Verdianalyse Landskap, nærmiljø og friluftsliv

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen Vest Agder Plan juni 2014 Vedlegg til forslag planprogram Verdianalyse Landskap, nærmiljø og friluftsliv E18/E39 Ytre ringveg, Vige-Volleberg 1 Foto: Kjell Inge Søreide

2

3 Forord Statens vegvesen region Sør har startet opp arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E18/E39 Ytre ringveg mellom Vige i Kris ansand kommune og Volleberg i Songdalen kommune. Denne temarapporten omfa er verdianalyse av de ikke prissa e temaene landskapsbilde, nærmiljø og frilu sliv. Temarapporten er underlagsmateriale for planprogrammet. Konsekvensutredningen gjennomføres e er Statens vegvesen håndbok 140, og er vanligvis delt opp i to faser. Denne rapporten sammens ller fase 1: kartlegging og vurdering av verdi for undersøkelsesområdet. Fase 2 er en vurdering av omfang og konsekvens for bygging av de ulike vegalterna vene. Registreringsarbeidet er u ørt sommeren og høsten Vegvesenets prosjektleder er Nils Ragnar Tvedt. Den formelle prosessen er ledet av Håkon Lohne. Landskapsarkitekt Øystein Aalen har ledet arbeidet med verdianalysene for de ikke prissa e temaene. Denne delrapporten er utarbeidet av landskapsarkitektene Ingrid Undheim og Øystein Aalen. Temakartene er utarbeidet av Hans Munksgård, Asplan Viak. Der ikke annet er oppgi er foto ta av Ingrid Undheim/ Øystein Aalen. Kris ansand, juni 2014 Øystein Aalen Ingrid Undheim Nøkland

4 Innhold 1 Innledning - mål med verdianalysen Dagens vegsystem og undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet og områdeinndeling Metode Landskapsbildet og reiseopplevelse Generelt om fagtemaet Kriterier for verdi- landskapsbildet Landskapsbildet i regionene Overordna karaktertrekk i undersøkelsesområdet Verdivurdering av delområdene Landskapets karakteris ske trekk ved Vige...9 Landskapets karakteris ske trekk ved Eg-Sødal...16 Landskapets karakteris ske trekk ved Krossen/Dalane...25 Landskapets karakteris ske trekk ved Breimyr...34 Landskapets karakteris ske trekk ved Rossevann...41 Oppsumert vurdering av delområdenes verdi...43 Verdikart Nærmiljø og frilu sliv Generelt om fagområdet Kriterier for verdi Overordnede trekk - nærmiljø og frilu sliv i undersøkelsesområdet Verdivurdering av delområdene Nærmiljø og frilu sliv ved Vige...53 Nærmiljø og frilu sliv ved Eg-Sødal...57 Nærmiljø og frilu sliv ved Krossen/Dalane...64 Nærmiljø og frilu sliv ved Breimyr...73 Nærmiljø og frilu sliv ved Rossevann...78 Oppsummert verdivurdering av delområdene...80 Verdikart Kilder

5 1. Innledning mål med verdianalysen Denne verdianalysen er første fase i konsekvensutredningen for ny E18/E39 Ytre ringveg, Vige - Volleberg. Hensikten med verdianalysen er å skaffe seg kunnskap om området en ny veg er tenkt planlagt gjennom. Gjennom å registrere og verdise e delområder vil en få en bedre oversikt over hva som finnes av ikke prissa e kvaliteter i undersøkelsesområdet. Denne verdianalysen vil gi en oversikt over verdier for landskapsbildet, og nærmiljø og frilu sliv. Rapporten skal sammen med de andre fagutredningene (naturressurser, naturmiljø og kulturmiljø) tjene l en best mulig avveining mellom de ulike interessene ved valg av ny trase for en ny Ytre ringveg mellom Vige og Volleberg. 1.1 Dagens vegsystem og undersøkelsesområdet Dagens E18 går fra Varoddbroa via Narviksbakken og Bjørdalssle a før den er lagt i tunnel under bydelen Lund. Veianlegget krysser Otra i bru og tangerer Kvadraturen i en ny tunnel under Baneheia. Fra Baneheiatunnelen ligger europaveien på to bruer, i forskjellig nivå, over jernbanen. Videre vestover ligger vegen inn l Dueknipen, gjennom Kolsdalen og opp Rigedalen l Breimyr. Hensikten med en ny europaveg er at trafikken fra Oslo l Stavanger skal slippe å kjøre gjennom Kris ansand by. De e vil medføre en bedre kapasitet på vegne et for byens befolkning. Ny E18/E39 Ytre Ringveg er i konseptvalgutredningen for Kris ansandsregionen (2011) frems lt å ligge i en korridor fra Narvika, via Eg og Krossen l Breimyr nord for Kris ansand. Videre i Sogndalen kommune vil veglinja kunne ha en dagsone ved Rossevann, før den påkobles eksisterende veg ved Volleberg. Bebyggelse og landskapets karakter gjør at den nye traseen, i store deler, vil gå i tunell. Undersøkelsesområdet omfa er derfor bare dagsonene som vil oppstå ved Vige/Narviga, Eg, Krossen, Breimyr og Rossevann. Den frem dige E18/E39 Ytre Ringveg. Skissen viser veglinjen gi i KVU for Kris ansands regionen.

6 1.2 Undersøkelsesområdet og områdeinndeling Planområdet er delt opp i 5 overordnede undersøkelsesområder basert på de dagsonene som er aktuelle. A: Vige B: Eg/Sødal C: Krossen/Dalane D: Breimyr E: Rossevann Hvert undersøkelsesområde vil bli gjennomgå i et eget kapi el hvor området blir inndelt i mindre enhetlige delområder basert på landskapsbildet og verdivurdert. Prosjektområdet med de 5 undersøkelsesområdene: Rossevann, Breimyr, Krossen/Dalane, Eg/Sødal og Vige. 5

7 1.3 Metode Konsekvensutredningen skal gjennomføres i samsvar med Statens vegvesens Håndbok 140, konsekvensanalyser. Det er gjennomført flere befaringer i området, relevante rapporter og utredninger er gjennomgå. Det er i llegg brukt ulike kart, flyfoto og andre foto for å supplere registreringene. På bakgrunn av håndboken skal det foretas tre faser for de ikke prissa e temaene. 1. Beskrive og vurdere undersøkelsesområdets verdi (denne rapporten) 2. Vurdere hvilke type og grad av omfang (posi vt eller nega vt) det planlagte ltaket medfører for temaet. 3. En konsekvensvurdering for temaet basert på en sammens lling av verdi og omfang. Verdivurdering: Undersøkelsesområdet omfa er det totale området som vil kunne bli berørt av alle aktuelle veglinjer. Med utgangspunkt i registreringene defineres delområder med felles karaktertrekk. Disse delområdene verdise es e er verditabell gi i Håndbok 140. De ulike ikke prissa e temaene har hver sin verdise ngstabell. Registreringer + Verdikriterier Verdi Figur 2 Verdi fastse es på grunnlag av registreringer, og verdikriterier fra håndbok 140. Verdivurderingen skal begrunnes med utgangspunkt i kriteriene og angis på en glidende skala fra liten l stor verdi. Objekter og enkeltelementer kan også defineres som et mindre område. Figur 3 Verdien angis på en glidende skala fra liten l stor verdi

8 2 Landskapsbildet og reiseopplevelse 2.1 Generelt om fagtemaet Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsen og hvordan disse endres som følge av et veg ltak. Temaet vurderer hvordan ltaket vil oppleves fra omgivelsen i llegg l hvordan landskapet vil oppleves fra vegen (reiseopplevelsen). Avgrensning av fagtemaet Landskapsbildet vurderer de visuelle kvalitetene. De e innebærer at vurderinger av for eksempel historisk innhold, bruken av landskapet eller opplevelsen av støy, lu forurensing eller andre lokalklima ske endringer ikke får påvirkning for vurderingen av landskapsbildet. De e dekkes innenfor de andre ikke prissa e temaene. 2.2 Kriterier for verdisetting av landskapet Områder der naturlandskapet er dominerende Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter -Områder med visuelle kvaliteter om er typiske/representa ve for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg l sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representa ve for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg l sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og te bygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er lpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi fra håndbok

9 2.3 Landskapsbildet i regionen Det norske landskapet er kartlagt av Norsk ins tu for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Områder med like landskapskarakter har bli inndelt i regioner, og Norge har totalt 45 landskapsregioner. Elementer som er bli vurdert er: Hovedformene og småformene i landskapet Vann og elver Jordbruksareal Boligområder Tekniske anlegg Undersøkelsesområdet for E18/E39 Ytre ringveg ligger i landskapsregion 1 Skagerakkysten. Regionen strekker seg fra Tønsberg l Flekke ord. Hovedtrekkene er: - Landskapets hovedform er småkupert hei- og sprekkedalslandskap, stedvis oppstykket av enkelte dalganger. - Landskapets hovedformer består av knauser, koller og bergdrag o e med skrint jorddekke. I regionens bakland er jordsmonnet bedre. - Hav og vassdrag. Regionen har mange tjern og grunn ellssjøer omgi av skoglandskap eller næringsrike sjøer i jordbrukslandskap. - Vegetasjon. Temperert edelløvskog med eik, bøk, ask og lind. På skrinne bergkoller og ell dominerer furu. Gran og blandingsskog er vanlig i senkninger og lier med godt jordsmonn. - Bebyggelse og tekniske anlegg. Byggeskikken i regionen er preget av rikholdig trearkitektur fra ulike perioder. - Landskapskarakter. Furu på skrinne bergkoller, frodig edelløvskog i bergskorter og senkninger. Jordbrukslandskap i smale teiger innunder lave bergdrag. Mange småbruk er nedlagt og kulturlandskapet er preget av gjengroing. (Norsk ins tu for jord- og skogkartlegging). 2.4 Overordna karaktertrekk i undersøkelsesområdet Landskapets hovedformer som omgir delområdene er markerte daldrag som strekker seg ned mot sjøen og Topdals orden. Otras langstrakte elveløp ligger i en av dalene. Området er preget av nærhet l Kris ansand by og daldragene er utbygd med boliger, infrastruktur, næring og industribebyggelse. De kuperte heiene fremstår som karakteris ske for regionen og furuskogen er dominerende. Undersøkelsesområdet er delt inn i 5 områder. Landskapsbildet l de 5 områdene er ulikt, og de ulike karaktertrekkene vil bli nærmere beskrevet i de videre kapitlene.

10 2.5 Landskapets karakteristiske trekk ved Vige Områdets overordna landskapstrekk er sammensa og varierende innenfor et mindre areal. Vige ligger i et landskapsrom omgi av heiene Volleåsen, Kongsgård og Ringknuten som avgrenser undersøkelsesområdet i vest. Heiene er preget av småhusbebyggelse og noen boligblokker. Vige, som er et fla par mot sjøen i sør, består av veganlegget E18 og større bygningsvolumer som ligger inn l heiene. I øst er det et lite småskalalandskap bestående av bukter og viker som er skjermet fra Topdals orden av lave, kuperte heier. Varoddbroa krysser Topdals orden. Landskapets karaktertrekk er representa vt for landskapsregionen. Undersøkelsesområdet er delt inn i 5 mindre delområder med lik visuell karakter. A1: Narvika, Varodden A2: Boligområdet ved Volleåsen A3: Næringsområdet i Narviga, E18 og Vige A4: Kongsgård A5: Ringåsen, Ringknuten Oversikt over Vige mot Søm. (Foto: Kjell Inge Søreide) 9

11 R rn Bjø dal ia she E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Vige Verdianalyse Landskapsbilde Bebyggelse og vegmønster -0.0 Undersøkelsesområde Boligbebyggelse Europaveg Båthavn Riks-/Fylkesveg Gårdsbruk Kommunal veg Hytter Kombinert veg G/S Jernbane Jernbanelinje Næring Sjøboder Skole / Barnehage Dyrka mark Naturområder Sykehus Tegn/Kontr Dato: HM/JPR Ekvidistanse: Målestokk (A4): 5m 1: Tegn. nr Meter L11

12 R eia dalsh Bjørn E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Vige Verdianalyse Landskapsbilde Landskapsformer/terrengformer Undersøkelsesområde Barriere -0.0 Overordnet Underordnet Linjedrag Dato: Tegn/Kontr HM/JPR Ekvidistanse: Målestokk (A4): 5m 1: Tegn. nr Meter L12 11

13 Delområde A1: Narvika, Varodden Delområdet omfa er den østlige delen av skjærgården mot Topdals orden. I nord ligger brygga på Topdalstø, videre sørover, båtplassene i Narvika, Varen og svabergene på Varodden. Landskapet skiller seg merkbart ut fra resten av undersøkelsesområdet. I Narviga er det te med båtplasser som ligger på rekke og rad. I sommerhalvåret te er alle båtene l store deler av bukta. Varen består av et naturområde med noen spredte hy er og to boligeiendommer. Små viker snirkler seg rundt Varen, og terrengformasjonene og vegetasjon fra Volleåsen og Varen danner sammen flere mindre landskapsrom. Små gangbruer binder området sammen. På Topdalstø og Varodden er det svaberg ned l sjøen. Fra øst i Topdals orden er terrengformene i delområdet med på å skjule det dominerende veganlegget i undersøkelsesområdet. Det småskala landskapet skiller seg posi vt ut fra resten av undersøkelsesområdet. Landskapets skala skaper variasjon og særpreg og er posi vt for det visuelle inntrykket. Delområdet fremstår totalt se som representa vt for landskapsregionen og verdien vurderes derfor l middels l stor verdi mot sjøsiden. Narviga med Vige, E18 og Kongsgård. (Foto: Kjell Inge Søreide)

14 Delområde A2: Boligområdet ved Volleåsen Delområdet utgjør boligfelt med rekkehus, eneboliger og noen blokker på Volleåsen. Det ligger også en dagligvarebu kk med lhørende parkeringsarealer vest i delområdet. Volleåsen ligger nord i undersøkelsesområdet og er med på å danne en av de overordnede terrengformene mot Topdals orden. Boligfeltene består av lave rekkehus, eneboliger og fire boligblokker som har varierende grad av utsikt mot Topdals orden, Varoddbrua og Kongsgård. De lave rekkehusene har alle samme karakter, er plassert godt i terrenget og området fremstår helhetlig. På vestsiden ligger det en rad av eneboliger vendt mot Vollevann. Hager og mindre områder med furuskog mellom boligfeltene er med på å gi området et grønt preg. Delområdet fremstår som et vanlig boligområde som gir et godt totalinntrykk. Verdien vurderes derfor l middels verdi. En av boligblokkene med større byggningsvolum. Lavere rekkehusbebyggelse på Volleåsen. 13

15 Delområde A3: Næringsområdet i Narvika, E18 og Vige Delområdet består av næring, - og industribygg i Narvika og på Vige. Det arealkrevende veganlegget E18 deler området i to. Det flate delområdet avgrenses i bakkant av terrengformene l Kongsgård og Volleåsen. Nærings, - og industriområdet består av større bygningsvolum som er plassert inn mot heiene. Det visuelle utrykket er preget av at bygningene har varierende høyde og form, noe som gjør at området fremstår uten struktur. I llegg er det 4 betongsiloer og andre tanker som forsterker det visuelle utrykk i en nega v retning. Mellom bygningene og sjøen er det større åpne asfal later som oppleves u lytende. Veganlegget strekker seg igjennom hele undersøkelsesområdet fra øst l vest og utgjør en fysisk og visuell barriere. Sjøfronten mot Topdals orden er preget av noen u ylte arealer og et større kaianlegg. De grove steinfyllingene uten vegetasjon trekker det visuelle utrykket y erligere ned. Kjøreopplevelse fra E18 er god. Fra Narviksbakken åpner landskapet seg opp og gir en god utsikt utover hele undersøkelsesområdet. De store og varierende bygningsmassene og åpne asfal later gjør at delområdet fremstår ustrukturert og den visuelle opplevelsen er lav. Den totale kvaliteten l undersøkelsesområdet trekkes ned og verdien for landskapsbildet vurderes derfor l liten verdi. Delområde A4: Kongsgård Delområdet består av boligområdet på Kongsgård. Boligområdet ligger på den ene heia som danner den avgrensende terrengformen for undersøkelsesområdet. Det er en mindre dal i retning øst-vest mot Ringåsen. Østsiden av Kongsgård domineres av eneboliger som ligger te i det bra e terrenget. De fleste eneboligene har god utsikt over industribyggene på Vige og mot Narvika, Varoddbroa og Sømslandet. Noen spredte furutrær og kra vegetasjon mellom eneboligene gir området et naturlig preg og god visuell kvalitet. På vestsiden av heia er bebyggelsen mer sammensa av eneboliger, mindre rekkehus og noen få blokker. Deler av bebyggelsen er vendt vestover og enkelte boliger er vendt mot Vollevann. Boligfeltet på Kongsgård gir et godt totalinntrykk og fremstår som et vanlig, helhetlig boligområde i landskapsregionen. Landskapsbildet vurderes l middels verdi.

16 Delområde A5: Ringåsen, Ringknuten Delområdet består av de to sammenhengende åsene Ringåsen og Ringknuten vest i undersøkelsesområdet. Åsene er med på å danne den overordnede og romlige karakteren l undersøkelsesområdet. De bra e, vegetasjonskledde åsene skaper en god avgrensing fra sjøen og det flate industriområdet Vige. Delområdet har et helhetlig preg, og en liten dal nord-sør skaper variasjon i terrengformene. Skogkledde åser er vanlig i regionen og landskapsbildet vurderes l middels verdi. E18 gjennom undersøkelsesområdet. (Foto: Kjell Inge Søreide) Det er te med båtplasser i de små buktene i Narvika. Nærings,- og industriområdet Vige. Ringåsen og Ringknuten l venstre i bildet. 15

17 Landskapets karakteristiske trekk ved Eg-Sødal Undersøkelsesområdet består av boligfeltene Eg og Sødal, og deles i to av elveløpet Otra. I nord ligger elva omgi av bra e heier som danner et trangt daldrag. Sørover åpnes landskapet mer opp og det er etablert boligfelt på Sødal, og Gimlevang som er et flatere par langs østsiden av elva. På vestsiden er Sørlandets sykehus lokalisert med større, sammenhengende bygningsvolumer. Et bølgende kulturlandskap med noen eldre lauvtrær skaper variasjon i området. Boligfeltet på Eg ligger helt sør i undersøkelsesområdet. Undersøkelsesområdet Otra er delt opp i 8 mindre enhetlige delområder. B1: Egsheia-Baneheia B2: Sørlandets sykehus B3: Kulturlandskapet på Eg B4: Eg B5: Otra B6: Jegersberg - Kalkheia B7: Sødal -Kokleheia B8: Gimlevang

18 E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Otra 27.0 F1 Verdianalyse Landskapsbilde Bebyggelse og vegmønster Undersøkelsesområde Boligbebyggelse Europaveg Båthavn Riks-/Fylkesveg Gårdsbruk Kommunal veg Hytter Kombinert veg G/S Jernbane Jernbanelinje Næring Sjøboder 37.3 Skole / Barnehage Dyrka mark Naturområder Sykehus 43.3 Dato: Tegn/Kontr HM/JPR Ekvidistanse: Målestokk (A4): 5m 1: Tegn. nr Meter L21 17

19 F E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Otra 37.3 Verdianalyse Landskapsbilde Landskapsformer/terrengformer Undersøkelsesområde 43.3 Barriere Overordnet Underordnet 37.1 Linjedrag Dato: Tegn/Kontr 32.8 HM/JPR Ekvidistanse: Målestokk (A4): 5m 1: Tegn. nr Meter L22

20 Delområde B1: Egsheia-Baneheia Delområdet omfa er heiene på vestsiden av Otra. De utgjør et sammenhengende belte med Hjelmen i nord, Egsheia og Baneheia. I nord s ger de vegetasjonskledde heiene bra opp fra Otra og er med på å ramme inn elveløpet. Lengre sør, ved Eg, åpnes landskapsrommet noe opp, men heiene danner en overordnet, avgrenset terrengform. Heiene er dekket av furuskog med noe blandingsskog i de små daldragene og ned mot elveløpet. Høydedragene er kupert og skaper god variasjon i landskapsbildet. Heilandskapet fremstår som vanlig i regionen. Det har en god visuell fremtoning og verdien vurderes derfor l middels verdi. De vegetasjonskledde heiene; Egsheiene (t.h) og Baneheia rammer inn Sørlandets sykehus og Eg. (foto: Kjell Inge Søreide). 19

21 Delområde B2: Sørlandets sykehus Delområdet besår av Sørlandets sykehus sin bygningsmasse, parkeringsflater og lgrensende terrengformer. På nord, - og vestsiden av delområdet s ger Egsheia og de vegetasjonskledde åsene rammer inn området. I øst avgrenses området naturlig av Otras elveløp. Sykehuset fremstår som en stor, te bygningsmasse med svært varierende visuelle kvaliteter. Den gamle sykehusbygningen er et monumentalt, særegent bygg med god visuell kvalitet. Miljøet rundt med grøntanlegget er bevart og fremstår helhetlig. De e er med på å gi denne bygningen et godt totalinntrykk. Den resterende bygningsmassen består av delvis sammenhengende, større volumer uten noen visuelle kvaliteter som skiller seg posi vt ut. Te inn l bygningene er det flere større asfalterte områder og enkelte gressflater. Direktørens hage er anlagt helt øst i delområdet. Den fremstår som et eget, helhetlig element med et godt visuelt utrykk som skiller seg posi vt ut. Inn mot furuskogen, nordvest i delområdet, er det gressarealer med Arenfeldts dam, et stabbur og et bakstehus. De e området skaper variasjon og særpreg og fremstår som en posi v kontrast l de store bygningsvolumene. Den gamle sykehusbygningen og direktørens hage vurderes l stor verdi. Området ved Arenfeldts dam har gode visuelle kvaliteter og fremstår helhetlige. De vurderes l middels verdi. Delområdet forøvrig har ingen spesielle visuelle kvaliteter og vurderes l liten l middels verdi. Parkeringsarealer ved sykehuset Hovedbygningen l Sørlandets sykehus fra 1881 (foto: SSH)

22 Delområde B3: Kulturlandskapet på Eg Delområdet er avgrenset av Baneheias terrengformer, Sørlandets sykehus, Otra i øst og boligfeltet på Eg. Det bølgende kulturlandskapet består av et større kulturlandsap, som er delt i to av Andreas Kjærs vei. Terrengformene er bølgete og de e er med på å skape variasjon i det helhetlige området. Langs Andreas Kjærs vei er det en eldre allé av eiketrær som danner overhengende trekroner over lokalvegen. Disse styrker den visuelle kvaliteten l området. I kulturlandskapet er det enkelte steder noen små treklynger med løvtrær. Disse er med på å skape variasjon i det åpne landskapet. På delområdets østside er det en mindre kolle, Egshaugen, med flere store eiketrær og gravhauger. Trærne og terrengformasjonene er med på å forsterke den visuelle kvaliteten l delområdet. Området fremstår helhetlig, med en god variasjon mellom åpne landskapsrom, eldre trær og terrengformer. Delområdet vurderes l å være en kvalitet i Kris ansands bymiljø. Landskapsbildet vurderes derfor l middels-stor verdi. Delområde B4: Eg Delområdet omfa er boligfeltet på Eg avgrenset av Baneheias grønne vegetasjonsbelte og ellskjæringer ned mot Egsveien og Otra. Bebyggelsen består av eldre rekkehus og eneboliger inn mot Baneheia. Eg ligger noe høyere enn Otra og Egsveien, de e medfører at enkelte boliger og 4 høyblokker har god utsikt utover Otra og mot Lund. De fleste eiendommene er omgi av mindre hager som skaper et helhetlig inntrykk. Delområdet fremstår som vanlig i regionen med en total god visuell karakter. Verdien vurderes l middels verdi. 21

23 Delområde B5: Otra Delområdet omfa er elva Otra med kantsone. Otra strekker seg gjennom undersøkelsesområdet fra nord l sør. Elveløpet har en varierende bredde på m igjennom delområdet. Det langstrakte elveløpet er re linjet med små kurvaturer som deler den lange elva opp i mindre sekvenser. Denne variasjonen er med på å styrke den visuelle kvaliteten. På elvas vestlige side, mot Eg, er det rik kantvegetasjon langs hele elveløpet. Noen få steder er det åpne par er som gjør det mulig å få et blikk utover elva. En mindre bekk med varierende vannføring renner ut i Otra. På nordsiden av elva, fra Oddernesbrua og nordover l Påskebjerg har boligeiendommer, båtnaust og hager trukket helt ned l elvebredden. Vegetasjonen fra hagene er med på å gi området et grønt preg mellom bebyggelsen. Videre nordover mot Sødal er det god variasjon mellom åpne par er mot elva og små områder med lauvtrær. Ved Sødal er det anlagt flere båtplasser langs elva. Otras kantvegetasjon ved Eg gjør at elva får et helhetlig utrykk se fra fv 1, Torridalsveien. Variasjonen mellom vegetasjon og åpne par er, på Sødalsiden, gir en posi v reiseopplevelse. Otras vestside med den rike kantvegetasjonen vurderes l middels-stor verdi. Elvas østside vurderes l middels verdi. Otra se sørover med Sødal på venstre side.

24 Delområde B6: Poståsen Delområdet ligger på østsiden av Otra og består av y erkanten l heiene Jegersberg-Kalkheia-Haneheia. Heiene er med på å danne de overordnede terrengformene nordøst i undersøkelsesområdet. De s ger bra oppover fra bebyggelsen på Skaugo. Barskog og noen mindre områder med løvskog dekker heia og er med på å gi den et godt visuelt utrykk. Delområdet fremstår som et vanlig heilandskap i regionen og verdien vurderes l middels verdi. Delområde B7: Sødal -Kokleheia Delområdet er avgrenset av de skåldannende terrengformene l Haneheia og Kalkeheia i nord og fv 1 og Otra i sør. Boligfeltene Sødal terrasse, Sødal, Skaugo og Kokleheia dominerer delområdet. I llegg l et mindre, fla kulturlandskap mot Otra. Sødal terrasse, Skaugo og Kokleheia fremstår som tre helhetlige boligfelt. De ligger godt lpasset det bra e terrenget opp mot de vegetasjonskledde heiene som danner en grønn silhue mot himmelen. Boligområdene er preget av eneboliger med omkringliggende hager og fremstår med et grønt preg. Det flate par et på Sødal er åpent og det ligger tre eldre gårdsbruk som preger kulturlandskapet. Innimellom de små jordene er det enkelte bolighus. Variasjonen mellom de mindre gårdsbrukene og boligfeltene rundt gir området særpreg og styrker den visuelle karakteren. I Smiedalen er det etablert noen boligblokker med en større byggningsmasse som skiller seg ut fra resten av området, som fremstår helhetlig. Delområdet fremstår som et vanlig boligområde i landskapsregionen. De mindre gårdene skaper god variasjon og er med på å gi området et godt totalinntrykk. Verdien vurderes l middels verdi. Sødal og Sødal terrasse med heiene Lille Redalshei, Haneheia og Poståsen l høyre. 23

25 Delområde B8: Gimlevang Det flate delområdet består av boligene på Gimlevang mellom Otra og Arenfeldts vei. Det sammensa e boligfeltet består av noen eldre sørlandsvillaer. Disse fremstår med egne særpreg, sam dig som de ulike trehusene skaper en god helhet i området. Mindre hager omgir boligene og er med på å gi området en grønn karakter og et godt totalinntrykk. Lengre nord i boligfeltet er det færre villaer og flere vanlige eneboliger bygget på 50-tallet og nyere. Det arkitektoniske utrykket varierer. Området fremstår med et vanlig godt totalu rykk. Fv 1 går gjennom delområdet på langs og danner en fysisk barriere mellom boligområdene og Otra. På deler av strekningen er det tosidig gang- og sykkelveg. Delområdet vurderes l å være et vanlig boligområde med et godt totalinntrykk. Landskapsbildet vurderes l middels verdi. Gimlevangen, Kokleheia og Sødal, med Eg og Sørlandet sykehus på den andre siden av Otra. (Foto: Kjell Inge Søreide)

26 Landskapets karakteristiske trekk på Krossen -Dalane Undersøkelsesområdet består av to daldrag som møtes på Krossen. I den trange dalen fra Krossen mot Dalane ligger vegsystem, jernbanespor, industri og et mindre boligfelt, Dalane. De overordnede heiene rundt er naturlige og dekket av furuskog og noe lauvskog i mindre daldrag. Området er kupert med noen få myrer. Vestover fra Krossen går det et mindre daldrag innover Suldalen l det langstrakte vannet Grotjønn. Vannet er omgi av heilandskapet. Ved Krossen åpnes landskapet noe opp og boligfelt, Krossen skole, jernbane og rv. 9 preger denne delen av undersøkelsesområdet. Landskapsbildet fremstår som representa vt i landskapsregionen. Krossen-Dalane er delt inn i 8 delområdene som vil bli verdivurdert. C1: Krossen C2: Rv. 9 og jernbanen C3: Dalane C4: Industri og næringsbygg på Dalane C5: Gråmannen-Styggeheia C6: Grotjønn C7: Tinnheia nord, Groknuten og Krokvann C8: Daldraget Styggeheia - Åmliknuten C9: Bymarka vest Høyblokkene i Suldalen med Styggeheia l høyre i bildet. Krossen skole. 25

27 Krossen/Dalane E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Verdianalyse Landskapsbilde Bebyggelse og vegmønster Undersøkelsesområde Boligbebyggelse Europaveg Båthavn Riks-/Fylkesveg Gårdsbruk Kommunal veg Hytter Kombinert veg G/S Jernbane Jernbanelinje Næring Sjøboder Skole / Barnehage Dyrka mark Naturområder Sykehus Tegn/Kontr Målestokk (A4): Ekvidistanse: 1: m Dato: HM/JPR Tegn. nr 320 Meter L

28 E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Krossen/Dalane Verdianalyse Landskapsbilde Landskapsformer/terrengformer Undersøkelsesområde Barriere Overordnet Underordnet Linjedrag Tegn/Kontr Dato: HM/JPR Målestokk (A4): Ekvidistanse: 1: m Tegn. nr Meter L32 27

29 Delområde C1: Krossen Delområdet omfa er boligområdet på Krossen som er omgi av noen høye, romdannende terrengformer. I nord danner Krosseheia og Styggeheia en naturlig visuell avgrensing for boligområdet. I sør er terrengformene l Tinnheia en fysisk og visuell avgrensing. Daldragene nord-sør mellom de vegetasjonskledde heiene gir siktlinjer og åpner delområdet noe opp. Delområdet består av te e, samlede boligområder som deles opp i mindre enheter av hager eller småveger. Boligfeltene varierer mellom mindre rekkehus og eneboliger. I Suldalen er det 4 høyere blokker som ligger for seg selv. Grimsbekken ligger i et vegetasjonsbelte fra Grotjønn og ned l boligblokkene før den er lagt i rør i resten av undersøkelsesområdet. Langs bekken, mot boligblokkene, er det opparbeidet en s og noen si eplasser som gir området en god visuell kvalitet. Krossen skole ligger midt i delområdet med en sammenhengende, lav, bygningsmasse. Skolen har et større uteområdet med varierende arealer for ulik ak vitet. Delområdet fremstår helhetlig og gir et godt totalinntrykk. Landskapsbildet vurderes l middels verdi. Rv 9 og jernbanen dominerer landskapsbildet. 28 Foto: Kjell Inge Søreide

30 Delområde C2: Rv. 9 og jernbanen Det smale delområdet strekker seg fra sør l nord og omfa er rv. 9, bensinstasjon, jernbanespor og dri sbygninger i llegg l el-verk. Delområdet ligger i et trangt daldrag mellom Suldalsnuten/Styggeheia og Krosseheia. I sør åpnes landskapet opp mot Krossen. Rv. 9 og jernbanen fyller daldraget og oppleves som en fysisk og visuell barriere i det smale landskapsrommet. To jernbanebruer og en gang, - og sykkelvegbru krysser rv. 9 i løpet av 400 meter. Alle bruene krysser skrå over vegen og fremstår som en visuell barriere i daldraget. Bensinstasjonen og jernbaneverkets bygninger fremstår som dominerende bygningsenheter. Mellom bygningsenhetene er det flere asfal later. Det finnes noen større høyspentmaster med et omfa ende ledningsne som krysser rv. 9 og utkanten av delområdet Krossen. Mastene er høye og trekker den visuelle kvaliteten ned. Bygningsmassen, de harde flatene og barrierene som delområdet omfa er vurderes l liten verdi for landskapsbildet. Rv 9 og Jernbanen dominerer landskapsbildet. Jernbanens to betongbruer fremstår som en visuell barriere i daldraget som delområdet ligger i. 29

31 Delområde C3: Dalane Det smale delområdet omfa er en liten eldre gård/gartneri med dri sbygning og drivhus i llegg l et smalt boligfelt med rekkehus og noen få eneboliger. Delområdet ligger i dalen mellom Styggeheia og Storeheia. Inneklemt mellom heiene er delområdet også avskåret av de fysiske barrierene fra rv. 9 og jernbanen på hver sin side. En gresskledd voll skiller bebyggelsen fra rv. 9. Boligene ligger te, på korte rekker, med mindre hager. Rekkehusene har samme arkitektonisk u orming og de fremstår med et helhetlig visuelt inntrykk. På østsiden ligger det enkelte eneboliger med varierende visuell kvalitet. Delområdets gir et vanlig godt totalinntrykk. Landskapsbildet vurderes l middels verdi. Deler av boligområdet i Dalaneveien er fra 1930-tallet. Gartneri sør i delområdet. 30

32 Delområde C4: Industri og næringsbygg på Dalane Industribebyggelsen i daldraget mellom Storeheia og Åmliknuten inngår i de e delområdet. I llegg l rv. 9 som strekker seg i langs delområdets østlige kant. Hele delområdet består av asfal later og større bygningsmasser fra Kris ansand Jernstøperi, bilforhandlere og andre næringsbygg. Bygningene ligger u lytende plassert og med liten samhandling mellom u ormingen, materialbruk, asfaltarealer og bygningsvolum. De e er med på å gi området et uoversiktlig preg og redusert visuell kvalitet. Langs deler av den gamle rv.9, som nå er en lokalveg mellom bedri ene, er det rester av en eldre eikeallé. De store eiketrærne er med på å gi området en visuell kvalitet. Kjøreopplevelsen på rv. 9 er preget av det smale daldraget som blir forsterket av de større bygningsvolumene og gjerder som ligger te inn l vegen og danner trange korridorer mot Storeheia på østsiden. Området har ingen spesielle posi ve kvaliteter som gir en god kjøreopplevelse. Delområdet fremstår med et mindre godt totalinntrykk og landskapsbildet vurderes derfor l liten verdi. Alleen langs den gamle rv. 9 er et posi vt visuelt element med et eget særpreg. Alle en vurderes l middels verdi. Industribebyggelse og større asfal later er utbredt i delområdet. Noen steder er det større trær mellom bygningsvolumene som er posi vt for landskapsbildet. 31

33 Delområde C5: Gråmannen-Styggeheia Delområdet omfa er høydedraget Gråmannen (207 moh) og vestover l Styggeheia (153 moh). Det kuperte høydedraget er et av de overordnede terrengformene i undersøkelsesområdet og danner den ene dalsiden mot Grotjønn og Hellemyr. Området er preget av med blandingsskog og stedvise par er med bart ell. Delområdet fremstår som et vanlig heilandskap i regionen og verdien vurderes derfor l middels verdi. Delområde C6: Grotjønn Delområdet omfa er Grotjønn med kantsone. Grotjønn er det eneste vannet i undersøkelsesområdet og fremstår som et posi vt element. Bukter og viker er med på å skape variasjon i det langstrakte vannet. En kan ikke se hele vannets utstrekning fra et punkt. Kantvegetasjonen er en naturlig romavgrensing sammen med de omkringliggende terrengformene. Topografien er med på å binde delområdet sammen. Grotjønn er oppdemt med en demning i den østre delen. Variasjon i vannstanden er nega v for den visuelle opplevelsen. I den vestlige delen av vannet er det anlagt en skytebane over Grotjønn. Klubbhus og skyterhus ligger på sørsiden og svære blinktavler ligger på nordsiden. Skytebanens installasjoner er et nega vt blikkfang i det ellers så uberørte området. Skytebanene er under avvikling. Gamle Mandalsvei slynger seg langs vannet på sørsiden. Te kantvegetasjon hindrer utsikt utover vannflata. Grotjønn fremstår som et vanlig tjern i landskapsregionen med noe variasjon gjennom bukter og viker. Den visuelle kvaliteten svekkes noe ved at vannet er regulert. Verdien vurderes l middels verdi. Grotjønn har te vegetasjon langs hele vannkanten. Deler av Styggeheia i bakgrunnen. Det åpne landskapet med Kjerrane skiller seg posi vt ut i delområdet.

34 Delområde C7: Tinnheia nord, Groknuten og Krokvann Delområdet består av terrengformene som strekker seg fra Groheia l Tinnheia nord. Ved Groheia ligger Kjerrane som et mindre åpent landskapsrom mellom Gråmannen og Hellemyr. Kjerrane skiller seg posi vt ut fra resten av delområdet ved at det er et større åpent landskap. Det avgrenses av heienes omkringliggende terrengformer. Området består av en parkeringsplass, gressplener og en bekk som deler området i to. I llegg er det et kapell og et mindre bygg. Kjerrane er med på å skape variasjon i landskapsbildet i undersøkelsesområdet. Sør i delområdet skjærer jernbanen gjennom landskapet. Jernbanetraseen går vekselsvis i tunnel og dagsoner. Jernbanelinja er avgrenset med gjerder og skaper en fysisk og visuell barriere mellom Hellemyr, Tinnheia og Krossen l heiene nord for Grotjønn. Jernbaneundergangene for myke trafikanter og andre kjøretøy, er steinsa og utgjør et posi vt visuelt element. Landskapsbildet vurderes l middels verdi. Delområde C8: Daldraget Mellomheia Delområdet består av vestsiden av det lange daldraget fra Ytre Strai l Krossen. Det strekker seg fra Åmliknuten i nord og sørover l Styggeheia (153 moh). Fra Åmliknuten 159 moh er det fin utsikt. De sammenhengende heiene s ger bra fra rv.9. På høydedragene er terrenget kupert med noen spredte myrer som skaper god variasjon i landskapet. Te ere furuskog dominerer med noe blandingsskog i de mindre daldragene. Ved Styggeheia går det et tydelig mindre daldrag, kalt Trangedalen, i retning nord-sør. Delområdet fremstår helhetlig med et godt visuelt utrykk. Denne type landskap er vanlig i regionen og verdien vurderes derfor l middels verdi. Delområde C9: Bymarka vest (Storeheia) Delområdet strekker seg fra Storeheia (119 moh) i nord l Krosseheia (117 moh) i sør og utgjør den vestlige delen av området kalt Bymarka. De vegetasjonskledde heiene danner en overordnet terrengform i undersøkelsesområdet. De utgjør den ene bra e dalsiden fra Ytre Strai l Krossen. Nord i delområdet, ved Glitre, er det noen mindre sidedaler i retning vest-øst som er med på å skape variasjon i landskapsbildet. Området fra Storeheia l Krosseheia er et typisk landskap i regionen og verdien vurderes derfor l middels verdi. 33

35 Verdivurdering av delområdene ved Breimyr Landskapets overordna terrengformer dannes av de større heiene Vardeheia, Borheia og Øyliheia i sør. Mellom høydedragene er det mindre kuperte daldrag i retning nordvest-sørøst. I det sørligste daldraget mellom Øyliheia og Borheia ligger de to største vannene i undersøkelsesområdet; Bukkesteinsvann og Fiskåvann. Daldraget preges av furuskog, innslag av blandingsskog og bekkedrag. Mellom Borheia og Flogvarden ligger E39, og på nordsiden brer bebyggelsen seg oppover Breimyrkollen, med vegetasjonsbelter mellom boligfeltene. Veganlegget E18 går igjennom hele undersøkelsesområdet fra øst l vest og deler området i to. Undersøkelsesområdet er delt inn i 8 mindre enhetlige delområder. D1: Vardeheia- Flogvarden D2: Fidjemoen D3: Breimyr D4: E39 D5: Borheia D6: Fiskåvannet D7: Bukksteinsvannet D8: Bjørkedalsheia- Øyliheia Boligområdet Fidjemoen med Bydalstjønna. Foto: Kjell Inge Søreide

36 E E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Breimyr Verdianalyse Landskapsbilde Bebyggelse og vegmønster Undersøkelsesområde Boligbebyggelse Europaveg Båthavn Riks-/Fylkesveg Gårdsbruk Kommunal veg Hytter Kombinert veg G/S Jernbane Jernbanelinje Næring Sjøboder Skole / Barnehage Dyrka mark Naturområder Sykehus Tegn/Kontr Dato: HM/JPR Ekvidistanse: Målestokk (A4): 5m 1: Tegn. nr Meter L41 35

37 E E18/E39 Ytre Ringveg Kristiansand Breimyr Verdianalyse Landskapsbilde Landskapsformer/terrengformer Undersøkelsesområde 64.0 Barriere Overordnet Underordnet Linjedrag Utsiktspunkt Dato: Tegn/Kontr HM/JPR Ekvidistanse: Målestokk (A4): 5m 1: Tegn. nr Meter L42

38 Delområde D1: Vardeheia- Flogvarden Delområdet består av et sammenhengende naturlandskap nord for E39. Grauthellerheia, høyeste toppen Vardeheia på 203 m.o.h og Flogvarden. Fra toppene er det god utsikt. Grauthellerheia s ger nordover mot Vardeheia og Flogvarden. De markerte åsene skaper en tydelig overordnet terrengform mot det flatere delområdet Fidjemoen på østsiden. Mellom åsene går det mindre daldrag i øst- vestlig retning. Heiene er dekket av furuskog med varierende te het. I daldragene er blandingsskogen utbredt. Overgangen mellom vegetasjonstypene skaper en god variasjon og gir et godt visuelt utrykk. Delområdet fremstår helhetlig med noe variasjon i terrengformene. Landskapets karakter er vanlig i regionen og verdien vurderes derfor l middels verdi. Delområde D2: Fidjemoen Boligområdet på Fidjemoen utgjør delområdet. Fidjemoen ligger i et landskapsrom dannet av terrengformene fra Vardeheia og Flogvarden på nordvest og Breimyrkollen på østsiden. Området avgrenses av E39 i sør. Det sammensa e delområdet er preget av eneboliger med mindre hager. Bydalstjønna er en visuell kvalitet som ligger i utkanten av boligfeltet Fidjemoen. Det mindre tjernet har te vegetasjon i bakkant og fremstår naturlig med en god visuell karakter. De nærliggende eiendommene har god lknytning l de e vannet. Boligområdet fremstår som et vanlig boligområde i regionen og delområdet gir et vanlig godt totalinntrykk. Verdien vurderes l middels verdi. Grauthellerheia, Vardeheia og Flogvarden l høyre se fra Fidjemoen 37

39 Delområde D3: Hellemyr-Vestheiene Delområdet består av boligfområdet Vestheiene og den sammenhengende bebyggelsen som strekker seg nord l Solkollen. Breimyrkollen s ger bra fra E39, og nordover er landskapet preget av flere mindre koller som alle er bebygd. Mellom kollene er det mindre vegetasjonsbelter med blandingsskog. Disse gir, sammen med boligbebyggelsens hager, en god visuell kvalitet l delområdet. Bebyggelsen på Vestheiene består av eneboliger og rekkehus fra 80 tallet. Solkollen er et nyere boligfelt etablert på 2000 tallet. Boligområdet fremstår som et vanlig boligfelt i regionen, med et godt totalinntrykk. Delområdets verdi vurderes l middels verdi. Delområde D4: E39 Delområdet strekker seg fra Bukkesteinsdalen l bensinstasjonene på Fidjemoen og består av E39, to bensinstasjoner og lstøtende terrengformasjoner. Undersøkelsesområdet ved Breimyr blir delt i to av E39 fra øst l vest. Veganlegget bryter med flere av områdets mindre åser og det er derfor dannet ellskjæringer på strekningen, særlig på nordsiden. Mellom ellskjæringene er det i hovedsak te løvskog, men enkelte steder er barskogen trukket helt ned l veganlegget. I den østlige delen, ved bensinstasjonene, åpner landskapet seg noe opp på grunn av terrenginngrep. Området er sterkt preget av harde flater og større parkeringsarealer rundt bensinstasjonene. De e svekker den visuelle kvaliteten l delområdet. Det er sammenhengende gang, - og sykkelveg på nordsiden av E39 gjennom hele delområdet. En enkel gresskledd raba skiller E39 fra de myke trafikantene. Reiseopplevelsen er preget av det arealkrevende veganlegget mellom ellskjæringene og te vegetasjon. Delområdet har ingen spesielle visuelle kvaliteter som styrker reiseopplevelsen for den kjørende. Delområdet består i hovedsak av et arealkrevende veganlegg uten større variasjoner eller særpreg. Verdien vurderes derfor l liten verdi. Veganleggets harde flater er dominerende.

40 Delområde D5: Borheia Delområdet omfa er åsene fra boligområdet ved Bukkesteinsdalen (delområdet D5) l Borheia øst i undersøkelsesområdet. Delområdet består av mindre åser med små daldrag i retning nordvest-sørøst. Borheia er den høyeste åsen i delområdet med 166 moh. Landskapsbildet fremstår helhetlig med sammenhengende heier med te furuskog og blandingsskog. Det forekommer enkelte par er med åpent ell. De to små vannene Tvitjønnane og Grauthellertjønna ligger nord i delområdet mot E39. De er omgi av te vegetasjon og gir variasjon i landskapet. Delområdet fremstår som et vanlig heilandskap på Sørlandet og verdien vurderes derfor l middels verdi. Delområde D6: Fiskåvann De e delområdet består av Fiskåvann med lstøtende kantvegetasjon. I undersøkelsesområdet ligger vannet åpent mellom Boreheia i nord og Øyliheia i sør, med noen små bukter og viker. Vannet strekker seg videre sørover mot Vågsbygd med flere større bukter og enkelte øyer som gjør at en ikke kan se vannets utstrekning fra et sted. Vannflatens variasjon gir delområdet god visuell kvalitet. Fiskåvann er det største vannet i undersøkelsesområdet. Sammenhengende lave åser med furuskog og lauvskog rammer inn vannet. Det fremstår helhetlig og har et uberørt preg. Vannets utstrekning og varierende innhold gir delområdet et godt total inntrykk. Øyene og buktene styrker delområdets visuelle særpreg. Verdien vurderes derfor l middels l stor verdi. Borheia ligger mellom E39 og Fiskåvann l høyre. (Foto: Kjell Inge Søreide) 39

41 Delområde D7: Bukksteinsvannet Delområdet består av Bukksteinsvannet med lgrensende kantvegetasjon. Bukksteinsvannet er et større vann omgi av terrengformene l Mjåvannsheia i sør og Grauthellerheia i nord. Lauvskogen dominerer åsene med spredte par er med furuskog. Vannet har flere bukter og viker som gjør at det ikke er mulig å se hele vannspeilet fra et sted. I den sørlige delen er det en gammel demning som er anlagt av Elkem. Vannet blir noe regulert, men de e reduserer ikke opplevelsesverdien. Delområdet gir et godt totalinntrykk og fremstår som et vanlig landskap i regionen. Liten Delområdet Middels vurderes Stor l å ha middels l stor verdi. Delområde D8: Bjørkedalsheia- Øyliheia Naturområdet ligger helt sør i undersøkelsesområdet for Breimyr og strekker seg fra vest med Mjåvannsheia (158moh) l Øyliheia (161moh) i øst. Landskapsbildet preges av de tre større sammenhengende heiene med markerte daldrag nordvestsørvest. I det trange daldraget mellom Mjåvannsheia og Bjørkedalsheia renner det en mindre bekk fra Bukkesteinsvann. Bekken har varierende bredde og utgjør e erhvert det langstrakt tjernet Loga. Bjørkedalen ligger mellom Bjørkedalsheia og Øyliheia. Det smale daldraget åpnes noe opp østover ved Bjørkedalstjønna. Heiene består av furuskog. I daldragene er det lauvskogen som dominerer, med noen åpnere par er innimellom. Sørsiden av Øyliheia består av bart ell og der er det vid utsikt. Landskapet fremstår med god variasjon mellom hei, dal,- og bekkedrag. Denne variasjonen gir området en posi v visuell karakter. Landskapet er vanlig i regional sammenheng og landskapsbildet vurderes derfor l middels verdi. Bukksteinsvann se mot vest.

42 Verdivurdering av delområdene ved Rossevannn Mellom Breimyr og Volleberg er det ubebygde skogsområder med flere tjern og vann. Rossevann er det største. Herfra renner Rossevannsbekken i et smalt daldrag nordover mot Rosseland. Undersøkelsesområdet er avgrenset l en mulig dagsone ved Rossevannsbekken. De e området er delt i to mindre delområder: E1: Daldraget med Rossevannsbekken E2: Vestlig del av Rossevann Rossevann se fra nordvest, med boligfeltet Kolekniben l venstre. Foto: Kjell Inge Søreide 41

43 Delområde E1: Daldraget med Rossevannsbekken Delområdet består av et trangt daldrag som strekker seg fra Rosseland l Rossevann. He ehei (115moh) i sørvest og Drivåsen (99 moh) i nordvest danner det smale daldraget. Heisidene er dekket med blandingsskog og noen områder med barskog. I bunnen av dalen ligger Rossevannsbekken og gir området en god visuell kvalitet. En gruset veg går igjennom delområdet langsmed bekken. Delområdet fremstår som et naturlig, vanlig landskapsområdet i regionen, verdien vurderes l middels verdi. Delområde E2: Vestlige deler av Rossevann Det er bare li av den nordlige delen av det langstrakte Rossevannet som inngår i undersøkelsesområdet. Vannet ligger i det samme overordnede daldraget som Rossevannsbekken. De omkringliggende heiene danner et trangt daldrag og avgrenser delområdets del av Rossevannet. Dalsidene er dekket med vegetasjonen som ligger te ned l vannflata og avgrenser vannspeilet. Rossevannet er et av de største vannene i Agder, og ligger avgrenset av vegetasjon og uberørt natur. Delområdet vurderes l middels l stor verdi. Te vegetert daldrag, med Rossevannsbekken og en turveg i dalbunnen. Del av Rossevannsbekken.

44 Oppsumert vurdering av delområdets verdi Delområdene i Vige Videre presenteres en kort sammens lling av de ulike delområdene og verdivurderingen. Delområdet Verdibegrunnelse Verdi A1. Narvika og Varodden Det småskala skjærgårdslandskapet skiller seg posi vt ut i undersøkelsesområdet. Det fremstår helhetlig med gode visuelle kvaliteter. Delområdets vestlige karakter fremstår som et vanlig landskap i regionen og vurderes derfor l middels verdi. Middels l stor A2. Boligområdet ved Volleåsen A3. Næringsområdet i Narvika, E18 og Vige Et vanlig boligfelt med stedvis god lpassing av bebyggelsen i terrenget. Delområdet gir et totalt godt inntrykk. Nærings- og industribebyggelsen har ingen spesielle visuelle kvaliteter. E18 fremstår som en visuell og fysisk barriere og dominerer hele undersøkelsesområdet. A4. Kongsgård Boligområdet Kongsgård fremstår som et helhetlig boligområde og gir et vanlig godt totalinntrykk. A5. Ringåsen, Ringknuten De vegetasjonskledde åsene gir et godt visuelt inntrykk og er med på å gi undersøkelsesområdet en grønn innramming. Delområet er representa vt for i regionen. Middels Liten Middels Middels 43

45 Oppsummert verdivurdering av delområdene Eg-Sødal Delområdet Verdibegrunnelse Verdi B1: Egsheia- Baneheia Egsheia fremstår som et intakt landskapselement. Den vegetasjonskledde ellsiden ned mot Otra er med på å definere landskapets større dimensjoner i de e området. Middels B2: Sørlandets sykehus Sammensa området. De eldre, bevarte, sykehusbygningene med Direktørens hage er et unikt element i byen. Verdi: middels l stor. Sykehusets nyere bygninger med u lytende parkeringsarealer har få kvaliteter for landskapet. Middels l stor Liten l middels B3: Kulturlandskapet på Eg Helhetlig kulturlandskap med visuelle elementer som skaper særpreg og gir en god variasjon i delområdet. Landskapsbildets totalinntrykk vurderes l å være meget godt. Middels l stor B4: Eg Vanlig boligområdet i regionen, som gir et vanlig godt totalinntrykk. B5: Otra Elveløpets vestside har en rik kantvegetasjon som fremstår som et svært posi vt visuelt landskapselement. Østsiden av Otra har varierende visuelle kvaliteter. Det visuelle inntrykk reduseres av en grov steinfylling uten vegetasjon ned mot elva. Hele elveløpet har en høy visuell kvalitet som landskapselement. B6: Poståsen Åsen danner en vegetasjonskledd avgrensing mellom bebyggelsen på Sødal og grøntområdet nordover. B7: Sødal - Kokleheia Delområdet har god variasjon mellom bebyggelse, kulturlandskap og vegetasjon. Området fremstår helhetlig med et godt visuelt u rykk. B8: Gimlevang Sammensa boligfelt med ulike arkitektoniske utrykk som gir en god variasjon i boligområdet. Totalt se fremstår det helhetlig med grønne hager i mellom boligene som binder området sammen. Middels Middels l stor Middels Middels Middels