Byrådssak /10. Dato: 8. april Byrådet. Tid for læring SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 8. april 2010 Byrådssak /10 Byrådet Tid for læring LIGA SARK Hva saken gjelder: Byrådet har de siste årene hatt et stort fokus på å øke læringsutbyttet i bergensskolen og kvalitetsmeldingen synliggjør at resultatene som oppnås i bergensskolen jevnt over er gode. Bergenselevene trives godt i skolen og elevene i bergensskolen hadde i snitt høyest grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene. Samtidig viser meldingen at bergensskolen har mange utfordringer som er viktige å gripe tak i. Det er for mange som går ut av skolen med for svake leseferdigheter, det er for store ulikheter i resultatene innad på skolene og mellom skolene, det er for mye uro i skolen og det er for mange barn som blir mobbet. Å møte disse utfordringene krever systematisk innsats og samhandling på alle nivåer i organisasjonen og byrådet vil fremheve betydningen av å ha et langsiktig perspektiv i dette arbeidet. Byrådet mener derfor det nå er viktig å holde stø kurs - flere av de satsingene som har vært gjennomført de siste årene har vært omfattende, de tar tid å implementere og en vil først se resultater over tid. Innsatsen for å øke læringsutbyttet for den enkelte eleven i bergensskolen har vært forsterket gjennom prioriterte satsingsområder. Det har vært satset systematisk på leseopplæring i flere år, og siden 2007 har realfag og IKT vært satsingsområder. I 2008 vedtok bystyret en målsetting om å øke læringsutbyttet på disse tre feltene. Byrådet vil videreføre denne satsingen. Det siste året har fokuset særlig vært rettet mot å forbedre vurderingskulturen og å styrke læreren som leder. Dette er satsinger vedtatt av bystyret etter fremleggingen av kvalitetsmeldingen våren Byrådet vil fortsette å ha særlig fokus på disse to områdene. Dette gjør byrådet med støtte i en av verdens største utdanningsstudier som ble publisert i Studien er en samling av over 800 analyser av skoleelevers måloppnåelse. Denne forskningen gir flere interessante resultater som sier noe om hva som bør være viktige satsinger i skolen fremover. Hattie legger særlig vekt på viktigheten av tilbakemeldinger og forventninger til elevene, kontakten og interaksjonen mellom lærere og elever, betydningen av 1 John Hattie (2009): Visible learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement 1

2 å skape et læringsmiljø som fremmer læring og forebygger atferdsproblemer, og betydningen av samarbeidet hjem-skole. I tråd med dette vil byrådet også benytte andre virkemidler for å skape et godt læringsmiljø. Som ledd i å utvikle et bedre arbeidsmiljø for elevene vil byrådet at det skal utarbeides et sentralt ordensreglement for bergensskolen. Kampen mot mobbing skal intensiveres og byrådet vil videre at det skal være fokus på det psykososiale miljøet i fagoppfølgingen, og at foreldre og elever skal trekkes inn i dette arbeidet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtakspunkt i b-sak : Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Bergen til orientering 2. Fokusområdene utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer og styrke læreren som leder opprettholdes 3. IKT, realfag og lesing videreføres som satsingsområder skoleåret Kampen mot mobbing skal intensiveres. Psykososialt læringsmiljø tas inn som tema i fagoppfølgingen fra skoleåret Det skal utarbeides et sentralt ordensreglement for bergensskolen gjeldende fra skoleåret Skoleeier vil bidra til å løfte de skolene som har de største faglige og sosiale utfordringene. Dette må gjøres gjennom å prioritere økt støtte til disse skolene innenfor eksisterende ramme. Monica Mæland Byrådsleder Filip Rygg Byråd for barnehage og skole Trykte vedlegg: 1. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Referat fra drøftingsmøte

3 Saksutredning: 1 Kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen omhandler ulike sider ved kvaliteten i grunnskolen i Bergen, og er et grunnlag for skoleeiers/bystyrets årlige debatt om bergensskolens kvalitet og utfordringer. Kvalitetsmeldingen og den politiske saken som følger meldingen gir tilbakemelding i forhold til vedtatte satsingsområder, og gir grunnlag for justering av Plan for kvalitetsutvikling som er 4-årig. Dette er 5. året det leveres en kvalitetsmelding. I kvalitetsmeldingen for 2008/2009 oppsummeres tilstanden i bergensskolen. Samtidig som bergensskolen som helhet oppviser gode resultater, synliggjør meldingen mange utfordringer. Saken har vært drøftet med organisasjonene i drøftingsmøte 10.mars. Referat fra møtet er vedlagt. 1.2 Føringer I Plan for kvalitetsutvikling , b-sak 23/07 ble det vedtatt at realfag og digital kompetanse skulle være prioriterte utviklingstema. Videre ble det i Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagen som læringsarena , b-sak 97/08 vedtatt fem målsettinger i bystyret for perioden : 1. Øke læringsutbyttet i basisfagene (realfag, lesing, IKT) i skolen 2. Få alle skoler inneklimagodkjente innen 2009 (unntatt større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter) 3. Styrke lærerens rolle 4. Minske uroen i skolen 5. Øke særlig gutters motivasjon, trivsel og læringsutbytte Fire av de utfordringene som byrådet formulerte i 2008 læringsutbytte, uro, gutters motivasjon og trivsel, og lærerens rolle ble i b-sak 135/09 vedtatt å bli møtt med å særlig ha fokus på to områder skoleåret : å utvikle og styrke vurderingsarbeidet på flere nivåer, og å styrke læreren som leder. 1.3 Innhold i saken I denne saken vil først og fremst satsingen innenfor de ovennevnte prioriterte områdene beskrives. Dette omfatter hva som er oppnådd og hvordan det arbeides innenfor realfag, lesing og IKT (kap.3) og de to fokusområdene vurderingsarbeid og læreren som leder (kap.4). Arbeidet med å få alle skoler inneklimagodkjente omtales i kap.5 Bystyret vedtok i b-sak 223/09, Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009, at utfordringene som ble synliggjort gjennom det første året med fagoppfølging, skulle følges opp i den politiske saken som følger kvalitetsmeldingen våren Disse utfordringene drøftes i kap.6. Byrådet er opptatt av at alle tidlig skal inkluderes i gode læringsprosesser og at bergensskolen skal gi en tilpasset opplæring til alle. Noe av det arbeidet som har vært gjort det siste året som 3

4 er viktig for å oppnå disse målsettingene omtales i kap.7 - sammen med byrådets forslag til hvordan dette arbeidet kan forsterkes. Bergensskolen skal ha et godt læringsmiljø som er preget av gode relasjoner mellom elever og lærere der det er nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. Innsatsen mot mobbing omtales i kap. 7. Helt innledningsvis i saken vil arbeidet for å øke kvaliteten på arbeidet i bergensskolen omtales (kap.2) 2 Kvalitetsutvikling i bergensskolen Byrådet har de siste årene hatt et stort fokus på å øke læringsutbyttet i bergensskolen og kvalitetsmeldingen synliggjør at resultatene som oppnås i bergensskolen jevnt over er gode. Bergenselevene trives godt i skolen og elevene i bergensskolen hadde i snitt høyest grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene. Bergen var tidlig ute med å utvikle og innføre et helhetlig system for kvalitetsutvikling. 2 Dette er et verktøy for oppfølging av - og støtte for - skolene, og det er vist betydelig interesse for kommunens system for kvalitetsutvikling fra Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet, samarbeidende kommuner i nettverk og fra andre som får kjennskap til systemet gjennom kurs og konferanser. I 2009 er det to av elementene i dette systemet som har hatt særlig fokus: Fagoppfølgingen ble gjennomført for første gang i Fagoppfølgingen er omfattende og ressurskrevende og har som formål å analysere kvalitetstilstanden ved hver enkelt skole. Den munner ut i en vurderingskonklusjon som synliggjør skolens sterke og svake sider - der skolene i etterkant integrerer denne kunnskapen inn i sitt utviklingsarbeid. Tilbakemeldingene fra skolene på dette arbeidet har vært utvetydig positive, og fagoppfølgingen har både fremskaffet et helhetlig bilde av kvalitetstilstanden i bergensskolen samtidig som den har gitt byrådsavdelingen en mulighet til å komme i direkte dialog med skolene om kvalitetsutvikling. På bakgrunn av en rapport fra den første fagoppfølgingen vedtok bystyret våren 2009 at fagoppfølgingen skal være årlig som en del av det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling Samtidig har byrådet i 2009 hatt fokus på hvordan lederne i bergensskolen følges opp. Saken "Skoleledelse for fremtiden" ble fremmet for bystyret i januar Der vedtok bystyret å endre den formelle ledelsesstrukturen i bergensskolen samtidig som viktige prinsipper for skoleledelse i Bergen ble stadfestet. Pedagogisk ledelse og det å forbedre elevenes læring bør være en skoleleders førsteprioritet og målsettingen med saken om skoleledelse er å skape større lederkraft i bergensskolen. Byrådet mener at de føringene som ligger i saken mht en mer tydelig struktur for samarbeid og delegering av ledelse vil kunne forbedre det som har vært påpekt som en svak oppfølgingskultur i norsk skole, og vil kunne gi større læringstykk. Det siste året har innsatsen i tillegg vært rettet mot å forbedre vurderingskulturen og å styrke læreren som leder. Begge disse fokusområdene er satsinger vedtatt av bystyret etter fremleggingen av kvalitetsmeldingen våren Alle de ovennevnte satsingene bygger opp under det samme målet, som er å øke læringsutbyttet for den enkelte eleven i bergensskolen 2 For en nærmere beskrivelse av helhetlig system for kvalitetsutvikling, se s. 10 i Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen

5 3 Satsing for å øke læringsutbyttet Innsatsen for å øke læringsutbyttet i bergensskolen har vært forsterket gjennom prioriterte satsingsområder. Det har vært satset systematisk på leseopplæring i flere år, og siden 2007 har realfag og IKT vært satsingsområder. I 2008 vedtok bystyret en målsetting om å øke læringsutbyttet på disse tre områdene. Dette er nå godt innarbeidet i skolenes handlingsplaner og temaene følges opp gjennom det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling (skolenes utviklingsplaner, fagoppfølgingen, lederavtalen, oppfølgingssamtaler m.m.). Satsingen innebærer kompetanseheving av lærere, pedagogisk utviklingsarbeid, utvikling av tester og kartlegging for å dokumentere elevenes kompetanse, satsing på infrastruktur/materiell/læremidler med mer. Gjennom fagoppfølgingen følges skolenes arbeid og resultater innenfor disse områdene opp og det har blitt utarbeidet kvalitetsstandarder for realfag, lesing og IKT. 3.1 Realfag I regning er det i 2009 gjennomført kartleggingsprøver på 2. trinn i tallforståelse og regneferdighet. Resultatene viser at det er færre i kritisk sone enn i De nasjonale kartleggingsprøvene på 5. trinn viste et noe svakere resultat for 2009 i forhold til de to foregående årene. Her er snittskåren for Bergen lik nasjonalt snitt. På 8. trinn er snittskåren høyere enn i 2007 og Her ligger Bergen over nasjonalt snitt. Eksamensresultatene viser en stigning de siste årene, fra 3,2 i 2007 til 3,5 i Standpunktkarakterene i natur- og miljøfag viser ingen endringer de siste tre årene. Guttene gjør det bedre enn jentene i regning, både på kartleggings- og på nasjonale prøver. Det har vært drevet målrettet etterutdanning i skoler har hatt realfag som høyest prioriterte satsingsområde og fått skreddersydd hjelp og etterutdanning til dette. Matematikk og naturfag var tema på fagdagen for lærere og på fagdagen for skoleledere høsten 2009, og det har vært holdt obligatoriske kurs i bruk av kartleggingsmateriale for alle lærere på 2.trinn og pedagogisk bruk av Nasjonale prøver i regning på 5. og 8.trinn. Ca 200 lærere har vært på kurs i bruk av digitalt realfagsutstyr, dataloggere og speilreflekskamera og ca 140 lærere har vært kurset i bruk av digitale tavler. I løpet av 2009 er det og igangsatt et omfattende arbeid med å modernisere og oppruste utstyr og konkretiseringsmateriell til bruk i realfag. 3.2 Lesing Bergensskolene har stor oppmerksomhet på leseopplæring og lesestimulering. Samtidig viser fagoppfølgingen at det er store ulikheter mellom skolene i forhold til hvor langt de har kommet i forhold til kvalitetsstandardene og i forhold til å ha et helhetlig syn på lesing der skolen jobber systematisk med lesing i alle fag. Resultatene fra de nasjonale prøvene høsten 2009 viste en svak nedgang: både på 5. og 8. trinn var det en tilbakegang på 1/10 i snittskår fra året før. Bergen ligger allikevel likt med Oslo, Stavanger og nasjonalt snitt på 5.trinn. På 8.trinn ligger Bergen på nasjonalt snitt, men 1/10 bak Oslo og Stavanger. Kartleggingsprøvene på 7.trinn viser at andelen elever over kritisk grense er omtrent som i Kartleggingsprøvene på 9.trinn viser at ca. 23 % av elevsvarene i Bergen ligger i kritisk sone. For Drammen og Stavanger er tilsvarende skår 5

6 henholdsvis 25 % og 21 %. 3 Flere gutter enn jenter er i kritisk sone: 24,9 % av guttene og 19 % av jentene (med norsk som førstespråk). Både nasjonale prøver og kartleggingsprøvene viser at jentene oppnår bedre resultater i lesing enn guttene. 51 skoler har hatt leseplan som satsingsområde og fått skreddersydd hjelp og etterutdanning til dette for hele skolens kollegium. Fagavdelingen har sammen med skolene laget en kursrekke tilpasset den enkelte skole. Alle de 51 skolene har vært gjennom en etterutdanning på minimum 15 timer pr lærer, dvs. at ca 1200 lærere har fått kompetanseheving i lesing på egen skole i løpet av Det har vært holdt kurs i pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing og 150 lærere har vært kurset i kartleggingsprøver i lesing for 1. og 2. trinn. 150 bibliotekansvarlige har vært kurset i ny litteratur og det har vært holdt en kursrekke i drift av skolebiblioteket for 100 bibliotekansvarlige. Høsten 2009 ble den årlige leseaksjonen avholdt. Den ble avsluttet i mars med at lesediplomer ble delt ut til elevene og fire vinnergrupper fikk kinobilletter 3.3 Digital kompetanse Høsten 2009 var maskintettheten 3,2 elever pr datamaskin med nettilgang. Alle skoler har trådløst nett og de fleste ungdomsskoler har dekning på hele skolen. Det har vært målrettet etter- og videreutdanning av lærere. 30 lærere deltar på videreutdanning med omfang 30 studiepoeng. Alle skoler deltar på oppfølgingskurs i It's learning og i andre typer kursvirksomhet (detaljer fremkommer i kvalitetsmeldingen). Våren 2009 ble det gjennomført digital eksamen for 2000 elever i norsk og engelsk og bergensprøven for digital kompetanse ble gjennomført for første gang for 2500 elever på 5.trinn mai Læringsplattformen It's learning er etablert ved alle kommunale grunnskoler, og nøkkelpersoner ved hver skole er skolert i bruk av verktøyet. Foreldre kan i dag få tilgang til It's learning via eget passord. I fagoppfølgingsmøtene ble status for alle skolene drøftet i forhold til kvalitetsstandardene for IKT. Fagoppfølgingen viste at utstyr og infrastruktur er godt ivaretatt i bergensskolen, men bruken av IKT varierer mye innad på skolene og mellom skoler. Det er en utfordring å øke bruken av digitale verktøy og ta i bruk IKT til læringsformål. Byrådets kommentar Byrådet mener det er viktig å holde stø kurs, og opprettholde satsingsområder over tid. Byrådet vil derfor fortsette å ha IKT, realfag og lesing som satsingsområde skoleåret 2010/2011. Engelsk er et viktig basisfag, og i løpet av det neste skoleåret vurderer byrådet å legge frem forslag til bystyret om å innføre engelsk som satsingsområde. Byrådet mener det er svært bekymringsfullt at så mange elever går ut av bergensskolen med svake leseferdigheter. Kartleggingsprøver i lesing for 9. årstrinn viser at 23 % av elevsvarene er i kritisk sone. 4 Fra høsten 2010 foreslår regjeringen en økning i undervisningstimetallet med èn uketime fordelt fra årstrinn, som utgjør 38 årstimer. Byrådet har vedtatt å 3 Pr. dags dato er ikke resultatene fra Oslo og Trondheim tilgjengelige 4 Dette inkluderer alle elevsvar - både elever med norsk som førstespråk og elever som får undervisning i grunnleggende norsk - og både gutter og jenter. 6

7 prioritere den økte timeressursen samlet på 4. årstrinn til opplæring i faget norsk, med hovedvekt på lesing. I b-sak vedtok bystyret at det skulle opprettes en kvalitetsportal med informasjon om bergensskolens resultater innen lesing, realfag, IKT og medvirkning/trivsel. Det ble derfor opprettet en nettside under Byrådsavdeling for barnehage og skole: "Info om kvalitet". Byrådet ønsker åpenhet om skolens resultater. I tråd med det, og bystyrets budsjettvedtak for 2010, vil det bli opprettet en kvalitetsportal i løpet av I kvalitetsportalen vil det bli lagt ut resultater fra elev- og foreldreundersøkelser, kartleggings- og karakterresultater for alle bergensskolene. Målet med denne portalen er å gi foreldre og andre som ønsker å holde seg orienterte om kvalitetsutviklingen ved sin skole, tilgang til både gjennomsnittlige resultater for Bergen samlet og for hver enkelt grunnskole i Bergen kommune 4 Vurderingsarbeid og læreren som leder Etter fremlegging av kvalitetsmeldingen våren 2009 vedtok bystyret å ha særlig fokus på to områder skoleåret 2009/2010. Her vil det bli synliggjort hvordan det har vært arbeidet innenfor de to fokusområdene - hva som er oppnådd, hva som er utfordringer og hva byrådet foreslår videre for å møte utfordringene. De to fokusområdene er: Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer - øke kompetansen om verdsettende elevvurdering - øke analyse- og vurderingskompetansen på skolenivå - videreutvikle og styrke vurderingskompetansen på skoleeiernivå Styrke læreren som leder 4.1 Øke kompetansen om verdsettende elevvurdering - hva er oppnådd Skoleåret 2009/2010 er det startet opp et stort program for kompetanseutvikling på feltet elevvurdering. Målet er både å styrke den enkelte lærers arbeid med vurdering, og å bidra til enhetlig praksis i bergensskolen. Programmet består av 6 samlinger. To representanter fra alle skolene skal delta for å sikre at alle skolene utvikler en felleskompetanse og en fellesforståelse mht den nye vurderingsforskriften. Skolenes system for elevvurdering er tatt inn i kvalitetsstandardene, som ligger til grunn for fagoppfølging av skolene og skolens vurderingspraksis har blitt drøftet i fagoppfølgingsmøtene skoleåret 2009/2010. Tre bergensskoler, Kirkevoll, Nattland og Skranevatnet, har deltatt i det nasjonale prosjektet Bedre vurderingspraksis Det er videre igangsatt utprøving av elektroniske løsninger som kan bidra til å sikre at kravene om dokumentasjon i forhold til forskriftens krav, blir imøtekommet. Dokumentasjonskravene gjelder sikring av elevenes rett til vurdering i tråd med forskriften, og til sikker registrering av fravær. Skolene i Laksevåg har hatt en felles planleggingsdag der temaet var elevvurdering og der vel 400 lærere deltok. Utfordringer Ny forskrift for individuell vurdering gjelder f.o.m Forskriften implementeres nå i grunnskolen, og ordninger må kvalitetssikres i forhold til forskriftens krav. Lærernes 7

8 vurderingskompetanse er avgjørende. Selv om Bergen kommune er godt i gang, vil den nye forskriften for vurdering ta tid å implementere. Elevenes opplevelse av vurderingspraksisen, slik den kommer til uttrykk gjennom elevundersøkelsen, viser også at det er viktig å fortsette å videreutvikle vurderingspraksisen i bergensskolen. Byrådets kommentar Byrådet har som målsetting å forbedre vurderingskulturen i bergensskolen. Vurderingskultur og vurderingspraksis er av stor betydning for elevers læringsutbytte. Både nasjonalt og lokalt har vurderingspraksis og vurderingskultur vært for svak, og det å forbedre denne innebærer et omfattende arbeid som må gå over tid. Elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering, og arbeidet med kompetanseutvikling av lærere som gjøres ved fagavdelingen i år har særlig vært rettet mot underveisvurdering. Dette er vurdering som støtte for læring, og er vurdering som skal gis løpende i opplæringen som veiledning for elevene. Underveisvurdering er en forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring og for at elevene skal kunne utvikle sin kompetanse. Fokus på elevvurdering og kompetanseutvikling for alle ledd i grunnskolen, er et omfattende arbeid som må forgå over en lengre periode. Den grunnkompetansen som de pågående tiltak har som mål å utvikle, må i neste omgang utdypes med kompetanseutvikling rettet mot vurdering i de enkelte fag, for de enkelte elevgrupper og spesifikt for alle trinn i grunnskolen. Vurdering som kommunikasjon mellom skole og hjem er også et sentralt område for videreutvikling. Byrådet vil gjennomføre tiltak for å styrke lærernes kompetanse gjennom kurs, veiledete prosesser ved skolene og eksterne bidrag. Hver enkelt skoles vurderingspraksis skal fortsatt være tema i fagoppfølgingsmøtene. 4.2 Øke vurderings- og analysekompetansen på skolenivå - hva er oppnådd Gjennom fagoppfølgingen har alle skoler har vært forpliktet til å gi melding til fagavdelingen om hvordan skolen tar grep for å forbedre kvalitet med utgangspunkt i konklusjonene fra fagoppfølgingsmøtet. I denne sammenhengen tilbyr fagavdelingen støtte og hjelp til kvalitetsutvikling. Av 92 skoler som hadde fagoppfølgingsmøter, har 83 i etterkant bestilt støtte fra fagavdelingen i sitt utviklingsarbeid. De skolene som ikke gir tilbakemeldinger om at de trenger støtte til kvalitetsutviklingsarbeid blir etterspurt hvordan de skal jobbe videre i forhold til vurderingskonklusjonene fra fagoppfølgingen. Skolene står fritt til å velge andre samarbeidspartnere enn fagavdelingen, men alle må synliggjøre strategier for videre arbeid. Fagoppfølgingsmøter og utviklingsstøtte til hver enkelt skole har endret fagavdelingens arbeidsform: fra generelle tiltak som tilbud til alle skoler, til direkte kontakt og involvering i forhold til den enkelte skole der fagavdelingen legger til rette for den enkeltes skole behov - "fra konfeksjon til skreddersøm". I 2010 har også representanter for elever og foreldre deltatt i fagoppfølgingsmøtet for å representere brukernes stemmer som et ledd i dokumentasjonen og drøftingen av skolekvalitet. I forkant av fagoppfølgingsmøtet ble det gjennomført en enkel ståstedsanalyse i elevråd og i foreldrerådets arbeidsutvalg. Representanter for elever og foreldre brakte resultater fra ståstedsanalysen med seg til fagoppfølgingsmøtet. 8

9 Fagoppfølgingsmøtene er en arena der byrådsavdeling for barnehage og skole, ved fagavdelingen, kommer i direkte dialog med den enkelte skole om kvalitetsutvikling. Møtene ender opp i en vurderingskonklusjon som identifiserer skolens sterke og svake sider sett i forhold til kvalitetsstandardene. Fagoppfølgingen er på denne måten et verktøy som bidrar til å styrke skolenes vurderings og analysekompetanse - der skolene utvikler sin dyktighet til å ta i bruk kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet - og der denne informasjonen kan integreres i skolens eget utviklingsarbeid. Det er utviklet et program for skolebasert vurdering i bergensskolen. Det er knyttet veiledning til bruk av programmet. Alle skoler som deltar i utviklingsprosjekter, er forpliktet til å knytte skolebasert vurdering opp mot utviklingsarbeidet. Utfordringer Det er en utfordring å implementere og forankre fagoppfølgingen i hele organisasjonen. Skolebasert vurdering knyttet opp mot skolens primæroppgaver, krever høy grad av analyseog vurderingskompetanse på skolenivå. Skoleledelsen må bidra til at skolene jevnlig analyserer sammenhengene mellom innsatsfaktorer, arbeidsprosesser og resultater. Byrådets kommentar En forutsetning for at skolene skal fungere som lærende organisasjoner er at skolene kan ta i bruk kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og integrere denne informasjonen i skolens eget utviklingsarbeid. Byrådet vil fortsette arbeidet med å styrke vurderings- og analysekompetansen på skolenivå gjennom å fortsette fagoppfølgingen. Fagoppfølgingsmøtene, og utviklingsarbeidet som skjer i etterkant av dette, er en støtte for skolene i deres interne kvalitetssikringsarbeid ved at skolene utarbeider egne analyser over styrker og utfordringer. Elevenes læringsresultater, og vurderinger av disse, sees i lys av egen organisasjonsforståelse og læring vektlegges for elever og alle ansatte. Skolene legger sine egne vurderinger av kvalitetstilstanden fram i forbindelse med fagoppfølgingsmøtene. Gjennomgang av lederavtaler og skolenes utviklingsplaner forutsetter at skoleledelsen har vurdert tilstanden ved egen skole. 4.3 Videreutvikle og styrke skoleeiers vurderingskompetanse - hva er oppnådd Det er etablert et helhetlig system for kvalitetsutviking som skal ivareta behovet for å definere, undersøke og utvikle kvalitet i bergensskolen. Bruk av BMS, fag- og lederoppfølging og kvalitetsmelding inngår som elementer i systemet. De siste årene har det vært stort fokus på resultater, og Bergen kommune var ikke fornøyd med resultatene på nasjonale prøver og kartleggingstester. Våren 2008 tok byråd for barnehage og skole initiativ til å utvikle et system for oppfølging av skolene med fokus på kontroll og støtte for å forbedre læringsresultatene. Dette resulterte i at fagoppfølgingen ble opprettet som et treårig prosjekt. Den andre runden med fagoppfølging ble gjennomført i janmars I 2009 har administrativ og politisk ledelse i Byrådsavdeling for barnehage og skole deltatt i et FOU prosjekt initiert av KS: "Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte". Målet med prosjektet var blant annet å bevisstgjøre og dyktiggjøre politisk, administrativt og faglig nivå i sin utøvelse av rollen som skoleeier. Gjennom prosjektet fikk byrådsavdelingen anledning til å delta i et lærende nettverk sammen med andre store byer og fylkeskommuner der en fikk tilgang til 9

10 praktiske løsninger, ferske forskningsresultater og delta i erfaringsutveksling rund det å utøve skoleeierskap. Prosjektet ga også verktøy for å analysere og forbedre egen organisasjon og en bevissthet og kunnskap om hvordan skoleeierrollen utøves på best mulig måte. Det er viktig med et aktivt skoleeierskap og en skoleeier som har et god nok kunnskapsgrunnlag til å gi tilbakemeldinger på kvalitet og til å vurdere skolenes forutsetninger og resultater. Dette krever at byrådsavdelingen tilrettelegger god nok styringsinformasjon som gjør bystyret i stand til å være en god skoleeier. I et parlamentarisk system har byråden det utøvende ansvaret. Ved å ha dette ansvaret kommer politikerne nærmere skolen, sammenlignet med formannskapsmodellen hvor rådmannen hadde ansvaret. I Bergen er byråden kontinuerlig i dialog med skolene på både mindre og større arenaer - der temaene som er i fokus er ulike - fra overordede visjoner til konkrete emner. I Bergen har komité for oppvekst en viktig tilsyns- og kontrollfunksjon. Komiteen har dialog med skolene gjennom befaringer og høringer/seminarer komiteen arrangerer. Å benytte ulike samhandlingsrom der byråd og bystyre/komite er i dialog med skolene er viktig for å styrke skoleeiers vurderingskompetanse. Utfordringer Helhetlig system for kvalitetsutvikling forutsetter dialoger mellom partene: mellom fagavdeling og skoler, mellom skoleledelse og lærere, og mellom skoler og elever/foresatte. Systemet forutsetter samtidig klare mål som er langsiktige nok til at det kan etableres gjensidige læringssløyfer gjennom mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Kommunens system for kvalitetsutvikling må brukes aktivt av alle aktørene, og sammenhengene mellom leddene i systemet må klargjøres og styrkes. Å drive fagoppfølging krever omfattende vurderings- og analysekompetanse. Det er en utfordring å kontinuerlig skolere fagoppfølgerne slik at de videreutvikler sin kompetanse. Det må tilrettelegge for god styringsinformasjon, slik at både byråd og bystyre har handlingsrom for utøvelse av et politisk skoleeierskap. Elever med begrensede norskferdigheter som ikke kan ta del i den ordinære opplæringen med godt utbytte, gis særskilt norskopplæring så lenge det er behov for det. Vel en tredel av disse elevene følger den nye læreplanen i grunnleggende norsk. Det er en utfordring at en har for liten kunnskap om innholdet i, og standarden på, opplæringen for de elevene som ikke følger denne læreplanen men er integrert i ordinær undervisning Byrådets kommentar Byrådet vil kontinuerlig ha fokus på det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling for å videreutvikle og forbedre dette. Det er viktig med et aktivt skoleeierskap med god nok kapasitet og godt nok kunnskapsgrunnlag til å gi tilbakemeldinger på kvalitet og til å vurdere skolenes forutsetninger og resultater. Skoleeier skal samtidig bistå den enkelte skole i sitt utviklingsarbeid. Fagoppfølgingen representerer et samarbeid og en dialog mellom byrådsavdeling for barnehage og skolene som er fokusert på kjernen i forhold til elevenes læring. Gjennom 10

11 fagoppfølgingen har dialogen med den enkelte skole både gitt direkte kjennskap til enkeltskoler samtidig som den har bidratt til å fremskaffe et helhetsbilde av kvalitetstilstanden i bergensskolen. Fagoppfølgingen har styrket skoleeiers vurderingskompetanse og byrådet mener fagoppfølgingen er svært viktig for å opprettholde denne. Fagoppfølgingen, slik den er i dag med fokus på tre satsingsområder IKT, realfag og lesing, skal gjennomføres tre år. Den andre runden med fagoppfølgingsmøter ble gjennomført våren Byrådet vil understreke at det er viktig at man nå ikke innfører mange endringer mht innhold og form på fagoppfølgingen. Det er viktig å kunne ha fokus på de samme fagområdene over en periode for å kunne se på utviklingen og gjøre sammenligninger over tid. Samtidig er det og viktig med forutsigbarhet for skolene i denne prosessen. Etter det første året med fagoppfølging ble kvalitetsstandardene justerte og det ble høsten 2009 gjort en evaluering der innholdet og prosessen ble evaluert. Dette førte til at brukerperspektivet ble trukket inn i fagoppfølgingen våren 2010, gjennom deltakelse fra foreldre og elevrepresentanter, samtidig som skolenes system for elevvurdering ble tatt inn i kvalitetsstandardene. Etter den andre runden med fagoppfølging som foregikk i januar-mars 2010 vil det bli gjort en ny oppsummering og en evaluering, og i forbindelse med dette vil fagoppfølgingen justeres. Elever med et annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Byrådsavdeling for barnehage og skole, ved fagavdelingen, arbeider med å utvikle kvalitetsstandarder for opplæringen i særskilt norsk. Kvalitetsstandarden vil ta utgangspunkt i læreplanen for grunnleggende norsk. Formålet med en kvalitetsstandard er å etablere en felles forståelse for hva som er god kvalitet på denne opplæringen. Kjennetegnene skal være så konkrete at de gir en klar retning for hva praksis skal være. Det skal også være mulig å måle og vurdere i hvilken grad praksis og læringsresultater er i samsvar med kvalitetsstandarden. 4.4 Styrke og utvikle læreren som leder - hva er oppnådd Det har vært avholdt en fagdag for lærere med fokus på klasseledelse. Til sammen 1000 lærere fra barne- og ungdomstrinnet deltok. I tillegg har det vært holdt kurs i klasseledelse for lærere på 5. og 8. trinn med bakgrunn i samspillsmetoden Dialog - en metode som bevisstgjør den voksne på sider ved samspill med andre (barn/voksne) som er særlig viktig for å fremme den andres utvikling. Det har vært tilbudt kurs for alle lærere på første trinn med lesing, skriving, naturfag, matematikk, IKT og kartlegging. For å gi lærerne ved den enkelte skole en støttefunksjon og å styrke skolene med systemtenkning ble det høsten 2009 startet et arbeid for å styrke de spesialpedagogiske teamene ved skolene. PPT er med i dette arbeidet og skal være medlem av skolenes spesialpedagogiske team. Det har vært holdt en kursrekke for de spesialpedagogiske teamene ved alle skolene. I skolenes handlingsplaner, er skolene pålagt å ha fokus på å styrke læreren som leder. Skolen skal ha et program for å utvikle lærerens kompetanse i klasseledelse, gjennom bl.a. erfaringsdeling, fokus på elevsamtaler og ståstedsanalyse. I handlingsplanene fyller rektor ut hva skolen konkret gjør for å nå målet om å styrke lærerens rolle. 11

12 Det har vært fokus på klasseledelse i fagoppfølgingen for å oppnå målsettingen om å styrke lærerens rolle. Ved alle skoler som gjennomfører ombygging/rehabilitering, er klasseledelse behandlet i perspektivet klasseledelse i fleksible læringsarealer. Det har vært tilrettelagt for generell kompetanseheving av lærerne med veiledning, kurs og videreutdanning. Skoleåret 2009/2010 deltar 22 lærere på videreutdanning som gir 30 studiepoeng, 104 lærere deltar på studier som gir 15 studiepoeng. 12 av disse tar videreutdannning i engelsk, de andre innenfor satsingsområdene. Hele eller deler av personalet på 83 skoler er blitt fulgt opp av fagoppfølgerne etter bestilling fra skolene. Det har vært flest ønsker fra skolene om hjelp til arbeid med lesing, matematikk og planarbeid. På 80 av disse skolene ble det gjennomført til sammen 360 besøk. Det har videre vært samlinger og kurs rettet mot IKT, naturfag, musikk, skolebibliotek, It's learning og elever som kulturverter. Skolene tilbys en kursrekke i vurdering og de er tilbudt kurs i hvordan nasjonale prøver og kartleggingsprøver kan brukes i skolens arbeid med fagene. Byrådsavdeling for barnehage og skole har en partnerskapsavtale om skolebasert almennlærerutdanning. Det første kullet startet høsten 2009 og Søreide og Skranevatnet skole er arena for studentkullet som begynte på denne utdanningen. Denne utdanningen er nærmere knyttet til arbeid i grunnskolen enn den ordinære almennlærerutdannningen ved at studentene har lengre praksisperioder og praksisbasert fagopplæring og studiet inneholder et profesjonsfag (et nytt fag på 30 studiepoeng som gir kunnskap om, innsikt i og ferdigheter til å møte spesifikke utfordringer i arbeidet som lærer). Utfordringer I b-sak 135/09 ble det vist til viktigheten av lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats, og bystyret vedtok å ha fokus på å styrke læreren som leder. Kvalitetsmeldingen viser at det fremdeles er for mange som synes det er for mye uro i bergensskolen og for mange som blir forstyrret i arbeidsøktene. Det er derfor fortsatt en utfordring å styrke lærerens posisjon som leder av klassen og undervisningen. Byrådets kommentar Lærerne er skolens viktigste ressurs, og har avgjørende betydning for læringsmiljøet og elevenes læring. Klasseledelse omfatter lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats og lærere som oppnår gode resultater er lærere som er tydelige ledere som skaper positive relasjoner til sine elever. God klasseledelse er også viktig for å forebygge mobbing. Byrådet vil fortsette å ha fokus på læreren som leder. For å gjøre det har byrådet følgende strategier: For det første er det viktig å styrke lærernes faglige og didaktiske kompetanse gjennom etterog videreutdanning og gjennom erfaringsdeling, samhandling og hospitering. Særlig vil byrådet styrke lærernes kompetanse ang sosialpedagogisk kompetanse veilederfunksjon elevatferd kommunikasjon med brukergrupper 12

13 Herunder vil byrådet fortsette å tilby kurs i klasseledelse for flere lærere på 5. og 8.trinn. og videreføre kurs for 1.klasselærere Byrådet vektlegger distribuert skoleledelse for å bringe skoleledelsen i nærmere kontakt med praksisfeltet. Fra høsten 2010 er det gjort en endring i ledelsesmodellen for bergensskolen: det legges til rette for en styrket pedagogisk ledelse av skolen med avdelingsledere som skal ha faglig, personal og pedagogisk ansvar for hvert sitt team med lærere. Dette vil bidra til en tettere oppfølging av lærerne og være en støtte for lærerne i deres rolle som ledere. Videre vil byrådet fremme utviklingen av lærende team og lærende organisasjoner og fortsatt ha fokus på klasseledelse i fagoppfølgingen og i handlingsplanen. Alle skoler skal ha et program for å utvikle lærerens kompetanse i klasseledelse, gjennom bl.a. erfaringsdeling, fokus på elevsamtaler og ståstedsanalyse Byrådet vil også fortsette å styrke de spesialpedagogiske teamene ved skolene som skal støtte lærerne. Overgang fra studier til arbeidsliv for nyutdannede lærere kan være vanskelig. Dette omtales ofte som praksissjokk. Byrådet har store forventninger til lærerne i bergensskolen samtidig som lærerrollen stiller store krav som kan være vanskelige å håndtere for nyutdannede lærere. Byrådet vil derfor utrede hvordan byrådsavdeling for barnehage og skole best mulig kan sikre en god overgang mellom utdanning og yrke som kan bidra til at nyutdannede lærere i bergensskolens kan bli tydelige ledere for elevenes læring og utvikling. 5 Inneklima I b-sak vedtok bystyret at alle skoler skulle være inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 (unntak: større rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter). Pr. dags dato er 58 av grunnskolene i Bergen godkjent. Ved 8 skoler er arbeidet utført og en venter på godkjenning av søknad fra helsevernetaten. Tiltak for å få resten godkjente er under planlegging. Mange av kommunens skoler viser seg å være mer tiltakskrevende enn forutsatt. Spesielt gjelder dette solavskjerming, ventilasjons- og varmeanlegg. Arbeidene med å utbedre inneklimaet i bergensskolene har pågått over flere år. Kostnadsanslag har vist at det er behov for ca. 180 mill. kr. for å få gjennomført nødvendige tiltak i henhold til forskrift om miljørettet helsevern. Midlene er avsatt i Bergen har stor fokus på å få skolene inneklimagodkjente. Etter plan fra BKB vil arbeidet ved følgende skoler forventes ferdig i 2010/2011. Etter ferdigstilling sendes søknad til helsevernetaten. Skole Ferdig Sandgotna 2010 Bønes 2010 Ytrebygda 2010 Vadmyra 2010 Åstveit Lyshovden 2011 Ulsetskogen 2010 Midtun 2011 Minde 2011 Mjølkeråen

14 Lone 2010 Møhlenpris 2011 Slettebakken 2010 Kjøkkelvik 2011 Alrekstad 2010 Holen 2011 Rå 2010/2011 Ved følgende skoler skal arbeidet gjøres i sammenheng med større omfattende rehabilitering/ombygging/nybygg: Nattland Ny Krohnborg Landås Ulsmåg Ådnamarka Alvøen Utfordringer Det er en utfordring å greie å oppnå at alle skoler til enhver tid har godkjent inneklima. Byrådets kommentar De siste fire årene har det vært gjort en stor innsats for å forbedre inneklimaet i bergensskolene. Det har til sammen i denne perioden blitt bevilget i overkant av 700 millioner på inneklima og fasadeoppussing av bergensskolene. Byrådet vil videreføre arbeidet med å få alle skoler godkjente, men ser at dette er en stor utfordring: Det kommer stadig nye krav om hva godkjenningen skal omfatte, eldre skoler må godkjennes på nytt samtidig som igangsatte tiltak blir dyrere enn forventet. 6 Utfordringer synliggjort gjennom fagoppfølgingen I oppsummeringen av fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 (bystyresak 223/09), kommer det frem at det er svært store forskjeller mellom grunnskolene i Bergen. Forskjellene omfatter forhold som: Ledelse, ledelsesperspektiver og lederstil Organiseringsformer, ressursbruk og prioriteringer Pedagogiske prinsipper og metoder Kommunikasjonsformer, samarbeidsmønstre, kultur og relasjoner Elevresultater Bystyret vedtok i forbindelse med denne saken at utfordringene som synliggjøres gjennom fagoppfølgingen skulle drøftes i forbindelse med fremleggingen av kvalitetsmeldingen, der en tok utgangspunkt i spørsmålet om skoleeier kan akseptere de store ulikhetene fagoppfølgingen har synliggjort. De enkelte skolene i Bergen har i dag stor frihet til å velge metoder, hvordan arbeidsprosesser, kvalitets- og utviklingsarbeid gjennomføres og hvordan skolen organiseres - da selvsagt innenfor rammene av opplæringslovens krav og skoleeiers prioriteringer. Her vil hver enkelt av de ovennevnte utfordringene kort kommenteres og drøftes. 14

15 6.1 Ledelse, ledelsesperspektiver og lederstil I 2008 bestilte bystyret en sak om skoleledelse, og byrådsavdeling for barnehage og skole gjennomførte i 2009 en bred prosess der en gikk gjennom hvordan skoleledere følges opp og hvordan rammebetingelsene for å drive pedagogisk skoleledelse i Bergen fungerte. Arbeidet med denne saken viste at det var behov for å endre den formelle ledelsesstrukturen i bergensskolen og at det var nødvendig og tydeliggjøre og legge til rette for at skolelederne i større grad kan prioritere pedagogisk ledelse. Dette resulterte i en bystyresak der bystyret vedtok å endre den formelle ledelsesstrukturen i bergensskolen samtidig som viktige prinsipper for skoleledelse i Bergen ble stadfestet. Gjennom denne saken har skoleeier lagt føringer slik at det fra høsten 2010 blir større likhet mht hvordan ledelsen ved bergensskolene organiseres. De nye føringene er ikke begrunnet i likhet som et mål i seg selv, men fra skoleeiers side var det et mål å lage tydelige strukturer for samarbeid og delegering av ledelse - begrunnet i en målsetting om å skape mer lederkraft, øke handlingsrommet for pedagogisk ledelse og bedre læringsresultatene. Skoleledere vil alltid ha ulik lederstil og gjøre ulike prioriteringen, men med denne saken har skoleeier fastslått at pedagogisk ledelse skal prioriteres og at ledelsen ved hver skole skal organiseres med avdelingsledere. 6.2 Organiseringsformer, ressursbruk og prioriteringer I Bergen er det 92 grunnskoler. Disse har et spenn fra 30 elever til over 600, og fra 7 til 77 årsverk. Ulikhetene innebærer at det derfor alltid vil måtte være rom for ulike organiseringsformer, ressursbruk og prioriteringer - ut fra de ulike behovene skolene har. 6.3 Pedagogiske prinsipper og metoder De enkelte skolene i Bergen har i dag stor frihet til å velge pedagogiske prinsipper og metoder og fagoppfølgingen har vist at det er et mangfold av metoder i bruk i bergensskolen. Kunnskapsløftet 06 med kompetansemål legger også opp til metodefrihet og har gitt skolene og lærerne både handlingsrom og valgfrihet - og samtidig større ansvar. Når det gjennom fagoppfølgingen synliggjøres at det er store ulikheter i hvilke pedagogiske prinsipper og metoder som er i bruk i bergensskolen så trenger ikke det i seg selv være et problem. Allikevel kan metodefrihet bli et problem på to måter. For det første hvis det ikke er sammenheng mellom kunnskaper om hvordan læring skjer innenfor bestemte fag og det metodevalget skolen gjør. For det andre kan det være et problem når skoler ikke har helhetlige planer for prinsipper og metoder som brukes innenfor for de enkelte fag og det brukes flere ulike metoder innad på en skole. Byrådet ser det ikke som formålstjenlig å styre skolenes metodevalg og mener at drøftinger og bestemmelser om metode alltid bør foregå nært elevene og tilpasses lokale forhold inkludert læreres og skolers preferanser og kompetanse. Byrådet har også tillit til skolenes og lærernes kompetanse på dette området. Imidlertid sikrer byrådet, gjennom fagoppfølgingen, at sammenhengen mellom metode og kunnskap om læring er ivaretatt, og at skolene har systematiske planer innenfor satsingsområdene (realfag, IKT og lesing). I fagoppfølgingen fokuseres det på metode, og alle skolene etterspørres helhetlige og systematiske planer innenfor satsingsområdene. Det vil si at det skal være metodefrihet - men innenfor en helhetlig plan. Planen skal vise at det er sammenheng mellom kunnskaper om læring og skolens metodevalg. Gjennom fagoppfølgingen oppfordres også skolene til å samle og styrke kompetansen innenfor færre metoder, og alle kurs som tilbys skolene fra byrådsavdeling for barnehage og skole er forskningsbaserte. 15

16 6.4 Kommunikasjonsformer, samarbeidsmønstre, kultur og relasjoner Når det gjelder samarbeid mellom lærere sier TALIS at lærerne i Norge samarbeider mer enn i de andre landene i studien, men dette samarbeidet har hovedsakelig karakter av praktisk tilrettelegging, arbeidsdeling og koordinering, og i moderat grad av det som kan kalles profesjonelt samarbeid. Lærere observerer sjelden hverandres undervisning, og deltar i liten grad i et profesjonelt fellesskap for å diskutere hverandres undervisning. Snarere ser det ut til at de respekterer hverandres autonomi i klasseromssituasjonen. Dette har to viktige konsekvenser. For det første oppnås ikke den intenderte profesjonelle utviklingen gjennom samarbeidet, samarbeid er i liten grad koblet til kvalitetsforbedring i skolen. For det andre oppstår det i liten grad en felles undervisningskultur ved den enkelte skole, noe som igjen henger sammen med at det faglige lederskapet synes mindre utviklet enn det administrative. 5 Når det gjelder mangler på samarbeid og utvikling av en felles undervisningskultur er dette noe som også kom frem under fagoppfølgingen skoleåret 2008/2009. I oppsummeringen etter fagoppfølgingen uttrykkes det at "Lærersamarbeid er utviklet i svært ulik grad i bergensskolen. Ved enkelte skoler er fellesarbeid i team en vanlig foreteelse, mens andre lærermiljøer er preget av at den enkelte lærer løser alle oppgaver innenfor egen ramme med egen klasse. Ved noen skoler fører en diskusjoner og gjør avklaringer i teamene, men arbeidet med elevene gjøres individuelt fra lærer til lærer. Ikke mange skoler har arbeidsteam med mandat og tradisjon for både fellesdiskusjoner, fellesarbeid med elevene og felles ressursdisponering". 6 Byrådsavdelingen har det siste året arbeidet med å møte noen av disse utfordringene gjennom å legge frem en sak om skoleledelse. Saken ble behandlet av bystyret i januar I saken er det blant annet vedtatt å opprette avdelingsledere på alle skoler. Nåværende undervisningsinspektører får endret stillingsbenevnelse til avdelingsleder. Målet med denne endringen er å legge til rette for at skoleledere i større grad kan prioritere pedagogisk ledelse, for å kunne oppnå et større læringstrykk og større læringsutbytte. En endring av ledelsesstrukturen vil og styrke det som foran var pekt på som en svak oppfølgingskultur ved at alle avdelingslederne får ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar for en gruppe lærere. Ved bygging av nye skoler der det legges til rette for fleksible arealer vil det ligge bedre til rette for samarbeid på trinn enn i tradisjonelle bygg med klasserom som i større grad er bygget for "privatpraktiserende lærere". 6.5 Elevresultater Fagoppfølgingsarbeidet bekrefter også det vi vet at det er store ulikheter i oppnådd læringsutbytte. Selv om bergensskolen jevnt over oppnår gode resultater, synliggjort blant annet gjennom at Bergen kommune har høyest grunnskolepoeng av storbyene er det store ulikheter mellom skolene og innad på skolene. Dette kommer også til syne i resultatene ved de nasjonale prøvene og gjennom eksamens- og standpunktkarakterer. For eksempel er det en forskjell i snitt i grunnskolepoeng på ungdomskolene i Bergen fra 37, 7 til 44,2 våren Dette er ikke resultater en kan slå seg til ro med når utdanningsforskning viser at den norske skolen reproduserer sosiale forskjeller istedenfor å utjevne disse og bidra til mobilitet. Byrådets kommentar Utgangspunktet for denne drøftingen er de store ulikhetene som finnes mellom skolene i Bergen på viktige områder som ledelse, organisering, kommunikasjonsformer og resultater. 5 Nils Vibe, Per Olaf Aamodt og Tone Cecilie Carlsten: Å være ungdomsskolelærer i Norge Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS). Rapport 23/2009 NIFU STEP 6 Rapport fra fagoppfølgingen

17 Spørsmålet er om skoleeier kan akseptere de store ulikhetene - eller om det på noen områder bør legges føringer for å oppnå større likheter. Likhet i seg selv er ikke en målsetting, og skolene i Bergen er selvstendige resultatenheter som er ulike i størrelse, med ulike elevgrunnlag, og skal ha stor frihet til å styre seg selv. Ved de skolene hvor det er dårlige elevresultater over tid vil skoleeier kreve endringer. Sosioøkonomiske forskjeller gir skolene ulik elevsammensetning, og resultatforskjeller mellom skoler skyldes i noen grad ulik elevsammensetning. Bergensskolen skal utjevne sosiale forskjeller og her har skoleeier og den enkelte skole sammen en viktig oppgave - det skal ikke være familiebakgrunnen til en elev som avgjør om han/hun lykkes i bergensskolen. Byrådet vil bidra til å løfte de skolene som har de største faglige og sosiale utfordringene. Dette må gjøres gjennom å prioritere økt støtte til disse skolene innenfor eksisterende ramme. 7 Tilpasset opplæring for alle Tilpasset opplæring for alle er en hovedutfordring i norsk skole i dag. Barn og unge har ulike fortsetninger, og noen trenger mer støtte enn andre. Mange elever har vansker med å delta aktivt i opplæringen, og står ovenfor en skole som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til deres bakgrunn. De får en opplæring som ikke svarer til deres evner og muligheter, og som ikke gir et tilstrekkelig eller akseptabelt resultat. De samme utfordringene er også til stede i bergensskolen og er beskrevet i årets kvalitetsmelding. Utfordringene kommer til syne gjennom ulikhetene i resultater mellom skoler og innad på skoler, gjennom forskjellene i trivsel, motivasjon og resultater hos gutter og jenter, og gjennom kartleggingsprøver som viser at minoritetsspråklige oppnår dårligere resultater enn etnisk norske elever. Mange elever går derfor over i videregående opplæring med svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen. Dette er av stor betydning for om ungdommer gjennomfører videregående skole eller ikke, og vi vet at kostnadene både for den enkelte og for samfunnet ved at så mange ikke får fullført videregående opplæring er svært store Byrådet vil at det skal legges til rette for at alle inkluderes i gode læringsprosesser tidlig. Her foregår det godt arbeid på mange områder som byrådet ønsker å fortsette: Overgang og sammenheng barnehage skole At det er god sammenheng i utdanningssystemet kommer alle barn, unge og voksne til gode, og har særlig stor betydning for de som står i fare for å ikke lykkes i utdanningssystemet. Våren 2009 startet Bergen kommune opp et nytt prosjekt som skal bidra til å utvikle en kommunal rammeplan - et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet og lærere i småskolen som gir retning for samarbeidet og sammenhengen mellom barnehage og skole i Bergen. Arbeidsgruppen har deltakere fra byrådsavdeling barnehage og skole, to barnehager (Seljedalen barnehage og Øyjorden barnehage), to barneskoler (Hellen skole og Fjellsdalen skole) samt Fyllingsdalen pedagogiske fagsenter. I tillegg henter en faglig bistand fra ekstern samarbeidspartner, Universitetet i Stavanger. Pilotprosjektet startet september 2009 og avsluttes Styrking av PPT - kortere ventetid Andelen elever som mottar spesialundervisning øker. Det er en målsetting at barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp utredes og får den hjelpen de trenger tidligst mulig. Selv om det er færre henvisninger på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet er det fremdeles mange barn som fanges opp for sent. To av tre som får spesialundervisning er gutter. Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer 17