Innkalling til styreseminar og -møte i Høgskolestyret 4. og 5. mai 2010

Transkript

1 Lillehammer, 27. april 2010 Innkalling til styreseminar og -møte i Høgskolestyret 4. og 5. mai 2010 Til: Bente Ohnstad, Jens Uwe Korten, Vigdis Lian, Kerstin Norén, Sigmund Thue, Rune Øygard, Jon-Helge Lesjø, Jenny Steinnes, Sigrun Dancke Skaare, Krister Johnson, Camilla Gjerløw- Martinsen, Jostein Skurdal, Kristin Korsvold Kopi med vedlegg: Varamedlemmer, hovedtillitsvalgte, fagavdelingene, studiedirektør, økonomi- og driftsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør, Biblioteket Kopi per e-post uten vedlegg: Prosjektdirektør PiU, SOPP, SELL, LiSt, Studenttorget, Sentralbordet (Servicesenteret), Statsbygg, KD, Oppland Fylkeskommune Tid og sted: Møtet gjennomføres tirsdag 4. til onsdag 5. mai. Oppstarten er tilpasset at det skal være et møte mellom de tre innlandshøgskolene og politisk ledelse i KD denne dagen. Når det gjelder avslutning til lunsj onsdag er det fordi rektor og prorektor skal til Brussel sammen med internasjonalt utvalg. Tirsdag kl Dialogmøter Middag serveres kl Onsdag kl Ordinært styremøte Lunsj serveres kl Høgskolen i Lillehammer, Møterom Ø201 Høgskolen i Lillehammer, Møterom Ø201 Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlagt dagens agenda 1

2 Dagsorden 4. mai Dialogmøter med avdelingene Grunnlagsdokumenter: o Handlingsplaner fra avdelingene og SeLL (Tidligere utdelt i møte av /s-sak 85/09 og møte av /s-sak 9/10. Kan lastes ned på hil.no > om høgskolen> styret og utvalg > styret > sakslister. Ett eksemplar vil også være tilgjengelig møtedagen) o Årsrapporter (vedlagt i s-sak 35/10) o Kvalitetsrapporter (se eget vedlegg kun utdelt til styre- og varamedlemmer) Dekan og SeLL-leder utarbeider en kort oversikt med spørsmål/tema (maks 5) hvor de ønsker tilbakemelding fra styret. Innledning maks 10 minutter dialog 20 minutter SeLL TVF DNF Pause med kaffe HIS AHS ØKORG Oppsummering i styret Dialogmøtene er lukket. Dagsorden 5. mai Ordinært styremøte 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av protokoll fra siste møte 3. Styreleder oppsummerer viktige hendelser i perioden og orienterer om de viktigste sakene 4. Oppfølgingssaker. Oppfølging av saker som er behandlet av styret tidligere 31/10 Høgskoledirektør utlysningstekst, innstillingsutvalg og prosess. Oppfølging av s-sak 30/10 32/10 Etatsstyringsmøtet muntlig redegjørelse. Oppfølging av s-sak 8/10 33/10 Budsjett 2010 muntlig redegjørelse. Oppfølging av s-sak 12/10 5. Beslutningssaker. Saker som legges fram for styret for vedtak 34/10 PiU opprettelse av et universitetsprosjektstyre 35/10 Årsrapporter fra avdelinger og SeLL 36/10 Rammer og prosess for studieportefølje for HiL 2011/12 37/10 HIS. Ettersendes snarlig etter avdelingsstyremøtet 28. april 38/10 Møteplan høsten 2010 og våren

3 6. Drøftingssaker. Saker som styret har til drøfting. Sakene kan være i en forberedende fase slik at styrets synspunkter kan benyttes i prosessen fram til et saksframlegg for beslutning i et senere møte, eller det kan være strategiske spørsmål hvor styret bør gi styresignaler 7. Orienteringssaker. Saker uten vedtak som styret er orientert om 39/10 Orientering om regnskap og budsjett. Del 1 er utsatt offentlighet. 40/10 Foreløpige søkertall. Muntlig redegjørelse / deles ut møtedagen 41/10 HMS og sykefraværsrapportering /10 Rapporter fra utvalg og råd 8. Referatsaker. Saker som styret skal være kjent med (samlet i ett dokument) 43/10 a Protokoll fra møtet i Høgskolestyret b Referat fra Avdelingsstyremøte ØKORG c Referat fra møte i Studienemnda d Referat fra styringsgruppa PiU e Brev fra KD : Oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler f Rundskriv fra KD : Opptak til høyere utdanning Opptakskalender g Brev til KD : Rapport om gjennomgang av studentsamskipnadene i Norge - Innspill fra Høgskolen i Lillehammer h Brev fra Riksarkivet : Dokumentbasert tilsyn av elektronisk arkivdanning i universitets- og høgskolesektoren i Brev fra KD : Fordeling av SAK-midler 9. Eventuelt 44/10 Eventuelt 10. Saker til neste møte 15. juni a. Årsregnskap 2009 b. Regnskapsrapport pr. 1. tertial 2010 c. Revidert budsjett d. Foreløpige planrammer for 2011 og plan for videre budsjettprosess e. Styrets årsrapport for kvalitetsarbeid 2009 f. Oppfølging etatsstyringsmøtet 13. april g. Oppsummering fra møtet mellom høgskolene i innlandet og KD 14. april h. Prosjekt Innlandsuniversitetet i. Tiltak 3: Studieporteføljen j. Innføring av rammeverk for bruk av kilder i akademisk og kunstnerisk arbeid ved HiL k. Arbeidstidsordningen 3

4 Møtedato Saksbehandler Lars Petter Mathisrud Arkivreferanse 2009/346 31/10: Høgskoledirektør utlysningstekst, innstillingsutvalg og prosess oppfølging av ssak 30/10 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret gir rektor fullmakt til å fastsette endelig utlysningstekst med grunnlag i vedlagte utkast og styrets behandling. 2. Styret vedtar følgende sammensetning av innstillingsutvalget: En ekstern styrerepresentant (leder) oppnevnt på rektorfullmakt etter innspill fra styret En intern styrerepresentant oppnevnt på rektorfullmakt etter innspill fra styret En studentrepresentant utpekt av LiSt En representant for de ansatte utpekt av fagforeningene Personal- og organisasjonsseksjonen er sekretariat for tilsettingsprosessen. 3. Rektor gis fullmakt til å beslutte rekrutteringsprosessen og i samråd med leder av innstillingsutvalget, beslutte eventuell bruk av ekstern bistand. Bakgrunn for saken/prosess Høgskoledirektør Jostein Skurdal har i brev av 6. april 2010 sagt opp sin stilling med fratredelse (se vedlegg). Rekruttering av ny direktør ble drøftet i forbindelse med styreseminar 24. mars med bakgrunn i de signaler Skurdal hadde gitt. Styret ga bl.a. følgende signaler: Direktørstillingen skal lyses ut som en fast stilling. Muligheten som ligger i UH-loven 6.4 for tilsetting på åremål (4 eller 6 år) skal ikke benyttes. Det er ikke aktuelt så sette i gang en ny prosess for å vurdere styringsformen ved HiL i denne styreperioden. Høgskolestyrets vedtak om delt ledelse med valgt rektor og tilsatt direktør står fast. Med bakgrunn i disse signalene er det utarbeidet en stillingsbeskrivelse og et forslag til utlysningstekst. Om utlysningsteksten og stillingsbeskrivelsen: Teksten er utformet med utgangspunkt i den rollen høgskoledirektøren etter UH-loven og Høgskolens eget organiserings-, styrings- og ledelsesdokument, skal ha. Teksten er relativ rundt utformet med hensyn til oppgaver. Det er ønskelig med signaler fra styret på om det er særlig viktige oppgaver i de nærmeste årene som skal trekkes tydeligere fram. Når det gjelder kvalifikasjonskravene, er de formelle kravene lagt på høyere relevant utdanning og dokumentert ledererfaring. En vanlig forståelse av høyere utdanning er generelt 4

5 hovedfag/master og høyere, magistergrad, krigsskole, sivilingeniør, sivilarkitekt og siviløkonom. Her kunne man vært tydeligere på hvilken type utdanning eller hvilke områder det ønskes ledererfaring fra. Det vil igjen kunne begrense søkergrunnlaget på en ikke ønskelig måte. Det er videre fokusert på en del forhold og personlig kompetanse som er viktige for å kunne gjøre en god jobb, og forhold som vektlegges. Her er det også ønskelig med synspunkter på om det er andre forhold som styret ønsker vektlagt. Vedrørende lønnsplassering så er det lagt inn et relativt stort spenn. En direktørstilling kan etter hovedtariffavtalens bestemmelser lønnes mellom ltr (dvs ,- pr år.). Direktør ved HiL er i dag avlønnet i ltr. 88, dvs. kr ,- pr år. Det foreligger en protokoll fra en lønnsforhandling som sier at man på sikt skal søke å harmonisere rektors og direktørs lønn. Rektor har i dag ltr. 75 og et sentralt fastsatt tillegg på kr ,- Dvs. totalt kr ,- pr. år. Dette tilsvarer ca. ltr. 84. Det er ikke vurdert som aktuelt å lyse ut stillingen noe særlig lavere enn dagens nivå, men det er et spørsmål hvor langt man er villige til å gå. Dersom styret mener det ikke er ønskelig å lyse ut med en mulighet for lønn på et så høyt nivå som det som er foreslått bes det om at det gis tilbakemeldinger på det. Forslaget i teksten er lønnsspenn (f.t. kr ,- pr. år) etter avtale. I forbindelse med den sentrale særavtalen om tilleggslønn for valgt rektor er HiL plassert i gruppen mellomstor høgskole. Det foreligger pr. dato ikke oppdatert lønnsstatistikk for direktørstillingene ved høgskolene, men ved siste ajourføring (før lokale lønnsforhandlinger 2008) var ingen tilsatte direktører avlønnet høyere enn ltr. 90. Direktør ved HiG og HH er pr. dato lønnet i hhv. ltr. 87 og 86. Med bakgrunn i dette kan en løsning være å begrense lønnsspennet til for eksempel ( ) som et mer realistisk lønnsspenn. Det er ønskelig med styrets synspunkter på dette. Stillingsbeskrivelsen fyller ut utlysningsteksten og linkes opp til teksten på våre nettsider. Det vedlegges også en oversikt over kriterier for utvelgelse som ble utarbeidet ifm. direktør tilsettingen i Denne kan benyttes av innstillingsutvalg som et utgangspunkt for vurderinger også ved denne utlysningen, supplert med forhold som vektlegges i utlysningsteksten. Om innstillingsutvalget: Det er styret som er tilsettingsmyndighet etter uhl Etter ordlyden i denne paragrafen er ikke prosessen for øvrig beskrevet. Det foreslås likevel at styret legger til grunn at samme prinsipp som for ansettelse av prorektor og ledere for avdeling og grunnenhet benyttes (uhl. 11-3). Det vil si at styret oppnevner et innstillingsutvalg. Det er styret selv som fastsetter sammensetningen av innstillingsutvalget. Studentene skal være representert hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet. Ved forrige direktørtilsetting i 2001 bestod innstillingsutvalget av: Rektor (leder av utvalget) En ekstern styrerepresentant En intern styrerepresentant En studentrepresentant 5

6 En representant for ansatte oppnevnt av fagforeningene Med bakgrunn i at rektor er styreleder og de intensjoner som ligger i tjenestemannlovens regler om en to-trinns behandling med innstillende og tilsettende myndighet, foreslås det nå at rektor ikke er leder av innstillingsutvalget. Om prosessen: Det legges opp til utlysning med henvisningsannonser i følgende medier: Aviser knyttet til samkjøringen i Hedmark og Oppland (GD, HA, OA og Glåmdølen) Aftenposten Relevante lederrekrutteringskanaler som Ukeavisen ledelse/lederjobb, HR Norge, ledernett mv. vil bli vurdert nærmere i samråd mellom rektor og personal- og organisasjonsseksjonen. Fulltekst legges ut på: Egne nettsider og NAV Andre relevante nettsider Det er ønskelig med signaler fra styret på å vurdere utlysning internasjonalt (EU/EØS, Norden). Det vil bli vurdert om det skal trekkes inn ekstern bistand til å bistå i deler av rekrutteringsprosessen. Aktuell bistand kan være: Søke etter kandidater, kontakte mulige søkere. Bistå i vurderingsprosessen (gjennomføre et førstegangs intervju og/eller bistå i innstillingsutvalgets intervjuer, gjennomføre personlighetstest mv.) Det foreslås at rektor i samråd med innstillingsutvalgets leder og personal- og organisasjonsseksjonen beslutter eventuell bistand. Søknadsfrist er satt til 1. juli. Stillingen lyses ut medio mai. Det legges opp til behandling av saken på første styremøte i høstsemesteret. Økonomi: Rekruttering av ny direktør har ikke ligget inne i Personal- og organisasjonsseksjonens budsjettplanlegging for Det anslås at annonseringsutgifter og gjennomføring av intervjuer mv. vil beløpe seg til ca kr ,- Eventuell bruk av rekrutteringsbistand vil alt avhengig av omfanget, beløpe seg til kr ,- Vedlegg: Forslag til utlysningstekst Stillingsbeskrivelse Kriterier for utvelgelse Oppsigelse fra høgskoledirektør Jostein Skurdal 6

7 Forslag til utlysningstekst: Høgskolen i Lillehammer tilbyr en rekke studier innen film- og fjernsynsfag, helse- og sosialfag, reiselivsfag, økonomi- og administrative fag og samfunns- og kulturfag. Høgskolen har ca studenter (hvorav ca deltids- og fjernundervisningsstudenter) og ca. 320 medarbeidere. Høgskolen er inne i en spennende utviklingsprosess med endringer knyttet til studentoppfølging, kunstnerisk utvikling, forskningsledelse, bidrag i regional utvikling og oppdragsvirksomhet. Høgskolene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland samarbeider om å utvikle universitetskompetanse. HØGSKOLEDIREKTØR SPENNENDE, UTVIKLENDE OG UTFORDRENDE LEDERSTILLING Høgskoledirektøren er øverste leder for virksomhetens samlede administrative virksomhet og utøver sine funksjoner innenfor de rammer som departement og høgskolestyre fastsetter. Vi søker en ny direktør som i samarbeid med faglig ledelse, kan lede høgskolen til å nå ambisiøse mål. Våre satsningsområder er knyttet til universitetsbygging, utdanning, forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling, samhandling med samfunn og næringsliv og organisasjonsutvikling. Høgskoledirektørens ansvarsområder er bl.a. Forberedelse og tilrådning i saker som fremmes for høgskolestyret, gjennomføring av styrets vedtak og sekretærfunksjonen i styret Utvikling og oppfølging av mål, strategier og planer Videreutvikle høgskolens organisasjon Sikre god personalforvaltning og organisasjonskultur Økonomistyring, inkludert utarbeidelse av budsjettforslag, årsregnskap m.m. Forvaltning av ressurser og eiendom Utvikling og effektivisering av administrative rutiner og systemer Høgskoledirektøren er øverste arbeidsgiverrepresentant ved høgskolen. Høgskoledirektøren har direkte personalansvar for ledere av fagavdelingene (dekaner), enhetsledere i fellesadministrasjonen og medarbeidere knyttet til høgskoleledelsens stab. Kvalifikasjoner: Vi søker etter en leder som kan bidra med strategisk tenkning og som tør å tenke utradisjonelt, er engasjert og synlig med en god rolle- og organisasjonsforståelse. Det kreves relevant høyere utdanning fra høgskole/universitet, dokumentert ledererfaring og oppnådde resultater som leder. Personlig kompetanse: Analytisk, strategisk og trygg i lederrollen Tydelig, strukturert og resultatorientert Gode kommunikasjonsevner Evne til å skape gode relasjoner internt og eksternt Evne til å bygge felles kultur, engasjement og kompetanse Evne til å inspirere og lede medarbeidere mot felles mål God kjennskap til universitets- og høgskolesektoren og ledererfaring fra offentlig virksomhet vil bli vektlagt. 7

8 Høgskolen tilbyr bl.a. En spennende og utfordrende jobb ved en høgskole i utvikling, engasjerte kolleger, og et godt arbeidsmiljø. Et fint campus, flott beliggende i landlige omgivelser med kort avstand til Lillehammer sentrum Stillingen lønnes og innplasseres som direktør i stillingskode Lønnsspenn (f.t. kr ,- pr. år) etter avtale. Fra lønnen trekkes 2 % pliktig innskudd til medlemskap i Statens pensjonskasse som bl.a. gir gode pensjons og forsikringsordninger. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål ved HiL å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Høgskolen I Lillehammer er IA-virksomhet og vil så langt det er mulig legge arbeidsforholdene tilrette for personer med redusert funksjonsevne. HiL ønsker å rekruttere flere kvinnelige ledere. Kvinner vil derfor bli fortrukket ved tilnærmet like kvalifikasjoner. Kontaktpersoner: Rektor Bente Ohnstad tlf.., prorektor Jens Uwe korten tlf.., eller personal- og organisasjonsdirektør Lars Petter Mathisrud Søknadsfrist 1. juli 2010 Vi ber om at søkerne fortrinnsvis benytter seg av høgskolenes elektronisk søknadsprosedyre Eventuelle søknader pr. post sendes til Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan blir offentliggjort selv om søkere anmoder om at dette ikke gjøres. Anmodning om unntak fra offentlighet må grunngis. Søkere vil bli kontaktet dersom høgskolen ikke kan følge anmodningen (jf. off.loven 25). Velkommen som søker til Høgskolen i Lillehammer. 8

9 Stillingsbeskrivelse: (Beskrivelsen fyller ut stillingsutlysningen og linkes fra utlysningsteksten) Høgskoledirektør Stillingen er plassert i lønnsplan , kode 1062, direktør. Høgskolen i Lillehammer er en statlig høgskole med til sammen ca studenter og ca. 320 tilsatte (290 årsverk) og gir samlet et bredt studietilbud fra årsstudier, via bachelor til masterstudier. Høgskolen ledes av et styre. Øverste daglige lederansvar ivaretas av valgt rektor som faglig leder og tilsatt høgskoledirektør som leder for høgskolens administrasjon og øverste arbeidsgivermyndighet. Høgskolen er samlet på et campus som ligger ca. 4 km nord for Lillehammer sentrum og er f.t. organisert i fem fagavdelinger: Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap Den norske filmskolen Høgskolen har enhetlig ledelse med tilsatte dekaner som faglige og administrative ledere på avdelingsnivå. Fellesadministrasjonen er direkte underlagt høgskoledirektør og består av fem enheter; Økonomi- og driftseksjonen, Studieadministrasjonen, Personal- og organisasjonsseksjonen, IT-tjenesten og Biblioteket. I tillegg er høgskolens oppdragsenhet - Senter for livslang læring - organisert under Fellesadministrasjonen. Høgskolen har i sin strategiske plan definert fem målområder; universitetsbygging, utdanning, forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, samhandling med samfunns- og næringsliv og organisasjonsutvikling. Høgskolen har stor fokus på utdanningskvalitet og legger til rette for forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid i samarbeid med både regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Høgskolen samarbeider med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik samt fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om å utvikle et universitet i Innlandet.. Prosjektet er forankret i den enkelte høgkoles styre og ledes av et universitetsprosjektstyre oppnevnt av styrene. Tilsetting av høgskoledirektør foretas av høgskolens styre, jf lov om universiteter og høgskoler, 11-1, 1. ledd. Tilsettingen gjøres med forbehold om at høgskoledirektørens arbeidsområder kan endres som resultat av organisatoriske endringer. 9

10 Ansvars- og arbeidsområder for høgskoledirektør Grunnlag for høgskoledirektørens ansvar og arbeid er å finne bl.a. i Lov om universiteter og høgskoler 10-3: Institusjonens administrerende direktør (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforlag og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. Dokumentet Organisering, ledelse og styring ved Høgskolen i Lillehammer gir en samlet oversikt over høgskolens styringsordning. Høgskoledirektøren er øverste leder for høgskolens samlede administrasjon og utøver sine funksjoner innenfor de rammer som departement og høgskolestyre fastsetter. Som nærmeste administrative medarbeidere har høgskoledirektøren lederne for fellesadministrasjonens seksjoner, leder for Senter for livslang læring og lederne ved fagavdelingene(dekanene). Høgskoledirektøren har i tillegg personalansvar for medarbeidere knyttet til ledelsens stab. Et viktig fokusområde for høgskoledirektøren vil til enhver tid være å sørge for at høgskolen har en kompetent og effektiv administrasjon som støtter opp om høgskolens faglige mål og virksomhet. Høgskoledirektøren er som øverste arbeidsgivermyndighet ansvarlig for at personal- og organisasjonsutvikling og forvaltning følges opp og gjennomføres innenfor rammer av sentralt og lokalt lov- og avtaleverk. Høgskoledirektøren er sekretær for høgskolestyret og skal i samråd med rektor forberede og gi tilrådning i saker som legges fram for styret. Høgskoledirektøren er ansvarlig for å iverksette vedtak som treffes i høgskolens styringsorganer. Høgskoledirektøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formueforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Høgskoledirektøren utarbeider og legger fram for 10

11 styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Stillingsinnhold og arbeidsområder kan endres. 11

12 12

13 13

14 Møtedato Saksbehandler Harald Landheim Arkivreferanse- 34/10: Opprettelse av et universitetsprosjektstyre Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å opprette et Universitetsprosjektstyre fra med følgende sammensetning: Rektorene ved HiG, HH og HiL To øvrige styremedlemmer fra hver av høgskolene (hvorav en ekstern) En student fra hver av høgskolene Ekstern styreleder 2. Styret oppnevner følgende personer til Universitetsprosjektstyret: Rektor xxxxxx xxxxxxx Styremedlem xxxxxx xxxxxxx Styremedlem xxxxxx xxxxxxx Student xxxxxx xxxxxxx 3. Styret gir de tre rektorene fullmakt til å engasjere den eksterne styrelederen for Universitetsprosjektstyret. Den som engasjeres må ha høy faglig legitimitet og integritet og bred erfaring fra universitets- og høgskolesektoren. 4. Styret vedtar følgende mandat for universitetsprosjektstyret: Hovedoppgavene for universitetsprosjektstyret er videre arbeid med universitetskvalifiseringen og arbeid med å forberede sammenslåing av de tre høgskolene (inklusiv fusjonssøknad). Universitetsprosjektstyret skal med utgangspunkt i det felles styrevedtaket fra desember 2009 (inkl. det felles styresaksframlegget): 1. Ha ansvar for å sikre framdrift og å få fram beslutningsgrunnlag for å samle Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer til en høgskole som kan søke om universitetsstatus. 2. Være en pådriver for å utvikle samhandling mellom de tre høgskolene slik at visjonen om et universitet i Innlandet kan realiseres. 3. Være en arena for likeverdig og forpliktende partnerskap mellom de tre høgskolene. 4. Skape bredest mulig engasjement og vilje til arbeid for et universitet i Innlandet i samfunnsog næringsliv, gjennom en aktiv promotering av universitetssatsingen, og formidling av resultater fra satsingen. 5. Utvikle grunnlag for felles saker til høgskolestyrene med anbefalinger/tilrådninger og forslag til vedtak i spørsmål vedrørende videre arbeid med universitetskvalifiseringen: a) Tiltak for å sikre tilstrekkelig robusthet i MA og Ph.D-utdanningene b) Tiltak for å sikre nødvendig1. kompetanseandel. c) Tiltak for å øke FoU-aktiviteten. 6. Utvikle grunnlag for felles saker til høgskolestyrene med anbefalinger/tilrådninger og forslag til vedtak i spørsmål vedrørende sammenslåingen av høgskolene. I forhold til søknaden om sammenslåing skal universitetsprosjektstyret avklare og gi anbefalinger til overordnede prinsipper for organisering bl.a. på følgende områder: 14

15 a) Navn på den sammenslåtte høgskolen. b) Visjon og virksomhetsidé for den sammenslåtte høgskolen. c) Styrings- og ledelsesmodell og faglig organisering av den sammenslåtte høgskolen: Valgt eller ansatt rektor. Dimensjonering av rektorat og lokalisering av rektoratets medlemmer. Valgt eller ansatt ledelse på avdelingsnivå. Faglig organisering; studiested - fakultet/avdeling institutt. d) Kvalitetssystem for den sammenslåtte høgskolen. e) Økonomiske forhold i tilknytning til den sammenslåtte høgskolen: Gjennomgang av økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene. Etablering av felles økonomi-/budsjettmodell. Organisering av økonomifunksjonen ved den sammenslåtte høgskolen. f) Organisering av studieadministrasjonen for den sammenslåtte høgskolen. g) Organisering av personalfunksjonen for den sammenslåtte høgskolen. h) Organisering av IT-funksjonen for den sammenslåtte høgskolen. i) Organisering av bibliotekfunksjonen for den sammenslåtte høgskolen. 7. Detaljering av milepælsplaner i tråd med overordnede vedtak fattet av prosjekteierne i PIU / de tre høgskolestyrene. 8. Universitetsprosjektstyret skal sikre god forankring og bred involvering på tvers av høgskolene i sitt arbeid med å få fram anbefalinger og forslag til vedtak. Universitetsprosjektstyret tar selv stilling til arbeidsform i prosjektstyringen. 5. Styret oppnevner styremedlem xxxxxx xxxxxxx til et partssammensatt utvalg for utarbeidelse av ny tilleggsavtale mellom de fem prosjekteierne i PIU. 6. Styret ber om at det til neste møte i juni 2010 legges fram en sak vedr. revisjon av høgskolenes samarbeidsavtale fra juni Styret ber videre om at det til første møte høsten 2010 legges fram en sak vedr. revisjon av tilleggsavtalen i PIU. 1. Bakgrunn Det vises til felles styresak til høgskolestyrene ved HiG, HH og HiL fra desember 2009 med forslag til videre arbeid med universitetsprosjektet (jfr. vedlegg 1). De tre høgskolestyrene fattet her følgende likelydende vedtak: Felles styrevedtak i høgskolestyrene ved HiG, HH og HiL, desember Styret vil følge opp de inngåtte avtaler som ligger til grunn for Prosjekt Innlandsuniversitet. Når det gjelder pkt i tilleggsavtalen som gjelder organisering, er prosessen forsinket med ca. 9 måneder p.g.a. utredningene. 2 Styret ber administrasjonen utarbeide en søknad om fusjon, som skal sendes innen Styret ber om at: a. Det arbeides videre med mulige konkrete organisasjonsmodeller, med utgangspunkt i de foreliggende utredninger fra NIFU STEP og Rokkansenteret, tilhørende høringer og styrebehandlinger. Herunder bes belyst alternativer vedr. beslutningsstruktur for PIUs framdrift, inkl. ordning med interimsstyre. b. Det økonomiske fundamentet utredes og at det fremmes forslag til økonomiske styringsmodeller for høgskolene inn mot Innlandsuniversitetet: i. Gjennomgang av økonomisk status og forpliktelser hos de fusjonerende partene 15

16 ii. Felles budsjettmodell c. Det utarbeides forslag til prosjekter innen samarbeid/arbeidsdeling/konsentrasjon (SAK) på det faglig/vitenskapelige området og innen administrasjonen. d. Visjonen for og profilering av det nye universitetet videreutvikles Styret forutsetter at PIU bidrar til å realisere nødvendige utredninger i fusjonsarbeidet. 3 Styret ser en fare for at framdriften for universitetsprosjektet med søknad om akkreditering innen 2012 kan bli forsinket som følge av: a. De utfordringer som er påpekt i rapport nr. 26/2009 fra NIFU STEP og Rokkansenteret vedrørende kravet til førstekompetanseandel og forskningsaktivitet. b. De forhold som er omtalt i Kunnskapsdepartementets drøftingsnotat av vedrørende kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger. Styret ber administrasjonen om at det gjennomføres en vurdering om det faglige grunnlaget for kvalifisering til universitetsakkreditering. 4 Høgskolene trenger, for å lykkes i sin universitetsprosess, bistand fra øvrige avtaleparter til følgende: a. Overholdelse av forpliktelsene til medfinansiering, jfr. pkt. 4.4 i samarbeidsavtalen fra 2005 og pkt i tilleggsavtalen fra b. Sikre at de nye virkemidlene knyttet til VRI og Regionale forskningsfond understøtter kvalifiseringsarbeidet fram mot universitetsstatus. c. Hindre at nye kriterier vanskeliggjør universitetsakkreditering. d. Sikre finansiering av PIU og Innlandsuniversitetet på lang sikt, utover KUF-fondets antatte levetid. Det vises videre til drøftinger i felles styreseminar for de tre høgskolestyrene Det vises også til felles drøftingssak til de tre høgskolestyrene i mars 2010 med en utredning fra prosjektdirektøren vedr. modeller for videre organisering av Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). Styret ved Høgskolen i Hedmark hadde utredningen oppe som del av sak HS 2010/20 - Orienteringer, referater, drøftinger i sitt møte 1. mars. HH-styrets diskusjon er av rektor og høgskoledirektør oppsummert som følger: Styret var opptatt av å opprettholde fremdriften i prosjektet Styret ga støtte til de anbefalingene som prosjektdirektøren ga i sitt notat - til den videre prosjektstyringsmetodikken (PLP-basert) Styret mente at de vurderingene som ble gjort omkring opprettelsen av et fusjonsstyre/fusjonsforberedende styre representerte en god start, men at en måtte arbeide videre med et slikt styres mandat og sammensetning. Styret ved Høgskolen i Gjøvik diskuterte utredningen i sitt møte mars, der følgende ble protokollert (forslag til protokoll; endelig protokoll vedtas først på april-møtet): Styret drøftet PIU-prosessen med utgangspunkt i prosjektdirektør Landheims notat, og ser forslaget om ny styringsstruktur som positiv. Styret forutsetter at høgskolestyrene slutter opp om de anbefalinger et eventuelt fusjonsstyre gir. Styret ved høgskolen i Lillehammer ga følgende styresignaler etter sin drøfting : Styret prioriterer arbeidet med PIU og ønsker å bidra til å realisere prosjektet. Akkrediteringen av høgskolens første doktorgradsprogram og gode resultater på forskning er viktige bidrag. Styret anbefaler en gjennomgang av tilleggsavtalen med vurdering av behov for revisjon. Styret ser at det er nødvendig med en ny styringsstruktur for å lykkes. 16

17 Styringsstruktur og organisering av arbeidet må sikre fokus på universitetskvalifisering og sikre en felles, overbyggende prosess. Styret anbefaler at det arbeides videre med en ny styringsstruktur med et Universitetsprosjektstyre med utgangspunkt i notatet fra administrasjonen (vedlagt). Styret står fast på vedtaket som er gjort i s-sak 90/09. Universitetsprosjektstyret skal sikres de nødvendige fullmakter, og skal overta oppgavene til Styringsgruppa for Prosjekt Innlandsuniversitetet og skal følge opp styrevedtakene i høgskolestyrene om prosjektet. Styret anbefaler at universitet organiseres etter en College-modell. Styret er villig til å gå gjennom porteføljen når det gjelder master og PhD for å bidra til den økonomiske bærekraften til prosjektet. Den felles drøftingssaken om modeller for videre organisering av PIU ble også lagt fram for styringsgruppa i PIU i et ekstraordinært møte Fra styringsgruppas drøfting ble følgende protokollert: Kulbrandstad og Landheim presenterte kort saksframlegget og gikk gjennom en presentasjon som viste utviklingen som har vært i arbeidet med organisasjonsspørsmålet siden styringsgruppas forrige møte Presentasjonen følger vedlagt. Styringsgruppa hadde deretter en grundig drøfting av saken, og ba om at det arbeides videre i høgskolene med å etablere et universitetsprosjektstyre som overtar deler av oppgavene til styringsgruppa i PIU. Styringsgruppas videre funksjon og rolle må deretter vurderes. Styringsgruppa ba om å få saken tilbake til vedtak i juni. Styringsgruppas leder og prosjektdirektøren ga en orientering for styret i KUFfondet for Innlandet AS om framdriften i arbeidet med organisasjonsspørsmålet. KUFfondsstyret ga her bl.a. beskjed om at de, av hensyn til sin rolle som finansieringskilde, ikke ønsket en plass i høgskolenes planlagte universitetsprosjektstyre. I dialogmøte mellom de tre innlandshøgskolene og Kunnskapsdepartementet (KD) ble det også orientert fra høgskolenes side om planene om opprettelsen av et universitetsprosjektstyre. KD noterte seg høgskolenes planer om endring av styringsstrukturen i det felles prosjektet og nedsettingen av et universitetsprosjektstyre og understreket behovet for å sette ned arbeidsgrupper/undergrupper og legge større vekt på involvering i det videre arbeidet. 2. Opprettelse av et universitetsprosjektstyre De tre høgskoleledelsene har etter de drøftinger som har funnet sted, og ut fra de styresignaler som er gitt, kommet til enighet om å opprette et Universitetsprosjektstyre (UPS) for å sikre styringskraft og framdrift i det videre universitetsarbeidet. Høgskoleledelsenes forslag til sammensetning og mandat for universitetsprosjektstyret er gitt i kap. 2.1 og 2.2 nedenfor. 2.1 Sammensetning av universitetsprosjektstyret De tre høgskoleledelsene er enige om følgende sammensetning av universitetsprosjektstyret: Rektorene ved HiG, HH og HiL To øvrige styremedlemmer fra hver av høgskolene (hvorav en ekstern) En student fra hver av høgskolene Ekstern styreleder Universitetsprosjektstyret vil etter dette få 13 medlemmer. 17

18 Høgskoleledelsene er videre enige om at den som engasjeres som styreleder må ha høy faglig legitimitet og integritet og bred erfaring fra universitets- og høgskolesektoren. Honoraret for den eksterne styrelederen foreslås dekket over PIUs driftsbudsjett. 2.2 Mandat for universitetsprosjektstyret De tre høgskoleledelsene er enige om at mandatet for universitetsprosjektstyret må ta utgangspunkt i det felles saksframlegget og det felles styrevedtaket fra desember Høgskoleledelsene er enige om at hovedoppgavene for universitetsprosjektstyret er videre arbeid med universitetskvalifiseringen og arbeid med å forberede sammenslåing av de tre høgskolene (inklusiv fusjonssøknad), jfr. felles styresaksframlegg fra desember Høgskoleledelsene er videre enige om at utvikling av grunnlag for felles styresaker med anbefalinger og forslag til vedtak må være en del av mandatet til universitetsprosjektstyret. Universitetsprosjektstyret får mandat fra de tre høgskolestyrene, men har ingen formell myndighet i henhold til universitets- og høgskoleloven siden styrene ikke har anledning til å delegere myndighet ut av institusjonene. I tråd med universitets- og høgskoleloven er det høgskoledirektørene som formelt sett fremmer de felles styresakene for sine respektive styrer. De tre høgskoledirektørene foreslås følgelig gitt møte- og talerett i universitetsprosjektstyrets møter. Høgskoleledelsene er også enige om at universitetsprosjektstyret må ivareta dialogen med KUF-fondet og med andre aktører, og ser behov for en styrking av sekretariatsfunksjonen for universitetsprosjektstyret (utover prosjektdirektøren). I tråd med drøftingen i styringsgruppa i PIU er det videre enighet om at universitetsprosjektstyret overtar deler av oppgavene til styringsgruppa i PIU. Styringsgruppa i PIU sitt mandat lyder som følger: Ha ansvar for gjennomføring av de tre høgskolenes og de to fylkeskommunenes ambisjon om å samle Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer til et universitet i Innlandet, samt sikre framdriften i dette arbeidet. Være en pådriver for å utvikle samhandling mellom de tre høgskolene, slik at visjonen om et universitet i Innlandet kan realiseres. Være en arena for likeverdig og forpliktende partnerskap for regional utvikling i Innlandet. Skape bredest mulig engasjement og vilje til arbeid for et universitet i Innlandet i samfunnsog næringsliv, gjennom en aktiv promotering av universitetssatsingen, og formidling av resultater fra satsingen. Forestå en forsvarlig forvaltning av prosjektets økonomiske ressurser for å fremme universitetssatsingen på best mulig måte. De fire første punktene i styringsgruppa i PIU sitt mandat foreslås tilpasset for å kunne inngå som del av mandatet for universitetsprosjektstyret. Det siste punktet i styringsgruppa i PIU sitt mandat stammer fra før samarbeidsavtalen i PIU ble vedtatt og fra før KUF-fondet for Innlandet AS ble stiftet, og ivaretas i dag gjennom KUF-fondet for Innlandet AS. Ut fra forannevnte foreslås følgende mandat for universitetsprosjektstyret: 18

19 Hovedoppgavene for universitetsprosjektstyret er videre arbeid med universitetskvalifiseringen og arbeid med å forberede sammenslåing av de tre høgskolene (inklusiv fusjonssøknad). Universitetsprosjektstyret skal med utgangspunkt i det felles styrevedtaket fra desember 2009 (inkl. det felles styresaksframlegget): 1. Ha ansvar for å sikre framdrift og å få fram beslutningsgrunnlag for å samle Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer til en høgskole som kan søke om universitetsstatus. 2. Være en pådriver for å utvikle samhandling mellom de tre høgskolene slik at visjonen om et universitet i Innlandet kan realiseres. 3. Være en arena for likeverdig og forpliktende partnerskap mellom de tre høgskolene. 4. Skape bredest mulig engasjement og vilje til arbeid for et universitet i Innlandet i samfunns- og næringsliv, gjennom en aktiv promotering av universitetssatsingen, og formidling av resultater fra satsingen. 5. Utvikle grunnlag for felles saker til høgskolestyrene med anbefalinger/tilrådninger og forslag til vedtak i spørsmål vedrørende videre arbeid med universitetskvalifiseringen: a) Tiltak for å sikre tilstrekkelig robusthet i MA og Ph.D-utdanningene b) Tiltak for å sikre nødvendig1. kompetanseandel. c) Tiltak for å øke FoU-aktiviteten. 6. Utvikle grunnlag for felles saker til høgskolestyrene med anbefalinger/tilrådninger og forslag til vedtak i spørsmål vedrørende sammenslåingen av høgskolene. I forhold til søknaden om sammenslåing skal universitetsprosjektstyret avklare og gi anbefalinger til overordnede prinsipper for organisering bl.a. på følgende områder: a) Navn på den sammenslåtte høgskolen. b) Visjon og virksomhetsidé for den sammenslåtte høgskolen. c) Styrings- og ledelsesmodell og faglig organisering av den sammenslåtte høgskolen: Valgt eller ansatt rektor. Dimensjonering av rektorat og lokalisering av rektoratets medlemmer. Valgt eller ansatt ledelse på avdelingsnivå. Faglig organisering; studiested - fakultet/avdeling institutt. d) Kvalitetssystem for den sammenslåtte høgskolen. e) Økonomiske forhold i tilknytning til den sammenslåtte høgskolen: Gjennomgang av økonomisk status og økonomiske forpliktelser hos de fusjonerende høgskolene. Etablering av felles økonomi-/budsjettmodell. Organisering av økonomifunksjonen ved den sammenslåtte høgskolen. f) Organisering av studieadministrasjonen for den sammenslåtte høgskolen. g) Organisering av personalfunksjonen for den sammenslåtte høgskolen. h) Organisering av IT-funksjonen for den sammenslåtte høgskolen. i) Organisering av bibliotekfunksjonen for den sammenslåtte høgskolen. 7. Detaljering av milepælsplaner i tråd med overordnede vedtak fattet av prosjekteierne i PIU / de tre høgskolestyrene. 8. Universitetsprosjektstyret skal sikre god forankring og bred involvering på tvers av høgskolene i sitt arbeid med å få fram anbefalinger og forslag til vedtak. Universitetsprosjektstyret tar selv stilling til arbeidsform i prosjektstyringen. 2.3 Styringsmodell En skjematisk oversikt over styringsstrukturen med et universitetsprosjektstyre er vist i figur 1 nedenfor. Figur 1: Skjematisk oversikt over styringsstrukturen med et universitetsprosjektstyre 19

20 Det vil som nevnt være høgskoledirektørene som formelt sett fremmer for sine respektive styrer de felles styresakene som universitetsprosjektstyret har forberedt. Høgskoledirektørene er videre arbeidsgivers part i forhold til kontakten med de tillitsvalgte i spørsmål som har med omstilling knyttet til sammenslåingen å gjøre, jfr. Rammeverk for personalomstilling ved sammenslåing av Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer datert For å sikre en best mulig framdrift forutsettes det at de tre høgskolene så langt som råd søker å samkjøre sine datoer for høgskolestyremøter. 3. Behov for revisjon av avtalene i PIU I det felles styreseminaret , i høgskolestyrenes drøftinger, i møtet med KUF-styret og i møtet i styringsgruppa i PIU har det vært pekt på at det er behov for ytterligere avklaringer av følgende spørsmål: Tidspunkt for sammenslåing. Tidshorisont for søknad om universitetsstatus. Endret styringsstruktur med universitetsprosjektstyre på høgskolesida som overtar deler av oppgavene til styringsgruppa i PIU: Konsekvenser for styringsgruppa i PIU sin rolle og funksjon framover. Det foreligger allerede en forsinkelse når det gjelder tidspunkt for sammenslåing i forhold til hva som er nedfelt i tilleggsavtalen i PIU (som sier at søknad om sammenslåing skal sendes innen ). Det er videre klart at det faglige grunnlaget for en universitetssøknad ikke vil kunne være på plass innen 2012, og at også denne målsettingen må revideres. Videre vil 20

21 etableringen av et universitetsprosjektstyre medføre behov for revisjon av beskrivelsen av prosjektorganiseringen i samarbeidsavtalen fra 2005 og i tilleggsavtalen fra Styringsgruppa i PIU var ut fra forannevnte i møtet enige om at det er behov for å revidere avtalene i PIU-samarbeidet etter at universitetsprosjektstyret er etablert. Av hensyn til tidsperspektivet fra når høgskolestyrene vil fatte vedtak om etablering av universitetsprosjektstyret (månedsskiftet april/mai), var styringsgruppa enige om at en revisjon av PIU-avtalene må tas i første møte i fylkestingene/høgskolestyrene høsten Inngåtte avtaler i PIU (Samarbeidsavtalen fra 2005 og Tilleggsavtalen fra 2007) har også fungert som styringsdokumenter for KUF-fondet. I brev av fra KUF-fondet (etter fondsstyrets møte ) påpekes også behovet for å se på de inngåtte avtaler på nytt i og med de forsinkelser som har oppstått: Det ble i sak 14/10 fattet følgende vedtak: KUF-fondet ber avtalepartene i PIU om å gjennomføre en prosess for reforhandling av Samarbeidsavtale med Tilleggsavtale. Forhandlingene må munne ut i et dokument som også skal fungere som styringsdokument for KUF-fondets aktiviteter. Under henvisning til ovenstående ber vi om at avtalepartene oppnevner en representant for å gjennomgå avtalene med siktemål å utarbeide ny tilleggsavtale. Prosessen må starte så snart som mulig, og tilleggsavtalen bør være på plass før felles fylkesting i juni. Vi ber derfor om at ny avtale må foreligge innen 20. mai. 4. Vurderinger Høgskolestyrenes vedtak om oppnevning av et universitetsprosjektstyre og høgskolestyrenes vedtak om å oppnevne representanter for å gjennomgå avtalene i PIU skjer i styremøter 28.04, og Tida fram til 20. mai (jfr. KUF-fondets brev) vil være for kort til at en avtalepartssammensatt gruppe kan ha mulighet til å få arbeidet fram en omforent justert tilleggsavtale. Videre har styringsgruppa i PIU til sitt møte bedt om å få tilbake en sak med en vurdering av styringsgruppas videre funksjon og rolle, og styringsgruppas behandling av denne saken må danne en del av grunnlaget for revisjon av avtaleverket i PIU. I dette møtet må også forslaget om honorering av den eksterne styrelederen for universitetsprosjektstyret behandles. I tråd med signaler gitt fra de to fylkeskommunene i styringsgruppas møte vil det derfor ventelig være mest realistisk og hensiktsmessig at en justert tilleggsavtale legges fram for de to fylkestingene og de tre høgskolestyrene i første møte høsten I forhold til de forestående prosessene med revisjon av samarbeidsavtalen mellom høgskolene og tilleggsavtalen i PIU vil det komme konkretiseringer og utdypinger med konsekvens for universitetsprosjektstyrets mandat. Aktuelle spørsmål i så måte vil være tidspunktet for sammenslåing og tidshorisonten for universitetsstatus, og tilhørende milepælsplaner som må utarbeides. Dette er tatt høyde for slik pkt. 7 i forslaget til mandat er formulert. Når det gjelder sekretariatsressurser utover prosjektdirektøren forutsettes det at universitetsprosjektstyret gjennomfører en vurdering av organisering, bemanning og kompetanse for sekretariatet. Det må herunder gjøres en vurdering av hvordan høgskoledirektørene skal involveres ut fra den møte- og talerett de vil ha i universitetsprosjektstyrets møter og det formelle ansvar de har overfor de tre høgskolestyrene. 21

22 Administrasjonen ved de tre høgskolene må i perioder kunne stille kompetanse/ressurser til rådighet og bidra med innspill og data til sekretariatet og universitetsprosjektstyret. Høgskoleledelsene ønsker at universitetsprosjektstyret skal være operativt så raskt som mulig. Av hensyn til behovet for tid til å finne fram til en ekstern styreleder for universitetsprosjektstyret, og den behandling det er behov for i styringsgruppas møte , har høgskoleledelsene kommet fram til at universitetsprosjektstyret bør opprettes med virkning fra

23 Likelydende saksfremstilling som ble lagt fram for de tre høgskolestyrene i desember Forslag til videre arbeid med universitetsprosjektet Felles styreseminar Høgskoleledelsene foreslår felles styreseminar 26. januar. På dette møtet er det forslag om følgende tema: 1. Visjon, virksomhetsidé og navn v/rektorene 2. Fusjoner og samarbeid 3. Finansiering og bidrag til prosjektet v/kuf-fondet og fylkeskommunene 4. Innspill til organisering 5. Videre framdrift Til pkt. 2 og 4 vil vi søke etter eksterne innledere. Framdriftsplan Det er identifisert at prosessen videre er svært krevende med et omfattende regelverk og mange involverte i tre høgskoler. For å ha en god og forutsigbar framdrift er det derfor behov å lage en relativt omfattende framdriftsplan. Denne framdriftsplanen må lages på bakgrunn av diskusjoner i felles styreseminar. Planen må også forelegges de ansattes organisasjoner. Det vises også til tilleggsavtalens pkt og om faglig kvalifisering og fremtidig organisering i forhold til dette arbeidet. Visjon, virksomhetsidé og navn Høgskoleledelsene og styringsgruppa for Prosjekt Innlandsuniversitetet har satt dette på dagsorden. Det er behov for å gjennomgå visjon og virksomhetsidé i forhold til dagens situasjon og for å få et felles målbilde. Når prosjektet nå går inn i en ny fase er det også viktig å avklare navnet på det framtidige universitetet. Dette vil være en viktig del av en felles visjon og føre til at dette ikke bare blir omtalt som et prosjekt. Faglig kvalifisering Det foreslås å nedsette en gruppe bestående f. eks av faglig ledelse for FoU, Ph.D-lederne og prosjektdirektøren for å få gjort en vurdering av det faglige grunnlaget for kvalifisering til universitetsakkreditering (bl.a. se på 1.-kompetanseprofilen og pågående FoU-aktivitet). Analysen/kartleggingen gjennomføres primært mot eksisterende kriterier for Ph.D-utdanning og universitetsakkreditering, men det må også redegjøres for konsekvenser av endrede kriterier i henhold til forslagene som foreligger. Gruppen må holde seg fortløpende orientert om endringer og ta hensyn til disse i sitt arbeid. Mandatet for gruppen utformes nærmere, og vil bla omfatte å skaffe oversikt over status i det faglige kvalifiseringsarbeidet, planlagt aktivitet og når ulike milepæler kan nås. Det er viktig at det etableres en felles realistisk framdriftsplan for universitetskvalifiseringen. I tillegg må det identifiseres hva som er de viktigste risikofaktorene i forhold til å lykkes.

24 Organisasjonsmodeller og begrepsavklaringer Det arbeides videre med mulige konkrete organisasjonsmodeller, med utgangspunkt i de foreliggende utredninger fra NIFU STEP og Rokkansenteret, tilhørende høringer og styrebehandlinger. I denne prosessen er det viktig å få avklart noen overordnede organisasjonsprinsipper (ansatt eller valgt ledelse, fakultetsmodell (organisering etter faglig tilhørighet) eller campusmodell (organisering etter geografi) etc. før man tar stilling til tilpasninger i styringsstrukturen framover. Det er behov for en gjennomgang og klargjøring av begrepsapparatet i prosjektet. Det gjelder en felles forståelse av begrep som nettverksinstitusjon, matriseorganisering m.v. Organisering av Prosjekt Innlandsuniversitetet og ny styringsstruktur KUF-fondet skriver i brev til høgskolestyrene datert 27. oktober d.å. bl.a.: For å svare på de utfordringene KUF-fondet adresserer bør den totale styringsstrukturen i prosjektet gjennomgås. Dette gjelder både dagens styringsgruppe, KUF-fondet og spørsmålet knyttet til et felles styringsorgan for de tre høgskolene. Når det gjelder spørsmål knyttet til et felles styringsorgan for de tre høgskolene kan det være hensiktsmessig å etablere et interimsstyre for prosjektet med representasjon og myndighet fra de tre høgskolestyrene. Dette vil kunne gi en enklere, mer effektiv og mer forpliktene styringsmodell. Alternative modeller for et interimsstyre, herunder hvilke formelle krav som gjelder for et slikt styre, hvilken beslutningsmyndighet dette får og tidspunktet for iverksettelse, må utredes nærmere før endelig beslutning fattes om etableringen av et slikt eventuelt felles styringsorgan. Økonomi Det foreslås å nedsette en intern gruppe bestående av høgskoledirektørene, økonomidirektørene og prosjektdirektøren for å vurdere, og fremme forslag til økonomiske styringsmodeller for høgskolene inn mot universitetet. Gruppa skal finne økonomisk bærekraftige løsninger. Forhold som skal ses på omfatter: 1. Felles budsjettmodell, inkludert felles opplegg for langtidsbudsjett 2. Gjennomgang av husleiekontrakter 3. Gjennomgang av ansatte-porteføljen 4. Oversikt over regnskapene p.t. med prognoser/framskrivinger (bl.a. med utgangspunkt i foreliggende langtidsbudsjetter) 5. Få fram et mest mulig realistisk bilde av fusjonskostnadene. Faglig og administrativt samarbeid Dette omfatter utvikling av løpende samarbeid (faglig og teknisk/administrativt), herunder utvikling av forpliktende SAK-prosjekter. SAK (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) er et område som er prioritert av Kunnskapsdepartementet, og det er i budsjettet for 2010 avsatt 50 mill 24

25 kroner til formålet. De tre høgskolene ønsker å få fram tiltak som kan utløse midler fra Kunnskapsdepartementet. Det er satt i gang en kartleggingsprosess for å få en oversikt over allerede etablert samarbeid og arbeidsdeling, samt muligheter framover i tid. Dette vil være grunnlaget for å prioritere og sette i gang tiltak innenfor administrasjonen og innenfor det faglig/vitenskaplige området. Gjennomgangen har avdekket at det allerede er mye samarbeid mellom høgskolene. Det er høgskoledirektørene i samarbeid med rektoratet som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen og prioritere videre arbeid. Videre arbeid må ha fokus på samarbeidsprosjekter som kan utvikles videre til formelle SAK-prosjekter med arbeidsdeling og konsentrasjon. Høgskoleledelsene er enige om å starte arbeidet med å søke SAK-midler fra Kunnskapsdepartementet til en telepresence-løsning med to enheter i hvert fylke. Studentsamskipnadene Det anbefales at studentsamskipnadene i Hedmark og Oppland gjennomgår sin virksomhet og vurderer konsekvenser av en eventuell felles samskipnad for de to fylkene. Her bør ulike tema inngå inkludert tjenestetilbud, organisering og økonomisk status og konsekvenser. Bistand fra KUF-fondet og fylkeskommunene For å lykke i universitetsprosessen er det nødvendig at de øvrige avtalepartene konkretiserer og gir tilbakemelding i forhold til pkt 4 i forslaget til vedtak. Høgskolene presiserer at denne bistanden er helt avgjørende for å lykkes. Bistanden omfatter både politiske og økonomiske forhold. Forutsetningen for å få et bærekraftig universitet er at rammebetingelsene fra staten blir tilpasset en virksomhet som er mer kostnadskrevende med master- og PhD-utdanninger. 25

26 Møtedato Saksbehandler Jostein Skurdal og Kristin Korsvold Arkivreferanse- 35/10: Årsrapporter fra avdelingene og SeLL Forslag til vedtak: Styret tar årsrapportene fra avdelinger og SeLL til etterretning, og ber om at disse utarbeides slik at de kan bidra til høgskolens budsjettdokument. 1. Behandling i møtet / Bakgrunn Årsrapportene legges fram for styret for en innsikt i avdelingenes virksomhet i foregående år. Malen for årsrapport er utarbeidet med utgangspunkt i strategisk plan for HiL og avdelingenes handlingsplaner. Årsrapporten må derfor sees i sammenheng med handlingsplanen, og begge ligger til grunn for dialogmøtene den 4. mai. Det er nyttig hvis styret gir innspill til hva som er hensiktsmessig i forhold til form, innhold og detaljering når det gjelder årsrapporten. Et viktig formål med årsrapportene er å gi styret innsikt i avdelingene og SeLLs virksomhet, og det er viktig med tilbakemelding i forhold til at dette skal fungere best mulig. Styret bør også påpeke om det er spørsmål som bør vurderes og analyseres nærmere og som trenger større fokus i Oppsummering / anbefaling fra direktøren Årsrapportene bygger på HILs mal for årsrapport og på avdelingenes handlingsplan for 2009 og rapporterer på måloppnåelse og tiltaksoppfølging i forhold til denne. Delmål og tiltakspunkter i handlingsplanen er mange og svært omfattende. Det rapporteres derfor ikke i detalj på hvert punkt, men arbeidet/tiltakene oppsummeres i hovedpunkter knyttet til delmålene. Årsrapporten har fokus på Universitetsbygging, Utdanning, Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU), Samhandling med samfunns- og næringsliv, Organisasjonsutvikling og Økonomi. Generelt vurderes arbeidet i henhold til handlingsplanen tilfredsstillende gjennomført og at langt de fleste arbeidsplanpunkter er ivaretatt. Rapportene fra avdelingene er fortsatt noe ulike i form, innhold og detaljering. Det er derfor behov for å arbeide videre med å bedre kvaliteten. Årsrapporten er et viktig instrument for å tydeliggjøre avdelingen og dekanens ansvar og myndighet. Høgskolens organisasjon er bygget rundt fagavdelinger med resultatansvar med avdelingsstyre og en dekan som har bl.a myndighet når det gjelder faglige, kunstneriske, økonomiske, organisasjonsmessige og personalmessige forhold (se Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer for fullstendig tekst) SeLLs årsrapport er strukturert etter handlingsplan 2009 og gir en vurdering av hvordan vi ligger an i forhold til målene som er satt for perioden. I tillegg til dette gir resultatindikatorene konkrete tall for måloppnåelse. Som vedlegg ligger en prosjektportefølje som indikerer omfang og beskrivelse av SeLLs prosjektportefølje. Årsrapportene er viktig informasjon for styret og sammen med handlingsplanen utgjør de et viktig verktøy for styrets dialog med avdelingene og SELL. I tilbakemeldingen fra 26

27 etatsstyringsmøtet etterlyser også departementet mer av den informasjon som ligger i årsrapportene og en sammenstilling og analyse av disse. Det bør derfor for neste år legges opp til at årsrapportene foreligger i utkast ca 1. februar slik at de kan ferdigstilles parallelt med Budsjettdokumentet til 1. mars. Dette vil øke kvaliteten i rapporteringen til Kunnskapsdepartementet og styrets oversikt over virksomheten. 3. Prosess / Tidligere behandling Avdelingenes frist for årsrapporten er hvert år satt til 1. mars. Rapporten skal deretter behandles og vedtas av avdelingsstyret. Etter behandling i Høgskolestyret legges saken fram på ledermøte. 4. Vedlegg (se på sidenummerrering) Vedlegg 1. AHS side 3 Vedlegg 2. HIS side 13 Vedlegg 3. TVF side 37 Vedlegg 4. ØKORG side 44 Vedlegg 5. DNF side 52 Vedlegg 6. SeLL side 56 27

28 Vedlegg 1. ÅRSRAPPORT 2009 Avdeling for helse og sosialfag Årsrapporten bygger på HILs mal for årsrapport og på avdelingens handlingsplan for 2009 og rapporterer på måloppnåelse og tiltaksoppfølging i forhold til denne. Delmål og tiltakspunkter i handlingsplanen er mange og svært omfattende. Det rapporteres derfor ikke i detalj på hvert punkt, men arbeidet/tiltakene oppsummeres i hovedpunkter knyttet til delmålene. Årsrapporten er disponert i følgende punkter: Universitetsbygging, Utdanning, Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU), Samhandling med samfunns- og næringsliv, Organisasjonsutvikling og Økonomi. Generelt vurderes arbeidet i henhold til handlingsplanen tilfredsstillende gjennomført og at langt de fleste arbeidsplanpunkter er ivaretatt. 1. UNIVERSITETSBYGGING AHS er på dette området engasjert i 2 doktorgradsprogram på HiL: Barn- og unges kompetanseutvikling og Innovasjonsstudier. Her bidrar avdelingen med personale som bruker sin FOU-tid inn i sentrenes forskningsvirksomhet samt at vi avtaler frikjøp av ansatte fra undervisningstid ved avdelingen. Videre driver avdelingen 2 masterstudier (MA Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge og MA i Velferdsforvaltning) som er en del universitetsprosjektet. Vi deltar også i løpende samarbeid med de helsefaglige enhetene ved HiHm og HiG hvor vi også har flere konkrete samarbeidsprosjekter. Vi driver bl.a. Videreutdanning i Veiledning sammen med HiG og vi samarbeider med HiHm og HiG om Master i Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC). Her er det også sendt NOKUT-søknad om ny MA i Gerontologi (HIG) og MA i Helseledelse (HiL) hvor fagmiljøene skal samarbeide om gjennomføring. I 2009 har 3 av avdelingens ansatte avlagt doktorgrader. 2. UTDANNING AHS studieportefølje i 2009 har bestått av følgende studiepoengfinansierte studier: Studie: Studiepoengprod p. enheter BA Vernepleie 180 stp. Heltid 3 år 164,9 BA Vernepleie 180 stp. Deltid 4 år 18,1 BA Barnevern 180 stp. 238,4 BA Sosialt arbeid 180 stp. 235,7 Årsstudium Psykologi - 60 stp BA Psykologi 180 stp 217 (Sum års. + BA) Årsstudium Juss 60 stp Bachelor Juss 180 stp 109,9 (Sum Års + BA) Helserett (30 stp videreutd deltid) 17,6 Karriereveiledning (30 stp videreutd deltid) 25,9 Økonomisk rådgivning (30 stp videreutd deltid) 7,2 Veiledning (60 stp deltid)- samarbeid med HIG (Studiepoeng til HIG) Studentveiledning i praksis (15 stp. Deltid for praksisveiledere) Eksamen i 2010 Master Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge (MBU) Master Velferdsforvaltning (MVF) 54,5 (Sum MBU+MVF) Sum studiepoengproduksjon AHS i EVU-STUDIER MED EGENBETALING ELLER OPPDRAG: Studie: Videreutdanning i Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge (MABU) Studiepoeng 60 Oppdrag BUFetat og Sykehus Innlandet. Samarbeid med R-BUP Øst og Sør. 28

29 Mestringstillit 15 Oppdrag fra Kriminalomsorgens utdanningssenter basert på årlige avtaler. Spilleavhengighet 15 Oppdrag fra Østnorsk kompetansesenter, med internt samarbeid med SeLL. Tyrili. 2 emner a 15 stp 15 x 2 Treårig avtale om gjennomføring av to 15stp emner som tilbys i samarbeid med Tyrilikollektivet Psykososialt arbeid med barn og unge 60 Oppdrag fra Helsedirektoratet. 2 kull inne. Paramedic stp Betalstudium. Utdanning for ambulansepersonell i samarbeid med Ullevål universitetssykehus, Sykehus Innlandet og HIG. Utvidet fra 60 til stp fra Internt samarbeid med SeLL. Rådgivning Oppdrag for Utdanningsdirektoratet. For rådgivere i skoleverket. Oppstart første kull 2009 Sosialpedagogisk rådgivning x Oppdrag for henholdsvis Nord-Trøndelag og Østfold fylkeskommune for rådgivere i ungdomsskole og videregående. NAV Veiledning 30 Pilot/oppdragsprosjekt for NAV-forum Oppland 30 Betalstudium. Ledelsesstudium utviklet i samarbeid med arbeids-/næringsliv i regionen Coaching, selvledelse og organisasjonspsykologi (LUPOS) Barnevern i minoritetsperspektiv 15 Oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Oppstart høsten Nytt kull høst Veiledning, kommunikasjon og samhandling. 15 Oppdragsstudium for ansatte hos Fylkesmannen i Opplandsembetene i Hedmark og Oppland, i samarbeid med KS og SI. Mestring av rusproblemer og tilbakefallsforebyggende arbeid (MARTA) 15 Oppdragstudium for Rusmiddeletaten i Oslo kommune Relasjonskompetanse og atferdsanalyse 15 Betalingsstudium (med finansiering av deltakeravgift fra Fylkesmennene). Utviklet i samarbeid med fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland, KS og Sykehuset Innlandet. Oppstart høst 2008, nytt kull i 2009 Generelt: Hovedmålet for avdelingens studievirksomhet er formulert slik i Handlingsplan for 2009: Avdelingens studier skal være konkurransedyktige og attraktive og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Studentgjennomstrømmingen skal være god og studenttilfredsheten skal minimum opprettholdes i studiekvalitetsundersøkelser, emneevalueringer og i det løpende evalueringsarbeidet som skal foregå ved studiene. Studiene ved AHS har gjennomgående gode evalueringer og god studenttilfredshet. På de 3 profesjonsutdanningene har søkertallet gått noe ned de siste årene, men dette er en nasjonal trend og nedgangen på HiL avspeiler dette. Imidlertid er gjennomstrømmingen på disse studiene svært god med et snitt på over 90%. Det er også svært gledelig at søkningen til Deltids Vernepleierutdanning i 2009 var svært god ( prioritet). På Psykologi- og Juss-studiene vurderes også søkningen som relativt god, selv om inntakskvaliteten har gått noe ned i 2009 parallelt med at vi øker volumet på opptaket. På Psykologi har vi en gjennomføringsprosent som er relativt lav (ca 80 %), men her ser vi en positiv utvikling ved at gjennomføringsprosenten er økende sammenlignet med 2006/2007. På Masterstudiene er gjennomstrømmingen for lav og arbeid med dette har høy prioritet sammen med å styrke rekruttering til MA i Velferdsforvatning i Studiekvalitet: Det vises det også til egen rapport vedrørende studiekvalitet (Jfr. kvalitetsreglementet) som studiene og avdelingen skal utarbeide og levere 1. april Vi rapporterer her på mer overordnede forhold det har vært arbeidet med. 29

30 Alle studier har nå etablert evalueringsordninger i henhold til HiLs kvalitetssystem. Det arbeides løpende med utvikling av studiene i forbindelse med evalueringsordningene. Det arbeides med en større fagplanrevisjon på profesjonsutdanningene. Dette har hatt høy prioritet i Imidlertid er dette arbeidet svært krevende (også fordi det omfatter revisjon av felles undervisningsdeler på disse studiene) og for å sikre nødvendig kvalitet har vi har måttet utsette sluttføringen av dette arbeidet til 2010 (gjennomføring fra 2011). BA Vernepleie deltar i HiLs prosjekt med programsensor og planla oppstart i Dette har ikke kommet i gang fordi den valgte sensor måtte trekke seg, men vil bli iverksatt i Videre har vi i 2009 jobbet videre med å utvikle bruken samarbeidsmidlene (tidligere midler til Veilederhonorar i praksis som nå skal brukes til samarbeidstiltak høgskole/praksisfelt). I 2009 ble det gjennomført 4 slike samarbeidsprosjekt og midler er også brukt til å utvikle og drive det nye studiet Studentveiledning i praksis (15 stp) som erstatter de tidligere praksisveilederkursene. Tiltakspunktene vedr. studiekvalitet i handlingsplan for 2009 er gjennomført, jfr. gjennomgang over. Tiltakspunkt om samordnet vurdering av studienes bruk av IKT i undervisningen er ikke gjennomført systematisk, selv om det jobbes med dette på de enkelte studier. Rekruttering På rekrutteringssiden har vi i tiltakene for 2009 prioritert rekruttering på BA Vernepleie som i 2009 har gjennomført samarbeidsprosjekt med studieadministrasjonen og SeLL. Prosjektet har bl.a. bestått i å utvikle film som har vært brukt overfor aktuelle målgrupper. På søkertallene kan det se ut som dette har bidratt til bedring i søkning på Deltids Vernepleie og i en rekrutteringsundersøkelse svarte 4 av 10 studenter at filmen var viktig for valg av yrke.. Det er videre iverksatt plan på masterstudiene for å forbedre gjennomstrømming her, men tiltakspunkt om evaluering av denne ordningen er ikke gjennomført, da det er for tidlig å måle effekten av dette arbeidet. Det arbeides løpende med vurdering av nye tiltak for å styrke gjennomstrømmingen. Videre har det i tråd med tiltakspunkt vært arbeidet mye med samarbeid med praksisfeltet om rekruttering til EVU-studiene. Eksempler på dette er bevisst bruk av kommuneavtaler på studiet Psykososialt arbeid med barn og unge og tett samarbeid med Habiliteringstjeneste/Fylkesmannsembedene om rekruttering til studiet Relasjonskompetanse og atferdsanalyse. Utvikling av studieportefølje Avdelingen har som mål å bidra til å dekke behov i fagfeltet og å tilrettelegge for at våre studenter skal ha mulighet for 5-årige løp. Her er tiltakspunkt om å ta opp nytt kull på Deltids vernepleierutdanning gjennomført. Opptaket ble gjennomført i tett samarbeid med Valdresregionen og studenter fra dette området kan gjennomføre deler av samlingene i Valdres. Det tilbys også forelesninger på videokonferanse på dette studiet. Studiet hadde svært god søkning. Videre samarbeid med NAV om etablering av eventuell BA i Velferdsarbeid er ikke fulgt opp i 2009 fordi vi avventer et større utredningarbeid som departementet/nav har igangsatt for å kartlegge framtidig kompetansebehov. Det er sendt søknad til Nokut om akkreditering av MA i Helseledelse. Søknad til Nokut om MA i Miljøpsykologi er ikke sendt men er i ferd med å bli ferdigstilt ved årets utgang og vil bli sendt i Planlagte tiltakspunkter samarbeid med NTNU (Vår videreutdanning i veiledning gir full avkorting på MA i rådgivning ved NTNU) og HiG (MA MHPCC og MA Gerontologi) er gjennomført som planlagt. Samarbeid med Sykehus Innlandet med sikte på framtidig etablering av tilbud om Klinisk Psykologutdanning i Innlandet er innledet. Her har det særlig vært arbeidet med å få på plass en samarbeidsavtale med av Universitetene som driver Psykologutdanning, men dette er ikke avklart. Det er innlendet et samarbeid med UiO om etablering av master i Rettvitenskap/Juss. Her er universitetet svært positiv, men finansiering er uavklart. 30

31 EVU-studier Avdelingen har som mål (i samarbeid med SELL) være en sentral aktør på EVU-området I helse- og sosialsektoren både regionalt og på utvalgte områder nasjonal. Avdelingen driver en omfattende EVU-virksomhet (delvis i samarbeid med SELL) innenfor bl.a. barn og unge, veiledning/coaching, rus, Paramedic m.v. Her vises det til oversikt over for studiepoengfinansierte EVU-studier som altså omfatter studiene: Helserett, Økonomisk rådgivning, Karriereveiledning, Veiledning og Studentveiledning i praksis. I tillegg kommer oppdrags- og betalingsfinansierte studier. Oversikt over EVU-studier i 2009 med egenbetaling eller oppdragsfinansiering: Studie: Studiepoeng Videreutdanning i Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge (MABU) 60 Oppdrag BUFetat og Sykehus Innlandet. Samarbeid med R-BUP Øst og Sør. Mestringstillit 15 Oppdrag fra Kriminalomsorgens utdanningssenter basert på årlige avtaler. Spilleavhengighet 15 Oppdrag fra Østnorsk kompetansesenter, med internt samarbeid med SeLL. Tyrili. 2 emner a 15 stp 15 x 2 Treårig avtale om gjennomføring av to 15stp emner som tilbys i samarbeid med Tyrilikollektivet Psykososialt arbeid med barn og unge 60 Oppdrag fra Helsedirektoratet. 2 kull inne. Paramedic stp Betalstudium. Utdanning for ambulansepersonell i samarbeid med Ullevål universitetssykehus, Sykehus Innlandet og HIG. Utvidet fra 60 til stp fra Internt samarbeid med SeLL. Rådgivning Oppdrag for Utdanningsdirektoratet. For rådgivere i skoleverket. Oppstart første kull 2009 Sosialpedagogisk rådgivning x Oppdrag for henholdsvis Nord-Trøndelag og Østfold fylkeskommune for rådgivere i ungdomsskole og videregående. NAV Veiledning 30 Pilot/oppdragsprosjekt for NAV-forum Oppland 30 Betalstudium. Ledelsesstudium utviklet i samarbeid med arbeids-/næringsliv i regionen Coaching, selvledelse og organisasjonspsykologi (LUPOS) Barnevern i minoritetsperspektiv 15 Oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Oppstart høsten Nytt kull høst Veiledning, kommunikasjon og samhandling. 15 Oppdragsstudium for ansatte hos Fylkesmannen i Opplandsembetene i Hedmark og Oppland, i samarbeid med KS og SI. Mestring av rusproblemer og tilbakefallsforebyggende arbeid (MARTA) 15 Oppdragstudium for Rusmiddeletaten i Oslo kommune Relasjonskompetanse og atferdsanalyse 15 Betalingsstudium (med finansiering av deltakeravgift fra Fylkesmennene). Utviklet i samarbeid med fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland, KS og Sykehuset Innlandet. Oppstart høst 2008, nytt kull i 2009 Det er i tillegg gjennomført et samarbeid (jfr. tiltak) med NAV Forum om utvikling av nytt studium i Veiledning i arbeids- og velferdsetaten som bygger på pilotprosjekt fra Studie starter opp høst 2010 og skal studiepoengfinansieres. NAV går imidlertid inn og finansierer en 50% fagstilling i de 2 første årene. Tiltakspunkter på EVU-området er gjennomført i henhold til handlingsplanen. 31

32 Internasjonalisering Her har vi hatt mål om å opprettholde utreisevolum på profesjonsutdanningene, øke omfanget av engelskspråklige tilbud for innreisende studenter og å øke omfang på lærerutveksling. Ca. 15% av studentene fra profesjonsstudiene og også i 2009 har målet om utreise på ca 15% blitt oppfylt. På Psykologi har ca 5 studenter pr. år utenlandsopphold, mens det på Juss i liten grad har vært utreise (nytt studium) Når det gjelder engelskspråklige emner har vi i tillegg til fellesemnet på HiL: Norwegian Culture og Society har vi 2009 tilbudt emnet Health and environmental Psychology (15. stp). Her har 5 innreisende studenter deltatt. På dette emnet har det vært utfordringer knyttet til at disse studentene ikke har vært Psykologistudenter og de har manglet grunnleggende kompetanse i psykologi. Videre har det vært kritiske evalueringer fra studenter om at gjesteforelsere ikke har undervist konsekvent på engelsk. Disse forholdene må vurderes før emnet tilbys på nytt. Avdelingen har også et emne på 5 studiepoeng Cross cultural communication som er utviklet for formålet, men dette har det ikke vært mulig å gjennomføre i 2009 på grunn av mangel på personell. Vi har m.a.o. ikke oppnådd målet om å utvide det engelskspråklige tilbudet. I 2009 var det 1 innreisende student til AHS. Avdelingen har gjennomgått aktuelle intensjonsavtaler og redusert antallet for å få en sterkere fokus på færre samarbeidspartnere. Vi har ikke i ønsket grad fått arbeidet med utvikling av institusjonsavtaler for Juss og Psykologi, men er innstilt på å videreføre dette arbeidet. Vi er i gang med å evaluere erfaringer med studentpraksis i utlandet, men arbeidet ble ikke ferdigstilt i Når det gjelder lærerutveksling ligger dette på samme nivå som de senere årene og vi har altså ikke oppnådd en ønsket økning. I 2009 har vi hatt 3 lærerutvekslinger fra AHS og ut mens vi har hatt en nederlandsk innreisende lærer. Avdelingen deltar i et NOMA-prosjekt med Birzeit Universitet (Palestina) og NTNU om etablering av MA i Community Psychology ved Birzeit Universitet. Her ble de første studentene tatt opp høsten 2009 og virksomheten her ser tilfredsstillende ut så langt. Som det framgår av ovenstående er det på flere områder ikke helt tilfredsstillende måloppnåelse på internasjonalisering og noen av tiltakene har ikke vært mulig å gjennomføre. Dette må ses i sammenheng med at det de siste årene har vært andre store omstillingsprosesser som har tatt ressurser i fagmiljøene. Videre kan det synes som det er urealistisk å kombinere stor aktivitet på dette området med oppbygging av nye studier (Juss og Psykologi). Dette bør nok i større grad tas hensyn til i framtidige målformuleringer. 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Generelt/hovedmål for perioden AHS jobber kontinuerlig med å videreutvikle vår satsing på FoU-området, både kvalitativt og kvantitativt, dvs. at vi jobber for å øke omfanget av FoU-prosjekter og samtidig tilrettelegge for fokus på og refleksjon omkring kvalitet i FoU-arbeidet. AHS har en sterk og variert kompetanse i staben gjennom fagmiljøer som er både profesjons- og disiplinbaserte. Med profesjonsutdanningenes nærhet til praksisfeltet, er det et mål å styrke FoUvirksomheten gjennom praksisnær forskning i samarbeid med praksisfeltet og brukerorganisasjonene. Det er også et mål å styrke FoU-aktiviteter innen de mer disiplinorienterte fag, bl.a. juss og psykologi. For å realisere hovedmålet om å styrke FoU-virksomheten satte vi opp 6 hovedmål med måleindikatorer og tiltak for I det følgende beskrives målene, noen av tiltakene og vurdering av måloppnåelse. Publisering og dokumentasjon For å øke omfanget av forskningspublisering og dokumentasjon av utviklingsarbeid og faglig-pedagogisk arbeid (delmål 1) har FoU-gruppene bl.a. arrangert flere publiseringsfremmende tiltak i form av artikkelkurs og seminar. En gjennomgang av bruken av publiseringsstipend viser at flertallet av de som har fått stipend har publisert enten vitenskapelig eller populærvitenskapelig. Samtidig har vi ei gruppe på 14 personer med lite FoUerfaring som benytter tilbudet om kollegaveiledning. Avdelingen praktiserer et system med at ansatte rapporterer bruken av FoU-tid (hva de har gjort og hvilke planer de har), dette følges opp gjennom medarbeidersamtaler og/eller samtaler med FoU-koordinator. Avdelingen jobber videre for å forbedre dette systemet bl.a. ved at det er satt ned et utvalg som skal utrede kriterier for hva som kan forventes av publisering/dokumentasjon innen ulike stillingskategorier. 32

33 Forskningsproduksjon/formidling Antall publikasjonspoeng Totalt antall registreringer Derav poenggivende publ Antall ansatte som har publisert Kilde: DBH-basen + BIBSYS Produksjonen av publikasjonspoeng har gått markert ned i 2009, samtidig som det totale antallet registreringer og poenggivende publiseringer har gått opp. Det betyr at ansatte på AHS har publisert i kanaler som ikke gir så høy poenguttelling som i 2008, og at avdelingens ansatte har drevet populærvitenskapelig formidling og annen dokumentasjon i større omfang enn i AHS har som mål å øke omfanget av ulike typer forskningspublisering og dokumentasjon. For 2009 har altså den poenggivende virksomheten blitt noe redusert, mens den øvrige formidlingen har økt betraktelig. Vi har ingen forklaring på denne utviklingen, men tror dette kan skyldes tilfeldige variasjoner. Vi vil følge med i utviklingen over noe tid. Antallet ansatte som har publisert er relativt stabilt. Praksisnær forskning For å utvikle praksisnær forskning og fagutvikling i samarbeid med praksisfeltet og brukerorganisasjoner (delmål 2) fungerer det godt å bruke praksismidler til FoU-prosjekter retta mot kvalitetssikring av praksistiltak. Det er satt i gang fire nye praksisprosjekter i 2009, mens ingen av de igangsatte prosjektene er avslutta. Dokumentasjon fra prosjektene vil kunne heve kompetansen i personalgruppa. Vi har imidlertid i uutnytta potensial i å trekke masterstudenter inn i de ansattes forskningsprosjekter. Temaet tas opp i oppgaveseminar med studentene, uten at det så langt har resultert i mer enn én masterstudent som har gått inn prosjektarbeid. FOU-grupper Vi har hatt en målsetting om å øke antallet ansatte som deltar i FoU-grupper eller annet samarbeid om FoU (delmål 3). I løpet av året er det etablert to nye FoU-grupper innafor psykologimiljøet, og det er under etablering ei FoU-gruppe omkring forskning og utviklingsarbeid for deltakelse på ulike arenaer blant mennesker med funksjonsnedsettelser. dette medfører at flere ansatte deltar i FoU-grupper. Det foregår mye faglig arbeid og kompetanseutvikling i FoU-gruppene. Likevel er tilbakemeldingen fra noen av FoU-gruppelederne at de kunne ønske seg større deltakelse, spesielt fra ansatte som ikke er forskere. Samarbeid med Ph.d-programmer Vi har ikke i nevneverdig grad videreutviklet et formalisert arbeidet med en styrking av samarbeid og klargjøring av ansvarsfordeling mellom dr.gradsprogrammene og avdelingen om FoU-arbeid (delmål 4), utover de faste møtene og fellesmøtene som foregår mellom dekaner og PhD-ledere. Det foregår likevel mye samarbeid på tvers, blant ansatte som er tilknytta dr.gradsprogrammer og ansatte som har sin hovedtilknytning på avdelingen. Som eksempler kan nevnes FoU-prosjektene Det nye barnevernet og Sosialkontor som verksted. Eksternt finansierte prosjekter Avdelingen arbeider med å øke antall og omfang av eksternt finansierte FoU-prosjekter (delmål 5). I løpet av 2009 har avdelingen, ved SIF, fått ett NFR-finansiert prosjekt om sosiale årsaker til sykefravær. Ansatte på avdelingen har i løpet av 2009 drevet akkvisisjonsarbeid for å sende søknad til forskningsrådets utlysning av midler til programmet Velferd, arbeid og migrasjon. Arbeidet er drevet sammen med Universitetet i Bergen og forskningsmiljøer i Danmark, Sverige og England. Søknaden har tittel Consumer Direction in Scandinavian Welfare Services. Personal Assistance as a Comparative Case. Søknaden er sendt 17. februar og resultatet vil foreligge før sommeren. Videre er det arrangert en idédugnad mellom de tre høgskolene og Sykehuset Innlandet for å finne nye felles forskningsområder. Fra HiL deltok representanter fra psykologi- og idrettsmiljøet. Arbeidet skal følges opp fra avdelingens side. Stipendiater 3 stipendiater har disputert i løpet av året, to menn og ei kvinne. Til sammen har vi nå ni stipendiater (en starter 1. mars 2010), hvorav to menn og sju kvinner. I tillegg arbeider to personer med PhD-studier tilknytta UiO og NTNU (menn). 33

34 4. Samhandling med samfunns- og næringsliv Generelt AHS har som en viktig målsetting å videreutvikle og styrke sin kontakt med praksisfeltet og regionen og samfunnskontakt/samarbeid med praksisfeltet skal reflekteres i ulike deler av vår virksomhet som studier, EVU og FOU. Regionalt/nasjonalt samarbeid og nettverk(institusjoner/prosjekter) Avdelingen har en svært omfattende kontakt med praksisfelt, regionen og myndigheter som er i stadig utvikling. Ikke minst gjelder dette i forbindelse med praksis i profesjonsutdanningene hvor store deler av staben er involvert i kontaktarbeid, bl.a ved å reise ut på praksisplassene i forbindelse med praksisoppfølging. Videre deltar ledelse og personale ved avdelingen i en rekke samarbeidsorganer og organisasjoner regionalt og nasjonalt og mange av våre ansatte tilbyr fagkompetanse til praksisfeltet. Dette gir avdelingen en bred kontaktflate. Det er økende aktivitet og fokus på området og i 2009 har det vært aktivitet på bl.a følgende områder: Regionalt: Studiet Studentveiledning i praksis utviklet og føste kull er i gang. Er et tilbud til fagpersoner som tar i mot studenter i praksis. Skal erstatte tidligere veilederkurs, men i 2009 er det også gjennomført kurs. I tillegg tilbys praksisveiledere mindre seminarer/fagdager. Våre praksisveiledere representerer en svært viktig kontaktflate mot vårt praksisfelt. Gjennomført fagdag/seminar for ansatte i praksisfeltet om Veilednin Etablert ny samarbeidsavtale mellom HiL/AHS (og HIG/HIHm) med Kommunens Sentralforbund med samarbeidsforum som blant annet har arrangert dialogmøte med kommunene Dekan deltar i samarbeidsorgan mellom Sykehus Innlandet og innlandshøgskolene og avdelingen deltar i flere samarbeidsfora (forskningsutvalg, EVU-utvalg) mellom SI og høgskolene Samarbeid med Sykehus Innlandet og Regionsenter for barn og unges Psykiske helse i forbindelse med studiet Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge. Har tilsatt stipendiat i samarbeid med doktorgradsprogrammet BUK hvor SI finansierer Ph.d..delen av stillingen Har tilsatt stipendiat i samarbeid med BUK hvor Tyrilistiftelsen finansierer stillingen. Samarbeid med ca. 10 kommuner om avtale vedr. studenter på videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge Samarbeid med Sykehus Innlandet, Fylkesmennene, KS om utvikling og drift av videreutdanning i Relasjonskompetanse og atferdsanalyse. Forskningssamarbeid med Vestre Toten kommune både på sosialkontor og barnevern i samarbeid med Phdprosjektene. Samarbeidsavtale med Tyrilistiftelse både vedr opplæring og FOU Flere ansatte ved AHS driver veiledningsvirksomhet for ansatte i kommuner/institusjoner. Nasjonalt: Dekan er leder for Nasjonalt Råd for helse- og sosialfagutdanning Dekan er styreleder for Regionsenter for barn og unges psykiske helse øst og sør Dekan er medlem i Helsedirektoratets nasjonale ekspertgruppe for prosjektet Høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK) Dekan deltar i samarbeidsorganet mellom høgskolene og Helse SørØst Kontorsjef deltar i styringsgruppe med Barne- og likestillingsdepartementet vedr. prosjekt Nattergalen Oppdragsvirksomhet Det vises til oversikt over og til kap 1. Utdanning, underpkt. EVU og Kapittel 3. FOU Veilederopplæring og samarbeidsmidler 34

35 Her er målet om å gjøre om tidligere veilederkurs til studiepoenggivende Videreutdanning gjennomført i Første kull er tatt opp på utdanningen høsten Evalueringene underveis er positive, men kullet har enda ikke sluttført utdanningen. Vi har også arbeidet videre med ordningen med samarbeidsmidler og en ny runde med midler er utlyst. I 2009 ble det gjennomført 4 slike samarbeidsprosjekt og midler er også brukt til å utvikle og drive det nye studiet Studentveiledning i praksis (15 stp) som erstatter de tidligere praksisveilederkursene. Nattergalprosjektet Innebærer at studenter er mentorer for barn med minoritetsbakgrunn og prosjektet gjennomføres med finansiering fra Barne- og likestillingsdepartementet. Samarbeidet foregår i tett samarbeid med barneskoler i Lillehammer kommune. Det er også etablert en lokal referansegruppe for prosjektet med representanter fra kommune, politikere, fylkeskommune, organisasjoner og skolekontoret/barneskolene. Prosjektet) er gjennomført som planlagt i 2009 og samarbeidet med skolene er utvidet til å omfatte både Hammartun og Kringsjå barneskoler i Lillehammer. Alumni Alumni-ordning er det ikke arbeidet med i Dette er koblet opp mot at HiL også skulle arbeide med et felleskonsept for dette, noe som ikke er kommet i gang 5. Organisasjonsutvikling Avdelingen har som mål å være en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø og avdelingen legger vekt å videreføre et sterkt faglig fellesskap og en kollektiv kultur. AHS Organisasjon AHS legger vekt på en fleksibel organisering av personalet hvor de ansatte arbeider på tvers av studier. Bemanning Avdelingen har pr til sammen 87 ansatte som til sammen utgjør 65.2 årsverk. Administrasjonen har 6 ansatte og til sammen 5.2 årsverk. Blant vitenskapelig ansatte har avdelingen 9 professorer, 20 førsteamanuenser, 9 førstelektorer, 21 høgskolektorer, 11 høgskolelærere og 7 stipendiater (+2 stk uten formelt tilsettingsforhold ved HiL). Personalet er tverrfaglig sammensatt og representerer til sammen stor bredde i disipliner i vitenskapelige disipliner og profesjoner. Avdelingsstyret Hadde i møter og behandlet bl.a. regnskap, budsjett, handlingsplan, årsrapport, studieplaner og pensum Avdelingsstyret består av Dekan (leder), 4 ansatte og 2 studenter. Kontorsjef er saksforbereder og sekretær. Studieledelse og studieorganisering AHS har tilsatt studieleder på følgende studier/studieområder: BA Barnevern, BA Vernepleie, BA Sosialt arbeid, BA/Årsstudium Juss, BA/Årsstudium Psykologi. På masterstudiene er det utnevnt fagansvarlig og det samme gjelder for EVU-studier. Hvert (større) studium har oppnevnt kjernegrupper som består av nøkkelpersonell på studiet og ledes av studieleder (fagansvarlig på masterstudiene). Det er også etablert en felles kjernegruppe for Veiledningsstudier som omfatter en rekke EVU-studier som både er studiepoeng- og oppdragsfinansiert. Her er det også oppnevnt en fagansvarlig som har ansvar for å lede denne gruppa. Ledergruppa Ledergruppa består av dekan, studielederne, FOU-koordinator og en av de 2 fagansvarlige på masterstudiene. Ledermøtet møtes hver 2. uke og har i tillegg 2-dagers seminar hvert halvår ved semesterstart FOU-utvalg Avdelingen har opprettet et FOU-utvalg som består av 5 vitenskapelig ansatte i tillegg til FOU-koordinator som leder utvalget. Avdelingen har også FOU-grupper som en del av sin organisasjon, jfr. kap. 3 35

36 Organisasjonsutvikling I forbindelse med organisasjonsprosessen på HiL har det også vært drøftinger på AHS både i personalmøter, ledermøter osv. om vår organisasjonsmodell. Konklusjonen på disse prosessene er at vi på AHS ønsker å videreføre dagens organisasjonsmodell. AHS har deltatt i arbeidet på HiL med å avklare arbeidsdeling mellom avdelingsadministrasjon og sentraladministrasjon på områdene studieadministrasjon, personal og økonomi. Avdelingen har siden 2007 gjennomført en ordning med delegasjon av medarbeideroppfølging til studielederne. I 2009 har vi arbeidet med videreføring av dette i forbindelse med nye instrukser og tilsetting av nye studieledere. I forbindelse med dette har det også vært drøftinger og erfaringsutveksling i ledergruppa ved avdelingen med sikte på å styrke og klargjøre studielederrollen. I 2009 er det gjennomført 2-dagers personalseminar som fokuserte på Arbeidsmiljø/organisasjon og Forskningsbasert undervisning. Det er gjennomført 2 personalmøter. Videre har ordningen med Fredagsforum blitt videreført i Dette forumet ledes av en avåre professorer og skal være et møtested for presentasjon og feedback på pågående FOU eller pedagogisk utviklingsarbeid. Punkter i handlingsplanen om kartlegging av behov for kurs i Høgskolepedagogikk, vurdere behov for ordning med kollegabasert veiledning på undervisning og etablering av internasjonalt utvalg har ikke blitt gjennomført i perioden. Disse sakene vil bli fulgt opp i Arbeidsmiljø HMS Avdelingen har som mål å ha en god og systematisk personaloppfølging og en HMS-virksomhet som vektlegger forebyggende arbeid og aktiv oppfølging ved sykdom. I 2009 er det gjennomført/eller gitt tilbud til medarbeiderne om medarbeidersamtaler. Ansvaret for medarbeidersamtalene er fordelt på dekan, kontorsjef (avdelingsadministrasjon)og studieledere. Studielederne ved AHS er delegert utvidet personalansvar og ansvaret for medarbeidersamtale for medarbeiderne som der knyttet til deres kjernegruppe. Ordningen ser ut til å virke tilfredsstillende, selv om vi ikke har hatt mulighet til systematisk evaluering av denne. Når det gjelder stipendiater er det fra 2009 etablert en rutine med årlige medarbeidersamtaler med både dekan og ph.d.-leder i tillegg til at stipendiatene har mulighet til egen samtale med Dekan. Videre er det i 2009 gjennomført medarbeiderundersøkelse ved avdelingen. Denne viste at det er mange gode trekk ved arbeidsmiljøet på AHS, men avdekket også utfordringer. I oppfølgingen av dette har vi lagt vekt på å klargjøre forventninger til tilstedeværelse for å bidra til jevnere belastning i forhold til studentkontakt m.v. Det har i 2009 også vært arbeidet med å forbedre rutiner for mottak av nye medarbeidere. AHS arbeider etter HiLs HMS-plan. Det er gjennomført IA-oppfølging i forhold til IA-avtalen og avdelingen har gjennomført vernerunde. PÅ vernerunden ble det ikke avdekket vesentlige mangler/utfordringer. Kompetanseutvikling faglig og pedagogisk Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle og øke kompetansen blant avdelingens ansatte (jfr. også delmål 6 i handlingsplan på FOU). For tiden har avdelingen satt av ressurser til tre personer som er i treårige kvalifiseringsløp mot førstekompetanse (2 fram til sommeren 2010 og 1 til 2012). I tillegg ser vi fram til et mer systematisk kvalifiseringsarbeid gjennom førstelektorprogrammet som fra 2010 etableres på HiL. Fagansatte på AHS har bidratt vesentlig i utvikling av dette programmet. Det er også flere ansatte som jobber med tanke på kvalifisering utenom de formaliserte ordningene avdelingen kan tilby. Slik sett er det en større etterspørsel etter kompetanseheving enn det avdelingen per i dag har muligheter til å imøtekomme. Tre ansatte deltar på kurs i høgskolepedagogikk. Avdelingens ansatte benytter også HiLs støtteordninger systematisk med tanke på kvalifisering og 2 av våre ansatte har fått tilsagn om 2-3 semester med forskningsstipend for å fullføre doktorgradsløp. Flere ansatte benytter også FOU-tiden til kvalifisering/utdanning. 36

37 6. Økonomi Årsregnskap AVD: 2-AHS Driftsinntekter I tusen Regnskap 2009 Revidert budsjett Avvik Inntekt fra bevilgninger KD Tilskudd og overføringer fra andre Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 0 Bidrag fra andre statlige organer 0 Andre driftsinntekter 0 Inntektsføring avskrivning * 0 0 Sum driftsinntekter Driftskostnader 0 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger 0 Sum driftskostnader Resultat interne posteringer klasse Resultat av ordinær aktivitet Kommentar Inntekter Inntektene er høyere enn budsjettert, men tallene blir noe underlige fordi budsjett og regnskap ikke helt bygger på samme oppsett. Uansett har AHS hatt meget god inntjening på sine eksterne prosjekter, særlig innenfor EVU. Det dreier seg om ca 8 mill, hvorav mye er inntektsført som lønnsrefusjon og noe er avsatt til drift av prosjektene. Avdelingen har også betydelige avsetninger fra tidligere år og har brukt noe av dette til å redusere årets underskudd. I tillegg utgjør inntektene ulike forskningsstipender, sykepenger m.m. Driftskostnader Lønn viser et merforbruk i forhold til budsjett. Dette skyldes først og fremst økt bruk av midlertidig ansatte, gjestelærere o.l. En forklaring er at avdelingen ble tildelt mange forsknings- og publiseringsstipend slik at ansatte har frikjøpt seg fra undervisning og blitt erstattet med midlertidig personale. Vi har hatt flere langtidssykemeldte, noe som også gir seg utslag på bruken av midlertidig personale. Konklusjon Det er selvfølgelig bekymringsfullt å gå med underskudd, men AHS har to studier som fortsatt er i oppbyggingsfasen. Psykologi er nesten oppe på full drift, mens Juss har et mindre kull på 2 år og et lite kull på 3 år som startet i høst. Ingen av studiene hadde altså full produksjon i 2007 som er beregningsåret for produksjonsinntekten. Det ville være helt urimelig å forvente at avdelingen kunne drives i balanse med en slik produksjonsmessig situasjon som i all hovedsak skyldes etterslepsproblematikken i studiepoengfinansieringen. I vårt opprinnelige budsjett for 2009 budsjetterte vi med et underskudd på 2.8 mill. Dette var tenkt dekket av overskuddene fra Høgskolestyret påla oss å redusere underskuddet til 1.8 mill. Dette ble gjort i revidert budsjett. Når det endelige resultatet nå viser et underskudd på 1.2 mill. er dette vesentlig bedre enn forventet, men skyldes at vi har tatt ut ekstra lønnsrefusjon fra enkelte prosjekter der det har vært forsvarlig. Dermed slipper vi slipper å tappe reservene så mye som planlagt. 37

38 Vedlegg 2. ÅRSRAPPORT 2009 Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap (HIS) Innledning Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS, har gjennomført sitt første år som selvstendig avdeling etter at ASV ble delt fra Årsrapporten gir innsikt i de viktigste sidene ved aktivitet og resultater for HIS for Det vil bli utarbeidet en egen årsrapport for studiekvalitet og årets forskningsresultater vil bli omtalt i HiLs FoU-rapport for Oppbyggingen av årsrapporten Malen skal ta utgangspunkt i strategisk plan/handlingsplan for HiL Den er strukturert i henhold til høgskolens sentrale målområder: I. Universitetsbygging II. Utdanning III. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid IV. Samhandling med samfunns- og næringsliv V. Organisasjonsutvikling. Avdelingens årsrapport for 2009 bør i tillegg ta utgangspunkt i målsettingene og tiltak slik de framkommer i avdelingens handlingsplan for Avdelingen har fått følgende oppdrag fra HiL vedr. oppbyggingen av årsrapporten: Oppsummering 2009 har på mange måter vært et godt og produktivt år for HIS, både hva produksjon av studiepoeng og forskning angår, i tillegg til annen aktivitet. En studievis oppsummering fins i vedleggene 4 og 5. - Studiepoengproduksjonen for 2009 ble på 490 studiepoeng, 50 poeng mer enn i 2008, en økning på drøyt 10%. - Forskningsproduksjonen viste et resultat på 34 publiseringspoeng (pp), en økning fra 2008 (30.2 poeng) på ca.12%. Fordelt på antall UF-årsverk (30.4) blir dette 1.12 pp. per UF, eller 1.54 pp per 1.stillingsårsverk. HIS forskningsproduksjon i 2009 utgjør 30.6 % av HiLs totale forskningsproduksjon (111 poeng). - Effektiviteten ved HIS, målt i studiepoengproduksjon (490 sp) per antall UF-årsverk (30.4) gir et resultat på 16.1 sp per UF-årsverk. Effektiviteten målt i antall studenter totalt (936 =817 egenfinansierte +119 eksternfinansierte) per antall UF-årsverk gir en effektivitet på 30.4 studenter per UF-årsverk. Til tross for stor produksjon, både av studiepoeng og forskning, og en effektivitet som ligger på landstoppen, er det økonomiske resultatet for HIS fortsatt ikke tilfredsstillende. Resultatet er et merforbruk på kr mill. eller en forverring på kr mill. i forhold til revidert budsjett (kr ). Hovedårsaken til merforbruket er at HIS kun har klart kr av inntektskravet fra HiL på kr 1.5 mill. kroner. Avdelingens inntekter består hovedsakelig av en basisbevilgning fra HiL på kr , inntekter fra studiepoengproduksjon og publiseringspoeng, pluss en PIU-bevilgning til master i spes.ped. Disse inntektene strekker ikke til for å dekke utgiftene som hovedsakelig er lønns-utgifter. HIS største utfordring at de økonomiske rammene ikke dekker de utgiftene vi har. Avdelingen er fortsatt i en oppbyggingsperiode for de nye studiene. Studiepoengprognosen viser en fortsatt vekst. Inntektsprognosen viser at det kan påregnes en bedre balanse mellom tildeling og utgifter framover, og et budsjett i balanse. Til tross for at vi sliter med økonomien kan avdelingen være stolt av de resultater som er oppnådd. 38

39 Avdelingsledelsen ønsker å takke alle ansatte for nok et år med stort arbeidspress, men med mye godt og grundig arbeid utført! 1. Universitetsbygging 1.1 HIS bidrag til PhD-prosjektene Arbeidet med opprettelse av doktorgradsområder er en sentral del av satsingen på Innlandsuniversitetet. Ved HiL er følgende PhD-områder etablert: 1. Barn og unges kompetanseutvikling (BUK) 2. Visuelle medier 3. Senter for innovativ forvaltning (SIF) Av disse har de to første en tilknytning til HIS. 1. Barn og unges kompetanseutvikling (BUK). Ledes av Pär Nygren, AHS. Det har vært utført et stort arbeid i 2009 for å ferdigstille søknaden til NOKUT om å bli godkjent som eget dr.gradsområde. Høsten 2009 hadde NOKUT en gjennomgang av BUK i tilknytning til den første søknadsrunden. Den endelige søknaden ble sendt i februar Følgende ved HIS, pedagogikk, har i 2009 vært involvert i BUK: - Stephen Dobson - Lars Monsen - Harald Thuen - Geir Haugsbakk Av disse har Stephen Dobson sittet i kjernegruppa for BUK og har deltatt meget aktivt i oppbyggingen av PhDområdet. Også Yvonne Fritze er en del av BUK, men hun har hatt permisjon i Visuelle medier. (Samarbeid mellom HiL, HiG og HiHm). Ledes av Roel Puijk, TVF. Fra HIS har Yngve Nordkvelle vært involvert i dette arbeidet. Arbeidet med å utvikle Visuelle medier har gått noe tungt, da det er mange parter involvert. Det er ikke sendt noen søknad om godkjenning av PhD-området i Annen kontakt med dr. gradsområdene i PhD-forum, med deltakelse av PhD-lederne og dekanene, har hatt et par møter i Hovedfokus har vært oppbyggingen av PhD-områdene, organisering, økonomi, nye stillinger, personalhåndtering, stipendiatveiledning etc. En avklaring av organiseringen vil lette arbeidet i PhD-gruppene framover. - Færre ledermøter er viet PhD enn i 2008 grunnet endring av strukturen på ledermøtene. - Fagmiljø filosofi har vært involvert i planlegging av og undervisning i vitenskapsteori på PhD-området, men filosofi har p.t ikke noe ansvar for kurset. 1.2 Avlagte doktorgrader 16.april 2009 forsvarte Geir Haugsbakk, pedagogikk, sin doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingens tittel var følgende: Retorikk, teknologi og læring. En analyse av meningskonstruksjoner knyttet til bruk av ny teknologi innen utdanningssystemet. 1.3 Stipendiater Følgende var stipendiat ved HIS i 2009: - Lene Nyhus oppstart Perioden avsluttet Disputas i løpet av Anne Mette Bjørgen oppstart Levering av arbeidet i løpet av Øyvind Rognerud oppstart Levering av arbeidet i Synnøve Myklestad oppstart Har fortsatt 3 år igjen. De 3 første er tilknyttet doktorgradsområdet Barn og unges kompetanseutvikling (BUK). Myklestad er tilknyttet NTNU. Betenkningen til en stipendiatstilling med tema mediepedagogikk ble utformet ved HIS i Da tilsettingen var utført ble den tilsatte stipendiaten Nanna Engebretsen overført TVF og Visuelle medier da hennes faglige tilnærming var nærmere Visuelle medier enn pedagogikk og BUK. 39

40 2. Utdanning 2.1 HIS studieportefølje 2009 HIS har en stor og sammensatt studieportefølje. En oversikt vises i fig. 2.1 og flere detaljer framgår av vedlegg 1. Master-tilbud MA - gen.ped MA - spes.ped Bachelor-tilbud BA - idrett BA - int.stud. BA - samtidshist BA - ped BA - sosiologi BA - spes.ped Årsstudier ÅS - idrett ÅS - ped (heltid og deltid) ÅS - samtidshist. og int.stud. ÅS - sosiologi Fig. 2.1 HIS studieportefølje 2009 HIS Andre studier Ex.phil Ex.fac I+II Vitenskapsteori Høgskoleped. Deltid/EVU-tilbud (sp. finansiert) - Deltak. og marginalisering (15+15 sp) - Deltid spes. ped.(30 sp) - Videreutdanning spes.ped (30 sp.) - Bærekraftig samfunn (15 sp) - Fotososiologi (15sp) - Norw. Culture and Society (15 sp) Deltid/EVU-tilbud *=samarb. med Sell (eksternt finansiert) * Arkiv-og infobehandling (15 sp x 4) * Formidling av hist. arkiver ped.(15 sp.x 2) * Elevvurdering og læring (15 sp) * Formidling av hist. arkiver ped.(15 sp.x 2) * Språk og kommunikasjon (15 sp)? * Pedagogisk barnehageledelse ( 15 sp) Masterprogram HIS har to mastergrader, MA i generell ped (gen.ped.) og MA i spesialpedagogikk (spes.ped.). Den første ble etablert for flere år siden, mens Master i spes.ped ble etablert i Ved pedagogikk tok 13 studenter sin MA-grad i Disse fordeler seg slik: MA spes ped. MA gen.ped. Totalt Vår-09: Høst-09: Totalt Gen.ped. har slitt med svak gjennomføringsgrad for sine MA-studenter de siste par årene. Studiemiljøt har nå grepet fatt i dette og det er utarbeidet en egen plan for økt gjennomføring. (Se HIS Handlingsplan for 2010). I tillegg er det gjort strukturelle endringer for å få til mer samordning mellom de to MA-løpene, ikke minst pga behovet for kostnadsreduksjon. Andre studiemiljø ved HIS har også ambisjoner om å bygge opp en MA-grad innen sitt fagområde, men hittil har HIS økonomi satt en stopper for videre planlegging. Det studiemiljøet som har mest konkrete planer er idrettsmiljøet. Antakelig vil tildelingen av en stipendiatstilling for 2010 skyte fart i disse planene. I 2009 er følgende nye masteremner godkjent. Spes.ped: Språk og kommunikasjon (15 sp) og Lesing og skriving (15 sp). Det første emnet har gått som betalingsstudium i 2009 og vil bli tilbudt også høst-10, mens det andre emnet vil bli tilbudt våren- 11. Bachelorprogram Bachelorporteføljen framgår av fig. 2.1, hvorav ingen er nye i Følgende BA-løp eller emner har vært gjenstand for ulik grad av revisjon i løpet av 2009: - Bachelor i sosiologi - Bachelor i ped. (total revisjon utført i 2009) - Bachelor i idrett 40

41 - Bachelor i samtidshistorie - Bachelor i internasjonale studier Endringer av studieporteføljen på BA-nivå: Følgende nye emner på BA-nivå er utviklet eller igangsatt i 2009: Idrett: - Idrettsbiologi, 15 sp, ( 1.år) - Trening- og bevegelseslære, 15 sp, (1.år) - Arbeidsfysiologi og metode, 15 sp, (2.år) Ped.: - Pedagogisk utviklingsarbeid (BA pedagogikk) - Mediepedagogikk (15 stp), mediepedagogikk BA fordypning (25 stp) Arbeidet med revisjon av studieplaner vil fortsette også i 2010, med tanke på å få fram en mer økonomisk bærekraftig studieportefølje; en portefølje som avdelingen kan opprettholde over tid, innen gitte økonomiske rammer. 2.2 EVU-virksomheten ved HIS (eksternt finansiert) Det er emner som hører inn under studiemiljøene pedagogikk og samtidshistorie som er tilbudt som eksternt finansierte EVU-emner. Tabellen under gir en oversikt over denne virksomheten i 2009: Nr. stud. Tema Sp. Ansvar port.følj. 5.1 Arkiv og informasjonsbehandling (15x4) 60 Sell Trond Feiring 5.2 Formidling av historiske arkiver (ikke kjørt i 2009) 30 Sell Trond Feiring 5.3 Elevvurdering og læring (MA-nivå) 15 Sell Stephen Dobson 5.4 Språk og kommunikasjon 15 Ped.- Branca Lie Tab. 2.2: Eksternt finansiert EVU-virksomhet ved HIS i Studiepoengproduksjon Summen av studiene ved HIS har hatt en jevn økning av studiepoengproduksjonen fra Produksjonstallet for 2009 er 490 studiepoeng (antall studenter á 60 sp.) Tabellen under viser utviklingen ved studiene ved HIS de siste 7 årene. For 2009 er studiepoengproduksjonen per årsverk tatt med for hvert studium. Studium totalt per ÅV Filosofi Idrett Pedagogikk Samtidshist. og internasj. studier Sosiologi Totalt Tab. 2.3: Studiepoengproduksjon HIS utvikling Enkelte studier, eks. sosiologi har hatt en synkende produksjon. En årsak til dette er omlegging av andre studier (BOL), med skifte av emneeier og mottaker av studiepoeng. HIS effektivitet HIS har en høy produksjon av studiepoeng, eller 490 sp i Antall studiepoeng per årsverk UF-ansatte (30.4) er studiepoeng i snitt for avdelingen. Dette viser en svært høg effektivitet. Som tab. 2.3 viser er det stor variasjon mellom produksjonen på idrettsstudiet (26sp.) og de øvrige studiene. Sammenliknet med øvrige universiteter og høgskoler i Norge som ligger på en gjennomsnittlig produksjon på mellom 4 og 15 studenter per antall ansatte. 41

42 Så ligger HIS studier langt over. For flere avdelingsvise indikatorer vises til vedlegg 3 og i vedlegg 4 og 5 vises studievise nøkkeltall (bla. søkertall, tall for fullførte studieprogram, gjennomføring og strykprosent) og en studievis oppsummering av ulike parametre. 2.4 Studiekvalitet En mer grundig studiekvalitetsrapport for 2009, inkludert oppfølgingstiltak. skal ferdigstilles i løpet av mars- 10. I denne årsrapporten vil derfor kun noen hovedpunkter bli tatt med: Emneevalueringer Avdelingsledelsen har på alle ledermøter i 2009 satt studiekvalitet og evalueringer på dagsorden. Vi har hatt fokus på å etablere gode rutiner for gjennomføringen av emne-evalueringer og høsten 09 godkjente dekan forslag til evalueringsrutiner fra de enkelte studiemiljø, for studieåret 2009/10. Samtlige studiemiljø har nå levert evalueringsrapport for 2009, og disse er nå i ferd med å bli sammenfattet i en egen rapport for emneevalueringene for Ekstern evaluering av studier ved HIS i 2009 Det er i 2009 blitt gjennomført en ekstern evaluering av Master i pedagogikk.. Evalueringsgruppen la fram en omfattende rapport 9.februar I rapporten er det foreslått en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på MAstudiet i gen.ped og å øke gjennomstrømmingen. Arbeidet vil bli sluttført i 2010, Studieprogramevalueringer I 2009 er det foretatt en studieprogramevaluering, hvor det er studentene som evaluerer studieprogrammene, av følgende emner ved pedagogikk: - ÅS -ped (heltid og deltid) - MA-ped Studieprogramevalueringen viser at studentene generelt er godt og svært godt fornøyd med studietilbudet i pedagogikk. Studiekvalitetsdagene Studiekvalitetsdagene ble arrangert over to dager i mars 2009 og alle studiemiljøene ved avdelingen deltok og var i aktivitet under disse dagene. Programmet var lagt opp med en kombinasjon av felles arrangement og studievise diskusjoner i studieutvalgene, hvor lærere og tillitsvalgte studenter / studenter på kullet deltok. 2.5 Internasjonalisering Bakgrunn Internasjonalisering er blitt sentralt innen høyere utdanning og også HiLs studier må følge opp. Aktuelle elementer i HiLs internasjonaliseringsarbeid er følgende: - Legge til rette for at egne studenter kan ta deler av studiet i utlandet Etablere emner/emnepakker på engelsk for utenlandske studenter Bidra til at flere UF-ansatte får anledning til å delta på faglig utveksling Økt kontakt med utenlandske universitet og høgskoler Utvekslingsstudenter Utenlandske studenter kan komme til HiL via ulike bilaterale avtaler eller som et ledd i programmene Sokrates og Erasmus. Tabellen under viser at det ikke har vært innreisende studenter til HIS emner i (Noen av dem har fulgt Norwegian Culture and society, men dette emnet var i 2009 lagt til AHS). Evt. innreisende studenter blir ikke registrert på studieprogramnivå. Når det gjelder utreisende studenter fra HIS i 2009, så er dette kun 6 studenter, hvilket er relativt sett få. Utreisende studenter blir registrert på studienivå og i 2009 var det idrett og SH-IS som hadde studenter i utlandet i ett semester. Studium Inn Ut Inn Ut Idrett 6 2 Pedagogikk 42

43 Samtidshist. og internasj. studier 3 4 Sosiologi 1 Totalt 10 6 Tab : Studentmobilitet ved HIS Studieemner på engelsk i 2009 Ved HIS var det i 2009 kun ett emne som ble tilbudt på engelsk, nemlig Norwegian Culture and society. Noen fakta om emnet: - Ansvaret for emnet er delt mellom flere avdelinger, men koordineres fra HIS - Emnet er på 15 sp. og går i vårsemesteret - Emneansvarlig er Tine Blom og emnet er fra 2010 lagt til studiemiljø sosiologi - Emnet er i løpet av 2009 blitt kraftig forbedret; mer rød tråd rent tematisk - Deltakelse fra HIS: Trond Feiring, Øyvind Kalnes, Lars Monsen, Stefan Snævarr, Inger Bjørnhaug og Tine Blom - Emnet bør kunne rekruttere flere studenter, også norske, og forbedringer av markedsføringen kan gjøres. HIS fikk kr fra Internasjonalt kontor for arbeidet med utviklingen av NCS i Annen undervisning på engelsk Idrettsansatte har gitt undervisning til engelskspråklige studenter på studietur fra Luther College, Iowa Lærer- og ansattmobilitet Innenfor Lifelong Learning Programme (LLP), som Erasmus er en del av, er det mulig for de vitenskaplige ansatte å reise på lærerutveksling, eller teacher assignment. Stipender vil bli gitt til de som ønsker å reise på et kortere utvekslingsopphold ved en av HiLs Erasmus partner institusjoner. Det er krav til at oppholdet må ha minst 5 undervisningstimer. Også administrativt- og teknisk ansatte kan reise på administrativ utveksling til en partnerinstitusjon, såkalt staff training, innenfor Erasmus-programmet. Følgende HIS-ansatte har i 2009 hatt opphold ved utenlandske universitet: - Fredrik Lauritzen, idrett, har forskningsopphold ved Yale University, studieåret 2009/ Stefan Snævarr og stipendiatene Lene Nyhus og Anne Mette Bjørgen hadde 3 mnd. opphold ved Univ. of Berkeley, California i Annen utenlandsk kontakt for UF-ansatte Trond G. Jakobsen har prof. II stilling i økofilosofi ved Univ. i Karlstad. Han er med i et internasjonalt forskningsnettverk av filosofer som arbeider med Causation and Reductionism in Science. Disse vil søke NFR om støtte til prosjektet i Videre er Trond G. Jakobsen med i et EU-finansiert Comeniusprosjekt Partnership and Participation for a Sustainable Tomorrow. Satsing på internasjonalisering er for tiden ekstra krevende for HIS grunnet avdelingens økonomiske situasjon, men det må ikke forbli en unnskyldning for å gripe tak i temaet. 3. Forskning og faglig utviklingsarbeid Det vil bli utarbeidet en egen forskningsrapport for HiL for 2010, men noen detaljer tas med i HIS årsrapport. 3.1 Forskningsproduksjon HIS har i 2009 hatt en forskningsproduksjon, basert på publiseringspoeng (pp), på 34 pp. eller en økning på ca 12% i forhold til HiLs pp for 2009 var på rekordhøye pp, og HIS sto for en andel på 30.6% av disse, eller lik andel som i Tabellen under gir en oversikt over fordelingen av pp ved studiene ved HIS i perioden For 2009 er også antall pp per UF-årsverk (1. stillinger) tatt med: Studium Publ. poeng Pr. årsverk 1.stilling* Filosofi 5,50 2,7 4, Idrett - - 0, Pedagogikk 8,16 18,4 17,50 21,

44 Samtidshist. og internasj. studier 4,70 0,7 5, Sosiologi 1,5 6, Totalt HILs totale antall publ. poeng HIS andel av HILs publ. poeng 30.6% 30.6% Tab. 3.1: Produksjonen av publiseringspoeng ved studiene ved HIS i perioden (*prof.+1.aman.+aman) Kvalitetsnivå (publiseringsnivå) Publisering skjer på to kvalitetsnivå, hvor nivå 1 er det laveste og nivå 2 det høyeste. Tabellen viser publiseringsnivå for 2009 (tall fra tidligere år under ASV er ikke sammenlignbare): Kvalitetsnivå 2009 Antall obj. % Nivå Nivå Sum Publikasjonsform Formen på publikasjonen kan være artikler, antologier eller monografier og som tabellen under viser så er publisering i form av artikler den vanligste formen. Publikasjonsform (%) 2009 Antall obj. % Periodika artikler Antologier Monografier Sum Eksterne forskningsprosjekter EU-søknader Pedagogikk, ved Lars Monsen, har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Naturfagsenteret utarbeidet en søknad om EU-midler til et prosjekt under paraplyen Lifelong Learning Programme. Avgjørelsen for denne søknaden vil skje i mai Søknader til Norges forskningsråd Pedagogikk leverte i 2009 tre søknader til Norges Forskningsråd ( NFR). Av disse fikk vi innvilget en søknad, nemlig følgende: Forprosjekt til Utdanning 2020, ledet av Stephen Dobson. Sosiologi ved Roar Høstaker deltok i en søknad, men denne ble ikke innvilget 3.3 Oppdragsvirksomhet (eksternt finansiert) Oppdragsvirksomhet er en viktig del av avdelingens virksomhet. I tillegg til å gi UF-ansatte verdifull erfaring er den også viktig for avdelingens økonomi og for gjennomføring av ønsket satsing på ulike områder. Under følger oversikt over avdelingens registrerte oppdragsvirksomhet i 2009: Tema Oppdragsgiver Ansvar Nettverk for elev- og lærlingvurdering Utdanningsdirektoratet Stephen Dobson Nettverk for kvalitetsvurdering Utdanningsdirektoratet Lars Monsen Nord-sør-perspektiv i norske lærebøker Hei Verden Yngve Nordkvelle Elev-vurderingsaktivitet i UH sektor Stephen Dobson Sportsdrikkeprosjekt: Betydningen av proteininnhold i sportsdrikk for prestasjon ved langvarig sykkelarbeid Nutrimarin Geir Vegge 44

45 3.4 Forskningsstimulans til UF-ansatte ved HIS Det er meget positivt at HiL har ulike ordninger for forskningsstimulans og i 2009 har følgende fått tildelt ulike former for støtte: Professorstipend (6.mnd.) - Stefan Snævarr Forskningsstipend (6.mnd.) - Roar Høstaker, sosiologi (utsatt til vår-10) - Bent Rønnestad, idrett Publiseringsstipend (1-2.mnd.) - Stian Ellefsen, idrett, 2 mnd (inndratt pga av pappaperm) - Roar Høstaker, sosiologi, 1 mnd. - Øivind Haaland, ped., 2 mnd. - Paul Knutsen, samtidshistorie, 1.5 mnd. - Kåre Letrud, filosofi, 1.5 mnd. - Jenny Steinnes, ped. 2 mnd Små driftsmidler til forskning - Stephen Dobson - Øivind Haaland - Håvard Nygaard - Janneke van der Ros (utsatt til 2010) - Jenny Steinnes - Harald Thuen - Geir Vegge 4. Samhandling med samfunns- og næringsliv 4.1 Bidrag i det offentlige rom Å bidra i det offentlig rom er en viktig samfunnsoppgave og en del av de UF-ansattes arbeid. Arbeidet kan omfatte: - Aviskronikker - Deltakelse i radio og TV - Populærvitenskapelige foredrag - Konferanseforedrag - Bokanmeldelser - Gjesteforelesninger - Rapport i institusjonsserie - Leksikon / oppslagsverk For å registrere slik aktivitet er det opprettet et registreringssystem kalt Forskdok. Publikasjoner. Det er flere av de UF-ansatte ved HIS som er aktive bidragsytere i det offentlige rom. Selv om det fortsatt er mye aktivitet som ikke blir registrert så viser oversikten at en stor andel av de ansatte ( 91%) har hatt aktivitet i 2009 som gir registreringer 45

46 Ansatt Forskdok. registrering Alene Sammen andre Totalt Bjørgen Anne Mette (stip.) Bjørnhaug Inger (50%) Blom Tine 1-1 Dobson Stephen Ellefsen Stian 1-1 Fritze Yvonne (perm) Grung Micheline Egge 1-1 Haaland Øyvind 4-4 Halvorsen, Terje (ex.his) Haugsbakk Geir Hausstätter Rune S Høstaker Roar Jakobsen Trond 8-8 Kaland Nils (40%) 8-8 Kalnes Øyvind 5-5 Kaya Mehmed 1-1 Knutsen Paul 1-1 Letrud Kåre Lie Branka 1-1 Liegaarden, Lars 1-1 Monsen Lars Myklestad Synnøve (stip.) 1-1 Nordkvelle Yngve Nygaard Håvard Nyhus Lene (stip.) Pryser Tore 5-5 Rognerud Øyvind (stip.) 2-2 Rønnestad Bent Snævarr Stefan Steinnes Jenny Strømø Ellen-Birgitte 1-1 Støfring Egil 3-3 Thuen Harald 3-3 Tønnesson Øyvind 3-3 Van der Ros Janneke Vegge Geir 1-1 Antall personer = Tab. 4.1: Oversikt over Forskdok. publikasjoner i Regional kontakt og samarbeid Både HiL og HIS har målsettinger og ønske om mer kontakt med lokalsamfunnet og regionen (Jf. HIS handlingsplan-09). Som rapporten fra HP-09 viser se vedlegg 2 så har ikke HIS kunnet prioritere dette satsingsområdet særlig høyt i 2009 pga av omorganisering og stort fokus på innsparinger. Det er allikevel en god del regional kontakt som skjer, og oversikten under er et forsøk på å fange opp noe av dette. Oversikten under er ikke fullstendig, men den vil bli forsøkt forbedret til neste årsrapport. Fagmiljø Regional aktivitet Samarbeid med Kommentar Filosofi Heyerdahlseminaret Nansenskolen Åpent møte i 2009 ved HiL. 60 deltakere Idrett Prosjekt Vintersportregionen Flere off. instanser og org. Deltakelse i arbeids- og styringsgrupper Nasjonal konferanse for Flere aktører Stor konferanse i 2009 idrett og utdanning Regionalt senter for Etablert kontor på HiL, ved idrettsseksjonen Olympiatoppen Praksisplasser Skoler, rehabiliteringssentra og idrettslag Testlaben Lag, foreninger og enkeltpersoner Idrettsfysiologisk testing 1

47 Fagmiljø Regional aktivitet Samarbeid med Kommentar Pedagogikk Brukerutvalget ved Ulike off. instanser og fagmiljø Flere møter i 2009 spes.ped.studiene Samtidshist. og int. Lokalhistoriske seminar Fåberg og Lillehammer historielag Åpen seminar serie på 9-10 møter. (10 årsjubileum i 2009) studier Radio og TV NRK, øvrige media Kommentar fra flere fagpersoner til aktuelle begivenheter og i andre faglige spørsmål. Opplandsarkivet Flere Tore Pryser deltar i rådet for Opplandsarkivet Artikler/kronikker i aviser Byavisa, andre aviser Fast spalte Fra byhistorien ved Trond Feiring Lektor Fjords Åpen forelesning med aktuelt tema minneforelesning Sosiologi Tab. 4.2: Oversikt over fagmiljøenes registrerte regionale kontakt og samarbeid HIS vil holde oppe målsettingene om økt regional kontakt og samarbeid og vi vil tilstrebe økt satsing og et bedre resultat for HIS vil også forsøke å ha et større fokus på Oppland fylkeskommunes regionale handlingsprogram (RHP) med tanke på gjensidig informasjon og felles prosjekter framover. 5. Organisasjon og ledelse 5.1 HIS organisasjon og ledelse Figuren under gir en oversikt over HIS organisasjon og ledelse. En kort forklaring til ledelsesmodellen: Avdelingens høyeste organ er avdelingsstyret. HIS består av 4 studiemiljø og en faggruppe på filosofi. Studiemiljøene ledes av en studieleder. Alle studielederne sitter i HIS ledergruppe. Avdelingen ledes av dekan som er faglig og administrativ leder av avdelingen. Adm. tilsette ved HIS har en egen HIS-adm.gruppe for samordning av de adm. oppgavene internt. HIS avd. styret Dekan HIS-adm.gruppe HIS-ledergruppe Idrett Pedagogikk Samtidshist. Int. studier Sosiologi Filosofi Kort presentasjon av avdelingens organer og lederfunksjoner: Avdelingsstyret Avdelingsstyret ved HIS har for 2009 bestått av følgende (for perioden ) Grupper Medlemmer Ansattrep. - styremedlem Geir Haugsbakk Kåre Letrud Egil Støfring Marit Roland Udnæs Ansattrep. - varamedlem Øyvind Tønnesson Trond Feiring Studrep. - styremedlem Geir Einar Brennvall (int. studier) Anne Marie Røisehagen (ped.) 2

48 Studrep. - vara Adm. Knut Arne Heggen (int. studier) Ellen-Birgitte Strømø, dekan - leder styret Trude Israelsen, ktr. sjef - sekretær Avholdte avdelingsstyremøter 2007: 5 møter 38 saker 2008: 6 møter 49 saker 2009: 6 møter 64 saker HIS ledergruppe Ledergruppen på avdelingen består av studieledere, dekan og kontorsjef. Studiekoordinatorer og fagkoordinatorer (forskningskoordinator Stephen Dobson og internasjonal koordinator/verneombud Tine Blom) kan også møte. HIS-ledermøter : 15 møter 2008: 15 møter 2009: 12 møter Studieledelse og studiemiljø HIS hadde følgende studieledere (SL) i 2009 Studiemiljø Studieledere Vår-09 Høst-09 Pedagogikk Geir Haugsbakk Rune S. Hausstätter Samtidshistorie og internasjonale studier Trond Feiring Sosiologi Mehmed S. Kaya Idrett Marit Roland Udnæs I tillegg har følgende fungert som studiekoordinatorer i 2009: - Filosofi: Kåre Letrud (fra ) - Gen.ped: Ingrid Tvete (fra h-09) Fagmøter Studiemiljøene avholder regelmessige fagmøter. Ofte er dekan eller kontorsjef med på møtene og det rapporteres til dekan fra møtene Studieutvalg På hvert studiemiljø er det opprettet et studieutvalg som er sammensatt av studieleder, emneansvarlige og tillitsvalgte studenter. Det er i 2009 avholdt 2-8 studieutvalgsmøter i de ulike studiemiljøene. Avd. adm får og lagrer referatene fra møtene Studentmasse Ved HIS studier var det i 2009 registrert en studentmasse på 936 studenter, hvorav 817 er egenfinansierte og 119 er eksternt finansierte. 5.2 HIS bemanning Faglige årsverk på HIS I 2009 var det 33 ansatte ved HIS eller 30.4 UF-årsverk (ÅV), hvorav 9.5 professorårsverk. Andelen førstestillinger ved HIS (inkl. 1. lektorer) er relativt sett høy, med 23.9 ÅV eller nesten 79% av de UF-ansatte. Tabellen under viser fordelingen per studiemiljø på de ulike stillingskategoriene. Sum 1. stillinger Høgskolelektor Sum totalt Studiemiljø/Årsverk Professor 1. Aman. Aman. 1. Lektor Samtidshistorie og internasjonale studier Sosiologi Pedagogikk Filosofi Idrett Sum årsverk i Sum antall ansatte

49 Tab. 5.1: UF-ansatte (faste + årseng. minus stip.) fordelt på stillingskat. i 2009 (ÅV og hoder). HIS UF-ansatte per Idrett Ped Samtidshist. Int. studier Sosiologi Filosofi =stipendiater Stian Ellefsen Håvard Nygaard Bent Rønnestad Marit Udnæs Geir Vegge (5 åv) + Fredrik Lauritzen aug Anne Mette Bjørgen Stephen Dobson Geir Haugsbakk Øyvind Haaland Rune Hausstätter Nils Kaland 40% Branka Lie Lars Liegaarden til Lars Monsen Synnøve Myklestad Yngve Nordkvelle 80% Lene Nyhus Øyvind Rognerud Finn Daniel Raaen 20% Jenny Steinnes Egil Støfring Harald Thuen 90% Ingrid Tvete (11.9 åv + stip) +Yvonne Fritze (perm) Inger Bjørnhaug 50% Trond Feiring Micheline E. Grung Øyvind Kalnes Paul Knutsen Tore Pryser Øyvind Tønnesson (6.5 åv) + ny 2010 Tine Blom Roar Høstaker Mehmed S. Kaya Janneke van der Ros (4 åv) Trond Jakobsen Kåre Letrud Stefan Snævarr (3 åv) Administrative årsverk Avdelingen hadde i administrative stillinger, nemlig følgende: - Ellen-Birgitte Strømø, dekan (100%) - Trude Israelsen, kontorsjef (100%) - Petra Eichler, førstekonsulent (70%) Endringer i bemanningen 2009 Følgende er tilsatt i faste tilsettinger i 2009 (tiltredelse i parentes) Fredrik Lauritsen, idrett (oppstart ) Følgende er tilsatt i engasjementer i løpet av 2009 (varighet i parentes) Ingrid Tvete, høgskolelektor i ped. ( ) Micheline Egge Grung, høgskolelektor SH-IS ( ) Følgende har permisjon fra HIS i 2009 Yvonne Fritze (fra og max. 8 år Nordisk råd) Harald Thuen (fra ) Finn Daniel Raaen (80% perm fra sin stilling fram til ) Følgende har sluttet ved HIS i løpet av 2009 Lars Ligaarden, høgskolelektor i ped. (fra ) 5.3 Andre utvalg Under følger en oversikt over HIS representasjon i andre utvalg ved HiL og eksternt, i 2009: 4

50 HISansatte som rep. HIS i HiL utvalg HIS ansatte i øvrige utvalg Råd/utvalg Rep. Fra år Vararep. Arbeidsmiljøutvalget AHS 2008 Ellen-Birgittte Strømø Tine Blom (verneombud fra h-08) 2008 Brannvern 2.etg. internat Trond Feiring 2009 Micheline Egge Grung Brannvern 3. etg. internat Lene Nyhus 2009 Trude Israelsen Forskningsutvalget Yngve Nordkvelle v Yngve Nordkvelle h-09 Stephen Dobson h-09 Internasjonalt utvalg Blom, Tine 2008 Likestillingsutvalget Marit R. Udnæs 2008 Geir Vegge (=Likestilling, inkludering og antidiskrimineringsutvalget) Dannelsesutvalget ved HiL Jenny Steinnes 2008 Høgskolestyret (rep. alle ansatte) Steinnes, Jenny (fra 2007) Klagenemda Kåre Letrud 2008 Læringsmiljøutvalget Stephen Dobson 2008 Marit R. Udnæs Studienemda Geir Haugsbakk 2009 Yngve Nordkvelle Tilsettingsutvalget Janneke van der Ros (tillitsvalgt) 2009 Tab. 5.3: HIS representasjon i eksterne utvalg 5.4 Arbeidsmiljø (HMS) Det er i løpet av 2009 satt et sterkere fokus på HMS-arbeidet ved HiL, og også ved HIS. Et forbedret HMS system er vedtatt og implementert på ansattes sider. Det er gjennomført opplæring i bruken av systemet på flere nivå i organisasjonen. Noen detaljer: Kontakt mellom avd. ledelsen og verneombudet Månedlige møter mellom avd. ledelsen og verneombud gjennomført i Verneombudet er trukket med i alle saker hvor det er viktig at verneombudet er orientert eller medvirkende. Vernerunde (kartlegge fysisk arbeidsmiljø) Det er gjennomført vernerunde for alle ansatte ved avdelingen i I forundersøkelsen kunne de ansatte svare på et vernerundeskjema, samt å gi tilbakemelding på om de ønsket samtale/besøk av verneombud/kontorsjef. Vi fikk tilbakemelding fra alle de ansatte, og av disse ønsket 6 personer samtale/besøk. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for oppfølging av de tiltakene fravernerunden. Kontakt med Bedriftshelsetjenesten i Oppland (BHT) Det er gjennomført 7 besøk av BHT og det ble sendt søknad til BHT om midler til tilrettelegging av utstyr for ansatte. Dette betyr at flere ansatte vil få bedre tilpasset kontormøbler etc. Sykefravær HIS Tall for sykefravær på avdelingsnivå viser et registrert sykefravær i 2009 på 1.45%, hvilket er et meget lavt sykefravær. Tidligere diskusjoner om sykefravær i akademia har gitt som svar at det er en viss underrapportering av sykefraværet i den sektoren sammenliknet med andre yrkesgrupper. Prøvetidssamtaler For de nyansatte er det gjennomført en prøvetidssamtale i løpet av de første 6 mnd. tilsetting. Medarbeidersamtaler I løpet av 2009 ble det gjennomført medarbeidersamtale med de fleste ansatte ved HIS. Opplegget for 2009 har mye til felles med det fra 2008, men en viktig forskjell er at man denne gangen ser på rapporten fra forrige samtale, med tanke på gjennomførte tiltak. I tillegg var samtalen i 2009 av noe kortere varighet. Medarbeiderundersøkelse (vedtatt opplegg ved HiL) HiL sentralt har prøvd ut et verktøy for medarbeiderundersøkelse ved HiLs avdelinger. Avdelingen har vært gjennom et par runder med dette opplegget, men det er uvisst hvordan undersøkelsene vil bli gjennomført og 5

51 fulgt opp framover. 5.5 Likestilling og alderssammensetning Det er en overvekt av mannlige UF-ansatte ved HIS, mens ledelse og adm. kun består av kvinner. Den totale kvinneandelen på HIS er 30.8, mens kvinneandelen blant de UF-ansatte er 24.7 %. Gjennomsnittsalderen er 49.6 år. Tabellen under gir flere detaljer på området. Studiemiljø + adm. Ant. årsverk 2009 Kvinneandel Ant. % Alderssammensetning (år) Filosofi Idrett Pedagogikk Samtidshist. og internasj. studier Sosiologi HIS-adm og ledelse Totalt Tab. 5.5: HIS ansattes kjønnsfordeling og alderssammensetning (Stipendiatene er ikke medregnet) 5.6 Kompetanseutvikling faglig og pedagogisk Det vi har registrert av kompetanseutvikling i 2009 ved avdelingen er følgende: Følgende har endret stillingskategori i løpet av 2009 (til førsteamanuensis): - Stian Ellefsen, idrett - Geir Haugsbakk, ped - Bent Rønnestad, idrett Gjennomført høgskolepedagogikk (15 sp.) - Stian Ellefsen, idrett - Kåre Letrud, filosofi - Marit Roland Udnæs, idrett 6. Økonomi Regnskap 2009 Regnskapet for 2009 viser at avdelingen har et merforbruk på kr mill, mens det var budsjettert et merforbruk på kr i revidert budsjett av Resultatet for avdelingen er dermed en forverring på kr mill i forhold til revidert budsjett. Tabell 6.1 gir en oversikt over regnskapet for 2009 sammenliknet med revidert budsjett av for hvert studiemiljø. Post Område/ studiemiljø Budsjett 2009 (rev.) Regnskap Adm Inntekter Kostnader Resultat Stipendiater Inntekter Kostnader Resultat Annum Inntekter - - Kostnader Resultat Samtidshist. Inntekter og Int. Kostnader studier Resultat

52 8300 Sosiologi Inntekter Kostnader Resultat Pedagogikk Inntekter Kostnader Resultat Filosofi Inntekter Kostnader Resultat Idrett Inntekter Kostnader Resultat Totalt Tab. 6.1: Budsjett (revidert) og regnskap for HIS for 2009 HIS ble egen avdeling fra , og har ingen sammenlignbare tall. Det var budsjettert med et negativt resultat for studiemiljøene samtidshistorie / internasjonale studier, filosofi og idrett. Disse studiemiljøene har mindre avvik mellom budsjettert resultat og regnskapsmessig resultat. For studiemiljøene pedagogikk og sosiologi var det budsjettert med et positivt resultat, men for pedagogikk er likevel resultatet dårligere enn budsjettert. Dette skyldes vesentlig to forhold; reduserte inntekter gjennom færre på tvers oppdrag enn forventet, samt merforbruk på lønn til gjestelærere, praksisveiledning og sensorer. Administrasjonen oppnådde et dårligere resultat enn forventet. Dette skyldes i all hovedsak at det eksterne inntektskravet ble lagt under denne budsjettenheten, og ikke fordelt på de ulike studiemiljøene. Det var en inntektssvikt på 80 % på det eksterne inntektskravet, og dette utgjør kr mill. For studiemiljøene idrett og samtidshistorie / internasjonale studier ønsker vi å kommentere særskilt, da de begge var budsjettert med forholdsvis stort negativt resultat. Studiemiljøet idrett er fortsatt i en oppbyggingsfase, og først våren 2009 ble de første bachelorkandidatene uteksaminert. Fra 2011 vil dette miljøet generere positive økonomiske resultater. Studiemiljøet samtidshistorie / internasjonale studier er også i en oppbyggings- og omleggingsfase, og de vil først i løpet av våren 2011 uteksaminere de første bachelorkandidatene etter den nye studiemodellen. En annen utfordring for dette studiemiljøet er en skjevfordeling av kompetanse blant de fagansatte, noe som resulterer i at en må styrke kompetansen (nyansettelser) innenfor internasjonale studier, og samtidig arbeide for en styrt nedbemanning på samtidshistorie. Dette vil medføre at en i enda 2-3 år vil ha høye lønnskostnader i dette studiemiljøet. Fra 2013 vil dette miljøet generere positive økonomiske resultater. Oversikten under gir en oversikt over de samlete inntektene og utgiftene til HIS for 2009: Inn/ut Hovedgrupper Kr. Inntekter Rammetildeling fra KD PiU-bevilgning Eksterne inntekter Andre inntekter Interne tilskudd/bevilgninger Sum inntekter Utgifter Lønn, fast ansatte Lønn, eksterne Driftskostnader Sum kostnader Tab. 6.2: Inntekter og utgifter for HIS for 2009 Avdelingen sliter med trange budsjettrammer i forhold til studiepoengproduksjonen. Fortsatt er det flere studiemiljøer som er under oppbygging, og først i er avdelingen oppe i full produksjon basert på 7

53 dagens studieportefølje. Det har vært arbeidet meget godt på avdelingsnivå for å redusere kostnader / øke inntekter for derigjennom å oppnå et budsjett i balanse. Følgende tiltak er gjennomført i 2009: Studieporteføljen er gjennomgått og tiltak gjennomført, blant annet ressursbruken på emner, eksamensavvikling, samordning av emner, bruk av gjesteforelesere og sensorer, samt foreslått nedleggelse av studium. Økonomistyring: å informere om rutiner om inngåelse av gjestelærer- og sensorkontrakter, budsjettdisiplin.oversiktlige og lesbare regnskapsrapporter og budsjett FoU: bl.a stimulere til bedre forskningsproduksjon, samt fokus på å søke flere forskningsprosjekter med ekstern finansiering. EVU: bl.a. etablere kurs med studieavgift, for eks. Språk ogkommunikasjon. Nedbemanning, startet prosessen med styrt nedbemanning blant annet gjennom frivillige avtaler. Arbeidstidsordning og arbeidsplanlegging: forslag om endrede satser i for arbeidsplanleggingen, men disse ble ikke vedtatt av avdelingsstyret fordi styret ønsket at endringer skulle skje for hele HiL. 7. HIS handlingsplan- 09 gjennomføringsgrad og måloppnåelse HIS har gjennom året viet en del oppmerksomhet på gjennomføringen av avdelingens Handlingsplan for HP-09 har vært et levende dokument hvor noen tiltak er kommet til i løpet av året og det er løpende avmerket hvilke tiltak som er utført. Rapport om oppfølgingen av HIS handlingsplan-09 følger vedlagt (vedlegg 2). Data for gjennomføringsgraden av tiltakene i HP-09: Del Gjennomføringsgrad (%) : Studietilbud Studiekvalitet Studierekruttering Forskning Ekstern kontakt og samarbeid Arbeidsmiljø HMS Egen organisasjon Snitt: Gjennomføringsgraden av ulike tiltak er varierende, fra en god gjennomføring innen emnet studietilbud (86%) til en svak gjennomføring på området ekstern kontakt og samarbeid (20%). Det siste feltet er dessverre ikke prioritert høyt nok i 2009, men det er et ønske at HIS klarer å prioritere dette arbeidsfeltet på en bedre måte i Gjennomføringsgraden er omtrent på samme nivå som i HP-09; Måloppnåelse I HP-09 er det formulert noen hovedmål, flere delmål samt 8 resultatmål. I tillegg er det satt opp en rekke tiltak som skal bevirke at målene nås. Når tiltakene i stor grad er gjennomført så ville dette indikere at mål er nådd eller at vi er på god veg til å klare de angitte mål. Tabellen under gir en oversikt over HIS resultatmål, resultater og måloppnåelse. Det framgår at 5 av 8 resultatmål for 2009 er oppfylt, hvilket gir en måloppnåelse på 63% på resultatmålene. Hovedområder HIS resultatmål 2009 Resultat 2009 Grad av måloppnåelse 1 Studietilbud Minst 3 nye EVU-tilbud i løpet av OK 2 Studiekvalitet Oppfølging av innspill framkommet i emneevalueringene Ikke 100% 3 Studierekruttering Antall fullførte studieprogram (ÅS - Ba - Ma), skal være minst OK 4 Forskning Antall publiseringspoeng totalt skal være minst OK 5 Internasjonalisering HIS skal utarbeide en plan for økt satsing på internasjonalisering Ikke utført 6 Ekstern kontakt og Minst 50% av de UF-ansatte skal være representert på 90% OK samarbeid Forsk.dok.lista. 7 Arbeidsmiljø Gjennomføringsgrad av medarbeidersamtaler og vernerunder skal være 95% OK minst 90%. 8 Egen organisasjon/ Andel kvinner ved HIS skal være minimum 35%

54 økonomi Tab. 7.1: HIS resultatmål, resultat og måloppnåelse i 2009 Vedlegg 1: HIS Studieportefølje 2009/2010 Tegnforklaring: = Nye studier 2009/10 = Studieplan godkjent i HIS-styret/studieutvalget Program Studietilbud St p 1.Masterprogram 2. Bachelorprogram 3. Årsstudier (heltid) 4. Deltidsstudier (poeng prod.) Dim. 10/1 1 Opptak Stud. plan status Kommentar 1.1 Master i pedagogikk LO OK Tilbys som deltids- eller heltidsstudium 1.2 Master i spesialpedagogikk LO OK Tilbys som deltids- eller 0 heltidsstudium 2.1 Bachelor i pedagogikk SO OK + ÅS Bachelor i sosiologi SO OK + ÅS Bachelor i samtidshistorie SO OK + ÅS Bachelor i internasjonale SO OK + ÅS studier Bachelor i idrett SO OK + ÅS Årsstudium i pedagogikk SO OK (heltid) 3.2 Årsstudium i SO OK samtidshistorie og internasjonale studier 3.3 Årsstudium i sosiologi SO OK 3.4 Årsstudium i idrett SO OK 4.1 Deltakelse og marginalisering LO OK del 1 og Videreutdanning i spes.ped (MA-nivå) LO OK Muligheter for innpasning i MA- spes.ped. Vår-opptak 4.3 Årsstudium i pedagogikk deltid SO OK stp. hhv 1. og 2.året 4.4 Ex.phil LO OK 4.5 Ex.fac I+II LO vår OK 4.6 Høgskolepedagogikk 4.7 Bærekraftig samfunn. Nye perspektiver på utvikling, utdanning, menneske og miljø LO vår LO vår OK For Hil/HiG OK Valgbart i ulike BA-løp. I tillegg et EVU-emne. 9

55 Program Studietilbud St p 5. Deltids - Studier (EVU- (studieavgift) Dim. 10/1 1 Opptak 4.8 Fotososiologi LO vår 4.9 Norwegian Culture and Society LO vår Stud Kommentar. plan status OK Fra TVF til HIS fra Kan inngå i ulike Ba-løp. OK Emnet overført fra AHS til HIS 5.1 Arkiv- og informasjonsbehandling LO OK Faglig ansvar: HIS/SH/TrF (5 emner) 2x7.5sp+3x15sp Adm ansvar: Sell: 5.2 Formidling av historiske arkiver LO OK Faglig ansvar: HIS/SH/TrF 5.3 Elev-vurdering og læring (MA-nivå) LO hø/vå r 5.4 Språk og kommunikasjon LO høst 5.5 Pedagogisk barnehageledelse (Ma-nivå) LO hø/vå r Adm ansvar: Sell: OK Faglig ansvar: HIS /ped/std Adm ansvar: Sell: OK Faglig ansvar: ped Adm. ansvar: Sell? Frittstående EVU-emner på MA-nivå. Forutsetter ekstern finans. OK Faglig ansvar: HIS /ped./rsh Adm ansvar: Sell: 10

56 Vedlegg 2: HIS Handlingsplan 09 - rapport over gjennomføringen - Tiltak merket med lilla farge er nye av år Grønn rute betyr at tiltaket er gjennomført. Hovedområde Hovedmål 1 Studietilbud 2. En tydelig faglig profil og et optimalt studietilbud innen gitte rammer Studiekvalitet og læringsmiljø God kvalitet på hvert studieemne og hvert studieprogram 3 Studierekruttering og gjennomføring God rekruttering Delmål 1.1 Etablere en fast stamme av studietilbud 1.2 Etablere nye EVUstudier 1.4 Tilstrebe større praksis-komponent i aktuelle egne studier 1.5 Avd. skal gjennom sitt studietilbud bidra til bærekraftig utv. 1.6 Etablere PPUutdanning 2.1 Evaluere alle emner det undervises i etter fastlagt plan 2.2 Samsvar mellom læringsmål og studieplaninnhold 2.3 Sikre at undervisningspersonalet har nødv. komp. for undervisning 2.4 Økt samarbeid med studentene vedr. evaluering 2.5 Igangsetting av ekstern evaluering av studier 2.6 Et godt læringsmiljø 2.7 Økt fokus på varierte undervisningsformer 2.8 Økt bruk av IKT i undervisningen 2.9 Opplæring i bruk av Fronter 3.1 God rekruttering til alle studier ved HIS 3.2 God gjennomføring av studier og Tiltak Oppfølging Frist Utført Ansv Med 2009 virk Avklare hvilke studier og emner som Dek SL OK skal være HIS faste studietilbud Framskaffe oversikt over EVU-tilbudet Dek SL OK hvor HIS medvirker Dek SL OK Utvikle nye EVU-tilbud i HIS portefølje Dek SL OK Kartlegge HIS studier for: Dek SL OK - praksiskomponent - samhandling med beidsliv Tilstrebe å opprettholde emnet Dek SL løp OK Bærekraftig samfunn og å videreutvikle tilliggende emner Planlegge PPU-utdanning for bedre Dek SL yrkesrelevans til egne studier (eks. samf.fag, idrett og ped) Sørge for at alle studiemiljø har et Ksj SL OK opplegg for emneevaluering Evaluere alle emner mht organisering Ksj Dek OK og ressursutnyttelse Følge opp innspillene fra Dek Ksj OK emneevalueringen Gjennomgå studieplanene ved HIS med Dek SL tanke på sammenheng mellom læringsmål og studieplaner Tilby/kreve høgskoleped. for de som Dek. SL OK ikke har pedagogisk utdanning Sørge for at studieutvalgene (SU) blir gode arenaer for drøfting av studiekvalitet SL Ksj Løp OK Følge opp HiLs sentrale Dek. Ksj OK studentevaluering av studieprogram (for 2009=pedagogikk) Utarbeide oversikt over hvilke Dek. SL elementer som påvirker læringsmiljøet Kartlegge hindre for gjennomføring av Ksj Dek universell utforming Etablere et system for Dek SL kollegaveiledning Kartlegge dagens bruk av IKT i Dek. SL undevisningen Formidle informasjon om opplæring i Ksj. SL Løp OK Fronter til alle nyansatte Tilby kurs i bruk av Fronter til alle ansatte Ksj. SL OK Holde oversikt over søkertall og opptak Ksj SA OK av studenter Ksj SA OK Utarbeide en markedsføringsplan for Dek SL samtlige studier/emner Framskaffe oversikt over ant. uteksam. Ksj SA kandidater hvert studieår Ksj SA OK 11

57 Hovedområde Hovedmål til HIS stud. God gjennomføring av studier og studieprog. 4 Forskning Økt forskningsproduksjon, preget av kvalitet Delmål Tiltak studieprogram Lage plan for hvordan gjennomføringsgraden kan økes 4.1 Sørge for god oversikt over forskningsprod. ved HIS 4.2 Tilstrebe økt forsknings-produksjon Oppfølging Ansv Med virk Dek Ksj SL Frist 2009 Utført OK Kartlegge forskningsproduksjonen Ksj FK OK Sørge for årlig rapporter-ing av bruken Ksj FK av FoU-tid Utvikle en faglig mentorordning for Dek. FK forskere (veiledning, motivasjon, bistand ved utvikling av prosjekter og skriving av søknader) 5 Internasjonalisering Internasjonalisering skal være en integrert del av all virksomhet ved HIS 6 Ekstern kontakt og samarbeid Et aktivt 4.3 Stimulere til forsknings-samarbeid på tvers av avdelinger og PhD-omr.(BUK) 4.4 Økt andel av eksternfinansiert forskning 4.5 Tilstrebe et høyt antall stipendiat-stillinger 4.6 Tilstrebe at stip. gjennomfører på normert tid 4.7 Øke andelen forskning fra kvinnelige forskere. 5.1 Tilby flere emner med engelsk som undervisnings-språk 5.2 Følge opp HiLs handlingsplan for internasjonalisering 6.1 Økt samarbeid med regionalt næringsliv Stimulere og støtte publiseringsvirksomhet Finne muligheter for forskningsprosjekt som fanger inn fagfolk fra ulike studiemiljø Dek FK løp FK Dek SL Utarbeide oversikt over Ksj SL OK eksternfinansiert forskning og prosjekter de siste årene Drive aktiv rekruttering av stipendiater Dek. SL OK i samarbeid med BUK Dek SL OK Beskrive hva som skal til for at Dek Stip stipendiatene fullfører sitt dr.gradsarbeid på normert tid Prioritere kvinner ved tildeling av Dek Ksj forsknings-midler som f.eks. forskningsstipend Gi en oversikt over tilbudet av engelskspråklige emner for studieåret 09/ Lage en plan for hvordan HIS kan legge til rette for å flere utenlandske studenter Gi en oversikt over inn -og utreisende studenter Føre statistikk over avdelingens lærerutveksling Lage en plan for hvordan få flere lærere på lærerutveksling Få fram oversikt over HIS internasjonale kontaktuniversitet og- høgskoler Etablere flere kontakt-universitet i utlandet Lage oversikt over HISs bidrag til regional utvikling Beskrive aktuelle muligheter for økt kontakt mellom avdeling og det regionale næringsliv Dek IK OK Dek IK Dek. SA OK Dek IK OK Dek IK Dek IK OK Dek. SA Dek. SL OK Dek SL

58 Hovedområde Hovedmål samspill med regionen skal være del av HIS samfunnsansvar 7 Arbeidsmiljø og ytre miljø Være en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø og med lavest mulig påvirkning på det ytre miljø 8 Egen organisasjon Være en målrettet og samarbeids orientert avdeling med en sunn økonomi og demokratisk beslutnings prosess Delmål 6.2 Økt samarbeid med forvaltningen og andre institusjoner og organisasjoner i regionen 6.3 HIS skal ta økt samfunnsansvar 7.1 Skape et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ved avdelingen 7.2 Tilstrebe lavest mulig belastning på det ytre miljø 8.1 Styrke avdelingen som adm. og faglig enhet 8.2 God kommunikasjon innen HIS 8.3 Følge opp HiLs langsiktige rekrutterings- og kvalifiseringspolitikk. Tiltak Framskaffe oversikt over aktuelle regionale samarbeidspartnere (eks. Nansenskolen) Foreslå samarbeidstiltak med relevante, lokale institusjoner og organisasjoner Få fram hva som skal være elementer i HIS samfunnsansvar Utarbeide forslag til hvordan trivselen kan økes ved HIS Arrangere personal-seminar for å utvikle både faglig innhold og arbeidsmiljø ved HIS Gjennomføre og følge opp månedlige møter med verneombudet Gjennomføre og følge opp årlige vernerunder Gjennomføre og følge opp årlige medarbeidersamtaler Gjennomføre og følge opp årlig medarbeider-undersøkelse Gjennomføre en årlig Aksjon vårrydding av kontorer og fellesareal Foreta en estetisk og funksjonell opprusting av fellesarealer ved avdelingen Kartlegge hvordan HIS påvirker det ytre miljø og lage en plan for hvordan denne påvirkningen kan reduseres Utvikle gode planleggings-verktøy ved HIS (emne-planer, arb.planer etc) Utarbeide planer for bemanning, emneplaner og budsjett for hvert studiemiljø fram til 2014 Oppfølging Frist Ansv Med 2009 virk Dek. SL Dek SL Dek SL Dek VO Utført Dek. Ksj OK Dek. Ksj OK Dek. Ksj OK VO Dek OK Dek Ksj Ksj Dek OK Dek Ksj OK Dek Ksj SL Ksj. SL OK Ksj Dek OK Sende minst 4 elektroniske nyhetsbrev Dek Ksj OK til alle ansatte ved HIS Sende referat fra ledermøte og avd. Dek. Ksj. Løp OK styre-møte til alle ved HIS Referat fra møter i studiemiljøene sendes dekan og kontorsjef SL - Løp OK Invitere til møter mellom tillitsvalgte Dek. Ksj studenter og avdelingsledelsen Føre statistikk over kjønns- og aldersbalansen Ksj. Dek OK ved avdelingens ansatte Ksj Dek OK Ivareta likestillings- og inkl.perspektiver Dek Ksj Løp OK ved ansettelser Utarbeide langsiktige bem.planer som Ksj. Dek OK både tar opp i seg seniorpolitikk og rekrutteringsbehov Føre statistikk over stillingsfordelingen ved avdelingen Lage en plan for hvordan l flere kan oppnå førstekvalifisering, eks. 1.lektorkvalifisering. Ksj Dek OK Dek SL

59 Vedlegg 3: Avdelingsvise indikatorer I tabellen under framgår indikatorene til HiL (grønne) og HIS (sorte). De ulike indikatorene er markert i handlingsplanen. Hoved- Delområde Indikatorer * 2010 områder ASV HIS 1. Univ. bygging Ingen indikatorer besluttet Antall EVU- tilbud (emner) (=sp.) Utdanning Studietilbud Antall EVU- tilbud (emner) (=kr.) Studiekvalitet og læringsmiljø Antall registrerte stud. (egenfinans+ eksternfinans) (=936 i 2009) per UFansatte (årsverk) 2009= Studierekruttering og gjennomføring 2.4 Internasjonalisering 3. Forskning og faglig utvikling 4.Samhandl. samf. og nær. 5. Personal- og organisasjon 6. Økonomi Ingen * Tallene er rundet av Antall studiepoeng (2009 =490) per UF-ansatte (årsverk) 2009= Søkertall -totalt og 1.pri. (SO/ LO) Fullførte studieprogram (ÅS-MA-Ba) ant. personer Gjennomføring i tråd med avtalt utdanningsplan (%) Strykprosent Antall fremmedspråklige emner (emner og sp) Antall utvekslings-studenter (inn/ut) Utveksling av ansatte via programavtaler (antall/år) Publiseringspoeng totalt -per UF-årsverk (2007= 52.6, 2008= 57.8, 2009=30.4 Andel publ.poeng i forhold til HiLs totale ant. poeng (%) Antall publiseringspoeng fra kvinner - total kvinneandel (%) Antall uteksaminerte dr.gradskandidater Antall publiserings - stipend - totalt - per UF-årsverk Forskningsmidler; tildeling pr UFårsverk (NFR, EU) Antall stipendiater Ingen indikatorer besluttet Andel kvinner - totalt (%) UF-stillinger (%) Gjennomsnittsalder ved avdelingen Andel 1.still.(minus 1. lektor) av tot. ant.uf-still. (%) 14

60 Vedlegg 4: Studievise indikatorer; rekruttering og gjennomføring - Data fra studieadm. - Tallene er avrundet til nærmeste hele tall. Hovedområder Indikator Studium Studieprogram Totalt Søkertall Idrett ÅS-idrett Studie- (ant. BA Idrett rekrutt. pers.) Ped ÅS ped, heltid og ÅS ped, deltid gjennomføring MA ped BA ped./sp.ped Fullførte studieprogram (ant. pers.) Gjennomføring i hht avtalt utd. plan (%) Strykprosent (%) SH-IS Sosiologi Idrett Ped SH-IS Sosiologi Idrett Ped SH-IS Sosiologi Idrett Ped SH-IS Sosiologi MA spes.ped ÅS SH-IS BA IS BA SH ÅS-sos BA sosiologi /31 ÅS-idrett BA Idrett ÅS ped, heltid ÅS ped, deltid BA ped./sp.ped MA ped MA spes.ped ÅS SH-IS BA IS BA SH ÅS-sos BA sosiologi ÅS-idrett BA Idrett ÅS ped, heltid ÅS ped, deltid BA ped. BA sp.ped MA ped MA spes.ped ÅS SH-IS /74 72 BA IS BA SH 108* ÅS-sos BA sosiologi ÅS-idrett BA Idrett ÅS ped, heltid ÅS ped, deltid BA ped BA sp.ped MA ped MA spes.ped ÅS SH-IS BA IS BA SH ÅS-sos BA sosiologi Snitt 79.3 Snitt

61 Vedlegg 5: Studievis oppsummering 2009 Jfr. omtale under kap. 1-6: Hovedtema Tema Idrett Ped. SH-IS Sos Filosofi Kap.1 Univ. bygging Kap.2 Utdanning Kap. 3 Kap. 4 Forskning Samhandling Kap.5 Org. og ledelse Kap. 6 Økonomi Kopling til PhD omr. ved HiL Stipendiater (antall) - BUK - - BUK Vis. medier Søkertall (MA-BA-ÅS) Fullførte studieprogr (ant. MA-BA-ÅS) Gjennomføring i hht utd.plan (% snitt) Emneeier (ant. MA-BA-ÅS) Studiepoengprod (totalt) Sudiepoengprod (per ÅV) Mulig overgang til Ingen 2 MA-løp HIS MPA på Øk.org MPA på Øk.org Ikke aktuelt MA-løp internt HiL MPA på Øk.org Mulig overgang til Eksternt =OK Eksternt =OK Eksternt =OK Eksternt =OK Ikke aktuelt MA-løp eksternt Egne EVU-emner (ant.) Studiemobilitet inn (ant.) Studiemobilitet ut (ant.) Publ. poeng (totalt) Publ. poeng (per ÅV 1. Stilling) Forsk.stimulering (ant. personenheter) Praksiskomponent i studiet Regional kontakt mye noe noe lite noe (grad) Bemanning (ant. ÅV) Repr. i HiL-utvalg utenfor HIS (ant. personenheter) Kompetanseutvikling (ant. Personenheter) Økonomisk resultat (kr) 16

62 Vedlegg 3. ÅRSRAPPORT 2009 Avdeling for TVutdanning og filmvitenskap (TVF) Årsrapporten bygger på avdelingens handlingsplan for 2009 og rapporterer på måloppnåelse og tiltaksoppfølging i forhold til denne. Som handlingsplanen er årsrapporten disponert i følgende punkter: Utdanning, Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU), Samfunnskontakt og Organisasjon/personal. Generelt vurderes arbeidet i henhold til handlingsplan 2009 tilfredsstillende gjennomført og at langt de fleste handlingsplanpunkter er ivaretatt. 1. UTDANNING: Dette kapitlet omfatter avdelingens studiepoengfinansierte studier. For oversikt over disse, se vedlegg 1. Hovedmål for perioden: Studiene skal holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Studiene skal formidle oppdatert kunnskap, anvende aktive forskere og kunstnere i undervisningen og utvikle studentenes forståelse av vitenskapelig og kunstnerisk tenkemåte. Studiene skal inneholde refleksjoner om etiske utfordringer og dilemmaer i fag og yrke. Kvalitetssystemet skal sikre god kvalitet i avdelingens studietilbud og fremme engasjement for studiekvalitet blant studenter og ansatte. Gjennomstrømningen skal være god og studenttilfredsheten skal opprettholdes og helst bedres, dokumentert gjennom studiekvalitetsundersøkelser, emneevalueringer og evalueringsarbeidet ved studiene. Avdelingen skal arbeide for at alle bachelorstudiene skal inneholde en praksiskomponent. Internasjonalisering skal være en integrert del av all virksomhet ved avdelingen, og det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling for studenter og ansatte. Avdelingen skal utvikle og tilby etter- og videreutdanning på relevante fagområder. TVF har ikke vært særlig aktive på feltet etter- og videreutdanning. Det er naturlig at avdelingen og spesielt tv-fagene søker å styrke posisjonen sin på dette området, gjerne i nært samarbeid med Den norske filmskolen og Senter for Livslang læring. Målgruppe vil være tidligere studenter og ansatte i produksjonsdelen av tv-bransjen. KPL-emnene Festivaler og Kunst- og kulturutvikling for barn og unge retter seg også mot praksisfelt som det er viktig å være i dialog med. Delmål med indikatorer: 1. Tydelig og synlig progresjon innen fagområder og mellom emnene i studieprogrammene. Indikator: Studieutvalgene behandling av emneevalueringer 2. At undervisningen ved studiene holder høy kvalitet og at arbeidsformene vektlegger kritisk refleksjon, studentenes ansvar for egen læring og studentenes egenaktivitet. Indikator: Emneevaluering + studielederes rapportering, referat fra studieutvalgene 3. At praksisorientert og ferdighetsorientert undervisning holder høy kvalitet med vekt på integrasjon i studiet som helhet, og relevans i forhold til framtidig yrkesrolle. At refleksjon omkring etisk Vurdering/måloppnåelse: Studieplaner er gjennomgått. Nye studieplaner for tre BA-studier innenfor fjernsynsfag med emnebeskrivelser, med tydelig progresjon og læringsmål. Emneevalueringer blir gjennomført systematisk, selv om tv-studiene fortsatt har et forbedringspotensiale. Studieledere skal rapportere til dekan, som lager kvalitetsrapport. Emner i filmvitenskap og KPL er endret og nye emner er laget i 2009 med sikte på å få en bedre relevans i forhold til yrkesvalg. 17

63 relevante spørsmål er integrert i undervisningen. Indikator: Studiekvalitetsundersøkelse/emneevaluering + studielederes rapportering 4. At studiene ved avdelingen har god gjennomstrømning, også på MA-studiene. Indikator: Antall uteksaminerte kandidater, nye studiepoeng pr. egenfinansiert student pr. år, gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (DBH) 5. At alle studier har systematiske evalueringsordninger som kombinerer høgskolens felles studiekvalitetsundersøkelse med emneevaluering i dialog mellom de ansatte på studiene og studentene. Indikator: Årlig studiekvalitetsrapport fra studielederne. 6. At undervisningspersonalet har høy og oppdatert kompetanse på de aktuelle fagområdene i studieprogrammene og at det drives FOU-arbeid på studienes kjerneområder. Indikator: Jfr. kap om FOU: Antall publiseringspoeng, antall rapporter/dokumenter som dokumenterer FOU-arbeid, antall som deltar i FOUgruppe. 7. At personalet har god pedagogisk kompetanse. Indikator: Andel med praktisk pedagogisk utdanning. Deltakelse på høgskolepedagogiske kurstilbud. 8. At et økende antall studenter har utenlandsopphold som del av sitt studium, at det utvikles engelskspråklige tilbud slik at andelen innreisende studenter kan økes og at flere lærere skal delta på lærerutveksling.. Indikator: Antall utreisende og innreisende studenter, antall engelskspråklige emner, antall ansatte i lærerutveksling. 9. At en legger til rette for eksternt finansierte EVUtilbud. 2007: 85 % 2008: 82,9 % 2009: 86,8 % Positiv utvikling i 2009 Se pkt 2 over. Evalueringsrutiner er etablert, men det gjenstår noe i rutinene på tv-studiene. Oppdatering av kompetanse skjer gjennom FOU og/eller kontakt med TV-bransjen, samt innleide gjesteforelesere. FoU: se egen rapport for FoU. 6 stykker har tatt høgskolepedagogikk i 2009/2010 Det er særlig studiet Film -og fjernsynsvitenskap som har utreisende studenter. Ved Kulturprosjektledelse er tallet på studenter som tar emner eller praksis i utlandet økende. Video Production undervises på engelsk. Det er vanskelig å legge til rette for studentutveksling på de praktiske TV-studiene. Disse studiene har imidlertid tatt opp flere utenlandske studenter. Ikke utført Indikator: Antall ekstern finansierte EVUtiltak/antall studenter i disse. Tiltak i 2009: Fullføre utviklingsarbeid og igangsette nye 3-årige BA-studier i dokumentarproduksjon, flerkamera og prosjektledelse i fjernsyn. Ansvar: Avdelingsledelse/undervisningsleder/faglig leder fjernsynsfagene, studieutvalg BA fjernsyn. Vurdering: Begge tiltakene er gjennomført i Utvikle nye spesialiseringer og vurdere nåværende spesialiseringer ved BA Kulturprosjektledelse. Ansvar: Studieleder, studieutvalg og fagmiljø. 18

64 Avklare forhold til PPU-studium i mediefag. Ansvar: Avdelingsledelse/studieleder filmvitenskap Utarbeide plan for intern og ekstern rekruttering til og gjennomstrømning på masterstudiene. Ansvar: Fagansvarlige master Kvalitetssikre undervisnings- og fagplaner i fjernsynsmasterne. Ansvar: Dekan og MA-ansvarlige Styrke rutinene for kvalitetssikring og rapportering fra studier og studieemner. Ansvar: Studieadmin, dekan, studieledere Videreføre samarbeid med Birzeit University (Palestina) om kvotestudenter. Ansvar: Avdelingsledelse/undervisningsleder tv-fag Styrke markedsføringen av tv-studiene ved å skjerpe profileringen av studiene og bedre kontakten med bransjen. Ansvar: Fagmøtet fjernsyn Utrede og utvikle konseptet Den norske TV-skolen. Ansvar: Dekan, ledermøtet TVF og faglig leder og fagmøtene fjernsynsfag. Drøfte forholdet til Den norske filmskolen, med sikte på å utvide det faglige samarbeidet. Ansvar: Avd.ledelse, avd.styret, fagmiljøene Videreføre og videreutvikle det tekniske samarbeidet mellom Den norske filmskolen og TVF, både gjennom det digitale plattformskiftet og andre felles tiltak. Ansvar: Teknisk avdeling Utvikle valgemne i Festivaler innenfor Kulturprosjektledelse. Ansvar: Fagmiljøet KPL Vurdere mulig samarbeid og sambruk av ressurser i avdelingen for å avklare og evt utnytte synergipotensialet. Ansvar: Avd.ledelsen Få framdrift i innføring av praksiskomponent i alle BA-studier. Ansvar: studielederne Drøfte aktuelle og relevante EVU-tilbud med sikte på å tilby minst et nytt EVUstudium i Ansvar: Avdelingsledelse og aktuelle fagansvarlige Videreutvikle kontakten med bransjen, og være i dialog med feltet og tidligere studenter for å utvikle tilbud som er i tråd med deres behov for kompetanseutvikling. Ansvar: Avdelingsledelse og fagmiljø fjernsyn Avklart. TVF tar ikke ansvaret for PPU. Masterstudiene i fjernsynsproduksjon er under gjennomgang med sikte på en tydeligere plan struktur. Gjennomstrømningen så langt er god, også for MA i film- og fjernsynsvitenskap. Emneevalueringer blir gjennomført To studenter fra Birzeit begynte på MA-studiet 2009H Kan bli mye bedre. Følges opp i 2010 Utredning om TV skolen er oversendt rektor Faglig kontakt kan utvikles videre i 2010 Godt samarbeid mellom de tekniske avdelingene OK Kan utvikles videre i 2010 Omlegging av emner på KPL og FFV Ikke utført Utvalget som utredet TV skolen hadde med eksterne representanter 2. Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU) Hovedmål for perioden: TVF skal i perioden videreutvikle og øke FoU virksomheten, både i volum og kvalitet. Delmål med indikatorer Styrke samarbeidet og klargjøre ansvarsdeling mellom dr.gradsprogrammene og avdelingen når det gjelder FoU-virksomhet generelt og om utvikling av felles forskningsprosjekter med ekstern finansiering spesielt. Indikator: Antall felles forskningsprosjekter. Øke omfanget av eksternt finansiert FOU. Indikator: Antall ekstern finansierte prosjekter og omfang av ekstern finansiering Styrke deltakelse i internasjonale nettverk for å finne partnere i internasjonale forskningsprosjekter. Indikator: deltakelse i internasjonale nettverk Vurdering av måloppnåelse Ikke implementert Det har vært arbeidet med søknader. De ansatte deltar i høy grad i internasjonale nettverk gjennom konferansedeltakelse og deltakelse av faglige sammenslutninger. Bevisstheten av å delta i internasjonale forskningsprosjekter er høynet og man jobber med deltakelse bl.a. i EU prosjekter 19

65 Øke den poenggivende forskningsproduksjonen og antallet ansatte som bidrar med publikasjoner som gir poengmessig uttelling. Indikator: Publiseringspoeng og antall ansatte som får publiseringspoeng 2007: 6, 4 publiseringspoeng 2008: 15, 5 poeng Rapportering av måloppnåelse tiltak Tiltak i 2009 Følge opp utviklingen innen FoU. Ansvar: Avdelingsledelse og forskningskoordinator Styrke og følge opp arbeidet med PhD-programmet Visuelle medier. Ansvarlig: Dekan og PhD-ansvarlig Evaluere og følge opp ansattes FoU-planer og bruk av FoU-tid gjennom årlige medarbeidersamtaler. Ansvar: Dekan i samråd med FoU-koordinator Oppmuntre og støtte utvikling av førstekompetanse for ansatte i undervisningsstilling. Ansvarlig: Dekan og FoU-koordinator Tilsette ny dr.gradsstipendiat. Ansvarlig: Avdelingsledelsen/fagmiljø Arbeide målrettet for i sterkere grad å knytte masteravhandlinger til ansattes forskningsprosjekter. Ansvarlig: Masteransvarlig, de som har relevante forskningsprosjekter Vurdering OK Videreføres i 2010 OK, medarbeidersamtaler med alle gjennomført OK Stillinger er under tilsetting OK på FFV 3. Samfunnskontakt Hovedmål for perioden TVF vil i perioden videreutvikle og styrke sin kontakt med samfunn og bransje, regionalt og nasjonalt. Kontakten skal reflekteres i ulike deler av avdelingens virksomhet som studier, EVU og FOU. Delmål: Opprettholde omfang på deltakelse i nettverk og kontaktfora, nasjonalt og regionalt. Indikator: Faktisk deltakelse i nettverk, kontaktfora og organisasjoner Etablere en alumni -ordning (møtepunkt høgskole og tidligere studenter) i løpet av perioden. Indikator: Etablering av ordningen Planlegge og gjennomføre en konferanse for å styrke samhandlingen med tv-bransjen. Ansvar: fagmøtet fjernsyn/kontorsjef Tiltak i 2009: Amandus. Ansvar: Avdelingsledelse Birkebeinerrittet Studenter og ansatte i juryen for Gullruten Styrke samarbeid med Dølajazz/Inkubator og partnerne i Kulturnatt for å gjøre festivalene egnede som prosjektarenaer for TVF-studenter Fortsatt samarbeid med Lillehammer kino og Nansenskolen om filmfestival. Seminaret bør om mulig integreres i undervisningen på film- og fjernsynsvitenskap. Ansvarlig: fagmiljøene filmvitenskap og kulturprosjektledelse. Kartlegge ansattes deltakelse i nettverk etc. Ansvar: OK Vært drøftet, men ikke fullført. Avventer hva HiL vil gjøre på dette feltet. Ikke gjennomført OK OK OK OK OK Vurdering: Ikke gjennomført. 20

66 Avdelingsledelse 4. Organisasjon/personal Hovedmål for perioden: TVF skal være en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Det er et hovedmål at avdelingen skal utvikle et faglig fellesskap og en kollektiv kultur. Delmål: Avdelingen skal ha en personaloppfølging som bidrar til at den enkelte innenfor rammene av avdelingens behov får arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkeltes ønsker, kompetanse og behov for variasjon og nye utfordringer. Indikator: Årlig arbeidsmiljø/medarbeiderundersøkelse. Alle medarbeidere skal ha tilbud om årlig medarbeidersamtale. Indikator: Gjennomførte medarbeidersamtaler Avdelingen skal ha en aktiv og god HMS-virksomhet som vektlegger forebyggende arbeid og aktiv oppfølging ved sykemelding. Indikator: Vernerunder, IA-samtaler og medarbeiderundersøkelse Avdelingen skal ha en oversiktlig og effektiv organisasjonsstruktur med klar ansvars- og arbeidsfordeling, som gir de ansatte muligheter for deltakelse og medvirkning i viktige beslutningsprosesser. Indikator: Evaluering i ledermøte, medarbeiderundersøkelse Avdeling vil øke andelen førstekompetente blant fagpersonalet ved avdelingen. Indikator: Andel førstekompetente i fagpersonalet Avdelingen vil øke andelen kvinnelige ansatte. Indikator: Andel ansatte kvinner Vurdering/måloppnåelse: Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført Medarbeidersamtaler er gjennomført Vernerunde er gjennomført. Oppfølgingsplan for sykmeldte er gjennomført. Studieledere for alle fagområder er etablert som en prøveordning på et år fra august 2009 Det er mange førstekompetente ved FFV. Diskusjoner har vist at det er usikkert om TV-fagene bør prioritere å øke antallet førstekompetente. Problematikken er for tida ikke særlig aktuell på kunsthistorie eller KPL. Ingen endring Tiltak i 2009: Gjennomgå organiseringen av tv-fagene med sikte på tydeligere ansvarsforhold og bedre kommunikasjon. Ansvar: Avdelingsledelse og fagmiljø. Tilrettelegge kvalifiseringsløp til førstestillinger for avdelingens kvinnelige ansatte gjennom medarbeideroppfølging, tiltak avtalt i medarbeidersamtaler og i arbeidet med individuelle FOU-planer. Ansvar: Avdelingsledelse, ledergruppe, FOU-koordinator. Fortsette ordningen med månedlige personalmøter ved avdelingen. Gjennomføre årlig felles 2-dagers personalseminar. Ansvar: Avdelingsledelse Vurdering: Ny ordning med studieledere for TV fagene er gjennomført som prøveordning OK OK OK Vedlegg: 1) Studiepoengfinansierte studier, opptakstall 2) Studenter 3) Ansatte/stillinger

67 Vedlegg 1 TVF: Studiepoengfinansierte studier, opptakstall Til følgende studier ønsker TVF å ta opp studenter ved studiestart høsten 2010: Studieprogram antall studenter Master i film- og fjernsynsvitenskap 12 Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap (1. år) 35 Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap (2. år) 20 Årsenhet i film- og fjernsynsvitenskap 70 Bachelor i kulturprosjektledelse(1 år) 22 Bachelor i kulturprosjektledelse (2 år) 10 Årsenhet i kulturprosjektledelse 22 Bachelor i produksjons og prosjektledelse for fjernsyn 9 Master i fjernsynsproduksjon (dokumentarregi) 5 Master i fjernsynsproduksjon (flerkameraregi) 3 Master i fjernsynsproduksjon (dokumentarteknikk) 10 Master i fjernsynsproduksjon (flerkamerateknikk) 12 Bachelor i flerkameraproduksjon 15 Bachelor i dokumentarfilmproduksjon 15 Årsenhet i kunsthistorie 25 SUM 285 I tillegg kommer deltidstilbudet: Norsk filmhistorie 10 Vedlegg 2 Oversikt over antall studenter (60-poengs ekvivalenter) ved TVF Fag 1. år 2. år 3. år SUM Master i film- og fjernsynsvitenskap Master i fjernsynsproduksjon Bachelor i flerkameraproduksjon Bachelor i dokumentarfilmproduksjon Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Bachelor i kulturprosjektledelse Bachelor i produksjons og prosjektledelse for fjernsyn Årsenhet i film- og fjernsynsanalyse Årsenhet i kunsthistorie Årsenhet i kulturprosjektledelse Norsk filmhistorie (fleksibel studium, 15 poeng) 2,5(= 10 studenter) 0 0 2,5 22

68 SUM 232, ,5 Vedlegg 3. Ansatte ved TVF Antall ansatte pr Stillingskategori Antall personer Antall årsverk Professor 4 4 Førsteamanuensis 5 3,7 Dosent 2 2 Førstelektor 4 3,5 Høgskolelektor 6 5,4 Stipendiat 6 1,5 prosjektleder KPL Teknisk stab 5 5 Undervisningsleder tv-fagene 1 1 Administrasjon 2 1,75 Dekan 1 1 Antall ansatte totalt 38 29,25 23

69 Vedlegg 4. ÅRSRAPPORT 2009 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Innledning Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) hadde sitt første driftsår i Etter at Avdeling for samfunnsvitenskap ble delt i to avdelingen har ØKORG arbeidet for å få til en hensiktsmessig organisering for å oppnå best mulig resultater. Dette mener vi avdelingen har lykkes med ved god studentproduksjon, strålende publiseringsproduksjon og vellykket akkvisisjonsarbeid hvor avdelingen er tildelt to prosjekter gjennom Norges Forskningsråd. Studentproduksjonen for 2009 ble på 605,7 studiepoeng (60 studiepoengs enheter), som er en økning 60 studiepoeng i forhold til året før. ØKORG hadde svært god forskningsproduksjon i 2009 med 37,6 publikasjonspoeng. Med ca 30 ansatte er dette et svært godt resultat. Også for høgskolen samlet ble 2009 et godt forskningsår med 111,2 publikasjonspoeng. Det er en økning på 13 prosent fra Norges forskningsråd har tildelt avdelingen to prosjekter, det ene er gjennom Strategisk Høyskoleprogram under tittelen Innovasjon i reiselivsnæringen over 3 år med en ramme på kr 4,5 mill. Det andre er gjennom et samarbeid med blant annet NTNU prosjektet Modelling and forecasting risk in electricity, carbon and related energy markets (Oil, Gas, Coal) over 4 år med en ramme på nærmere 13,8 mill Det økonomiske resultatet i 2009 ble et underskudd på kr ,-. Tross underskudd ble dette bedre enn både opprinnelig på minus kr 1,370 mill. og revidert budsjett. Årsrapporten gir innsikt i de viktigste sidene ved ØKORGs aktivitet og resultater for Universitetsbygging Senter for innovativ forvaltning (SIF) Avdelingen har vært aktiv i arbeidet for å opprette en doktorgrad. SIF ledes av Rolf Rønning, AHS. Følgende fra ØKORG var involvert i SIF i 2009: Håvard Teigen (veileder PhD) Anne Marie Berg (veileder PhD) Jon Helge Lesjø (veileder PhD) Tor Selstad (veileder PhD) Martin Rønningen Ulla Higdem Gudbrand Lien (veileder PhD) Noralv Veggeland Jon Aarum Andersen Mehmet Mehmetolgu ØKORG tilbyr to masterløp; Master i Innovasjon (MAINN) og Master i Public Administration (MPA). Sistnevnte har både bredde- (30 sp) og dybdemaster (45 sp). 6 studenter bestod sin masteroppgave på MAINN, og 2 studenter på MPA i 2009 (kilde: FS). Ole Gunnar Austvik og Tor Helge Pedersen har forsvart sine doktorgradsavhandlinger i Utdanning Studiemiljøets studieportefølje for siste år, deriblant EVU studier ØKORG har følgende studieportefølje skoleåret 2009 /10: Master Master i innovasjon og næringsutvikling Master i Public Administration, MPA-studier i moderne forvaltning (dybdemaster) 24

70 Bachelorprogram Årsstudier grunnivå Master i Public Administration, MPA-studier i moderne forvaltning ( breddemaster) Bachelor i reiseliv (BRL) Bachelor i opplevelse og attraksjonsutvikling (BAOPAU) Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) Bachelor i økonomi og administrasjon (BØA) Årsstudium i reiseliv Årsstudium i økonomi- og administrasjon EVU EVU- studiet Lønns- og personalarbeid (LØPE) arrangeres i samarbeid med Aditro Human Resource a.s. Studiet, som er blitt kjørt siden 2001, er et 30 sp studium med studieavgift. Studiet har opptak hvert semester. Antall søkere gikk litt ned i 2009, og avdelingen vil følge nøye med utviklingen. Tidligere studenter på EVU studiet LøPe har etterlyst påbyggingsmodul. I høsten 2009 har avdelingen utviklet og godkjent et 15 sp emne med arbeidstittel LøPe Pluss, som planlagt skal starte opp høsten ØKORG bistår KS med et opplæringsprogram om EU og EØS. Opplegget er et 15 sp emne med samlinger i Lillehammer, Bodø, Brussel og Oslo. Fjerde kull ble uteksaminert i Det var for lite søkere til å starte opp skoleåret 09/10, men KS/avdelingen vil forsøke med et kull neste år. Avdelingen har godkjent studieplaner for EVU studium Mat, kultur og reiseliv og Turledelse som administreres av SeLL. Samordning av Bacheloremner Samordning var tema over mange år på ASV med bare mindre forsøk på samordning som resultat. Ved etablering av ØKORG ble dette aktualisert pga økonomi, men også fordi en samordning ville kunne skape mer robuste studiemiljøer. Våren 2009 ble det satt i gang ett arbeid hvor det ble laget et rammeverk for arbeidet. Resultatet ble følgende samordning: Gr.bedriftsøk. (7,5) er samordnet for BØADM og BOR Markedsfør. (7,5) er samordnet for BØADM, BOR og BRL Serviceledels. (7,5) er samordnet for BØADM og BOR Samf.metode (7,5) er samordnet for BØADM, BOL, BOR, og BRL Inf.i.reiseliv (15) er samordnet for BOR og BRL Attr.og.oppl. (15) er samordnet for BOR og BRL Prosjektledelse er samordnet for BOL, BOR og BRL Cont.issues (7,5) er samordnet for BOR og BRL Valgemnepakker hentes fra BOL og BØADM pluss eget emne og SPRÅK fra SELL Dette har medført arbeid med og godkjenning av nye studieplaner i I tillegg har Bachelor i Reiseliv og Bachelor i Opplevelse- og attraksjonsutvikling blitt omgjort til Bachelor i Reiselivsledelse og Bachelor i Markedsføring og Ledelse av turismeopplevelser, som vil starte opp høsten Studiepoengproduksjon Studieprogram 2009 Totalt Bachelor i opplevelses- 33,6 Bachelor i organisasjon og ledelse 173,2 Bachelor i reiseliv 147,9 Bachelor i økonomi og administrasjon 183,5 Master i innovasjon og næringsutvikling 19,3 Master i moderne forvaltning (MPA), dybdemaster 13,3 Norsk kommunesektor og EU/EØS 3,0 25

71 Partnerskap og flernivåstyring 3,5 Personalutvikling og ledelse 1.halvårsenhet 17,3 Personalutvikling og ledelse 2. halvårsenhet 11,3 Sum 605,7 Tabell 0-1 Studiepoengproduksjon ØKORG (a 60 sp) (kilde: DBH, ) Av summen tilhører 4,3 sp HIS som nå har emneansvaret for Norwegian Culture and Society og 1,2 sp studieadministrasjonen (Lokalt internasjonaliseringsarbeid). Sammenlignet med i fjor hadde studiemiljøene tilknyttet ØKORG en produksjon på 545 sp. Studiene ved ØKORG har samlet hatt en stigning de siste årene. Internasjonalisering Studieemner på engelsk i Nature based travel and ecotourism 15 sp Ba reiseliv - Snow Business 15 sp Ba - reiseliv - The experience economy introduction 15 sp Ba - opplevelse - Project work 5 sp Ba - reiseliv I tillegg tilbys Norwegian Culture and Society (15 sp) som er et samarbeid mellom AHS, HIS, TVF og ØKORG. AHS var emneansvarlig i Inn- og utreisende Statlige høgskoler Høgskolen i Lillehammer Avdeling/Fakultet Utreisende Totalt Innreisend Totalt Avdeling for helse og sosialfag 35 Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap 6 Avdeling for samfunnsvitenskap 1 Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap 10 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap 62 HIL (uspesifisert underenhet) - Sum 114 Tabell 0-2 Utvekslingsstudenter ved HiL 2009 (kilde: DBH, ) Det har vært en liten stigning i antall utreisende de siste årene. Antall innreisende i 2009 er likt med fjoråret, hvor det var stor stigning fra Kontakt med utenlandske universitet ØKORG har i 2009 vært vertskap for faglige ansatte fra University of Szeged (Ungarn, tre ansatte), University of Newcastle (Storbritannia, en ansatt), Stamford Huahin International University (Thailand, en ansatt), INHOLLAND Amsterdam (Nederland, en ansatt), University of Pardubice (Tjekkia, to ansatte). Internasjonal koordinator ved ØKORG har ikke besøkt utenlandske undervisningsinstitusjoner i løpet av Samarbeid om forskning internasjonalt I tråd med signaler fra ledelsen så har internasjonaliseringsarbeidet ved ØKORG rettet fokuset mot å utvide internasjonalt forskningssamarbeid blant de faglig ansatte. Høsten 2009 har det blitt lagt grunnlaget for to reiser med besøk til samarbeidende institusjoner med faglige ansatte. Intensjonene med disse reiser er at det skal danne grunnlaget for felles publikasjoner. 26

72 Studiemiljøets organisasjon Fagmiljøene, med studieleder som ansvarlig, organiserer og gjennomfører både studieutvalgs- og fagmøter. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Forskningsproduksjon / forskningsaktivitet utover publiseringstall o Avdelingen fikk høsten 2009 tilsagn for NFR prosjektet Innovasjon i reiselivet (SHP). Prosjektet hadde oppstart og skal være ferdig Prosjektleder er professor Mehmet Mehmetoglu. Hovedmålet er å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for innovasjonsrettet reiselivsforskning, med en tydelig internasjonal posisjon. Det sentrale forskningsmålet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om innovasjonsaktivitet og -mønstre i reiselivsnæringen, og hvilke forhold som kan bidra til å forklare variasjoner i innovasjonstilbøyeligheten. Totalsum 4,648 mill. Det blir ansatt 1 stipendiat i prosjektet. Prosjektet skal også gi professorkompetanse til en medarbeider, og en PhD-avhandling til bedømmelse. o NFR prosjektet Modelling and forecasting risk in electricity, carbon and related energy markets (Oil, Gas, Coal) (ElCarbon Risk) ble innvilget Dette er ett samarbeidsprosjekt mellom akademiske institusjoner (NTNU, HiL, Høgskolen i Molde), kraftindustrien (Eidsiva Energi, Tafjord Kraft), og utenlandske nettverk (London Business School, Lancaster University og University of Maastricht). Samarbeidet skal resultere i utdanning av 4 doktorgradstipendiater (to på HiL, en på NTNU, en i HiM), utvikling av flere doktorgradskurs, nettverksbygging mellom akademia og industri og internasjonalt, vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering, m.m.. Prosjektansvar har NTNU, og prosjektet, som er 4-årig (oppstart ), har en kostnadsramme på 13,77 mill, hvor HiL bidrar med 2,056 mill kr (hovedsakelig allerede finansiert gjennom stipendiat Erik Haugom), og Høgskolen i Molde med 0,514 mill kr. Videre bidrar Eidsiva Energi og Tafjord Kraft hver bidrar med 1,6 mill kr. Norges Forskningsråd (NFR), bidrar med 8 mill kr. o Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er faglig forankret ved ØKORG. I 2009 ble det tildelt ,- i personmobilitet hvorav ,- ble brukt til ulike aktiviteter i prosjektet. Sentralt i forskningsaktiviteten var utgivelsen av antologien Opplevelser, innovasjon og reiseliv. Tildeling for forskning for 2009 var ,-. Prosjektet fikk ny organisering ; HiLs representant i styringsgruppa VRI Innlandet er viserektor Ole Gunnar Austvik og vararepresentant er førsteamanuensis Ulla Higdem. Den interne styringsgruppa består av Ola Gunnar Austvik, Finn Olsen og Martin Rønningen. Stipendiater Randi Bredvold Erik Haugom Sveinung Jørgensen Trine Løvold Syversen Helene Kvarberg Tolstad Entreprenører i reiselivets opplevelsesindustri Modeling and forecasting electricity prices and volatilities Essays on problem-formulation and innovation Velferdsforvaltning i forvandling - en studie av etableringen av lokale velferdskontorer i forbindelse med NAV-reformen Opplevelser, attraksjoner, innovasjon Tabell 0-1 Stipendiater ved ØKORG 2009 (kilde: HiL hjemmesider) Sosiologi Økonomi Bedriftsøkonomi Statsvitenskap Innovativ forvaltning Erik Haugom startet sin stipendiatperiode Hovedveileder er Gudbrand Lien. Haugom har undervisningsplikt på 25 %, og høsten 2009 undervist i emnet Informasjonsbehandling på BØA. Haugom vil være en av stipendiatene tilknyttet ElCarbon Risk prosjektet. 27

73 Samhandling med samfunns- og næringsliv Registreringer i Forskdok. Publikasjoner ØKORG produserte flest publiseringspoeng på Høgskolen i Lillehammer i Høgskolen i Lillehammer registrerte i ,20 publikasjonspoeng, hvorav ØKORG står for 37,6 publiseringspoeng. 96,3 % var publikasjoner på nivå 1. (kilde: DBH ) Av enkeltpubliseringer kan vi nevne antologien Innovasjon opplevelser og reiseliv hvor mange av avdelingens ansatte var delaktige. Avdelingens ansatte har i 2009 hatt følgende registreringer i Forskdok (kilde: ask.bibsys.no): Publikasjonsform: Antall Tidskrift 23 Konferansebidrag/faglig presentasjon 65 Bok 6 Avhandling/rapport/kompendium 7 Del av bok/rapport 17 Mediebidrag 8 Regionalt/nasjonalt samarbeid (institusjoner/prosjekter) Praktisk akademia (SeLL): Prosjektets overordnede formål er å få reiselivsnæringen til å ta i bruk kompetanse som virkemiddel for utvikling, nyskaping og økt inntjening. ØKORG har, i samarbeid med SeLL, brukt 2009 til å utvikle moduler som skal tilbys framover. Bedriftsstipendiatsordningen for Reiseliv, som går over et skoleår, avsluttet sommeren 2009 følgende samarbeid: KOAN AS i samarbeid med Hedmark og Oppland Fylkeskommune Nes Vel og Bygdeutviklingslag i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune Haukelifjell Skisenter AS i samarbeid med Telemark Fylkeskommune Vinje kommune Hardanger Nasjonalpark i samarbeid med Telemark Fylkeskommune Destinasjon Lofoten i samarbeid med Nordland Fylkeskommune Oppland fylkeskommune + generell kontakt mht reiseliv Praksisemne BOL, et 15 studiepoengs emne, hvor studentene er ute i bedrifter. Studiemiljøet samarbeider med flere aktører i næringslivet for å skaffe og tilby praksisplasser. Fagansatte har samarbeid med Maihaugen og Lillehammer Kunnskapspark. Avdelingen er medlem i følgende organisasjoner; Association of European Schools of Planning (AESOP), Association of Tourism and Leisure Education (Altas), Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), Nettverk for organisasjonsforskning i Norge (NEON) Se ellers pkt 0 angående forskningsaktivitet. Oppdragsvirksomhet o Evaluering av politisk organisering, Gausdal kommune, prosjektleder Jon Helge Lesjø, 1/3-ca 31/8 09. Totalt ,-. Organisasjonsutvikling Arbeidsmiljø HMS Medarbeiderundersøkelse I samarbeid med personalavdelingen gjennomførte avdelingen medarbeiderundersøkelse. 28

74 Det var bra oppslutning om undersøkelsen og på den følgende workshop som konkluderte med følgende 4 oppfølgingspunkter. TEMA Rasjonalisere undervisning - Samordning - Stabilisere emneporteføljen Blokke FoU-tid (Unngå fragmentert FoU-tid) Felles faglig virksomhet - Felles FoU-prosjekter - Faglig seminarer - Kollektivisere undervisningen TEMA Ressurser rammer Ny avdeling Ros, omsorg, videre utvikling, inspirasjon - sosialt - faglig TILTAK TILTAK Klarhet ressursen bruk av ress. Forutsigbarhet Likhet arbeidsbelastning - Seminar! - Faggrupper / diskut.struktur - Skrivegrupper - Sosiale arrangement Punktene er innarbeidet i avdelingens handlingsplan og flere aktiviteter har vært gjennomført i høst. Avdelingen har blant annet jobbet for å samordne emner j.fr. punkt 2.1. Medarbeidersamtaler Dekan har personalansvaret på avdelingen og har derfor også ansvar for å gjennomføre medarbeidersamtaler med avdelingens ansatte. Det er avsatt faste dager til medarbeidersamtaler som har foregått hele høsten. Handlingsplan på personalområdet Avdelingens handlingsplan kapitel 5 omhandler personalområdet. Hovedmålsettingen er: ØKORG skal være en målrettet og samarbeidsorientert avdeling med demokratisk beslutningsprosess. Verneombud Avdelingen har bare en kort periode hatt verneombud. Bedriftshelsetjenesten (BHT) BHT har vært brukt til gjennomgang av arbeidsplassen for to medarbeidere. Sykefravær Det foreligger ingen sykefraværsstatistikk når dette skrives. Avdelingen har et normalt lite sykefravær og merket svineinfluensaen bare i begrenset grad. Kompetanseutvikling faglig og pedagogisk Følgende ved ØKORG har forsvart sin doktoravhandling i 2009: Ole Gunnar Austvik disputerte med avhandlingen: "The Norwegian State as a Natural Gas Entrepreneur. The Impact of the EEA Agreement and EU Gas Market Liberalization" Tor Helge Pedersen disputerte med avhandlingen Fra kommunale forvaltninger til 'forvaltningsløse' kommuner. En komparativ og oversettelsesteoretisk studie av organisatorisk utflatning i danske og norske kommuner. Svein Bergum (starter ved avdelingen ) disputerte med avhandlingen: Management of teleworkers managerial communication at a distance. Dekan har i 2009 gjennomført Dekanskolen, og fagansatte har tatt doktorgradskurs. 29

75 Organisasjon Avdeling for Samfunnsvitenskap ble delt , og rektor Bente Ohnstad bestemte på fullmakt fra Høgskolens styre at avdelingen skal hete Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap. Avdelingen har jobbet i 2009 med å få på plass organiseringen, i tillegg til utfordringer med å bemanne undervisning. Bemanning Statlige høgskoler Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Uspesifisert underenhet Stillingskode 2009 Totalt Kvinner % AMANUENSIS 3,0 - DEKAN 1,0 - FØRSTEAMANUENSIS 5,2 23,1 FØRSTEKONSULENT 2,0 100,0 FØRSTELEKTOR 2,0 - HØGSKOLEDOSENT 0,2 - HØGSKOLELEKTOR 9,1 43,1 HØGSKOLELÆRER 1,0 100,0 PROFESSOR 9,0 11,1 PROFESSOR II 0,2 - SENIORRÅDGIVER 0,3 - STIPENDIAT 3,8 60,0 Sum 36,7 30,9 Tabell 0-1 Årsverk ved ØKORG (kilde: DBH) Faglige årsverk: Høsten 2009 hadde ØKORG 29,15 faglige årsverk fordelt på 36 personer. Timelærere er ikke medregnet. Andel til undervisning er 52,3 %, men da er ikke diverse frikjøp av undervisning medregnet. Startet: Erik Haugom 1.1, Monica Breiby 20 % 1.6. Vikariat: Joachim Thøgersen 30 % Endringer: Marit Elvsås 50 % permisjon 1.8 (tom ), Ola Gunnar Austvik 50 % som viserektor fra 1.2., Sondre Svalastog 80 % pensjon fra 1.9. Tone Haraldsen gikk fra 100 % til 20 % 1.3. Sluttet: Liv K Murud 30.6 (etter permisjon), Berulf Vaagan Administrative årsverk: o dekan o 1 førstekonsulent (økonomi) o 0,8/1 fra 1.8 førstekonsulent (studieadministrasjon) o 0,5 avd. administrasjonen (ikke besatt) o 0,3 studieleder økonomi / administrasjon o 0,5 studieleder reiseliv / Master innovasjon og næringsutvikling o 0,5 studieleder organisasjon og ledelse / Master i Public Administration o En studieleder vil fungere som prodekan uten portefølje Avdelingsstyret Medlemmer: Ansattrep. Marit Engen, Ulla Higdem, Christian Krogh og Mehmet Mehmetoglu Stud.rep. Ingvild Andreassen Granlund (vår 09, vara fra høst 09), Gro Elisabeth Dyrnes, Fredrik Borud (høst 09), Marthe Bonnerud (vara fra høst 09) Leder: Finn Olsen (dekan) Sekr: Linda Terningen/Marianne Bakke Vara: Tor Selstad (1), Siri Hege Løkken (2), Sveinung Berild (3) 30

76 Avdelingsstyret har avholdt 7 møter i 2009, hvor 46 saker har vært satt opp på sakskartet. Ledergruppe Ledergruppa ved ØKORG består av dekan og studieledere. Møter har vært avholdt ca hver 14 dag. Studieledere ved studiemiljøene har i 2009 vært: BØADM: Gudbrand Lien Erik Vea fra BOL og MPA: Ulla Higdem Reiseliv og MAINN: Mehmet Mehmetoglu Terje Onshus (fungerende fra 1.12-) Andre utvalg Avdelingen har hatt følgende representanter i disse utvalgene: Høgskolestyret: Jon Helge Lesjø, vara Erik Vea Studienemda: Sveinung Berild Arbeidsmiljøutvalget: Marit Elvsås, verneombud/hovedverneombud tom Forskningsutvalget (FU): Anne Marie Berg, vara Jon Helge Lesjø Læringsmiljøutvalget (LMU): Sveinung Berild (h09) Likestillings-, inkluderings og antidiskrimineringsutvalget (LIA): Ikke hatt representant i Likestilling Avdelingen jobber kontinuerlig med likestilling, og har innarbeidet dette i handlingsplanen. Likestilling har vært tatt hensyn til i forbindelse med ny rekruttering. I tillegg ønsker avdelingen at andel kvinner som forsker økes. Økonomi Basert på rapport fra Økonomi for ØKORG totalt i 2009: Regnskap 2009 (alle tall i 1000 kr) 2009 Tildeling KD PIU Eksterne inntekter Inntekter totalt Lønn Driftskostnader Interne føringer Utgifter totalt Resultat -676 Avdelingens regnskap for 2009 viser et underskudd på kr ,-. Budsjettet som ble vedtatt i avdelingsstyret (sak 12/09), hadde et underskudd på 1,370 mill. Dette budsjettet ble revidert i løpet av 2009, og det reviderte budsjettet endte opp med underskudd på kr ,-. Resultat opp mot revidert budsjett viser et mindre forbruk på kr (63 284,-). Avdelingen får i årene framover ekstra utfordring framover med å dekke underskuddet. Avdelingen ble startet Hvis man henter fram samme budsjettenheter for 2008 var underskuddet i regnskapet på ca 1,5 mill med annum. Av de budsjetterte inntektene på 25,5 mill, utgjorde 21,36 mill midler fra KD (basert på 493 studiepoeng produsert i 2007) og ca 2 mill fra PIU. EVU-studiet LøPe utgjorde 1,3 mill i fakturerte inntekter. Det forbedrede resultatet på lønnskostnadene forklares kort med at budsjettet på andre personalkostnader ikke har blitt benyttet og noe mindre lønn til eksterne. Avvik på sosiale kostnader gir avdelingen mer kostnader enn budsjettert. Driftskostnader på EVU-kurs, prosjekter og tiltak, må sees i sammenheng med inntektene og at flere prosjekter overføres til Som i fjor er utgiftene til kontorrekvisita og kopiering høyere enn budsjettert. Sommeren 2009 ble It-drift sin laserskriver fjernet og avdelingen benytter nå SOPP sin kopimaskin til utskrifter. Dette har medført minst en dobling av utgiftene til SOPP. 31

77 Vedlegg 5. ÅRSRAPPORT 2009 Den Norske Filmskolen (DNF) 1. Universitetsbygging 1.1. Avdelingens bidrag til PhD-prosjektene og masterutdanninger 1.2. Avlagte doktorgrader og MA-grader. Se pkt 3 nedenfor 2. Utdanning 2.1. Studiemiljøets studieportefølje for siste år, deriblant EVU studier Den norske filmskolens (Dnf) studieportefølje i 2009 er uendret i forhold til Dnf tar opp seks studenter hvert annet år på linjene manus, regi, produsent, foto, produksjonsdesign, klipp og lyd. Utdanningen på alle linjene er treårig. I 2009 fikk 42 studenter plass blant 475 søkere. Disse studentene utgjør kull7. Studier ved Dnf er fortsatt eksklusive siden færre enn 10 % av søkermassen får plass. Dnf har i 2009 avholdt flere åpne kurs for filmbransjen i samarbeid med Norsk filminstitutt (bl.a. i filmmusikk), men det er fortsatt ikke lykkes å skape et dekkende EVU-program for film- og tvbransjen på grunn av mangel på ressurser. Dnf ønsker å utvikle et bachelor-masterprogram, men har ikke umiddelbar utsikt til å få midler til dette Studiepoengproduksjon Dnf tar kun opp studenter annet hvert år. Av den grunn vil den årlige gjennomsnittlige studiepoengproduksjonen ved avdelingen være på Internasjonalisering Dnf har omfattende kontakt med det internasjonale filmskolemiljø gjennom besøk av et stort antall internasjonale gjestelærere, gjennom samarbeid med spesifikke filmskoler, gjennom studentbesøk på internasjonale skoler og gjennom Dnfs medlemskap i CILECT (sammenslutning av filmskoler i verden, Wadmann representerer Dnf), GECT (sammenslutning av filmskoler i Europa, dekan representerer Dnf) og Nordicil (sammenslutning av filmskoler i Norden, dekan representerer Dnf). I 2009 var Dnf vertskap for et seminar om internasjonal co-produksjon med deltagelse av studenter og lærere fra Danmark, Sverige og Finland. Våre studenter og/eller lærere har vært bl.a. på besøk i Sverige, Danmark, Belgia, England, Polen, Russland Studiemiljøets organisasjon Hver linje på Dnf utgjør et studiemiljø, som har møter om undervisning, evaluering etc. minimum en gang i måneden. Det samlede lærerkollegie møtes fast hver uke for løpende tilrettelegging og evaluering av undervisning. I 2009 har det i tillegg vært avholdt 3-dages pedagogisk seminar for lærerne i forbindelse med introduksjon av ny faglig og pedagogisk linje på Dnf. 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 3.1. Forskningsproduksjon / forskningsaktivitet utover publiseringstall Dnfs lærere deltar jevnlig på kurs og seminarer med henblikk på oppdatering og videreutdannelse. I 2009 har Dnfs lærere deltatt på kurs i Polen, England, Norge og Danmark. Det er imidlertid et problem, at Dnf ikke har økonomiske ressurser til å gjennomføre genuint kunstnerisk utviklingsarbeide som involverer skolens lærere Stipendiater I 2009 har Dnf uteksaminert den første KU-stipendiaten, Stein Ståle Berg, som tidligere er utdannet som manusforfatter ved Dnf. Ytterligere to KU-stipendiater er underveis: Regissøren Trygve Allister Diesen forventes å avslutte sitt prosjekt våren 2010, og manusforfatteren Siri Senje forventes å avslutte sitt prosjekt i Samhandling med samfunns- og næringsliv 32

78 4.1. Filmbransjen Dnf har i 2009 hatt en omfattende kontakt med filmbransjen med henblikk på i fellesskap å artikulere fremtidens behov for filmutdannelse i Norge. Blant annet har et mulig bachelor-master-program været diskutert. Videre har et fremtidig EVU-program også vært diskutert med bransjen. Der er stor enighet om hva som vil være ønskelig, men ressursene er vanskelige å få øye på Deltakelse med bidrag på filmfestivaler Dnf har ikke deltatt i svært mange i festivaler i 2009 som har vært et mellomår for oss. De nye filmene til kull 6 forventes å få stor festivaldeltakelse i Bidrag i det offentlige rom: avisartikler, -kronikker osv I forbindelse med den nye dekanens tiltredelse ble det publisert intervjuer i både regional og nasjonal presse Omvisninger og besøk Vi har hatt mange besøk i 2009 på Dnf. Tallrike videregående skoler, filmskoler fra andre land, barnehaver, kulturinstitusjoner mv har besøkt Dnf. Også i 2009 samarbeidet vi med den årlige Amandus-festivalen. 5. Organisasjonsutvikling 5.1. Arbeidsmiljø (HMS) Filmskolen er den avdelingen ved HIL som i størst grad, og på den mest konkrete måten har utfordringer knyttet til HMS-arbeidet. Dette gjelder i første rekke arbeidsforhold og -sikkerhet på de ulike produksjonene, både på location og i studioene. Dette gjelder også i undervisningslokaler og tekniske rom. Det er konstatert at både personale og studenter ved Dnf til tider har lange arbeidsøkter som stiller særlige krav til luftkvalitet og varme/kjøling. Samtidig stiller ansettelsesforholdene med åremålsstillinger og kontinuerlig utskifting av personalet, store krav på det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette krever kontinuerlig opplæring/bevisstgjøring vedrørende alle områder innen arbeidsmiljøet både hos ansatte og studenter. HMS-arbeidet ved Dnf har ligget noe tilbake å ønske i Dette har hatt sin direkte årsak i mange nyansettelser, permisjoner samt langtidssykemeldinger hos sentrale personer knyttet til HMS-ansvaret. Fokuset har måttet ligge på å sikre god kvalitet i undervisningen samt arbeid med å sette nyansatte inn i sitt arbeidsfelt. I desember ble det valgt nytt verneombud for to år (fra ) Kontakt mellom kontorsjef og verneombudet Det har vært avholdt møter med noe ujevne mellomrom mellom kontorsjef og verneombud i Verneombudet har vært trukket med i saker hvor det er naturlig at verneombudet er orientert eller medvirkende Vernerunde (kartlegge fysisk arbeidsmiljø) Det ble gjennomført vernerunde for alle ansatte ved avdelingen i høsten Alle ansatte ble bedt om å gi tilbakemelding på om de ønsket samtale/besøk av verneombud/kontorsjef. Ingen saker kom opp Sykefravær Dnf Tall for sykefravær på avdelingsnivå viser et registrert sykefravær i 2009 på 8,86 %, hvilket er høyt. Hovedårsaken er flere langtidssykemeldte Medarbeidersamtaler I løpet av 2009 hadde dekan medarbeidersamtaler med teknisk personale. I tillegg ble det gjennomført mer eller mindre formelle samtaler med de fleste medarbeiderne ved avdelingen. 33

79 Kjemikaliehåndtering og beredskapsplan ved HIL Dnf har et særlig behov for opplæring på kjemikaliehåndtering og stoffkartotek både for enkelte ansatte og studenter. Både verneombud og alle studenter på Produksjonsdesign kull 6 gjennomførte kurs knyttet til kjemikaliehåndtering og stoffkartotek i begynnelsen av året. Høsten 2009 ble det avholdt personalmøte for alle ansatte med et spesielt fokus på HILs beredskapsplan. Planen ble utdelt og grundig gjennomgått for å øke tryggheten ved avdelingen Organisasjon Bemanning - endringer i bemanningen ved Dnf i 2009: Følgende er tilsatt i faste tilsettinger i 2009 (tiltredelse i parentes) Ragnhild Stensrud, 1.konsulent (3.8.09) Fredrik Graver, undervisningsleder ( ) Følgende er tilsatt i åremål i løpet av 2009 (varighet i parentes) Thomas Stenderup, dekan ( ) Arthur Johansen, professor II, manus ( ) Siri Senje, stipendiat, manus ( ) Serge Dardeau, hovedlærer produksjonsdesign 50 % ( ) Guri Giæve, hovedlærer produksjonsdesign 35 % ( ) Sveinbjörn Baldvinsson, hovedlærer manus ( ) Følgende er tilsatt i engasjement i 2009 (varighet i parentes) Pia Vieth, regi ( ) Roger Sellberg, koordinator foto og produksjonsdesign ( ) Følgende har permisjon i 2009 Ole Even Brynhildsvoll (fra ) Lars Bjarne Myhten (20 % perm fra sin stilling fram til ) Septimiu Moraru, hovedlærer foto (fram til ) Følgende har sluttet ved Dnf i løpet av 2009 Malte Wadmann, dekan (fra ) Solveig Søvik, 1.konsulent (fra ) Avdelingsstyret ved Dnf i 2009 Grupper Ekstern styremedlem Periode: Ansatterepresentant styremedlem Periode: Studentrepresentant styremedlem Ekstern varamedlem Periode: Studentrepresentant varamedlem Adm. Medlemmer Kjersti Paulsen Sirin Eide Axel Helgeland Leif Brynhildsen, teknisk Anne Ingvar, hovedlærer produsent Jan Lindvik, hovedlærer lyd Tore Maritvold, teknisk leder Moa Liljedahl (kull 6) Isak Eymundsson (kull 7) Ingebjørg Torgersen Ragna Linboe Sigve Endresen Gudrun Austli (kull 6) Clas Lien Berge (kull 7) Thomas Stenderup, dekan styrets leder Arne Moe, fung. kontorsjef - sekretær Avdelingsstyret hadde tre møter i 2009, og behandlet 10 saker 34

80 Ledergruppe Dnfs ledergruppe har bestått av dekan, kontorsjef, undervisningsleder og teknisk leder. I 2009 ble Thomas Stenderup ble ansatt som ny dekan og Fredrik Graver som ny undervisningsleder. Ledergruppen diskuterer og koordinerer den daglige driften ved avdelingen Andre utvalg Dnf er representert i Arbeidsmiljøutvalget og Likestillingsutvalget. Eksternt: se punkt Likestilling. Selv om Dnf søker å ha en kjønnsbalansert ansetteselspolitikk, vil faglig kompetanse alltid veie tyngst. Dette, sammenholdt med at det er få ansatte pr linje, bidrar til at forholdet mellom antall ansatte kvinner og menn varierer mye over tid. Den samme tenkningen gjenspeiler seg ved opptak av studenter. Forholdet mellom antall årsverk totalt og antall kvinnelige ansatte i 2009 er vist i tabellen under. Ragnhild Stensrud, 1.konsulent ved Dnf, sitter i likestillingsutvalget ved HIL. Studiemiljø + adm. Ant. årsverk 2009 Ant. % Kvinneandel Regi Manus 1, Klipp 1,2 0 0 Foto 1,7 0 0 Produsent Lyd 1,2 0 0 Produksjonsdesign 1, ,5 Teknikk Administrasjon Totalt 18,85 8 (5,4) 33,9 Dnf ansatte og kjønnsfordeling (Stipendiater og gjestelærere er ikke medregnet) 6. Økonomi Filmskolens økonomi er anstrengt. I 2009 har vi hatt ekstraordinære store utgifter til ventelønn, og dette vil eskalere i Problematikken har vært forutsett og omtalt ved en rekke anledninger over år. Vi opplever allikevel at Kunnskapsdepartementet avviser problematikken. I 2010 kan disse ekstrautgiftene komme til å bety en reduksjon i undervisning og produksjonsøvelser. Dette vil være betenkelig i forhold til det kvalitetsnivået skolen ønsker å opprettholde. Filmbransjen, representert ved både Norsk Filmforbund og Produsentforeningen, har stilt spørsmål ved denne utviklingen og hvilke konsekvenser den vil få for undervisningen. I 2009 har Dnf klart å gå med et nødvendig overskudd (for bl.a. å sikre det finansielle grunnlaget for sluttfilmer for kull6), men vi opererer for tiden med et budsjettunderskudd på ca 3 mill i DNF venter svar fra KD på vår siste henvendelse i saken vedr. ventelønn. 35

81 Vedlegg 6. læring (SeLL) ÅRSRAPPORT 2009 Senter for livslang Innledning SeLLs årsrapport er strukturert etter handlingsplan 2009 og gir en vurdering av hvordan vi ligger an i forhold til målene som er satt for perioden. I tillegg til dette gir resultatindikatorene konkrete tall for måloppnåelse. Som vedlegg ligger en prosjektportefølje som indikerer omfang og beskrivelse av SeLLs prosjektportefølje. Rapportering knyttet til målene for Hovedmål Innen utgangen av 2009 er SeLL en sentral og foretrukket aktør nasjonalt og regionalt som utvikler av pedagogiske, fleksible og aktuelle kompetansetilbud. Status pr SeLL i samarbeid med HiL har de siste tre årene hatt en sentral rolle og blitt en foretrukket aktør for levering av regionale kompetansetilbud. Nasjonalt er det fortsatt en vei å gå, men innenfor noen sentrale fagområder som Elevvurdering, Karriereveiledning, Paramedic og Spilleavhengighet, Rådgivning og Sosialpedagogisk rådgivning er vi nasjonal førende både som kunnskapsleverandør og som sentral aktør for nasjonale myndigheter. Innen Reiseliv har vi ila 2008 og 2009 lagt et grunnlag for å kunne utvikle Høgskolen til å bli en sentral aktør som utvikler og gjennomfører av pedagogiske, fleksible og aktuelle EVU tilbud Delmål 1: Pedagogikk I 2009 er et definert læringsmål for studenten/sluttbrukeren styrende for hvordan alle prosjektene blir gjennomført. I 2009 skal alle prosjekter ha obligatorisk evaluering av prosjektet der læringsmålet blir vurdert opp mot sluttresultatet. I 2009 har SeLLs pedagogiske modeller som bærer på prinsippet om læringsprosesser, kombinerte studier (samlinger og nettstøtte) og bruk av levende bilder i undervisningen. Status pr I perioden har SeLL jobbet med planleggingsmodellen didaktisk relasjonstenkning, og har således et felles verktøy for planlegging av kurs og studier. Her er bevissthet knyttet til å sikre en helhetlig sammenheng mellom målsetninger, faginnhold, pedagogiske metoder, rammefaktorer, studentenes forutsetninger og evaluering sentralt. I denne sammenhengen har SeLL jobbet mye med utvikling av læringsmål (nå kalt læringsutbytte). Formulering av læringsutbytte ligger til grunn i alle emneplaner som blir utviklet, læremidlene som blir produsert og kurs som blir gjennomført. Disse ligger også til grunn for sluttevaluering (mer om dette nedenfor). Internt har vi også jobbet med de ulike læringsteoriene og tilhørende pedagogiske metoder. Dette for å få felles begreper, forståelsesmåter og modeller knyttet til vår 36

82 pedagogiske praksis. Bruk av ulike medier, som for eksempel levende bilder i læring skal være reflektert og vurdert i en helhetlig didaktisk sammenheng. Det er en målsetning at SeLLs ansatte skal være det vi kaller reflekterte praktikere. Praksis og systemer knyttet til evaluering har vært utviklet med utgangspunkt i HiLs kvalitetssystem, men SeLL har videreutviklet evalueringsrutinene for å kunne skaffe relevant og systematisert informasjon fra studentene om ulike sider av tilbudene vi leverer, blant annet de pedagogiske modellene som blir brukt innen fleksibel læring. Dette er løst gjennom intern opplæring på SeLL, samt utvikling av eget Questbasckskjema for sluttvurdering. På sikt vil vi dermed få aggregert kunnskap og erfaring knyttet til ulike sider av vår praksis Delmål 2: Marked I 2009 er SeLL det naturlige kontaktpunktet for virksomheter i regionen når de skal ha kompetanse for sine ansatte innen de definerte utviklingsområdene. I 2009 er SeLL eller har SeLL vært en sentral aktør ifm utvikling av minst seks nasjonale kompetanseprosjekter. I 2009 har SeLL strategisk samarbeid med minst fem regionale aktører. I 2009 er SeLL samarbeidspartner i to internasjonale prosjekter. Status pr SeLL har i 2009 utviklet seg videre til å bli en sentral aktør for virksomheter i regionen. Det har vært jobbet mye med relasjonsbygging innen skole, idrett og reiseliv og med nettverksbygging for SeLLs virksomhet generelt. Ca 90 % av SeLL sin omsetning kommer fra offentlig sektor og ca 50% av oppdragene kommer fra regionen Hedmark/Oppland.(Har vi grunnlag for å si dette?) Gjennom prosjektet Kompetansemotor gjennomført av OFK, tror vi at HiL/SeLL sin rolle som regional utdanningsaktør har kommet noe bedre frem. Rammebetingelsene og derigjennom også forventingene rundt høgere utdanning generelt er blitt synliggjort. I tabellen over våre resultatindikatorer er det gjengitt måloppnåelse for de tre målene som er konkretisert over Delmål 3: Organisasjon I 2009 er SeLL en lærende organisasjon som fremmer samarbeidslæring og kompetansedeling. SeLL skal i 2009 gjennom prosjektarbeid stimulere til samhandling på tvers av team SeLL har i 2009 tatt i bruk medarbeiderundersøkelsen som et viktig verktøy for å måle tilfredshet som følges opp i handlingsplan. I 2009 har SeLL en hensiktsmessig organisering tilpasset vår virksomhet. SeLL er i 2009 en attraktiv arbeidsplass med godt arbeidsmiljø og konkurransedyktige vilkår. SeLL har i 2009 et fysisk arbeidsmiljø som fremmer samhandling og teamarbeid. SeLL har i 2009 oppdatert teknologi og utstyr som fremmer prosjektarbeid og er funksjonelt i møte med oppdragsgivere. Status pr SeLL er i dag pr definisjon ikke en lærende organisasjon. SeLL har og jobber mye med teamarbeid, samarbeidslæring, kollegaveiledning og kompetansedeling, men som det er en del av det som må på plass for å kalle seg en lærende organisasjon. Likevel har vi 37

83 mer arbeid igjen, da andre forhold knyttet til det å være en lærende organisasjoner ikke er utviklet og satt godt nok i system (for eksempel handler dette om å gjøre utvalg av aksjoner knyttet til vår handlingsplan, bygge en IT-infrastruktur som fremmer læring med mer). Dette jobber vi med videre, noe som kreves av en lærende organisasjon. Høsten 2009 evaluerte SeLL sin organisering, og har i 2009 gjennomført en prosess med alle ansatte for å justere organisasjonen, endre noe på møtestrukturen og bedre rutinene. Det er pr effektuert en justert organisasjon. Gjennom informasjon fra medarbeiderundersøkelsen (gjennomført tre ganger i 2008 og 2009) og gode søkertall til utlyste stillinger, er det støtte for å kunne si at SeLL er en attraktiv arbeidsplass med godt arbeidsmiljø. Det er nok ikke nok grunnlag nok for å kunne si at vi har konkurransedyktige vilkår når det gjelder lønn. Alle ved SeLL har bærbare PC`er og gode fysiske arbeidsvilkår, men det er viktig årene fremover å jobbe videre med de mulighetene som ligger i teknologi og dets systemer Delmål 4: Personalpolitikk SeLL sine ansatte er i 2009 til en hver tid oppdatert og kompetent innen våre definerte kompetanseområder og markedsområder. Alle ansatte ved SeLL har i 2009 en stillingsbeskrivelse som definerer kompetansenivå, arbeidsområde og tilhørighet i organisasjonen. Status pr SeLL har de siste tre årene hatt mulighet til å tilsette personer som har god forståelse for hvilke kompetansebehov de definerte satsingsområdene har. I tillegg har de ansatte gode muligheter til å holde seg oppdatert på sine fagfelt gjennom prosjekter og kompetansetid. Det er ved årsskiftet fire SeLL ansatte som tar masterutdanning ved siden av jobb. I tillegg har en ansatt fullført sin Bachelor utdanning, og en tar grunnfag i pedagogikk. I 2009 har alle ansatte på SeLL deltatt i interne seminarer der vi både har hevet kompetansen innen pedagogiske prinsipper, samt utviklet rutiner for hvordan pedagogisk tenkning og prinsipper skal nedfelles i prosjektene. Alle ansatte har ila 2009 fått stillingsbeskrivelser som angir ansvar, myndighet og oppgaver i stillingen. Alle ansatte har hatt medvirkning i utvikling av sin egen stillingsbeskrivelse Delmål 5: Økonomi SeLLs årlige inntjening i 2009 dekker alle kostnader knyttet til lønn, drift, samt avsetning på 10% av lønnsforpliktelsene til fond. SeLLs årlig omsetning (uten bidrag) er i millioner. SeLLs økonomi i 2009 gir grunnlag for kompetanseutvikling, faglig utvikling og idèutvikling for den enkelte ansatte. Status pr SeLLs inntjening i 2009 har vært lavere enn budsjettert. Vi har ikke hatt anledning til å avsette 10% av lønnsforpliktelsene til fond, da det i oktober 2009 ble pålagt en betydelig økning i husleie samt et økt resultatkrav. Dette har medført et redusert handlingsrom. Uforutsigbare rammebetingelser gjør det vanskelig å drive en kommersiell virksomhet i balanse SeLLs årlige bruttoomsetning har de siste årene ligget på ca 20 millioner. 38

84 1. Resultatindikatorer Mål Totalt SeLL er eller har vært en sentral aktør ifm utvikling av minst 6 Nasjonale kompetanseprosjekter Paramedic Pengespill Språkdidaktikk + -Elev-vurdering + -Videreutdanning i Rådgivning -Reiseliv 6 SeLL har strategiske samarbeid med minst 5 regionale aktører FM Oppland OFK Sykehuset Innlandet Innovasjon Norge + -NHO -NAV -Hafjell Resort /Skeikampen + -KS 8 SeLL er samarbeidspartner i minst 2 internasjonale prosjekter Ingen -Uniska + -EEA Slupsk 2 SeLL har etablert 4 faste konferanser Helserettkonferansen (Next Stage) + -Penger til besvær + -Toppidrett og utdanning -Skole 4 SeLL har 3 videoprosjekter med fagavdelinger Nietzse m/ped. + -BUK + Vernepleie Forskningsdagene 4 Bidrag på nasjonale/regionale konferanser med innlegg NFF Skolekonferansen -NFF NFF 1 Minst 10 omtaler i lokal/regionale/nasjonale aviser Ca 5 omtaler +5 omtaler + 12 omtaler 12 Medarbeidertilfredshet etter medarbeiderundersøkelsen (MAU) Etter parametere i MAU Oppnådd 3 av 6 Oppnådd 4 av 6 10 % av lønnsforpliktelsen til fond hvert år 10 % av lønnsforplikt 5 % av lønnsforplikt 0 % av lønnsforplikt 0 Omsetning uten bidrag 23.3 mill 19 mill 17,5 mill 2. Avsluttende kommentar SeLL har i 2009 hatt et positivt år med bra prosjekttilgang. Personalgruppa fungerer bra og det er oppnådd en rimelig jevn arbeidsbelasting. Det er i 2009 blitt jobbet mye med kompetanseheving, bedring av arbeidsrutiner og gjort forberedelser til innføring av prosjektstyringsverktøyet A7. Tilgangen til prosjekter syntes å være stabil med flere muligheter til nye satsningsområder. Et av de viktigste elementene for å lykkes fremover er å ha den til en hver tid riktige fagkompetansen tilgjengelig. Det er i dag en utfordring å få langsiktige og/eller kortsiktige avtaler med fagavdelinger som i utgangspunktet har lite ledig kapasitet. I tillegg har bortfall av særavtalen og økt økonomisk press på fagavdelingene gjort at samarbeidet har fått nye utfordringer. SeLLs mulighet for å bruke egne ansatte i faglig arbeid blir viktig fremover, samt å kunne tilsette fagstillinger til enheten. Bekymringen til SeLL-leder for framtida ligger i at det oppleves utrygt å ha uforutsigbare og endrede krav til resultater fra HiL som institusjon. Siste tertial 2009 ble vi pålagt et inntjeningskrav og huleie blei lagt på Det er bakgrunnen at vi heller ikke klarte å sette av midler til fond. De økte kostnadene fra HiL i 2010 fører til at vi må øke prisene både internt og eksternt. Dette skjer i konkurranse med en U/H sektor som vi kjenner til har svært ulike rammebetingelser innen oppdragsvirksomhet. 39

85 Prosjektportefølje SeLL, pr november 2009 Vedlegg 1 Åpne studier: Nasjonal Paramedic-utdanning Karriereveiledning HiL LUPOS - kull 2 LUPOS 3 - kull 3 Idrettsfag 2006/07 NPU 2007/09 (kull 7) Spansk H-07/V-08 Fransk H-07/V-08 KRS 2007/09 (2008/09) NPU 2008/10 (kull 8) Tysk del 2 PPU-studiet Arkivstudiet - emne 3 Barnevern i minoritetspersp. Spansk forkurs 08 Spansk H-08/V-10 NPU 2009/11 (kull 9) Arkivstudiet emne 4 Elevvurdering HiL 2009 Tysk kultur og litteratur Spansk kultur, historie og litteratur Arkivstudiet - emne 5 Formidling av historiske arkiv Utviklingsprosjekter Lærende nettverk (LÆRNO) Stiftelsen NLA (mva) Nasjonalt nettverk karriereveil Høyvis 2006 Karriereveiledning nett (NUV) Spilleavhengighet Sykehuset Innlandet Prosessledelse Kompetanseutv. NAV-pilot Høyvis 2007 Lillehammer sykehus Kompetansemotor Reiseliv (NUV) Sammensatte tekster Sørmarka OL-museet (mva) Kompetansemotor/OFK eportfolio i høgere utdanning (NUV) "Bruk og vern" "Veiledning og video" Læremiddelproduksjon NDLA (mva) Sykehuset Slupsk Praktisk akademia for reiselivet Rene videoproduksjoner: Paramedic- Video Lillehammer Sykehus - DVD Mat og matkultur Karriereveiledning nett -video Forskningsdagene - video Barnehageledelse -video (fm) Elevvurdering video Pengespillavhengighet - video Dialektspelet i ny drakt Oppdragsundervisning: 2. fremmedspråk - utvikling Takt - videreutdanning HiL Arkiv- og informasjonsforvaltning,utv FMIO - kommunikasjon Barnehageledelse Elevvurdering HiL Karriereveiledning Rogaland Arbeidslivssenteret - Nav-Oppl Skoleledelse Ski Elevvurdering Skedsmo Elevvurdering Hamar Sos.ped Nord-Trøndelag Sos.ped Østfold Elevvurdering Gjøvik FMIO- Landbruksøkonomi Elevvurdering Fredrikstad NAV-Arb.livssenteret Sør-Trøndelag SOS.ped Hedmark Elevvurdering Sør-Fron Selv-ledelse FMOP Spillavhengighet 2009 Solid-utvikling - Ledelsesbasert coach NKS (PU) Konferanser: NFF 3. nasjonale forskningskonferanse ITA-konferansen Helserettkonferansen 2008 Univer.- og Høgskoleped.konfer. Kvalitetsvurderingskonf. Reiselivssymposium TIDE-konferansen Medieforskningskonferansen Karriereveiledningskonferansen Next Stage 2008 Likestillingsseminar Vurderingskonferansen KLINikt Penger til besvær Fra håpløshet til verdighet 3. Helserettkonfonferansen NNFF 4. forskningskonferanse Lærende nettverskonferanse Elevvurder. og læringskonferansen Penger til besvær 2009 Toppidrett, utdanning og karriere Øvrige prosjekt UNISKA Norsk nettv. forskning om funksjonshemming Skolesatsning HiL 40

86 Møtedato Saksbehandler Iben Kardel og Arve Thorsberg Arkivreferanse- 36/10: Rammer og prosess for studieportefølje for HiL 2011/12 Forslag til vedtak: 1. Styret ber om å få seg forelagt en sak i juni hvor følgende studieprogrammer vurderes særskilt i forhold til studieporteføljen for 2011/12: årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier, bachelor i samtidshistorie, bachelor i internasjonale studier, årsstudium og bachelor i sosiologi, årsstudium og bachelor i kulturprosjektledelse, samt årsstudium i kunsthistorie. I saken bør ulike sider ved studiene belyses som grunnlag for styrets behandling inkludert søkning, opptak, studiepoengproduksjon, gjennomstrømming, kandidatproduksjon, forskning, kvalitetsrapporten og faglig profil. 2. Styret ønsker å behandle saken i sammenheng med studieporteføljeutvalgets innstilling og kvalitetsrapporten for Tidsplanen for prosessen med behandling av studieportefølje for høgskolen vedtas slik den er beskrevet i saksframlegget. 4. Årshjulet for studieplanlegging, slik det er beskrevet i høgskolens kvalitetssystem, skal overholdes slik at studieplanene kan bli vedtatt i styremøtet i oktober. Det lages en prosessplan hvor aktører, handlinger og tidsfrister presiseres ut fra plan over høstens styremøter. 5. Studieprogrammene skal være forankret i høgskolens strategiske plan og ivareta avdelingenes faglige profil. Avdelingene har ansvar for faglig kompetanse og ressursvurdering jf. gjeldene budsjetteringsprinsipper for høgskolen. Studieporteføljeutvalgets innstiling skal danne grunnlag for at studie- og emneportefølje samordnes der dette er hensiktsmessig. Målsetningen er å gi kvalitative og ressursmessige forbedringer for god gjennomføring av studieprogrammer. 6. Når resultatet av opptaket 2010 foreligger i oktober (aktive studenter), utgjør disse grunnlaget for å vurdere og evt. justere planlegging av dimensjonering for opptaket 2011/12. Bakgrunn for saken: Utvikling av høgskolens studieportefølje (som innbefatter studieplanlegging, markedsføring, undervisnings- og eksamenslogistikk, samt studentopptak) er høgskolens kjernevirksomhet. Fokus fra 2007 har vært rettet mot konsolidering og kvalitetssikring av det eksisterende studietilbud. De nye studienes popularitet og utvikling har likevel medført at høgskolens studenttall har hatt en økning fra 2007 til 2009 (se vedlegg). Årets søkertall vil synliggjøre om det er mulighet for ytterligere vekst og styrking av disse studiene. Studienemnda er delegert ansvaret for å kvalitetssikre høgskolens studieprogram innholdsmessig jf. deres mandat og rolle. I revisjon av høgskolens kvalitetssystem er det tydeliggjort at dette arbeidet er hovedfokus i kvalitetssikringen av studieprogrammene. I perioden har det også vært gjort et omfattende arbeid med å utarbeide et bedre 41

87 kvalitetssystem. Rapporteringen til høgskolestyret i juni skal kartlegge om og hvor det er nødvendig å forbedre studieplaner og organisering av undervisningen for å forbedre studietilbudet til høgskolens studenter. Status etter prosessen med studieportefølje for 2010/11 Høgskolestyret har fra 2008 stadig påpekt at studieporteføljen er ambisiøs og spredt over et for stort område. Avdelingens budsjetter har vist at det er større aktivitet enn det rammetildelingen tilsier. I forbindelse med styrets behandling av studieporteføljen for 2010/11 i november s-sak 75/09 ble det bl.a vedtatt: Dersom avdelingene leverer budsjett med underskudd for 2010 i desember skal det utkvitteres særskilt om en reduksjon av studietilbud inkl. emnereduksjon vil kunne avhjelpe denne situasjonen. Opptak til studier hvor det er kartlagt at studiene vil medføre et underskudd skal følges opp særskilt i opptaksprosessen I desember leverte avdelingene HIS og TVF budsjetter med underskudd som er direkte knyttet opp mot studieporteføljen. Avdelingenes egne prognoser fram til 2013 tilsier at dette ikke vil bedre seg ved de studiene som ikke tiltrekker seg nok studenter for å være kostnadsbærende. Nedenfor vil studiene som ikke er kostnadsbærende ved disse avdelingene omtales særskilt. Når det gjelder ØKORG har avdelingen levert et budsjett i balanse. Det har vært en vellykket reorganisering og samordning av fagmiljøer hvor emneporteføljen nå er styrket og bedre samordnet. Fortsatt er det noe svak søkning på noen tilbud, men det er tilfredsstillende i forhold til opptakstallene. AHS har også et budsjett med underskudd. Dette skyldes oppbygging av studiene juss og psykologi. Disse nye studiene har svært god søkning, sterke fagmiljøer under oppbygging og studiene vil fra og med 2011 være kostnadsbærende. Høgskolens satsing på disse fagområdene har vært vellykket. Filmskolens underskudd skyldes bl.a ventelønnsordningen og dette er det redegjort for i budsjettsaken til høgskolestyret. Kunnskapsdepartementets styringssignaler Sommeren 2009 ble det lagt inn en tilleggsbevilgning til statsbudsjettet 2009 øremerket nye studieplasser til sektoren. Som et tiltak for å styrke opptaket til høyere utdanning ble det totalt tildelt 3000 nye studieplasser. Høgskolen fikk tildelt totalt 80 nye studieplasser. Tildelingen vil følges opp med helårsvirkning når institusjonene kan dokumentere at opptaket faktisk er fulgt opp. Det ble presisert fra KD at dette skulle være nye plasser. Tildelingen er ikke en kompensasjon for allerede opprettede plasser. Tildelingen ble spesifisert som følger: 40 plasser i kategori E (55.000) kr plassene kan omgjøres til lavere kategori dersom høgskolen kompenserer for antall studenter 10 plasser i kategori D (65.000) masterplasser kr 30 plasser til etter- og videreutdanninger/desentrale studier Ledelsen ved høgskolen gjennomførte et møte med departementet 21. juni etter tildelingen for å få klarhet i hvordan de forventer at høgskolen skal forholde seg til det dilemma som oppstår 42

88 når tilbakemeldingen generelt er at høgskolen tar opp for mange studenter samtidig som vi skal øke opptaket fordi behovet i sektoren for kvalifisert arbeidskraft er tilstede. KD meddelte at de ønsket at høgskolen i sin rapportering skulle vise at det var en økning i opptak i forhold til året, som stod i forhold til tildelingen av nye studieplasser. Høgskolen har derfor økt opptaket i tråd med bevilgningen for alle de tre spesifiserte kategorier. I etatsstyringsmøte 13. april i år påpekte departementet følgende ad. høgskolens studieportefølje: Gjennomstrømmingen er variabel og problematisk. Her ligger det mye økonomi i å forbedre dette. Må vurdere, og helst redusere, studieporteføljen. Anbefaler å satse på større fagmiljøer med robuste bachelorutdanninger som kjerne. Må vurdere opptaket i Viktig å vise at opptaket ikke reduseres i forhold til tildelingen av studieplasser i Hvis det kommer flere studieplasser i 2010 vil KD ha dialog med høgskolen om dette. HiL har ved tellingstidspunktet høsten studenter knyttet til egenfinansierte studier (386 flere enn høsten 2008). De eksternfinansierte studiene hadde 492 studenter høsten Totalt sett resulterte økningen i opptaket at HiL ved tellingspunktet høst 2009 totalt hadde 4124 studenter. Dette er det høyeste studenttallet noen gang og hele 317 flere studenter enn året før. Om studiemiljøenes innplassering i studieporteføljen Studieprogrammer er den minste organisatoriske enheten ved høgskolen. Et robust studiemiljø kan bestå av et eller flere studieprogram. Høgskolen ønsker å benytte en del standardkriterier for å beskrive et velfungerende og robust studiemiljø. Et studiemiljø: tilbyr et eller flere bachelorstudier (og kan tilby års-, master- og EVU-studier) kan framstå med en tydelig faglig profil ledes av en studieleder har tilstrekkelig mange vitenskapelige ansatte (i forhold til NOKUT-kravene) med både forsknings- og høgskolepedagogisk kompetanse gir forskningsbasert undervisning og som gjennom kompetanse og faglig akivitet representerer en god sammenheng mellom forskning og undervisning gjennomfører utviklings- og forskningsprosjekter, og bidrar til høgskolen publisering deltar i faglig formidling til omverden har faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt rekrutterer tilstrekkelig mange studenter ivaretar kvalitetssystemets forventninger Når det gjelder størrelsen på miljøene kan ikke dette defineres entydig, men jo mer homogent er miljø er jo større kan det være og omvendt. 43

89 Administrativ oppfølging av budsjettsaken: Høgskolestyret har vedtatt at studieporteføljen og aktiviteten må tilpasses den tildelingen vi faktisk mottar fra KD for å gå i balanse i løpet av I S-sak 12/10 i februar vedtok styret: Styret ber administrasjonen om å vurdere å redusere opptaket og antall studenter. Administrasjonen får fullmakt til å opprettholde opptaket forutsatt at det tildeles nye studieplasser. Dette innebærer at høgskolestyret i denne styresaken anbefales å følge opp budsjettvedtaket fra februar sammen med departementets tilbakemeldinger om videre utvikling av studieporteføljen ved institusjonen slik: De studieprogram som har en solid søkning, god gjennomstrømming og solide fagmiljø styrkes. Studieprogram som over tid og i fremtidige prognoser ikke er kostnadsbærende avvikles. Alternativet til nedlegging av enkelte studier er å redusere opptaket på alle studier, men dette reduserer samtidig inntektene fra studiepoengproduksjonen samtidig som høgskolen ikke får mulighet til å redusere lønnskostnadene. I det følgende vil det kort redegjøres for status for de studieprogrammene som vurderes i forhold til studieporteføljen for 2011/12. Økonomi er lagt som førende premiss, men også studier som ikke tydelig markerer seg i tråd med kriteriene for velfungerende og robuste studiemiljø nevnes. I vedleggene gis det et mer detaljert bilde for det enkelte studium. (Denne informasjonen vil bli ytterligere bearbeidet til styremøtet i juni). I vedleggene finnes også nøkkeltallsinformasjon for flere av HiLs sist etablerte studier for å kunne gjøre sammenligninger. Årsstudium i kunsthistorie: Går økonomisk med underskudd, har lave søkertall, få registrerte studenter, liten forskningsformidling og få vitenskapelige ansatte. Har ingen studentutveksling, praksiskomponent eller etter- og videreutdanning. Avdelingen har vedtatt å legge ned studiet fra 2011/12. Års- og bachelor i kulturprosjektledelse: Går økonomisk med underskudd i dag. Studiet har relativt gode søkertall, men lav gjennomstrømning av studenter, liten forskningsformidling og få vitenskapelige ansatte. Det er ingen aktivitet innen etter- og videreutdanning, men studieplanen har stor grad av praksistilknytning. Studieplanen er endret for kullet som tenkes startet opp høsten 2010, og en forventer som en følge av dette høyere gjennomstrømning. TVF mener at studiet kan gå i balanse i Det er også våren 2010 søkt Kunnskapsdepartementet om å få hevet finansieringskategori for studiet. Årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier, Bachelor i samtidshistorie og Bachelor i internasjonale studier: Disse studiene går med til dels store underskudd. Tross flere omlegginger av studieplanen er det relativt lave søkertall til disse studiene. Særlig innen samtidshistorie er søkertallene lave. En annen utfordring for dette studiemiljøet er en skjevfordeling av kompetanse blant de fagansatte, noe som resulterer i at en må styrke kompetansen (nyansettelser) innenfor internasjonale studier, og samtidig arbeide for en styrt nedbemanning på samtidshistorie. Dette vil medføre at en i enda 2-3 år vil ha høye 44

90 lønnskostnader i dette studiemiljøet. HIS oppgir at det ikke vil kunne generere positive økonomiske resultater fra dette studiemiljøet før tidligst Innen EVU så samarbeider samtidshistoriemiljøet med SELL om arkivstudier. Det er foreløpig ingen praksiskomponent i noen av studieplanene Årstudium og Bachelor i Sosiologi: Sosiologi går ikke med underskudd i dag, men dette er et studiemiljø med relativt få vitenskapelige ansatte, liten forskningsproduksjon, lave søker- og studenttall og ingen EVU-aktivitet eller praksiskomponent. De utvalgte studiene med unntak av årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier og bachelor i internasjonale studier 1 fikk rød koding i kvalitetsrapporten for Denne kodingen ga en indikasjon på at en kunne lese betydelige problemer ut av nøkkeltallene. I stor grad ble den røde kodingen benyttet på kombinasjonen av lave søkertall og/eller lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, få ferdige studenter og/eller høy strykprosent. De utvalgte studiene har gjennom de siste opptakene vært lagt ut på Restetorget for å få flere søkere. Føringer for faglig oppfølging av budsjettsaken: Som oppfølging av budsjettsaken leder prorektor et studieporteføljeutvalg som ser på hvilke studieprogram som skal prioriteres jf. strategiske føringer og ser på muligheter til å koordinere studier og emner på en bedre måte slik at emnetilbud og studieprogrammer ved høgskolen reduseres. Utvalget har gjennomført tre møter og det er blitt satt ned arbeidsgrupper som skal levere innspill og forslag til koordinering i mai/juni. Disse innspillene vil være førende for å vurdere mulighetene for å reorganisere de fagansatte som i dag er engasjert med den porteføljen som foreslås vurdert særskilt. Det er også nødvendig at en faglig vurdering legger grunnlaget for en samordning av høgskolens masterportefølje jf. eventuell bortfall av PIU bevilging til denne aktiviteten samt for å få vurdert muligheter for tydeligere og bedre mastertilbud for våre bachelorstudenter. Ut fra departementets signaler og avdelingenes handlingsplaner forventes det liten vekst i HiLs studieportefølje i de kommende år. Avdeling for helse- og sosialfag jobber med utarbeidelse av nye studieplaner der det er et tydelig rekrutteringsgrunnlag. Master i helseledelse er nå godkjent av NOKUT (mars 2010). Avdelingen jobber også med å utarbeide master i psykososialt arbeid, master i psykologi og i samarbeid med UiO, master i jus - alle fagområder som forventes å ha en solid og stabil studentrekruttering. Prosessene er ikke ferdigstilt i det en ikke har kunnet prioritere arbeidet i den økonomiske situasjonen høgskolen befinner seg i. Prosessen fram til vedtak av studieporteføljen 2011/12 i oktober 2010 Det er hensiktsmessig at høgskolestyret får høgskolens studieportefølje til behandling tre ganger i studieåret for dimensjonering av porteføljen for 2011/12. Prosessen gjennomføres som følger: 1. I mai forankrer Høgskolestyret det videre arbeidet med studieprogrammene gjennom diskusjoner i avdelingene, ledergruppen og behandling av strategisk studieportefølje i. 1 Årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier og bachelor i internasjonale studier var da relativt nye studier og det var lite direkte sammenlignbare nøkkeltall som samlet skulle tilsi en rød koding. Det var imidlertid kommentert i kvalitetsrapporten at det var relativt lave søkertall til studiene. 45

91 Denne oppstarten baseres på avdelingens budsjett og handlingsplaner, vurderer status, og legger føringer for prosessen fram til endelig vedtak av dimensjonering i oktober. 2. I juni vedtaksbehandler styret kvalitetsrapport for inneværende studieår. Her vil det fremgå om det er behov for revisjon av studieplaner og det vil fremgå evt. behov for å omprioritere ressurser knyttet til denne kvalitetssikringen. I kvalitetsrapporten vil resultatindikatorene på studieprogramnivå presenteres for høgskolestyret slik at høgskolestyret får mulighet til å følge utviklingen ved studieprogrammene i et treårsperspektiv. 3. Status på den faglige vurderingen av studieporteføljen fra utvalget ledet av prorektor legges fram og evt. justeringer som foreslås ut fra disse innspillene trekkes inn i den videre prosessen. 4. Til styremøtet i oktober skal studieplanene være strategisk og ressursmessig godkjent i avdelingsstyrene. Det vil foreligge en fullstendig oversikt over den faglig godkjenningen av reviderte studieplaner som sluttføres i studienemnda i november. Endelig igangsetting av høgskolens studieportefølje og dimensjonering av studiene vedtas. Gjennom denne prosessen vil styret bidra til å kvalitetssikre og utvikle høgskolens studieprofil, legge til rette for årlig kvalitetssikring av studieprogrammene og sikre realisering av strategisk plan innenfor de rammer som er gitt. Prosessen skal også sikre nødvendig behandling i den enkelte avdeling som har resultatansvar. Direktørens anbefalinger og konklusjon På grunnlag av innspill fra avdelingene jf. budsjettoppfølging, departementets føringer og de administrative vurderinger som redegjør for status for en del utvalgte nøkkeltall for studiene foreslås det at noen utvalgte studier vurderes særskilt som del av styrets behandling av studieportefølje for 2011/12. Dette fordi det er behov for å redusere høgskolens studieportefølje. I juni vil styret få seg forelagt både kvalitetsrapporten for sist år og studieporteføljeutvalgets innstilling. Samtidig vil styret få oppdatert informasjon om de studiene som nå skal vurderes særskilt. Dette vil bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for styret i denne viktige og vanskelige saken. Jostein Skurdal Direktør Vedlegg: 1. Foreløpige nøkkeltallssammenstillinger på utvalgte studiemiljøer 2. Utvikling i søkere, 1. prisøkere, møttall og studiepoengproduksjon utvalgte studier - Link til Kvalitetsrapport for

92 Vedlegg 1: Nøkkeltallsinformasjon utvalgte studiemiljøer Kulturprosjektledelse a) Studieleder Jorid Vaagland b) Faglig ansatte Tilsatte 1 2,2 2,65 c) Forskningsproduksjon: Ingen registrert siste tre år. d) Økonomi: Går med underskudd e) Søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon, studiepoeng, mobilitet Årsstudium i kulturprosjektledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 68,4 71,7 87,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Bachelor i kulturprosjektledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 88,3 66,9 77,6 Opptakstall Registrerte studenter på programmet Fullførte studieprogram (faktiske tall) Studiepoengproduksjon - både års- og ba 35,8 42,8 53,2 Internasjonalisering - utreise Internasjonalisering - innreise Kommentar: Det er ulike opptaksregler for års- og bachelorstudiet. God økning i søkertallene på bachelorstudiet som har egne opptaksprøver. Lav gjennomstrømning og for få ferdige kandidater f) Sammenheng Ba- Ma PhD Mulighet for Ma ved Bø i telemark (kulturstudier) ellers mulighet for Master i moderne forvaltning og Master i innovasjon og næringsutvikling ved HiL. g)internasjonalisering Noen studenter reiser ut. Ingen lærermobilitet h) Praksiskomponent/samarbeid med arbeidsliv Mye praksis i studiet i) EVU Ingen 47

93 Årsstudium i Kunsthistorie a) Studieleder: Tore Helseth b) Faglig ansatte Ansatte Stillingskategorier c) Forskningsproduksjon: Ingen d) Økonomi: Går med underskudd e) Søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon, studiepoeng, mobilitet Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 70,8 73,7 77,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Studiepoengproduksjon 16,5 14,3 13,3 Internasjonalisering Utreise Internasjonalisering Innreise Kommentar: Lave søkertall og lav gjennomstrømning. Synkende studiepoengproduksjon f)sammenheng Ba- Ma Ph.D Årsstudiet kan i liten grad bygges inn i andre gradsstrukturer ved HiL. Enkeltemner tas av andre studier som valgemner. g)internasjonalisering Ingen h)praksiskomponent Ingen i)evu Ingen 48

94 Samtidshistorie og internasjonale studier a) Studieleder: Trond Feiring b) Faglig ansatte: Årsverk 5,1 5,1 6,5 Stillingskategorier Professor 2,5 1. aman Aman 1 1. lektor 2 H.lektor 1 c) Forskningsproduksjon Forfatterskap Ant. poeng d) Økonomi (Budsjett og regnskap fra årsrapport for 2009) Budsjett Regnskap 8200 Samtidshist. Inntekter og Int. Kostnader studier Resultat e) Søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon m.m Bachelor i internasjonale studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Registrerte studenter på programmet Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 0 90,2 81,7 Fullførte studieprogram (møtt tall) Studiepoengproduksjon Bachelor i samtidshistorie/fordypning i samtidshistorie Søkertall totalt 85/14 99 Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall 0/11 15/10 11 Registrerte studenter på programmet Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79 67,7 61,3/90 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 7 2 0/9 49

95 Årsstudium i internasjonale studier/års samtidshistorie og int. studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 63,4 68,8/73,8 71,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) /019 Kommentar: Lave søkertall. Lav gj. strømning på ba samtidshistorie. f)sammenheng Ba- Ma- Ph.D Ingen direkte koblinger fra Ba til Ma og Ph.D ved HiL g)studentmobilitet Internasjonalisering Utreise h)lærermobilitet Ingen registrert i)praksiskomponent/samarbeid med arbeidsliv Ingen studentrelatert samarbeid med arbeidslivet. Staben er engasjert i lokalhistoriske seminarer, Lektor Fjords minneforelesning Samarbeid med: Fåberg og Lillehammer historielag j)evu I samarbeid med SELL: Arkiv- og informasjonsbehandling (60 sp), Formidling av historiske arkiver (30 sp) 50

96 Sosiologi a) Studieleder: Mehmet Kaya b) Faglig ansatte: Årsverk Stillingskategorier Professor 0 1. aman 3 Aman 1 1. lektor 0 H.lektor c) Forskningsproduksjon Forfatterskap Ant. poeng 6,7 0,5 0 d) Økonomi: 8300 Sosiologi Inntekter Kostnader Resultat e)søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon m.m Bachelor i sosiologi/fordypning i sosiologi Søkertall totalt* /31 Søkertall førsteprioritetssøkere* 0/22 0/14 14/20 Opptakstall 0/7 0/9 26/14 Registrerte studenter på programmet 0/7 0/7 26/15 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %)*** 0/54,3 0/54,5 62,7/79,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall)*** 0/2 0/6 Studiepoengproduksjon 26,8 Årsstudium i sosiologi Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 66,7 64,5 67,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Studiepoengproduksjon 76,5 71,8 53,8 Kommentarer: Lave søkertall, spesielt på fordypning/ba. Lav gjennomstrømning. f)sammenheng Ba- Ma- Ph.D Mulighet til å gå videre på MPA ved HiL g)studentmobilitet

97 Internasjonalisering Utreise h)lærermobilitet Ingen registrert i)praksiskomponent/samarbeid med arbeidsliv Ingenting j)evu Ingenting. 52

98 Vedlegg 2. 53