HiST 2020 Notat til styringsgruppen

Transkript

1 HiST 2020 Notat til styringsgruppen Om Utkast til presisering av mandat punkt 1-5 til diskusjon i styringsgruppen Til Styringsgruppen Fra Tor Busch Dato Mandat 1: Høgskolens avdelingsstruktur hvor profesjonsområder skal danne grunnlaget for avdelingsinndelingen Mandatpunktet innebærer at alternative avdelingsstrukturer skal utredes. Det er tidligere i prosjektet bestemt at prosjektet skal belyse og vurdere en avdelingsstruktur med de fire fakultetene/avdelingene AFT+AITeL (fusjonert), AHS+ASP (fusjonert), ALT og HHiT (jfr. brev fra prosjekteier datert ). I tillegg skal andre alternativer som tilfredsstiller kravet om at profesjonsområder skal danne grunnlaget for avdelingsstrukturen vurderes. Dette kravet tolkes som at alle avdelingene skal avgrenses til å inneholde en eller flere av høgskolens profesjoner. Dersom flere profesjoner skal samles innenfor en avdeling, bør de ha en viss faglig nærhet som gir grunnlag for etablering av robuste fagmiljøer. 1. Hvordan har avdelingsstrukturen utviklet seg ved HiST utviklingstrekk og begrunnelser for tidligere valg? 2. Utviklingen i avdelingsstruktur/fakultetsstruktur i høgskoler og universiteter det er naturlig å Navn på enhetene på nivå to. 3. Er de forutsetningene som ble lagt til grunn for etablering av ASP og AITeL fortsatt gjeldende? 4. I hvilken grad er dagens og alternative avdelingsstrukturer egnet til å møte utfordringer i kunnskapspolitikken og i aktuelle samfunnsendringer (helse/omsorg o.l) 5. Hvor robuste er de ulike fagmiljøene som kan bli berørt av en endring i avdelingsstrukturen? 6. Kan endring av avdelingsstrukturen bidra en effektivisering av administrasjonen? 7. Kan endring av avdelingsstrukturen bidra å skape høyere kompetanse, kvalitet og effektivitet i undervisningen? 8. Kan endring av avdelingsstrukturen bidra å skape høyere kompetanse, kvalitet og effektivitet i FoU-aktivitetene? 9. Hvordan påvirkes ledelsesprosessene på virksomhetsnivå og avdelingsnivå av en sammenslåing av de aktuelle avdelingene? 10. Hvordan påvirkes identifisering og motivasjon blant medarbeiderne av endringer i avdelingsstrukturen? 1. Teorier knyttet til gruppering av aktiviteter i en organisasjon 2. Teorier knyttet til identifisering, identitet og endring

2 Kunnskapsinnhenting Intervju med dekaner, medarbeidere, rektorat, andre høgskoler Dokumentanalyse internt 1. En historisk beskrivelse av utviklingen av avdelingsstrukturen ved HiST med spesiell vekt på etableringen av ASP og AITeL (vedtak og begrunnelser). Noen relevante dokumenter: (a) Rapport fra styringsgruppe om etablering av AITeL. (b) HiST (2003). ORG2002 Styringsgruppens innstilling. (c) HiST (2003). HS-sak: 017/2003 ORG Høgskoledirektørens innstilling og vedtaksprotokoll. 2. En beskrivelse av alt formelt samarbeid om undervisning og FoU mellom programområdene ved AFT og AHS. 3. En analyse av mulig administrative effektivisering ved sammenslåing av avdelingene. 4. En analyse av kompetanseprofilen i ASP/AITeL/AHS/AFT. 5. En analyse av FoU-aktivitetene i avdelingene. (a) Homme, A. og Brekke, O.A. (2012). Evaluering av ny organisasjonsmodell ved Høgskolen i Volda. Rapport 4/2012. Bergen: Rokkansenteret. (b) Universitet for miljø- og biovitenskap (2010). Mulig fakultetsorganisering av UMB. Rapport fra prosjektgruppa som har utredet organiseringen av UMB i det nye universitetet som skal etableres på Ås. (c) Pwc (2013). Omorganisering ved NHH. Evaluering av omorganiseringsprosessen i sentraladministrasjonen. Mandat 2: Avdelingenes videre inndeling i enheter (grunnenheter) At det ikke er lagt inn noen begrensing om at profesjonsområder skal danne utgangspunktet for inndelingen i grunnenheter, tolkes som at det også er mulig å strukturere avdelingene ut fra en faglig dimensjon. 1. Hvordan er dagens organisering av grunnenheter? 2. I hvilken grad er dagens og alternative organisering i grunnenheter egnet til å møte utfordringer i kunnskapspolitikken og i aktuelle samfunnsendringer (helse/omsorg o.l)? 3. I hvor stor grad danner dagens struktur et robust fagmiljø med hensyn til undervisning?

3 4. I hvor stor grad danner dagens struktur et robust fagmiljø med hensyn til FoU? 5. I hvor stor grad danner dagens struktur et godt grunnlag for utvikling av en hensiktsmessig organisasjonskultur og identitet? 1. Teorier om organisasjonsstruktur 2. Teorier om organisasjonskultur og organisasjonsidentitet Kunnskapsinnhenting Intervju med dekaner, medarbeidere, rektorat, andre høgskoler Dokumentanalyse internt Det er behov for en systematisk beskrivelse av dagens organisering på nivå tre i alle avdelingene. Her bør det spesifiseres antall ansatte og hvilken kompetanse som er knyttet til de ulike grunnenhetene. Ved forslag om endringer i organiseringen på tredje nivå skal det foretas en økonomisk konsekvensanalyse. (a) Homme, A. og Brekke, O.A. (2012). Evaluering av ny organisasjonsmodell ved Høgskolen i Volda. Rapport 4/2012. Bergen: Rokkansenteret. (b) Universitet for miljø- og biovitenskap (2010). Mulig fakultetsorganisering av UMB. Rapport fra prosjektgruppa som har utredet organiseringen av UMB i det nye universitetet som skal etableres på Ås. Mandat 3: Styringsorganer og medbestemmelsesordninger ved avdelingene Ut fra signaler fra styringsgruppen er det valgt å legge hovedvekten på avdelingsstyrets funksjon. 1. Hvilke medbestemmelsesordninger er etablert ved avdelingene? 2. Hvor godt fungerer dagens avdelingsstyrer? 3. Bør høgskolen ha et avdelingsstyre eller et avdelingsråd? 4. Hvordan bør et avdelingsstyre/råd være sammensatt? 5. Hvilket ansvars- og myndighetsområde bør tillegges et avdelingsstyre/råd? 1. Teori om medbestemmelse 2. Teori om enhetlig og todelt ledelse 3. Teori om legitimitet Kunnskapsinnhenting

4 Intervju med dekaner, medarbeidere, styreledere i avdelingsstyrer, rektorat og andre høgskoler Dokumentanalyse - internt Her er det behov for en beskrivelse av alle ordningene for medbestemmelse ved avdelingene samt alle retningslinjer for avdelingsstyrenes virksomhet. Ved forslag om endringer i dagens organisering skal det foretas en økonomisk konsekvensanalyse. (a) Forskerforbundet (2011). Oversikt over styringsform ved statlige universiteter og høgskoler. Skriftserien 1/2011. (b) Vabø, A. Tømte, C. og Stensaker, B. (2010). Evaluering av styringsstrukturen ved Høgskolen i Bergen. Rapport 41/2010. Oslo: NIFU STEP (c) NTNU (2012). S-sak 41/42. Styring og ledelse ved fakultet og institutt. Tilråding fra rektor. (d) Hope, K.L., Ringkjøp, H-E. og Rykkje, L.H. (2008). Evaluering av styring og ledelse ved NTNU. Rapport 4/2008. Bergen: Rokkansenteret. Mandat 4; Faglig og administrativ lederstruktur på virksomhets-, avdelings- og grunnenhetsnivå, herunder prinsippene om valgt/tilsatt ledelse Dette punktet tolkes som en bred analyse av den samlede faglige og administrative lederstruktur i høgskolen. Det tas som utgangspunkt at utredningen skal konsentrere seg om de forhold som er underlagt høgskolestyrets mandat. 1. Bør det være valgt eller ansatt leder på virksomhets-, avdelings- og studieprogramnivå? 2. Er det en hensiktsmessig faglig lederstruktur på virksomhets- og avdelingsnivå? 3. Er det en hensiktsmessig administrativ lederstruktur på virksomhets- og avdelingsnivå? 4. Bør det etableres en fast stilling som prodekan ved de avdelinger som ønsker dette? 1. Teorier om enhetlig og todelt ledelse 2. Teorier om ledergrupper 3. Teorier om myndighets- og ansvarsfordeling

5 Kunnskapsinnhenting Intervju med dekaner, medarbeidere, rektorat, administrative ledere Dokumentanalyse - internt Her er det behov for en beskrivelse av alle lederstillinger ved HiST (alle nivåer, både faglige og administrative ledere) som innbefatter stillingsbeskrivelse pluss alle formelle ledermøter som er etablert. Ved forslag om endringer i dagens organisering skal det foretas en økonomisk konsekvensanalyse. (a) Tørring, R. (2010). Evaluering av enhetlig ledelse ved Høgskolen i Bodø. PriceWaterhouseCoopers AS (b) Forskerforbundet (2011). Oversikt over styringsform ved statlige universiteter og høgskoler. Skriftserien 1/2011. (c) Hope, K.L. og Rykkja, L.H. (2011). Mer slagkraftige og effektive universiteter? Innføring av helhetlig ledelse i universitetssektoren. Norsk Statsvitenskapelige Tidsskrift. 02, (d) NTNU (2012). S-sak 41/42. Styring og ledelse ved fakultet og institutt. Tilråding fra rektor. (e) Stensaker, B., Vabø, A., Frølich, N., Bleiklie, I., Kvam, E. og Waagene, E. (2013). Styring og strategi. Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid. Rapport 43/2013. Oslo: NIFU STEP (f) Vabø, A. Tømte, C. og Stensaker, B. (2010). Evaluering av styringsstrukturen ved Høgskolen i Bergen. Rapport 41/2010. Oslo: NIFU STEP (g) Hope, K.L., Ringkjøp, H-E. og Rykkje, L.H. (2008). Evaluering av styring og ledelse ved NTNU. Rapport 4/2008. Bergen: Rokkansenteret. Mandat 5: Ordninger for organisering, styring og ledelse av aktiviteter på tvers av eller utenfor avdelingsstrukturen Utenfor avdelingsstrukturen tolkes som at det skal settes fokus på aktiviteter som ikke er en del av høgskolens ordinære drift. Mandatet tolkes videre som at strukturelle ordninger for å samordne studieprogrammer på avdelingsnivå ikke skal vurderes. 1. Hvilke aktiviteter på tvers av eller utenfor avdelingsstrukturen er etablert? 2. Hvordan fungerer disse aktivitetene i forhold til opprinnelige intensjoner? 3. På hvilke områder er det behov for nye aktiviteter som ivaretar en horisontal samordning av høgskolen? 4. På hvilke områder er det behov for nye aktiviteter i fellesadministrasjonen som ikke er rettet mot den daglige drift?

6 1. Teorier om matriseløsninger 2. Teorier om andre former for horisontal samordning Kunnskapsinnhenting Intervju med dekaner, medarbeidere, rektorat, administrative ledere Dokumentanalyse internt Her er det behov for en beskrivelse av alle strukturelle ordninger på tvers av eller utenfor avdelingsstrukturen. Ved forslag om endringer i dagens organisering skal det foretas en økonomisk konsekvensanalyse. (a) Aagaard, K. (2011). European flagship universities: Balancing academic excellence and socio-economic relevance. Departement of Political Science and Government. Aarhus Universitet.