HØRINGSUTGAVE. Silingsrapport. Vedlegg til planprogram. Kjell Inge Søreide. E18/E39 Ytre ringveg. Vige-Volleberg Kristiansand og Songdalen

Transkript

1 Silingsrapport. Vedlegg til planprogram HØRINGSUTGAVE Kjell Inge Søreide E18/E39 Ytre ringveg Vige-Volleberg Kristiansand og Songdalen Region sør Kristiansand kontorsted Prosjektavdelingen

2

3 Forord Denne rapporten er vedlegg 2 til forslag til planprogram for E18/E 39 Ytre ringveg Vige - Volleberg, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten kan ikke behandles som selvstendig dokument, men må leses sammen med selve planprogrammet. Silingsrapporten viser den begrunnelsen som ligger til grunn for en kvalifisert utvelgelse av de alternative korridorene for 4 felts veg som Statens vegvesen foreslår skal være med i planprogrammet og i det videre arbeidet med konsekvensutredninger. Prosjektet har samlet allerede dokumentert kunnskap for en rekke utredningstema om arealene i flere av de aktuelle korridorene og vi har også gjennomført nye registreringer for en del tema/områder. Dokumentasjonen er systematisert i verdianalyser for flg. tema: naturmiljø, kulturmiljø, naturressurser og nærmiljø og friluftsliv. Dette er nær innpå hva som kreves av registreringsarbeid for en full konsekvensutredning for noen korridorer. For andre korridorer, er ikke dokumentasjonen så fullstendig, men likevel tilstrekkelig på de tema som prosjektet har ment er beslutningsrelevante for å kunne vurdere korridorer. Spørsmål om silingsarbeidet kan rettes til Statens vegvesen ved: Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt, tlf Planleggingsleder Håkon Lohne, tlf Statens vegvesen- Region Sør Prosjektavdelingen Nils Ragnar Tvedt Prosjektleder 16. juni

4 Innhold Forord SAMMENDRAG INNLEDNING... 4 Beskrivelse av traséområdet... 5 Avgrensing av prosjektet... 5 Planprosessen METODIKK/SILINGSPROSESS... 7 Krav til vegens geometri i forholdt til gitte standardkrav... 7 Sammenslåing av linjer... 7 Grunnforhold og topografi. Støyeksponering og lokal luftkvalitet... 8 Annen arealbruk og byutvikling... 8 Dagsoner i Baneheia/Bymarka og Jegersberg BORTSILTE KORRIDORER KORRIDORER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT I KOMMUNEDELPLANARBEIDET VEDLEGG

5 1. SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver og begrunner de korridorforslag som siles bort og som ikke anbefales tatt med i det videre arbeid med kommunedelplan for strekningen E18/E39 Vige - Volleberg. En oversikt over traséer/ korridorer som har vært vurdert er vist på vedlagte «Kart A alle korridorer». Rapporten beskriver metodikk for siling ut fra disse kriterier: Krav til vegens geometri i forhold til gitte standardkrav Sammenslåing av alternative linjer innenfor samme korridor, og tilpassing til tilstøtende vegprosjekter under planlegging. Grunnforhold og topografi. Støyeksponering og lokal luftkvalitet. Annen arealbruk og byutvikling Korridorer som er igjen etter silingen er de korridorer som anbefales videreført i planprogrammet og kommunedelplanarbeidet. Disse er vist på vedlagte «Kart B Foreslåtte korridorer Vige Volleberg». 3

6 2. INNLEDNING Mål og føringer for hva som skal legges til grunn for planlegging av ny E18/E39, er omtalt i planprogrammets kapittel 1 og 2. I Planprogrammets kapittel 5.2 ligger en beskrivelse av de korridorer som anbefales tatt med til videre utredning. Gjennom arbeid med kommunedelplan og konsekvensanalyse forventes det at den totalt sett beste korridor for ny E18/E39 gjennom Kristiansand og Songdalen blir fastlagt. I denne Silingsrapporten er det omtalt en rekke korridoralternativ som ikke anbefales tatt med i videre utredning og som er begrunnet silt bort. Det er gode kvaliteter i flere av disse forslagene til korridorer, men mesteparten av disse finner vi igjen i de hovedprinsipp som foreslås tatt med videre i kommunedelplanarbeidet. Oppsummert ligger hovedbegrunnelsen for at korridorer som ikke er tatt med videre i at de ikke oppnår de mål som er satt, ikke tilfredsstiller de føringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. Kapittel 3 om metodikk redegjør for hvordan silingsarbeidet er gjennomført. Planområde for E18/E39 Ytre ringveg Kristiansand 4

7 Beskrivelse av traséområdet Samtlige traséalternativer starter i Vige i vestre ende av Varoddbrua, hvorfra alle linjene går i tunnel og videre under Vollevannet. Etter passering av Vollevannet spres korridorene i ett opptil 1,5 km bredt planområde. De søndre korridorene krysser Otra rett sør for sykehuset på omtrent kote 14, med nordligste alternativ en drøy km nord for sykehuset. Denne krysser Otra på om lag kote 50. Videre vestover krysser korridorene Rv 9 i området mellom Dalane og nord for Krossen. Herfra snevres korridoren inn og linjene svinger sørvestover og går nord og sør for Grotjønn og ender opp vest for dagens Breimyrkryss. Fra Breimyr går korridoren mot Volleberg. Den skal vurderes som dagsone over Rossevannsbekken. Korridoren ender på sørsida av Volleberg der den kobles mot ny E39 mot Søgne. Mesteparten av strekningen vil sannsynligvis gå i tunnel fordelt på 3-4 tunneler. Dagsoner vil være nødvendig ved kryssområder. I tillegg er det skissert opp dagstrekning rundt Gråmannen og Kjærrane i den vestlige delen av planområdet. Det er også mulig å gå i dagsone like sør for Krokvann. Videre vestover mot Breimyrkrysset kan det også bli endringer fra tunnel til dagstrekning. Avgrensing av prosjektet Det har tidligere blitt vurdert ulike krysningspunkter av Topdalsfjorden for prosjektet i arbeidet med konseptvalgutredningen for samferdselspakke for Kristiansandsregionen, samt for kommuneplanen for Kristiansand kommune. Konklusjonen på dette er at prosjektet starter med toplanskryss ved dagens E18 i Vige ved Varoddbrua. Det bygges ny Varoddbru i løpet av få år. Andre startpunkter vurderes ikke. Det anbefales at man ender med toplanskryss ved dagens E39 på Breimyr og videre i tunnel til Volleberg. Det forutsettes at det må være et toplanskryss som forbinder Ytre ringveg med riksveg 9. Kryss i fjell er ikke tillatt og blir ikke vurdert og kryssing under Otra vil heller ikke bli vurdert. Planprosessen Det ble i april 2013 kunngjort oppstart av arbeid med traseavklaringer og planprogram for E18/E39 Ytre ringveg Vige Breimyr. For strekningen Breimyr-Volleberg ble det kunngjort oppstart på arbeid med justeringer og tilpasninger av gjeldende kommunedelplan. Strekningen Breimyr-Volleberg er nå lagt til prosjektet E18/E39 Ytre ringveg Kristiansand som opprinnelig gikk fra Vige til Breimyr. Nå dekker hele prosjektet strekningen fra Vige til Volleberg. Fra januar 2013 og fram til nå i mai 2014, har det vært fokus på å få oversikt over de utfordringer som ligger i planområdet. Det er iverksatt en rekke utredninger med tanke på å få så god oversikt som mulig før man startet prosessen. Spesielt er det antatt at grunnforhold ville kunne være av avgjørende betydning for hvor vegtrasèen kan gå. Våren 2014 har det blitt arbeidet med siling av de ulike traseer etter hvert som man har analysert ulike alternativ og sett på hva som kan la seg realisere ut fra terrengutfordringer og dimensjoneringskrav gitt i vegnormalene. 5

8 Fagmyndigheter innen kulturmiljø, naturmiljø, landbruk og beredskap er fast med i samarbeidsgruppe (ekstern), representert ved Vest Agder fylkeskommunes kulturmyndigheter og Fylkesmannen i Vest Agder ved miljøvernavdelingen, landbruksavdelingen og fylkesberedskapssjef. De regionale og lokale rammer for areal som er gitt i overordnede planer skal være ivaretatt ved at kommunenes administrasjon er med i samarbeidsgruppa. Den eksterne samarbeidsgruppa har delvis vært involvert i silingsprosessen. Gjennom disse møtene har prosjektet orientert om det pågående silingsarbeidet og metodikken for dette arbeidet for de ulike korridorer på strekningen Vige Volleberg. Korridorene har også vært vurdert opp mot de ulike verdikartlegginger. Dette samrådet var viktig for å få forankret og kvalitetssikret arbeidet med planprogrammet inn mot framtidige politiske beslutninger i fylkestinget, Songdalen kommunestyre og Kristiansand bystyre. Det er kommunene ved Kristiansand bystyre og Songdalen kommunestyre, som er planmyndighet for kommunedelplanen. Alternativsøk Alternativsøk er blitt gjennomført som åpent søk gjennom idedugnader med for- og etterarbeid. I tillegg er de veglinjene som er vist i kommuneplanen vurdert, inklusive ulike varianter av «Bytunnelen». Linjen som har ligget til grunn for undersøkelsene i konseptvalgutredningen er også vurdert. Gjennom idedugnadene ble en rekke skisser på løsninger tegnet ut. Flere av skissene lå nær oppe til hverandre, men fanget samtidig opp mange ulike elementer. Deretter ble det prøvd ut hvilke linjer og krysskombinasjoner som var geometrisk gjennomførbare i forhold til vegvesenets HB017 Veg og gateutforming, HB 021 Vegtunneler, gjeldende terreng og tilgjengelig plass. Det viser seg at plassering av kryss er den største utfordringen. Det er stort sett for liten plass til å få til akseptable kryssløsninger. Dette gjør igjen at antall muligheter begrenses. I alternativsøket er det foretatt en grovsiling i forhold til gjennomførbarhet. Silingsprosessen skal skje etter alternativsøket og består i å beskrive og vurdere de alternativene som er igjen etter at alternativsøket er utført. Hensikten med silingsprosessen er å se de ulike fagtemaer i sammenheng og vurdere det samlede konfliktpotensialet av de ulike alternativene opp mot hverandre. Målet med silingsprosessen er å sitte igjen med reelle alternativer som skal anbefales tatt med videre i konsekvensutredningen (KU) som gjennomføres i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Under er alternativene som ikke skal anbefales tatt med videre beskrevet og det begrunnes hvorfor de ikke anbefales videreført. Til sist har vi beskrevet de korridorer vi anbefaler utredet og med kort vurdering for hvorfor de anbefales videreført. 6

9 3. METODIKK/SILINGSPROSESS Alternativene er vurdert opp mot disse kriteriene: Krav til vegens geometri i forhold til gitte standardkrav Sammenslåing av alternative linjer innenfor samme korridor, og tilpassing til tilstøtende vegprosjekter under planlegging. Grunnforhold og topografi. Støyeksponering og lokal luftkvalitet. Annen arealbruk og byutvikling Alle vurderte veglinjer Krav til vegens geometri i forholdt til gitte standardkrav Det skal planlegges for en 4-felts motorveg dimensjonert for hastighet 100km/t. Til denne vegstandarden knytter det seg en rekke tekniske krav, slik som f.eks. maksimal tillatt stigning og minimum kurveradius, avstand fra tunellportal til kryss mm. Korridorer som ikke overholder de tekniske kravene er i hovedsak silt bort uten supplerende undersøkelser. Det er likevel slik at for kryssområdene er det ikke mulig å oppfylle alle krav som settes til en 100 km/t veg. For liten plass i områdene medfører at man må søke fravik fra vegnormalene når det gjelder kryssutforming og man må vurdere reduksjon av hastighet til 80km/t. Dette er også vurdert for de linjer som er silt bort. Sammenslåing av linjer På dette nivået i planleggingen opererer vi med begrepet «vegkorridorer». En vegkorridor angir omtrentlig hvor man tenker seg at den fremtidige veien skal ligge. I en korridor kan veglinjen justeres innenfor et bredt belte som i denne sammenheng er i størrelsesorden 200m bred. Der linjer har ligget tett opptil hverandre og samtidig representerer prinsipiell lik løsning, og at de vil gi samme trafikkfordeling og tilnærmet samlet konsekvenser for natur, miljø og samfunn er de for enkelthets skyld slått sammen i en korridor, og man tenker seg at de ulike variantene blir fanget opp av bredden på denne. Vi sitter da igjen med 4 korridorer som på dette tidspunkt ønsker å ha å ha med videre i planarbeidet. Disse er omtalt under kapittel 5. Vegløsninger som anbefales videreført. 7

10 Grunnforhold og topografi. Støyeksponering og lokal luftkvalitet Der utførte grunnundersøkelser tilsier at man har vanskelige grunnforhold som vil gi betydelig økning i byggekostnader, samt at man ikke har god nok overdekning med fjell der tunnelsoner er nødvendig, er silt bort. Der støyeksponering og lokal luftkvalitet sammen kan utgjøre en vesentlig negativ effekt for større konsentrasjoner av boligbebyggelse er linja silt bort. Annen arealbruk og byutvikling I områder der hensyn til fremtidig byutvikling og utvikling av viktige institusjoner (sykehus) er høyt prioritert er veglinjer som er i stor konflikt med dette silt bort. Oversiktskart foreslåtte korridorer Vige - Volleberg. Dagsoner i Baneheia/Bymarka og Jegersberg I Baneheia/Bymarka og Jegersberg er det friluftsområder som er svært mye brukt. Det vil ikke bli vurdert dagsoner her som vil bli utredet i det videre planarbeidet. 8

11 4. BORTSILTE KORRIDORER Kapittelet beskriver korridorene som gjennom silingsarbeidet er besluttet ikke å tas med i det videre utredningsarbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning. Bytunnell Bytunnellinja I konseptvalgsutredningenen (KVU) har det ligget inne ei linje som har gått under begrepet bytunnel. Linja er tenkt i forskjellige varianter, men der hovedprinsippet er at man skal i tunnel fra Vige under Baneheia og komme ut i et kryss ved Kolsdalen for tilknytning mot Vågsbygdveien. I KVUen er det forutsatt at denne løsningen skal vurderes næremere i kommunedelplanfasen. Vi er imidlertid av den oppfatning at linjen ikke er forenelig med det konseptet som er valgt. Ytre ringveg skal være en del av TEN-T (Transeuropeiske transportnett) rute 3. Ett av hovedmomentene i konseptet er å løse gjennomgangstrafikken forbi Kristiansand. Vegnettet er sårbart og uten omkjøringsmuligheter. En løsning med bytunnel som ender i Kolsdalen vil ikke gi omkjøringsmuligheter for strekningen Kolsdalen-Breimyr. På denne strekningen vil man heller ikke kunne oppnå 100km/t som dimensjonerende hastighet og det vil også være vanskelig å oppnå 80 km/t. Det er svært dypt til fjell under Otra og en fjelltunnel med lang stigning på begge sider av otra er ikke aktuelt. Bro over Otra med dagsone, evt løsmassetunnel gjennom Klynga mot Gimle er ikke aktuelt. På denne bakgrunn vil vi ikke gå videre med Bytunnelalternativet. 9

12 Kommuneplanlinja: Kommuneplanlinja Kommuneplanlinja holder ikke krav til kurvatur for kravene Statens vegvesen har gitt for en veg dimensjonert for 100km/t. Linja fra Vige til Breimyr er i prinsippet identisk med korridoren med kryss sør for sykehuset og som er beskrevet i etterfølgende bortsiling. Linja fra Eg mot sentrum og Kolsdalen vil i prinsippet bli lik som bytunnellinja og ikke oppfylle konseptet om en ytre ring og omkjøringsveg. På bakgrunn av dette vil ikke kommunelinja bli utredet i det videre planarbeidet. 10

13 Bjørndalenlinja Bjørndalenlinja Bjørndalenlinja ligger inne i kommuneplanen for Kristiansand og går i dagens trase fra Vige til Bjørndalen, for så å gå inn i fjelltunnel ved Bjørndalen gård. Bjørndalen er vedtatt som fremtidig utbyggingsområde. I den forbindelse er det i brev fra Statens vegvesen datert bekreftet at denne trasèen ikke vil være aktuell. På den bakgrunn vil linja ikke bli utredet i det videre planarbeidet. 11

14 KVU-løsning med kryss på Hellemyr/Fidjemoen Kryss Hellemyr / Fidjemoen I konseptvalgsutredningen er det pekt på mulig kryss ved Hellemyr/Fidjemoen. Linja er tenkt å komme ut i tunnel omtrent ved Fidjemoen og Bico. Et kryss på Breimyr skal være et felles kryss for Gartnerløkka-Breimyr, Ytre ringveg, Breimyr-Volleberg samt lokalveg fra Brennåsen-Breimyr. Sannsynligvis skal fire 4-felts veger møtes i et felles kryss. Det krever store dimensjoner samtidig som det vil generere betydelig støy og luftforurensning. Vi er av den oppfatning at dette ikke bør ligge i nær tilknytning til boligområder. Det er i samarbeid med plan for utbedring av eksisterende E39 fra Meieriet til Breimyr konkludert med et nytt kryss på dagens E39 til Vestheiene/Breimyr og et eget stort toplanskryss ca 1 km lenger vest mellom dagens E39 og ny Ytre ringveg. 12

15 Korridor med kryss sør for sykehuset Korridor med kryss sør for sykehuset Linje med kryss sør for sykehuset ligger inne i kommuneplanen til Kristiansand kommune. Kristiansand kommune har i brevs form anmodet Statens vegvesen om å ikke gå videre med en linje sør for sykehuset. Hovedargumentasjonen er at det vil være ødeleggende for sykehusutviklingen spesielt og byutvikling generelt. Sykehuset har også uttrykt motstand mot en linje sør for sykehuset. Det er ikke forenelig med de utviklingsplaner sykehuset har for området. Området vil også av andre grunner være konfliktfylt. En linje (med og uten kyss sør for sykehuset) vil medføre problemer knyttet til støy. Spesielt vil boligbebyggelsen langs Torridalsvegen være utsatt. I forhold til nye retningslinjer om lokal luftkvalitet er det skjerpete krav i forhold til sykehus. Hvorvidt man i dette området vil kunne få problemer med kravene vet vi pt ikke. Det er svært ustabile grunnforhold på Eg og det vil være relativt krevende å bygge veg og kryss i området. Det ligger også automatisk fredete kulturminner i området, og en del av sykehusbebyggelsen er angitt som stor verdi som kulturmiljø. Nærmiljø og friluftsliv, og også naturmiljø har store verdier innenfor området og i tilgrensede områder. Det er også stor dybde til fjell under bekken ut fra nedre jegersbergvann som er vanskelig for å oppnå en god vertikalkurvatur for ny veg. Skal det være kryss ved Otra som gir direkte og god adkomst til sykehuset er det vurdert til mindre konfliktfylt å bygge krysset nord for sykehuset. En samlet vurdering gjør at korridoren er silt bort. 13

16 Korridor med kryss på Sødal Korridor med kryss på Sødal Det har vært undersøkt mulighet for å få anlagt et kryss fra Ytre ringveg og ned på Torridalsveien med videre tilkobling mot sykehuset via lokalbro over Otra. På Sødal er terrenget slik at dette faktisk kan være mulig å få til med arealbehovet som er nødvendig til ett toplanskryss. Området ligger nedenfor Sødal terrasse og like inntil Smiedalen. Dette er boligområder med eneboliger og fleremannsboliger og leilighetsbygg. Ett kryss her vil være konfliktfylt mht støy og lokal luftkvalitet. Store innløsninger av boliger vil bli nødvendig her i tillegg til lokale støyskjermingstiltak. Nærmiljø og friluftsliv for beboere i dette området ville bli betydelig negativ berørt. Korridoren er dermed silt vekk med det grunnlag om at et stort antall beboere vil bli direkte berørt av et slikt tiltak. Kobling mellom Ytre ringveg og sykehuset i dette dalføret vil heller bli forsøkt utredet i alternativ veglinje med kryss nord for sykehuset i Bymarka. 14

17 5. KORRIDORER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT I KOMMUNEDELPLANARBEIDET Alle korridorer har utgangspunkt i et toplanskryss ved Vige. Alle alternativer samles igjen i nytt kryss Breimyr. Derfra er det bare en korridor videre vestover mot Volleberg. Statens vegvesen anbefaler utredning av fire korridorer som representerer ulike hovedprinsipp. Disse har i tillegg ulike kombinasjonsmuligheter seg i mellom. Korridorene vises på kart med linjer. Linjene representerer en korridorbredde på ca 200m. Korridorene er vist med en mulig plassering innenfor planområdet. Det er ikke tatt detaljert stilling til bro, tunnel eller veg i dagen, men områder som åpenbart vil måtte krysses av enten bro eller tunnel er nevnt under hver enkelt korridor. På bakgrunn av idéseminar, samarbeidsmøter, fagvurderinger og hensynet til effektiv planlegging i den videre prosessen, anbefales det at følgende vegkorridorer utredes videre: Oversiktskart foreslåtte korridorer Vige - Volleberg. Korridorene er et resultat av et arbeid beskrevet i denne silingsrapport med å sile bort linjer som ikke oppnår de mål som er satt, ikke tilfredsstiller de føringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. Under finnes omtale av de korridorene som skal utredes videre. 15

18 Rød korridor Rød korridor starter i Vige i øst med toplanskryss der Ytre ringveg tar av fra dagens E18 med tunnelpåhugg på nordsiden av dagens E18 i Vige. Vegen går i tunnel under Vollevannet på nordsiden og har linjeføring lenger mot nord enn svart og fiolett korridor. Korridoren kan gå både nord og sør for Stitjønnn avhengig av blant annet hvor det er mest gunstig å anlegge tunnel. Korridoren krysser Otra med bro nord for bebyggelsen på Sødal. Det vil på dette alternativet på grunn av store høydeforskjeller og trangt dalføre ikke være mulig å få til toplanskryss ved Otra. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Dalane ved Jernstøperiet. Her blir det bro over jernbanen og rv.9 og toplanskryss på heia vest for Jernstøperiet der Ytre ringveg kobles mot dagens rv.9. Vegen går i tunnel ved turområdet ved Gråmannen med en sannsynlig dagsone der det blir kryssing av jernbanen og Postveien ved Kjrrane vest for Grotjønn. Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr. På denne korridoren vil vi utrede mulighetene for en lokalvegforbindelse fra Rv9 ved Krossen/Dalane, under Bymarka og til sykehuset på Eg (se kart under for illustrasjon). Dette blir utredet siden denne korridoren ikke har mulighet for kryss ved Otra og følgelig heller ingen tilkoblingsmulighet mot Sykehuset på Eg/Sødalsiden. Videre vestover går vegen hovedsakelig i tunnel fra Breimyr til Volleberg. Det vil på dette strekket bli vurdert en dagsone med bro over Rossevannsbekken. Korridoren er positiv ved at den i mindre grad en de andre berører boligbebyggelse. Det blir negative virkninger ved nærføring til boligene på Fidjemoen. Den er negativ ved at man ikke får til kryss på Eg/Sødal siden. Den har i dagsonene negative virkninger for friluftsområdene ved Kjærrane. Blå korridor Blå korridor følger den røde korridoren fra Vige til omtrent under Bærvannet i Bymarka. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Dalane nord for Jernstøperiet. Her blir det bro over jernbanen og rv.9 og toplanskryss på heia vest for Jernstøperiet der Ytre ringveg kobles mot dagens rv.9. Denne blå korridoren vil vurderes både som dagsone og tunnelsone vestover fra Krogvann og over postveien ved Kjerrane. Krysningspunkt over Postvegen vurderes i sonen fra Kjerrane og vestover til området ved trialbanen. Dette i tråd med Kristiansands formannskaps vedtak av Vest for Hellemyr går korridoren i tunnel fremt til kryssområdet ved Breimyr. Herfra er den lik som rød korridor fram til Volleberg. På denne korridoren vil også mulighetene for en lokalvegforbindelse fra rv.9 ved Krossen/Dalane, under Bymarka og til sykehuset på Eg bli utredet (se bilde over for illustrasjon). Dette siden denne korridoren ikke har mulighet for kryss ved Otra og følgelig heller ingen tilkoblingsmulighet mot Sykehuset på Eg/Sødalsiden. Korridoren er positiv ved at den i mindre grad enn de andre berører boligbebyggelse. Dagsone med nærføring til boligene på Fidjemoen vil gi negative virkninger, som i rød korridor. Den er negativ ved at man ikke får til kryss på Eg/Sødal siden. Den har negative virkninger for friluftsområdene ved hovedturløypa, lysløypa på Hellemyr og Gråmannen/Kjærrane-området. 16

19 Svart korridor Svart korridor starter i Vige i øst med toplanskryss der Ytre Ringveg tar av fra dagens E18 med tunnelpåhugg på nordsiden av dagens veg i Vige. Vegen går i tunnel under Vollevannet på sørsida og videre under Jegersberg. Det blir tunnelutløp ved Påskebjerget øst for Torridalsveien. Det blir bru over Torridalsveien og Otra og nytt toplanskryss nord for sykehuset på Egsheia med tilkobling til sykehuset og Egsveien. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Krossen/Dalane. Her blir det bro over jernbanen og rv.9 og toplanskryss nord for Styggeheia der Ytre ringveg kobles mot dagens rv.9. På vestsiden av Grotjønn treffer svart korridor rød korridor. Videre vestover vil det bli likt som på rød korridor fram til Volleberg. Svart korridor er positiv ved at man får kryss like ved sykehuset. Den er negativ ved at den krever omfattende terrenginngrep i Egsheia og nord for Styggeheia og det blir nærføring til boligbebyggelse ved Vige, Sødal, Dalane og Fidjemoen. Slik vi vurderer det nå vil svart korridor lettere kunne kople seg til rv. 9 enn fiolett korridor. Fiolett korridor Fra Vige til Eg følger man svart korridor fram til Otra. Fiolett korridor starter med toplanskryss i Egsheia nord for sykehuset med tilkobling til sykehuset. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Krossen. Her blir det bro over jernbanen og rv.9 og toplanskryss på Styggeheia der Ytre ringveg kobles mot ny rv.9. Videre vestover går korridoren på sørsiden av Grotjønn og sannsynlig i en dagsone der vegen krysser i bro over jernbanen før den går inn i tunnel øst for Hellemyr og kommer ut med tunnelportal ved Bydalen ved Breimyr.. Videre vestover vil det bli likt som på rød korridor frem til Volleberg. Korridoren er positiv ved at man får kryss nært sykehuset og på den måten løser det beredskapsmessige behovet. Den er negativ ved at den krever omfattende terrenginngrep i Egsheia og Styggeheia og det blir nærføring til boligbebyggelse ved Sødal, ved Dalane, Hellemyr øst og på Fidjemoen. Ved Krossen vil det være vanskelig å kople fiolett korridor mot rv9. Dagsone med kryssområde på Styggeheia og videre forbi Grotjønn vurderes også som uheldig. Dersom denne korridoren velges medfører det at Rv9 trolig må legges i dagen fra Styggeheia i bru over Suldalen og inn i tunnel under Tinnheia. Det vil gi nærføring og negative virkninger for bebyggelsen i Suldalen og nordre deler av Tinnheia. Denne korridoren styrer for øvrig løsningen for ny Rv. 9 i større grad enn de andre alternativene. Korridorer som er silt bort gjennom denne silingsrapporten, kan tas inn i planprogrammet igjen dersom planmyndighetene skulle ønske dette i forbindelse med sine vedtak av planprogrammet. 6. VEDLEGG Kart A, Alle vurderte linjer. Kart B, Oversiktskart foreslåtte korridorer Vige - Volleberg 17

20 E18 / E39 Ytre ringveg Kristiansand Forslag til korridorer som skal utredes Korridorer Rød korridor, veg i dagen Rød korridor, tunnel Krogvann 110 Blå korridor, veg i dagen Blå korridor, tunnel Bervannet Lilla korridor, veg i dagen 90 Jegersberg Lilla korridor, tunnel Dalane Gråmannen Svart korridor, veg i dagen Sødal Svart korridor, tunnel Vurderte korridorer Styggeheia Bymarka Veg i dagen Kjerrane Tunnel 40 Påskebjerg Målestokk 1: (2 A3 liggende) m Sykehuset ns ristia and Grotjønn n gdale - Son K ense negr u m Kom Mjåvann Bu kk Hellemyr es te ins va Universitetet Krossen Vollevann Fidjemoen nn et Breimyr Eg Rosseland Baneheia Tinnheia Fiskåvann Vige Volleberg Ko m Slettheia m gr e ns e ng da le n n So van sse Ro un e -S øg ne

21 E18 / E39 Ytre ringveg Kristiansand Forslag til korridorer som skal utredes Kryssområder Korridorer Rød korridor, veg i dagen Krogvann 110 Rød korridor, tunnel Blå korridor, veg i dagen Bervannet Blå korridor, tunnel 90 Lilla korridor, veg i dagen Gråmannen Lilla korridor, tunnel Jegersberg Dalane Sødal Svart korridor, veg i dagen Svart korridor, tunnel Styggeheia Målestokk 1: (2 A3 liggende) m Bymarka Kjerrane 40 Påskebjerg ns ristia K ense negr u m Kom Mjåvann Rosseland Bu kk and Sykehuset Grotjønn n gdale - Son Hellemyr es te ins va nn et Breimyr Universitetet Krossen Vollevann Fidjemoen Eg Tinnheia Fiskåvann Baneheia Vige Volleberg Ko m m Slettheia gr e ns e ng da le n n So van sse Ro un e -S øg ne

22

23 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen