Ikke prissatte konsekvenser. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Transkript

1 Ikke prissatte konsekvenser Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted

2 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Ragnhild Haslestad Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Valkendorfsgaten 6, NO-5012 Bergen Kjell Ove Hjelmeland Torbjørn Sivertsen, Alv Terje Fotland, Ole-Magne Nøttveit, Øystein Skofteland Samlerapport ikke prissatte konskevenser - Til sluttgodkjenning koh MOHER Koh Samlerapport IPK til godkjenning. Avventer figurer fra 3D modell OYSKO MOHER Samlerapport IPK - til fagkontroll OYSKO Samlerapport ikke prissatte konskevenser - Egenkontroll og revisjon etter tilbakemeldinger fra SVV Samlerapport ikke prissatte konskevenser - UTKAST OYSKO OYSKO Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 81

3 Innhold 1 INNLEDNING PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV TILTAKET NULLALTERNATIVET METODE... 9 LANDSKAPSBILDE DATAGRUNNLAG 12 DEFINISJON OG AVGRENSING AV TEMA 12 REGISTRERINGSKATEGORIER OG KRITERIER FOR VERDI 12 VERDIVURDERING AV DELOMRÅDER 14 OMFANG OG KONSEKVENS 20 AVBØTENDE TILTAK 24 ANLEGGSPERIODEN 25 4 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV DATAGRUNNLAG 26 DEFINISJON OG AVGRENSING AV TEMA 27 REGISTRERINGSKATEGORIER OG KRITERIER FOR VERDI ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV I PLANOMRÅDET 29 VERDIVURDERING AV DELOMRÅDER 30 OMFANG OG KONSEKVENS 35 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK 39 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN 40 5 NATURMANGFOLD DATAGRUNNLAG 41 DEFINISJON OG AVGRENSNING AV TEMA 42 REGISTRERINGSKATEGORIER OG KRITERIER FOR VERDI 43 NATURMANGFOLDET I PLANOMRÅDET 43 VERDIVURDERING AV DELOMRÅDER 45 OMFANG OG KONSEKVENS 52 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK 54 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN Side 3 av 81

4 6 KULTURMILJØ DATAINNSAMLING OG INFLUENSOMRÅDE DEFINISJON OG AVGRENSNING AV TEMA HISTORISK RISS VERDIVURDERING AV KULTURMINNEMILJØER OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK OG POTENSIALVURDERING KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 7 NATURRESSURSER DATAGRUNNLAG 74 DEFINISJON OG AVGRENSNING AV TEMA 75 REGISTRERINGSKRITERIER OG KRITERIER FOR VERDI 75 NATURRESSURSENE I PLANOMRÅDET 75 VERDIVURDERING AV DELOMRÅDER 77 OMFANG OG KONSEKVENS 79 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK 80 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN 80 8 OPPSUMMERING Side 4 av 81

5 1 Innledning Det skal lages et plangrunnlag for bygging av ny bru mellom Sødal og Eg. Brua vil gi ny forbindelse over Otra, og skape et mer robust vegsystem som også bygger opp under en kollektivsatsing i Kristiansand og økt beredskap. Det har vært viktig å finne gode løsninger for påkobling til eksisterende vegnett på begge sider, særlig med tanke på gående, syklende og kollektivtrafikk. 1.1 Planområdet Planområdet omfatter areal rundt krysset mellom Arenfeldtsvei og Torridalsveien ved Sødal, kryssing over elven og et areal på sørsiden av sykehuset og vestover på Eg. Elvebredden på begge sider er inkludert både oppstrøms og nedstrøms, dette med tanke på mulig behov for geoteknisk områdestabilisering. Figur 1: Planavgrensning for reguleringsplan Ny bru Eg-Sødal. Slik den forelå i planprogrammet Side 5 av 81

6 1.2 Beskrivelse av tiltaket Det har vært arbeidet med ulike alternativ for kryssing av elven og påkobling til eksisterende vegnett. Både rundkjøring og kryss i ett eller to nivå er vurdert. I planprogrammet var det to alternativ som ble framhevet som mest aktuelle, ett nordlig og et sørlig, men også andre alternativ er vurdert. Figur 2: Plankart. Vertikalnivå 2 (overflaten) Selv om det bare er ett fysisk brualternativ som vurderes er det i konsekvensutredningen vurdert to ulike alternative trafikkløsninger. Ett alternativ der ny bru kan brukes av alle typer kjøretøy (blandet trafikk), og ett der brua kun kan brukes av kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy (kollektivbru). Systemet for gang og sykkeltrafikk er likt for begge alternativ. Brua vil gå fra krysset mellom Arenfeldts vei og Torridalsveien på Sødalssiden til krysset mellom Egsveien og Andreas Kjærsvei på Eg siden. Seilingshøyden blir ca. 8 meter slik at dimensjonerende seilingshøyde for nedre del av Otra forblir uendret Side 6 av 81

7 1.3 Nullalternativet Nullalternativet utgjør sammenligningsgrunnlaget som tiltaket skal sammenlignes med, og tar utgangspunkt i dagens situasjon og vedtatte reguleringsplaner 1. Gjeldende reguleringsplan på Eg er Vest-Agder sykehus (plan id 877). Her er området sør for sykehuset regulert til park, og lenger sør og mot elven er arealene regulert til friluftsområde, det gjelder også parkeringsplassen like sør for Direktørens have. Denne planen ble vedtatt i 2003, og det er en ny områderegulering under arbeid for sykehusområdet. Områdereguleringsplanen for sykehuset viderefører grønt formål for området mellom elven og sykehuset. Figur 3: Illustrasjonsplan 1 Ref. Svv Hb.V Side 7 av 81

8 Figur 4: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for sykehuset med dagens parkeringsplass illustrert. Gjeldende reguleringsplan er tolket slik at parkeringsplassen sør-øst for gamle hovedbygning skal omarbeides til friluftsområde med allmenn tilgjengelighet. Det betyr at null-alternativet i denne utredningen anser parkeringsarealet som midlertidig, og at arealet i 0-alternativet er å anse som grøntområde jf. Figur 4. På Sødal gjelder reguleringsplan for Sødalsveien fra Sødal bedehus til Påskebjerg (plan id 340), vedtatt 1979, og reguleringsplan for Otrabredden (plan-id 676) vedtatt Her er området mellom Torridalsvegen og Otra regulert til friluftsområde med framtidig turveg. Turvegen er ikke realisert, og heller ikke fastsatt i planens bestemmelser. Kommuneplanen sin arealdel, omtaler ikke denne turveien spesifikt. På bakgrunn av at denne ikke er realisert siden 1995 er denne turvegen ikke en del av 0-alternativet. Figur 5: Regulert turvei fra reg.plan Otrabredden (rød stiplet linje) Side 8 av 81

9 2 Metode Denne konsekvensutredningen er gjennomført etter metodikken i Statens vegvesen Håndbok V712: Konsekvensanalyser. Håndboken deler opp konsekvensene i prissatte og ikkeprissatte. Det er de ikke- Figur 6: Metodisk prinsippskisse (Hb V712) prissatte konsekvensene som vurderes i denne delrapporten. Ikke-prissatte konsekvenser omfatter følgende tema: Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser. Undersøkelsesområdet utgjøres i hovedsak av planområdet, slik det er beskrevet i planprogrammet, der de mest detaljerte undersøkelsene er gjort. Områder utenfor planområdet kan også bli påvirket av tiltaket og er undersøkt der det er aktuelt (influensområdet). I noen tilfeller har delområdene som er kartlagt under de ulike fagtemaene en naturlig avgrensing om går utover planområdet. Det er hentet inn data fra tilgjengelige databaser og tilgjengelige rapporter fra annet planarbeid i området, fortrinnsvis kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringveg og områderegulering for Eg sykehusområde. Det er også utført befaring og supplerende kartlegging der det har vært behov for det. Basert på datagrunnlaget er planområdet og deler av influensområdet delt inn i delområder. Delområdene er verdivurdert etter nærmere definerte kriterier i håndbok V712 for hvert deltema. Verdi blir satt på en skala fra liten til stor verdi. Stor verdi er i hovedsak knyttet til regionale og nasjonale verdier, mens liten verdi er områder med lokal betydning. Det er utarbeidet verdikart der delområdenes verdi framkommer. Det er videre vurdert hvilket omfang de foreslåtte endringene i arealbruk vil få i forhold til delområdene. Også omfang blir vurdert etter nærmere definerte kriterier i håndbok V712. Omfangsvurderingen blir utført for utbyggingsalternativet og sammenlignet med 0-alternativet. Figur 7: Skala for vurdering av omfang (Hb V712) Side 9 av 81

10 Konsekvensen for delområdene fremkommer ved å sammenholde områdets verdi med tiltakets omfang. Konsekvensgrad blir gitt på en ni-delt skala fra stort negativt ( ) til stort positivt (++++), se Figur 7. Figur 8: Prinsipp for sammenstilling av verdi og omfang til konsekvens "konsekvensvifta" (Hb V712). Anleggsfasen I anleggsfasen er det behov for flere midlertidige tiltak som er forutsatt tilbakeført til opprinnelig bruk når tiltaket er ferdig bygget. Konsekvenser i anleggsfasen som er å anse som midlertidige skal altså ikke vurderes i selve konsekvensvurderingen, men skal påpekes sammen med tiltak for å redusere disse. Tiltak for å redusere negative konsekvenser i anleggsfasen er innspill til videre prosjektering og til utførende entreprenører og ytre-miljø plan Side 10 av 81

11 Avbøtende og kompenserende tiltak Etter at konsekvensene for tiltaket er vurdert skal det vurderes om det finnes kompenserende tiltak kan bøte på negative konsekvenser av prosjektet ved å fysisk erstatte tapte verdier andre steder enn i planområdet. Det gjelder ikke økonomisk kompensasjon ettersom slik kompensasjon er å anse som prissatte konsekvenser av tiltaket. Kompenserende tiltak er siste utvei dersom andre måter å unngå den negative konsekvensen ikke er mulig å gjennomføre, ref. Figur 9. Figur 9: Hierarkisk fremstilling av tiltak for å unngå negative konsekvenser av utbyggingsprosjekter Side 11 av 81

12 3 Landskapsbilde 3.1 Datagrunnlag I forbindelse med annet planarbeid i området er det gjort kartlegginger som er relevante for konsekvensutredningen for ny bru Eg-Sødal. Dette gjelder i første rekke KU for Ytre Ringveg og dokumentasjon av barn og unges bruk av området rundt Eg sykehus utført i forbindelse med områdeplanen for Eg sykehus. Kilder benyttet i rapporten: Eg- sykehusområde - områderegulering med KU, høringsutkast , Kristiansand kommune Områdeplan for Eg-sykehusområdet innspill fra barn og ungdom 2014, Kristiansand kommune Verdianalyse Landskap, nærmiljø og friluftsliv, E18/E39 Ytre ringveg, Vige- Volleberg juni 2014, Statens vegvesen 3.2 Definisjon og avgrensing av tema Definisjonen av landskap er svært vid og inneholder flere perspektiver. Se håndbok V712. Avgrensingen mot de andre temaene gjennomføres ved at landskapsbildet vurderer de visuelle kvalitetene. Dette innebærer at vurderinger av for eksempel historisk innhold, økologisk verdi, bruken av landskapet eller opplevelsen av støy, luftforurensing eller andre lokalklimatiske endringer ikke får påvirkning for verdisettingen av landskapsbildet. Disse blir vurdert under sine respektive tema. Det er gjennomført flere befaringer i området, relevante rapporter og utredninger er gjennomgått. For å supplere registreringene gjort i planområdet er det i tillegg brukt ulike kart og foto. Til slutt er avbøtende tiltak vurdert for hvert enkelt alternativ. 3.3 Registreringskategorier og kriterier for verdi Studieområdet består av deler av områdene Eg og Sødal i Kristiansand, og deles i to av elveløpet Otra. I nord ligger elva omgitt av bratte heier som danner et trangt daldrag. Sørover åpnes landskapet mer opp og det er etablert boligfelt på Sødal, og Gimlevang som er et flatere parti langs østsiden av elva. På vestsiden er Sørlandets sykehus lokalisert med større, sammenhengende bygningsvolumer. Et bølgende kulturlandskap med noen eldre lauvtrær skaper variasjon i området. Boligfeltet på Eg ligger helt sør i studieområdet. Se evt. håndbok V Side 12 av 81

13 Figur 10: Registreringskart landskapsbilde, data fra Ytre ringveg, Statens vegvesen Side 13 av 81

14 3.4 Verdivurdering av delområder Figur 11: Verdikart landskapsbilde Influensområdet er delt inn i ni delområder for landskapsbilde: Tabell 1: Delområder landskapsbilde Nr Navn Beskrivelse Verdi 1 Egsheia - Baneheia Naturlandskap Middels 2 Sørlandet sykehus, unntatt gamle hovedbygning Tettbygd område Liten/middels 3 Sørlandet sykehus, gamle hovedbygning med parkanlegg Tettbygd område Stor 4 Sørlandet sykehus, Arenfeldts dam Naturlandskap Middels 5 Kulturlandskapet på Eg Kulturlandskap Middels/stor 6 Eg boligområde Spredtbygd område Middels 7 Otra Naturlandskap (elv) Middels/stor 8 Sødal - Kokleheia Spredtbygd område Middels 9 Gimlevang Spredtbygd område Middels Side 14 av 81

15 3.4.1 Delområde 1 - Egsheia - Baneheia Delområdet omfatter Egsheia og Baneheia på vestsiden av Otra. I nord stiger de vegetasjonskledde heiene bratt opp fra Otra og er med på å ramme inn elveløpet. Lengre sør, ved Eg, åpnes landskapsrommet noe opp, men heiene danner en overordnet, avgrenset terrengform. Heiene er dekket av furuskog med noe blandingsskog i de små daldragene og ned mot elveløpet. Høydedragene er kupert og skaper god variasjon i landskapsbildet. Heilandskapet fremstår som vanlig i regionen. Det har en god visuell fremtoning og verdien vurderes derfor til middels verdi Delområde 2 - Sørlandet sykehus unntatt gamle hovedbygning Delområdet består av Sørlandets sykehus sin moderne bygningsmasse, parkeringsflater og tilgrensende terrengformer. På nord-, og vestsiden av delområdet ligger Egsheia og de vegetasjonskledde åsene og rammer inn området. I øst avgrenses området naturlig av Otras elveløp. Bygningsmassen består av delvis sammenhengende, større volumer uten noen visuelle kvaliteter som skiller seg positivt ut. Tett inntil bygningene er det flere større asfalterte områder og enkelte gressflater. Delområdet har ingen spesielle visuelle kvaliteter og gis liten til middels verdi. Bilde 1: Sørlandet sykehus Side 15 av 81

16 3.4.3 Delområde 3 - Sørlandet sykehus, gamle hovedbygning med parkanlegg Den gamle sykehusbygningen er et monumentalt, særegent bygg med god visuell kvalitet. Miljøet rundt med grøntanlegget er bevart og fremstår helhetlig. Dette er med på å gi denne bygningen et godt totalinntrykk. Direktørens hage er anlagt sørøst for gamle hovedbygning. Den fremstår som et eget, helhetlig element med et godt visuelt utrykk som skiller seg positivt ut sammen med det parkmessige grøntarealet som utgjør adkomstområdet til gamle hovedbygning. Den gamle sykehusbygningen og direktørens hage er vurdert å ha stor verdi. Bilde 2: Gamle hovedbygning med parkanlegg Delområde 4 - Sørlandet sykehus, Arenfeldts dam Inn mot furuskogen, nordvest i delområdet, er det gressarealer med Arenfeldts dam, et stabbur og et bakstehus. Dette området skaper variasjon og særpreg og fremstår som en positiv kontrast til de store bygningsvolumene. Området ved Arenfeldts dam har gode visuelle kvaliteter og fremstår helhetlige. De vurderes til middels verdi Side 16 av 81

17 3.4.5 Delområde 5 - Kulturlandskapet på Eg Delområdet er avgrenset av Baneheias terrengformer, Sørlandets sykehus, Otra i øst og boligfeltet på Eg. Det bølgende kulturlandskapet er delt i to av Andreas Kjærs vei. Terrengformene er bølgete noe som skaper variasjon i det helhetlige området. Langs Andreas Kjærs vei er det en eldre allé som danner overhengende trekroner over lokalvegen. Disse styrker den visuelle kvaliteten til området. I kulturlandskapet er det enkelte steder noen små treklynger med løvtrær. Disse er med på å skape variasjon i det åpne landskapet. På delområdets østside er det en mindre kolle, Egshaugen, med flere store eiketrær og gravhauger. Trærne og terrengformasjonene er med på å forsterke den visuelle kvaliteten til delområdet. Området fremstår helhetlig, med en god variasjon mellom åpne landskapsrom, eldre trær og terrengformer. Delområdet vurderes å være en kvalitet i Kristiansands bymiljø. Landskapsbildet vurderes derfor å ha middels/stor verdi Delområde 6 - Eg boligområde Delområdet omfatter boligfeltet på Eg avgrenset av Baneheias grønne vegetasjonsbelte og fjellskjæringer ned mot Egsveien og Otra. Bebyggelsen består av eldre rekkehus og eneboliger inn mot Baneheia. Boligfeltet ligger noe høyere enn Otra og Egsveien, dette medfører at enkelte boliger har god utsikt utover Otra og mot Lund. De fleste eiendommene er omgitt av mindre hager som skaper et helhetlig inntrykk. Delområdet fremstår som vanlig i regionen med en god visuell karakter. Verdien vurderes til middels Side 17 av 81

18 3.4.7 Delområde 7 - Otra Delområdet omfatter elva Otra med kantsone. Otra strekker seg gjennom undersøkelsesområdet fra nord til sør. Elveløpet har en varierende bredde på m igjennom delområdet. Det langstrakte elveløpet er rettlinjet med små kurvaturer som deler den lange elva opp i mindre sekvenser. Denne variasjonen er med på å styrke den visuelle kvaliteten. På elvas vestside, mot Eg, er det rik kantvegetasjon langs hele elveløpet. Noen få steder er det åpne partier som gjør det mulig å få et blikk utover elva. En mindre bekk med varierende vannføring renner ut i Otra. På øst-/nordøstsiden av elva, fra Oddernesbrua og nordover til Påskebjerg har boligeiendommer, båtnaust og hager trukket helt ned til elvebredden. Vegetasjonen fra hagene er med på å gi området et grønt preg mellom bebyggelsen. Videre nordover mot Sødal er det god variasjon mellom åpne parti mot elva og små områder med lauvtrær. Ved Sødal er det anlagt flere båtplasser langs elva. Otras kantvegetasjon ved Eg gjør at elva får et helhetlig utrykk sett fra fv 1, Torridalsveien. Variasjonen mellom vegetasjon og åpne partier, på Sødalsiden, gir et positiv helhetsinntrykk. Delområdet vurdere å ha middels/stor verdi Delområde 8 Sødal - Kokleheia Delområdet er avgrenset av de skåldannende terrengformene til Haneheia og Kalkeheia i nord og fv1 og Otra i sør. Boligfeltene Sødal terrasse, Sødal, Skaugo og Kokleheia dominerer delområdet. I tillegg til et mindre, flatt kulturlandskap mot Otra. Sødal terrasse, Skaugo og Kokleheia fremstår som tre helhetlige boligfelt. De ligger godt tilpasset det bratte terrenget opp mot de vegetasjonskledde heiene som danner en grønn silhuett mot himmelen. Boligområdene er preget av eneboliger med omkringliggende hager og fremstår med et grønt preg. Det flate partiet på Sødal er åpent og det ligger tre eldre gårdsbruk som preger kulturlandskapet. Innimellom de små jordene er det enkelte bolighus. Variasjonen mellom de mindre gårdsbrukene og boligfeltene rundt gir området særpreg og styrker den visuelle karakteren. I Smiedalen er det etablert noen boligblokker med en større bygningsmasse som skiller seg ut fra resten av området. Delområdet fremstår som et vanlig boligområde i regionen. De mindre gårdene skaper god variasjon og er med på å gi området et godt totalinntrykk. Verdien vurderes til middels verdi Side 18 av 81

19 3.4.9 Delområde 9 Gimlevang/Torridalsveien Dette delområdet består av boligene på Gimlevang mellom Otra og Arenfeldts vei. Boligfeltet består av noen eldre villaer som fremstår med særpreg, samtidig som de ulike trehusene skaper en god helhet i området. Mindre hager omgir boligene og er med på å gi området en grønn karakter og et godt totalinntrykk. Lengre nord i boligfeltet er det færre villaer og flere eneboliger bygget på 50-tallet og nyere. Det arkitektoniske utrykket varierer. Området fremstår helhetlig Fv 1 går gjennom delområdet på langs og danner en fysisk barriere mellom boligområdene og Otra. På deler av strekningen er det gang- og sykkelveg og/eller fortau. Delområdet vurderes til å være et helhetlig boligområde. Landskapsbildet vurderes til middels verdi. Bilde 3: Gimlevangen, Kokleheia og Sødal. Eg og Sørlandet sykehus på andre siden av Otra Side 19 av 81

20 3.5 Omfang og konsekvens Følgende delområder berøres direkte av tiltaket: Delområde 2 - Sørlandet sykehus unntatt gamle hovedbygning Delområde 3 - Gamle hovedbygning med parkanlegg Delområde 5 - Kulturlandskapet på Eg Delområde 7 - Otra Delområde 8 - Sødal - Kokleheia Delområde 9 - Gimlevang/Torridalsveien Delområde 2 - Sørlandet sykehus unntatt gamle hovedbygning Rundkjøringen blir en stor og dominerende endring av landskapsbildet for sørøstlige del av området. Den legges imidlertid på et sted som i dag er preget av et mindre veikryss noe som bidrar til at endringen ikke blir for dramatisk. Omfanget av inngrepet vurderes som lite negativ. Konsekvensen av tiltaket er for dette delområdet vurdert å være liten negativ (-) Delområde 3 - Gamle hovedbygning med parkanlegg Verdiene knyttet til dette delområdet er vurdert å være større og å ha en annen skala enn for delområde 2. Det er derfor vurdert at en stor rundkjøring og ny veg i større grad vil påvirke dette området negativt. Tiltaket vil i liten grad berøre parkanlegget og inngangspartiet knyttet den gamle hovedbygningen mot sør direkte, men utgjør «porten» til området og er av en slik størrelse at helhetsinntrykket vil bli noe redusert. Figur 12 Anlegg sett fra gammel rundkjøring ved fredet sykehusanlegg. Enkel 3D-skisse. I tillegg vil rundkjøringen i større grad enn dagens system virke som en visuell barriere mellom parkanlegget og kulturlandskapet sør for denne. Omfanget av tiltaket på delområde 3 er vurdert som lite/middels negativt. På parkområdet i øst, er det planlagt avtaking av masse i inntil 3,5m høyde for å bedre den geotekniske områdestabiliteten i sykehusområdet. Dette vil medføre at flere store Side 20 av 81

21 og mellomstore trær må felles, og at landskapsformen slakes. Området vil bli sådd til og beplantet i tråd med eksisterende vegetasjonsbilde. Konsekvensen for dette delområdet er vurdert å være middels negativ (- -) Delområde 5 - Kulturlandskapet på Eg I verdikartet på figur 11 kommer det frem at tiltaket innebærer en arm og en ny veg parallelt med dagens Andreas Kjærs veg. Dette tiltaket i sin helhet kan innebære en betydelig barrierevirkning. I denne omfangsvurderingen legges kun omfanget av de første ca. 50 meter av denne veg-armen til grunn i vurderingen. Konsekvensen av resten av denne veistrekningen forutsettes vurdert i områdeplanen for sykehuset. Også her er det rundkjøringen som i størst grad påvirker landskapsverdiene. I dette tilfelle som barriere mellom kulturlandskapet og parkområdet rundt gamle hovedbygning. Det er vurdert at tiltaket i noe større grad enn for delområde 3 harmonerer med landskapets skala, noe som gjør at omfanget vurderes som mindre negativt her. Tiltaket griper i liten grad inn i landskapsrommets helhetsinntrykk. Omfanget er vurdert å være lite negativt. Konsekvensen av tiltaket for dette delområdet er vurdert til lite/middels negativt (- /- -) Figur 13 Anlegg sett fra Egshaugen Enkel 3D-skisse Side 21 av 81

22 Delområde 7 - Otra Brua over Otra vil utgjøre en betydelig endring av dette området og bryte opp helhetsinnstrykket. Tiltaket vil endre denne delen av elveløpet fra et ganske naturpreget inntrykk med vegetasjonskledte elvebredder til et elveløp preget av brua og motfyllinger langs bredden som endrer naturpreget. Selve brua vil også stykke opp siktlinjen langs elven. Endringen vil være størst langs Otras vestre bredd ettersom østbredden i større grad er preget av inngrep fra før. Men brua ligger lavt plassert, faller bra på plass i landskapet ved brufestene, og krysser normalt på elveløpet. Det er vurdert at omfanget av tiltaket på delområdet er middels negativt. Konsekvensen settes til middels negativ ( - - ). Figur 14 Anlegg sett sør fra Otra. Enkel 3D skisse. Delområde 8 - Sødal - Kokleheia Tiltaket griper i liten grad direkte inn i dette delområdet, men vil endre utsikt over Otra og Egsområdet for de boligene som har slik utsikt. Det er vurdert at omfanget av tiltaket for dette delområdet er ubetydelig til lite negativt. Konsekvensen settes her til ubetydelig. (0) Figur 15 Anlegg sett sør fra Kokleheia. Enkel 3D skisse Side 22 av 81

23 Delområde 9 - Gimlevang/Torridalsveien Dette området består i dag av Torridalsveien med et trearmet kryss mellom Fv1 og Arenfeldts vei. Krysset vil etter at tiltaket er realisert, få en ekstra arm mot den nye brua over Otra. Dette innebærer at krysset og vegsystemet vil bli et mer dominerende innslag i landskapet i dag. Veien og brua vil åpne en ny siktlinje fra Otras bredd (fv1) mot sykehusområdet og Eg og binde disse områdene sammen visuelt på en ny måte. Brua kan også bli oppfattet som et brudd på det sammenhengende elementet som fv1 utgjør sammen med vegetasjonsbeltet mot elven. Disse forholdene vil i størst grad gjøre seg gjeldende for delområde 7 Otra, men dels også i nærvirkning fra Gimlevang. Det er vurdert at tiltaket vil ha et lite negativt omfang på dette delområdet, og konsekvensen er vurdert til liten til middels negativ ( - / - - ). Figur 16 Anlegg sett fra Påskebjerget. Enkel 3D-skisse Side 23 av 81

24 Oppsummering Tiltaket vil endre landskapsbildet i området. Det er særlig brua over Otra, motfyllinger, avtaking av masse og rundkjøringen ved sykehuset som vil være markerte, nye tiltak i landskapet. På Sødal er konsekvensene vurdert som mindre enn på Eg. Landskapsrommet dannet av Otra vil bli endret fra et forholdsvis naturlig elveløp med organiske former og frodig kantvegetasjon, særlig mot Eg, til et elverom mer preget av menneskelige inngrep. Brua vil i seg selv utgjøre et element som bryter med de langsgående siktlinjene i dette området. Men den ligger lavt plassert, faller bra på plass i landskapet ved brufestene, og krysser normalt på elveløpet. En annen forventet effekt av tiltaket er at områdene på begge siden av elven vil få mindre avstand visuelt. Det åpnes en siktlinje over brua fra fv1 og deler av boligområdene ved Sødal mot Eg. Rundkjøringsområdet på Eg kan sies å bryte noe med skalaen i landskapet rundt det gamle hovedbygget og parken omkring Samlet sett er det vurdert at tiltaket vil ha negativ konsekvens for landskapsbildet hovedsakelig grunnet bruas endring av elverommet, inkludert motfyllinger, avtaking av masse på parkområde og rundkjøringsområdet på Eg. At brua er lav og krysser normalt på elverommet, mildner inngrepet. Totalt sett er konsekvensen for landskapsbildet vurdert til å være liten/middels negativ (-/- -). Tabell 2 : Oppsummeringstabell landskapsbilde Delområde Konsekvens Delområde 2 - Sørlandet sykehus uten gml. HB Liten negativ - Delområde 3 - Gamle hovedbygning med parkanlegg Middels negativ - - Delområde 5 - Kulturlandskapet på Eg Lite/middels negativ - /- - Delområde 7 - Otra Middels negativ - - Delområde 8 - Sødal - Kokleheia Ubetydelig 0 Delområde 9 Gimlevang/Torridalsveien Lite/middels negativ - /- - Totalvurdering landskapsbilde Lite/middels negativ - / Avbøtende tiltak Omgivelsene til brua med tilhørende vegsystem vil få omfattende landskapsbehandling, med murer, gressbakke og annen vegetasjon. Motfyllingene i elva vil bli kledt med gress og evt. Trær/busker så langt ned som mulig. En elegant og god form på brua vil kunne bidra til at tiltaket «faller bedre på plass» i landskapet. Av ytterligere tiltak vil bruk av natursteinsmurer for å spare utfylling over verdifull vegetasjon, og som alternativ til betongmurer vil bidra til å redusere de negative virkningene av bruanlegget. Bruk av lavere belysning, med minst mulig blending mot nattehimmel vil kunne bidra til mindre kontrast mot naturlandskapet i mørket Side 24 av 81

25 Anleggsperioden Inngrepene langs bredden på Sødal, langs særlig motfyllingene vil nok bli tydelige og ta litt tid å reparere, fordi de er fremtredende, og fordi de er i et vannmiljø som kan bli oversvømmet. Gjenskapningen av midtfeltet av Direktørens hage og sporene etter anleggsvegene og parkeringsplassen på Eg kunne forsvinne raskere Side 25 av 81

26 4 Nærmiljø og friluftsliv 4.1 Datagrunnlag I forbindelse med annet planarbeid i området er det gjort kartlegginger som er relevante for konsekvensutredningen for ny bru Eg-Sødal. Dette gjelder i første rekke KU for ytre Ringveg og dokumentasjon av barn og unges bruk av området rundt Eg sykehus utført i forbindelse med områdeplanen for Eg sykehus. Kilder benyttet i rapporten: Eg- sykehusområde - områderegulering med KU, høringsutkast , Kristiansand kommune. Områdeplan for Eg-sykehusområdet innspill fra barn og ungdom 2014, Kristiansand kommune. Verdianalyse Landskap, nærmiljø og friluftsliv, E18/E39 Ytre ringveg, Vige- Volleberg juni 2014, Statens vegvesen. Grønnstrukturkart 1995, Kristiansand kommune. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv (kart), Kristiansand kommune. Harald Endresen, Otra Laxefisklag (pers.medd.). Bilde 4: Direktørens have ved Eg sykehus Side 26 av 81

27 4.2 Definisjon og avgrensing av tema Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. I følge håndbok 140 skal vurdering og analyse av ikke prissatte konsekvenser gjøres i tre trinn. I mange tilfeller vil nærmiljø og friluftsliv ha betydning for og berøre andre fagtema. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter vurderes innfor flere tema er det definert følgende avgrensninger: Områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område vurderes under dette tema. Områdenes visuelle kvaliteter behandles under tema landskapsbilde. Identitetsskapende områder eller elementer for beboere eller brukere skal vurderes her. Dette kan for eksempel være viktige møteplasser, kulturminner/-miljøer eller naturelementer. Soppsanking, bærplukking, jakt og fiske som fritidsaktiviteter behandles i dette tema, mens bær, fisk og vilt som matressurser behandles under tema naturressurser. Bestander av planter og dyr vurderes under tema naturmiljø. Innløsing av boliger er en prissatt konsekvens og inngår i kostnadsoverslaget og er dermed ikke med i vurderingen av nærmiljøet. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes her. Sykling og gange som lek på friområder vurderes i denne rapporten, mens gange og sykling som transportform kan pris-settes og beregnes i EFFEKT dersom man har data for trafikkomfang i før og etter-situasjonen. Der dette ikke beregnes skal virkningene omtales her. Konsekvensen av støy og luftforurensning berører flere tema. Det er derfor gjort følgende avgrensninger: Plager og redusert livskvalitet knyttet til innendørs støy er behandlet som prissatt konsekvens. Plager av luftforurensning ved bolig behandles som prissatt konsekvens. Eventuelle problemer knyttet til forkortet livsløp som følge av lokal luftforurensning gis en omtale under prissatte konsekvenser. De visuelle virkningene av eventuelle støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser vurderes under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støytiltak, luftforurensning og lokalklimatiske endringer vurderes under nærmiljø og friluftsliv Side 27 av 81

28 Side 28 av 81

29 4.3 Nærmiljø og friluftsliv i planområdet Planområdet ligger mellom to svært viktige friluftsområder i Kristiansand, Baneheia og Jegersberg. Otra utgjør i dag en barriere mellom de to områdene, og planlagt bro vil skape en ny forbindelse mellom de to friluftsområdene. Natur- og kulturlandskapet på Eg inngår i kommunens grønnstruktur. Uteområdene ved Eg sykehus har rekreasjonsverdi både for pasienter og ansatte ved sykehuset, men også for beboere i Eg-området. Direktørens have og parken rundt sykehusområde benyttes også av barnehager og tilstelninger. På Eg er det anlagt en turveg langs elva helt fra Kvadraturen. Det er rik kantvegetasjon med store trær langs hele vestsiden av Otra. Noen steder er det åpne partier med fin utsikt mot elva og Sødal. Turvegen er universelt utformet og brukes mye, og mest sør for sykehuset. Det er parkeringsmuligheter ved sykehuset. Ved gamle Eg brygge er et gammel båthus restaurert og gir ly for vær og vind. Egsområdet har også stiforbindelser til Baneheia. Planområdet sør for sykehuset på Eg blir benyttet til frisbeegolf. Her er det en 18 kurvs bane som drives av Kvadraturen frisbeegolf klubb. Banen er åpen for alle i tillegg til faste treningstider i sesongen. Banen har anslagsvis brukere. Otra er ei god fiskeelv, og fiske som fritidsaktivitet tas med i vurderingen. På den aktuelle strekningen foregår det mest båtfiske, men sjøbua på Eg er et populært sted å fiske. På Sødal går Torridalsvegen langs elven og er viktig forbindelseslinje og skolevei med gang- og sykkelveg, for øvrig er det boligområder på Sødal og Gimlevang. I kommunedelplan for idrett og friluftsliv er det merket av en framtidig kyststi Figur 17: Registreringskart nærmiljø og friluftsliv Side 29 av 81

30 langs Otra, men denne er ikke vist i kommuneplanens arealdel. 4.4 Verdivurdering av delområder Det er avgrenset 11 delområder for nærmiljø og friluftsliv. Figur 18: Verdikart nærmiljø og friluftsliv Side 30 av 81

31 Tabell 3: Delområder nærmiljø og friluftsliv Nr Navn Beskrivelse Verdi 1 Sykehushagen Park Middels/stor 2 Direktørens have Sansehage/park Stor 3 Bølgane Uteområde/rekreasjonsområde Middels 4 Egshaugen og gryta Uteområde/rekreasjonsområde Middels/stor 5 Otra elvepark Turområde Middels/stor 6 Otras østre bredd Elvebredd Liten/middels 7 Påskebjerg Boligområde Liten/middels 8 Sødal-Gimlevang Boligområde Middels 9 Notøya Turområde/badeplass Middels 10 Gang-sykkelvei Torridalsvegen Gang- sykkelvei Middels 11 Gang-sykkelvei Egsveien Gang- sykkelvei Middels Delområde 1 Sykehushagen Området består av parken rundt sykehuset og arealene med dyrket mark samt parkeringsplassene rundt sykehuset. Parken blir i første rekke benyttet som uteområder for pasienter og pårørende ved sykehusområdet. Området omfatter også parkeringsplasser ved sykehuset som til en viss grad benyttes som utgangspunkt for turer i marka og langs Otra. Sørlige deler av parken blir også benyttet til frisbeegolf. Sykehusområdet har relativt stor bruks og oppholds-intensitet, og det har betydning for befolkningen i et stort omland. En del brukere tilbringer lang tid på sykehuset, og omgivelsene tilfredsstiller behovene for stillhet og gode nærområder. Området har middels/stor verdi Delområde 2 Direktørens have Direktørens have består av en sansehage og et lite amfi ved sykehuset. Haven blir benyttet som turmål for barnehager og det arrangeres tilstelninger her slik som teater og barnebursdager. Området gis stor verdi Side 31 av 81

32 Bilde 5: Storvokst bøk og frisbeegolf like ved sykehuset Delområde 3 Bølgane Dette er jordene sør for sykehuset. Området blir benyttet til frisbeegolf, aking og skigåing på vinteren. Området er regulert til grønnstruktur med hensynssone landbruk. Området gis middels verdi Side 32 av 81

33 4.4.4 Delområde 4 Egshaugen og Gryta Delområdet består av en skogkledd gravhaug, Egshaugen og området like sør som kalles for "Gryta". Områdene benyttes til lek og aking av barn og unge, samt frisbeegolf. "Gryta" ble framhevet som et viktig område av barn og unge i deres innspill til områdeplanen for Eg sykehusområdet. Området gis middels/stor verdi. Bilde 6: Bølgane og Egshaugen Delområde 5 Otra elvepark Delområdet er en del av Otra Elvepark som omfatter en sammenhengende turløype langs Otra fra Odderøya til Venneslas grense i nord. Turstien langs elven er mye i bruk, også til frisbeegolf. Det står ei bu like nedenfor sykehusområdet, denne er åpen for allmennheten. Det blir fisket fra land ved sjøbua. Området gis middels/stor verdi Delområde 6 Otras østre bredd Sødalssiden av Otra er ikke tilrettelagt for friluftsliv. Det er noen private brygger og båtplasser. I KDP Idrett og friluftsliv ligger det inne en framtidig tursti langs østsiden av Otra. Otra har opplevelsesverdi og med tilrettelegging vil området øke sin verdi i forhold til nærmiljø og friluftsliv. I dagens situasjon har området liten/middels verdi Side 33 av 81

34 4.4.7 Delområde 7 Påskebjerg Delområdet består av et relativt spredtbygd område med eneboliger ved Arentfeldts vei. Området har liten/middels verdi Delområde 8 Kokleheia-Torridalsveien Delområdet omfatter boligområdene på østsiden av Otra; Sødal-Kokleheia og Gimlevang. Sødal har variert bebyggelse, mens Gimlevang har i hovedsak eneboliger. Det er ingen butikker, skoler eller barnehager i delområdet og få andre servicetilbud. Det er litt lang gangavstand til skoler og barnehager, men det er forholdsvis godt utbygd med gang sykkelveger. Boligområdet på Sødal har god forbindelse til turområdet Jegersberg. Delområdet har middels verdi Delområde 9 Notøya Notøya er en halvøy i Otra som er tilgjengelig for allmennheten. Her er opparbeidet tursti og satt ut bord og benker. Området blir også benyttet til bading. Tilkomsten til området er fra Torridalsvegen via god turveg. Delområdet har middels verdi Delområde 10 Gang- sykkelvei Torridalsveien Gang sykkelvegen er hovedvegen for sykkel og gange inn mot Kristiansand langs østsida av Otra. Den er ikke del av nasjonale sykkelruter eller ekspress-sykkelveg og har middels verdi Delområde 11 Gang-sykkelvei Egsveien Gang sykkelvegen går til sykehuset som er et viktig målpunkt. Den er ikke del av nasjonale sykkelruter eller ekspress-sykkelveg og har middels verdi Side 34 av 81

35 4.5 Omfang og konsekvens Delområde 10 og 11 vurderes samlet som en vurdering av konsekvenser for gang- /sykkelveinettet i området. Virkninger av bedret tilkomst for gående og syklende vurderes under dette temaet ettersom det ikke foreligger tall på gående og syklende som kan inkorporeres i EFFEKT beregningene. Følgende delområder blir direkte berørt av tiltaket: Delområde 1 Sykehushagen Delområde 2 Direktørens have Delområde 3 Bølgane Delområde 5 Otra elvepark Delområde 6 Otras østre bredd Delområde 7 Påskebjerg Delområde Gang-sykkelvei Delområde 1 - Sykehushagen Rundkjøringen vil utgjøre et lite til ubetydelig arealinngrep i selve området. Det er vurdert at bedret tilkomst for alle trafikantgrupper oppveier de negative konsekvensene knyttet til selve arealbeslaget. Det er i hovedsak pasienter og ansatte som benytter fasilitetene i dette området. Derfor er virkningen av bedret tilkomst mindre enn om dette skulle vært et ordinært friluftsområde/nærmiljøanlegg. Rundkjøringen kan øke barrierevirkningen mellom delområde 1 og 3, men gangsykkelstien som er planlagt i tilknytning til rundkjøringen reduserer denne effekten noe. Vegen som fører mot den nye brua kan virke som en barriere og avsondre områdets sør-østre hjørne til en viss grad. Dette området vil også i større grad enn i dag bli utsatt for støy i varierende grad avhengig av om det kun blir kollektivtrafikk på brua eller blandet trafikk. Ulempene med nærføring er vurdert som større sammenliknet med 0-alternativet der det som er parkeringsplass i dag er grøntareal og dermed mer følsomt for støybelastning og andre nærføringsulemper Side 35 av 81

36 Figur 19: Støybelastning ved rundkjøring og vestre del av brua. (kollektivprioritering til venstre) Det er merkbar forskjell på støybelastningen dersom man velger blandet trafikk på brua i stedet for kollektivprioritet. Det som er avgjørende for i hvor stor grad støyforholdene skal få innvirkning på konsekvensvurderingen her er om dagens parkeringsplass skal opprettholdes eller etableres som allment tilgjengelig grøntstruktur eller dyrket innmark. Denne vurderingen legget til grunn at arealet etableres som allment tilgjengelig grøntstruktur noe skaper et behov for å skille mellom konsekvensene av de to alternative trafikkløsningene. Omfangsvurderingen for dette området blir en diskusjon om bedret tilgjengelighet for myke trafikanter veier opp ulempene tiltaket påfører området med barrierevirkninger, nærføringsproblematikk, støy ol. Konklusjonen blir at områdets rolle for nærmiljøet blir bedret som følge av en ny atkomst fra Sødal og bedre forhold for gående og syklende. Nærføringsulempene begrenser seg her til en liten del av området. Omfanget er vurdert som middels positivt dersom trafikken på brua forbeholdes kollektiv og lite positivt om det legges opp til blandet trafikk. Konsekvensen settes her til middels positiv (++) om den nye veien med brua blir en ren kollektivtrasé og lite positiv (+) dersom det blir blandet trafikk på den nye veien. Delområde 2 - Direktørens hage Delområdet blir i liten grad påvirket direkte av tiltaket, men det er vurdert at bedrede forhold for gående og syklende har positiv effekt for bruken av området av barnehager. Imidlertid kan støy fra den nye vegen mot broa over Otra virke som en ulempe. På samme måte som for delområde 1 blir omfangsvurderingen en vurdering av bedret tilgjengelighet kontra nærføringsproblematikk. Delområdet ligger lenger unna tiltaket slik at nærføringsulempene er vurdert mindre avgjørende enn for delområde 1. Det er også mindre forskjell i støybelastning avhengig av type trafikk på brua i dette tilfellet, da begge ligger i gul støysone. Omfanget er vurdert som liten/middels positivt. Konsekvensen settes til liten/middels positiv (+/++) Side 36 av 81

37 Delområde 3 - Bølgane I verdikartet på Figur 18 kommer det frem at tiltaket innebærer en arm og en ny veg parallelt med dagens Andreas Kjærs veg. Dette tiltaket i sin helhet kan innebære en betydelig barrierevirkning for delområde 3. I denne omfangsvurderingen legges kun omfanget av denne korte biten til grunn i vurderingen. Konsekvensen av resten av denne veistrekningen forutsettes vurdert i områdeplanen for sykehuset. I dette området er det vurdert at ulempene ved nærføringsproblematikk, støy og barrierevirkning oppveier fordelen ved bedret tilgjengelighet for gående og syklende. Omfanget er derfor vurdert som lite negativt Konsekvensen av tiltaket på er her vurdert som liten negativ (-) Delområde 5 - Otra elvepark Tiltaket innebærer en bro som krysser dette området i en del av området som oppfattes som relativt urørt og rolig i dag, selv om trafikken fra Torridalsveien er hørbar. Ulemper med nærføring og barrierevirkning vil derfor bli vesentlige. Brua medfører imidlertid at store boligområder får vesentlig bedre tilgang til dette området noe som bidrar til potensielt økt bruksintensitet fra nærmiljøet. Slik sett vil opplevelsesverdien kunne bli negativt påvirket mens tilgjengeligheten bedres. I dette området kan det være relevant å skille mellom omfanget dersom brua blir reservert for kollektivtrafikk eller om den skal brukes til blandet trafikk. Området vil bli mer støybelastet dersom brua åpner for blandet trafikk enn om den er forbeholdt kollektiv. Vurderingen forutsetter at turveiens tilgjengelighet langs Otra opprettholdes som i dag. Omfanget er vurdert som middels positivt dersom brua blir forbeholdt kollektivtrafikk og lite positivt om brua åpner for blandet trafikk. Konsekvensen er vurdert å være middels positiv (++) dersom broa blir forbeholdt kollektivtrafikk og liten/middels positiv (+/++) dersom brua brukes til blandet trafikk. Delområde 6 Otras østre bredd / Sødal Tiltaket vil i liten grad påvirke delområdet. Tilgangen vil bli noe bedret fra Eg siden, men det er liten grunn til å tro at dette området har særlig stor tiltrekningskraft for tilreisende fra Eg likevel. At brua krysser området fører til en barrierevirkning og en kilde til støy. Fyllingen langs elvebredden kan påvirke attraktiviteten positivt forutsatt at båtfestene blir opprettholdt. Omfanget vurderes til intet. Den regulerte gangstien langs bredden av Otra som ble fastsatt i gjeldende reguleringsplan fra 1995, men ikke realisert, ikke er en del av 0-alternativet. Dersom denne hadde vært en del av 0-alternativet og tiltaket innebærer et brudd på denne stien ville konsekvensen vært svakt negativ. Konsekvensen vurderes til ubetydelig (0) Side 37 av 81

38 Delområde 7 - Påskebjerg At dette området får bedre tilgang til områdene vest for elva er registrert som positive faktorer under vurderingen av de aktuelle områdene som vil oppleve økt bruk. Planen legger opp til en midlertidig veifremføring bak det planlagte krysset mellom fv1 og Arenfeldts vei. Denne veien medfører rivning av bolighus og vil være til generell ulempe for nærmiljøet. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Konsekvensen av tiltaket er vurdert til lite/middels negativt (-/- -) Delområde 10 og 11 - Gang og sykkelveg Tiltaket vil være en vesentlig forbedring av gang og sykkelvegtilbudet i området og i Kristiansand for øvrig. Det vil etableres en attraktiv påkobling mellom Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder og samtidig mellom Baneheia og Jegersberg. For beboere og brukere av institusjonene øst for elva kan dette bli en ny foretrukket gangsykkelveg mot Kristiansand sentrum. Ettersom tiltaket er lokalisert litt i utkanten av byen, ikke er en del av hovednettet for sykkel og ikke etablerer en definitiv snarvei mot sentrum er omfanget vurdert til middels til stor positivt. Konsekvensen av tiltaket for gang-sykkelvegnettet er vurdert til middels/stort positiv (++/+++) Side 38 av 81

39 Oppsummering Vurderingen av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv kan i dette prosjektet oppsummeres som en vurdering av i hvor stor grad fordelen av bedret tilgjengelighet for gående og syklende kan oppveies av ulempene knyttet til støy og andre nærføringsulemper som barrierevirkning av tiltaket. Der det er definert verdier knyttet til befolkningen utenfor planområdets bruk av et område er konsekvensen typisk vurdert som positiv. Oppsummert er konsekvensen av tiltaket vurdert som positiv, men strekningen fra rundkjøringen over brua og til krysset ved Sødal er vurdert å ha større ulemper dersom det åpnes for blandet trafikk enn hvis den reserveres for kollektiv. Forskjellen er imidlertid ikke stor. Konsekvensen av tiltaket for nærmiljø og friluftsliv er vurdert å være liten/middels positiv dersom brua reserveres for kollektivtrafikk, og liten positiv dersom det åpnes for blandet trafikk på brua. Tabell 4: Oppsummeringstabell nærmiljø og friluftsliv Delområde Konsekvens Blandet Kollektiv Delområde 1 Sykehushagen Liten eller middels positiv + ++ Delområde 2 Direktørens have Liten/middels positiv +/++ +/++ Delområde 3 Bølgane Liten negativ - - Delområde 5 Otra elvepark Liten/middels eller middels positiv +/++ ++ Delområde 6 Sødal av Otra Ubetydelig 0 0 Delområde 7 Påskebjerg Liten/middels negativ - /- - - /- - Delområde Gang-sykkelvei Middels/stor positiv ++/+++ ++/+++ Totalvurdering nærmiljø og friluftsliv Liten eller liten/middels positiv + +/ Avbøtende og kompenserende tiltak Tiltak for å redusere veganleggets barrierevirkning for områder som er verdifulle for dette temaet bør vurderes, særlig der ny veg krysser Otra elvepark. Der turstiene føres under ny bro bør dette utføres med fokus på kvalitet og attraktivitet. Beplantning og generell opprustning av turveier kan også bidra positivt. Dersom tiltaket fører til at delvis organiserte aktiviteter som frisbeegolf etc. blir vanskeliggjort, kan et kompenserende tiltak være at anlegget utformes slik at aktiviteten kan opprettholdes, eventuelt andre arealer i området vurderes tatt i bruk til formålet Side 39 av 81

40 4.7 Konsekvenser i anleggsfasen I anleggsfasen vil særlig verdiene mellom sykehusområdet og Otra berøres av anleggsveier og bygging av permanente og/eller midlertidige motfyllinger. I denne perioden er det viktig å forsøke å opprettholde grøntstrukturens funksjon og tilgjengelighet så langt krav til sikkerhet tillater det. I løpet av anleggsfasen bør publikum informeres godt med skilting, eventuell annen form for informasjon som for eksempel presse og/eller sosiale media. I tidsrom der sentrale verdier for nærmiljø og friluftsliv blir berørt bør tiltakshaver søke å informere om alternative områder i nærheten som kan brukes i mellomtiden. Det forutsettes at arealene som blir berørt i anleggsfasen tilbakeføres slik at opprinnelig bruksverdi opprettholdes Side 40 av 81

41 5 Naturmangfold 5.1 Datagrunnlag Området er relativt godt undersøkt, blant annet i forbindelse områdereguleringen for Eg sykehusområde og kommunedelplan for Ytre Ringveg. Det er utført naturtypekartlegging i forbindelse med begge disse planene og dette arbeidet er lagt til grunn for denne konsekvensutredningen. Verdisettingen som er utført for ytre ringveg er gjort etter HB 140. Ved revisjonen av håndbok V712 er det gjort en del endringer i kriterier for verdisetting av naturmangfold og delområdene har derfor i noen tilfeller fått høyere verdi enn det som var gjort etter gammel håndbok. Kilder: Verdivurdering naturmiljø, E18/E 39 Ytre Ringveg, Kristiansand (Asplan Viak 2014)* Biologisk mangfold - supplerende biologisk mangfold kartlegging, rødlistearter og naturtyper. Kristiansand kommune (Agder Naturmuseum og botanisk hage IKS 2014) Naturbase.no Lakseregisteret.no Artsdatabanken.no Vann-nett.no * Registreringene av naturtyper utført i forbindelse med Ytre Ringveg, er foreløpig ikke lagt inn i naturbase. I følge Fylkesmannen vil dataene sannsynligvis bli lagt inn ved kapasitet. Registreringene er derfor benyttet på linje med data i naturbasen Side 41 av 81

42 5.2 Definisjon og avgrensning av tema Temaet naturmangfold defineres i Statens Vegvesens Håndbok V712 som «naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer». Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006). Utredningen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Vannressurser, hovedsakelig drikkevannsressurser, omtales under tema naturressurser. Vannmiljø er ikke et eget utredningstema i henhold til håndboka. Vurderinger av potensiell forurensning og påvirkning på registrert naturmangfold i ferskvann og påvirkning av resipienters økologiske tilstand belyses under dette tema. Naturen som naturressursaspekt ved høsting av vilt, fisk og bær omtales under tema naturressurser. Jakt og fiske som friluftslivsaktiviteter omtales under tema nærmiljø og friluftsliv Side 42 av 81

43 5.3 Registreringskategorier og kriterier for verdi Naturmangfold blir gitt verdi i henhold til registreringskategorier på landskapsnivå, lokalitetsnivå og enkeltforekomster. Influensområdet blir delt inn i delområder basert på informasjon om de ulike registreringskategoriene. Delområdene får verdi på en tredelt skala liten-middels-stor, se håndbok V Naturmangfoldet i planområdet Figur 20: Registreringskart naturmangfold Planområdet har store verdier i forhold til naturmangfold. Otra er en god lakseelv. Laksen gyter lenger oppe i vassdraget, og utvandring av smolt og oppgang av gyteklar laks er hensyn som vurderes i utredningen. Videre er et grunt område i elven ved Eg registrert som regionalt viktig naturtype med Takrør-sivakssump. Dette området henger sammen med et område med rik sumpskog på land. Elven og tilgrensende område er leveområde for flere fuglearter, noen er på Norsk rødliste for arter, slik som strandsnipe og sivhøne. Sykehusområde med grøntanlegg og park har flere miljø med store gamle trær, noen av disse områdene er skilt ut som egne naturtyper eller forekomster av den utvalgte naturtypen hul eik. Utvalgte naturtyper er et virkemiddel i Naturmangfoldloven, som er ment å bevare et utvalg av spesielt viktige naturtyper. Det skal tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand. I området Bølgane finnes naturtypen slåttemark, dette er også en utvalgt naturtype jamfør naturmangfoldloven. For detaljer vises det til en Side 43 av 81

44 kartlegging av rødlistearter og naturtyper for området Eg sykehus fra 2014 utført av Agder naturmuseum og botanisk hage. På Sødal finnes artsrike vegkanter i to avgrensede områder. Frøbanken kan inneholde sjeldne og truete arter. Ved Påskebjerg er det et område med rik edelløvskog. Det er flere svartlista arter som er utbredt i planområdet. Eksempler på dette er kjempebjørnekjeks og parkslirekne som begge har et stort skadepotensial. Det er mye platanlønn i parkområdene rundt sykehuset, både eldre og yngre trær. Platanlønn er også en svartlistet art med stort spredningspotensiale. Bilde 7: Skråfoto av elvebredden ved Eg Side 44 av 81

45 5.5 Verdivurdering av delområder Planområdet er delt opp i 16 enhetlige delområder for naturmangfold. Figur 21: Verdikart naturmangfold Side 45 av 81

46 Tabell 5. Delområder naturmangfold med verdisetting Nr Navn Beskrivelse Verdi 1 Eg gamle sykehus Kulturlandskap Middels 2 Parklandskap ved Eg sykehus Parklandskap med gamle trær Stor 3 Egsveien Otra Kulturlandskap Middels 4 Otra elvepark N Alm-lindeskog Stor 5 Otra elvepark S Svartor-strandskog Stor 6 Vannkantsamfunn Eg Vannkantsamfunn-Elvesnelle - starrsump Stor 7 Bølgane Kulturlandskap Middels 8 Andreas Kjærs vei Allé Stor 9 Egshaugen Åkerholme med eik Stor 10 Otra Elv Middels/stor 11 Vannkantsamfunn Sødal 12 Torridalsveien- Påskebjerg Vannkantsamfunn, takrør-sivakssump Engpreget erstatningsbiotop -Artsrike veikanter Middels Middels/stor 13 Påskebjerg Rik edelløvskog, lågurt eikeskog Middels 14 Torridalsveien Engpreget erstatningsbiotop Vegkant 15 Egstø Engpreget erstatningsbiotop Vegkant Liten/middels Middels 16 Notøya Svartor-strandskog Stor Delområde 1 Eg gamle sykehus Området består av en mosaikk av dyrka mark og store trær. Innenfor delområdet er det en forekomst av et stort gammelt almetre. Alm har status som nær truet (NT) på rødlisten, forekomsten er registrert som lokalt viktig naturtype. Helt i nord står det en gruppe med store eiketrær, registrert som lokalt viktig naturtype i Naturbase. Det er også registrert et område med naturtypen slåttemark (lokalt viktig). Utfra kriteriene landskapsøkologiske sammenhenger og naturtyper gis området middels verdi Delområde 2 Parklandskap ved Eg sykehus Området har grove bøketrær opp til 450 cm i omkrets og flere eiker med brysthøgdeomkrets mellom fra 150 og 360 cm, her er også grove blodbøk og parklind. Flere av eikene kommer innunder definisjonen av den utvalgte naturtypen hule eiker. I Direktørens have er det en eik med brysthøgdeomkrets på 350 cm. Det er relativt få eiker av denne størrelsen i Vest-Agder. Eika har ikke synlig hulrom, og insektfauna og Side 46 av 81

47 sopp- og lavflora er ikke undersøkt. I naturbase er forekomsten registrert som viktig. Det er også en grov eik på enden av trerekken som går opp til den gamle delen av sykehuset som er på størrelse med den i Direktørens have. Lokaliteten av naturtypen parklandskap er verdisatt til viktig. På grunnlag av kriteriet naturtyper settes verdien av delområdet til stor Delområde 3 Egsveien - Otra Området består av en mosaikk av dyrka mark og store trær. Helt sør i delområdet er det en forekomst av den utvalgte naturtypen hule eiker (lokalt viktig), eika har en brysthøgdeomkrets på 260 cm. Utfra kriteriene landskapsøkologiske sammenhenger og naturtyper gis området middels verdi Delområde 4 Otra elvepark N Dette er en lokalitet med Alm-lindeskog. Tresjiktet domineres av alm, lind og spisslønn. Alm har status som nær truet (NT) på rødlisten. Her forekommer også ask (NT). Naturtypen er vurdert til å være viktig. På grunnlag av kriteriet naturtyper settes verdien til stor. Bilde 8: Alm og lind i Otra elvepark Side 47 av 81

48 5.5.5 Delområde 5 Otra elvepark S Dette er en lokalitet med naturtypen svartor-strandskog verdisatt som viktig. Her finnes også ask (NT). Feltsjiktet er relativt rikt. Lokaliteten ligger inntil et område med vannkantvegetasjon i elven. Slike områder er viktige biotoper for insekter og fugler. Det er blant annet registrert strandsnipe (NT) i området. Basert på kriteriene landskapsøkologiske sammenhenger, naturtyper og viltområder blir verdien satt til stor Delområde 6 Vannkantsamfunn Eg Lokaliteten ligger i et gruntvannsområde i elven og består av elvesnelle-starrsump. Biotopen er lite påvirket av ytre faktorer og synes å være stabil. Naturtypen er mindre vanlig regionalt og spesielt i tilknytning til Otra. Slike områder er viktige biotoper for insekter og fugl. Området inngår i et beiteområde for vade-, måke- og alkefugler. Det er mange observasjoner av særlig laksand, krikkand og kvinand i denne delen av Otra. Basert på kriteriene naturtyper og viltområder blir området gitt stor verdi. Bilde 9: Vannkantsamfunn og svartor-strandskog på Eg Delområde 7 Bølgane Dette er et større kulturlandskapsområde som omfatter flere lokaliteter med lokalt viktig slåttemark, og et mindre område med store gamle trær (lokalt viktig), blant annet alm (NT). Mosaikken i landskapet gir området landskapsøkologiske funksjoner. Utfra kriteriene landskapsøkologiske sammenhenger, naturtyper og rødlistearter blir området gitt middels verdi Side 48 av 81

49 5.5.8 Delområde 8 Andreas Kjærs vei Lokaliteten består av en allé med ca 45 vitale gamle trær av lind, eik, spisslønn og bjørk. Det er flere eiketrær i alléen som har brysthøgdeomkrets større enn 200 cm, og kommer dermed innunder utvalgte naturtyper. Naturtypen er verdisatt som viktig og lokaliteten får dermed stor verdi Delområde 9 Egshaugen Lokaliteten inneholder et relativt stort antall store eiketrær på en åkerholme med brysthøgdeomkrets på opptil 280 cm. Naturtypen er registrert som viktig og området gis stor verdi Delområde 10 Otra Otra er en viktig lakseelv, gytebestandsmålet er på 2341 kg hunnfisk, og bestanden er moderat påvirket, primært av forsuring. Gytebestanden er vesentlig større enn målet. Det er også sjøørret i elva, bestanden av sjøørret har ikke like god tilstand som laksen og er hensynskrevende. Elva har funksjon som beiteområde for vade-, måke-, andeog alkefugler, noen er på Norsk rødliste for arter, slik som strandsnipe (NT) og sivhøne (NT). Den delen av elva som inngår i planområdet har moderat miljøtilstand, primært på grunn av forurensning (særlig kobber) og forsuring. Basert på kriteriene vannmiljø/miljøtilstand, viltområder, funksjonsområde for fisk og artsforekomster gis delområder middels/stor verdi Delområde 11 Vannkantsamfunn Sødal Delområdet består av en lokalitet med takrør-sivakssump som er registrert i naturbase som lokalt viktig. Lokaliteten ligger urørt uten direkte menneskelig påvirkning og lite til moderat påvirkning av krypsiv. Området er relativt lite i utstrekning og gis middels verdi Side 49 av 81

50 Delområde 12 Torridalsveien-Påskebjerg Det er registrert artsrike veikanter både på oppsiden og nedsiden av Torridalsveien. Området på oppsiden ved Påskebjerget har størst verdi ettersom der er registrert høyrere artsmangfold her, blant annet rødlisteartene nikkesmelle (NT) og knollsoleie (NT). På grunnlag av kriteriene naturtyper og artsforekomster gis området middels/stor verdi Delområde 13 Påskebjerg Området består av rik edelløvskog og er registrert som lokalt viktig naturtype. Utformingen er en lågurt-eikeskog, men med variasjon i tresammensetningen. Det er mest ask (NT), spisslønn, hegg og selje i området mot eneboligene på Påskebjerg, eik lenger nord. Lågurt-eikeskog har status som nær truet (NT) på rødlisten for naturtyper. Basert på kriteriene naturtyper og artsforekomster gis område middels verdi Delområde 14 Torridalsveien Området består av vegkanten mellom Torridalsveien og Otra. Den er noe mindre interessant enn lokalitetene lenger nord og sør. Vegetasjonsbeltet er smalt, men med få inngrep utover veien i seg selv. Basert på kriteriet landskapsøkologiske sammenhenger gis området liten/middels verdi Delområde 15 Egstø Lokaliteten er en godt undersøkt botanisk lokalitet, med mange eldre belegg av sjeldne og truete arter 2. Disse artene er ikke gjenfunnet (2014), men det er antatt at det ligger et potensiale i frøbanken, og området er registrert som en lokalt viktig naturtype. I 2015 er trærne på lokaliteten hugget. Den fremmede arten kjempebjørnekjeks vokser på lokaliteten, den har svært høy risiko (SE) på svartelisten. Basert på kriteriet naturtyper blir området gitt middels verdi. 2 Grønn busthirse (1986) (NT), blåmaure 1950 (RE), knollsoleie 1983 (VU) Side 50 av 81

51 Delområde 16 Notøya Området består av en lokalitet med naturtypen rik sump- og kildeskog med svartorstrandskog utforming. Det er også noen viker med våtmarksvegetasjon. Området blir benyttet som vaskeplasser for måker og raste- og næringsområde for andefugler. Sivhøne (NT) er observert i området i 2013 og hekker muligens fortsatt i området. Området har landskapsøkologisk betydning som et relativt upåvirket gruntvanns- og skogsområde ved Otra. Basert på kriteriene landskapsøkologiske sammenhenger, naturtyper, viltområder og artsforekomster gis delområdet stor verdi Side 51 av 81

52 5.6 Omfang og konsekvens Følgende delområder er vurdert å bli berørt av tiltaket: Delområde 1 Eg gamle sykehus Delområde 2 Parklandskap ved Eg sykehus Delområde 3 Egsveien Otra Delområde 4-6 Elvebredden Eg Delområde 10 Otra Delområde 12 Torridalsvegen -Påskebjerg Delområde 14 Torridalsveien Delområde 15 Egstø Delområde 16 Notøya Delområde1 - Eg gamle sykehus Eksisterende støttefylling i elven øst for sykehuset vil bli forlenget et stykke ned mot broen. Det skal tas ut masse fra et område øst for bygningsmassen til sykehuset som et områdestabiliseringstiltak. Dette tiltaket innbærer at flere større trær må fjernes. Omfanget er middels negativt Konsekvensen er vurdert til er middels negativ (- -). Delområde 2 - Parklandskap ved Eg sykehus Etablering av en rundkjøring vil medføre at noe av randsonen av parklandskapet ved Eg sykehus går tapt, inkludert noen større trær deriblant to eiketrær som er definert som hul eik (på grunn av størrelsen) og dermed en utvalgt naturtype. Allé med store trær opp mot sykehuset forventes ikke berørt av vegprosjektet og ligger inne som hensynssone naturmiljø i planen. Planlagt midlertidig anleggsvei gjennom Direktørens hage vil ha nærføring til en annen hul eik, men det forventes at det tas hensyn til treet i anleggsfasen. Omfanget vurderes som lite negativt siden det meste av området ikke berøres av tiltaket. Konsekvens er vurdert til liten til middels negativ (-/- -). Delområde 3 - Egsveien Otra Vegen mellom rundkjøring og bru legges over en del av dette delområde som er dyrket mark. Omfang for naturmangfold er derfor beskjedent og er vurdert som lite negativt. Konsekvens er liten negativ (-) Side 52 av 81

53 Delområde Elvebredden Eg Elvebredden på vestsiden av Otra vil bli berørt av bro og brofundament. Skogen langs elva har stor landskaps-økologisk verdi og fungerer som en grønn korridor langs elven. Vegen over elven vil ha en barriereeffekt. Støttefylling helt nord i delområde 4 vil medføre at noe skog forsvinner. Tiltaket er vurdert å ha middels negativt omfang som følge av reduksjon i områder med stor verdi og barriereeffekt på gjenværende områder. Konsekvens er vurdert som middels negativ (- -). Delområde 10 - Delområde 10 Otra Det skal etableres fundament for bro i Otra. Fundamentene i seg selv vil ha begrenset negativ effekt på naturmangfold, men broen som element vil kunne ha en barriereeffekt. Omfang er vurdert som lite til middels negativt og konsekvens som liten til middels negativ (- /- -). Delområde 12 - Torridalsvegen -Påskebjerg Vegutvidelse øst for elva vil berøre sørlige deler av lokaliteten. Det meste av området blir som i dag. Omfang vurderes som lite negativt og konsekvens som liten negativ (-). Delområde 14 - Torridalsveien Vegutvidelse sammen med brofundamentering og en lengre støttefylling vil fjerne større deler av lokaliteten. Omfanget er vurdert til stor negativ og konsekvens middels negativ (- -). Delområde 15 - Egstø Etablering av støttefylling vil kunne påvirke lokaliteten. Områdets kvaliteter er imidlertid knyttet til det mulig potensiale som ligger i jordens frøbank og ikke eksisterende vegetasjon. Dersom eksisterende masser fjernes og erstattes av nye masser vil de deler som endres gå tapt. Omfanget er derfor vurdert til middels stort og konsekvens middels negativ (- -). Delområde 16 - Delområde 16 Notøya Det er ikke planlagt tiltak som direkte berører lokaliteten, men anleggsfasen vil kunne medføre at området midlertidig vil tilføres større mengder slam en det som er ellers vil være naturlig. Omfanget i driftsfasen er vurdert som intet og konsekvens som ubetydelig (0) Side 53 av 81

54 Oppsummering Konsekvensene av tiltaket når dette er ferdig bygget og i drift er ikke dramatisk negative, men dette forutsetter stor grad av bevissthet rundt naturmangfold i anleggsfasen. Det er særlig verdiene knyttet til store trær i parkanlegget rundt sykehuset, og den spesielle kantvegetasjonen ved elvebredden som vil bli påvirket av tiltaket. Oppsummert er konsekvensen for naturmangfold vurdert til liten/middels negativ (-/- -). Delområde Konsekvens Delområde 1 Eg gamle sykehus Middels negativ - - Delområde 2 Parklandskap ved Eg sykehus Liten/middels negativ -/- - Delområde 3 Egsveien Otra Liten negativ - Delområde 4-6 Elvebredden Eg Middels negativ - - Delområde 10 Otra Liten/middels negativ -/- - Delområde 12 Torridalsvegen -Påskebjerg Liten negativ - Delområde 14 Torridalsveien Middels negativ - - Delområde 15 Egstø Middels negativ - - Delområde 16 Notøya Ubetydelig 0 Totalvurdering naturmangfold Liten/middels negativ -/ Avbøtende og kompenserende tiltak Om man unngår skade på de største trærne når masse skal tas ut øst for sykehuset kan konsekvensen reduseres noe. Det bør også vurderes om det kan brukes spunting for å skåne rotsystemene til slike trær. Som avbøtende tiltak ved delområde 14 bør eksisterende masser gjenbrukes og rødlistearter i vegkant reetableres. I så fall vil konsekvensen bli ubetydelig (0). Dersom jordmasser fra området ved Egstø (delområde 15) brukes som toppdekke når støttefyllingene etableres vil det kunne være mulig å revitalisere frøbankens potensiale. I så fall vil omfang og konsekvens for dette delområdet endres til liten positiv (+). 5.8 Konsekvenser i anleggsfasen For å redusere negative konsekvenser for villaksen i anleggsfasen bør det vurderes å tilpasse anleggsarbeidet i elven slik at laksevandringen i minst mulig grad blir berørt. Dette vurderes i ytre miljø plan for anleggsfasen. For delområde 16 er det viktig å kontrollere tilslamming av elvebunnen slik at dette begrenses mest mulig og at det rettes et særlig fokus på områdene med sårbare vannplantebestander Side 54 av 81

55 Videre er det viktig å ta hensyn til de store trærne i området, fortrinnsvis eik, slik at også røtter og krone i minst mulig grad blir skadet av arbeidet Side 55 av 81

56 6 Kulturmiljø 6.1 Datainnsamling og influensområde Det er gjort en gjennomgang av tidligere registreringer og andre relevante kilder. Data og opplysninger er innhentet fra eksisterende databaser som Askeladden, Riksantikvarens kartdatabase, og Unimus, universitetsmuseenes samlingsportaler. Kristiansand kommunes digitale kartløsning for kulturminner er ikke tilgjengelig for tiden, men hovedgrunnlaget for denne, de eldre kulturminneplanene, er benyttet. Videre er ulik lokalhistorisk litteratur brukt 3, sammen med rapportene fra de arkeologiske registreringer i området. Området er diskutert med fylkeskommunes arkeolog i møte av 29. september 2015, og området er befart i felt. Influensområde for kulturminner er gjerne større enn selve planområdet for et tiltak, ut fra for eksempel tiltakets synlighet. Tiltaket innebærer her bro og veger. Broen ligger midt i planområdet, veger er ikke noe nytt element i dette miljøet. Influensområde settes derfor i utgangspunktet likt planområde. 6.2 Definisjon og avgrensning av tema Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjoner til. Et stedfestet kulturminne blir kalt en lokalitet. Flere kulturminner eller lokaliteter i sammenheng eller innenfor et område, danner et kulturmiljø. Et kulturlandskap er gjerne et større område hvor landskapet er endret fra naturlandskapet som følge av menneskers bruk. I håndbok V712 brukes imidlertid betegnelsen også om kulturmiljøet som ikke er fanget opp i et øvrig sett av gitte kategorier. Det vises til V712 og kulturminneloven for ytterligere definisjoner. I denne analysen vil visuelle forhold knyttet til kulturminner bli behandlet under kulturminne og kulturmiljø, i den grad det visuelle reduserer historisk lesbarhet av kulturminner. Dette vil være i tråd med Riksantikvarens veileder for konsekvensutredninger. Eventuell lokal identitet og friluftslivinteresser knyttet til kulturminner, blir behandlet under nærmiljø og friluftsliv. 3 Primært Sagedal, E. 1981: Eg sykehus 100 år, og Stylegar, F. A. 2006: «Norges terskel, Europas port» Kristiansand fra Istid til Sagatid Side 56 av 81

57 6.3 Historisk riss Planområdet er rikt på kulturminner, i tråd med V712 presenteres en kulturhistorisk gjennomgang av området sett i en større sammenheng, før vurdering av ulike verdiområder. Tabell 6: Inndeling av norsk forhistorie i arkeologiske perioder og underperioder. Det vil være regionale forskjeller og perioder kan tidfestes ulikt etter hvordan de ulike periodene defineres. Ukalibrerte C14-år angis i BP (Before Present 1950) Periode Underperiode underperiode Kalenderår C14-år Steinalder f.kr Eldre steinalder (Mesolitikum) Yngre steinalder (Neolitikum) Tidligmesolitikum f.kr BP Mellommesolitikum f.kr BP Senmesolitikum f.kr BP Tidligneolitikum f.kr BP Mellomneolitikum f.kr BP Senneolitikum f.kr BP Bronsealder f.kr Eldre bronsealder f.kr BP Yngre bronsealder f.kr BP Jernalder 500 f.kr e.kr Eldre jernalder Yngre jernalder Førromersk jernalder 500 f.kr BP Romertid e.kr BP Folkevandringstid e.kr BP Merovingertid e.kr BP Vikingtid e.kr BP Tidlig mellomalder e.kr Historisk tid 1030 e.kr- Middelalder Høgmellomalder Seinmellomalder e.kr e.kr Nyere tid 1536 e.kr - Da isen trakk seg tilbake etter siste istid for rundt år siden, ble kystområdene tidlig tatt i bruk av nomadiske jeger-sankere. På Sødal, ved Kalkverket, er det funnet en steinøks fra eldre steinalder. Fra rundt 6000 år siden ble dyrehold og senere jordbruk gradvis tatt opp og stimulerte til fastere bosetning. Denne overgangen i erverv kjennetegner den yngre steinalderen, også kalt jordbrukssteinalderen. Utgravinger har vist at det var bosatt mennesker på Eg i denne perioden, for mellom 5700 og 5300 år siden. I løpet av bronsealderen ( f.kr.) blir jordbruk og dyrehold viktigere for økonomi og livsopphold, og fastere bosetning mer utbredt. På Øvre elveslette er det påvist husstrukturer fra slutten av steinalder / tidlig bronsealder. Vi kan regne med at denne bosetningen var jordbrukere. Ved Påskeberget på Sødal er det funnet en flintdolk fra samme tid, men med noe større tidsspenn. Flinten er trolig fra Danmark Side 57 av 81

58 Jernalderen avløser bronsealderen, og ettersom jern kunne utvinnes lokalt i Norge, fikk denne nyvinningen langt større nytte som redskapsmateriale, og større direkte påvirkning på samfunnsutviklingen. På Halds plass, under Sødal, ble det funnet to små hellebygde kamre under bakken i Kamrene inneholdt brente bein og trekull og er trolig fra før-romersk jernalder. F r a r o m e r s k j e rbilde 10: Dolken fra Sødal til venstre. Til høyre et kammer til en av branngravene på Halds plass n(unimus, Stylegar 2006:141) a lder øker det arkeologiske funntilfanget. På Eg er det påvist bosetningsspor, gravminner og jernvinneanlegg, arkeologiske spor som fortsetter inn i folkevandringstid. Jernvinnene av en kontinental type, sammen med andre funn Kristiansandsområdet, gir et klart inntrykk av et regionalt og kontinentalt nettverk. Gårdnavnet Eg kan skrive seg tilbake til denne perioden. Intensivering av jordbruk og folkevekst fører mot større geografiske enheter i yngre jernalder, og i deler av vikingtiden har Eg ligget i et grenseområde. Mye tyder på at den danske overhøyheten i Vikenområdet i denne perioden strakte seg like til Lindesnes. Mot slutten av vikingetiden og i tidlig middelalder konsolideres et norsk kongedømme. I 1640-årene kjøpte Kristian IV ut gårdene i området og la dem under den nye byen Kristiansand. Eg ble drevet av brukere som betalte avgift til byens magistrat, og det ble også etablert et teglbrenneri på gården i Etter en periode i private hender fra begynnelsen av 1800-tallet ble gården solgt til staten i 1877 for opprettelsen av Eg Asyl. Gårdsbygningene ble flyttet og ombygd og gikk inn i driften av sykehuset. For å oppsummere: Eg er et område rikt på kulturminner, innenfor planavgrensningen er det spor fra steinalderen frem til nåtid. Forhistoriens ulike epoker er representert med funn, og bosetningen av området har vært kontinuerlig i lange perioder, kanskje siden slutten av steinalderen. Dette er et område med stor tidsdybde, og det kan argumenteres for at hele området samlet har verdi. Imidlertid har dette området endret seg drastisk. Romertidens bosetning med gravhauger og jernvinneanlegg var trolig omfattende, men anes i dag bare gjennom Egshauens plassering i landskapet, selv om flere spor fra denne perioden finnes under dagens overflate. Steinalderboplassen er for det meste fjernet og er erstattet av Side 58 av 81

59 en parkeringsplass. Elementer fra gårdsdriften er bevart, men i stor grad endret og forflyttet. Også sykehuset har gjennomgått en omfattende utvikling. I det følgende er ulike områder innenfor planområdet vurdert og verdisatt etter håndbok V Verdivurdering av kulturminnemiljøer Verdivurderinger skal ifølge Statens Vegvesens V712 gjøres for de avgrensede kulturmiljøene (eller områdene) som kan bli påvirket av tiltaket. Verdivurderinger etter håndbok V712 er til en viss grad prosjekt- og tiltaksspesifikke, og dermed ikke direkte overførbare til andre sammenhenger. En utredning av et veganlegg krever andre vurderinger og miljøavgrensinger enn f.eks. en kraftlinje. Verdisetting av kulturminner vil bære et visst preg av skjønn, og faglig kompetanse er derfor en forutsetning for realistiske vurderinger. Store deler av Eg utgjør et sammenhengende kulturmiljø med stor tidsdybde (steinalder, bronsealder etc). Dette miljøet vil her brytes opp i mindre enheter for å skape håndterlige størrelser for konsekvensanalyse. Verdisetting av områdene er basert på vitenskapelig og kulturhistorisk verdi, sammen med lovmessig status. Ut fra signaler fra vernemyndigheter, sammenstilt med metode, har vi likevel differensiert mellom de ulike kulturminneverdiene i området. For kriterier for verdisetting vises det til håndbok V712, tabell T i l t a k e t b e r ø r e r o m r å d Figur e 22: Registreringskart kulturminne r på begge sider av Otra, og på Eg Side 59 av 81

60 er det store kulturminneverdier. Også på Sødal er det kulturminner, men disse er mindre fremtredende. To av lokalitetene fra Askeladden er hhv et funnsted for en flintdolk og to branngravkamre som er fjernet og dekket av dagens veg. Disse er beskrevet i forrige kapittel, og videre under potensialvurderinger i avsnitt 6.6. I utredninger for Ytre Ringveg er bebyggelsen fra krysset Arenfeldtsveg/Torridalsveien og sørover til Gimle-området gitt høy verdi. Den store konsentrasjonen av kulturverdier i dette kulturmiljøet befinner seg i den sørligste del av miljøet, langs Strandveien, og ved Gimle. Kulturmiljøverdiene i nordre del er mer spredte. I dette prosjektet, med en mindre influenssone og skala enn Ytre ring, vil det ikke være riktig å opprettholde hele bebyggelsen nær planlagte inngrep som et kulturmiljø med samme verdi. Områderegulering for Eg sykehusområde, planbeskrivelse med konsekvensutredning, omhandler i stor grad samme kulturminner som her. Fokus på de enkelte kulturmiljøene vil være ulikt pga tiltakets karakter, og siden miljøene her vurderes etter metoden i håndbok V712. Mens hele Eg sykehus har kulturhistorisk verdi, har noen elementer stor verdi, noen er fredet, noen har mindre verdi. Verdier som berører planområdet inkluderes her. Noen av de vernede bygningene og anleggene er mer enn 100 meter fra plangrense, med dagens sykehusbebyggelse som barriere mot planområdet. Disse bygningene Figur 23: Verdikart kulturmiljø Side 60 av 81

61 i n k l u d e r e s i k k e. Nr Navn Verdi Kulturmiljø 1 Eg sykehus: Hovedbygning, park og båthus Stor Kulturmiljø 2 Anlegg relatert til gården/sykehuset Middels Kulturmiljø 3 Øvre Elveslette (ID ) Middels Kulturmiljø 4 Nedre Elveslette (ID ) Liten til middels Kulturmiljø 5 Egsveien/Ydredal (ID178056, ) Middels Kulturmiljø 6 Egshaugen og jernvinneanlegg (ID155486, 23360) Stor Kulturmiljø 7 Eg Colluvium (ID ) Liten til middels Kulturmiljø 8 Teglverket (ID ) Liten Kulturmiljø 9 Sødal kalkverk (ID 87026) Stor Kulturmiljø 10 Direktørens have Liten TKulturmiljø 11 a Vegrest Liten bell 7: Delområder kulturmiljø Kulturmiljø 1: Eg sykehus: Hovedbygning, park og båthus Inngår i helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan, flere av bygningene, interiøret og deler av utomhusområdet er fredet. De fredete elementene er ikke samlet i et område, og bare en bygning ligger innenfor det oppmeldte planområdet. I Stortingets bevilgninger i 1876 ble det avsatt midler til etablering av sinnsykeasyl i Kristiansand, til erstatning av byens eksisterende dollhus (doll, av nedertysk for tåpelig, gal) fra Inspirert av de moderne asylene på Gaustad og Rotvoll ble anlegget bygget landlig men bynært, med godt utsyn, basert på selvforsynt gårdsbruk som arbeidsterapi. Figur 24: Eg sindsygeasyl Av "kjernebebyggelsen" er sørligste del fremdeles bevart. Gårdsbygningene vest for sykehuset er fjernet, men enkelte bygninger er flyttet og bevart. Øst for sykehuset står båthuset, sør for båthuset lå direktørens hage Side 61 av 81

62 Gårdsanlegget lå vest for sykehuset, på østsiden lå direktørbolig med hage. Området rundt sykehuset var opparbeidet som park med gangstier og større trær. Sykehuset ble tegnet av arkitekt Ole Falch Ebbel som hadde tegnet asylet på Rotvoll utenfor Trondheim. Sykehusområdet preges i dag av bygningsmasse fra tre store byggeperioder: På 1880-tallet, 1960-tallet og 1990-tallet, i hver sin del av området. Den eldste strukturen er i hovedsak godt bevart, og ligger ved innkjøringen til sykehuset i sør med parkområde omkring. Sykehusets bygningsmasse fra 1881 med enkelte bygningshistorisk viktige tilskudd er forskriftsfredet. Foruten kjernen rundt det gamle hovedbygget omfatter dette et båthus ved elvebredden, samt enkelte bygninger i vestre del av anlegget, et bakstehus og et stabbur, samt en kolonibygning fra Parkanlegget nærmest den gamle bygningskjernen omfattes av fredningen. Bilde 11: Udatert flyfoto som viser anlegget før utbyggingene på 1950/60-tallet Som Eg-området generelt har også sykehusområdet spesielt en kulturhistorisk utvikling hvor mange faser kvalifiserer for kulturhistoriske verdi. Det er primært de fredete delene av sykehuset som omfattes av kulturmiljø 1. Som kulturmiljø i denne planen knyttes sjøhuset sammen med sykehuset via stien som ser ut til å ha eksistert siden bygging. Området er vurdert å ha stor verdi Side 62 av 81

63 Figur 25: Fra fredningsforskriften. Bygninger i mørkeblått er fredet, fredet utomhusareal er skravert. Båthuset inngår i fredningen. Utenfor Båthuset er det påvist steinfylte bolverkskar. Det er usikkert om de har sammenheng med båthuset eller har vært innrettet for fiske Kulturmiljø 2: Anlegg relatert til gården/sykehuset Vest for sykehuset, opp mot Revetjønn, står det bevart flere anlegg/strukturer som ikke er fredet, men har verneverdi som spor av gårds- og sykehusdrift. Flere demninger er anlagt fra Revetjønn og ned mot gården, bygd for vannkraft til en sag på 1840-tallet. Enkelte bygninger tilknyttet denne driften står fremdeles, og er SEFRAK-registrerte. Tusentrappane, en trapp opp berget fra sykehuset med 185 trinn, går opp til disse demningene. Vannsystemet ble senere ombygd for tilførsel til dusjhuset for pasienter. Pudretthuset er ruinene av komposteringshuset fra det psykiatriske sykehuset. Det ble bygd rundt 1880-tallet og revet i 1970-årene. Anleggene omfattes ikke av fredningen for sykehusområdet, men er viktige bidrag til områdets historie. Miljøet vurderes her til middels verdi Kulturmiljø 3: Øvre Elveslette (ID ) På Øvre Elveslette, bredden mellom sykehuset og Otra, er det påvist strukturer i grunnen. Disse er tolket som spor av hus-konstruksjoner, trolig en bosetning gjennom flere faser. Den ene husstrukturen er datert til overgangen mellom steinalder og bronsealder. En senere nedgraving er datert til sen middelalder, noe som ikke er helt uventet for en gård av Egs størrelse i ødegardstiden etter svartedauden Side 63 av 81

64 Kulturmiljøet består av beitemark. Under bakkenivå er det påvist bosetningsspor fra overgangen steinalder/bronsealder, samt fra senmiddelalder Funnene har vitenskapelig verdi, utover status som automatisk fredete. Som kulturmiljø har imidlertid denne sletten mindre verdi, men å holde den i nåværende form vil være en gevinst for kulturmiljø 1. Verdi vurderes her til middels. Bilde 12: Til venstre vegg-grøft fra sen steinalder / tidlig bronsealder. Til høyre spor av nedgraving fra middelalder (Vest-Agder fylkeskommune 2014:19,22) Kulturmiljø 4: Nedre Elveslette (ID ) Området ble delvis utgravd i 1986 pga byggeplaner som ikke ble realisert. Nå er deler av lokaliteten dekket av en parkeringsplass. Under matjorden ble det påvist en boplass fra mellom f.kr., tidligneolittisk tid, med andre ord fra første del av jordbrukssteinalderen. Foruten pilspisser, en flintøks og avslag, ble det påvist en mengde keramikkskår, mer enn 400. Flere av disse hadde såkalt "matskorpe", fastbrente spor av organisk masse, som i dette tilfellet viste seg å stamme fra en grøt av vegetabilsk føde med animalsk fett. Mens boplassene fra tiden fremdeles i stor grad er spor av nomadisk jegersanker-bosetning, må det spørres om boplassen på Eg ikke nettopp er spor av tidlig jordbruksbosetning. Boplassen er ikke utgravd i sin helhet, og videre undersøkelser av området kan kanskje belyse dette. Bilde 13: Til venstre keramikksår under utgravingen på Eg i Til venstre flintemne til dolk eller sigd (C38770). Emnet er et løsfunn fra området, etter at utgravingen var avsluttet (Stylegar 2006:69, Unimus) Side 64 av 81