Jeg er eier av Storvegen 55, grn: 121/bnr: 53 Jeg stiller meg veldig positivt til at tomten skal videreutvikles til boligformål.

Transkript

1 Hei Jeg er eier av Storvegen 55, grn: 121/bnr: 53 Jeg stiller meg veldig positivt til at tomten skal videreutvikles til boligformål. I den forbindelse så ønsker jeg allerede nå å bringe inn at tilhørende min tomt ligger et område av grn: 121/bnr: 1766 som jeg har disponert som eget område, og de før meg, i over 25 år. Etter at jeg mottok brevet vedrørende omregulering så har jeg sjekket opp hvor tomtegrensen går. Denne går over et område jeg i god tro har brukt som mitt eget. Dette innebærer at jeg ønsker ved omregulering av eiendommen å skille ut og kjøpe denne lille tomteflekken (se bilde nedenfor skravert gult). Usikker på hvem jeg kontakter for dette, men tenkte allikevel det var greit å dra dette inn i denne sammenheng. MVH Kent H. Bjørnsti Storvegen Porsgrunn Tlf:

2

3 Saksbeh.: Sigurd Lenes, Vår dato Deres dato Vår ref. 2014/4853 Deres ref. JM Norge AS Postboks SKIEN Att. Sissel Nybro Innspill til varsel - Reguleringsplan Porsgrunn kommune - Lahelle Vest - Vestsiden - 121/1766 mfl Vi viser til brev mottatt 19. november 2014 med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Lahelle Vest i Porsgrunn kommune. Formålet med planen er å legge til rette for boliger med tilhørende funksjoner. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til område for bolig/næring/offentligformål. Planområdet i gjeldene reguleringsplan for Lahelle Industri (planid124) regulert til industri. Fylkesmannens fagavdelinger har behandlet saken og svarer med dette samlet. Arealbruk Fylkesmannen er positiv til at sentrumsnære områder transformeres til boligområder. Vi viser her til de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (fastsatt ved kgl. res. av ) pkt. 4.3, hvor det følger at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Prinsipielt bør ny bebyggelse innenfor bybåndet ha høy arealutnyttelse. Fylkesmannen er ikke kjent med graden av utnyttelse planforslaget legger opp til, men ber her om at det foretas konkrete vurderinger av dette opp mot føringene gitt i ATP-Grenland. Naturmangfold Vi er ikke kjent med at det er registrert viktige naturverdier i området. Vi minner likevel om at for alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal naturmangfoldlovens (nml) 8-12 legges til grunn som retningslinjer, jf. nml 7. Konkret betyr dette at det må framgå av beslutningen hvordan det enkelte prinsipp i 8-12 er vurdert. Dette skal bidra til at virkninger for naturmangfoldet vurderes konkret og synliggjøres bl.a. i planprosesser. Grønnstruktur Planforslaget bør sikre sammenhengende turveiforbindelse langs vestsiden av Porsgrunnselva/Skienselva. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

4 Side 2 Samfunnssikkerhet og beredskap Hele planarealet ligger i et felt med ustabile, marine avsetninger. I tillegg befinner nordre delen av planområdet samt tangerende areal seg innenfor teiger hvor NGI har påvist større forekomster av kvikkleire. Grunnforholdene i slike områder er ofte sensitive og lett foranderlige, og skred i kvikke/sensitive masser forekommer relativt ofte. Utglidninger/ skred kan få svært alvorlig omfang og store konsekvenser. Det er en forutsetning at det kun skal bygges på grunn som har tilfredsstillende sikkerhet, jfr. planog bygningsloven Vi vil derfor minne om at kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse gjelder for alle planer for utbygging etter pbl Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet samt eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysen skal som et minimum inneholde konkrete vurderinger av de faremomentene som måtte befinne seg inne i planarealet, hvilke kilder som er lagt til grunn for vurderingene som fremkommer samt hvilke fagmiljøer/institusjoner som har vært involvert i analysearbeidet. Et godt utgangspunkt for analysen kan være Norsk Standard NS 5814:2008, Krav til risikovurderinger. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. pbl og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet. Den gjennomgår metoden og analysens forhold til kommunale planprosesser. Mye bakgrunnsstoff finnes på ulike nettsteder, og veilederen inneholder lenker til aktuelle lover, forskrifter, veiledninger og datakilder. I sammenheng med analysearbeidet vil Fylkesmannen vise til Fylkes-ROS for Telemark som omhandler flere tema som kan være aktuelle i planprosessen. Analysen er å finne på Nasjonale forventinger tar også opp forhold innen samfunnssikkerhet og beredskap som kan få betydning innenfor planarbeidet, eksempelvis fareområder og klimatilpasning. Temaet klimatilpasning er beskrevet i Veileder i klimatilpasning, Forurensing Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 2 som har krav til kommunens behandling av denne type saker. Se følgende lenker for nærmere informasjon om dette: Lenke til info om tiltakshaver rolle i denne type saker: ansvar/ Lenke til info om kommunens rolle: Lenke til temaet på nettstedet Miljøkommune.no:

5 Side 3 Barn og unge Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge pkt. 5. Den understreker at areal som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I forbindelse med etablering av nye boliger må det gjøres en vurdering av behov for nye leke og oppholdsareal. Leke- og oppholdsareal skal legges til områder skjermet for trafikk og forurensning. De skal være store nok og tilpasset barn og unges lek og opphold til ulike årstider. Videre må det sikres trygg adkomst. Universell utforming Av formålsparagrafen til planog bygningsloven 1-1, følger det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Vi forventer således at lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og at det ved utforming av områder og bebyggelse tas hensyn til alle brukergrupper. Energibruk Fylkesmannen ber om at ny bebyggelse får lavenergiprofil Med hilsen Hans Bakke avdelingsdirektør Sigurd Lenes rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Kopi til: Statens vegvesen, Region sør Serviceboks ARENDAL Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN

6 JM Norge AS Postboks Skien Porsgrunn Kopi: Porsgrunn kommune Byutvikling Postboks Porsgrunn MERKNADER: PLANARBEID FOR PLANARBEID FOR LAHELLE VEST PÅ VESTSIDEN I PORSGRUNN KOMMUNE (Gamle Stavanger rør/ahsell tomten) Det vises til kunngjøring av igangsetting av planarbeid med frist for merknader innen Merknadene er rettidig. Undertegnede er leder for Styre i Lahelle sameie gnr. 121 bnr 1029, og nabo til den omsøkte tomten. 1) Kommunal saksbehandling/regulering Eiendommen er i dag regulert for industri og ny plan vil erstatte gjeldende reguleringsplan for Lahelle Industri. Hensikten er å tilrettelegge for boligbygging med tilhørende funksjoner. 2) Bebyggelsen på Lahelle Bebyggelsen på Lahelle Brygge består av boliger i en skråning med eneboliger på en etasje i rekke på toppen av høyden. Det betyr en lav bebyggelse med lite silhuettpåvirkning fra elven, Porsgrunn sentrum og Osebakken. De lave eneboligene (en etasje) i rekke ligger på samme høyde som den omsøkte eiendommen. Utbygger av Lahelle Brygge har vektlagt at bebyggelsen skal være tilpasset det maritime miljøet som elven gir, og ruver derfor ikke i område. Det pågår nå en utbygging på nordsiden av Lahelle Brygge med høye boligblokker. Vi anser at en bebyggelse av tilsvarende blokker på den omsøkte tomten vil bryte med eksisterende bebyggelse i området, og vil derfor sterkt gå imot en utbygging med tilsvarende blokker på den omsøkte eiendommen. Vi mener det derfor er helt vesentlig at det på den omsøkte tomten blir en lav bebyggelse som ikke ruver og med liten silhuettpåvirkning fra elven, Osebakken og Porsgrunn sentrum. Det er i dag to høyhus som ligger område og som sådan dominerer område allerede. De to høyhusene brytes med rundliggende skog, mens bygninger høyere enn to etasjer på den omsøkte tomten vil bryte ytterligere med eksisterende boligmasse på Vestsiden. For de nærmeste naboene på Lahelle brygge vil høye bygninger bli liggende rett foran husene, og dermed vil den generelle kvaliteten for disse boligene forringes betraktelig. Nærmest all uteplass vil stenges inne. 1

7 3) Parkering og tilkomst Lahelle Brygge har i dag fellesparkering rett ved den omsøkte tomten, disse parkeringene er helt vesentlig for beboerne på Lahelle Brygge, fordi alle boligene har begrenset egen parkeringsplass. Dermed må besøkende til Lahelle Brygge parkere på gjesteparkering, og kapasiteten på parkeringsplassen er tilpasset behovet. Dette til etterretning, siden vi ønsker å beholde både hekk og gjerde mellom eiendommene som i dag. Vi har også en bom stående på enden av privat blindvei som vi fortsatt vil ha stengt for ikke å åpne for gjennomfartstrafikk. Det er smal vei forbi parkering og det er behov for hele veibanen når det parkeres, og økende trafikk kan skape uheldige farlige situasjoner ved rygging ut i veibanen fra parkeringsplassen. Lahelle Brygge har vært positive til en trapp mellom Lahelle Sør og Lahelle Brygge, noe som vi bekreftet i epost til Porsgrunn Kommune , med kopi til JM. I samme epost opplyste vi at alle beboere har underskrevet tinglysning på tilkomst for en trapp. Vi ønsket også trukket trappen lengre opp mot hjørnet for eiendommen til Lahelle Sør i samme skrivet, for å lede gående inn på et «ikke trafikkert område». En eventuell endring av reguleringsplan på den omsøkte tomten vil det være enda et moment for å trekke gangveien lengre opp, slik at disse beboere får lettere tilgang til Lahelle Sør, brygger og friområde på en sikker måte. Med Vennlig Hilsen Hans Fjære Øvrum På vegne av Styre Lahelle Brygge sameie 2

8

9

10

11

12

13 Denne skal vel til deg Vennlig hilsen Arvid Lunde Prosjektsjef Region syd Telemark Mob Sentralbord JM Norge AS, PB 45, 3701 Skien Besøk: Lundegata 4C, Skien jm.no Fra: Firmapost Sendt: 6. januar :40 Til: Arvid Lunde Emne: VS: NVEs merknader til varsel om igangsetting av planarbeid for Lahelle Vest på vestsiden - Porsgrunn Vennlig hilsen Marianne Viktoria Løken Resepsjonist Mob Sentralbord JM Norge AS PB 453, 1327 Lysaker Besøk: Mustads vei 1, 0283 Oslo marianne.loken@jm.no Fra: Forsgren Eva [mailto:efor@nve.no] Sendt: 5. januar :01 Til: Firmapost Kopi: 'postmottak@fmte.no' Emne: NVEs merknader til varsel om igangsetting av planarbeid for Lahelle Vest på vestsiden - Porsgrunn

14 Til: JM Norge AS Kopi: Porsgrunn kommune, Fylkesmannen i Telemark Vår ref: NVEs merknader til varsel om igangsetting av planarbeid for Lahelle Vest på vestsiden - Porsgrunn Viser til oversendt varsel datert Planen ligger delvis innenfor et område kartlagt av NGI som et område med mulig fare(lav faregrad) for kvikkleireskred (jf. rapport fra NGI nr ). Grunnforholdene skal derfor vurderes av fagkyndig. Utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten må vurderes jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Det bør også vurderes om planområdet kan bli berørt av skred fra utenfor planområdet. Tiltaket faller sannsynligvis in under definisjonen for et K4 tiltak og vi mener også at det må utføres en 3.partskontroll på utredningene. Arealer som er utsatt for fare for kvikkleireskred må synliggjøres som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for utbygging. Nødvendige sikrings- og stabiliseringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, må inn som rekkefølgebestemmelser. Slike sikrings- og stabiliseringstiltak må være gjennomført før utbygging med tilhørende masseforflytting starter opp. Plandokumentene må tydelig vise hvordan fare for kvikkleireskred er vurdert og tatt hensyn til, også for anliggende områder. Vedlagt ligger en sjekkliste med informasjon og relevante linker for vurdering av også andre tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon eller veiledning ved behov Eva Forsgren Senioringeniør Skred- og vassdragsavdeling - Region nord Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: E-post: efor@nve.no Web:

15 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jf. pbl 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder Merknad [PTB1]: Synes ikke vi kan angi flomfare slik i 20 og 100 m. Problemet med små bekker er jo at man ofte også må vurdere det som skjer utenfor planområdet der det en kulvert som kan gå tett lenger oppe så kan det bidra til skade har ikke noe godt forslag til tekst akkurat nå. Merknad [PTB3]: Kan vi ta med i tekst at NVEs interne veileder for vannlinjeberegning (referanse ) kan sendes ut til interesserte Merknad [PTB2]: Vi har vel ikke noe faglig grunnlag for å si dette? Vi kan si at jo lenger vekk fra vassdraget du kommer jo mindre er faren for flom. Flomskred styres vel av terrenget? En avstandsgrense på 20 er et godt råd og i riktig retning.

16 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra planog bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TE10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.pdf Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.