnn. Frem mot publserngen av foreløpge tall mars konsentrerte prosektet seg om å få en løsnng på lufta slk at det kunne publsere nasonale estmater for 00-årgangen. Da var det ratemodellen med folkemengde som forklarngsvarabel som var eneste tlgengelge løsnng. Tl publserngen av revderte tall un var utvalget av estmerngsmodeller og metoder betraktelg utvdet og det kunne publseres estmerte nasonale tall for langt flere varable. Det var opprnnelg tenkt at dette prosektet skulle gøre tlgengelg estmerte nasonale verder for tdlgere årganger (for hele tdsperoden) KOSTRA. Det var også ønske om at prosektet kunne legge tl rette for estmerng på lavere regonalt nvå enn nasonalt, da enkelte statstkker har etterspurt estmater på fylkesnvå og/eller på KOSTRA-gruppenvå. Vdere var det tenkt at gennomsnttsverdene som publseres på nvå, som dag er basert på de data som er rapportert nn, skulle erstattes av estmerte gennomsnttsverder. Prosektet og styrngsgruppen nnså ganske tdlg prosessen at det kke vlle være rom for dsse oppgavene nnenfor rammen av dette prosektet. De nevnte oppgavene er derfor utsatt tl et oppfølgngsprosekt. Det vses også tl rapportens kapttel 6 hvor prosektets anbefalnger tl vdere utvklng er beskrevet..3. Overskt over nnholdet rapporten Kapttel beskrver bakgrunnen for og formålet med dette prosektet. Kapttel gr en ordlste med forklarng på de begreper og defnsoner som brukes rapporten. Kapttel 3 beskrver de statstske metoder og modeller og forklarngsvarable som er tlgengelge for estmerng av varablene KOSTRA tl nasonale verder. Kapttel 4 beskrver den teknske løsnngen for estmerng. Kapttel 5 beskrver erfarngene de statstkkansvarlge KOSTRA SSB har med estmerngsprosessen så langt. For de fagområdene som har vært omfattet av prosektet gs en ganske omfattende evaluerng, for de andre statstkkområdene gengs en enklere evaluerng. Tl slutt kaptlet dskuteres enkelte prnspelle spørsmål knyttet tl estmerngen. Kapttel 6 beskrver arbedsgruppa anbefalnger forhold tl tema som fremdeles kan vdereutvkles og forbedres forhold tl beregnnger av estmater KOSTRA. Statstsk sentralbyrå 7

8 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0. Begreper og defnsoner I dette kaptlet forklares de begreper og defnsoner som brukes denne rapporten. Tabell.. Beta DS Begreper og defnsoner Er regresonskoeffsenten og uttrykker forholdet mellom avhengg varabel (den varabelen som v skal estmere totalen for ford det mangler noen verder) og forklarngsvarabelen Dagens statstkk publserng av artkler og tabeller knyttet tl et eller flere fagområder på ssb.no Artkkelen gr en beskrvelse av dataene og ser gerne noe om utvklngen over td. Ekstremverd Estmerng Estmerte nasonale tall Faktaark Faktaarkadmnstrason Dataverd som avvker betydelg fra andre verder datasettet og som kan mstenkes for å være fel. Anslå verd for en ukent størrelse ut fra data ved help av statstsk metode. Beregne verden for en ukent størrelse med data fra et utvalg. Anslag på verder på varabler på nasonalt nvå, for grunnlagsdata og ndkatorer Presentason som sammenlgner kommunale tall for utvalgte kommuner og gennomsntt for landet, fylke og KOSTRA-grupper, eller selvdefnerte grupper, Grunnlagstallene har uttak som for Statstkkbanken. Også ndkatorene kan alternatvt hentes drekte fra Statstkkbanken. Intern applkason hvor alle varablene KOSTRA defneres og programmeres. Kalles også FA-admn Forklarngsvarabel Frafall Grunnlagsdata Annet navn er avhengg varabel. En varabel som blr brukt en modell tl å forklare varasonen det v ønsker å estmere Enhetsfrafall: Enheter undersøkelsesbestanden som mangler fullstendg. Partelt frafall: Enheter som er med undersøkelsesbestanden, men hvor enkelte opplysnnger mangler Vl stor grad være antall enheter summert for en perode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall Imputerng Indkatorer Konfdensntervall Å sette nn verder for manglende opplysnnger. Man forsøker å utnytte annen nformason tl å fnne rmelge verder for de manglende varablene. Et forholdstall basert på grunnlagsdata. Publseres ofte som prosent eller kroner per nnbygger En måte å ang felmargnen av en målng eller en beregnng på. Et konfdensntervall angr ntervallet som med en spesfsert sannsynlghet nneholder den sanne (men vanlgvs ukente) verden av varabelen man har målt. Sannsynlgheten angs prosent. Således nneholder et 95 % konfdensntervall den sanne verden med en sannsynlghet på 0,95. En verd som lgger utenfor 95 % konfdensntervallet kan altså ses å avvke sgnfkant fra forventnngen. 8 Statstsk sentralbyrå

9 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Mellomregnng Nvå / 3 Nøkkeltall Prkkede tall Regresonslne Resdual Studentsert resdual Rstudent Traversere Varabel Vekstfaktor Ledd som nngår en ndkatorberegnng, gerne absoluttall. Er ofte selve grunnlagstallet. Angr faktaarkets sder. Nvå er ndkatorer, oftest forholdstall. Nvå 3 er grunnlagsdata absolutte tall Det samme som ndkator Tall som er blanket av personvernhensyn. Dette gelder senstve opplysnnger basert på tre tlfeller eller færre (altså verdene 0,, og 3), eller fre tlfeller eller færre IPLOS. Den lneære funksonen/graf som passer best med nnsamlede data. Felleddet en regresonsanalyse. Resdualene er det som kke kan forklares når v søker å forklare den avhengge varabelen opp mot den eller de uavhengge varablene. Resdualet ustert ved å dvdere det med et estmat av standardavvk. Studentserng av resdualer er en vktg teknkk for å avdekke enkeltobservasoner som avvker fra data. Forkortes ofte som rstudent. Forflytnng beregnngene faktaark-admn for å lese/estmere en mellomregnngsformel på laveste nvå. Egenskap ved de statstske enhetene en undersøkelse, f.eks. alder eller omsetnng. En størrelse som er nyttg for å regne ut hvor mye noe øker eller mnker f.eks per år. Statstsk sentralbyrå 9

10 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 3. Metode I dette kaptlet beskrves de modeller og metoder og forklarngsvarabler som kan benyttes ved estmerngen. 3.. Estmerngsmodeller og metoder Tradsonelt har landstall KOSTRA, med mndre statstkkansvarlg selv har gort egne beregnnger, vært generert form av en sum av rapporterte tall en såkalt summerngsmetode. Dette er mdlertd ngen estmerngsmetode seg selv og tar kke hensyn tl eventuelt frafall rapporterngen (dvs. kommuner som burde ha rapportert, men kke gorde det). Så for bedre og enklere å kunne korrgere for manglende rapporterng, foreslås det dette prosektet seks ulke metoder for estmerng, tllegg tl den tradsonelle summerngsmetoden for å generere landstall. Når det gelder summerngsmetoden så kan den enkelt beskrves ved at den summerer sammen alle rapporterte verder for det aktuelle året. Summerng kan kun anvendes på datasett med fulltellng, og hvor det kke er behov for å estmere for manglende rapporterng. Dersom summerngsmetoden er benyttet vl totaltallet for landet vses under Estmat alle kommuner Statstkkbanken/faktaarkene på samme måte som øvrge estmater. Ved frafall rapporterngen bør/må man stedet velge en av de estmerngsmodellene som omtales nedenfor. Det tlbys alt seks forskellge metoder/modeller for estmerng av nasonale tall: Ratemodell uten konstantledd Ratemodell med konstantledd Regresonsmodellen Imputerng Eksternt mputerte verder Eksterne estmater Ved publserng KOSTRA er senstve tall som er basert på tre tlfeller eller færre, prkket. Når estmatene skal køres, må mdlertd det vrkelge tallet for dsse kommunene nngå tallgrunnlaget. Dersom kke, vl den prkkede verden bl oppfattet som ennå kke rapportert, og vl bl estmert. Erfarngen så langt vser at den estmerte verden så fall vl lgge over den faktske (prkkede) verden, og landsestmatet trekkes dermed kunstg oppover. Uansett valg av estmerngsmetode er det derfor vktg at estmatene køres på uprkkede tall, dvs. at senstve tall lavere enn 4 (eller 5 for IPLOS (Indvdbasert plee og omsorgsstatstkk)) nngår datagrunnlaget, og at prkkng først gøres etter at estmatet er kørt.. Ratemodellen og regresonsmodellen er også kent for de statstkkansvarlge SSB som har benyttet Struktur tl oppblåsngsformål utvalgsundersøkelser for mer teknsk beskrvelse av dsse metodene kan man se velednngen tl Struktur. Ratemodell uten konstantledd Ratemodellen passer best på grunnlagstall som tenderer mot økende varason (eller sprednng) med økende verd for forklarngsvarabelen. Dersom befolknngsmengde er forklarngsvarabel, betyr det at grunnlagstallet varerer mer for store kommuner enn det gør for små kommuner. Man forutsetter en lneær sammenheng (dvs. en modell form av en rett lne) mellom forklarngsvarabelen og grunnlagstallet og at lnen går gennom null (orgo). Dersom lnen forventes å gå ovenfor eller under orgo, så bør man stedet vurdere å benytte metoden Rate med konstantlegg (fr. neste punkt). Dersom uprkkede tall kke kan leveres faktaark-produksonen (f.eks. ndvdbaserte IPLOS-data), må en velge modellen ekstern estmerng, evt. ngen estmerng. 0 Statstsk sentralbyrå

11 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Stlsert modellsksse på ratemodellen: Grunnlagstall ,5,5,5 3 3,5 4 4,5 Forklarngsvarabel Ratemodell med konstantledd Ratemodell med konstantledd baserer seg på de samme forutsetnngene som den rene ratemodellen beskrevet punktet over. Forskellen er at her forventes lnen å avvke fra krysnng med orgo på y-aksen (loddrett akse for grunnlagstallet). Det betyr eksempelvs at dersom befolknngsmengden er forklarngsvarabel så vl man ofte forvente at den estmerte lnen på sammenhengen mellom forklarngsvarabel og grunnlagstallet vl krysse y-aksen ltt over eller under null. Så en teoretsk kommune hvor kommunens nnbyggertall er svært lkt null, så vlle man lkevel forvente at grunnlagstallet avvker sgnfkant fra null som verd. Dette kan skyldes oppstartskostnader eller stordrftsfordeler, f.eks. vl det være vanlg at kommunen tlsetter en kommunelege hel stllng selv de mnste kommunene på noen hundre nnbyggere, selv om behovet tlser kun 0,95 legeårsverk pr. 000 nnbyggere. Stlsert modellsksse på rate med konstantledd: 0 8 Grunnlagstall ,5,5,5 3 3,5 4 4,5 Forklarngsvarabel Regreson Regreson slk den her er benyttet har en del fellestrekk med ratemodellen det de begge forutsetter lneær regreson mellom forklarngsvarabelen og grunnlagstallet v ønsker å undersøke. Forskellen lgger varasonen datasettet som forutsettes å være konstant for regreson mens den for ratemodellen forutsettes å være økende. Med for eksempel befolknngstallet som forklarngsvarabel forutsetter regresonsmodellen at små og store kommuner har lke stor varason grunnlagstallet ut fra den modellerte lnen, mens ratemodellen forutsetter stor varason grunnlagstallet for kommuner med høy befolknng, og lten varason for kommuner med lten befolknngsmengde. Statstsk sentralbyrå

12 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 Regreson fungerer for øvrg uavhengg av om lnen går null (orgo) på aksene eller e. Valget mellom regreson og ratemodell avhenger derfor av hvordan den reelle sammenhengen eller varasonen mellom forklarngsvarabelen og grunnlagstallet utfolder seg. Dette undersøkes best ved å tegne opp et enkelt X-Y plott mellom de to, og se om der er en slags trend plottet forhold tl sprednng av punktsvermen omkrng den estmerte lneære lna (varasonen). Ltt forenklet kan man s at dersom plottet har en utpreget vfteform vl normalt den best tlpassede modellen være ratemodell med eller uten konstantledd. Dersom plottet mdlertd ser mer ut som en trakt og fordeler seg evnt langs lna form av et belte vl dataene beskrves best gennom regresonsmodellen. Stlsert modellsksse på regreson: Grunnlagstall ,5,5,5 3 3,5 4 4,5 Forklarngsvarabel Imputerng Imputerng henter den sste tlgengelge rapporterte observasonen for et gtt grunnlagstall for kommunene og summer dsse verdene sammen med de observasonene som fnnes årets datasett. Denne sste tlgengelge rapporterte observasonen kan være forårets verd, men den kan også hentes fra lenger tlbake tdsseren. Det sker ngen estmerng utover selve mputerngen, og det beregnes heller ngen vekstfaktor (av postv eller negatv karakter). For å ta hensyn tl vekstfaktoren, må statstkkansvarlge velge enten en av ratemodellene eller regresonsmodellen med forrge års verd som forklarngsvarabel (se kap. 3.3 om forklarngsvarabel). Fnnes det ngen tall bakover tdsseren KOSTRA, brukes tallet blank/null for den aktuelle kommunen det endelge estmatet. For en del datasett vl erfarngsmessg en kommunes forårsverd g en skrere antydnng om årets verd enn å sammenlgne med kommuner samme KOSTRAgruppe. I slke tlfeller bør man velge mputerng som estmerngsmetode. Eksternt mputerte verder Dersom ngen av de foregående modellene gr et fornuftg resultat, kan estmatet gs ved ekstern mputerng/beregnng. Ekstern mputerng som metode er mest aktuell for data med frafall på lavere nvå enn kommune, f.eks. på nsttusonsnvå, eller der en av senstvtetshensyn må prkke data for enkelte kommuner. Seksonen må selv produsere og eventuelt aggregere data på kommunenvå. Hvordan de produseres, kan varere fra statstkk tl statstkk. Blant annet kan forårets tall med eller uten vektng benyttes, alt etter hva statstkkansvarlge mener gr det beste resultatet. Også estmat etter de modeller som her er beskrevet kan utføres eksternt. Dette kan være særlg aktuelt der prkkng av tall forhndrer estmerng nnenfor faktark-admn. Statstsk sentralbyrå

13 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Nvå for estmatet angs som regon, tlsvarende eksterne data på kommunenvå. I denne omgang er det laget ett estmat for hele landet, og ett estmat for hele landet utenom Oslo. 3.. Inndelng av verder kategorer Verdene som kommunene rapporter nn tl KOSTRA kan betraktes som et tlfeldg utvalg av alle de verdene som skulle vært rapportert. Enkelte kommuner rapporterer kke hele skemaet (enhetsfrafall) og noen rapporterer bare deler av skemaet (partelt frafall). Det partelle frafallet kan enkelte tlfeller skyldes at verden skal være null og kke mssng. Det er laget en IT-løsnng der fagstatstkerne kan sette mssng tl null, der de tror det er rktg. Verdene som blr rapporter kan deles nn 3 kategorer:. Verdene er rktge og representatve. Verdene er rktge, men kke representatve 3. Verdene er gale Verdene som faller den første kategoren skal være med datagrunnlaget som estmerngen av verdene utenfor utvalget baserer seg på. Verdene den andre kategoren holdes utenfor estmerngen, men beholder sn verd. Verdene den sste kategoren får sn verd fernet og behandles som verder utenfor utvalget. Når alle Kostra tall som kke har bltt rapporter har fått estmert en verd, summeres enhetene og utenfor utvalget og v får en estmert total for hele landet. Det er en fordel at fordelngen av verdene de tre kategorene sker automatsk. Det kan mdlertd være vanskelg å lage generelle regler som gelder for alle varablene KOSTRA. Prosektgruppens forslag er å beregne rstudent for alle verder. Rstudent er et mål på hvor langt observasonen er fra den estmerte regresonslna en standardsert metode. Dersom rstudent er veldg stor, betraktes verden som gal (kategor 3). Testng mot tdlgere, urevderte tall for forskellge statstkker tyder på at 50 er veldg stor, men grensen kan også settes høyere eller lavere gennom valgmulgheter faktaark-admn. Det er den statstkkansvarlge som best kenner sn statstkk. Dersom rstudent er over.5, anses verdene som rktge, men kke representatve (kategor ). Også denne grensen kan varere mellom statstkker. Verdene som anses som gale, er veldg ekstreme. Dsse kan påvrke rstudent tl enheter som kke anses som gale. Rstudent beregnes derfor på nytt etter at enhetene med gal verd er fernet Forklarngsvarabler En forklarngsvarabel er en varabel slk som folkemengde, areal eller forrge års verd som har en postv og sterk sammenheng med den varabelen som mangler verd. For eksempel er det en postv sammenheng mellom øknng nnbyggertallet 0-5 år en kommune og kommunens økte utgfter tl barnehager. Det er vktg at det er en god sammenheng mellom forklarngsvarabelen og den varabelen som det skal estmeres en verd for, og at endrnger forklarngsvarabelen påvrker og forklarer endrnger den varabelen som skal estmeres. Forklarngsvarabelen må ha fulltellng og alle verdene må være postve tall (større enn 0). I utgangspunktet kan alle mellomregnnger brukes. Ved bruk av forrge års mellomregnng som forklarngsvarabel tl årets mellomregnng vl metodene rate, rate med konstantledd og regreson beregne en vekstfaktor mellom dsse årene. For de beregnede verdene blr dette mputerng av foråret ganget med vekstfaktoren Statstsk sentralbyrå 3

14 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 (eventuelt med et konstantledd først ved valg av rate med konstantledd eller regreson) Frafall på kommunenvå Estmerngen foretas for kommunene nnen hver enkelt KOSTRA-gruppe. For fylkeskommunene foregår den nnen regonnndelngen som fnnes KOSTRA. Estmerngsmodellene rate, rate med konstantledd og regreson krever at det fnnes mnst fre enheter hver gruppe. I enkelte tlfeller kan frafallet være så stort at man kke oppfyller kravet tl mnste antall hver gruppe/regon. Dette løses ved at man automatsk slår sammen KOSTRA-grupper/regoner tl større enheter. Lkevel kan det være speselle tlfeller hvor frafallet er for stort tl at man kan benytte modellene tl estmerng. For de fre største byene, Oslo gruppe 3 og Bergen, Trondhem og Stavanger gruppe 4 fnnes ngen alternatve grupper å slå dsse sammen med. Hvs data kke er rapportert fra dsse fre har man kke grunnlag godt nok tl kunne estmere nasonal verd, og resultatet er at tallene blr prkket. Det samme vl gelde ved stort frafall de andre gruppene selv etter sammenslång. I slke tlfeller kan mputerng av tdlgere års verd være en alternatv metode. Det kreves da at dsse verdene fnnes for de aktuelle kommunene for en av de tdlgere årgangene, og at dataene har en slk kvaltet at statstkkansvarlge kan gå god for de Frafall på lavere nvå enn kommune For enkelte typer data KOSTRA fnnes frafall på lavere nvå enn kommune (for eksempel kan det mangle tall for enkelte nsttusoner). Hvordan kommunetallene produseres, varerer fra statstkk tl statstkk og er kke en del av estmerngen tl nasonale verder. Blant annet kan forårets tall eller vektng benyttes, alt etter hva statstkkansvarlg velger og mener gr best resultater. Estmerng av nasonale tall tar utgangspunkt kommunetallene, uavhengg av hvordan dsse er produsert. Man skal dog merke seg at slke tlfeller kan selve kommunetallene også nneholde uskkerhet. 4 Statstsk sentralbyrå

15 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II 4. Teknsk beskrvelse av estmerng I dette kaptlet beskrves den teknske løsnngen for estmerngen og hvlke krav som stlles for at estmerng skal kunne ske. 4.. Krav som stlles for at estmerng kan ske Krav tl nnstllnger o Innstllngen Estmat må settes tl Ja. Krav tl metode o Metode må være valgt o Krav for metodene rate, rate med konstantledd eller regreson Krav tl forklarngsvarable Det skal refereres tl én mellomregnng FA-databasen. Verdene for hver enhet for forklarngsvarabelen må være større enn 0. Krav tl formel for levert Formelen skal sekke at skema er levert og sette verden tl det manglende tallet tl 0 mens utregnngen av estmatet foregår slk at verden for avgveren kke blr estmert. Krav tl grenseverder De 4 grenseverdene må være valgt. Forklarng tl nndelng av verdene kategorer fnnes kap. 3. og grenseverder er beskrevet kap. 4.3 Krav tl grupperng Grupperng må være valgt Krav tl datagrunnlaget for estmerng Frafall av observasoner kan hndre estmerng, det kreves at fre eller flere har rapportert for hver KOSTRA-gruppe. For kommune kreves det at de fre største byene har rapportert da de kke kan sammenlknes med andre grupper. For de andre gruppene som har for få observasoner slås KOSTRA-gruppen sammen med den mest sammenlgnbare for å få nok observasoner. o Krav for mputerng For hver enhet som nngår datamateralet må det fnnes et tall for et de årene de har rapportert. Det nyest rapporterte tallet blr benyttet. o Krav for summerng Det stlles ngen krav. Summerngen sker på bass av de som har levert. Manglende datamaterale tas det kke hensyn tl. o Krav for ekstern estmerng Fl som skal lastes nn skal nneholde korrekte koder for estmatregoner Formel for felt for eksterne estmat skal nneholde et feltnavn fra fl slk at et felt flen kan kobles mot en mellomregnng FA-admn eller et felt som er brukt forbndelse med eksterne data uten å måtte forholde seg tl mellomregnngens d eller tekst-d. Brukes sstnevnte køres estmerngen på lk måte som en vanlg kørng av tall. Krav tl beregnngsformel o Indkatorens beregnngsformel må kun bestå av mellomregnnger, da det kun er dsse mellomregnngene som nneholder parametre for estmerng. Bruk av andre notasoner beregnngsformelen, som kontoklasse( ), funkson(... ), art(... ), felt( ) og så vdere som henter data drekte fra databasen, vl hndre estmerngen å køre da det er slkt grunnlag som skal estmeres. o Mellomregnngs beregnngsformel bør bestå av bare andre eller notasoner drekte mot felt skema. Hvs man blander blr mellomregnngen estmert med de tallene som den har produsert forbndelse med en kørng og kke vha de mellomregnngene som den refererer tl. Statstsk sentralbyrå 5

16 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 Dersom en eller flere av de ovenfor nevnte betngelsene kke er oppfylt, blr resultatet at varabelen hndres å bl regnet ut og vsnngen den ferdge statstkktabellen vl være Utregnng av estmater Indkatorformler bør bare bestå av mellomregnnger. Mellomregnngsformler bør enten bestå av bare andre mellomregnnger eller drekte notason mot felt fra skema. Gennom traverserng, som betyr å lese en formel og hente nn referansene som benyttes denne for så gen å lese dsse formlene, kan en nøste seg nedover formelverket. Når en traverserer forbndelse med estmerng, stopper man den mellomregnngen som har drekte notasoner selv om den også nneholder referanser tl andre mellomregnnger. Dette er ford det mangler nformason om hvordan man skal estmere den delen av formelen som er den drekte notasonen. Formelgrunnlaget kan da være noe forskellg fra det som brukes som estmerngsgrunnlag pga blandng av drekte notason med mellomregnngsreferanser, og den estmerte verden kan slke tlfeller bl av svært uskker kvaltet Grenseverder Grenseverder benyttes for metodene rate, rate med konstantledd og regreson. I estmerngsprosessen blr verden studentsert resdual beregnet. Denne verden er grunnlaget for kategorserng av verdene, som forklart kap. 3.. Verder for enheter som faller kategor 3 regnes som ekstremt avvkende. Grenseverder for avvkere kategor 3 er standard satt tl et studentsert resdual på -50 og +50. Enheter med tall utenfor dette ntervallet får dataene fernet fra estmerngsgrunnlaget og det blr estmert en verd for denne stedet. Verder for enheter som faller kategor ansees verdene for å være avvkende. Grenseverder for avvkere kategor er standard satt tl et studentsert resdual på -.5 og +.5. Enheter med verder utenfor dette ntervallet, men nnenfor det forrge tas ut av estmerngsgrunnlaget, men blr lagt tl gen etter estmerng slk at de kun teller for seg selv. Enheter med verder nnenfor kategor ntervallet faller nn kategor og ansees som reelle verder og de skal nngå estmerngsgrunnlaget. Dette er default satte grenseverder. De kan endres. Dette gøres estmatdelen av skermbldet for grunnlagsdataene. Se kap nedenfor Estmat for en varabel Estmat for en varabel Ved å gå nn på en enkelt varabel faktaarkadmn kan man sekke estmatet for denne. Estmatdelen av skermbldet for mellomregnngene ser slk ut: 6 Statstsk sentralbyrå

17 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II NB! Følgende nnstllnger er default: Ratemodellen med folkemengde som forklarngsvarabel, Grenseverder +/-,5 for avvkende enheter og +/- 50 for ekstremverder, Inndelng KOSTRA-grupper og Estmat Ja. Hvs du vl ha andre sammensetnnger eller kke skal publsere estmat for den aktuelle varabelen, må du selv endre nnstllngene husk å lagre endrngen før du tester estmerngen/får faktaarket kørt. Feltene Beregnng for levert og Formel for felt for eksterne estmat er forklart under kap. 4. Ved å velge Test Estmat (nederst skermbldet) kommer man nn beregnngstesteren som vser utregnngen av estmatet: Vsnng av utregnng for en varabel Utregnngen av estmater ønsket detal vses på en egen sde faktaark-admn. Her vses kun er et utdrag da denne sden er lang. For hver mellomregnng som blr utregnet vses de parametre som trengs for å estmere. Dette vl være valgt estmerngsmodell, forklarngsvarabel, grupperng og grenseverder. For hver gruppe som er med estmerngen vses: Sum, som er summen for kategor enheter Antall utvalg, som er antall kategor enheter Antall populason, som er antall som fnnes gruppen uansett kategor Beta er verden som regnes per gruppe og er forholdet mellom det estmerte tallet og forklarngsvarabelens verd. Beta regnes ut som Sum Statstsk sentralbyrå 7

18 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 statstkkvarabel / Sum forklarngsvarabel (for de observasonene gruppa som er rktge og representatve). Alfa benyttes for rate med konstantledd og regreson, og er en konstant. For hver enhet som er med estmerngen vses: Verd, som er tallet som er levert eller blr estmert. Estmerte tall hver gruppe for seg regnes ut som Forklarngsvarabel * Beta Forkl.verd, som er verden tl forklarngsvarabelen Stud_res, som er studentsert resdual. Stud_res sn utregnng er beskrevet egne vedlegg tl denne rapporten. Enheter som har studentsert resdual utenfor grenseverdene merkes med og rød farge for å vse at denne enheten er en avvkende observason Enheter som er estmert merkes med og blå farge. Bldene vser et utdrag av en gtt beregnng 8 Statstsk sentralbyrå

19 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Rapportert verd, kategor (svart) er representatv Rapportert verd kategor (rød) er kke representatv og nngår kke estmatberegnng, men summeres endelg estmat. Estmerte verder (blå) Forklarng tl nndelng av verdene kategorer fnner du kap. 3.. Kap. 4.3 beskrver de enkelte grenseverdene. Statstsk sentralbyrå 9

20 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 Nederst skermbldet beregnngstesteren vses de rapporterte og estmerte verdene for varabelen grafsk. Det vses en graf per KOSTRA-gruppe. Grafene er en fn vsualserng av hvordan verdene fordeler seg forhold tl regresonslna, og forhold tl hverandre. I kapttel 3 er de enkelte modellene og fordelng av datasettet forhold tl regresonslna beskrevet nærmere. Fargebruken er lk som forrge blde - svart (grå) farge er rapporterte verder som er representatve. Rapportert verd kategor, farge rød er kke representatv og nngår kke estmatberegnng, men summeres endelg estmat. Estmerte verder er blå. Hvs grafene vser forskellg sprednng KOSTRA-gruppene, det vl s at noen har økende tlfeldg varason, (vfteform) mens andre har en fast varason forhold tl regresonslna, så bør man velge ratemodellen ford den er mer robust for ekstremverder Eksterne estmater Ved ekstern mputerng/beregnng av estmat for landstall og ev. kommunegrupper, kreves det at en oppretter en flatfl (csv-format), tlsvarende det som brukes ved nnlastng av eksterne data. Forskellen er at man stedet for kommunenummer/ regonsnummer med grunnlagsdata har regoner som angr selve estmatet, denne omgang ett estmat for hele landet, og ett estmat for hele landet utenom Oslo. Som kolonneoverskrfter/hodet fla angs samme feltnavn som tlsvarende eksterne grunnlagsdata. I fla for estmater må en bruke regonskoden EAK for "Estmat alle kommuner", EAKUO for "Estmat alle kommuner uten Oslo" og EAFK for "Estmat alle fylkeskommuner". Plasser nsttuson og brukere nnen plee og omsorg er et eksempel der grunnlagsdataene er basert på eksterne data og en kan bruke samme beregnng som hovedberegnngen: regon;dsp_tot_plasser;brukere_totalt EAK;433;303 EAKUO;36378;940 Her er det altså eksternt mputert (ev. beregnet), og angtt estmat for landet er hhv plasser og 303 brukere nnen plee og omsorg. Fla lastes ved help av samme sde som vanlge eksterne data, men en velger nederste alternatv for estmatfl: 0 Statstsk sentralbyrå

21 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Hvs det er fel fla vl nnlastng bl stoppet. Statstsk sentralbyrå

22 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/ Publserng av estmater Vsnng for publserte detalerte nøkkeltall Vsnng av nasonale tall en tabell presenteres på lk lne med andre regoner, som for eksempel en kommune. Som eksempel vses her 00 Halden sammen med de gruppene som denne kommunen deltar. Kolonnene 4 og 5 tabellen vser nasonale tall form av regonene Estmat alle kommuner og Estmat alle kommuner utenom Oslo. Statstsk sentralbyrå

23 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Vsnng for publserte grunnlagsdata På samme måte som de detalerte nøkkeltallene vses nasonale tall for grunnlagsdataene som egne regoner som kan velges på lk lne som en kommune Indkatorer på nvå som kke er forholdstall Enkelte ndkatorer vser bare tl en mellomregnng sn beregnngsformel. Dette betyr at ndkatoren vser grunnlagsdata stedet for et forholdstall. For eksempel faktaarket. Gebyrsatser/brukerbetalng nvå hvor ndkatoren Foreldrebetalng Barnehage vser Antall betalngstermner året med 00% fulltdsopphold. Estmat på slke ndkatorer gr ngen menng. Slke ndkatorer er tlgengelg sn korrekte form som grunnlagsdata, og kan estmeres der. På nvå må estmat for slke ndkatorer hndres fra vsnng ved faktaark-admn å sette Estmat Ne. Statstsk sentralbyrå 3

24 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 5. Resultater og dskuson I dette kaptlet beskrves erfarngene v har med estmerng av nasonale tall KOSTRA så langt. Det generelle nntrykket prosektgruppen har er at løsnngen for estmerng slk den fremstår nå fungerer tlfredsstllende. Produksonen av estmater er automatsert og medfører således kke noe ekstra arbed for de statstkkansvarlge. Den teknske løsnngen er bltt enkel og genkennelg ved at det foregår nnenfor produksonslna KOSTRA, et kent verktøy, faktaark-admn. Omfanget av estmerngsmodeller og metoder er bltt såpass utvdet at det dekker de aller fleste behovene. I kaptlene nedenfor går v ltt nærmere nn materen på de fagområdene som har vært omfattet av prosektet, samt gengr en enkel evaluerng som de andre statstkkansvarlge har gtt. Tl slutt kaptlet dskuteres en del prnspelle spørsmål. 5.. Evaluerng av de estmerte verdene Evaluerngen gøres på revderte data for 00 (publsert un 0), med populasonen per 9. februar samt data for Oslo for de enkelte fagområdene. I denne sammenhengen er det estmerngsmetodene som skal evalueres, og kke den revsonen som gøres mellom mars og un. Evaluerng av estmatene på revderte datasett med populasonen fra februar, gr derfor en rendyrket evaluerng av estmerngsmetodene. Ideelt sett burde v hatt konfdensntervall tl å vurdere hvor godt estmatene traff forhold tl revderte data. Dette er dog kke programmert nn faktaark-admn dag, og det må derfor utsettes tl et oppfølgngsprosekt. Se anbefalngene tl oppfølgng kap. 6. V har derfor valgt å vurdere estmatene etter følgende krterer:. Vktghet av ndkatorene. Enkelte områder publserer så mange ndkatorer/varabler at det må gøres et utvalg, basert på hvor vktge ndkatorene er nnen det enkelte fagområdet. Utvalget av ndkatorer som er evaluert beskrves/forklares de påfølgende kaptlene for hvert enkelt av fagområdene som er omfattet av prosektet.. Prosentvs avvk av estmatet forhold tl endelge tall. 3. Avvk absolutte tall. Små tall kan g høy prosentvs avvk selv om avvket seg selv kke er så stort. Det vl derfor være nødvendg å se på hvor stort avvket er absolutte tall også, når man skal vurdere betydnngen av avvket. Det er vanskelg å g noen generelle retnngslner for hvor store avvk mellom estmert verd og endelg verd som er akseptabelt, slk at den statstkkansvarlge må vurdere hver enkelt ndkator for seg ut fra hva stt beste faglge skønn Sosaltenestedata Innlednng Det er valgt ut to sentrale varabler, antall sosalhelpsmottakere (basert på ndvddata fra KOSTRA-skema, sosalhelp) og årsverk sosaltenesten (basert på summarske data fra KOSTRA-skema 7, Årsverk og vrksomhet kommunale sosale tenester). Valget er gort for å teste estmatene både på ndvddata og på summarske data. For skema ble det per 5/3 estmert verder for 9 kommuner, og det er dsse som er undersøkt her. For skema 7 ble det per 9/ estmert verder for 6 kommuner, og det er lkeledes dsse som er undersøkt nedenfor. Det har gennom flere år vært stor nteresse for estmerte data per 5/3 sær for sosalhelpsmottakere, da utvklngen her er en vktg ndkator fattgdoms- og 4 Statstsk sentralbyrå

25 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II velferdspoltkken. Det er vktg å kunne anslå et landstall så tdlg som mulg behovet for økt aktualtet llustreres av at Arbedsdepartementet også ønsker at SSB skal publsere tertaltall på landsnvå. Valg av metode Det er valgt å se hvordan de ulke estmerngsmetodene (rate, rate m/ konstantledd, regreson og mputerng) treffer forhold tl de tallene de manglende kommunene senere faktsk sendte nn. Dette fokuset på kommunenvå er valgt for å fnne ut hvor sårbart landsestmatet er for kommunale varasoner. For eksempel kan man tenke seg at et estmat treffer landstallet godt et bestemt år, mens de underlggende tall per kommuner sprker kraftg, men da på en slk måte at landstallet kke påvrkes. Dette kan være vktg å få dokumentert som en mulg sårbarhet ved estmerngsmetoden: Et annet år kan det tenkes at man kke er så heldg at avvkene på kommunenvå utevner hverandre, og da vl man plutselg stå gen med et meget dårlg landsestmat. Beskrvelse av evaluerngen Estmerte verder for hver av de 9 kommunene som manglet sosalhelpstall 5/3 (eller som hadde fått prkket tall og av den grunn ble estmert) ble altså sammenlgnet med hva dsse kommunene faktsk sendte nn ettertd. For årsverk ble det gort et utvalg på kommuner av de alt 6 som manglet per 8/. Dsse ble valgt ut blant de største som manglet per 9/, for å se hvordan estmatene slo ut kommuner som kunne ha noen særlg påvrknng på landstallet. Resultater og tolkng av dsse Resultatene for estmat på antall sosalhelpsmottakere ser man her: Tabell 5.. Test av forskellge estmerngsmodeller - antall sosalhelpsmottakere Kommune Rate Rate m/ konstant Regreson Imputerng FASIT (faktsk nnsendt) , ,5-5 Som man ser, treffer mputerng stort sett mye bedre enn de andre metodene. Vedr. kommune 5, 7 og 9 så var dette de tre kommunene som var prkket 5/3 pga tall lavere enn 4, slk at estmat-"felene" her vl kunne rettes dersom man en annen gang lar estmatene bl kørt på uprkkede tall. Men dette endrer på ngen måte konklusonen om at mputerng ( dette eksempelet) treffer klart best. Resultatene for Årsverk sosaltenesten (utenom Oslo) vses nedenfor. Her er utvalgte kommuner per 9. testet mot fast per 5.6 (se sumlnen tabellen nedenfor). Statstsk sentralbyrå 5

26 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Notater 50/0 Tabell 5.. Test av forskellge estmerngsmodeller årsverk sosaltenesten Kommune Rate Regreson Rate m/ konstant Imputerng FASIT (faktsk nnsendt) 005 Sarpsborg... 5,4 44,0 53,9 7,0 6,0 038 Hobøl... 3,3,4 3,3,5, Hamar... 8,0, 6,4 3,7 38,0 049 Sør-Odal... 5,3 4,6 4,6 6,3 6,0 040 Edskog... 4,3 8, 4,9 3,5 3,5 049 Åmot... 3, 3,5 3,0 4,0, 0436 Tolga...,3,,5,9,6 058 Østre Toten... 9,8 3,6 7,0 9, 7,0 084 Bamble... 0,,3 0 7,0 6, Grmstad... 4,7 6,6 3 0, 3,4 070 Holmestrand... 7, 9,5 7,5 5,5 7, Notodden... 8,8 7,4 9, 9,3 4,6 Sum Som man ser, lgger for landet som helhet alle estmerngsmetodene nær sluttresultatet (over 99 % treffskkerhet), men mputerng treffer best. Dette bldet holder seg også når man ser på enkeltkommuner. Men det er også kommuner der mputerng av forårsverd treffer dårlg, slk som Grmstad. Oppsummerng Ser man på sosalhelpsmottakere, så resulterte mputerng et klenttall som lgger klart høyere enn ved bruk av de andre metodene -- og altså langt nærmere fasten. Men som man ser, er det nyanser dette bldet. Det er en tendens tl at estmatet undervurderer sluttresultatet kommuner med normal størrelse. I de mnste kommunene dermot (de som 5.3 fkk prkket tall pga personvernhensyn), blr estmatene hovedsak lggende for høyt. Når det gelder årsverk, så vser tabellen at alle metoder treffer landsresultatet bra, mens estmatene for den enkelte kommune er høyst varerende. På landsnvå evner altså dette seg noe ut. Også for årsverk er det en tendens tl at estmatene undervurderer landstallet Plee og omsorgsdata Data nnen plee- og omsorgstenestene kan nndeles følgende hovedtyper: regnskapsdata aggregerte brukerdata basert på ndvddata (IPLOS) brukerdata basert på KOSTRA-skema (KOSTRA skema 4) plasstall basert på KOSTRA-skema per nsttuson (KOSTRA skema 5) årsverkstall basert på SSBs personellregster betalngssatser for praktsk bstand avkrysnngsspørsmål skema og IPLOS Et hovedtrekk ved plee- og omsorgstenester er at de fra kommune tl kommune ulk grad er fordelt mellom nsttuson og hemmetenester. På landsbass er utgftsfordelngen mellom dsse to hovedfunksonene ganske lkelg fordelt, men på kommunenvå varerer fordelngen sterkt avhengng av tenestenes organserng. Tenesteorganserngen vl genspele seg mange av tallene, og forklarngsvarabler basert på nnbyggertall vl for mange kommuner derfor g store avvk. Ratemodell basert på forårstall eller brukertall vl kunne g bedre treffskkerhet, men det kreves en større analyse for å konkludere om dette er en bedre tlnærmng enn dagens rene mputerng av forårsverd når det gelder mange varabler. Vl v nå ta for oss de ulke datatypene. 6 Statstsk sentralbyrå

27 Notater 50/0 System for beregnng av nasonale tall KOSTRA_II Regnskapsdata Ratemodellen forhold tl nnbyggertall blr nå brukt. Det bør analyseres om forklarngsvarabel forårstall eller brukere treffer bedre. Ratemodellen med forklarngsvarabel nnbyggertall gr langt bedre treff enn ren mputerng av forårstall. Tabell 5.3. Plee og omsorg regnskapstall, ratemodellen forhold tl nnbyggertall F. Plee og omsorg - nvå 3 EAK Estmat alle kommuner Jun 00 EAK Estmat alle kommuner 00 dfferanse prosent dfferanse prosent Februar dfferanse Dfferanse Avskrvnnger, nsttuson , ,7 Avskrvnnger, hemmebaserte tenester , ,3 Brukerbetalng for praktsk bstand , ,6 Brukerbetalng, nsttuson , ,6 Brutto nvesterngsutgfter, plee- og omsorgstenesten , ,8 Korrgerte brutto drftsutgfter, plee og omsorg , ,6 Korrgerte brutto drftsutgfter tl aktvserng , ,6 Korrgerte brutto drftsutgfter, plee nsttuson , ,6 Korrgerte brutto drftsutgfter, nsttuson , ,7 Korrgerte brutto drftsutgfter for hemmetenester f , ,5 Korrgerte brutto drftsutgfter, drft av nsttuson , , Brutto drftsutg., plee og omsorg , ,0 Brutto drftsutg., hemmetenester, f , , Brutto drftsutg., nsttuson, f , ,9 Lønnsutgfter, plee og omsorg , , Lønnsutgfter tl aktvserng , ,0 Lønnsutgfter, plee nsttusoner , , Lønnsutgfter nsttusoner , , Lønnsutgfter hemmetenesten , ,9 Lønnsutgfter, drft av nsttuson , ,9 MVA-refuson drft, plee og omsorg , MVA-refuson nvesterng, plee og omsorg , Netto drftsutgfter plee og omsorg (f ) , , Netto drftsutgfter tl plee- og omsorg - Insttusoner (f53+6) , ,3 Netto drftsutgfter tl plee og omsorg nsttusoner (f53) , ,4 Netto drftsutgfter tl drft av nsttusonslokaler (f6) , ,6 Netto drftsutgfter, tenester tl hemmeboende brukere (f54) , , Netto drftsutgfter alt , , Som en ser, er avvket mndre enn prosent for de fleste varablene, og det må ses å være akseptabelt. Vurderng av andre modeller vl derfor foreløpg kke prorteres. Brukerdata basert på ndvddata (IPLOS) Selv om en KOSTRA har prøvd å bestrebe seg på å bruke varabler som for de fleste kommuner er forbundet med en vss størrelse, vl kombnason av totaltall og fordelng på f.eks. aldersgrupper for mange kommuner bety at en får lavere tall enn 5 mnste kategor. Tallet kan dermed kke vses. Sden også totalen er med, må også det neste høyeste tallet undertrykkes for at en kke skal kunne regne seg fram tl det mnste. Av senstvtetshensyn må mputerng eller ev. beregnng av estmat ske på fagseksonen. Ettersom ulk tenesteorganserng stor grad medfører at Statstsk sentralbyrå 7