Representerer Navn Forfallsliste. X Instituttleder Marie-Laure Olivier. X Instituttleder Else Berit Skagen. X Instituttleder Mikael Lindgren

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ledergruppen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi Sakskart til møte i ledergruppen torsdag , kl Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Deltakere med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet X Dekanus Anne Borg Fakultetet X Prodekanus forskning Tor Grande Fakultetet X Prodekanus utdanning Øyvind W. Gregersen Institutt for kjemi (IKJ) X Instituttleder Marie-Laure Olivier Institutt for biologi (IBI) Institutt for fysikk (IFY) Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte X Instituttleder Else Berit Skagen X Instituttleder Mikael Lindgren X Instituttleder Edd Anders Blekkan X Instituttleder Jostein Mårdalen X Instituttleder Kjetil Rasmussen X Jone Valen Trovåg Vara: Martin Eide Lien X Ingvild Marie Sørlie Vara: Yngve M. Hereide X Espen Tjønneland Wefring Vara: Nora Kleinknecht Andre deltakere på møtet Eksempelvis foredragsholdere eller saksbehandlere Campus: Tore Haugen, Tone Merethe Aasen EU/Erasmus: Nina Sindre, Øyvin Sæther, Wolfgang Laschet, Anja Valberg Tilhørere: Bjørn-Steinar Tanem, Stefan de Graaf, Lillan Hansen, Siri Bremdal Sekretær/referent for ledergruppen: Pernille F. Langeland

2 2 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sentrale konklusjoner/oppfølgingspunkter fra møtet NTL-sak 83/13 Campus KVU Instituttlederne må informere sine medarbeidere om medvirkningsmuligheter og arenaer og oppfordre til å komme med innspill. Dekanatet lager utkast til felles innspill fra NT basert på diskusjonene i møtet NTL-sak 84/13 Horisont 2020, Erasmus+ Erasmus+ o Behov for større bevissthet rundt studentutveksling (inn- og utreise). o Oppfølging: Øyvind følger opp sammen med programrådsledere og studieseksjonen på fakultetet. Horisont 2020 o Oppfølging: Anne/dekanatet diskuterer hovedutfordring knyttet til økonomi, finansiering og midlertidig ansatte med NTNU sentralt o Stikkord for handlingsplan ift. 1. utlysning: Identifisere hvilke faggrupper som skal søke, hvilke virkemidler er mest hensiktsmessige for hvert instittut, etablere EUforum lokalt og intern evaluering/støttefunksjoner for søkere lokalt, har instituttet kapasitet til å påvirke calls. Info. om calls på: o Oppfølging: Instituttlederne tar kontakt med Nina Sindre for å sette opp dato for besøk på instituttene med skreddersydd opplegg per institutt. o Oppfølging: Identifisere personer på instituttene som har kompetanse og kapasitet til å svare på calls. Eventuelt Datoer for NOKUT-besøkene er januar Oppfølging etter beredskapsøvelse: Instituttlederne sjekker rutiner på instituttene ift masterstudenter på feltarbeid/konferanser i utlandet.

3 3 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Godkjenning av referatet: Referat ble godkjent med noen mindre endringer. SAKSKART NTL-sak 83/13 Campus KVU (konseptvalgutredning) Orientering ved seniorrådgiver Tone Merethe Berg Aasen/professor Tore Haugen (prosjektledere) Presentasjon vedlagt Medvirkning (spesielt ift visjonsprosjektet): Nyheter: Instituttledersamling: 8.oktober Åpent personalmøte på Gløshaugen: 9.oktober Universitetsavisa arrangerer åpent folkemøte 5.november Mulighet til å delta løpende i debatten: Innsida: Egen meldingskanal «Campusutvikling på NTNU» Facebook-gruppe: «Campusutvikling på NTNU» Twitter: Emneknagg: #campusntnu Epost: «campusfremtid@ntnu.no» Diskusjonspunkter: Areal per student (beregnet til 10 m2) for lite? Hva vil gjøre det attraktivt for studentene å være på campus i fremtiden (behov for møteplasser) Har bygningsmassen mindre å si? heller bygge billigere og ha mulighet for å bytte ut? Tenke nytt ift laboratorieinfrastruktur/-bygg (ivareta funksjon og HMS-krav) Tore Haugen oppfordret NT til å formulere innspill om diskusjonspunktene nevnt i møtet og formidle via medvirkningskanalene. Konklusjon Instituttlederne må informere sine medarbeidere om medvirkningsmuligheter og arenaer og oppfordre til å komme med innspill. Dekanatet lager utkast til felles innspill fra NT basert på diskusjonene i møtet NTL-sak 84/13 Horisont 2020, Erasmus Plus Orientering ved Coordinator of International Affairs Nina Sindre, Wolfgang Laschet, Øyvin Sæther og Anja Valberg Presentasjon vedlagt

4 4 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Horisont 2020 v/ Nina Sindre NTNUs internasjonale handlingsplan : Første utlysninger i Horisont 2020 kommer 11. desember, neste i juni Work programmes (utlysningstekster) er nøkkeldokumenter. Drafts kan påvirkes fram til 11. desember. Legges ut kontinuerlig på (krever innlogging samme som Innsida) Også: Joint Programming Initiatives (samarbeid mellom medlemslandene). NFR finansierer deltagelse. Ikke konkurranseutstatte midler. Kan bli like viktig som rammeprogrammet? Utlyses på NFRs nettsider. Tone Woie Alstadheim i rektors stab kan gi mer info om disse. Faglig gevinst skal ligge til grunn for deltagelse i rammeprogrammene. Diskusjonspunkter 29. nov: kurs i skriving av EU-søknader. Særlig unge forskere og post docs oppfordres til å delta. Danne et EU-forum på instituttet som jobber med sammen med instituttlederne, bl.a. for internevaluering av søknader (ref. SINTEF) Mer gruppeorienterte enn individorienterte søknader. Forarbeid før 5. november: Prioriteringer på faggruppenivå på instituttene (hva i programmene skal satses på og hvem skal gjøre det?) Erasmus+ (v/ Wolfgang Laschet og Anja Valberg) Hvilke læresteder ønsker fakultetene avtaler med? Balanse innreisende/utgående Inngåelser av avtaler på tvers av fakultetet Økt tilretteleggelse for NT-studenter som ønsker å reise ut Internasjonal seksjon er i kontakt med Siri Bremdal - internasjonal koordinator v/ fakultetet Konklusjon: Erasmus+ o Behov for større bevissthet rundt studentutveksling (inn- og utreise). o Oppfølging: Øyvind følger opp sammen med programrådsledere og studieseksjonen på fakultetet. Horisont 2020 o Hovedutfordring: økonomi, finansiering, midlertidig ansatte. o Oppfølging: Anne/dekanatet diskuterer med NTNU sentralt o Konkretisering av handlingsplan ift 1. utlysning i Horizon 2020

5 5 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet o Stikkord for handlingsplan: Identifisere hvilke faggrupper som skal søke, hvilke virkemidler er mest hensiktsmessige for hvert instittut, etablere EU-frum lokalt og intern evaluering/støttefunksjoner for søkere lokalt, har instituttet kapasitet til å påvirke calls. o Oppfølging: Instituttlederne tar kontakt med Nina Sindre for å sette opp dato for besøk på instituttene med skreddersydd opplegg per institutt. o Påvirkning på calls o Oppfølging: Identifisere personer som har kompetanse og kapasitet til dette Horisont 2020/Erasmus blir tema for ledermøte 5. november, hvor status i dette arbeidet presenteres NTL-sak 85/13 Omstillingsmidler utsettes til neste uke. Orientering ved dekanus Anne Borg Ingen saksvedlegg O-saker: Fakultetsstyretmøtet 30.9 o Fakultetsstyret ønsker å gjøre en vurdering og evt. en revidering av hovedmodellen i 2014 med virkning fra 2015: Det er vanskelig å identifisere det strategiske elementet i budsjettmodellen/fordelingsmodellen Datoer for NOKUT-besøkene er januar Beredskapsøvelsen 30.9 o Hvilke rutiner har vi når masterstudenter er på feltarbeid i utlandet? Master og ph.d.- studenter som er med på konferanser? Instituttlederne bes om å sjekke rutiner på instituttene. Researcher's Night (RN). Arrangementet var en suksess. Oppfordrer instituttlederne til å berømme deltagerne fra deres institutter Tilgang ledermøtedokumenter: presentasjon fra møtet og referat Ledermøtemappa på K:\fakadm\adm\0-organisasjon og adm\01-organer\ledergruppen\ er nå gjort tilgjengelig og lesbar for ledergruppen og andre som pleier å motta innkallinger. Se ytterligere info sendt på e-post. Oppfølging av tidligere saker o Rådgiveravtaler: Dekanatet har hatt møte med Torstein Haarberg i SINTEF. o Pliktarbeid: Det skal lages oversikt over hvordan rutinene er på instituttene, dekanatet vil diskutere hovedprinsipper

6 6 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Eventuelt SOLBIOPTA på NRK 1 Schrödingers katt torsdag 3. okt. Innspill om ønske om kræsjkurs i ephorte.

7 KVU- og visjonsarbeidet 2013 NT ledermøte 1.oktober 2013 Tore Haugen og Tone Merethe Aasen

8 KDs mandat for KVU pr 24.jan 2013 Hvorfor? Dragvoll er underdimensjonert og eksisterende anlegg trenger oppgradering. Kostnadene ved tiltak vil overstige 750 mill. kroner Hva? KVU skal ikke vurdere alle aspekter ved en framtidig utbygging av NTNU men samtidig vurdere tjenlige løsninger for NTNU i et 50-års perspektiv i lys av NTNUs strategier og utviklingsplaner Ulike alternativer Behov fra mange interessenter inngår i analysen Eventuell nybygging* ferdig innen 10 år fra beslutning Hvem? Rambøll gjennomfører KVU innen NTNU (og andre) bidrar til utredningsarbeidet Neste fase: KD iverksetter kvalitetssikring - KS1

9 Campusarbeidet 2013 roller og organisering Styret KD Rektor Prosjekteier Dekanmøte Rambøll Prosjektleder Erik Spilsberg Campus KVU arbeidsgruppe Prosjektleder Tone Merethe Aasen Visjonsgruppen Prosjektleder Tore B. Haugen KVU KVU dokumentasjon NTNU fremtidsbilde 2043

10 KVU- og visjonsgruppene

11 Hva er en KVU? En konseptvalgutredning (KVU) er en overordnet utredning for å avklare hvilket (geografisk) hovedgrep man skal jobbe videre med. KVU Standardisert metodikk med samfunnsøkonomisk utgangspunkt Kvalitetssikres av eksternt firma Kunnskapsdepartementets forventninger Vil ha en overordnet vurdering av: muligheter samfunnsnytte kostnader Vil ha vurdert forutsetninger og muligheter ikke en utbyggingsplan

12 KVU: Fra behov til konseptanbefaling Behovsanalyse behov, strategi/mål og krav BEHOV Normative behov Etterspørselsbaserte behov Interessegruppers behov MÅL Samfunnsmål Effektmål Resultatmål S M A R T KRAV Betingelser som skal oppfylles ved gjennomføring Prosjektutløsende behov Mulighetsstudie alternative konsept MULIGHETSROMMET 0-alternativ Delt løsning Konsentrert løsning Alternativanalyse Hvordan oppfyller alternativene mål og krav? Prosjektøkonomi (Kostnader investering, drift og vedlikehold) Kvalitet på forskning, utdanning og innovasjon NTNU i byen (Byutvikling og transport) Sammenstilling og forslag til anbefaling Konsistens KVU-rapport Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

13 «Hvor mange?» en viktig parameter for KVU

14 KVU-konsept handler mye om geografi Den pågående KVU leder til et valg av hvor NTNU skal utvikle sine arealer i framtiden

15 Visjonsprosjektet «mandatet» Strategiske fremtidsbilder: «Kunnskap for en bedre verden. NTNU internasjonalt fremragende» Attraktivitet i alle aspekt Vekst og mobilitet - hvor og hvordan Fleksibilitet og tilpasningsevne Læringsomgivelser, læringsformer og læringstjenester Ledelse og organisering Andre internasjonale trender KVU-arbeidet trenger dessuten gode tanker om: Gap, og virkemidler for å nå en fremtidig ønsket situasjon Alternativer til alternativanalysen Rektor Gunnar Bovim 6. juni 2013

16 NTNU Visjonsgruppen: Utvikling av scenarier for NTNU campus i et års perspektiv, basert på: Visjoner og mål for faglig utvikling og profil ved NTNU Ivaretakelse av samfunnsoppdraget og NTNUs nasjonale rolle Internasjonale trender og drivere for utviklingen av universiteter og campusløsninger Strategier og problemstillinger for arbeids- og undervisningsformer på framtidens campus, der det fysiske henger sammen med teknologi og hvordan vi jobber Videreutvikling av NTNU og kunnskapsbyen Trondheim som en attraktiv studieby og arbeidsplass Utvikling av campus og bygninger som kan ivareta behovet for fleksibilitet og tilpasningsevne Utvikling av en mer bærekraftig campus

17 Rammer og drivere som påvirker utviklingen av universitetene, et eksempel* Massiv økning i tilgjengelig kunnskap online fundamentale endringer av rollen til høyere utdanning, som kilde til og forvaltere og formidlere av kunnskap Endringer av markeder og offentlig finansiering skoler må mer enn noen gang konkurrere om studenter og statlige midler Digitale teknologier transformerer måten utdanning formidles og hentes, og måten «verdi» skapes av tilbydere innen høyere utdanning, Global mobilitet øker både blant studenter og akademikere styrker muligheter for tettere og viktigere globale partnerskap Integrasjon med samfunnet høyere utdanning vil måtte utvikle tettere relasjoner til privat og offentlig sektor *Basert på: University of the future, Ernst&Young, Australia 2012.

18 Nordiske land Globale endringsdrivere er de samme Student- og akademikermobilitet Internasjonalisering Digitalisering - nett Markeder og finansiering - Men det finnes store forskjeller Bærekraft omgivelser/miljø Offentlig finansiering av høyere utdanning Færre private konkurrenter Sosialdemokratisk tradisjon

19 Framtidens NTNU 4 SCENARIOS UTDANNING FORSKNING/ KUNSTNERISK VIRKSOMHET NYSKAPING FORMIDLING «Business as usual» «Eliteserien» «Vekst» «Digitalt» «Vekst» «Urban»

20 KVU VISJONSPROSJEKTET BEHOVSGRUNNLAG Behovsanalyse behov, strategi, mål og krav Alternativanalyse Mulighetsstudium prosjektøkonomi og konsekvenser «Eliteserien» «Digitalt» «Vekst» «Urban» For eksempel: - Attraktivitet (for hvem) - Investering i kvalitet (Eliteserien) - Investering i areal (vekst) - Identitet (Urban) - Sentralisert - spredt - Møteplasser - form - Fagenes egenart - arealtyper «Business as usual»

21 Medvirkning Nyheter via campusweb: Interne prosesser ved fakultet og institutt initiert i dekanmøte 3.9. Instituttledersamlinger: 17.september og 8.oktober Invitasjon til bidrag/innspill sendt arbeidstakerorganisasjoner, Studenttinget,DION Løpende behandling i SESAM Åpne personalmøter: 7.oktober (Dragvoll), 9.oktober (Gløshaugen) Universitetsavisa arrangerer åpent folkemøte 5.november Delta løpende i debatten Innsida: Egen meldingskanal «Campusutvikling på NTNU» Facebook-gruppe: «Campusutvikling på NTNU» Twitter: Emneknagg: #campusntnu Epost: «campusfremtid@ntnu.no»

22 Hva tror vi vil være viktig for utviklingen av NTs fagmiljø i framtiden?

23 1 NT-fakultetets deltakelse i de europeiske rammeprogrammene for forskning, innovasjon og utdanning: Horizon 2020 og Erasmus+ Ledermøte 1. oktober 2013 Wolfgang Laschet, Anja Valberg, Øyvin Sæther, Nina Sindre

24 2 «Vi skal flytte komma på EU.»

25 3 NTNUs Internasjonale handlingsplan mill/år - stillinger I. Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet a. Europa inntekt 450 mill fra FP7, 5-7 Erasmus Mundus b. Kina Joint Research Centres II. Internasjonal mobilitet a. Utgående studentmobilitet - 40% b. Utgående forskermobilitet alle c. Internasjonal rekruttering strategiske bemanningsplaner III. Internasjonalisering av ph.d.- utdanningen a. Utgående mobilitet 25% b. Deltakelse i internasjonale prosjekter og nettverk- alle

26 4 Bruce Reed In terms of individual interests, I have found that academics who have been in an FP project mostly value the knowledge and skills accessed and developed through partnerships. And the recognition, the general value of international recognition with external funders and assessors through being in leading EU research projects and networks, including higher rates of publications and citations.

27 milliarder Euro Første calls

28 6 Work programmes! Nøkkeldokumenter, ett for hvert program i H2020 Utlysningsteksten, definerer hva det kan søkes prosjekt på faglig-tematisk, prosjekttype, budsjett 2-årige work programmes i Horisont 2020 gir forutsigbarhet Påvirke drafts er mulig Identifisering av muligheter i wp s er starten Drafts finnes her: (krever log inn som for innsida)

29 7 Joint Programming Initiatives 1.Neurodegenerative diseases 2.Agriculture, Food Security and Climate Change 3.A Healthy diet for a Healthy life 4.Cultural Heritage and Global Change 5.Connecting Climate Knowledge for Europe 6.More Years, Better Lives 7.Urban Europe 8.Water Challenges for a Changing World 9.Healthy and Productive Seas and Oceans 10.The microbial challenge

30 8 NT i FP7 Fakultet Søkn. Prosj. Suksessrate HF % DMF % AB % IME % IVT % NT % SVT % VM % Samlet ,6% Institutt Søkn. Prosj. Suksessrate BIO % BIOTEK % Fysikk % Kjemi IKP % IMT % Samlet ,2% NT: God uttelling i siste runde FP7 med flere koordinerte prosjekter; på koordineringstoppen ved NTNU!

31 9 Utveksling: Kvalitet Innkommende utvekslingsstudenter God studiepoengsproduksjon Gode gjennomsnittskarakterer Utreisende utvekslingsstudenter God studiepoengsproduksjon (tilsvarende som ved NTNU) Hvordan videreføre/utvikle dette i Erasmus+?

32 10 Status Erasmus og NT Antall utreisende studenter totalt er stabilt (ca. 10% av alle utreisende studenter) Antall utreisende studenter innenfor Erasmus går ned Mange flere innkommende Erasmus studenter (studiepoengproduksjon)

33 11 Verktøykasse ERASMUS + Mobilitet Studentmobilitet: opp til 6 perioder Praksismobilitet: min 2 mnd. Hvilke land? Programme countries: EU, Norge, Sveits, Tyrkia etc. Non programme countries Skjev budsjettfordeling Faglærermobilitet (forberedelse til andre aktiviteter) Ansattmobilitet (kompetanseheving eller besøk uten undervisning) Strategi: Hvem? Kompleks problemstilling

34 12 Nettverk Joint programmes (min. 3 partner) Eks. Erasmus Mundus Strategisk partnerskap (min. 3 partner-også bedrifter el. forskningsinstitusjoner) Kan være temabasert eller geografisk tilknytting Overlapp med nettverk innom forskningen Eksempler: sommerskole, Intensive programmes, curriculum utvikling Fellesgrader og all form for mobilitet Alle aktiviteter innenfor et nettverk som har en europeisk dimensjon, er innovativ, utvikler entreprenørskap

35 13 Capacity building åpent til hele verden New curricula, joint degrees, learning and teaching methodologies, staff development, quality assurance, governance, Bologna tools Knowledge alliances: Universitet næringsliv samarbeide med fokus på innovasjon Nettverk med mer enn hundre deltakere

36 14 Inngåelse av avtaler i Erasmus+ Prosessen er i gang: Samarbeid mellom Internasjonal seksjon og Internasjonal koordinator v/fakultetet Hvilke læresteder ønsker fakultetene avtaler med? Balanse antall utgående/innreisende Inngåelse av avtaler på tvers av fakultet Avtaleinngåelse høsten 2013 oppstart 2014!

37 15 Utfordringer: Kapasitet Kvalitet Posisjonering

38 16 Støtte fra NTNU EU Handlingsplan: PES, EU Training Programme, Insentivmidler, konsulenter, kurs EU Støtteapparat, forskning: Fakultet, sentralt, økonomistøttefunksjon, jurist, oppstartsmøter EU Støtteapparat, utdanning: Internasjonal seksjon og internasjonale koordinatorer fakultet Lederstøtte på alle nivåer/enheter: Motivere, mobilisere og støtte

39 17 Diskusjon 1. Hva skal være ambisjonsnivået for deltakelse i Europa? 2. Hvilke prioriteringer gjøres? 3. Hvordan skal prioriteringer understøttes og ambisjonen nås?

40 18 Takk for oppmerksomheten!